En felles satsing for å møte nasjonens forsknings- og kompetanseutviklingsbehov INTERNT ARBEIDSDOKUMENT FOR KONSORTIET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En felles satsing for å møte nasjonens forsknings- og kompetanseutviklingsbehov INTERNT ARBEIDSDOKUMENT FOR KONSORTIET"

Transkript

1 En felles satsing for å møte nasjonens forsknings- og kompetanseutviklingsbehov INTERNT ARBEIDSDOKUMENT FOR KONSORTIET 1

2 2

3 Vår økte sårbarhet Den gobalt økende avhengighet av IKT vil i årene framover skape nye, store og i økende grad komplekse sikkerhetsutfordringer som krever høy utdannelse, effektivitet i kompetanseutvikling, forskningskapasitet og samarbeid på tvers av sektorer. Dette har blitt understreket i en rekke dokumenter og rapporter i det siste, inkludert Mørketallsundersøkelsen til Næringslivets Sikkerhetsråd, trussel-og sårbarhetsvurderingene til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Politiets Sikkerhetstjeneste, årsrapportene til NorSIS, og Forsvarets nye langtidsplan som fremhever at Cyber er et operasjons- og trusselområde på lik linje med luft, land og sjø. De siste par årene har vi sett en rekke eksempler på hvordan alt fra pacemakere og biler til elektrisitetsgeneratorer, transportsystemer og industrihemmeligheter kan bli utsatt for kriminell aktivitet og til og med ødelagt på avstand - gjerne fra andre siden av kloden. Vi har hatt tusenvis av hendelser som har brakt informasjonssikkerhet og cybersikkerhet inn i den offentlige debatt, inkludert sikkerhetsbrister i offentlige datasystemer som Altinn og DSS, manglende beskyttelse av personinformasjon, inkludert kredittkortinformasjon. Viruset som satte datamaskiner ute av spill for verdens største oljeselskap Saudi Aramco, cyberangrepet på Georgia i forkant av Russlands invasjon i landet, industrispionasjen mot Telenor, USAs lagring av kommunikasjonsinformasjon om andre lands borgere, cyberangrepene på Nobelinstituttet, det internasjonale pengefondet IMF, Estland, og Irans atomanrikningsprogram, en sterk økning i ID-tyverier og angrep på norske banker, og Sveriges overvåkingslov som gir Försvarets radioanstalt (FRA) full tilgang til innholdet i størstedelen av nordmenns kommunikasjon som passerer riksgrensen. Det sies at det som kan gå galt vil gå galt. IKT har åpnet for en helt ny dimensjon for hvordan ting kan gå galt - om det er av seg selv eller på grunn av ondsinnede handlinger. 3

4 Eksempler fra verden rundt oss Hvert år blir nordmenn utsatt for lommetyveri. Men samtidig blir nordmenn utsatt for ID-tyveri som gir økonomisk tap. På to år er dette like mange mennesker som det bor i Stavanger. I mars 2013 leverte Telenor en anmeldelse til KRIPOS etter at flere i firmaets ledelse var blitt utsatt for omfattende og organisert industrispionasje. I USA skjer det et internettangrep gjennomsnittlig hvert tredje minutt. Et virusangrep på verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, satte i desember datamaskiner ut av spill navn og passord ble stjålet fra Yahoo i mai Etter at New York Times trykket en kritisk artikkel om den kinesiske statsministerens familie, ble avisen og journalistenes datamaskiner tappet over flere måneder. The Washington Post, Wall Street Journal og en rekke andre aviser og nyhetsmedier har opplevd liknende spionasje. Verktøy for tjenestenektangrep kan enkelt kjøpes på Internett. Nobelkomiteens websider ble angrepet etter fredsprisutdelingen i 2010, og senere har en rekke organisasjoner opplevd liknende angrep, inkludert Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Nordea, Arbeiderpartiet og Norsk Tipping. Da Norge gikk inn i operasjonen i Libya i 2011, ble det norske forsvaret utsatt for et sofistikert angrep. Irans atomvåpenprogram ble sterkt forsinket på grunn av et målrettet angrep med dataormen Stuxnet 4

5 et utilstrekkelig nasjonalt fokus på områder som cybersikkerhet utgjør potensielle reelle trusler for Norges sikkerhet. I Norge har fokuset innen informasjonssikkerhet vært på den operative siden og knyttet til malware. Etater og bedrifter er i økende grad under press på grunn av et nasjonalt etterslep på forskning og utdanning innen informasjons- og cybersikkerhet. Finansieringen av kompetanseutvikling og forskning på området er fortsatt lavt, og utdanningsmiljøenes tilknytning til anvendelsesmiljøene er svakt. De nye, store og i økende grad komplekse sikkerhetsutfordringer Norge vil møte krever høy utdannelse, effektivitet i kompetanseutvikling, opplæring og forskning, sterk tilknytning imellom forskningsmiljøene og anvendelsesmiljøene og ikke minst samarbeid på tvers av sektorer. Norges Forskningsråd engasjerte nylig en uavhengig internasjonal komité for å evaluere norsk IKT-forskning. Forskningsrådet stilte blant annet følgende spørsmål Identifiser forskningsområder som trenger å bli styrket for å sikre at Norge vil ha tilstrekkelig kompetanse på områder av nasjonal viktighet. Det tydelige svaret fra evalueringskomiteen var Som et område av nasjonal viktighet er det anbefalt at Norge vurderer å initiere en strategisk innsats for å øke den nasjonale kompetansenivået i cybersikkerhet. Komiteen konkluderer at Norges utilstrekkelige nasjonale forskningsfokus på cybersikkerhet, utgjør potensielle reelle trusler mot sikkerheten i Norge. Center for Cyber and Information Security er et svar på dette. 5

6 Sentrale aktører innen politi, forsvar, næringsliv, personvern og akademia har etablert et partnerskap for å etablere Center for Cyber and Information Security (CCIS), et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetansebygging i cyber- og informasjonssikkerhet. Statkraft Som Norges største kraftprodusent og Europas største innen fornybar energi, har Statkraft et spesielt beredskapsansvar innen cybersikkerhet på energisiden. Konsernet arbeider aktivt med cybersikkerhetsspørsmål innen ulike forretningsområder, inkludert vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme. Statnett Det norske kraftsystemet er avhengig av IKTsystemer og en landsdekkende kommunikasjonsinfrastruktur som er tilgjengelig og fungerer døgnet rundt. Statnett arbeider kontinuerlig for å videreutvikle sin langsiktige cybersikkerhetsstrategi og styrke sin evne til å kunne håndtere cybersikkerhetstrusler. Eidsiva Eidsiva Energi er en innlandets største kraftprodusent og kraftleverandør. Som en regional aktør har Eidsiva tatt en særdeles rolle i å støtte utviklingen av innlandets kompetansemiljøer. Når det gjelder CCIS faller denne rollen sammen med Eidsivas arbeid for å styrke sin egen sikkerhetsstrategi. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) NSM er det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner. NSM skal innen sitt ansvarsområde sikre informasjon og objekter gjennom å føre tilsyn og utøve myndighet i henhold til regelverk, varsle og håndtere alvorlige dataangrep, utvikle sikkerhetstiltak, og gi råd og veiledning NSM skal være en pådriver for bedring av sikkerhetstilstanden og gi råd om utviklingen av sikkerhetsarbeid i samfunnet. Cyberforsvaret (CYFOR) Cyberforsvaret har ansvar for å utvikle kapasiteter i cyberdomenet, for dermed å kunne forsvare det norske nettverksbaserte innsatsforsvaret. Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) BKI er en avdeling i Cyberforsvaret hvis oppgaver omfatter CND (Computer Network Defence) for Forsvarets informasjonsinfrastruktur, altså de IKT-systemene Forsvaret eier. Dette inkluderer detektering av datanettverksangrep og etterretningstrusler mot eller i informasjonsinfrastrukturen, samt analyse og sammenstilling av indikatorer på nettverksangrep. 6

7 Center for Cyber and Information Security vil bli et av de største akademiske forskningsmiljøene i informasjons- og cybersikkerhet i Europa og etablere seg som en nasjonal ressurs og kontaktpunkt for nasjonens internasjonale partnere. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) FFI er et tverrfaglig institutt med ansvar for forskning og utvikling for Forsvarets behov, og utvikler kompetanse på ulike sider av cyberforsvar. Politidirektoratet (POD) Politidirektoratet har ansvar for politiet i politidistriktene og politiets sentrale særorganer, med unntak av PST. Politidirektoratet har tatt et ansvar for å etablere økt kontakt i mellom politiet og anvendte forskningsmiljøer i Norge, og støtter sterkt opp under CCIS. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) PST vil bidra med sin innsikt og kompetanse til CCIS for å øke sikkerheten i Norge, og for å øke egen evne til å avverge, forstå og undersøke alvorlige hendelser og gi våre mynidgheter en best mulige trusselvurderinger og sikkerhetsrådgivning. Politiets IKT-tjeneste Politiets IKT-tjeneste ble skilt ut fra PDMT høsten 2013, og har ansvaret for å utvikle og tilrettelegge politiets IKT-infrastruktur og applikasjoner. Oslo Politidistrikt Oslo Politidistrikt har bygget opp en sterk kompetanse innen datakriminalitet og internasjonal kriminalitet. Kripos Kripos utfører både datakrimetterforskning, kommunikasjonskontroll og metodeutvikling innen datatekniske undersøkelser, og bidrar også internasjonalt med utviklingen av arbeidsmetodikk, hardware og software til kriminalitetsbekjempelse. Kripos er nasjonalt kontaktpunkt for Interpol og Europol og deres kompetansesentre for bekjempelse avi cyberkriminalitet. Økokrim All økonomisk kriminalitet av betydning i dag blir på en eller annen måte utført med bruk av datautstyr og ofte rettet mot dataystemer. Utfordringer for Økokrim inkluderer bedragerier knyttet identitetstyver og sporfinning i store datamengder. Nasjonalt ID-senter (NID) Nasjonalt ID-senters ansvar for identitets- og dokumentekspertise har gjort senteret til en samarbeidspartner for Norwegian Biometrics Laboratory hos CCIS. Sammen med CCIS ut- 7

8 vikler NID dermed spisskompetanse innen ulike biometriske metoder. Telenor Telenor er eier av samfunnskritisk infrastruktur og er også leverandør av alle typer elektronisk kommunikasjon til offentlig og privat virksomhet i Norge. Telenor har lang erfaring med sikkerhetsmonitorering og sikkerhetsløsninger både i eget og i kunders nett. Telenor bidrar inn i CCIS med sin spisskompetanse innen cybersikkerhet av elektronisk kommunikasjon Mnemonic Mnemonic er en av de største spesialistene på informasjonssikkerhet i Norge, og leverer produkter og tjenester til landets største virksomheter, både innen offentlig og privat sektor. Bedriften arbeider strategisk med langsiktig kompetanseutvikling i egen og kundenes virksomheter. NC-Spectrum NC-Spectrum leverer konsulenttjenester innen prosjektering, rådgivning, etablering og drift av infrastruktur hos offentlig og privat sektor. NC-Spectrum jobber tett med sine kunder for å videreutvikle cybersikkerhet i kommunikasjonsnett og kritisk infrastruktur. PWC PwC leverer til sine kunder kompetanse innen vurdering av informasjons- og IT-risiko, vurdering av informasjonssikkerhetstilstand, etablering av styringsdokumenter innen informasjonssikkerhet og kontinuitets- og beredskapsplanlegging. IBM IBM er blant de største IT-virksomhetene i landet. IBM har flere kompetansesentre i cybersikkerhet som knyttes inn i CCIS. Politihøgskolen (PHS) Poltihøgskolen utvider og utvikler sine studietilbud og sin forskningsaktivitet for å ligge i fronten i forståelsen av hvordan moderne kriminalitet bekjempes. Politihøgskolen tar en sentral rolle i CCIS, og bidrar inn i senteret med en sterk utvikling av sin kompetanse, forskningskapasitet og sine studieprogrammer innen ulike aspekter av cyberkriminalitet. 8

9 Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Gjøvik etablerte en forskningsgruppe i informasjonssikkerhet for 11 år siden og har bygget den opp til å bli en av Europas største åpne akademiske forskningsgrupper i faget. I dag leder Høgskolen den nasjonale forskningsskolen i informasjonssikkerhet, og tilbyr dedikerte studieprogrammer i informasjonssikkerhet på bachelor, master og PhD-nivå (i tillegg til sine studieprogrammer på disse tre nivåene i informatikk). Høgskolen er norges mest forskningsintensive, og hentet i fjor nesten mer forskningsmidler fra EU enn alle andre høgskoler og vitenskaplige høgskoler i Norge til sammen. Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) Forsvarets ingeniørhøgskoles bachelorutdannelse utdanner forsvarets cybersoldater og utvikler forskningskapasitet innen cyberforsvar. FIH samarbeider nært med Høgskolen i Gjøvik. Norsk Senter for informasjonssikring (NorSIS) NorSIS har et nasjonalt oppdrag om å øke informasjonssikkerhetskompetansen til individer og bedrifter gjennom å bevisstgjøre om trusler og sårbarheter, opplyse om konkrete tiltak gjennom nyheter, råd og veiledninger, og påvirke til gode holdninger innen informasjonssikkerhet. NorSIS deltakelse i CCIS vil styrke senterets evne til bred disseminering av kunnskap og kontakt med kommuner og små og mellomstore bedrifter. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, innvandring, domstoler og lovarbeid. Oppland Fylkeskommune (OFK) Oppland Fylkeskommune har vært en tidlig støttespiller, finansiør og pådriver for CCIS. Fylkeskommunen driver et aktivt arbeid for å øke informasjonssikkerhet i fylkets kommuner og bedrifter. 9

10 Initativet ble presentert på en pressekonferanse 11. juni, 2013 av generalmajor og Sjef Cyberforsvaret Roar Sundseth, direktør for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet Kjetil Nilsen, direktør i Politidirektoratet Odd Reidar Humlegård, direktør i Politiets Sikkerhetstjeneste Benedicte Bjørnland, og viserektor for forskning ved Høgskolen i Gjøvik Morten Irgens. De beskrev at denne nasjonale satsingen vil være målrettet og anvendelig med fokus på samarbeid, anvendt forskning og problemløsing Offisiell senteråpning 15. august

11 Senter for cyber- og informasjonssikkerhet skal styrke samfunnets kompetanse og ferdigheter til å beskytte mot, oppdage, respondere på og etterforske uønskede og kriminelle handlinger som benytter datamaskiner Senteret skal gjøre dette ved å bygge forskningskapasitet og fagmiljøer som er i internasjonal toppklasse, med fagdisipliner som er relevante for partnerne og nasjonen levere opplæring og studieprogrammer av høy kvalitet og med stor samfunnsrelevans gi bidrag inn i Norges internasjonale samarbeid hvor partnerne deltar og anvender kunnskap. bidra til økt rekruttering til norske sikkerhetsutdanninger og sikkerhetsmiljøer bidra til anvendelsesmiljøenes langsiktige kompetanseutviklingsstrategier og strategiske FoU-prosjekter, samarbeide med og bidra til organisasjoner som har som oppgave å informere og bevisstgjøre om sikkerhet. styrke samarbeid og utvrksle kompetanse mellom sektorer, mellom anvendelsesmiljøene, mellom anvendelsesmiljøene og akademia, og med nasjonale og internasjonale prosjekter, sentre og organisasjoner bli en kunnskapsnode i Europa med evne til å konkurrere om internasjonale forskningsmidler. 11

12 22-julikomiteen presenterer sin rapport til media. Bred politisk støtte CCIS har sterk og tverrfaglig politisk støtte, inkludert direkte og eksplisitt støtte i flere Stortingsmeldinger og komiteinnstillinger. Innst. 207 S, ( ), fra Den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli anbefaler eksplisitt og enstemmig at senteret støttes (kapittel 1.5, side 15). «Komiteen ser positivt på etableringen av senteret og mener regjeringen bør vurdere hvordan senteret kan støttes for å videreutvikle arbeidet.» Meld. St. 29 ( ) om samfunnssikkerhet har en egen seksjon om senterinitiativet, og beskriver at en omfattende arbeidsgruppe er nedsatt for vurdere initiativet nærmere (kapittel 9, side 107). Justiskomiteens valgte å forsterke dette i sin innstilling. Innstilling fra justiskomiteen om terrorberedskap (Oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen) understreker betydningen av at det etableres norske kompetansemiljøer innen informasjonssikkerhet. Særlig arbeidet ved Høgskolen i Gjøvik er interessant. Komiteen peker på Innst. 207 S. Regjeringen støtter senteret med 5 millioner kroner i 2014, fra Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal og Moderninseringsdepartementet. 12

13 5 GRUNNER TIL AT SENTERET ER VIKTIG Senteret er viktig fordi en rekke kriminelle aktiviteter er helt avhengige av digitale informasjons- og kommunikasjonsteknologier. Forbrytelser legger igjen digitale spor, om de foregår i cyberspace alene eller ikke. Samtidig er det en utfordring å finne, forstå, sette sammen og sikre slike spor på en måte som samtidig ivaretar kriminaltekniske hensyn, rettsikkerhet og personvern. Senteret er viktig fordi trusselbildet endrer seg. Økt mobilitet og åpne grenser, klimaendringer, økt arbeidsledighet og sosialt press i Europa, ressursknapphet, terrorisme, norske selskapers operasjoner i utlandet, pandemier og resistente infeksjoner, og norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner bidrar til å øke muligheten for kriminelle handlinger, angrep og terrorisme mot nordmenn, norsk infrastruktur og norske interesser. Senteret er viktig fordi utdannelse, kompetanseheving og forskning i cyber- og informasjonssikkerhet vil hjelpe med å bekjempe økende trusler, sårbarheter og lovbrudd i cyberspace. 4 Senteret er viktig fordi det er behov for omfattende internasjonalt samarbeid og langsiktig forskning for å forberede oss på morgendagens utfordringer. 5 Senteret er viktig fordi det er behov for å utdanne nye eksperter og videreutvikle kompetansen internt i sentrale norske institusjoner, både på bachelor, master og PhD-nivå. 13

14 Legal aspects of information security Wireless Security Security by Design Financial Crime Investigation Data Hiding Computational Forensics Image and Video Analysis Risk Management Security Administration Authentication Cryptology Web Security Privacy-Enhancing Technologies Digital Forensics Information Warfare Protection of Critical Infrastructure Big Data Forensics yber Defense Ethical Hacking Cloud Security Biometrics Mobile Security Network Security Information Management Media Security Socio-technical Systems Security Incidence Management Malware and Botnet Detection Intrusion detection Malware and Botnet Detection and prevention Usability for Security Information Warfare Hele bredden av faget, hele bredden av samfunnet Cyber- og informasjonssikkerhet er et fagfelt man også må forstå i bredden. Teknologiske, psykologiske, økonomiske og organisasjonsmessig aspekter griper inn i hverandre og påvirker utfallet. Senteret fostrer derfor ikke bare kunnskapsutvekslig i mellom akademia og anvendelsesfeltet og i mellom sektorer, siloer og insitusjoner, men også i mellom ulike deler av faget. Senteret har derfor gradsgivende studieprogrammer på bachelor, master og ph.d.-nivå som er dedikerte til informasjons- og cybersikkerhet, altså ikke f.eks. informatikkstudier med noen emner i informasjonssikkerhet. 14

15 Center for Cyber- and Information Security er ikke bare et forskningssenter. Det er et senter som knytter anvendere sammen og etablerer kompetanseutvekslng på tvers av etater, bedrifter og sektorer. Det etablerer forskningsprosjekter som knytter anvendere til internasjonale forskningsnettverk. Det knytter forskning til stuideprogrammer og studenter til forskningen, og knytter anvendelsesmiljøene til studieprogrammene og til forskningen. Og det knytter forskning, anvendelse og studier til en profesjonell formidlingsaktivtet. ANVENDELSE UTDANNELSE Center for Cyber- and Information Security FORSKNING FORMIDLING 15

16 Bachelorprogrammene i cyber- og informasjonssikkerhet, nettverksadministrasjon og informatikkfag utgjør grunnstammen i studietilbudet, og Senteret bidrar til bachelor i telematikk ved Forsvarets Høgskole., også kjent som utdannelsen for forsvarets cyberkrigere. Masterprogrammet i cyber- og informasjonssikkerhet vil ved oppstart ha tre studieretninger, i informasjonssikkerhetsledelse, i etterforskning og i teknologi, og vil utvide med nye studieretninger innen sikkerhet. Senteret vil etablere en erfaringsbasert master i etterforskning av digitale spor og cyberkriminalitet, hvor Politihøgskolen bidrar med det politifaglige og Høgskolen i Gjøvik det teknologiske og informasjonssikkerhetsmessige. Senterets dedikerte informasjonssikkerhetsprogrammer dekker hele bredden av cyber- og informasjonssikkerhet. I tillegg har senteret en rekke assosierte informatikkprogrammer på alle nivåer med sikkerhetsorienterte aktiviteter, inkludert sikkerhetsanvendelser av bildevideo-, spill- og mobilteknologier. Senterets PhD-program i cyber- og informasjonssikkerhet vil ha 15 PhD-studenter, ved oppstart i 2014 og 25 studenter to år senere. I tillegg vil senteret ha en rekke asossierte PhD-studenter i informatikk med sikkerhetsforskning. I samarbeid med Norsis vil senteret levere fleksible årskurs, opplæringspakker, bedriftskurs og foredrag. PhD i informasjonssikkerhet PhD i informatikk Master i informasjonssikkerhet Master i cyberkriminalitet Master i anvent informatikk Bachelor i nettverksadministrasjon Bachelor i informasjonssikkerhet Bachelor i telematikk Bachelor i programvareutvikling Bachelor i dataingeniør Årskurs i informasjonssikkerhet Årskurs i programvareutvikling Kurs, og opplæringspakker Konferanser, workshops, seminarer 16

17 PhD i informatikk 12 studieprogrammer 7 studieprogrammer dedikert til informasjonssikkerhet, cybersikkerhet, cyberforsvar og cyberkriminalitet, med: 20 PhD-studenter 80 masterstudenter 240 bachelorstudenter Center for Cyber- and Information Security Høgskolen i Gjøvik Politihøgskolen Forsvarets Høgskole 17

18 Akademiske nettverk Center for Cyber- and Information Security ønsker å bidra til en bred forskningsutvikling i de akademiske miljøene i Norge innen informasjonssikkerhet og cybersikkerhet. Senteret leder Norges nasjonale forskerskole i informasjonssikkerhet, Research School in Computer and Information Security, forkortet COINS. Forskerskolen etablerer en fri flyt av varer og tjenester imellom PhD-studenter i Norge og deres veiledere. Forskerskolen arrangerer årlige vinter- og sommerskoler for landets PhD-studenter i informasjonssikkerhet hvor de kan møtes, diskutere fag, sin forskning både seg imellom og med informasjonssikkerhetsforskere i hele Norge, og hvor inviterte forskere og praktikere holder kurs i utvalgte deler av faget. Senteret vil gjennom forskerskolen trekke de norske PhD-studentene og deres veiledere tettere til senteret, dets aktiviteter og dets sterke nasjonale og internasjonale nettverk av akademikere, næringsliv, anvendere og etater og institusjoner med sikkerhetsansvar. Center for Cyber- and Information Security vil bidra til utviklingen av forskningen og studieprogrammene ved de akademiske institusjonene i Norge igjennom forskerskolen, men også gjennom direkte samarbeid med institusjonene. Senteret og dets medlemmer vil aktivt arbeide med å utvikle de tilknyttede studieprogrammene ved Høgskolen i Gjøvik, Politihøgskolen og Forsvarets Ingeniørhøgskole, for å øke kvalitet, internasjonalitet, forskningsinnhold, og relevans for samfunnet og for senterets partnere. 18

19 PhD i informatikk NTNU Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Universitetet i Bergen COINS: Nasjonal forskerskole i informasjonssikkerhet Universitetet i Oslo Center for Cyber- and Information Security Politihøgskolen Forsvarets Ingeniørhøgskole Høgskolen i Gjøvik 19

20 Fokuslaboratorier og faggrupper Senteret vil ha en rekke faggrupper og fokuslaboratorier hvor tverrfaglig ekspertise er samlet for å addressere gitte anvendelsesområder. Cyberetterforskningslaboratoriet Nær all kriminalitet i dag setter digitale spor. Cyberkriminalitetssenteret arbeider med digitale spor, beregningsbasert etterforskning og spor i store datamengder. Kjernemedlemmer er medlemmer fra Testimon Forensics Laboratory, Elektronikkgruppen ved HiG, Politihøgskolen, KRIPOS, Økokrim, og Oslo Politidistrikt. Laboratoriet drifter studieretning i granskning ( forensics ) ved HiGs Master i informasjonssikkerhet og vil bidra til driften av en erfaringsbasert master i datakriminalitet ved Politihøgskolen. Norwegian Biometrics Laboratory Kjermendlemmene er fra Høgskolen i Gjøvik og Nasjonalt ID-senter. Laboratoriet har partnerorganisasjoner fra ni ulike land. Faggruppe for cybersikkerhet av kritisk infrastruktur Kjernemedlemmene kommer fra Høgskolen i Gjøvik, Statkraft, Statnett, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Eidsiva. Gruppen arbeider nært med å bygge proaktiv kapabilitet og strategisk forskning for organisasjoner med stor prosesskontrollbase, og har spisskompetanse innen sikkerhet i distribuerte systemer, sikkerhet i kontrollsystemer og sanntids protokollsikkerhet. Laboratoriet for cyberforsvarsforskning Kjernemedlemmene kommer fra Cyberforsvaret, Høgskolen i Gjøvik, Forsvarets Forskningsinstitutt, og Forsvarets Ingeniørhøgskole. Laboratoriet drifter studieretningen i cyberforsvar i Master i informasjonssikkerhet og deler av bachelorprogrammene i informasjonssikkerhet. Laboratoriet bidrar også til FIHs bachelorprogram i telematikk, kjent som cyberkrigsprogrammet. Laboratoriet er knyttet nært til NATOs informasjonssikkerhetsmiljøer. Faggruppe for sikkerhet, bedrift og samfunn NB! Finansiering har ikke blitt sikret for denne faggruppen enda. Faggruppen vi arbeide for å utvikle kompetnse innen forholdet mellom cybersikkerhet, bedrift og samfunn. Arbeidet inkluderer (a) forhold imellom cybersikkerhetsledelse, rettsinformatikk og statsvitenskap, (b) forhold imellom teknologi og ledelsesvurderinger som risiko og økonomi, (c) å bringe økonomi og personvern inn som grunnleggende komponenter i systemdesign og systemforståelse. Faggruppen vil drifte studieretningen i informasjonssikkerhetsledelse ved HiGs Master i informasjonssikkerhet. Kjernemedlemmer inkluderer Høgskole i Gjøvik, Datatilsynet, Politihøgskolen, Senter for Rettsinformatikk, PRIO og Norsk Utenrikspolitiske Institutt. Andre faggrupper CCIS arbeider med å etablere nettverk, faggrupper og senterfinansiering innen ulike områder, inkludert (1) Informasjonssikkerhet i helsesektoren, (2) Produkt- og programvaresikkerhet (3) Center for Cyber Security Innovation, innovasjon og verdiskaping innen sikkerhetsområdet 20

21 The Norwegian Biometrics Laboratory Sikkerhet, bedrift og samfunn Cybersikkerhet av kritisk infrastruktur og kontrollsystemer Center for Cyber- and Information Security Cyberforsvar Etterforskning av datakrim og digitale spor 21

22 Assosierte faggrupper The Media Technology Laboratory CCIS vil dele hus med MTL, the Media Technology Laboratory. MTL vil assistere CCIS på en rekke områder, inkludert informatikk, program- og nettverksteknologi, mobilsikkerhet, biometriske metoder, brukerdesign for sikkerhet og sikkerhetsanvendelser av augmented reality, mobiltelefoner, nettbrett, spillkonsoler, digitale flater og visirer (som f.eks google glass). MTLs Colour and Visual Laboratory arbeider innen sikkerhet med anvendelser som videoanalyse for ganglagsgjenkjenning og utviklingen av forfalskningssikre pengesedler. NORsis CCIS vil dele hus med Norsk senter for informasjonssikring, NorSIS. NorSIS jobber for at informasjonssikkerhet skal bli en naturlig del av hverdagen for borgere og bedrifter gjennom å bevisstgjøre om trusler og sårbarheter, opplyse om konkrete tiltak gjennom nyheter, råd og veiledninger, og påvirke til gode holdninger innen informasjonssikkerhet. Nor- SIS drifter nettjenesten slettmeg.no og det nasjonale ID-tyveriprosjektet. Senteret er en del av regjeringens helhetlig satsing på informasjonssikkerhet i Norge og faglig underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Samlokalisering med NorSIS betyr at CCIS får som en samarbeidspartner en meget dyktig formidler med et svært godt kontaktnett blant norske små- og mellomstore bedrifter og blant norske kommuner og offentlige etater. For NorSIS betyr samlokaliseringen at organisasjonen kommer tett på internasjonal forkning og kompetanse innen områdene NorSIS skal rådgi på. NorSIS og CCIS vil kunne dele enkelte markedsføringsressurser og sammen drifte en rekke aktiviteter, inkludert Sikkerhetstoppmøtet som samler sikkerhetstopplederne i store norske virksomheter til diskusjoner under Chatham House Rule. Elektro CCIS vil dele campus med Faggruppe i elektronikk ved Høgskolen i Gjøvik. Faggruppen fordyper seg i elektronikk, telekommunikasjon og automatisering, og samarbeider med NISlab innen en rekke sikkerhetsområder., inkludert undersøkelser av elektronisk utstyr i kriminalitetssaker, elekttronikkanvendelser av bioemetriske metoder, kombinasjon av biometri, Near Field Communication og, mobiltelefoner, og benyttelse av utvikling av random number generator in programmable logic. Faggruppen har en rekke førsteamanuensiser med doktorgrad i informasjonssikkerhet. HOS CCIS vil dele campus med Avdeling for Helse, Omsorg og Sykepleie ved Høgskolen i Gjøvik, som utvikler fagkompetanse innen informasjonssikkerhet i helsesektoren og pasientsikkerhet. FRISC CCIS vil arbeide svært tett med FRISC Forum for Research and Innovation in Security and Communications. FRISC er et verdinettverk, støttet av Norges forskningsråd. Hensikten med FRISC er å skape møteplasser for forskning og innovasjon innen informasjonssikkerhet, der informasjonsdeling og verdiskapende utnyttelse av resultater kan skje med internasjonalt perspektiv. 22

23 Elektro Norsis: Norsk senter for informasjons sikring Center for Cyber- and Information Security HOS Medieteknologilaboratoriet FRISC 23

24 Det er en mulighet her til å etablere Norge som det akademiske senteret innen cybersikkerhet, hvor innovasjon og sofistikasjon er ingrediensene i å håndtere dette svært komplekse problemet. Det er hva jeg tror dere holder på med å etablere. Carlos Solari, tidligere CIO for det Hvite Hus under president Obama Fra CCIS første partnerworkshop, november

25 Center for Cyber- and Information Security arbeider kontinuerlig med å skaffe ytterligere finansiering til prosjekter og til dannelser av forskningsgrupper og laboratorier. Vi tror derfor vi kan sette ambisiøse mål. Leveranser 2 år Har etablert et senter for cyberkrimetterforskning Har etablert en faggruppe innen militært cyberforsvar Har etablert en faggruppe for cybersikkerhet av kritisk infrastruktur Har styrket og integrert senterets assosierte studieprogrammer og startet et erfaringsbasert masterprogram i cyberkriminalitet Har 20 PhD-stipendiater, ved senteret og 15 assosiert via COINS, 2 postdoktorander, 40 masterstudenter og bachelorstudenter 4 år Har blitt en sterk støtte for norske myndigheter i deres nasjonale og internasjonae arbeid innen cybersikkerhet Har etablert en forskningsgruppe i personvern og cyberaspekter av rettsinformatikk Har etablert et Nordic Center of Expertise in Cyber Crime Prevention and Investigation Har 30 PhD-studenter ved senteret og 25 assosiert via COINS, samt 10 postdoktorander Har 25 finansierende partnere 8 år Er på god vei til å fjerne samfunnets kritiske mangel på eksperter Har ført det norske forskningsmiljøet i cybersikkerhet fra å være fragmentert til en nasjonal konsolidering med møteplasser for forskningsformidling og innovasjon Har etablert et Senter for Cyber Security Innovation for å overføre kunnskap g kompetanse til tjenester og produkter i norsk næringsliv 25

Et fungerende og trygt Norge

Et fungerende og trygt Norge 10/6/13 Et fungerende og trygt Norge Center for Cyber and Information Security NØKKELBUDSKAP Kunnskapssamfunnet krever strategisk satsning på informasjonssikkerhet I det moderne Norge er informasjonsteknologi

Detaljer

Center for Cyber and Information Security. a shared commitment to the nation s research and expertise development

Center for Cyber and Information Security. a shared commitment to the nation s research and expertise development Center for Cyber and Information Security a shared commitment to the nation s research and expertise development Åpningskonferansen 15. august 2014 1 Velkommen! Vi leser daglig om ting som bør bekymre

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg Cyberforsvaret - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace Gunnar Salberg Oberstløytnant Sjef Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) Cyberforsvaret,

Detaljer

NSM NorCERT og IKT risikobildet

NSM NorCERT og IKT risikobildet NSM NorCERT og IKT risikobildet NorCERT, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Nasjonal sikkerhetsmyndighet Sikre samfunnsverdier 1 Agenda! Om NSM og NorCERT! Om samarbeidet mellom EOS-tjenestene! Om IKT-truslene!

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Norwegian Information Security NETwork

Norwegian Information Security NETwork Norwegian Information Security NETwork Ressursnett av forskningsmiljøer innen informasjonssikkerhet www.nisnet.no S.F. Mjølsnes NISnet-seminar ved NTNU, 23. november 2009 1 Ressursnett? Nasjonale møteplasser

Detaljer

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012

Detaljer

Agenda. Hva er cybersikkerhet? Hackeren, trusselbilde og sårbarheter Eksempler på angrep: masseproduserte og målrettede.

Agenda. Hva er cybersikkerhet? Hackeren, trusselbilde og sårbarheter Eksempler på angrep: masseproduserte og målrettede. Agenda Hva er cybersikkerhet? Hackeren, trusselbilde og sårbarheter Eksempler på angrep: masseproduserte og målrettede 3 Hva er Cybersikkerhet? Cybersikkerhet er beskyttelse av fysiske enheter eller informasjonsaktiva

Detaljer

Faglig nettverk for VERDIKT Sikkerhet, personvern og sårbarhet. Stig F. Mjølsnes Professor, NTNU Finse-seminaret 7.mai 2012

Faglig nettverk for VERDIKT Sikkerhet, personvern og sårbarhet. Stig F. Mjølsnes Professor, NTNU Finse-seminaret 7.mai 2012 Faglig nettverk for VERDIKT Sikkerhet, personvern og sårbarhet Stig F. Mjølsnes Professor, NTNU 1 Om FRISC Forum for Research and Innovation in Security and Communications Oppstart sept 2011. 4 år. Formål

Detaljer

Grete Faremos tale pa Sikkerhetskonferansen 2013

Grete Faremos tale pa Sikkerhetskonferansen 2013 Grete Faremos tale pa Sikkerhetskonferansen 2013 Av: Justis- og beredskapsminister Grete Faremo Åpning av konferansen og utdeling av Fidusprisen Innledning Kjære alle sammen! Det er en glede for meg å

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Sikkerhet og informasjonssystemer

Sikkerhet og informasjonssystemer Sikkerhet og informasjonssystemer IFEA 19.10.2011 Datasikkerhet i industri og offentlig infrastruktur. Helge Rager Furuseth seniorrådgiver, siv.ing. Avdeling for sikkerhetsforvaltning Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Trond Skyseth, sikkerhetsleder, Kartverket Plan for innspill Hensikt Prinsipper for informasjonssikkerhet i ND Hvorfor er sikkerhet viktig

Detaljer

Nøkkelinformasjon. Etatsstyring

Nøkkelinformasjon. Etatsstyring krig og krim Cyberspace Truslene, utfordringene, tiltakene en arena for krig og krim IBM Smarter Business, 7. november 2012 Annette Tjaberg Assisterende direktør www.nsm.stat.no Geir A Samuelsen Direktør

Detaljer

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON 30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team.

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Høgskolen i Gjøvik ca. 2000 studenter teknologi media - helse HiG ING Avdeling for ingeniørfag IMT Avdeling for informatikk og

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Digitalt sårbarhetsutvalg

Digitalt sårbarhetsutvalg Lysneutvalget 2014-2015 Digitalt sårbarhetsutvalg Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Nett Senteret Simulasenteret 1 Lysneutvalget Nedsatt av regjeringen i juni

Detaljer

Digitalt sårbarhetsutvalg

Digitalt sårbarhetsutvalg Lysneutvalget 2014-2015 Digitalt sårbarhetsutvalg Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Nett Senteret Simulasenteret 1 Lysneutvalget Nedsatt av regjeringen i juni

Detaljer

Informasjonssikkerhet og digitalisering

Informasjonssikkerhet og digitalisering Informasjonssikkerhet og digitalisering - i nordiske kommuner Peggy S. Heie MBE, CRISC, CISA Norsk senter for informasjonssikring Norsk senter for informasjonssikring En del av den helhetlige nasjonale

Detaljer

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper: Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 8. Økende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) medfører flere utfordringer når det gjelder sikkerhet ved bruken av IKT-system, nettverk og tilknyttede

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

en arena for krig og krim en arena for krig og krim?

en arena for krig og krim en arena for krig og krim? krig og krim Cyberspace Cyberspace en arena for krig og krim en arena for krig og krim? Geir A Samuelsen Direktør - Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM Geir A Samuelsen Direktør - Nasjonal sikkerhetsmyndighet,

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN INNLEDNING Finans Norge utvikler årlig rapport om trusler og sikkerhetsutfordringer som finansnæringen står overfor.

Detaljer

SIKKERHETSKONFERANSEN 2008

SIKKERHETSKONFERANSEN 2008 SIKKERHETSKONFERANSEN 2008 Thon Hotell Opera 24. 25. september SIKKERHETSKONFERANSEN - 2008 Informasjonsspionasje, tyveri og lekkasjer er kanskje den største sikkerhetsutfordringen næringslivet står over

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

HMS en del av ingeniørkompetansen

HMS en del av ingeniørkompetansen HMS en del av ingeniørkompetansen Tore Hoven Prosjektdirektør Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Studieprogramleder bygg- og miljøteknikk Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Sikkerhetslov og kommuner

Sikkerhetslov og kommuner Sikkerhetslov og kommuner Krav, problem og mulige løsninger Odd Morten Taagvold 12. Juni 2013 Innhold 1. Trusselbilde sett fra nasjonale myndigheter 2. Hva er «Lov om forebyggende sikkerhet» (sikkerhetsloven)?

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking

Detaljer

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Lysneutvalget 2014-2015 Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Nett Senteret 1 2 3 Kritiske infrastrukturer og innsatsfaktorer

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Verdivurdering også for næringslivet! NSR Sikkerhetskonferansen 2009 Dagfinn Buset Seksjon for analyse og tilsyn Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Verdivurdering også for næringslivet! NSR Sikkerhetskonferansen 2009 Dagfinn Buset Seksjon for analyse og tilsyn Nasjonal sikkerhetsmyndighet Verdivurdering også for næringslivet! NSR Sikkerhetskonferansen 2009 Dagfinn Buset Seksjon for analyse og tilsyn Nasjonal sikkerhetsmyndighet Nasjonal sikkerhetsmyndighet Sikre samfunnsverdier 1 Jeg skal

Detaljer

10.03.2011. Vår digitale hverdag Et risikobilde i endring

10.03.2011. Vår digitale hverdag Et risikobilde i endring Nasjonal sikkerhetsmyndighet Vår digitale hverdag Et risikobilde i endring Etablert 1. januar 2003 Historikk fra 1953 Et sivilt direktorat JD KOORD FD En sektorovergripende myndighet FD er styrende departement.

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

IKT-sårbarhet i norsk kraftforsyning. Janne Hagen Forsker (PhD) og medlem av Lysne-utvalget

IKT-sårbarhet i norsk kraftforsyning. Janne Hagen Forsker (PhD) og medlem av Lysne-utvalget IKT-sårbarhet i norsk kraftforsyning Janne Hagen Forsker (PhD) og medlem av Lysne-utvalget Innhold Verdikjeden og akkumulerte digitale sårbarheter Sårbarhet i driftskontrollsystemer Sårbarhet i smarte

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

MØRKETALLSUNDERSØKELSEN 2010

MØRKETALLSUNDERSØKELSEN 2010 MØRKETALLSUNDERSØKELSEN 2010 Mørketallsundersøkelsen 2010 7. undersøkelsen Perduco AS i mai 2010. Tidsrommet for kartleggingen er 2009. Utvalg: Det er trukket ut 6000 virksomheter til undersøkelsen. Av

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren p.t. 1. mai Ferdigstillelse av Program (læringsutbytte)beskrivelsene i henhold til FELLES MAL 4. mai 2015 Innsending av Reviderte Programbeskrivelser

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Kan du holde på en hemmelighet?

Kan du holde på en hemmelighet? Kan du holde på en hemmelighet? Nasjonal sikkerhetsmyndighet Sikre samfunnsverdier Hvis vi ser på Norge som en eiendom passer NSM på gjerdene, E-tjenesten følger med på dem som er utenfor gjerdet, og PST

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Dere vet alle hvorfor kampen mot den økonomiske kriminaliteten er så viktig:

Dere vet alle hvorfor kampen mot den økonomiske kriminaliteten er så viktig: Innledning Først vil jeg benytte anledningen til å takke for invitasjonen og gi honnør til Næringslivets sikkerhetsråd for denne årlige konferansen. Møteplasser som dette er viktige for å dele kunnskap

Detaljer

FORVENTNINGER TIL SIKKERHET I DET DIGITALE ROM

FORVENTNINGER TIL SIKKERHET I DET DIGITALE ROM FORVENTNINGER TIL SIKKERHET I DET DIGITALE ROM Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 Stavanger, 2. oktober 2014 Fagdirektør Roar Thon Nasjonal sikkerhetsmyndighet 1 SLIDE 2 VIDEOKLIPP FRA NRK.NO «Det er en utfordring

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Risiko og sikkerhet i IKT-systemer

Risiko og sikkerhet i IKT-systemer TEKNA KONFERANSE www.teknakurs.no/intconf Årets nasjonale IT-sikkerhetskonferanse Risiko og sikkerhet i IKT-systemer Bli oppdatert på konsekvenser ved datainnbrudd Hvorfor dataklassifisering er virksomhetskritisk

Detaljer

FOR ET TRYGGERE NORGE

FOR ET TRYGGERE NORGE FOR ET TRYGGERE NORGE KOMPETANSESENTER FOR SIKRING AV BYGG EN DEL AV FORSVARSBYGG Dagens trusselbilde stiller nye krav til sikring av viktige funksjoner i samfunnet. Det betyr også at kravene øker til

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Trusler, trender og tiltak 2009

Trusler, trender og tiltak 2009 Trusler, trender og tiltak 2009 Tore L Orderløkken Leder Norsk senter for informasjonssikring Hvordan kan vi være til nytte? Internett har endret oss Trusselaktører / fienden Trusselaktører Mål Evne

Detaljer

Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter.

Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter. Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter. Bakgrunn: Immaterialrettigheter sikrer kreative personer, innovatører og næringslivet avkastning for deres innsats,

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategisk plan 2012-2016

Strategisk plan 2012-2016 Strategisk plan 2012-2016 Forord Å la humla suse, er også en strategi. Fylkesmannen har mange oppgaver, på svært mange områder. Vi har mange oppdrag. Alt skal gjøres, intet forsømmes. Etter hvert er mengden

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune - administrasjonssteder i nye politidistrikter

Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune - administrasjonssteder i nye politidistrikter Regionalenheten Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 OSLO Vår ref.: 201502405-176 Lillehammer, 17. november 2015 Deres ref.: Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune - administrasjonssteder i nye

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 1.0 Innledning Bergen kommune opplever i likhet med andre norske kommuner en vekst i behovet for helseog

Detaljer

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Lysneutvalget 2014-2015 Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Janne Hagen utvalgsmedlem i Digitalt Sårbarhetsutvalg 1 Før i tida 2 Nå. Telefonen er datamaskin Apper Wearables Intelligente «dingser»

Detaljer

Informasjonssikkerhet i kraftsektoren

Informasjonssikkerhet i kraftsektoren Informasjonssikkerhet i kraftsektoren 9. og 10. november 2011 Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen Kraft IS er en informasjonssikkerhetskonferanse for kraftbransjen i Norge. Målet med arrangementet er å

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. IDeALT-programmet. Annar Bohlin-Hansen. Programleder ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. IDeALT-programmet. Annar Bohlin-Hansen. Programleder ENHET/AVDELING IDeALT-programmet Annar Bohlin-Hansen Programleder Prosjekt 2014 Verdiskaping - Å skape verdier gjennom prosjekter prosjekter som har evnet å skape verdier realisert effektive gevinster gjerne få en etterfølgende

Detaljer