Behov for ingeniørkompetanse i Nord-Trøndelag Sigrid Hynne Morten Stene Notat 2010:14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.tfou.no Behov for ingeniørkompetanse i Nord-Trøndelag Sigrid Hynne Morten Stene Notat 2010:14"

Transkript

1 Behov for ingeniørkompetanse i Nord-Trøndelag Sigrid Hynne Morten Stene Notat 2010:14 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post:

2 ii Tittel Forfatter Notat : 2010:14 Prosjektnummer : 2196 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Kvalitetssikring Emneord : BEHOV FOR INGENIØRKOMPETANSE I NORD-TRØNDELAG : Sigrid Hynne og Morten Stene : Kartlegging av næringslivets behov for ingeniører i regionen : Steinkjer Næringsselskap AS : Sigrid Hynne : Morten Stene : Nina Solbakk og Gunnar Nossum Margrete Haugum : Ingeniør, utdanning, rekruttering Dato : Desember 2010 Antall sider : 49 Pris : 50, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 iii FORORD Prosjektet er gjennomført på oppdrag av Steinkjer Næringsselskap AS i perioden fram til i dialog med oppdragsgivers kontaktperson Bodil Vekseth. Kartleggingen er gjennomført innenfor en ramme på kr (ekskl. mva). Vi takker styringsgruppa for prosjektet og leder for Steinkjer Næringsselskap AS, Bodil Vekseth, for et konstruktivt samarbeid. En takk går også til dem vi har intervjuet, nøkkelpersoner i 37 nordtrønderske virksomheter, som har bidratt med nyttig informasjon til prosjektet. I prosjektet har Sigrid Hynne fra TFoU vært prosjektleder og Morten Stene fra TFoU prosjektmedarbeider. Vi har diskutert konklusjonene med dekan Kjell-Åge Gotvassli, Høgskolen i Nord-Trøndelag. Steinkjer, desember 2010 Sigrid Hynne prosjektleder

4 v INNHOLD side FORORD SAMMENDRAG iii vii 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål Metode: Intervjuundersøkelse Avgrensing 3 2. OM BEHOVET FOR INGENIØRKOMPETANSE Rekruttering av ingeniørkompetanse Behov innenfor ulike fagområder Mangel på riktig fagkombinasjon eller mangel på ingeniører generelt? Tilgangen på ingeniører i Nord-Trøndelag Ledige ingeniørstillinger Hvorfor opplever virksomhetene vanskeligheter med å rekruttere ingeniører? Utdanning Utkantproblem Andre forklaringer Virksomheter som i liten grad opplever vanskeligheter i forhold til rekruttering Utfordring å få ungdommer til å flytte tilbake Betydningen av lokal tilhørighet Utenlandsk arbeidskraft Traineeordninger DESENTALISERT INGENIØRUTDANNING Beskrivelse av ulike samlingsbaserte deltidsstudier Desentralisert høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag Høgskolen i Sør-Trøndelag Fleksibel og desentralisert ingeniørutdanning (bachelor) Høgskolen i Gjøvik Bachelor i ingeniørfag som nettstudium - Høgskolen i Narvik Har virksomhetene nytte av en desentralisert bachelorgradsutdanning i Nord-Trøndelag? Målgruppe for ingeniørutdanning i Nord-Trøndelag Betydningen av at samlinger/undervisning foregår i Nord-Trøndelag Hva er virksomhetene villige til å bidra med? Ulike forslag til utdanningsløsninger DRØFTING Generelle eller spesifikke behov? Stort behov innenfor fagområdet bygg og anlegg Synliggjøre behovet for ingeniører Noen sannheter. Stemmer disse? Rekruttering langsiktig arbeid 24

5 vi 4.6 Betydningen av ingeniørfagmiljø Alternative studiemodeller Samlingsbasert studiemodell Kunnskapsmeglere Elektronisk læringsstøtte Studiesenteret.no Utdanning kontra annen rekruttering KONKLUSJONER OG FORSLAG TIL AKTIVITETER 28 LITTERATUR 30 Vedlegg 1 VIRKSOMHETER som har deltatt i undersøkelsen 31 Vedlegg 2 INTERVJUGUIDE 32 Vedlegg 3 Ingneiørstudier utlyst gjennom Samordna opptak

6 vii SAMMENDRAG På oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS har Trøndelag Forskning og Utvikling AS gjennomført en kartlegging og dokumentasjon av behovet for ingeniørkompetanse og ulike ingeniørutdanningsløsninger i Nord-Trøndelag. Det er gjennomført en intervjuundersøkelse med nøkkelpersoner i 37 virksomheter som sysselsetter ingeniører i Nord-Trøndelag. Utfordrede rekrutteringssituasjon Undersøkelsen viser at flertallet av de intervjuede virksomhetene opplever vanskeligheter i forhold til å rekruttere ingeniører, både med bachelorgrad og mastergrad. Bildet er imidlertid sammensatt. Det er størst etterspørsel etter ingeniørkompetanse innen fagområdet bygg og anlegg, men samtidig er det flere store industribedrifter som etterspør ingeniører med kompetanse innen elektro og maskin/prosess. I tillegg er det en del etterspørsel etter fagkompetanse innenfor smalere fagområder. Undersøkelsen antyder at det er forskjeller mellom store og små virksomheter, der mindre virksomheter i større grad rapporterer at det er vanskelig å rekruttere riktig ingeniørkompetanse. Vi finner ingen tydelige mønster når det gjelder lokalisering av virksomhetene og hvorvidt de opplever vanskeligheter med å rekruttere ingeniørkompetanse. Utdanning og rekruttering Oppdragsgiver ønsket spesielt en vurdering av behov for ulike varianter av desentralisert ingeniørutdanning på bachelorgradsnivå i Nord-Trøndelag, tilpasset den ingeniørkompetansen næringslivet etterspør. Et tydelig flertall av informantene har liten tro på at ungdommer er en målgruppe for en eventuell desentralisert ingeniørutdanning i Nord-Trøndelag. Sett under ett er de mer positive til en desentralisert ingeniørutdanning organisert som et samlingsbasert deltidsstudium, der målgruppen er voksne og ansatte i nordtrønderske virksomheter. Hver tredje bedrift vi har intervjuet mener virksomheten kan ha ansatte som kan være aktuelle for å ta bachelorgradsutdanning på deltid. Men i mange av disse tilfellene er det snakk om 1-2 personer per virksomhet, samtidig som det er stor usikkerhet knyttet til anslagene. Basert på behovene signalisert i intervjuundersøkelsen mener vi at det ikke er grunnlag for å jobbe videre med planer om en permanent bachelorgradsutdanning i Nord-Trøndelag. I stedet bør det arbeides videre med mer fleksible utdanningsløsninger som internettbasert læringsstøtte og intensive samlingsbaserte opplegg.

7 viii Videre mener vi det er mer å hente på en mer aktiv rekrutteringstenkning, både på kort og lang sikt.

8 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Denne kartleggingen er gjennomført på oppdrag av Steinkjer Næringsselskap AS. Ifølge Steinkjer Næringsselskap AS er bakgrunnen for oppraget at næringslivet i Steinkjer og regionen generelt, etterspør ingeniørkompetanse og videre at bedrifter signaliserer problemer med å rekruttere denne type arbeidskraft. Steinkjer Næringsselskap AS, i samarbeid med næringslivet og kommunen, ønsket derfor å kartlegge og dokumentere behovet for ingeniører og for ulike utdanningsløsninger. Oppdragsgiver har spesielt ønsket at analysen skal vurdere behov for ulike varianter av desentralisert ingeniørutdanning med bachelorgrad i Nord- Trøndelag, som tilpasses den ingeniørkompetansen næringslivet etterspør. I forbindelse med tilbudsinnhentingen til prosjektet, ble det skissert følgende forhold som kartleggingen skulle omhandle: Kartlegge næringslivets behov for ingeniørkompetanse (bachelor) i Nord- Trøndelag og hvilke type ingeniørkompetanse som etterspørres Kartlegge aktuell målgruppe og modeller for desentraliserte tilbud Kartlegge bedriftenes ulike behov og hva de ønsker å bidra med: Muligheter for praksisplasser? Om bedriftene har ansatte som ønsker å delta? Ønsker bedriftene å benytte et slikt tilbud for å rekruttere fremtidige ingeniører gjennom å rekruttere arbeidskraft som utdannes gjennom et slikt tilbud? Er bedriftene villige til å bidra med deler av finansieringen? Evt andre aktuelle modeller? Kartlegge mulige måter å finansiere et desentralisert tilbud på Kartlegge aktuelle tilbydere av desentralisert ingeniørutdanning, og som kan tilrettelegge tilbudet i samarbeid med HINT- deriblant HiST og evt. andre. 1.2 Formål Formålet med denne rapporten er todelt: Kartlegge både private bedrifters og offentlige virksomheters behov for ingeniørkompetansene i Nord-Trøndelag. Kartlegge og vurdere aktuelle tilbydere, modeller og finansieringsmåter for ulike utdanningsløsninger innen ingeniørfag i Nord Trøndelag, og da med spesiell vekt på desentralisert bachelorgradsutdanning.

9 2 1.3 Metode: Intervjuundersøkelse Denne kartleggingen bygger i hovedsak på resultatene av intervjuundersøkelse per telefon til nøkkelpersoner i utvalgte virksomheter i Nord-Trøndelag. Vi har gjennomført telefonintervjuer som dekker 37 virksomheter, både private bedrifter og offentlige virksomheter. Vi har kontaktet virksomheter med antatt behov for ingeniører. Det er forsøkt å oppnå spredning i forhold til geografi, bransje og størrelse på virksomhetene. Vi har gjort en geografisk avgrensing, og utvalget dekker i liten grad bedrifter lokalisert langt sør i fylket, blant annet Stjørdal og Leksvik. Dette henger sammen med formålet til prosjektet, som blant annet er å vurdere ulike utdanningsløsninger innen ingeniørfag i Nord-Trøndelag. Virksomheter lokalisert langt sør i Nord-Trøndelag har nærhet til utdanningstilbudet i Trondheim, og er av den grunn mindre aktuell for denne undersøkelsen. Virksomhetene i utvalget er i hovedsak lokalisert i Steinkjer, Inderøy, Overhalla, Namsos, Snåsa, Verdal og Levanger. Utvalget dekker de største aktørene som etterspør ingeniører på Innherred og i Namdalen. I samarbeid med oppdragsgiver ble det utarbeidet ei liste over ca. 50 virksomheter det var aktuelt å kontakte. Med bakgrunn i denne lista, ble det gjennomført totalt 37 intervjuer. For enkelte virksomheter har det ikke blitt gjennomført intervju fordi nøkkelinformant ikke har vært tilgjengelig for intervju de gangene vi har tatt kontakt. Liste over de virksomhetene hvor vi har gjennomført telefonintervju, er vedlagt (vedlegg 1). Hvilken funksjon informantene har i de ulike virksomhetene har variert. I de fleste tilfeller har vi snakket med daglig leder, men også andre lederfunksjoner er representert, for eksempel leder for teknisk avdeling, personalleder, områdeleder eller ansvarlig for rekruttering og kompetanseutvikling. Intervjuene har vært halvstrukturerte på den måten at samtalen har tatt utgangspunkt i en intervjuguide (vedlegg 2), men som åpnet for at informanten selv kunne styre samtalen i enkelte retninger, og hadde frihet til å utdype svarene sine. Intervjuguiden dekket tema knyttet til behov for ingeniører og eventuelle behov for desentralisert ingeniørutdanning i Nord-Trøndelag. Informantene fikk også anledning til å komme med innspill på hva som kan bidra til bedre rekruttering av ingeniører i Nord- Trøndelag. Intervjuene er gjennomført i oktober og november Hver samtale har i gjennomsnitt tatt ca minutter. En annen kilde til informasjon er et møte vi hadde sammen med referansegruppa for dette prosjektet den 19.oktober. Her var Bodil Vekseth fra Steinkjer Næringsselskap AS, Reidar Grande fra Planstyring, Hugo Alexandersen fra NTE, Sigrid Hynne og Morten Stene fra TFoU til stede.

10 3 Intervjuundersøkelse som metode ble for datainnhenting valgt fordi det ga muligheter til oppfølgingsspørsmål, samtidig som vi anså det som enklere å få svar ved å ta direkte kontakt framfor å sende ut spørreundersøkelse. Vi har supplert undersøkelsen med å innhente statistikk fra NAV og medlemstall for Nord-Trøndelag for de viktigste fagforeningene for henholdsvis ingeniører og sivilingeniører, NITO og TEKNA. Vi viser også til, og sammenlikner våre funn, opp mot resultatene fra den siste landsdekkende behovsundersøkelsen fra NITO. I NITOs undersøkelse er det gjennomført 700 telefonintervjuer med personer som har, helt eller delvis, ansvar for ansettelse av ingeniører i sin virksomhet. Videre viser vi til NAVs landsdekkende bedriftsundersøkelsen for 2010, og som også viser resultater på fylkesnivå. 1.4 Avgrensing Som beskrevet i metodekapittelet foran, er det gjort en geografisk avgrensing ved at vi ikke har kontaktet virksomheter lokalisert langt sør i Nord-Trøndelag, herunder bedrifter lokalisert i Stjørdal og Leksvik. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) gjennomfører, på oppdrag av Proneo, et forprosjekt for å utrede behovet for utdanningsløsninger innen vindenergi for bedrifter i Midt-Norge. Resultatene fra forprosjektet om vindenergi vil legges fram innen utgangen av Dette prosjektet berører ikke utdanningsløsninger rettet mot vindkraft, men i den videre planleggingen av utdanningsløsninger kan det være relevant å se resultatene fra begge disse forprosjektene i sammenheng.

11 5 2. OM BEHOVET FOR INGENIØRKOMPETANSE 2.1 Rekruttering av ingeniørkompetanse Sett under ett opplever virksomhetene i vår undersøkelse vanskeligheter med å rekruttere riktig ingeniørkompetanse, men det er variasjoner. Vi kan gruppere virksomhetene i tre omtrent like store hovedgrupper, men hvor det er glidende overganger mellom kategoriene : En gruppe virksomheter hvor det oppleves som vanskelig å rekruttere ingeniører og som har eksempler på at de ikke har lykkes med å få ansatt ingeniør med ønsket kompetanse En gruppe virksomheter som mener det er vanskelig, men som stort sett har lykkes med å få ansatt ingeniører med ønsket kompetanse En gruppe virksomheter som i liten grad opplever at det er vanskelig å rekruttere ingeniører Det at virksomhetene ikke lykkes i å rekruttere ønsket ingeniørkompetanse får ulike utslag. For en bedrift i utvalget er mangelen på riktig ingeniørkompetanse så prekær at bedriften vurderer å opprette avdelingskontor i mer sentrale strøk. Kjøp/innleie av ingeniørtjenester, og mer bruk av overtid, er andre løsninger som blir beskrevet. Flere informanter oppgir også at selv om de hadde foretrukket ingeniør i enkelte stillinger, har de i stedet ansatt personer med en annen fagbakgrunn. Blant annet har flere firmaer innen bygg- og anleggsbransjen erfarne håndverkere som prosjektledere, stillinger som ofte tradisjonelt har blitt bekledd av bygg-ingeniører. Selv om flere virksomheter viser til at de gjerne skulle at flere ingeniører, blir ikke dette alltid beskrevet som et stort problem. Flere avventer situasjonen. Vi rekrutterer når riktig person dukker opp, er et uttrykk som blir brukt. Det er med andre ord store variasjoner mellom virksomhetene om hvorvidt mangelen på ingeniører oppfattes som alvorlig og prekært. Vi kan ikke se noe tydelig mønster når det gjelder lokalisering av virksomhetene og i hvilken grad de opplever at det er vanskelig å rekruttere riktig ingeniørkompetanse. Vi gjør oppmerksom på at utvalget av virksomheter ikke inkluderer virksomheter i Leksvik og Stjørdal, som muligens kunne gitt et annet resultat. Flere bedrifter i utvalget har avdelinger lokalisert i Nord-Trøndelag og i større byer, blant annet Trondheim. De bekrefter at det er vesentlig lettere å rekruttere ingeniører i Trondheim enn i Nord-Trøndelag. Undersøkelsen antyder at det er forskjeller mellom store og mindre virksomheter, der mindre virksomheter i større grad rapporterer at det er vanskelig å rekruttere riktig ingeniørkompetanse. Flere informanter mener at virksomheter med et stort ingeniørmiljø har fordeler når det gjelder rekruttering. Tilsvarende er det informanter

12 6 som representerer mindre virksomheter eller virksomheter med få ingeniører, som mener dette isolert sett gjør dem mindre attraktive som arbeidsplass for ingeniører. Ifølge flere informanter har vanskeligheter i forhold til rekruttering av ingeniører vært slik over lengre tid. Enkelte har også konkretisert dette. En informant mener det har vært vanskelig de siste ti årene. En annen sier at det var lettere for ca. 4 år siden. Samtidig sier noen informanter at etterspørselen etter ingeniører svinger. For eksempel var det lettere å rekruttere ingeniører under finanskrisen. Videre er det vanskeligere å rekruttere i perioder når større firmaer ansetter mange ingeniører. Store firmaer som støvsuger markedet er uttrykk som har blitt brukt. Informantene fra kommunene opplever at det er vanskeligere å rekruttere i perioder når næringslivet går bra. Vår undersøkelse tyder på at flere virksomheter vil ha økende behov for ingeniører framover. Flere informanter oppgir at virksomheten har en relativt stor gruppe arbeidstakere som etter hvert nærmer seg pensjonsalderen. Innenfor bygg og anlegg blir det pekt på at forskriftsendringer og ny bygningslov har ført til økt kapasitetsbehov i seg selv, blant annet i form av nye kontrolloppgaver og framvekst av flere nisjer/spesialområder. Det er også informanter som peker på at det statig blir mer behov for økt formalkompetanse. Dette gir utslag i at der man tidligere ansatte folk med teknisk fagskole, vil man i fremtiden ansette ingeniører, og der man tidligere brukte ingeniører, vil man i framtiden ansette sivilingeniører (mastergrad). NITOs landsdekkende behovsundersøkelse for 2010 viser at 52 prosent av de spurte mener det er ganske/meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører i virksomheten. Videre viser samme undersøkelse at 54 prosent mener det vil være behov for enda flere ingeniørstillinger i virksomheten i løpet av de neste tre årene. Vanskeligheter med å få tak i kvalifiserte ingeniører er dermed et generelt problem som gjelder hele landet. 2.2 Behov innenfor ulike fagområder Bedriftene har ulike behov for ingeniørkompetanse, både på bachelorgradsnivå (ingeniører) og mastergradsnivå (sivilingeniører), og etterspør kompetanse innen ulike fagområder. De ulike fagretningene innenfor ingeniør- og sivilingeniøryrket kan inndeles innenfor følgende hovedkategorier: 1 Bygg Data Elektro Helse Kjemi Rapport fra NOKUT (2008) opererer også med en hovedinndeling for studieprogram: Bygg, data, elektro, kjemi og maskin.

13 7 Maskin Andre I tillegg til disse hovedkategoriene finnes det også et mangfold av underkategorier av ingeniørkompetanse. De fleste virksomhetene i utvalget vårt etterspør ingeniørkompetanse innen fagområdet bygg. Dette resultatet samsvarer med den siste behovsundersøkelsen til NITO, der det fremgår at virksomhetene mener at det største behovet framover vil være innenfor bygg (36 prosent av bedriftene mener dette). De største bedriftene som Aker Verdal, Norske Skog og NTE, har imidlertid behov for kompetanse innenfor andre fagområder slik som maskin, prosess og elektro. Dette betyr at selv om ingeniørkompetanse innen bygg er den fagkompetansen som oftest blir nevnt i vår undersøkelse, betyr ikke dette nødvendigvis at det er her behovet for ingeniører og utdanningsløsninger er størst. Videre signaliserer kommunene i utvalget at det er vanskelig å rekruttere ingeniører, og spesielt innen fagområdet kommunalteknikk, vann, avløp og vei, men også byggingeniører er her etterspurt kompetanse. I kommunesektoren er det tildels kritisk mangel på en del ingeniørkompetanse. Behovsundersøkelsen til NITO for 2010 viser at det er signifikant flest som synes det er vanskelig å få tak i ingeniører innen kommunal sektor. Videre viser denne undersøkelsen at det er innen statlig sektor at de i minst grad har problemer med å få tak i ingeniører. Flere virksomheter i vår undersøkelse har også særskilt nevnt at det er svært vanskelig å få tak i vvs-ingeniører (varme, ventilasjon og sanitær) og at det utdannes svært få innenfor dette fagfeltet. De rådgivende ingeniørfirmaene melder også om at det er vanskelig å rekruttere innenfor fagområdet bygg og anlegg, men at det likevel er flere å velge i innenfor dette fagfeltet, enn for eksempel innenfor vvs. NAV gjennomfører hvert år en bedriftsundersøkelse (Myklebø,S., 2010). Spørsmålene i denne undersøkelsen avdekker bedriftenes sysselsettingsforventninger for det kommende året, samt om bedriftene har rekrutteringsproblemer i dag. På landsbasis for 2010 oppgir 11 prosent av bedriftene at de har så alvorlige rekrutteringsproblemer at bedriften har færre ansatte enn den ellers ville hatt. For Nord-Trøndelag er tilsvarende tall 8 prosent. Både for landet som helhet og for Nord-Trøndelag er det innen bygg- og anleggsvirksomhet og innen eiendomsdrift, forretningsmessig- og faglig tjenesteyting at den estimerte mangelen på arbeidskraft er størst. Vi har også fått særskilte tall for Nord-Trøndelag 2 når det gjelder hvilke yrkesgrupper det signaliseres mangel på. Ifølge NAV Nord-Trøndelag ble det både i 2007 og 2008 konkludert med mangel på bygningsingeniører (en mangel på mellom 25 og 50). I 2009 (under finanskrisen) manglet det ikke bygningsingeniører, men derimot ingeniører innen petroleumsrelatert virksomhet. I 2010 var det igjen registrert mangel på bygningsingeniører (mellom 25 og 50) og noen færre innen gruppen "andre ingeniører". I bedriftsundersøkelsen konkluderes det med mangel på en yrkesgruppe 2 I e-post datert fra Roald Veimo i Nav Nord-Trøndelag.

14 8 når bedriftene svarer at de har problemer med å rekruttere folk med ønsket kompetanse, og disse problemene er så merkbare at de har færre ansatte enn hva de ville hatt uten disse problemene. 2.3 Mangel på riktig fagkombinasjon eller mangel på ingeniører generelt? Vår intervjuundersøkelse viser at det både er en generell etterspørsel etter ingeniører innenfor hovedområder, samtidig som det er en mer spesifikk etterspørsel etter fagkompetanse innenfor smalere fagområder, hvor det etterspørres ingeniører med en helt bestemt fagbakgrunn. Vanskeligheter i forhold til rekruttering er knyttet til begge disse etterspørselsforholdene, men intervjuundersøkelsen gir ikke grunnlag for å komme med tallanslag for å skille mellom disse to forholdene. Her er noen enkeltutsagn fra intervjuundersøkelsen som belyser at etterspørselen etter ingeniører både er generell og mer spesifikk: Etterspør spesialkompetanse innen vvs (vann, ventilasjon, sanitær) Vanskelig å rekruttere ingeniører innen bygg Flere ingeniører med spesialisering innen skog blir nok etterspurt i regionen framover Leter etter ingeniør med kunnskap om betong, konstruksjon og med bakgrunn fra teknisk tegning Behov for kompetanse innen maskin el og automasjon Søker spisskompetanse innen. Vanskelig å finne gode prosjektledere Har behov for ingeniørkompetanse innen bygg og elektro Vedkommende hadde ikke foretrukket spesialisering, men erfaring fra... I behovsundersøkelsen til NITO for 2010 ble det stilt spørsmål om årsaken til at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører. Her mente 23 prosent av de spurte at det er knyttet til mangelen på ingeniører med riktig fagkombinasjon. Like mange (23 prosent) mente det skyldes mangel på ingeniører. Videre kommer svarkategoriene: Vanskelig å finne kvalifiserte søkere (21 prosent), konkurranse på arbeidsmarkedet (20 prosent), utdannes for få ingeniører (18 prosent), kan ikke konkurrere på lønn (15 prosent) og virksomhetens beliggenhet (11 prosent). 2.4 Tilgangen på ingeniører i Nord-Trøndelag Vi har innhentet medlemstall fra de to største fagforeningene som organiserer ingeniører og sivilingeniører. NITO er en fagforening som organiserer ingeniører og teknologer med høgskole-/universitetsutdanning, mens TEKNA organiserer personer med mastergradsutdanning innenfor teknologi og naturvitenskap. NITO i Nord-

15 9 Trøndelag har 1094 medlemmer 3, mens TEKNA Nord Trøndelag har 528 medlemmer 4. Medlemstall NITO Medlemstall TEKNA Fagområder Medlemstall NITO N-T Prosent N-T Prosent landet Medlemstall TEKNA N-T Prosent N-T Prosent landet Bygg Maskin Elektro Kjemi Data Annet Sum antall medlemmer Tabell 1: Medlemmer i fagforeninger fordelt på faggrupper. Tabell 1 viser at det er nokså lik prosentvis fordeling på fagområder mellom medlemmer i NITO Nord-Trøndelag sammenliknet med landet som helhet. For teknologer med mastergradsutdanning (sivilingeniører), viser prosentfordelingen noen forskjeller mellom medlemsmassen i Nord-Trøndelag og landet som helhet. Vi finner at en større prosentvis andel av sivilingeniørene har bygg som fagområdet i Nord- Trøndelag sammenliknet med landet. En annen forskjell er at andelen dataingeniører er relativt lavere i Nord-Trøndelag. 2.5 Ledige ingeniørstillinger Tabell 2 viser statikk fra Nav Nord-Trøndelag over ingeniør- og teknikerstillinger med arbeidssted i Nord-Trøndelag som er registrert ledig de tre siste årene (perioden oktober 2007 oktober 2010) 8. 3 Tall hentet fra e-post datert fra Per Koen Kolstad i NITO Nord-Trøndelag 4 Tall hentet fra e-post datert fra avdelingsleder Øyvind Haldorsen i TEKNA 5 Annet omfatter blant annet: helse, miljøteknologi, kommunalteknikk, næringsmiddelteknologi, medieteknikk, natur og skogbruksfag. 6 Annet omfatter: biologi, elkraft, fysikk, matematikk, geofag, pertroleumsteknikk, havbruk, landbruksfag, marinteknikk, planfag, samfunnsvitenskap og teknologiledelse. 7 For NITO N-T er en del medlemmer oppført på flere kompetanseområder, slik at når vi summerer antall medlemmer innenfor kompetanseområder får vi 1355, som er høyere enn medlemstallet på 1094.

16 10 Sivilingeniører og sivilarkitekter Ingeniører og teknikere IKT-yrker Arkitekt 17 Agrotekniker 0 Driftskonsulent IT 11 Biolog 14 Andre ingeniører og teknikere 0 Ingeniør (elektronikk og telekomm.) 38 Hagebrukskandidat 1 Bioingeniør 25 Ingeniør (IT) 12 Interiørarkitekt 0 Jordskiftekandidat 0 Landskapsarkitekt 4 Bygningsingeniører og -teknikere Ingeniør (bygg, anlegg, oppmåling og jordskifte) Ingeniør (elkraftteknikk) 0 IT-rådgiver Programmerer 4 43 Systemutvikler 14 Naturforvaltningskandidat 3 Ingeniør (gruve/bergverk) 0 Tekniker (elektronikk og telekomm.) 9 Næringsmiddelkandidat 6 Ingeniør (kjemi) 1 Tekniker (IT) 5 Sivilagronom 4 Ingeniør (maskin) 60 Til sammen 147 Sivilarkitekt 0 Sivilingeniør (bygg og anlegg) 49 Ingeniør (metallurgi) Ingeniør (petroleum) 0 81 Sivilingeniør (datateknikk) 0 Ingeniør (øvrige) 63 Sivilingeniør (elektronikk og telekommunikasjon) 17 Kjemiingeniører og -teknikere 0 Sivilingeniør (elkraftteknikk) 27 Laboratorietekniker 0 Sivilingeniør (geofag og petroleumsteknologi) 17 Maskiningeniører og -teknikere 0 Sivilingeniør (kart og oppmåling) 8 Skogbruksfunksjonær 14 Sivilingeniør (kjemi) 0 Tekniker (bygg, anlegg, oppmåling 10 8 E-post datert fra Roald Veimo i NAV Nord-Trøndelag

17 11 Sivilingeniør (marinteknikk) 10 Sivilingeniør (maskinteknikk) 8 og jordskifte) Tekniker (elkraftteknikk) Tekniker (gruve/bergverk) 5 2 Sivilingeniør (offshoreteknologi) Sivilingeniør (teknisk kybernetikk) 19 Tekniker (kjemi) 0 6 Tekniker (maskin) 15 Sivilingeniør (øvrige) 18 Tekniker (petroleum) 5 Skogbrukskandidat 2 Tekniker (øvrige) 5 Til sammen 230 Til sammen 484 Tabell 2: Utlyste stillinger i Nord Trøndelag innen ikt-yrker, ingeniører og teknikere, sivilingeniører og sivilarkitekter. Registrert av NAV i perioden oktober 2007 til oktober 2010 Tabellen viser at for ingeniører har det vært mest stillingsutlysninger innen bygg, anlegg, oppmåling og jordskifte med til sammen 155 stillingsutlysninger i løpet av en 3-årsperiode. Til sammenlikning har det vært 60 stillingsutlysninger i kategorien maskiningeniør og 81 stillingsutlysninger innen petroleum. Ifølge NAV Nord-Trøndelag er det viktig å være oppmerksom på at i det private næringsliv er det en stor del av ledige stillinger som ikke blir utlyst, men rekrutterter via bekjente, nettverk o.l. Det framkommer også i vår undersøkelse at flere bedrifter rekrutterer ingeniører direkte og uten formell stillingsutlysning. Vår undersøkelse gir ikke grunnlag for å si hvor utbredt dette er. Imidlertid er det antagelig slik at store bedrifter i større grad lyser ut ledige stillinger enn små bedrifter og at stillinger som krever utdannelse utlyses i større grad enn stillinger som ikke krever utdannelse. Undersøkelser fra TEKNA bekrefter at mange sivilingeniører blir rekruttert gjennom det uformelle arbeidsmarkedet. TEKNAs arbeidsmarkedsrapport fra 2008 viser at de vanligste måtene å få jobb på for nyutdannede er via et etablert forhold til bedriften 9. 28,6 prosent av kandidatene som hadde fått jobb, svarte at de hadde fått jobb ved å ha et etablert forhold til bedriften. 15 prosent hadde fått jobb gjennom bedriftsmøte/ informasjonsdager/karrieredager og 14 prosent hadde svart på annonsert stilling på bedriftens egen web-side. 9 lesedato

18 Hvorfor opplever virksomhetene vanskeligheter med å rekruttere ingeniører? Utdanning Vår intervjuundersøkelse viser at det er nokså samstemte oppfatninger når det gjelder årsaker til at det er vanskelig å rekruttere ingeniører/sivilingeniører. Den ene hovedforklaringen er knyttet til at det er for få som tar ingeniørutdanning og/eller at utdanningskapasiteten er for liten. I 2010 er det i Norge studieplasser for treårig ingeniørutdanning, til disse plassene var det førsteprioritetssøkere og fikk tilbud om studieplass. Tilsvarende er det studieplasser for sivilingeniører (mastergradsutdanning), med førsteprioritetssøkere og som er tilbudt studieplass 10. På makronivå er det dermed betydelig flere søkere enn det er studieplasser. Se vedlegg 3 for en oversikt over alle ingeniørutdanninger i Norge utlyst gjennom Samordna opptak i Når vi ser på de enkelte studiestedene for bachelorgradsutdanninger er det god søkning (oversøkning) til studiene i Agder, Oslo og Trondheim. Tilsynelatende bra tilpasset søkning/tilbud i Tromsø, Bergen, Buskerud, Sogn og Fjordane, Telemark, Vestfold og Ålesund. Det er en del ledige studieplasser i Narvik, Stord/Haugesund og Østfold, men også disse stedene fyller opp studieretning innen bygg. Narvik har også nettbaserte studietilbud utlyst gjennom Samordna opptak, med tilsynelatende lite søkning, med unntak av bygg. På oppdrag av Kunnskapsdepartementet har NOKUT evaluert ingeniørutdanningen i Norge (2008). Evalueringen viser at landets ca studieplasser på første studieår på ingeniørutdanningene ble fylt i 2006, men på de fleste programmene skjedde dette uten en utvelgelsesprosess, dvs. at alle kvalifiserte søkere ble tatt opp. Evalueringen viser også at gjennomstrømmingen i ingeniørstudiet er lav. I gjennomsnitt slutter 20 prosent av studentene etter første år og ytterligere 10 prosent etter andre år. Knapt 44 prosent får vitnemål etter 3 år. Videre viser evalueringen fra NOKUT at antallet studenter som ble tatt opp endret seg lite i perioden , men at det har skjedd merkbare endringer mellom de ulike studieprogrammene. Bygg, Maskin og Kjemi har opplevd en økning på henholdsvis 32, 26 og 14 prosent, mens Elektro og Data har hatt en nedgang på henholdsvis 19 og 26 prosent. Om rekrutteringen til ingeniørstudium skriver NOKUT (2008, s 17-18) følgende: Hovedproblemet for rekrutteringen er at antall studenter med den kompetansen (3MX, 2FY) som kreves for opptak til ingeniørutdanning, er begrenset, og at de som fyller kravet i stor utstrekning søker seg til andre studier. Rekrutteringsgrunnlaget er blitt bredere i de senere år gjennom opptak via TRES og Y-veien, men også her er det begrensninger. Opptak via Y-veien vil ventelig øke fremover inntil tallet på aktuelle søkere blant yrkesaktive med fagbrev

19 13 minker, deretter vil søkningen stabiliseres på et lavere nivå. For å få til en ytterligere økning i rekrutteringen, er det nødvendig med innsats på nasjonalt plan for å styrke interessen for naturvitenskap og teknologi blant elever i grunnskole og videregående opplæring Utkantproblem Mange informanter i vår undersøkelse trekker fram at rekrutteringsproblemer er knyttet til sentrum-periferi-problematikken, at det er vanskelig å rekruttere fordi bedriften/virksomheten ligger i utkanten. Flere virksomheter i utvalget har avdelinger lokalisert i Nord-Trøndelag og i større byer, blant annet Trondheim. De bekrefter at det er vesentlig lettere å rekruttere ingeniører i Trondheim enn i Nord-Trøndelag. På den andre siden er det også informanter som mener at det antagelig ikke er vanskeligere å rekruttere ingeniører i Nord-Trøndelag enn mange andre steder, og at dette er et generelt utkantproblem som ikke er særskilt for Nord-Trøndelag. Sterkt knyttet til denne forklaringsfaktoren, er også en del utsagn om at området ikke er attraktivt nok til å tiltrekke seg arbeidstakere utenfra. Virksomhetene er i stor grad avhengig av at potensielle arbeidstakere har en eller annen form for lokal tilknytning. Se kapittel 2.8, som omhandler dette nærmere Andre forklaringer Det er også andre forklaringer på hvorfor virksomheten opplever vanskeligheter i forhold til rekruttering. Flere mener at ingeniørmiljøet i Nord-Trøndelag er lite og at dette gjør det mindre attraktivt for ingeniører å flytte til regionen. Ifølge flere informanter har det også betydning at enkelte virksomheten har et lite ingeniørmiljø, og disse kan oppfattes som mindre attraktive. 2.7 Virksomheter som i liten grad opplever vanskeligheter i forhold til rekruttering Omtrent en tredjedel av virksomhetene vi har vært i kontakt med, opplever i liten grad problemer med å rekruttere ingeniører med ønsket kompetanse. Hva er grunnen til dette? I svarene som blir gitt, kommer det frem noen fellestrekk. Dette er i stor grad virksomheter som mener de har greid å opparbeide seg et godt omdømme og som mener de fremstår som attraktive arbeidsplasser. Et annet fellestrekk er at denne gruppen i stor grad har jobbet aktivt i forhold til rekruttering, og gjerne har tett kontakt med utdanningsinstitusjoner. Denne gruppen rommer flere store virksomheter, men det er også noen mindre virksomheter. En informant fra en mellomstor virksomhet mener at en viktig grunn til at de har lykkes med rekruttering, er at bedriften går svært godt. Denne virksomheten har også greid å tiltrekke seg arbeidskraft utenfra. To andre informanter mener at hovedgrunnen til at virksomheten i liten grad opplever vanskeligheter med å rekruttere personer med ønsket kompetanse, er at de har god tilgang på ønsket ingeniørkompetanse lokalt. Vi finner ikke noe tydelig mønster når det gjelder lokalisering av disse virksomhetene.

20 14 Informantene for virksomhetene i denne kategorien har svart på hvorfor de i stor grad lykkes i forhold til rekruttering av ingeniører. Her er noen utsagn fra informantene om hvorfor de i stor grad har lykkes med rekrutteringen av ingeniører: Bygd opp godt omdømme over tid - jobbet med å bli kjent i markedet Butikken går svært godt Er veldig aktive på rekrutteringssiden Fått til et bra sosialt miljø for nyutdannede Viktig å synliggjøre at bedriften har interessante oppgaver reklamere 2.8 Utfordring å få ungdommer til å flytte tilbake Det er en utbredt oppfatning blant våre informanter at det er en utfordring å få ingeniører som opprinnelig er fra Nord Trøndelag, til å flytte tilbake til fylket, spesielt de som har studert i Trondheim. Vi er for nærme og for langt unna Trondheim er et uttrykk som har blitt brukt. Med dette menes at vi er for langt unna Trondheim til at det er pendelavstand, samtidig er mange blir værende i Trondheim etter endt ingeniørstudie. Vi kjenner ikke til undersøkelser som belyser dette nærmere. Ifølge flere av våre informanter må vi sette inn virkemidler som gjør at ungdommen flytter tilbake. Det er ikke nødvendigvis nok å tilby interessante jobber, de ønsker seg også et sosialt tilbud ut over selve jobben. Flere informanter mener det vil være viktig å få til et ingeniørmiljø i bedriften, området eller regionen. Videre blir det pekt på at det også er viktig at begge i et parforhold har mulighet til å finne seg jobb. Få virksomheter i utvalget oppgir at de har ansatt nyutdannede ingeniører. Generelt er det få søknader fra nyutdannede. Det er imidlertid en del unntak. En større virksomhet har ansatt flere nyutdannede ingeniører samtidig, og mener virksomheten har lykkes med å få til et godt faglig og sosialt miljø. Virksomheten tilbyr også ekstra oppfølging første året, blant annet i form av fadderordninger og samlinger for nytilsatte. For å tiltrekke seg nyutdannede, er det ifølge denne virksomheten, viktig å synliggjøre at virksomheten gir gode muligheter for kompetanseutvikling. De virksomhetene i utvalget som har ansatt nyutdannede, har også arbeidet aktivt i forhold til rekruttering av nyutdannede. De har tett kontakt med utdanningsinstitusjonene, er representert på karrieredager og jobber for å knytte til seg studenter underveis i utdanningsløpet, for eksempel i form av å tilby sommerjobber eller mulighet for skriving av prosjektoppgaver/mastergradsoppgaver i tilknytning til bedriften. Undersøkelsen indikerer at det er mer utbredt at virksomhetene ansetter personer som har jobbet flere år utenfor Nord-Trøndelag, og som så flytter tilbake, enn at de ansetter helt nyutdannede. Selv om det fremkommer flere eksempler på at virksomhetene har rekruttert personer som har jobbet flere år ute, er undersøkelsen ikke egnet til å komme med noen anslag for hvor utbredt dette er.

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Rekruttering: hva er de unge opptatt av? Konjunkturer / Utdanning som regel i motfase - Etterspørsel

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Har du fagbrev? Bli ingeniør!

Har du fagbrev? Bli ingeniør! Har du fagbrev? Bli ingeniør! Nord-Norge trenger flere ingeniører! Lokale industribedrifter, oljenæringen, kommunene... alle slåss om de samme gode hodene, alle prøver å lokke til seg flere både nyutdannede

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK REG. NR: Å R: H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK S ø knaden sendes Hø gskolen i Gjø vik PERSONALIA: Personnummer: Mann: Kvinne: Nasjonalitet: Etternavn: Fornavn/mellomnavn: Adresse: Telefon: Postnummer:

Detaljer

Kompetansesamspill mellom ingeniører og fagarbeidere. Per Koen Kolstad Regionsjef NITO Midt-Norge

Kompetansesamspill mellom ingeniører og fagarbeidere. Per Koen Kolstad Regionsjef NITO Midt-Norge Kompetansesamspill mellom ingeniører Per Koen Kolstad Regionsjef NITO Midt-Norge Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører innen alle fagretninger

Detaljer

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN)

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) Y-veinord Kirkenes Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) 1 Bakgrunn Oljeindustriens aktiviteter i Nord-Norge utvides, og det

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

"Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket". Vårt

Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Vårt Prosjekt "Rett landbruksutdanning 2020" v/prosjektleder Rolf Wensbakk Postboks 2509, 7729 Steinkjer 070111 Vestfold fylkeskommune v/karl-otto Mauland SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL PROSJEKTET "RETT LANDBRUKSUTDANNING

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Søknad på «Støtteordning»

Søknad på «Støtteordning» Søknad på «Støtteordning» Søknadsnr. 2013-0034 Søknadsår 2013 Arkivsak Prosjektnavn Søknad om støtte til traineeordning Kort beskrivelse Intro Innherred er en regional traineeordning på aksen Steinkjer-Inderøy-Verdal-Levanger-Stjørdal,

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår:

UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår: UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår: PRAKSIS ETTER FULLFØRT HØGSKOLEUTDANNING: Type praksis: Bedrift: Tidsrom: ANDRE OPPLYSNINGER: VEDLEGG TIL SØKNADSSKJEMAET: Attesterte kopier

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.10.05 05/00907-508 Saksbehandler: Terje Dehli Jacobsen REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Bakgrunn Høgskolen i Telemarks (HiTs)

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Odd E. Johansen INGENIØRUTDANNING MED FØRSTE STUDIEÅR PÅ NOTODDEN, MARKEDSUNDERSØKELSE

Odd E. Johansen INGENIØRUTDANNING MED FØRSTE STUDIEÅR PÅ NOTODDEN, MARKEDSUNDERSØKELSE Odd E. Johansen INGENIØRUTDANNING MED FØRSTE STUDIEÅR PÅ NOTODDEN, MARKEDSUNDERSØKELSE Rapport 01/01 Telemarksforsking-Notodden 2001 ISBN 82-7463-062-9 Prosjektnavn: Ingeniørutdanning med første studieår

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Levanger fagskole. Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole

Levanger fagskole. Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole Plan for dagen Felles: (1000-1130) Presentasjoner Fagskolen i Nord-Trøndelag Levanger fagskole Fagvis: (1200-1330) Arbeid med strategi for Levanger

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Espen Solberg Forskningsleder NIFU/FI 12.11.2015 Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Konferansen Rett kompetanse, Hordaland fylkeskommune, 12.11.2015 Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging

Detaljer

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK REG. NR: Å R: H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK S ø knaden sendes Hø gskolen i Gjø vik PERSONALIA: Personnummer: Mann: Kvinne: Nasjonalitet: Etternavn: Fornavn/mellomnavn: Adresse: Telefon: Postnummer:

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Realfagsplanen og velgriktig.no

Realfagsplanen og velgriktig.no Realfagsplanen og velgriktig.no www.velgriktig.no Et nettsted for elever, rådgivere, foreldre og lærere som vil se hvilke muligheter realfag gir i studie- og yrkessammenheng. Hvor skal jeg gå nå? Layout

Detaljer

Oppstart H2010, 1. kl.

Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010 2014 Industribachelor Maskin Oppstart H2010, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK REG. NR: Å R: H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK S ø knaden sendes Hø gskolen i Gjø vik PERSONALIA: Personnummer: Mann: Kvinne: Nasjonalitet: Etternavn: Fornavn/mellomnavn: Adresse: Telefon: Postnummer:

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK REG. NR: Å R: H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK S ø knaden sendes Hø gskolen i Gjø vik PERSONALIA: Personnummer: Mann: Kvinne: Nasjonalitet: Etternavn: Fornavn/mellomnavn: Adresse: Telefon: Postnummer:

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 27.10.11 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2011/836 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag NAVs bedriftsundersøkelse 1 Notat for Nord-Trøndelag Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft etter fylke og næring. Den lokale Bedriftsundersøkelsen dekker offentlige og

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

2012 ble også et år med svært stor aktivitet. Dette gjelder både innen kursvirksomhet og fagskoleutdanning.

2012 ble også et år med svært stor aktivitet. Dette gjelder både innen kursvirksomhet og fagskoleutdanning. Årsmelding 2012 1 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse:... 2 ORME ressurs og fagskole... 2 Aktivitet... 2 NAV-kvalifisering... 2 Multifag-/fagbrevkurs-... 2 Praksiskandidatkurs... 3 Fagskole... 3 NOKUT-godkjente

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Til arbeidssøkere og andre i Glomfjord/Meløy med minimum 2-årig yrkesfagutdanning og relevant fagbrev

Til arbeidssøkere og andre i Glomfjord/Meløy med minimum 2-årig yrkesfagutdanning og relevant fagbrev Narvik, 04.07.2012 Til arbeidssøkere og andre i Glomfjord/Meløy med minimum 2-årig yrkesfagutdanning og relevant fagbrev Tilbud om deltidsutdanning (nettbasert) til bechelor ingeniørfag, studium med 50%

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Geomatikk Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bachelor Geomatikk kart, satellitter og 3d-modellering Master 5-årig Teknologi (sivilingeniør) Geomatikk - kart,

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

BACHELOR I TRADISJONELT BYGGHÅNDVERK OG TEKNISK BYGNINGSVERN

BACHELOR I TRADISJONELT BYGGHÅNDVERK OG TEKNISK BYGNINGSVERN HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM FOR BYGG OG MILJØ BACHELOR I TRADISJONELT BYGGHÅNDVERK OG TEKNISK BYGNINGSVERN Oppstart høst samlingsbasert over 4 år med 75% studiebelastning.

Detaljer

Velkommen til «Thamskonferansen» og Yrkesmessa for Orkdalsregionen 2013

Velkommen til «Thamskonferansen» og Yrkesmessa for Orkdalsregionen 2013 Velkommen til «Thamskonferansen» og Yrkesmessa for Orkdalsregionen 2013 Orkladal Næringsforening (ONF); 3.året på rad at ONF arrangerer Næringslivskonferanse Årets konferanse arrangeres i samarbeid med

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2013 gikk ut 15. april. Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Fagfelt teknisk Fagretning: Fordypning: 2 Bygg og anlegg TIP (teknikk og industriell produksjon) Datateknikk Elektro Kjemi

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 29.1.9 S-sak 93/9 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 28/151 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 29 Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2013

Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2013 Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2013 Som arbeidsgiverforening er det blant annet Arkitektbedriftene i Norge sin oppgave å følge med på lønnsutviklingen i vår bransje. Mange av medlemmene

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Tone Cecilie Carlsten

Tone Cecilie Carlsten Rådgiversamling på Nes vgs, torsdag 23. april 2015 Tone Cecilie Carlsten NIFUs prosjektgruppe Espen Solberg Kristoffer Rørstad Tone C. Carlsten Pål Børing Mål for økten 1. Kompetansebarometeret 2. Hovedfunn

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer