Forord 3. II. IKT som fag i norsk høyere utdanning INNLEDNING AVGRENSNINGER OG ANVENDELSE AV IKT SOM FAG 18

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord 3. II. IKT som fag i norsk høyere utdanning 12 1. INNLEDNING 13 2. AVGRENSNINGER OG ANVENDELSE AV IKT SOM FAG 18"

Transkript

1 Forord 3 I. Sammendrag og anbefalinger 4 A. Sammendrag 5 B. Anbefalinger 7 II. IKT som fag i norsk høyere utdanning INNLEDNING Mandat og arbeidsmåte Utredningsgruppens sammensetning Scenariebygging som arbeidsredskap Opplegget for rapporten AVGRENSNINGER OG ANVENDELSE AV IKT SOM FAG En drøfting av begrepet IKT Hva norske utdanningsinstitusjoner forstår med begrepet IKT som fag Studietilbud som kan sies å falle inn under IKT som fag Datamaterialet Oppsummering HVORDAN STÅR DET TIL MED NORSK HØYERE IKT-UTDANNING I FORHOLD TIL ANDRE LAND? Internasjonal IKT-utdanning Norsk høyere IKT-utdanning 25 Australia 34 USA HVORDAN OPPNÅ BEDRE KJØNNSMESSIG BALANSE I STUDIENE? Kjønn og IKT-studier Jenters interesser og holdninger til IKT-fag Tiltak for å rekruttere og beholde jenter i IKT-studier 38 1

2 5. MÅL, AMBISJONER OG VIRKEMIDLER Bakgrunn og avgrensninger Virkemidler i utdanningssektoren Mål og ambisjoner FREMTIDENS BEHOV FOR ARBEIDSKRAFT MED IKT-UTDANNING Planlegging av utdanning for arbeidsmarkedet Karakteristiske trekk ved IKT-arbeidsmarkedet Antagelser om fremtidig behov for IKT-kompetanse HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG TILGANG PÅ FAGPERSONELL VED LÆRESTEDENE? Fagpersonell ved lærestedene Rekruttering til IKT-fagene IKT i skolen og i lærerutdanningen HVILKE FAGLIGE INNRETNINGER ER DET BEHOV FOR PÅ LÆRESTEDENE, OG HVILKEN KJERNEKOMPETANSE BØR KANDIDATENE HA? Hvilke prioriteringer gjøres i andre land, og hvem står for prioriteringene? Hva er kjernekompetanse innen IKT som fag? Fremtidig behov for IKT-kompetanse Fra kompetanse til utdanningstilbud: Bør noen særskilte IKT-utdanninger styrkes? Doktorgradsutdanningen som et mål for IKT som fag og IKT-forskning Prioritering av studietilbud 71 Referanser 73 Vedlegg 76 2

3 Forord Høyere utdanning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Norge opplevde en sterkt vekst på slutten av 1990-tallet. Særlig økte antall studieplasser på ett- til treårige kandidatstudier ved høyskolene. Siden har søkningen gått noe tilbake. IKT er imidlertid et område av stadig større betydning i samfunnet, både som en næring i seg selv og som verktøy innenfor nær sagt alle deler av samfunns- og næringslivet, ikke minst utdanning. Videre er det ett av fire vedtatte satsingsområder for norsk forskning. I årene framover blir kullene av 19-åringer større, og også andre utviklingstrekk peker i retning av økt tilstrømning til høyere utdanning generelt. Til sammen tilsier disse forholdene at kapasiteten innenfor høyere IKT-utdanning må bygges ut videre. Som et grunnlag for viktige strategiske valg i forbindelse med en slik utbygging ba det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i oktober 2001 Norgesnettrådets sekretariat om å foreta en utredning av IKT som fag i norsk høyere utdanning, der det også skulle trekkes paralleller til og foretas sammenligninger med andre land. Utdanningsinstitusjonene, IKT-næringen og større brukergrupper skulle trekkes med i arbeidet. Det ble gitt et foreløpig mandat, som ble presisert og endelig fastsatt etter at det hadde vært drøftet på et oppstartmøte med bred deltakelse. Mandatet, sammensetningen av utredningsgruppen og hvordan arbeidet har vært gjennomført, er beskrevet i kapittel 1 i rapporten. IKT som fag betyr at anvendelser underordnet andre fagområder samt bruk av IKT som pedagogisk hjelpemiddel er holdt utenfor. Disse avgrensningene er nærmere drøftet i kapittel 2. Rapporten inneholder ikke forslag om dimensjonering av utdanningene i form av studenttall eller prioritering av bestemte delområder innenfor IKT. I stedet angir den en retning for utviklingen videre, med klare anbefalinger om hvor det bør satses. Anbefalingene er å forstå som tilrådinger fra Norgesnettrådets sekretariat på grunnlag av arbeidet i gruppen. Enkelte gruppemedlemmer kan ha hatt avvikende syn på enkelte punkter. Vi håper denne rapporten, både anbefalingene og den omfattende dokumentasjonen som ligger til grunn, vil vise seg nyttig både for Utdannings- og forskningsdepartementet og de høyere utdanningsinstitusjonene i den videre utviklingen av norsk høyere IKT-utdanning. Oslo, 1. oktober 2002 Sverre Rustad direktør 3

4 I. Sammendrag og anbefalinger 4

5 A. Sammendrag Hovedutfordringen for høyere utdanning innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er å sikre at både samfunnet og den enkelte får dekket behovet for spisskompetanse og generell kompetanse innen IKT. Denne rapporten omhandler IKT som fag og er et ledd i en større, nasjonal satsning på utvikling og anvendelse av IKT i norsk utdanning. På bakgrunn av rapporten, legger Utredningsgruppen med dette frem en rekke anbefalinger som først og fremst er rettet mot Utdannings- og forskningsdepartementet. Forhåpentligvis vil også andre grupper i samfunnet også kunne ha nytte av utredningen. Rapporten er strukturert etter mandatpunktene slik de ble gitt fra Utdannings- og forskningsdepartementet. I kapittel 3 redegjøres det for mandatpunktet: Hvordan det står til med norsk høyere IKTutdanning i forhold til tilsvarende i andre land. Vi finner at det er store variasjoner både når det gjelder innhold og dimensjonering i de fire undersøkte landene. I Norge ser vi at det har vært en økning i antall studieplasser innen IKT-fag de siste årene, samtidig som antall søkere har gått kraftig tilbake samlet sett. Det er store variasjoner mellom de ulike fagområdene, hvor de mer tekniske fagene sliter mer og de såkalte blandingsfagene har større tilstrømning. Selv om tallmaterialet på enkelte områder er svakt, ser vi at den største utfordringen i norsk sammenheng er å få studentene til å fullføre utdanningene. I kapittel 4 Hvordan oppnå bedre kjønnsmessig balanse i studiene? er det presentert tallmateriale som bekrefter det vi vet fra andre undersøkelser: Det er lav søkning til IKTstudier blant jenter og det uteksamineres få jenter innen de aktuelle fagene. Det har vært igangsatt en rekke tiltak de siste årene for å få jenter til å søke til matematisknaturvitenskapelige studier. Erfaringene fra Jenter og Data viser at det er mulig å endre dette mønstret, blant annet ved informasjonskampanjer og tiltak som radikal kjønnskvotering o.a. Andre tiltak, både lokale og nasjonale, presenteres med tanke på overføringsverdi og videre satsning for å sikre jenters deltagelse i IKT-studier og arbeidsliv. I kapittel 5 Hvilke mål og ambisjoner skal Norge ha på IKT-området? drøftes sentrale styringsdokumenter som angir hvilke mål som er ønskelig og virkemidler som er tilgjengelig. I gjennomgangen av dokumentene er det særlig et mål som går igjen: IKT-næringen skal være en hovedpilar i norsk kunnskapsindustri. For å nå en slik målsetting bør man satse på et utbredt samarbeid i skjæringspunktet mellom utdannings-, forsknings- og nærings- /arbeidsmarkedspolitikken. IKT-utdanningene må være robuste og sikre omstillingsevne blant arbeidstakerne for å møte morgendagens utfordringer. Denne drøftingen følges opp i kapittel 6 under mandatpunktet: Hva antar en er fremtidens behov for personell med høyere IKT-faglig utdanning? Her diskuteres konsekvensene og mulighetene som åpner seg for institusjonene gjennom Kvalitetsreformen i lys av den demografiske utviklingen. Diskusjonen viser at den største utfordringen Norge står ovenfor er tilgangen på kompetant arbeidskraft i sektoren. Kapittel 7. Hvordan kan en sikre tilstrekkelig tilgang på fagpersonell ved lærestedene? har som utgangspunkt at den varslede opptrappingen til gjennomsnittlig OECD-nivå vil føre til at ressursene til forskning innen IKT-feltet vil øke. Gjennomgangen av tallmateriale viser at IKT-utdanningene allerede er underbemannet når man ser antall vitenskapelig ansatte pr 5

6 student. Det er mangel på kompetente lærerkrefter både i næringen og i hele utdanningssystemet. Det er derfor viktig å prioritere og styrke mastergrads- og doktorgradsutdanningen innen IKT-fagene, både med tanke på å sikre næringen kompetent arbeidskraft, men også for å sikre tilgangen på lærere i hele opplæringsløpet. I kapittel 8 drøftes mandatpunktet Hvilke faglige innretninger er det behov for på lærestedene, og hvilken kjernekompetanse bør kandidatene ha? Institusjonene har stor grad av frihet til selv å utforme og tilby egne studieløp etter den nye Universitets- og høyskoleloven. Det blir viktig at utdanningstilbudene utvikles i samarbeid med næringen. Den sterkeste satsningen fra myndighetenes side bør være å styrke doktorgradsutdanningen. Utredningen støtter seg her til IKT-forums forslag til Forskningsrådet i valg av hovedretninger i satsningen på forskningen fremover. Utredningen har også pekt på områder som ligger utenfor mandatet, men som er en viktig forutsetning for å lykkes med IKT-satsningen. Det viktigste i så måte er den generelle satsningen på matematisk-naturvitenskapelig fag i hele opplæringsløpet. Et annet område er hvorvidt IKT som fag vil bli vesentlig omformet av for eksempel internettbasert læring. 6

7 B. Anbefalinger Utredningsgruppens anbefalinger er fremkommet i en prosess hvor gruppen har drøftet sentrale problemstillinger. Som arbeidsredskap har det vært utviklet ulike scenarier som har fungert som knagger for de utviklingstrekk man kan tenke seg, gitt ulike hendelser i samfunnet for øvrig. Det har vært avholdt møter med sentrale aktører innen utdanning og IKT-næringen som har vært med å frembringe anbefalingene som gruppen har samlet seg om. Utgangspunktet for gruppen var å gi anbefalinger som kan: 1. legge grunnlaget for utvikling av en vekstkraftig og innen enkelte områder verdensledende IKT-næring i Norge, 2. legge grunnlaget for en høykompetent og forskningsbasert IKT-utdanning og FoU-sektor, 3. legge grunnlaget for at både norsk næringsliv og offentlig sektor kan få tilgang til høyt utdannede og høykvalifiserte IKT-kandidater og medarbeidere. Utredningsgruppen gir i hovedsak anbefalinger som vil ha effekt fra 2010 og fremover når det gjelder tilgangen på kandidater fra utdanningsinstitusjonene. Gruppen har valgt å se noe bort fra den dagsaktuelle situasjonen i IKT-arbeidsmarkedet og de konjunkturelle utfordringene IKT-næringen opplever i dag. Gruppen ser videre at en del av anbefalingene også er fremkommet i andre meldinger eller utredninger. Gruppen ønsker likevel å fremme disse fordi tiltakene er gode og relevante. I det følgende presenteres anbefalingene gruppert etter mandatpunktene fra departementet, jf kapittel Hvilke mål og ambisjoner skal Norge ha på IKT-området? Kapasiteten i IKT-utdanningen bør utbygges videre ut fra hensynet til de næringsmessige utfordringer Norge vil stå overfor, blant annet ved den forventede reduksjon i inntektene fra petroleumsvirksomheten. Behovet for kandidater med høyere IKT-utdanning har i stor grad vært begrunnet i behovene innenfor IKT-næringen. Etter utredningsgruppens syn er dette en av grunnene til at det frem til nå har vært knapphet på denne typen arbeidskraft. Gruppen legger vekt på at de fleste samfunnssektorer vil ha behov for medarbeidere med IKTkvalifikasjoner. En forutsetning for at en satsning på IKT-utdanninger skal lykkes er at utdanningsmyndighetene avhjelper mangelen på realfagskompetanse blant søkerne til høyere utdanning innen Gruppen vil som overordnede mål foreslå: 1.1 Norge bør ha en utdanning innen IKT-fag som er kvalitativt ledende i europeisk målestokk og med en god kandidatproduksjon i nordisk målestokk. Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) og minst en annen høyere utdanningsinstitusjon bør være i øvre sjikt av internasjonalt meget godt anerkjente forsknings- og utdanningsinstitusjoner innen som mål for innretningen av utdanningene: 7

8 1.2 Utdanningene må være faglig sterke nok og ha en basis og bredde som gjør at de norske IKTmiljøene, både som fag og i fagene, kan fange opp og nyttiggjøre seg nye forskningsresultater og teknologiske nyvinninger. Kandidatenes kompetanse bør være slik at de er i stand til å bearbeide eller omforme nye forskningsresultater og teknologiske nyvinninger til produkter, tjenester og undervisning. Innovasjonsferdighetene til kandidatene samt deres kunnskap om hvordan IKT brukes utenfor akademia må økes. - som mål for innholdet i utdanningene: 1.3 De nærmeste ti år bør det innen høyere utdanning satses på en bred kompetanseoppbygging til og med masternivå. Kandidatene må ha et robust kunnskapsgrunnlag som gir dem beredskaps- og omstillingskompetanse på arbeidsmarkedet. Det vil gjøre kandidatene mindre sårbare for konjunkturbølger og sprang i teknologisk utvikling. Større studentprosjekter på masternivå og doktoravhandlinger bør enten inngå i institusjonenes vedtatte forskningsstrategi, eller utføres i samarbeid med næringslivet eller andre aktører utenfor universitets- og høyskolesektoren. - som mål for utdanningsinstitusjonene: 1.4 Høyere utdanningsinstitusjoner som gir IKT-utdanning må ha en lærerstab som er forskningskompetent og som driver med forskning og utvikling. Innen 2012 bør forholdstall mellom lærere og studenter være på et godt internasjonalt nivå i forhold til sammenlignbare utdanninger. Samtidig må næringens behov for personell med forskerkompetanse og -erfaring dekkes. 1.5 Ordningen med studieopphold i utlandet for doktorgradsstudenter må bygges videre ut. Den norske PhD-utdanningen bør faglig være så god at det er attraktivt for utenlandske PhD-studenter å arbeide ved en norsk høyere utdanningsinstitusjon. - som mål for utdanningsmyndighetene: 1.6 Norske studenter bør fortsatt ha anledning til å ta IKT-utdanning i utlandet, men kun masterstudier bør gis stipend. Kvaliteten på utdanning og universitet må prioriteres foran kvantitet. Antallet og størrelsen på stipendene må justeres ut fra dette. 2. Hvordan står det til med norsk høyere utdanning i forhold til tilsvarende i andre land? Utredningsgruppen har ikke tilstrekkelig grunnlag for å uttale seg sikkert om kvaliteten i norsk IKT-utdanning. Kvantiteten fremgår av tabellene i rapporten, men det må taes forbehold når det gjelder deler av grunnlagsmaterialet, som ikke er på tilstrekkelig detaljeringsnivå. Forslag til tiltak i sentralforvaltningen: 2.1 Det har vært vanskelig å fremskaffe tilstrekkelig gode og sammenlignbare tall når det gjelder IKT som fag. Det anbefales at myndighetene styrker den nasjonale innhenting av statistikk samt arbeider for å fremskaffe et internasjonalt bedre datagrunnlag. 2.2 Departementet bør iverksette en programevaluering av IKT-utdanningene. Evalueringen bør evaluere IKT-utdanningene i et internasjonalt perspektiv. Et viktig mål for evalueringen må være å forklare det store frafallet ved en del IKT-utdanninger. 8

9 3. Hva antar en er fremtidens behov for personell med høyere IKT-faglig utdanning? Utredningsgruppen har valgt ikke å tallfeste behovet for kandidater med IKT som fag hvert år. Innenfor utredningens perspektiv er ikke problemet verken i Norge eller i den vestlige verden for øvrig arbeidslivets behov, men tilgangen på kompetente kandidater. Den største utfordringen er derfor mangelen på kandidater på høyere nivå. På lavere nivå vurderes opptakskapasiteten som tilstrekkelig, men gjennomføringsgraden må bedres vesentlig. Forslag til utbygging av utdanningskapasiteten: 3.1 IKT-utdanningene må tilføres mer ressurser. Gjennomføringsprosenten må økes betraktelig, særlig på lavere grad og i de frie universitetsutdanningene. Opptaket må organiseres slik at studentene har de nødvendige forkunnskaper i teknisk-naturvitenskapelige fag. For å øke tilgangen på kvalifiserte studenter må myndighetene forsterke realfagssatsningen i skolen. 3.2 For å imøtekomme behovene i forskning og høyere utdanning må antall PhD-kandidater økes vesentlig. Økningen bør primært skje ved institusjoner som har godt fungerende forskerutdanninger i dag. 3.3 Gruppen anbefaler at antall studieplasser på masternivå økes noe. Rekrutteringen til PhD-studiene står i en naturlig relasjon til antallet mastergradskandidater som institusjonene utdanner. For bedre å utnytte eksisterende kompetanse og ressurser bør økningen i antall studieplasser til 120 og 300 poengs mastergrader skje ved institusjoner som allerede har slik utdanning. Det er viktig at minst en institusjon, i tillegg til NTNU, kommer opp i en samlet mastergradsproduksjon innen IKT i Norge på minst 200 kandidater årlig. 3.4 Det er viktig at det kommer et tilstrekkelig antall studieplasser i erfaringsbaserte mastergrader ( til siden -utdanninger etter MBA-modellen). For å utvikle bruken av IKT i andre fag er gode kunnskaper i anvendelsesfaget og praktisk erfaring avgjørende. I så måte vil den totale kompetansen som en slik mastergrad kan gi, være meget aktuell for næringslivet og offentlig virksomhet, og er klart å foretrekke fremfor treårige kombinasjonsutdanninger på bachelornivå. 3.5 Når det gjelder studier på bachelornivå (3-årige studier) anbefales det ikke å øke opptaket ved ingeniørutdanningene og lavere grads studier i informatikk. Det er imidlertid behov for flere ferdige kandidater, ikke minst for å kunne øke opptaket til 120 studiepoengs mastergrader. Midler og tiltak må derfor settes inn for å øke gjennomstrømningen betraktelig, eventuelt ved å endre vektingen av disse utdanningene i budsjettmodellen og vurdere opptakskriteriene. Hvis antall studieplasser på bachelornivå skal økes, er det største potensialet innenfor de informasjonsvitenskapelig orienterte utdanningene. 3.6 Gruppen anbefaler at studieplasser innen ett- og toårige grunnutdanninger i IT ikke prioriteres. Det samme gjelder blandingsstudier av IKT og andre fag på bachelornivå. 9

10 4. Hvilke faglige innretninger er det behov for på lærestedene, og hvilken kjernekompetanse bør kandidatene ha? Alle studenter som er gode nok bør ha en naturlig studievei videre og de beste en klar vei frem til PhD-graden. Forskningsrådets IKT-forum - bestående av representanter fra IKTmiljøene ved universitetene, forskningsinstitutter og representanter fra IKT-næringen anbefaler i sin utredning til Forskningsrådet, Strategi for IKT-forskningen i Norge 1, fire hovedretninger i satsingen på forskning fremover. 4.1 I tillegg til en robust kjerne er god bredde i utdanningene til og med masternivået viktig. Spesialisering anbefales først i forbindelse med masteroppgaven og på PhD-nivå. Kjernen vil være noe forskjellig mellom studier innen ulike hoveddeler av IKT, som for eksempel innformasjonsvitenskap, informatikk eller teleteknikk. For Computer Science -utdanningene anbefales det at de fjorten hovedmodulene i Association for Computing Machinery s Computing Curricula 2001 utgjør kjernen. Tilsvarende internasjonalt anerkjente Curricula for andre hoveddeler av IKT bør følges aktivt opp og vurderes implementert i tilsvarende utdanninger i Norge. 4.2 Det anbefales at studentene i løpet av studiet får tilbud om å øve opp sine ferdigheter i entreprenørskap og at etikk integreres i studiene. 4.3 Det anbefales at det også i de erfaringsbaserte mastergradsstudiene inngår en relativt solid kjerne av basis- og grunnkompetanse innen IKT. 4.4 Høyskoler som selv ikke har god forskningsaktivitet innen IKT bør samarbeide om studietilbudene med andre institusjoner, særlig dersom de skal tilby mastergrader. Det anbefales at de ekstra kostnadene et slikt samarbeid medfører blir dekket via grunntildelingen av midler. 5. Hvordan kan en sikre tilstrekkelig tilgang på fagpersonell ved lærestedene? Anbefalingene ovenfor om å øke antallet studieplasser på PhD-nivå og mastergrader må sees i sammenheng med behovet for å sikre tilstrekkelig fagpersonell med høyeste kompetanse ved lærestedene. Det anbefales å prioritere tiltak som kan bidra til å øke antallet som er kvalifisert til å søke lærerstillinger ved høyskoler og universiteter. Et meget viktig mål er å øke produksjonen av avlagte doktorgrader innen IKT som fag. 5.1 Gruppen anbefaler at den foreslåtte forskerskolemodellen (4+4-modellen) 2 benyttes for å rekruttere gode studenter til strukturerte løp til PhD-graden. Den vedtatte modellen må imidlertid opprettholdes for kandidater utenfra eller som videreutdanning. Et økt samarbeid mellom universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler om doktorgradsutdanninger kan være et annet tiltak for å heve kompetansen på lærerstaben ved en del institusjoner. 5.2 Det er nødvendig med tiltak som gjør det attraktivt å være vitenskapelig ansatt ved IKTinstituttene ved høyere utdanningsinstitusjoner. Det er viktig å sørge for at vitenskapelig ansatte har betingelser som gjør det mulig å drive forskning. Dette vil være et fortrinn i konkurransen med næringsliv og forskningsinstitutter om de beste kandidatene. 5.3 Det anbefales å iverksette særskilte tiltak for å rekruttere spesielt lovende unge forskere til en karriere innen høyere utdanning. Økt bruk av postdoktorstillinger vil være et hensiktsmessig tiltak. 1 Strategi for IKT-forskningen i Norge. IKT-forum Evaluering av norsk forskerutdanning (2002). Norges forskningsråd. 10

11 5.4 Det anbefales at stipender som gis som en del av Forskningsrådets næringsrettede forskningsmidler brukes til å øke antallet doktorgrader der kandidaten utfører sitt forskningsarbeide i nært samarbeid med en IKT-bedrift. 6. Hvordan oppnå bedre kjønnsmessig balanse i studiene? Utredningsgruppen mener det er avgjørende å få flere jenter til realfags- og teknologiutdanninger generelt og IKT-utdanninger spesielt, og anbefaler å videreføre konkrete tiltak som har vist seg å ha effekt ved utdanningene. Det er viktig å bygge videre på den erfaring som blant annet er opparbeidet ved NTNU, for eksempel tiltak som kvinnelige kollokvieledere, egne jentedager og egne jenterom i oppstarten av studiene. Gruppen mener det er viktig at institusjonene presenterer utdanningene på en saklig og informativ måte når de spesielt henvender seg til kvinner, slik at studentene har realistiske forventninger til hva slags utdanning de søker. 6.1 Det anbefales at departementet støtter - blant annet økonomisk - lokale og sentrale tiltak for å rekruttere jenter til IKT-utdanninger. Gruppen anbefaler at tiltakene for IKT som fag samkjøres og integreres med tiltak for MNT-fag generelt. Institusjonene bør se på studieplaner, pensum og hvordan studiene presenteres, med tanke på å treffe jentene bedre. Rekrutteringstiltak som er samarbeidsprosjekter mellom høyere utdanningsinstitusjoner, næringsliv, elev- og studentorganisasjonene og skolen er viktige. Gruppen foreslår å samle erfaringer som er gjort ved institusjonene med tanke på en samordning av ressursene nasjonalt. 6.2 Like viktig som å få rekruttert kvinnelige studenter, er det å få dem til å fullføre en grunnutdanning (bachelor), og bygge videre til en master eller PhD. Institusjonene må spesielt ha oppmerksomhet mot kvinnelige kandidater ved overgangen fra bachelor til master og fra master til doktorgrad. Departementet anbefales å sette inn økonomiske midler for å stimulere til nye tiltak her. 6.3 Et viktig tiltak for å rekruttere og beholde jenter i IKT-utdanninger er å få frem gode rollemodeller for jenter i utdanningene. Det anbefales at departementet stimulerer institusjonene økonomisk til tilsetting av kvalifiserte kvinnelige lærere på alle nivåer, fra timelærer til professor, også IIstillinger. Spesielt viktig er det å kunne tilby kandidatene en stilling når de er ferdige med doktorgraden og sikre at kvinnelige førsteamanuensiser får mulighet til å kvalifisere seg som professor. Post.doc-stipend for nyutdannede og kvalifiseringsstipend med fritak fra undervisning for kvinnelige forskere uten professorkompetanse er i så måte viktig. 11

12 II. IKT som fag i norsk høyere utdanning 12

13 1. INNLEDNING I Handlingsplan for IKT i norsk utdanning ( ) understrekes behovet for en utredning av IKT som fag i høyere utdanning. IKT vil bli et stadig viktigere samfunnsområde i årene fremover og denne utviklingen vil prege utdanningssystemet, noe som aktualiseres ytterligere gjennom St.meld. nr 27 ( ) Gjør din plikt Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Både utdanningsmyndighetene, næringene og utdanningsinstitusjonene står overfor et viktig arbeid når det gjelder utforming og anvendelse av nye studietilbud innen IKT. 1.1 Mandat og arbeidsmåte Norgesnettrådets sekretariat ble av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i brev av 8. oktober 2001 bedt om å iverksette en utredning av IKT som fag 3. Departementet ba om at utredningen utformes som en internasjonalt forankret gjennomgang av hvor Norge står på feltet IKT. Utredningen skal danne grunnlag for å utvikle en nasjonal strategi for å sikre at norsk IKT-utdanning er på høyde med den vi finner i land vi liker å sammenlikne oss med. Utredningsarbeidet må videre sees i sammenheng med andre relevante initiativer, som for eksempel strategien for forskningen på feltet. Oppdraget omtales også i Utdannings- og forskningsdepartementets årsplan for 2002, IKT i norsk utdanning. Oppdragsbrevet fra departementet inneholder ingen entydig definisjon av IKT som fag. Det lå ingen begrensninger i oppdraget i form av hvilken type studier eller områder som skulle med, men det fremgikk at det ikke bare var det teknologiske aspektet av IKT som skulle være med i utredningen. Utredningen gjelder IKT som fag og ikke IKT i fagene eller som pedagogisk hjelpemiddel. I oppdragsbrevet er det noen føringer for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Først skulle det inviteres til et oppstartmøte der mandatet kunne drøftes nærmere med fagmiljøene. Det skulle videre nedsettes en utredningsgruppe med representanter fra fagmiljøene, bransjen og større brukergrupper. En måtte også vurdere om det var behov for en referansegruppe. Norgesnettrådets sekretariat fikk i oppgave å presisere det foreløpige mandatet etter innspillene som fremkom på oppstartmøtet. Mandatet har etter presiseringen fått følgende ordlyd: 1. Hvordan står det til med norsk høyere IT-utdanning i forhold til tilsvarende i andre land? 2. Hva antar en er fremtidens behov for personell med høyere IKT-faglig utdanning? 3. Hvilke faglige innretninger er det behov for på lærestedene, og hvilken kjernekompetanse bør kandidatene ha? 4. Hvordan kan en sikre tilstrekkelig tilgang på fagpersonell ved lærestedene? 5. Hvordan oppnå bedre kjønnsmessig balanse i studiene? 6. Hvilke mål og ambisjoner skal Norge ha på IKT-området? Departementet ønsket utredningen fullført i løpet av Vedlegg 1. 4 IKT i norsk utdanning. Årsplan for

14 Oppstartmøtet Arbeidet startet med oppstartsmøtet tirsdag 20. november 2001 i Oslo, hvor ca 60 personer deltok. Det var deltagere fra de fire universitetene, en vitenskapelig høyskole, 18 statlige høyskoler, tre private høyskoler samt Universitets- og høgskolerådet. Videre var Nærings- og handelsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Norges forskningsråd, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), relevante IKT-organisasjoner og næringer også invitert. Innspillene som fremkom i møtet var nyttige for utformingen av det endelige mandatet for utredningen. Informasjon fra oppstartmøtet ble lagt ut på Norgesnettrådets sekretariats hjemmesider. Sidene har også vært benyttet til annen informasjon i tilknytning til prosjektet. Høringsmøter Til støtte for sitt arbeide og for å sikre en god dialog med miljøene kom sekretariatet fram til at det ønsket å bruke åpne høringsmøter i stedet for en referansegruppe. Møtene ble lagt til Trondheim og Oslo, da miljøene her samlet sett utgjør tyngden av IKT-miljøene i Norge. Høringsmøtet i Trondheim ble avholdt i april 2002 ved NTNU. I tillegg til NTNU var Høgskolen i Sør-Trøndelag invitert. Det var godt oppmøte. Høringsmøtet i Oslo var i mai og ble avviklet i lokalene til Høgskolen i Oslo. I tillegg var Universitetet i Oslo, NLH, høyskolene i Buskerud, Gjøvik, Vestfold og Østfold, Universitets- og høgskolerådet, Handelshøyskolen BI og Norges Informasjonstekniske Høgskole (NITH) samt studentorganisasjonene inviterte. Oppmøtet var noe mindre enn ønsket. På begge høringsmøtene kom det frem informasjon som var nyttig for utredningsgruppen. Gruppen anser at man på denne måten fikk kommentarer og innspill tilsvarende det en referansegruppe ville kunne ha gitt. Brev til utdanningsinstitusjonene For å fremskaffe et bedre grunnlag for arbeidet ble det sendt to brev til utdanningsinstitusjonene. Institusjonene ble spurt om: 1. Hvilke studietilbud (grunn- og videreutdanning) har utdanningsinstitusjonen som den selv vil anse som et studietilbud innen IKT som fag? I tillegg til navn på studiet ønskes også opplysning om planlagt måltall for opptaket for studieåret 2002/ Hvilken definisjon av IKT bruker utdanningsinstitusjonen i forbindelse med de ovennevnte studiene? Sekretariatet har videre innhentet og sammenstilt statistisk bakgrunnsmateriale til bruk i denne rapporten. Et utkast ble sendt til institusjonene for kommentarer. De merknader som er kommet inn er vurdert og meldte feil eller mangler er forsøkt rettet opp. Institusjonene har i så måte gitt verdifull hjelp til å fremstille et statistisk materiale som vurderingene og anbefalingene kunne bygge på. Møter i utredningsgruppen Det har vært avholdt syv ordinære møter i gruppen. I tillegg ble det avholdt separate møter i gruppen i forbindelse med høringsmøtene. 14

15 Delutredning utført av NIFU I brevet fra departementet heter det at utredningen bør utformes som en internasjonalt forankret gjennomgang av hvor Norge står på feltet IKT. Gruppen hadde ikke tilstrekkelig kompetanse eller mulighet til å foreta internasjonale sammenligninger selv, og det ble derfor besluttet at det skulle kjøpes en undersøkelse fra NIFU. Oppdraget var å kartlegge IKTutdanningene i en del utvalgte land, med spesiell vekt på organisering, ansvars- og innholdsaspekter. Rapporten, som også er utgitt i NIFUs skriftserie 5, følger som eget vedlegg til denne rapporten. For at utredningsgruppen skulle ha nytte av rapporten i sitt arbeide var det viktig at den forelå senest ved utgangen av februar måned Det var derfor begrenset tid til rådighet, og sekretariatet og NIFU ble av praktiske grunner enig om å avgrense utredningen til følgende land: Danmark, Finland, Nederland og Singapore. Singapore ble valgt for å få størst mulig bredde i materialet; de øvrige er land Norge vanligvis sammenligner seg med. Representanter fra NIFU var til stede på de tre første møtene i utredningsgruppen, noe som ga gruppen mulighet til å gi noen innspill og tilbakemeldinger til NIFU-rapporten. De fire landene viser seg å ha vesentlige forskjeller når det gjelder organiseringen av IKTutdanningene, informasjon som har vært nyttig for gruppen i arbeidet med norsk IKTutdanning. Målgruppe Målgruppen for denne rapporten er først og fremst oppdragsgiver, Utdannings- og forskningsdepartementet. Rapporten er utformet med ønske om at også andre departement, universiteter, høyskoler, institutt, IKT-næringen, andre relevante brukermiljøer og interesserte kan ha nytte av den. 1.2 Utredningsgruppens sammensetning Departementet ba i oppdragsbrevet Norgesnettrådets sekretariat om å nedsette en utredningsgruppe med representanter fra fagmiljøene, IKT-bransjen og større brukergrupper. Følgende personer var med i utredningsgruppen: - Rektor Bjørn Hanssen, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole - Rådgiver Harald Holm Simonsen, Område for naturvitenskap og teknologi, Norges forskningsråd - Førstelektor Carl Erik Moe, Høgskolen i Agder - Seniorrådgiver Kjersti Moldeklev, Telenor - Professor Mads Nygård, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU - Utdanningskonsulent Trond Smistad, IKT-Norge - Næringspolitisk leder Jørn Sperstad, Abelia/NHO 5 Gornitzka, Åse og Bjørn Stensaker: Internasjonal IKT-utdanning Formål, organisering og innhold. NIFU skriftserie nr. 6/

16 Fra sekretariatet har rådgiver Ole Bernt Thorvaldsen ledet utredningsgruppen og rådgiver Astrid Kristin Moen Sund vært sekretær. Rådgiver Pål Bakken har hatt ansvaret for innhenting og bearbeiding av det statistiske grunnlagsmaterialet og rådgiver Peder Figenbaum for scenariene. I tillegg ble Odd Bjørn Ure fra CONSULTUR Utredning&Analyse leid inn i tidsrommet januar mai 2002 for å bistå i utredningsarbeidet. 1.3 Scenariebygging som arbeidsredskap For å trekke opp mulige rammer for IKT som fag innenfor et tiårsperspektiv fant gruppen det nyttig for sitt eget arbeide særlig i innledningsfasen å utvikle mulige scenarier for IKTfeltet i Norge På grunnlag av diskusjonene i gruppen festet man seg til slutt ved tre mulige scenarier: Elfenbenstårnet, enorge ASA og Nydalen. Scenariene følger i bearbeidet form som vedlegg til rapporten. Scenariene må ikke oppfattes som realistiske prognoser eller fremskrivninger, men som rendyrkede tankemodeller og illustrasjoner på hva som kan skje dersom noen trender slår spesielt sterkt igjennom. Det handler med andre ord om å skissere ulike fremtider for norsk økonomi og næringsliv, for bransjen generelt, og dermed for IKT som fag ved norske utdanningsinstitusjoner. Scenariene er heller ikke symmetriske det er ulike aktører som er drivkraften i de enkelte scenarier, utdanningsinstitusjonene er gitt ulike roller, og implikasjonene av scenariene er forskjellige så vel for det norske samfunnet som for IKTutdanningene. 10 år er i scenariesammenheng et relativt kort perspektiv. Det er nærmest en klisjé at utviklingen går svært raskt innenfor IKT-bransjen, og det er selvfølgelig riktig hvis man har fokus på den teknologiske utviklingen. Ser man IKT innenfor et større samfunnsperspektiv er imidlertid ikke utviklingen like rask innenfor et 20-års perspektiv er det mer snakk om jevn ekspansjon enn store sprang. Lite tyder på at denne hovedtrenden vil endre seg vesentlig IKT vil være en viktig og voksende næring i Norge om ti år, med et betydelig og økende behov for høykompetent arbeidskraft. Det er imidlertid ikke forutsatt science-fiction-pregede teknologiske nyvinninger som endrer det hele og gjør alle tanker for fremtiden til makulatur. Utdanningssystemet arbeider også relativt langsomt eller langsiktig, noe som er tatt i betraktning i scenariebyggingen. Det tar tre til fem år å utdanne arbeidskraft til næringen, og åtte år eller mer å utdanne en forsker eller universitetslærer. Rammene for institusjonene ligger fast de nærmeste årene - det tas for gitt innenfor alle scenariene at Kvalitetsreformen vil være styrende for utdanningsinstitusjonene i hele perioden. Rammene som IKT-utdanningene vil operere innenfor på institusjonsnivå er derfor relativt kjent, selv om man ikke skal undervurdere betydningen av økte eller reduserte økonomiske ressurser. Det tas ikke stilling til hvilket scenario som er det mest eller minst realistiske og ønskverdige. Målet har mer vært å skissere en IKT-utdanning som er robust nok til å fungere innenfor mulige fremtider for faget IKT i Norge, og i dette perspektivet har scenariene vært nyttige arbeidsredskaper. 1.4 Opplegget for rapporten Rapporten er strukturert i to deler. Del I inneholder en kort oppsummering av rapporten sammen med anbefalingene fra utredningsgruppen. 16

17 Del II utgjør grunnlaget for anbefalingene. Innledningsvis under del II er det redegjort for mandatet fra departementet og arbeidsmåten som er valgt, kort om scenariebygging som arbeidsredskap og valget av metodisk tilnærming. I kapittel 2 har vi sett nærmere på begrepet IKT som fag og hva norske utdanningsinstitusjoner legger i begrepet. Deretter drøftes mandatpunktene i kapittel

18 2. AVGRENSNINGER OG ANVENDELSE AV IKT SOM FAG Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et relativt nytt fag i akademisk sammenheng. Faget har utviklet seg raskt og ulike betegnelser har vært benyttet, fra EDB, IT og til dagens IKT. Utviklingen og endringene drives delvis frem av teknologiutviklingen og dermed av forskningsresultater, delvis av næringslivet og av deres nye produkter. Det er langt fra innholdet i sekstitallets undervisning til innholdet i dagens IKT- studier. Siden begrepet IKT oppfattes forskjellig og har endret innhold over tid, vil vi i det følgende se nærmere på hvordan det forstås og hva norske utdanningsinstitusjoner legger i begrepet. Deretter følger en oversikt over studietilbud som i denne sammenhengen inngår som IKT - tilbud, samt en redegjørelse for datamaterialet som er benyttet i utredningen En drøfting av begrepet IKT Det eksisterer mange oppfatninger av hva som ligger i begrepet IKT. Hva som legges i begrepet avhenger av om man arbeider innenfor IKT, i så fall i hvilken del, har et arbeid hvor deler av IKT anvendes eller om man møter IKT fra utsiden. Næringslivet og utdanningsinstitusjonene benytter i mange sammenhenger begrepet svært forskjellig. I det følgende presenteres noen definisjoner av IKT slik de benyttes i tre ulike sammenhenger: - OECD anbefaler en definisjon av IKT som omfatter alle foretak/bedrifter innen følgende næringsgrupper i Standard for næringsgruppering (SN94): IKT-industri, IKT-varehandel, Databehandling og Telekommunikasjon. - I Regjeringens IT-politiske dokument enorge 2005 beskrives informasjonsteknologi (IT), innformasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og informasjonssamfunnsteknologi (IST) som synonyme begreper 6. I denne planen benyttes IT i vid forstand og begrepet omfatter alle samfunnsområder. - I Utdannings- og forskningsdepartementets handlingsplan for IKT i norsk utdanning (Plan for ) defineres IKT som fag som all aktivitet rettet mot alt fra systemutvikling og programmering til arbeid med software engineering og kommunikasjonsløsninger 7. Det foreligger med andre ord ikke en entydig og anerkjent definisjon av IKT som fag. I forbindelse med denne utredningen ble mulige definisjoner luftet, hvilket startet en debatt uten en klar konklusjon 8. Tilbakemeldingene fra institusjonene er også svært forskjellige, alt etter hvilken sammenheng IKT settes i. Det vil i denne rapporten derfor ikke bli presentert en endelig definisjon av IKT. For at man allikevel skal få et inntrykk av hvilke områder som omtales, finner vi i IKT som fag én dimensjon mot teleteknikk og elektronikk. I en annen beveger en seg mot informasjonsvitenskap og i en annen dimensjon igjen nærmer en seg multimedia. Bak ligger matematikk, matematisk logikk og teoretisk lingvistikk. 6 enorge Samarbeidsregjeringens IT-politikk. Nærings- og handelsdepartementet. 7 IKT i norsk utdanning. Plan for (Handlingsplan). Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, side 5. 8 Blant annet på høringsmøtet ved NTNU, Trondheim

19 2.2. Hva norske utdanningsinstitusjoner forstår med begrepet IKT som fag. Som et ledd i å fremskaffe bakgrunnsmateriale for denne rapporten ble de statlige utdanningsinstitusjonene og private høyere utdanningsinstitusjoner med studietilbud innenfor IKT bedt om å melde tilbake på følgende spørsmål 9 : 1. Hvilke studietilbud (grunn- og videreutdanning) har utdanningsinstitusjonen som den selv vil anse som et studietilbud innen IKT som fag? 2. Hvilken definisjon av IKT bruker utdanningsinstitusjonen i forbindelse med de ovennevnte studiene? Svarene på punkt 2 viser også at det ikke er noen entydig definisjon av IKT innenfor høyere utdanning. For å vise mangfoldet i oppfatning og bruk av begrepet, presenteres i det følgende noen av svarene fra institusjonene: - Benytter definisjonen av IT som " den integrerte digitale teknologien som i aukande grad påverkar daglegliv, samfunn og arbeid". - IKT defineres som: studier der utvikling av IKT-kompetanse er målet med utdanningen (uavhengig av anvendelse) og der det er knyttet til et gitt fagområde som er målet med utdanningen. - Studier som inneholder undervisning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, primært knyttet til en elektronisk plattform eller datamaskiner. - Informasjonsteknologi (IT) forstås som den teknologi som benyttes til innhenting, overføring, bearbeiding, lagring og presentasjon av informasjon. - IKT defineres som forståelse og utvikling av data- og kommunikasjonssystemer samt "tung" bruk av dataverktøy i forbindelse med visualisering og simulering. - Definerer begrepet IKT som i samsvar med nasjonal rammeplan og vektlegger programmering, systemutvikling og databaser. - Studiene dekker emner innen: beskrivelse, anvendelse og design av datamaskiner og datanettverk, beskrivelse og anvendelse av metoder for design av programvaresystemer, beskrivelse og design av metoder og teknikker for drift av datasystemer, beskrivelse og design av metoder for informasjonsforvaltning og sikkerhet. - IKT forstås her med hovedvekt på IT-delen: Kunnskap om informasjon og data, informasjonssystemer, datamodellering, datafangst, informasjonsforvaltning, informasjonsbehandling og eksplorativ dataanalyse danner fundamentet for informatikkstudiene. - Et eksempel fra HF-fakultetet som definerer IKT som: ulike koplinger mellom informatikk på den ene siden og humanistiske (samfunnsvitenskapelige) fag på den andre siden: 1. Informatikk som et redskap i humanistiske fag. 2. Informatikk og informasjonsteknologi som objekt for ulike typer studier, for eksempel sosiologiske eller historiske. 3. Humanistiske fag vekselvirker med informatikk, der innsikter fra humanistiske fag er viktige for utviklingen av informatikk og informasjonsteknologi, og der innsikter fra informatikk bidrar til teoriutvikling i de humanistiske fagene. 9 Brev fra Norgesnettrådet av

20 Som vi ser av tilbakemeldingene faller de inn under to kategorier: de som knytter definisjonen til fagområder og de som knytter den til innholdet i fagene. Det er ikke tatt standpunkt til hvilken av disse definisjonsmåtene som er den mest korrekte. I punkt 2.3 vil vi redegjøre for hvilke studietilbud som vi i denne sammenhengen har lagt inn under begrepet IKT som fag Studietilbud som kan sies å falle inn under IKT som fag Det vil alltid være forskjellig syn på hvilke studier som skal inngå i IKT-begrepet. Dette gikk også frem av svarene fra institusjonene, der institusjoner med likt studietilbud svarte ulikt. Utredningens anbefalinger gjenspeiler det statistiske underlagsmaterialet, som kan deles opp i IKT som fag og IKT i fag. Anbefalingene tar utgangspunkt i de utdanningene vi kan kalle IKT som fag. I prosessen med å gruppere studietilbudene ble blant annet institusjonenes definisjoner og kategoriseringene som er gjort i Samordna opptak (SO) og Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) brukt som veiledning. Målbeskrivelsen av studiet har vært tillagt vekt når det gjelder å avgjøre om et studium i denne sammenhengen skal falle innenfor IKT i fagene eller IKT som fag. Studier der det fremgår av målbeskrivelsen at IKT er et verktøy i andre fag eller et pedagogisk hjelpemiddel er holdt utenom. For noen studier er dette skillet ikke helt entydig, og vår oppfatning av hvilke studier som er IKT som fag-studier kan følgelig være ulik andres. Utdanninger som klart inngår i IKT som fag Disse kategoriene er de mest sentrale, og inngår i IKT som fag i denne utredningen: - Hovedfag/mastergrad i informatikk, informasjonsvitenskap med flere. - Sivilingeniør: Data, elektronikk, kybernetikk, kommunikasjonsteknologi, informatikk og informasjonsteknologi (IT). - Ingeniør: Data- og elektro/elektronikk. - Data/IT-kandidatstudier, 1-, 2- og 3-årige. - Sivilbibliotekar (høyere grad). Gråsoner Disse kategoriene er inkludert i underlagsmaterialet, men inngår ikke i hovedtallene (blant annet totalt antall studieplasser) som er gjengitt i teksten. - Blandingsstudier innen IKT-kandidatstudier/diplom, som for eksempel IT og økonomi. - Bibliotek - og informasjonsfag, lavere grad. - Når det gjelder videreutdanninger innen IT (1-årige) er datagrunnlaget meget svakt, slik at disse til dels ikke inngår i underlagsmaterialet. Gråsoneutdanninger innen ingeniørfag ( annet ) består av studier vi ikke har plassert under data eller elektronikk, hovedsakelig automatisering. 20

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Odd Morten Mjøen Dato: 30.10.07 Innledning Hensikten med dette saksframlegget er å drøfte framtidige tiltak ved våre masterstudier i lys av den bekymringsfulle

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Næringslivsringen. Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning. FBS - høsten 2009 JM

Næringslivsringen. Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning. FBS - høsten 2009 JM Næringslivsringen Et samarbeidstiltak mellom byggenæringen og Studieprogram bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Opprettet i 1999 frivillighet og dugnad 53 medlemmer. Formål: Rekruttering av studenter Bidra

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-INDØKG, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid:

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 105 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi,

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Rekruttering: hva er de unge opptatt av? Konjunkturer / Utdanning som regel i motfase - Etterspørsel

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør VA-divisjonen Region Innlandet Næringslivsringen 2 aktuelle

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Kvalifisert for bygging?

Kvalifisert for bygging? Finn Ørstavik 27.10.2011 Kvalifisert for bygging? Resultater fra forskning om kunnskapsprosesser i bygging Nasjonal fagmiljøsamling i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor) Hva jeg skal snakke om:

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Veiledning til utarbeidelse av årsplan Veiledning til utarbeidelse av årsplan 2017-2019 Innledning Dette dokumentet er en veiledning til utforming av årsplan 2017-2019. Veiledningen gjelder for alle enheter under universitetsstyret som skal

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Evaluering av førskolelærerutdanningen Noen hovedfunn og anbefalinger

Evaluering av førskolelærerutdanningen Noen hovedfunn og anbefalinger Evaluering av førskolelærerutdanningen 2010. Noen hovedfunn og anbefalinger Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin NOKUT, Avdeling for utredning og analyse 1 KDs oppdragsbrev (14. mars 2008) Mål Oppnå et

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter

Felles studieadministrativt tjenestesenter Felles studieadministrativt tjenestesenter Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 13.11.2015 Deres ref.: 15/129 Vår ref.: 2015/13545 Høringsuttalelse - forslag til endringer i forskrift

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS)

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Bakgrunn Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Dag T. Wisland 01.07.2007 I henhold til programpresentasjonen skal det fem-årige masterprogrammet i informatikk (Profesjonsstudiet

Detaljer

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 17.10.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/872 EVALUERING AV INGENIØRUTDANNINGEN I NORGE - FORELØPIG ORIENTERING Saken i korte trekk Nasjonalt

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret 67/15 16.12. 2015 Dato: 09.12.2015 Arkivsaksnr: 2015/12606-RAL Prosjekt studieprogramportefølje ved HF: HF 2020 Dokumenter i saken: Fakultetsstyresak

Detaljer

Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Grunnprinsipper for rekruttering til bachelorutdanningene ved Det matematisknaturvitenskapelige

Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Grunnprinsipper for rekruttering til bachelorutdanningene ved Det matematisknaturvitenskapelige Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Grunnprinsipper for rekruttering til bachelorutdanningene ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen En god handlingsplan forutsetter en

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer