LEDERNE. juni. Et mareritt eller et hjelpemiddel? Størst lønnsøkning i IKT-sektoren. Ta det store jobbspranget. E-post: Ny jobb?

Transkript

1 LEDERNE E-post: Et mareritt eller et hjelpemiddel? Størst lønnsøkning i IKT-sektoren Ny jobb? Ta det store jobbspranget Tema Ledelse: HVORDAN LEDE KREATIVE SJELER? juni

2 REKRUTTERING Talent i arbeid Trenger du vikarer eller fast ansatte? Vikarutleie Rekruttering Outsourcing Omstilling Du finner oss i: Oslo Jessheim Østfold Stavanger Bergen Trondheim og Tromsø LANDSDEKKENDE TELEFON: NS-EN ISO 9001:2000 SERTIFISERT BEDRIFT Talent i arbeid OM LEDERNE Lederne er en bransje- og partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for arbeidstakere med lederansvar, tekniske og merkantile stillinger. Organisasjonen har omkring medlemmer fordelt på hele landet. OM MAGASINET LEDERNE Magasinet Lederne skal bli det ledende forum for ledere i Norge. Her skal det finnes aktuelt stoff om økonomi, bil, reise, kvinner/ledelse, portrett/samfunn, nettverk/ relasjonsbygging og mye mer. Magasinet blir distribuert til alle medlemmene i Lederne. OM LESERNE Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: barnehager, franchise takere, handel og service, olje og gassindustri, offentlig virksomhet, IT/IKT, luftfart, tradisjonell industri, med flere. Magasinet Lederne skal være et forum for faglig og personli g utvikling. UTGIVER Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Drammensveien 40 Tlf , fax Hjemmesider: Profesjonell bistand ved fast ansettelse av ledere, mellomledere, fagspesialister, operativt personell og andre nøkkelmedarbeidere. ANSVARLIG REDAKTØR Tor Hæhre, tlf E-post: tor.haehre@lederne.no Redaksjon: Customer in Focus v/bjørn Moi: bm@cif.no, Ole Jørgen Alstadsæter:oja@forummedia.no og Bjørn Tore Bjørsvik: bt@forummedia.no TEMANUMMER Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. UTGIVELSESPLAN 2006 Nr Materiellfrist Utgivelse august 20. september november 1. desember Tel eller Har du behov for spisskompetanse innen rekruttering og utvelgelse? Vår lange erfaring og brede kompetanse kombinert med riktig verktøy og metodikk sikrer våre samarbeidspartnere tilgang til markedets beste ressurser innen ovennevnte områder. Selskapet består av 30 ansatte med hovedkontor i Oslo samt avdelingskontorer i Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Vi gjør rekruttering bedre! OPPLAG : LAYOUT OG PRODUKSJON : Lokomotiv.no TRYKK/TEKNISKE SPESIFIKASJONER: Bryne Offset ANNONSER Forum Media v/ellen M. Harbo, Postboks 4, 4349 BRYNE Tlf , Fax E-post: ellen@forummedia.no Telefon

3 E-post: Et mareritt eller et hjelpemiddel? 12 6 Hvordan lede de kreative sjeler? INNHOLD 5 Leder 16 Nå kommer multimediesenteret 21 Kjekt å ha 22 Rene ryddejobber finnes ikke 24 Størst lønnsøkning i IKT-sektoren 28 Bil: Privatleasing, alternativ til kjøp 31 Ny jobb? 42 Bedre leder med utenlandserfaring? 34 Lavere sykefravær 39 Vin: Italiensk overraskelse 44 Medlemssider LEDERNE JUNI

4 Apropos Publicis. Foto: Tom Haga Rimeligere Det er rimeligere å produsere porselen ved hjelp av naturgass Mugge fra Figgjo Norway Norske Shell leverer naturgass til boliger, industri og landbruk, samt som drivstoff til biler, busser og ferger. Gassen brenner rent, er trygg i bruk og er konkurransedyktig på pris. Shell er hovedleverandør av norsk naturgass i Norge.

5 LEDER Revidert: - Et budsjett for renteøkning? Tor Hæhre, Nestleder/ ansv. redaktør «Renten er allerede på vei opp, og dersom konsekvensen av økt bruk av oljepenger fører til at rentenivået i Norge øker raskere enn forutsatt, og mer enn i utlandet, vil dette være meget uheldig. Er Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett et budsjett som vil føre til økte renter og dermed verre kår for både eksportindustrien og familier i tillegg til at investeringslysten i næringslivet vil avta? Regjeringens forslag tar iallfall ikke hensyn De tre partiene som i dag utgjør Regjeringen, til den allerede høye temperaturen i norsk lovte mye i valgkampen. Det var disse løftene økonomi og den sterke kronen i forhold til de vant valget på. Nå skal løftene innfris. Det spesielt dollar og euro. Regjeringen legger kan bli kostbart på flere områder. Vi har som opp til betydelig økt bruk av oljepenger, og nasjon fortsatt mye ugjort i eldreomsorgen, det er et spørsmål om man ikke heller burde i helsevesenet, skolevesenet og på en rekke redusert noe på denne bruken i den situasjonen Norge er i i dag. for mange og høye overføringer for raskt, andre områder. Problemet er bare at ved kan situasjonen og problematikken bli som Renten er allerede på vei opp, og dersom beskrevet ovenfor. Man kan saktens oppnå konsekvensen av økt bruk av oljepenger mange kortsiktige gevinster ved å pøse inn fører til at rentenivået i Norge øker raskere oljemilliarder. Men den langsiktige effekten enn forutsatt, og mer enn i utlandet, vil vil ikke være positiv. dette være meget uheldig. Fortsatte utflagging, permitteringer, oppsigelser og mangel Det er videre foretatt en oppjustering av på sårt tiltrengte investeringer, kan bli resultatet. Det er den stikk motsatte utviklingen kan være en bekreftelse på at aktiviteten i skatteinngangen for stat og kommune. Dette Norge trenger. Norge er høyere enn det man forutså da statsbudsjettet for 2006 ble vedtatt. I enkelte bransjer er det mangel på arbeidskraft. Det fører til press på lønningene, og med Arbeidsmarkedsstatistikken viser som nevnt økte renter og priser øker også infla sjonen, mangel på arbeidskraft i en del regioner og noe som igjen fører til svekket konkurranse bransjer. Antall sysselsatte personer økte internasjonalt. I dag er lønnsutviklingen i med rundt i første kvartal i år i forhold Norge ikke særlig høyere enn i konkurrentlandene, men det er et åpent spørsmål om faren for overoppheting av norsk økonomi til i fjor. Skulle denne tendensen vedvare, er Regjeringen ikke burde vært litt mer føre var langt nærmere enn det som Regjeringen og ikke bidratt til en negativ utvikling i norsk ser for seg som en konsekvens av revidert økonomi på sikt, selv om Norge i dag går så nasjonal budsjett. det suser. LEDERNE JUNI

6 AKTUELT Tekst: Ole Jørgen Alstadsæter E-POST et mareritt el 6 LEDERNE JUNI 2006

7 Føler du e-posten strømmer på uten å ha en plan for hvordan du skal behandle og arkivere alle meldingene? Da er du ikke alene. Heldigvis finnes gode og enkle råd for hvordan en skal få kontroll over informasjonsstrømmen. > ler et hjelpemiddel? LEDERNE JUNI

8 Det nytter i hvert fall ikke å lese en mail, for så å tenke at jeg skal komme tilbake til saken senere. Da venter jeg heller med å åpne e-posten til jeg har tid til å svare, sier ansvarlig for markeds - kommunikasjon hos ABB AS Marianne Emmerhoff. Marianne Emmerhoff er et eksempel på de mange av oss som mottar mange e-poster i løpet av en arbeidsdag. Til tider kan det virke stressende å ikke ha full oversikt over all posten som ligger og venter i innboksen. Emmerhoff har lært at det er viktig å ha tid når en åpner posten. E-posten gjør deg jo veldig tilgjengelig og det er umulig å tenke seg en arbeidsdag uten dette hjelpemidlet. Ulest innboks Jeg er ikke flink til å grupper e e-posten. Det er en målsetting å ha minst ulest post i innboksen, men sannelig ikke lett å gjennomføre, forteller Marianne Emmerhoff. Hun innrømmer at både kvelder og helger blir brukt til å få oversikt over all informasjonen som hun mottar som e-post. Må ha tid Når jeg setter meg ned for å gjennomgå posten, må jeg ha ledig tid. Hvis ikke, har det ingen hensikt, mener Emmerhoff. ABB-medarbeideren har organisert sin e-post i noen foldere og tema. I tillegg bruker hun aktiv flagging av meldinger som trenger oppfølging. Utfordringen er likevel at det hoper seg opp med ulest post i innboksen, sier Emmerhoff som regner med hun i hvert fall bruker en time av hver arbeidsdag til å rydde og organisere e-post. Men hun verke n kunne eller ville vært uten elektronisk post. Tilgengelig E-posten gjør deg jo veldig tilgjengelig og det er umulig å tenke seg en arbeidsdag uten dette hjelpemidlet. Spesielt nyttig er det at en kan sende en e-post istedenfor å måtte ringe. Det sparer i hvert fall jeg mye tid på, sier Marianne Emmerhoff. Setter av tid til 8 LEDERNE JUNI 2006

9 9 GODE TIPS: RÅD FOR GOD MAILHYGIENE: 1 2 Ta deg tid til å organisere mailen din i mapper og foldere. Lag dine egne regler som understreker organiseringen. F eks bruk nøkkelord, avsendere og andre referanser for å sortere e-postene i den riktige mappen. 3 Lag et klart skille for hva som er nyttig innfor og hva som er avgjørende info. Gi nyttig info en betydelig lavere prioritet enn avgjørende info! 4 Organiser mailen-oppsettet slik at e-postene faller inn i den enkelte mappe n uten at du må lese dem først. 5 Vurder nøye om ikke alle mailer bør slettes etter en viss periode. Mailen bør ikke bli et arkiv! 6 Bruke fargekoding. Sjefen kan for eksempel få rød farge. Definer gradene av viktighet i forhold til farge. e-post Flagg malene og gi de en utløpsdato! Det er med på å systematisere oppfølgingen. Tenk over hva du bruker mailen til. Når du mottar for mange e-poster, kan det tenkes du også sender for mange Lag personlige distribusjonsmapper. Ikke la all mail gå til alle. > LEDERNE JUNI

10 Ta kontrollen Mengden informasjon via e-post øker stadig. Uansett yrke og stilling vil du sannsynligvis i løpet av en dag mottatt et titalls meldinger via e-post. Noen mottar mange hundre meldinger i løpet av en arbeidsdag. Dette er en problemstilling som gjelder de aller fleste som i løpet av arbeids dagen er i kontakt med en datamaskin, La sjefens meldinger alltid sier sikkerhetsansvarlig Ole Tom Seierstad hos være merket Microsoft Norge. med rødt. De Han mener det er mye bør prioriteres! en selv kan gjøre for å få kontroll over informasjonsstrømmen. Dette handler mer om administrative rutiner enn teknologi, mener Seierstad. egen farge, for eksempel all regnskapsinformasjon. Seierstad anbefaler aktiv bruk av flagg. Det er med på å forenkle sorteringen og oppfølgingen av e-post. Noe av poenget med organiseringen av e-posten e er at mailene går direkte i mappen, uten at du må åpne dem med en gang. Dette sparer deg for mye tid og arbeid, sier Ole Tom Seierstad. Reply all Han er også opptatt av avsenderne. Her kan mye gjøres for at kontorhverdagen blir enklere. Den mest misbrukte kommandoen er «reply all». Den er lett å bruke, men medfører mye arbeid for mottakerne. Still deg spørsmålet trenger alle denne mailen? neste gang du trykker på «reply all», er hans anbefaling. Nyttig eller avgjørende? Hans første råd er å skille mellom nyttig info og avgjørende info. Organiser mailen din i mapper og folder. Lag regler som understøtter dine valg. Bruk aktivt nøkkelord, avsendere og andre referanser når du organiserer mappene, anbefaler Seierstad. Han viser til at det er gode bruksanvisninger og manualer for dette. Sett av litt tid på denne organiseringen, det vil lønne seg, mener Seirestad. Å skille mellom nyttig og avgjørende informasjon kan være vanskelig. Selv er han nøye på at kopier av meldinger, aldri defineres som avgjørende. Du får mange meldinger i løpet av en dag som det ikke forventes at du skal gjøre noe aktivt med. Det er i beste fall nyttig informasjon, ikke avgjørende, mener Seierstad. En kan med fordel skille i enda flere grupper. Den mest misbrukte kommandoen er «reply all». Fargekode Ett annet godt tips er aktiv bruk av fargekoder. La sjefens meldinger alltid være merket med rødt. De bør prioriteres. Andre avsendere kan få sin Opplysningstavle Dette Ole Tom Seierstad tror det vil bli mer og mer vanlig med en handler intern opplysningstavle for en mer om del av interninformasjonen administrative som i dag går via e-post. Beskjeder til ansatte vil rutiner enn etter hvert legges på egne teknologi. interne opplysningstavler hvor den enkelte selv går inn og henter innfor. Det vil redusere antall interne e-poste r, sier Seierstad. Ikke minst store pdf-sendinger bør med fordel plasseres på oppslagstavler, mener Seierstad. Og alle rådene han gir er det mulig å gjøre noe med selv. Bruksanvisningen Det bør ikke være noe problem å etablere gode funksjonelle rutiner for e-posthåndteringen. Det er enkelt og krever bare at en tar seg tid til å lese bruks anvisningene, sier Ole Tom Seierstad. Han anbefaler å etablere enkle rutiner i starten. Det er mulig å utvide disse og gjøre dem mer avanserte etter hvert. Uansett trenger du ingen dataekspert for å få det til. Du kan selv gjøre arbeidsdagen enklere!

11 Norges største kurssenter innen offshoreutdanning og trykkontrollsertifisering med mer enn 25 års erfaring fra industrien. IWCF-sertifisering for ledende bore- og brønnpersonell Fagkurs og etterutdanning for offshorepersonell Utleie av treningsrigg og treningsbrønn Nortrain Norwegian Drilling Academy AS Eldfiskveien 10, P. O. Box 126, N-4098 Tananger, Norway. Tel: Fax: Hent ny kunnskap der den skapes VERDIER SKAPES MED KUNNSKAP Invester i din fremtid - verdier skapes i samspill mellom teknologi, mennesker og samfunn. NTNUs lederutdanninger gir dagens og fremtidens ledere et grunnlag for å møte utfordringer innen bl.a. innovasjon, strategi, produkt- og tjenesteutvikling, kompetanseutvikling, globalisering, organisasjonsutvikling, endringsledelse og prosjektledelse. Utdanning for deg som vil kombinere arbeid og studier i et bidrag til fremtidens verdiskaping. Master of Management Gir deg stor grad av fleksibilitet når det gjelder faglig spesialisering og tidsbruk. Se Master of Technology Management Tilbys i samarbeid med NHH og inkluderer et halvt års studium ved MIT, National University of Singapore eller Chalmers. Se NTNU VIDERE Etter- og videreutdanning ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet CICERO ev Telefon E-post videre@adm.ntnu.no LEDERNE JUNI

12 AKTUELT Tekst: Bjørn Tore Bjørsvik Hvordan lede de kreative sjeler? Det sies at å lede nordmenn er som å gjete katter. Hvordan er det da å skulle lede kreative nordmenn? Det er kjekt og stimulerende. Samtidig kan det tidvis være frustrerende, sier Morten Mølster, gitarist, tidligere direktør for Stavanger Symfoniorkester og administrerende direktør i høyteknologibedrifte n Hitec O, nå senior markedsrådgiver i Apropos Publicis/Oktangruppen. Folk som er kreative, har ofte motivasjons faktorer som kan være krevend e å skjønne, sånn i det daglige, sier han. Kreative mennesker har store behov for å skjønne hvorfor de skal gjøre ting, de må se hvor deres bidrag passer inn i helheten. Samtidig må arbeidet de som må gjøres opp leves som stimulerende og utfordrende. Primadonnaer? Mølster har holdt foredrag om primadonnaer og primadonnanykker, noe han mener man ofte ser blant kreative mennesker. Og da mener jeg det ikke bare negativt, understreker han. Mennesker som har en atferd som er vanskelig å forstå for folk som bare tenke r i rasjonelle baner, blir ofte beskyld t for å ha primadonnanykker. Det kan være vanskelig å forstå hva de holder på med fra time til time. Han påpeker at dette ikke bare gjelder musikere og reklame folk. Det kan like gjerne være i tekniske miljøer, blant programmerere og ingeniører. De kreative har trekk som er veldig like, samme hvilket miljø de kommer fra, sier han. Men det finnes ikke en fast mal på hva som trigger de kreative, hvordan de blir inspirert. Samlende mål I symfoniorkesteret var vi heldig stilt, der hadde vi et altoverskyggende, samlende mål: selve framføringen av verket. Hvordan folk forberedte seg og kom til det punktet og var klare, varierte, men de kom dit. I reklamebyrå, er det ikke like enkelt, sier Mølster. Her er målet ikke like tydelig. For å bruke offshorespråket, kan du si man ofte jobber ut fra et noe ullent spekk. (spec, forkortelse for spesifikasjon). Ikke alle er enige om hvordan målet ser ut, ikke en gang kunden vet det, smiler han. De vet de har et behov, men ikke hva de vil ha, og derfor kommer de. Da er det uklart hva som skal gjøres, og man må gå > 12 LEDERNE JUNI 2006

13 Morten Mølster som Maijazz-direktør LEDERNE JUNI

14 AKTUELT Tekst: Bjørn Tore Bjørsvik - Det er to sider ved å lede kreative mennesker. Den ene siden er den rasjonelle, med plan legging, oppfølging og kontroll. Den andre er den estetiske som handler om godt skjønn, improvisasjon, symbolikk og ritualer, sier Sintef-forsker Kenneth Kongsvold. Kombinasjon er det beste - For å lede kreative mennesker, må du skape gode sosiale rom og levende møteplasser. Man må skape symbolikk og ritualer, og se på hvilke verdier som skal drive gruppa. Ikke bare på målet. Man vil ha nytte av begge. Kriteriet for suksess er om man klarer mobilisere kunnskap, sette kunnskap i bevegelse, sier Kongsvold. Sintef-forskeren er Master of Arts ESST (Education, Society, Science and Technology), og har Kunnskaps basert verdi skaping, Kunn skapsledelse og Arbeids plassutforming som spesialfelt. Han mener den mest verdifulle kunnskapen ikke kommer lett til syne, og den vises ikke i planverket. - Den er ikke lett og fange og lar seg vanskelig lagre s i store systemer og databaser. Den vises best når kollege r jobber sammen og løser krevende oppgaver. Den mobiliseres og gjøres levende mellom mennesker og oppstår ofte spontant, sier han. Lag gode arenaer - Lederens oppgave blir å iscenesette gode arenaer, fasilitere den gode dialogen og skape og gjenskape de levende møte plassene, mener Kongsvold. - Det krever at lederen har blikk for hva som trigger folk, og kan legge til rette for samskaping. Men det må balanseres med gode og fornuftige systemer og strukturer. Det er ingen grunn til å kaste på båten ledelsesmodeller og prinsipper som er utviklet gjennom flere hundre år. Men ledelse av kunnskapsarbeid krever noe mer. Lederens oppgave blir å iscenesette gode arenaer, fasilitere den gode dialogen og skape og gjenskape de levende møte plassene, mener Kongsvold. Trenger ledelse - Det er en feilslutning å tro at kunnskapsarbeidere kan lede seg selv, sier Kongsvold. - De trenger tydelig ledelse av en god og tilstedeværende leder. Han påpeker at denne lederformen krever mye mer av lederen. Han eller hun bør også være innstilt på kontinuerlig læring, sier han. - Og ha interesse for det. Tror på coaching Kongsvold tror på coaching som metode og som tilnærming, når de kreative sjeler skal ledes. - Lederen bør bruke coaching som verktøy, mener han. Samtidig trenger lederen coaching selv, og en arena hvor hun/han kan utvikle seg selv. - Lederen må ha noen å støtte seg til, noen å sparre med. Alle ledere vil ha god nytte av innspill utenfra. Ingen er født inn i en lederrolle. - Se til kunsten! Uansett hvilken bedrift eller virksomhet det handler om, vil de ha nytte av kunnskap fra de mer kunstneriske virksomheter, mener Kongsvold. - Det er mye å lære fra kunstbaserte virksomheter. Se på en teaterforestillling, for eksempel. Teatret leverer hva de skal, når de skal. De er ikke forsinket. De leverer ikke utenfor mål og utenfor tid. Antageligvis har de en ledelsestilnærming som balanserer god og stram styring med rom for individualitet og skaperkraft. Det er tydelig at de gjør noe som er veldig bra, og de gjentar det gang på gang. Ekspertenes tips: Glem hierarkiet og A4- struktur Forklar helheten og gi tilstrekkelig informasjon Vær en coach, ikke en tradisjonel l sjef Lag en stammekultur Skap glede Sintef-forsker Kenneth Kongsvold 14 LEDERNE JUNI 2006

15 Det viktigste når man skal lede kreative mennesker, er at man tør å lede dem, sier Bjørn Ringom, daglig leder for Ringom-Instituttet as, og forfatter av en rekke bøker om emnet. Lederen må tørre - Leder man kreative mennesker, må man tørre å legge forholdene til rette for at de skal kunne jobbe kreativt. I praksis betyr det å ha retningslinjer som er mer åpne enn i mer vanlig organiserte strukturer, og ikke låse seg opp i faste strukturer når det gjelder for eksempel arbeidstid og arbeidssted, tanker, ønsker m.m. fra underbevisstheten. - Det er mye bedre enn å tråkke løsninger ned over hodene på folk, sier Bjørn Ringom. - Man må også ha en coachende holdning. Coachende væremåte er ikke nok, sier han. sier han, og forklarer forskjellen. Ringom viser til at man er mest kreativ før jobben og etter jobben. - Undersøkelser viser at man er på sitt mest kreative på kvelden, på natten og rett etter man har våknet. Rent teknisk er forklaringen på dette at hjernen da er mer avslappet, og hjernebølgene er nede på alfabølger og ikke på beta. Alfa er det - Man kan si dette ble en god løsning til en medarbeider, men skal det ha verdi, må man mene det. Hvis ikke vil det ikke bli trodd. Arbeiderne må føle at lederen tror på det selv, når han/hun bruker coaching. Hvis ikke vil de bli usikre, og i verste fall kan man mistenke at det foreligger en annen agenda. nivået hvor man bruker den høyre hjernehalvdelen, altså den artistiske, sier han. - Når man er på jobb, er man fokusert. Da dominerer den venstre hjernehalvdele n, altså den logiske, hvilket gir dårlige kår for kreativ tenkning. Løsningen kan derfor være å la arbeidern e - Erfaring er fortid - Erfaring er vel og bra, men i kreativt a rbei d er det en styggedom, sier Ringom. - Erfaring er fortid, mens kreativitet handle r om å jobbe med framtidens øyeblikk. Verken samfunn eller bedrifter få fred og ro til det kreative arbeidet, må styres av fortiden. Vi skal forbedre gjerne andre steder enn i jobblokalene. - Men det er viktig at man setter i gang noe, og da er det nyttigere å snakke om hvorda n framtidens øyeblikk vil bli. For den individuelles kreativitet før man framtiden skapes, den skaper vi gjennom arbeide r kreativt i grupper. I praksis betyr dette at hver enkelt forbereder seg i ca. ny og anner ledes tenkning. Da må lederen være så åpen og ustrukturell i dette, at ti minutt med mindmapping (laging av arbeiderne får være kreative. tankekart) før de samles. Det å legge forholdene til rette for å kunne Coaching, den nye ledermetoden Ringom mener det er viktig at man tar den nye ledermetoden, coaching, i bruk. I følge Ringom-Instituttets egen definisjon, oppnå alfabølger i vanlig arbeidstid, kreve r en leder som tør å la de kreative skape egne arbeidsmønstre som er noe uvanlig i forhold til det allment aks ep te rt e. vil det si å inspirere coachee til å hente opp kunnskap, ferdigheter, ideèr, Om å bygge stammekultur Skal man lede kreative mennesker må man bygge en stammekultur, sier Ingebrigt Steen Jensen i sin bok, «Ona Fyr». Hva i all verden er det? Management-guruen Ralph D. Stacey gir i boka «Managing Chaos» følgende definisjon: «Kultur er et sett av holdninger, meninger eller overbevisninger som en gruppe mennesker deler, om hvordan man skal oppføre seg mot hverandre, hvordan ting skal vurderes og gjøres, hvilke spørsmål som er viktige og svar som er aksepterte. De viktigste elementene i kulturen er ubevisst e og kan ikke påtvinges utenfra ikke engang fra en toppledelse.» Det er kulturer som gir oss tilhørighet, historie r rundt leirbålet og dans rundt totempælen, sier Steen Jensen i «Ona Fyr», og fortsetter: (Det er kulturer?) som binder sammen og gir oss den herlige følelsen av å være del av noe som er større enn oss selv. For selv om vi i økend e grad vil være individualister, vil vi ikke være alene. Jobben er vår stamme Han mener stammekulturen «skal erstatte mange av nettverkene vi en gang tilhørte, men som nå er svekket eller nesten borte», slik som for eksempel storfamilien, eller fagbevegelsen. Selv om dette er borte, har vi fremdeles behovet for å høre til. «Derfor flokker vi oss om de få stammene som er igjen», sier han, og bruker fotballen som eksempel: «Den sterkeste stammekulturen vi har i Norge er derfor bygget opp av fotballfolket. Den heter VIF-Klanen og teller over medlemmer.» Årsaken til Klanens popularitet er i følge Steen Jensen at «det er det nærmeste vi kommer en indianerstamme i Norge: De har den samme krigerske sveisen, noen millimeter pigg over det hele. De går i uniformen på fritida, i drakta. De har de samme fiendene, de hater alle bønda. Og de har de samme krigsropene». Glede er nøkkelen Enhver standard organisasjon kan forvandles til en indianerstamme, mener Steen Jensen. Å bygge en sterk stammekultur der mennesker drar lasset sammen og i samme enden av tauet, krever både et felles begrepsapparat og kraftfullt innhold i apparatene. Men først og fremst krever det noe så enkelt som glede. Du kan nemlig plage folk til veldig mye, men ikke til å lykkes. LEDERNE JUNI

16 AKTUELT Tekst og foto: Bjørn Tore Bjørsvik 16 LEDERNE JUNI 2006

17 Nå kommer multimediesenteret Tiden med veggseksjoner full av TV, DVD, CD, LP, PC og HI -FI komponenter er over. Dette blir mediasenterets år, spådde trendforsker Paal Fure i Opinion under seminare t Scandinavian Futures 2006 i april. Fure, direkt ør for trend- og fremtidsstudier, mene r norske hjem vil gjennomgå full digital oppus sing i inneværende år. Og da står dyr hjemmeelektro nikk, som multimediesenteret, i fokus. Hva er egentlig et multimediesenter? Et multimediesenter er multimedia i ordets rette forstand, sier John Egil Harberg hos Thv. Solberg/Euronics. Man har bilde, lyd og PC i en og samme maskin. Du laster alt inn på PC en, og kobler den til flatskjermen din. Deretter bruker du PC en til å kjøre det, enten det er film eller musikk. Også kan du selvfølgelig surfe på nettet. Men egentlig er det bare en PC med et program i seg, legger han nøkternt til. Ideen er ikke ny. Hi-fi/dataentusiaster har vært oppe og gått med hjemmesnekrede versjoner i flere år allerede. Men det er først nå den har blitt kommersialisert, og ikke uventet er det Microsoft som er først ute med et multimediesenter-konsept for konsummarkedet. Konseptet er operativprogrammet Windows XP Media Center Edition 2005, og er bygd på XP-plattformen. Ifølge Microsoft, kan det gjøre alt andre Windows XP-PCer gjør. I tillegg gir det muligheten til å nyte all form for digital underholdning på, for eksempel bilder, musikk, TV, filmer, hjemmevideoer, radio og en hel verden med programmer og tjenester - enten du sitter foran Windows-skrivebordet eller i sofaen med fjernkontrollen. Integrerte anlegg? Skal man handle multimediesenter, har man flere alternativer. De første integrerte multimedie-skjermene er allerede i handelen. Disse ligner til forveksling en flatskjerm -TV, men har både PC, DVD og resten av senteret innebygd. Det ser stilig ut, men det kan stilles spørsmålstegn ved hvor smart det er å gå den veien, sier Harberg. Ryker skjermen, ryker alt. Dessuten, har du kjøpt et slikt system, er du generelt mer bundet enn om du kjøper PC og skjerm separat. Kjøper du det hver for seg, er det lettere å oppgradere PC delen når det kommer noe nytt, forklarer han. Han påpeker også at man mister mobilitet om man kjøper alt-i-ett skjermen. Velger du en bærbar PC som utgangspunkt for ditt multimediesenter, kan du ta det med deg hvor du drar. Da kan du for eksempel ha en flatskjerm stående hjemme og en annen på hytta. Filmene og favorittmusikken har du på PC en LEDERNE JUNI

18 EKSPERTENS FLATSKJERMRÅD: Ikke kjøp noe du ikke har 2006 er flatskjermens år. Ser man på utvalget hos de store elektrokjedene, ser man at de gode, gamle bilderørs-tv ene har blitt fortrengt av LCD- og plasma-tv er. Samtidig flommer både aviser, postkasser og nett over av annonser hvor den ene skjermen, større enn den andre, tilbys til priser man bare kunne drømme om for ett år siden. Men hva er egentlig smart å velge? Tommelfingerregelen er å ikke kjøpe noe man ikke har hørt om før, uansett hvor godt tilbudet tilsynelatende er, sier John Egil Harberg hos Thv. Solberg/Euronics. Vi som ikke bare forhandler skjermer, men også har service og reparasjon, ser tydelig forskjell. Selv om det selges færre av disse nye og ukjente merkene enn av de store etablerte, er de i klart flertall blant dem som trenger reparasjon. Dette skyldes at de store merkene har mer erfaring, bedre kvalitetskontroll og derfor langt lavere feilprosent. Kjøper du en kjent merkevare, vet du som regel hva du får. Usikre tester Når man skal ut og kjøpe flatskjerm, går man gjerne inn på tester fra fagbladene og fornrukerguidene i forkant. Men heller ikke disse gir et entydig svar på hva man bør velge. Testene er ulike og vektlegger ulike momenter, så den samme skjermen kommer ulikt ut. Et eksempel er det, på det norske markedet, relativt nye merket QP Vision. Deres 37 tommers LCD TV ble testvinner i fagbladet «Lyd og Bildes» nr. 6 i 2005, men kom helt sist i «TV2 hjelper deg» sin store flatskjermtest, bare måneder etterpå. Nå kan ikke jeg uttale meg spesifikt om QP Vision, jeg kjenner den ikke godt nok. Men generelt kan man si at utfallet av slike tester avhenger av hva testerne synes er viktig. I noen tilfeller kan en TV få dårlig karakter fordi bildet ikke er optimalt når seerens vinkel på bildet blir altfor skrå. Men hvem er det egentlig som sitter seg så langt ut på siden når de skal se på TV? spør Harberg. Dessuten er det også slik, at på flere av de mindre merkene er det større forskjeller mellom to TV er av samme modell, enn mellom dette merket og et annet. Så om du kjøper et ukjent merke, kan du få en helt topp TV. Men om naboen din kjøper nøyaktig samme modellen, kan han få en skikkelig «mandags TV.» LCD eller plasma? Et annet spørsmål mange flatskjermkjøpere legger mye energi i, er valget mellom LCD og plasma. Det er egentlig ikke noe stort poeng lenger, mener Harberg. Tradisjonelt har det vært slik at om du skulle ha stor skjerm, var det plasma som gjaldt, men nå blir LCD skjermene stadig større. Jeg tror framtiden er begge deler. Han mener også de problemene man hadde på tidlige skjermer er i ferd med å bli historie. På LCD skjermene hadde man problemer med etterslep og synsvinkel. Det trenger man ikke tenke på har skjermen slike pro blemer, ser du det med en gang. Og de gaml e problemene med såkalt innbrenning på plasmaskjermer, det vil si at om et bilde står statisk for lenge, så blir «skyggen» av bildet brent inn, er heller ikke et problem. Jeg har hørt det skal ha skjedd på en gammel skjerm som ble stående over natta, men personlig kjenner jeg ikke til et eneste tilfelle. Og på nye skjermer er uansett systemer som sikrer deg mot slikt. Harberg konkluderer med at man i bransjen har sluttet å snakke om plasma eller LCD. Vi snakker om flatskjerm! Så hva skal jeg kjøpe? Skal du ut og kjøpe flatskjerm, skal du velg e det du selv liker og som du synes er 18 LEDERNE JUNI 2006

19 HVA VIL DU? Ny, unik coachingbok fra Ann Elin Schüssel! - din indre oppdagelsesreise hørt om Av personlig coach Ann Elin Schüssel Ann Elin Scüssel er Certified Professional Co-Active Coach, og en av de mest anerkjente coachene vi har her i landet. Hun har skrevet boken Coaching effektfull ledelse, som har som solgt i over 6000 eksemplarer og er bl.a. pensum på BI i faget Samspill og ledelse. HVA VIL DU? Din indre oppdagelsesreise I coaching gis det mye oppmerksomhet på fremtiden. Hva vil du? er kanskje det mest effektfulle spørsmålet du kan bli stilt. Hva vil du? Din indre oppdagelsesreise bygger på oppdagelsesreisene til 13 av de mange personene forfatteren har coachet. Disse reisene handler om hvordan de lærte å bruke sine indre ressurser slik at de fikk mer av hva de ønsket seg. Det sentrale i deres reise er at de innså at små endringer førte til at de både ble gladere og gjorde bedre prestasjoner. behagelig å se på. Også bør du passe på å få en skjerm som er tilpasset det nye formatet som kommer, såkalt HDTV. HD står for High Definition (høy oppløsning), og er det sendeformatet som blir standard i framtiden. Enkelte mener det ikke er så farlig, da det er lenge til det kommer? Harberg smiler. Det kommer. Etter planene skal byggingen av det digitale bakkenettet starte i år, og stå ferdig i Men hvordan vet jeg at TV er klar for dette? Enkelt. Alle TV er som er klare for HD formatet, er merket «HD Ready.» Men ikke kjøp skjerm uten å ha sett den, bare fordi den har dette merket. Merket alene betyr ikke at det er en god skjerm. Hva som er en god skjerm for deg, er det du som avgjør, sier han. Boken presenterer 13 viktige prinsipper for selvutvikling. Den har også reflekterende spørsmål underveis slik at den kan brukes som DIN indre oppdagelsesreise. Boken er personlig, og en estetisk nytelse. Den har et hendig format - en bok du vil ta med deg rundt, skrive i og bli glad i. Dette er både en bok for personlig utvikling og en fagbok - en uunnværlig bok for alle coachere og ledere! Forordet er skrevet av konsernsjef Rune Brandstadmoen, Lindorff Group AB JA, jeg bestiller herved:... stk. av boken: Hva vil du? Av Ann Elin Schüssel á kr. 349,- + porto Firma/Navn:... Kontaktperson:... Postadr.:... Postnr./-sted: Kupongen faxes/sendes til: Fax: Ledernett, Fornebuveien 5, 1366 Lysaker. redaksjon@ledernett.no LEDERNE JUNI

20 4238 Smedvig-ansatte Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Dag E. Thorenfeldt har fått nytt navn FØR: Ole Christian Øxnevad Driftsingeniør Smedvig NÅ: Ole Christian Øxnevad Driftsingeniør Seadrill Etter 30 begivenhetsrike år med boreoperasjoner over hele verden har Smedvig-navnet forsvunnet. Men over fire tusen navn forblir. Når Smedvig og Seadrill nå er smeltet sammen, har Norge fått et nytt, kraftig og energisk boreselskap. Et selskap våre kunder, partnere, eiere og ansatte vil nyte godt av. Vi har nemlig store ambisjoner både i Norge og internasjonalt. Vi kommer til å vokse. Og vi kommer til å trenge flere navn. Har du lyst til å bli med oss? Les mer på SETTING THE STANDARD IN DRILLING