SØKNAD OM ETABLERING AV MASTERSTUDIUM NETTVERKS- OG SYSTEMADMINISTRASJON VED HØGSKOLEN I OSLO AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING

Transkript

1 SØKNAD OM ETABLERING AV MASTERSTUDIUM I NETTVERKS- OG SYSTEMADMINISTRASJON VED HØGSKOLEN I OSLO AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING 0

2 Innholdsfortegnelse 1. Avdeling for ingeniørutdanning 2 2. Innledning om masterstudiet 2 3. Mål for masterstudiet 3 4. Behov for et slikt masterstudium 3 5. Det unike ved dette masterstudiet 4 6. Hvilke ressurser avdelingen har til å gjennomføre studiet Faglige ressurser Personalressurser Nøkkelpersoner Sentrale personer Samarbeid med IKT-industri og næringsliv Oppbygging av et nettverkslaboratorium FoU-virksomhet Kvalitetssikring Studenter og søkning Faglig innhold i studieplanen Vedlegg Forslag til fagplan for masterstudiet Støttebrev fra Cisco Systems Støttebrev fra Jade European Conferderation of Junior Enterprises Støttebrev fra Norges Bank Støttebrev fra Norwegian Unix User Group Støttebrev fra Mnemonic (Computer Security) Støttebrev fra SAGE (USA) Takkebrev fra Usenix Association Curriculum Vitae til Mark Burgess Curriculum Vitae til Frode Sandnes Curriculum Vitae til Lars Kristiansen 1

3 SØKNAD OM ETABLERING AV MASTERSTUDIUM I NETTVERKS- OG SYSTEMADMINISTRASJON VED HØGSKOLEN I OSLO, AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING HØGSKOLEN I OSLO, AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING, SØKER HERVED OM Å FÅ OPPRETTE ET MASTERSTUDIUM I NETTVERKS- OG SYSTEMADMINISTRASJON FRA HØSTEN Avdeling for ingeniørutdanning Høgskolen i Oslo er en statlig høgskole med over 8000 studenter og har et bredt utvalg av utdanninger. Høgskolen består av 7 avdelinger. Avdeling for ingeniørutdanning har over 1000 studenter og utdanner bygg-, data-, elektro-, kjemi- og maskiningeniører. Avdelingen har god søkning og tar årlig opp 175 datastudenter. I 2002 hadde avdelingen over 500 primærsøkere til sine datastudier. 2. Innledning om masterstudiet Nettverks- og systemadministrasjon handler om å drifte datanettverk mest mulig effektivt. Det innebærer å sette sammen et system som består av datamaskiner i nett og programvare, få dette til å fungere hensiktsmessig, og vedlikeholde systemet, også om brukere gjør feil som påvirker systemet. Det inneholder kjerneprinsipper for nettverks- og systemadministrasjon og god praksis for dette. Vi bruker betegnelsen nettverks- og systemadministrator om en person som har dette som arbeidsområde. Nettverks- og systemadministrasjon er både en profesjon og et fagområde. Antall datamaskiner som i dag er tilknyttet et eller annet datanett, øker hurtig. Utviklingen går dessuten i retning av at datamaskinene blir mobile enheter som bare tidvis er tilknyttet et nett. Oppgaven med å sørge for beskyttelse og vedlikehold av datamaskinene vil derfor bli mer og mer komplisert. Nettverks- og systemadministratorer må derfor være leger, sosiologer, strateger og forskere samtidig; de må ha en høy etisk standard og må kunne tilpasse nye teknologier til de målene som er satt for systemet. I dag lærer nettverks- og systemadministratorer fagområdet ofte uten å ta formelle kurs, for eksempel fra andre som heller ikke har fått noen systematisk opplæring. Dette kan føre til en rekke problemer, blant annet unødig mange sikkerhetsbrudd og i verste fall systemsammenbrudd. Kampanjer kjørt av internasjonale fagorganisasjoner som USENIX Association for Advanced Computing, har bedret situasjonen. Det arrangeres nå flere kurs i nettverks- og systemadministrasjon. Men de fleste kurs tilbys av dataprodusenter, og er basert på produsentenes spesifikke produkter. Imidlertid inneholder de fleste datanettverk flere typer produkter og omfatter flere problemstillinger enn software alene kan løse. Masterstudiet ved Høgskolen i Oslo skal inneholde så vel generelle prinsipper som deres tekniske og etiske fundamenter, samt praktiske ferdigheter basert på Unix, Windows og Macintosh plattformer. Studiet skal spenne over generell systemadministrasjon, nettverksteori med omfattende laboratoriearbeid, ruting og sikkerhetsanalyse, og skal avsluttes med mastergradsoppgaven - et større selvstendig prosjektarbeid. Studentene skal også lære å holde seg à jour med den vitenskapelige litteraturen på området. 2

4 Masterstudiet skal, som et ledd i høgskolens arbeid for internasjonalisering, være engelskspråklig. Det vil være solid festet i det internasjonale fagmiljøet. USENIX Associations datterorganisasjon SAGE (System Administrator's Guild) har vist interesse i å delta i en kvalitetssikringsrolle for å kunne sette den internasjonale standarden; da dette blir det første studiet i sitt slag. Vi venter dessuten at en del av studentene vil komme fra land utenfor Norge, særlig andre europeiske land og Asia. Vi har også mottatt forespørsel fra Sør- Amerika og Afrika. 3. Mål for masterstudiet Målet for masterstudiet er å utdanne fagpersoner med omfattende kunnskaper om moderne datainfrastruktur. Kandidatene skal tilegne seg de kunnskapene som skal til for å drifte moderne datanettverk slik at hastighet, driftsstabilitet og økonomi optimaliseres. Videre skal kandidatene tilegne seg oppdaterte kunnskaper om hvordan datanettverk sikres mot inntrengere samtidig som hensynet til effektiv drift ivaretas. Kandidatene skal ha kunnskap om forskningsfronten innenfor nettverks- og systemadministrasjon og ha oversikt over pågående forsknings- og utviklingsarbeid innen dette feltet både nasjonalt og internasjonalt. Kandidatene skal få kompetanse til selv å drive forsknings- og utviklingsarbeid innenfor nettverks- og systemadministrasjon slik at de skal kunne være deltagere og pådrivere innenfor videreutviklingen av dette fagområdet. 4. Behovet for et slikt masterstudium I dagens Norge finnes det ca bedrifter og 1000 offentlige virksomheter med mer enn 100 ansatte. De aller fleste (muligens samtlige) av disse 2700 foretak vil ha et eller annet datasystem koplet i nett og koplet opp mot Internett. Det er derfor et betydelig behov for ekspertise innen nettverks- og systemadministrasjon bare i Norge. Sett i sammenheng med at Norge er et lite land, ser man fort behovet for kompetansen på verdensbasis. I dagens situasjon er de ansatte som jobber med disse oppgavene ofte uten spesiell utdanning, ofte med produkter og programvare som påstår å kunne løse alle problemer. Dette bidrar til at utviklingen innen feltet går langsommere enn den burde, samtidig som det øker risikoen for feilinvesteringer og liten effektivitet ved at kjøperen ikke har kompetanse til å utnytte de mulighetene en effektiv bruk og drifting av datanettverk gir. Forståelsen for og kunnskaper om hvordan en administrerer en moderne informasjonsteknologisk infrastruktur er av stor betydning når det gjelder mulighetene for å utnytte bredbåndsteknologien og ulike nettverkstjenester. Dagens situasjon er altså: Nettverks- og systemadministratorer mangler et systematisk utdanningstilbud på høyere nivå som ikke er produktspesifikt. Eksisterende opplæring der det finnes, gjelder ofte spesifikke plattformer, men dette blir utilstrekkelig fordi flere plattformer oftest skal brukes sammen 3

5 Både næringslivet og samfunnet trenger en utdanning på høyere nivå som ivaretar både tekniske og etiske prinsipper ved databehandling. Vedlagte attester fra forskjellige IKT-bedrifter, næringsliv og organisasjoner bekrefter interessen for studiet. 5. Det unike ved dette masterstudiet Høgskolen i Oslo har i dag ingen annen utdanning av tilsvarende type og på samme nivå som den vår avdeling tar sikte på å etablere. Når det gjelder landet for øvrig, finnes det kurs på lavere grad i systemadministrasjon ved flere universiteter og høgskoler. Høgskolen i Gjøvik setter i gang fra høsten 2002 en mastergrad i informasjonssikkerhet. Høgskolen i Sør- Trøndelag har en utdanning i drift av datasystemer som kan strekkes ut til tre år. Omfanget av emner i de eksisterende studiene som kan sies å gå inn under vår definisjon av fagområdet nettverks- og systemadministrasjon, er som nedenfor. Omfanget er regnet om til studiepoeng (ECTS): Offentlig utdanning: Høgskolen i Oslo, bachelor-nivå-kurs i drift og sikkerhet (36 ECTS) Høgskolen i Gjøvik, mastergrad i informasjonssikkerhet (overlapper vårt forslag til masterstudium med ca. 24 ECTS av både lavere grads og mastergradspensum) Høgskolen i Gjøvik, dataingeniør, studieretning for drift av datasystemer (12 ECTS) Høgskolen i Bergen, dataingeniør, studieretning for drift av datasystemer (21 ECTS) Høgskolen i Sogn og Fjordane, dataingeniør, studieretning for drift av datasystemer (24 ECTS) Høgskolen i Agder, dataingeniør, studieretning for drift av datasystemer (12 ECTS) Høgskolen i Sør-Trøndelag, to-årig høgskolekandidat i drift og vedlikehold av edbsystemer ( 45 ECTS) Høgskolen i Sør-Trøndelag, videreutdanning i drift og vedlikehold i edb-systemer (24 ECTS) Høgskolen i Nord-Trøndelag, bachelor-studium i internettadministrasjon (6 ECTS) Privat utdanning: Næringsakademiet, 1-årig studium, nettverksadministrator (produktrettede kurs) 4

6 NOROFF Instituttet, 1-årig studium, nettverk og systemadministrator, (produktrettede kurs) Mange av disse er produktspesifikke kurs eller kurs med mindre teoretisk dybde. Flere av høgskolene har studieretninger (på lavere grad) innen drift av datasystemer, og trolig vil mange av kandidatene derfra etterspørre videreutdanning, f. eks. en mastergradsutdanning i nettverks- og systemadministrasjon. Høgskolen i Gjøvik setter høsten 2002, i samarbeid med UNIK på Kjeller, et masterstudium innen informasjonssikkerhet. Dette studiet overlapper litt med vårt foreslåtte masterstudium, men er vesentlig mindre omfattende innen nettverks- og systemadministrasjon. Høgskolen i Sør-Trøndelag har en toårig driftslinje med mulighet for ett-årig påbygging. Dette er i dag det mest omfattende studietilbudet på lavere grads nivå i drift av datasystemer i Norge. Det er et godt sammensatt studium med et noe større omfang enn våre egne kurs på lavere grads nivå i dag. Når det gjelder andre land enn Norge, finnes det en rekke kurs av ca 12 ECTS som handler om nettverks- og systemadministrasjon. Så langt vi er orientert finnes det ingen tilsvarende utdanning på dette nivå andre steder i Europa eller annet sted i verden. Avdelingens foreslåtte masterstudium vil således bli helt unikt. Det unike ved masterstudiet vil være: Sentrale prinsipper for driftsstabilitet Eksperimenter med nettverksmodeller i eget laboratorium Analytiske metoder basert på Fault Tree Analysis Gjennomført integrasjon med sikkerhetsprinsipper Diskusjon av etiske og moralske problemstillinger ved menneske-maskin interaksjon Integrasjon og tilpasning av ulike løsninger i virkelige situasjoner Analyse av eksperimentelle teknologier som ad hoc - og peer to peer -nettverk Unix- og windowsmiljøer I dag fokuserer utdanningen ved HiO på bachelornivå på generelle prinsipper, og praktiske løsninger med Linux som plattform. Denne satsingen på Linux har to formål, 1) økonomiske besparinger (ingen lisenser trenges til dette, slik at studentene kan prøve ut alle teknologier og emner uten å bli begrenset av økonomiske hensyn) og 2) ettersom stadig flere bedrifter tar i bruk eller vender tilbake til Linux-baserte løsninger, er det stor dominans (60-70%) av Unixsystem blant webservere, og våre undersøkelser tyder på at kompetanse i webserver-drift er det næringslivet har hatt størst behov for de siste år. I masterstudiet vil vi også ta opp Windows og Macintosh, og særlig integrasjon av slike systemløsninger. Gjennom samarbeid med Novell vil vi lage oppgaver basert på Windows. HiO har lang erfaring med Novell og Windows-systemer gjennom datadriftsmiljøet på avdeling for ingeniørutdanning, og vi har kompetente driftsfolk. Det faglige samarbeidet med Novell Norge og IBM Global Services betyr også mye for fagmiljøet. 5

7 6. Hvilke ressurser avdelingen har til å gjennomføre masterstudiet 6.1 Faglige ressurser Høgskolen i Oslo, Avdeling for ingeniørutdanning har forsket på nettverks- og systemadministrasjon i mer enn 8 år, og har lenge hatt nær kontakt med internasjonale faglige organisasjoner som USENIX Advanced Computing Association og IFIP/IEEE Institute for Electrical and Electronic Engineers. Ved siden av datamiljøet har vi på avdelingen også et godt elektromiljø, med kompetanse spesielt på maskinvare. Personalet ved HiO har publisert en serie ganger i respekterte vitenskapelige tidskrifter. Høgskolen i Oslo har en relativt godt fungerende bibliotektjeneste. Det blir derfor ikke ansett som noe problem til enhver tid å skaffe studenter og fagpersonell tilgang til aktuell faglitteratur, både bøker, tidsskrifter og andre former for formidling. Vi har også et ganske komplett sett med konferanse-proceedings om relevante emner. 6.2 Personalressurser Ved avdelingen er det i første rekke førsteamanuensis Mark Burgess som har ledet arbeidet med å utvikle fagområdet nettverks- og systemadministrasjon. Burgess har arbeidet spesielt med å utvikle dataadministrasjonssystemet cfengine (referanser: bl.a. som er et meget avansert høynivåspråk som gjør det mulig å administrere tusenvis av datamaskiner samtidig. Systemet har hatt en betydelig suksess og er i daglig bruk på en rekke universiteter over hele verden og i alt fra store firmaer som IBM, NASA, Deutsche Bank til supermarkeder i Australia. IBM har tatt i bruk resultatene av HIOs driftsforskning i form av programmet cfengine som et sentralt element i sitt cluster management system. Cfengine er dessuten med i de fleste store Linux-distribusjoner. Burgess har skrevet boka Principles of Network and System Administration utgitt på J. Wiley & Sons forlag, og sammen med Eric Anderson og Alva Couch vært redaktør for boken Selected Papers in Network and System Administration også på Wiley. Han var videre Program Chair for LISA XV 2001 som er den viktigste konferansen for nettverks- og systemadministrasjon på verdensbasis, med tusenvis av deltagere fra forskningsinstitusjoner og næringsliv over hele verden. Burgess har ellers bidratt med en lang rekke artikler og foredrag om ulike emner relatert til nettverks- og systemadministrasjon og vært med i flere programkomiteer for internasjonale konferanser om emnet. Han fikk LISA prisen i Dette viser den sentrale posisjonen Mark Burgess har i fagfeltet nettverks- og systemadministrasjon på verdensbasis, noe som gir oss en enestående sjanse til å bygge opp en internasjonalt orientert og faglig sterk masterutdanning. Frode Eika Sandnes har en rekke publikasjoner innen tidsstyring og ressursstyring, særlig i parallelle systemer. Han bringer både en praktisk kobling til tradisjonelle fagområder innen 6

8 informatikk og bredde i form av metoder basert på kunstig intelligens som genetiske algoritmer og web-baserte serverteknologier. Sven Øivind Wille er professor i parallellprosessering og cluster -systemer, og har en lang rekke publikasjoner og forskningsopphold ved utenlandske institusjoner. Det faglige personalet er i dag internasjonalt orientert i sin forskning og har et godt utbygget kontaktnett både i Europa og USA. I norsk sammenheng samarbeider avdelingen med NUUG (Norwegian Unix User Group) med sikte på å få etablert et aktivt norsk forsknings- og utviklingsmiljø innen nettverks- og systemadministrasjon og elektronisk handel på et høgt faglig nivå. Ved avdelingens datalinje er det i dag 10 personer i faste stillinger. En del av personalet veksler dessuten mellom realfag og datafag. Avdelingen har i tillegg en stor og kompetent realfagsseksjon med mange med professor- eller førsteamanuensiskompetanse. Disse vil bidra med sin kompetanse for å støtte opp under masterstudiet. 6.3 Nøkkelpersoner Følgende personer vil i første rekke bli involvert i masterstudiet i nettverks- og systemadministrasjon: Mark Burgess førsteamanuensis, PhD Development of the system administration system cfengine Various aspects of system administration Computer immunology Cellular automaton simulation environment Hårek Haugerud høgskolelektor, dr. scient. UNIX systems Parallel computation The Monte Carlo method Computer immunology Cellular automation simulation environment Lars Kristiansen førsteamanuensis, dr. scient. Formal logic Computer architechtures Frode Eika Sandnes førsteamanuensis, PhD Parallel and distributed algorithm design Job scheduling 6.4 Sentrale personer 7

9 Sven Øivind Wille professor, dr. philos. Parallel computation Simulation Numerical methods Tore Møller Jonassen høgskolelektor, dr. scient. Linux kernel and systems Non-linear computation Hilde Hemmer førsteamanuensis, cand. real. Telephony ATM research Rune Zelow Lundqvist førsteamanuensis, dr. philos. Cryptology Selv om avdelingen er godt utstyrt med faglig kompetanse, er det likevel nødvendig for oss å knytte til oss ekstern ekspertise enten i form av stipendiater eller professor II-stillinger for å dekke opp alle delene som inngår i masterstudiet i nettverks- og systemadministrasjon. Antallet avhenger av personalsituasjonen når studiet begynner. Det er allerede utlyst både et ordinært professorat og en stipendiatstilling i nettverks- og systemadministrasjon. 6.5 Samarbeid med IKT-industri og næringsliv Det å utdanne studenter på høyt nivå (masternivå), vil være av stor betydning og interesse for IKT-industrien, og spesielt for firmaer som arbeider innenfor nettverks- og systemadministrasjon. Se f. eks. vedlegget fra Cisco Systems Norway AS. Avdelingen tar sikte på å videreutvikle sine samarbeidsrelasjoner med ledende foretak som Cisco, IBM, Telenor m.fl. både for å etablere enkeltfag og i forbindelse med laboratorieutstyr (se under). Vi regner også med at disse og andre firmaer vil bidra med vanlige forelesninger, gjesteforelesninger etc. innen ordinære emner og med undervisning i emner hvor avdelingen selv mangler kompetanse. Slik situasjonen ser ut i dag, vil dette i første rekke gjelde emner som nettverksprotokoller, multimedia-nettverk og elektronisk handel. Det må imidlertid understrekes at det er HiO som skal stå for det faglige innholdet og at masterstudiets uavhengighet er i alles interesse. Fra industriens side vil samarbeidet med avdelingen være gunstig av flere grunner. Gjennom kontakten med avdelingen og dens studenter vil firmaene få etablert kontakt med velkvalifiserte studenter og ansatte som vil være til stor nytte for firmaene både i rekrutteringssammenheng og i faglig sammenheng. Ved å delta i å utvikle studiets enkeltkurs og kursmateriell gjennom vårt opplegg for problembasert læring, vil samarbeidspartnerne få tilgang til pedagogiske ressurser som de selv kan ha nytte av. Dette vil dessuten gi god PReffekt til alle deltakende parter. Samarbeidspartnere vil også bli involvert i studentenes ulike prosjektarbeider og mastergradsoppgaver, noe som vil gi partnerne muligheter for rimelig forsknings- og utviklingsarbeid med faglig ledelse fra avdelingen. 8

10 Vi regner også med at vi, etter hvert som studiet kommer i gang, vil bli en interessant samarbeidspartner for mange bedrifter og institusjoner. Vi antar at eksperter både fra akademia og næringsliv i ulike deler av verden vil finne vårt opplegg så interessant at de vil knytte kontakter og delta i utvekslingsavtaler med vårt personale. Store datafirmaer som IBM, Intel, Sun Microsystems m.fl. har en lang historie med nær kontakt og samarbeid med den akademiske verden, bl.a. ved å la ansatte inneha såkalte II-erstillinger innenfor akademia. Det å finansiere postdocstipendiater eller å la ansatte inneha en II-erstilling (20% stilling) representerer en liten utgift for et større firma. For vår avdeling vil slike stillinger representere en viktig faglig stimulans. To til tre slike stipendiater eller professor II-ere kan dels delta i forberedelsen av emner og dels gjennomføre undervisning i enkelte emner. Avdelingen vil da være godt rustet til å etablere de enkeltkurs som vil inngå i et 2-årig masterstudium i nettverks- og systemadministrasjon. 6.6 Oppbyggingen av et nettverkslaboratorium Avdelingen er allerede i dag rimelig godt utstyrt med nødvendige pc-ressurser. Det er imidlertid også nødvendig å etablere et eget nettverkslaboratorium for å kunne gi studentene muligheter til å eksperimentere med det nyeste innen aktuell teknologi samt å utvikle denne teknologien videre. For å gi studentene best mulig kontakt med forskningsfronten innenfor nettverksteknologi, må avdelingen bygge opp et laboratorium med hardware (rutere, svitsjer etc.) som er oppdatert og som kan brukes til eksperimenter med nettverkskonfigurasjoner og protokoller. Laboratoriet bør dimensjoneres for ca. 20 studenter som kan arbeide i grupper samtidig. Dette vil koble sammen telekommunikasjon med software-delen av nettverks- og systemadministrasjon. Vi har samarbeid med Cisco Systems og IBM Global Services når det gjelder opprettelse og drift av nettverkslaboratoriet. Disse to bedriftene er trolig villige til å finansiere hele laboratoriet eller deler av det. Nettverkslaboratoriet kan også gi en viss inntjening, da det kan brukes av bedrifter og institusjoner som ønsker opplæring og testing av løsninger. Dermed kan også studentene få nyttige kontakter. Det er også av betydning å ha et slikt laboratorium i Oslo-området siden alle de store IKT-bedriftene holder til her. Utviklingstrekk med CIDR, IPV6, WAP og bruk av mobilt utstyr blir stadig viktigere. Avdelingen har god kontakt med bl.a. Evi Nemeth og K.C. Claffy ved CAIDA (Cooperative Association for Internet Data Analysis) som er finansiert av Cisco Systems og DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) hvor det arbeides med de aller nyeste teknologiene innenfor Internett og "routing protocols". Vi regner med å få til et fruktbart samarbeid med CAIDA for å utvikle et avansert kurs/emne innenfor nettverksteknologi. I tillegg har avdelingen faglige kontakter med Cisco og Intel i USA og Storbritannia, og vi er godt oppdaterte når det gjelder tekonologifronten innenfor teamene "Intrusion detection" og "Firewalling". 6.7 FoU-virksomhet 9

11 Høgskolen i Oslo har i dag en relativt godt fungerende bibliotektjeneste. Det blir derfor ikke ansett som noe problem til enhver tid å skaffe studenter og fagpersonell tilgang til aktuell faglitteratur, både bøker, tidsskrifter og andre former for formidling. Vi har også et ganske komplett sett med konferanse-proceedings om relevante emner. De fleste av datamiljøets ansatte er engasjert i forskning og utviklingsarbeid innenfor temaer knyttet til nettverks- og systemadministrasjon. Ved avdelingen pågår et Computer Immunology -prosjekt som arbeider med å introdusere immunsystemteknologi i nettverk av datamaskiner. Dette for å redusere avhengigheten av menneskelige faktorer. Man har i denne forbindelse utviklet cfengine som benyttes på mange datasystemer over hele verden. Computer Immunology går ut på å utvikle et sanntids forsvar mot reduksjon av datasystemets "helsetilstand" enten som et resultat av interne eller eksterne kilder for påvirkning. Mark Burgess, Hårek Haugerud og avdelingsingeniør Sigmund Straumsnes arbeider aktivt med dette prosjektet. Et annet prosjekt det arbeides med, dreier seg om videreutviklingen av Cellular automaton simulation environment (CASE). Dette er et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Oslo. Det er et simuleringsverktøy for cellulære automater. CASE brukes for å studere spredningen av hydrogen gjennom palladium. CASE brukes også av fysikere og kjemikere rundt omkring i verden for å gjennomføre cellulære simuleringer. Ved avdelingen er det er først og fremst Mark Burgess og Hårek Haugerud som arbeider med dette. Policy based system administration involverer bruk av agenter og definerte regelsett for å spesifisere konfigureringen av programvarekomponenter. Ved avdelingen arbeides det med å undersøke ulike aspekter ved problemet ved bruk av cfengine. Mark Burgess er den som i hovedsak arbeider med dette problemet. Burgess arbeider også med å nytte ideer fra spillteori for å analysere og utvikle løsningsmetoder innenfor policy-basert nettverks- og systemadministrasjon. Det arbeides videre med parallell og distribuert algoritmedesign. Dette dreier seg om å avbilde en spesiell algoritme til parallelle eller distribuerte arkitekturer hvor formålet er å bedre hastigheten, påliteligheten og feiltoleransen. I og med at utviklingen går i retning av mer og mer distribuerte systemer gjennom små håndholdte datamaskiner, mobiltelefoner og Internett, er det et åpenbart behov for distribuerte applikasjoner. Det å designe parallelle og distribuerte applikasjoner er komplisert. Hvert problem må utforskes som et eget case. Ved avdelingen arbeides det parallelt med flere side ved denne problematikken, bl.a. analyser av rammeverk for distribuert informasjon og parallell behandling av svært store antall oppgaver. Frode Eika Sandnes arbeider aktivt innen dette området. Eika Sandnes arbeider også med såkalt "job scheduling". I tillegg er avdelingen engasjert i forskning rundt teknologier knyttet til multimedia og hypermedia for publisering og innsamling av ulike former for informasjon. Det er spesielt arbeidet med nye kodestrategier for digital lyd som er i fokus. FoU-virksomheten er under stadig utvikling og sprer seg til stadig nye fagfelt innenfor dette området. Noen relevante publikasjoner listes nedenfor: 10

12 M. Burgess and R. Ralston, Distributed resource administration using cfengine, Software practice and experience, 27:1083, M. Burgess and D. Skipitaris, Adaptive locks for frequently scheduled tasks with unpredictable runtimes, Proceedings of the Eleventh Systems Administration Conference (LISA XI) (USENIX Association: Berkeley, CA), page 113, M. Burgess and F.E. Sandnes, Predictable configuration management in a randomized scheduling framework, Proceedings of the 12th internation workshop on Distributed System Operation and Management (IFIP/IEEE), INRIA Press, M. Burgess, A site configuration engine, Computing systems (MIT Press: Cambridge MA), 8:309, M. Burgess, Automated system administration with feedback regulation, Software practice and experience, 28:1519, M. Burgess, Cfengine as a component of computer immune-systems, Proceedings of the Norwegian conference on Informatics, M. Burgess, Computer immunology, Proceedings of the Twelth Systems Administration Conference (LISA XII) (USENIX Association: Berkeley, CA), page 283, M. Burgess, Evaluation of cfengine's immunity model of system maintenance, Proceedings of the 2nd international system administration and networking conference (SANE2000), M. Burgess, The kinematics of distributed computer transactions, International Journal of Modern Physics, C12: , M. Burgess, On the theory of system administration, Submitted to J. ACM., M. Burgess, Principles of Network and System Administration, J. Wiley & Sons, Chichester, M. Burgess, System administration as communication over a noisy channel, Proceedings of the 3nd international system administration and networking conference (SANE2002), F. E. Sandnes and C. Robertson, A novice's interface to programming digital synthesizers based on genetic algorithms, (abstract) Journal of the Acoustical Society of America, vol. 102, no. 5, pt. 2, pp 3182, ISSN F. E. Sandnes, Portable multitrack audio storage strategy based on Reed Solomon codes, IEEE Electronic Letters, vol. 35, no. 8, pp , ISSN F. E. Sandnes, Scheduling partially ordered events in a randomised framework. Empirical results and implications for automatic configuration management, Proceedings of the 15th Systems Administration Conference (SAGE LISA 2001), USENIX press, San Diego, U.S.A, pp 47-62, December, ISBN:

13 F. E. Sandnes and F. Hua-Li Jian, Quantitative Web-Based Teaching Tools for Progress Management and Evaluation, International Conference on Engineering Education, Oslo, Norway, pp 6E7-1-6E7-6, August, 2001, ISBN B. Chamaret, P. Rebreyend and F. E. Sandnes, Scheduling problems: A comparison of hybrid genetic algorithms, Proceedings of the 2nd IASTED International Conference on Parallel and Distributed Computing and Networks, ACTA Press, Brisbane, Australia, pp , December, ISBN , ISSN Kvalitetssikring Ved avdelingen er det under utarbeidelse en kvalitetssikringsplan for masterstudiet. Det er Quality Assurance and Procedural Security in Learning and Examination for Msc in Network and System Administration. Den lages av førsteamanuensis Mark Burgess, professor Jan Kleppe, prodekan Mari Mehlen og førsteamanuensis Frode Eika Sandnes. Studieopplegget skal være i tråd med denne planen. Avdelingen har etablert et internasjonalt råd for masterstudiet (Board of Trustees), som består av Mark Burgess - Oslo University College, Norway Prof. Morris Sloman Imperial College of Science and Medicine, London Prof. Alva Couch Tufts University, Boston, USA Curt Freeland University of Notre Dame, Illinois, USA 1 representative of System Administrators Guild (SAGE-USENIX) Dette rådet står som kvalitetssikringsorgan for masterstudiet. 7. Studenter og søkning Det vil komme søkere fra avdelingens egen ingeniørutdanning, men man kan også regne med søkere fra resten av landet og fra andre land. HiO har allerede mottatt en rekke forespørsler om masterstudiet fra utlandet, bl.a. fra India, Sør-Amerika og Afrika. Ved Avdeling for ingeniørutdanning utdannes det i dag rundt 250 ingeniører årlig. Av disse kommer over 100 fra datalinjen. Antall studieplasser ved datalinjen har økt jevnt de siste årene, og fra og med 2000 tas det årlig opp 175 studenter. Avdelingen har god søkning. I 2002 var det over 500 primærsøkere til datastudiene. Antallet uteksaminerte høgskoleingeniører fra datalinjen (dataingeniører) vil derfor være stort i årene som kommer. Ved elektrolinjens studieretning for teleteknikk uteksamineres det i dag ca. 30 høgskoleingeniører hvert år. Med den vekst i studenttall som datalinjen har hatt de siste årene, vil det fremover være ca studenter som årlig gjennomfører det obligatoriske emnet Nettverks- og systemadministrasjon på 12 ECTS. Gjennom dette emnet lærer studentene om tekniske og praktiske sider ved det å planlegge og drifte omfattende og kompliserte datanettverk. Emnet skal gi studentene en praktisk forståelse av hvilke enheter som finnes i et moderne datamiljø, 12

14 hvordan enhetene vedlikeholdes og repareres, hvordan maskiner konfigureres og hvordan datanett settes opp og vedlikeholdes. Det har vist seg at mange studenter ønsker å videreutvikle sine kunnskaper innen dette fagområdet gjennom å velge det valgbare emnet Datasikkerhet. Datasikkerhet er et viktig emne innenfor nettverks- og systemadministrasjon. Antall kandidater i dette emnet har vært rundt 90 de siste årene. Videre er det avdelingens inntrykk at mange studenter har stor interesse av ytterligere å videreutvikle seg innen dette området ved å gjennomføre studier på høyere nivå (MSc) innenfor nettverks- og systemadministrasjon. Den interessen våre egne studenter viser, er en av grunnene til at Avdeling for ingeniørutdanning ønsker å kunne tilby et slikt studium i egen regi med oppstart høsten 2003 som målsetting. De fleste høgskoler i Norge som gir høgskoleingeniørutdanning har i dag egne datalinjer, og vi antar at det også blant disse studentene vil være mange som ønsker en tilsvarende påbygging lik den våre egne studenter etterspør. I tillegg har vi også IKT-utdanninger på bachelor-nivå ved andre høgskoler og universiteter. Også disse kandidatene vil være potensielle søkere til et 2-årig masterstudium i nettverks- og systemadministrasjon Avdelingen har på grunnlag av bl.a. informasjon lagt ut på veven fått flere henvendelser fra utlandet av potensielle studenter. Vi regner med at vårt masterstudium vil bli relativt godt kjent internasjonalt gjennom våre kontakter i utlandet. Vi forventer således at studentgruppen vil bli internasjonalt sammensatt. Av denne grunn tar avdelingen sikte på at masterstudiet i nettverks- og systemadministrasjon vil bli gjennomført på engelsk. I denne sammenhengen vil studiet bli et bidrag for å oppfylle Høgskolen i Oslos mål om engelskspråklige studietilbud. Avdelingen har også vært i kontakt med de bedriftene avdelingens datamiljø samarbeider med. Fra firmaer som IBM, Cisco m.fl. har vi fått svært positive tilbakemeldinger på våre skisser til et masterstudium med en klar oppfordring om å gå videre med planarbeidet slik at studietilbudet kan starte opp høsten Se vedleggene. Opptakskrav For å være kvalifisert til studiet må søkerne som minimum ha gjennomført en 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning. Søkere må dessuten i sin fagkrets ha gjennomført kurs eller ha kompetanse om operativsystemer og UNIX, helst ha kjennskap til nettverks- og systemadministrasjon samt ha nødvendige forkunnskaper i matematikk. Dette er emner som inngår i dagens høgskoleingeniørutdanning ved avdelingens datalinje. Det vil være mulig for interesserte som mangler den nødvendige kompetansen å ta emner ved avdelingen i forkant av masterstudiet. Søkere bør også ha grunnleggende kunnskaper om datasikkerhet, men dette er ikke et absolutt krav. Kurset i Datasikkerhet som avdelingen i dag gir, er et relativt spesielt kurs. Tilsvarende kurs finnes ikke mange steder. Studieplanen er derfor lagt opp slik at studenter uten nødvendige forkunnskaper i datasikkerhet kan velge dette kurset i det 1. semesteret. Øvrige studenter kan velge blant andre valgbare kurs. 13

15 8. Faglig innhold i studieplanen Masterstudiet i nettverks- og systemadministrasjon skal være en 2-årig utdanning som bygger på en 3-årig grunnutdanning. Kursoppbyggingen har to formål: å lære bort sentrale teoretiske prinsipper og gi reelle erfaringer i praktiske situasjoner som er aktuelle i arbeidslivet. Studiet må både forberede til en eventuell doktorgrad og til stilling ute i arbeidslivet (ofte i andre land enn i Norge.) Kandidatene må bli mest mulig uavhengige og selvstendige og lære å ta i bruk det som finnes av programvare, ikke minst open source/freeware. Ulike nettverksprotokoller er et sentralt emne, som det vil arbeides med både teoretisk og praktisk. SAGE (System Administrators Guild) er en verdensomspennende organisasjon for nettverksog systemadministratorer. De har lenge argumentert for en arbeidsetikk for nettverks- og systemadministratorer. Studiet vil støtte dette ved å ta opp etiske problemstillinger knyttet til nettverk og datasystemer. Fagområdet Cyberethics er et etablert fagfelt som diskuterer slike spørsmål. Det er også et viktig fag i et samfunn av mennesker og maskiner, koblet til et globalt nettverk. Studiet skal være modulbasert. Hvorledes de ulike modulene er satt sammen og hvordan studiet er bygget opp fremgår av den vedlagte kursplanen. Av de enkeltemner som skal inngå i studieplanen anser avdelingen at vi pr. i dag har kompetanse til å dekke følgende av emnene: Obligatoriske emner: Datasikkerhet Hovedprotokoller Innbruddsdeteksjon og brannmurer Nettverkslaboratorium Litteraturstudium System- og nettverksadministrasjon I og II Analytisk systemadministrasjon Sosiale aspekter ved databehandling - brukerprofiler og etikk Mastergradsoppgave Valgbare emner: Programmering i TCL og TK Kryptering Parallelle og distribuerte systemer For å dekke undervisning og veiledning i de øvrige valgbare emnene forutsetter avdelingen at vi vil få bistand fra våre kontakter innen databransjen og bransjeorganisasjoner. Dette gjelder følgende emner: Ytelsestilpassing og regulering Elektronisk handel 14

16 Multimedia-nettverksprotokoller Valgfag kan også tas ved andre institusjoner. For eksempel kan følgende fag fra Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk, eventuelt godkjennes som valgfag i vårt masterstudium: INF312: Avanserte databasesystemer IN331: Produkt og prosessforbedring i systemutvikling IN350: Signalbehandling i rom og tid IN364: Systemarbeid: Teori og modeller IN460: Utvalgte teoretiske emner i systemarbeid Undervisningen og veiledningen innenfor masterstudiet i nettverks- og systemadministrasjon vil primært foregå på engelsk. Nødvendige ressurser til masterstudiet Avdelingen utlyser for tiden et professorat i nettverks- og systemadministrasjon, samt et doktorgradsstipend. Videre trenger vi til undervisningen 4 årsverk fra faglig ansatte, samt en ansvarlig for det nye nettverkslaboratoriet (ingeniør eller stipendiat). De fire årsverkene vil delvis være til å undervise fag som ikke dekkes av personalet allerede, dels til å erstatte eksisterende personale som går over til å undervise på masterstudiet. Vi trenger et nettverkslaboratorium, som tidligere beskrevet, som vil koste om lag kr Et undervisningsrom og noen grupperom er også nødvendig. Emnebeskrivelser: Nærmere beskrivelser av disse fagene kan finnes i sist oppdatert form ved Se også vedlegget. 15