Bård Jordfald Dag Olberg. IKT-sektoren perspektiver på sysselsetting, arbeidsmiljø og interesseorganisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bård Jordfald Dag Olberg. IKT-sektoren perspektiver på sysselsetting, arbeidsmiljø og interesseorganisering"

Transkript

1 Bård Jordfald Dag Olberg IKT-sektoren perspektiver på sysselsetting, arbeidsmiljø og interesseorganisering

2

3 Bård Jordfald og Dag Olberg IKT-sektoren perspektiver på sysselsetting, arbeidsmiljø og interesseorganisering Fafo-rapport 391

4 Forskningsstiftelsen Fafo 2002 ISBN ISSN Omslag Jon S. Lahlum Trykk: Centraltrykkeriet AS 2

5 Innhold Forord Innledning Bakgrunn og tema Bedrifter og ansatte Organisatorisk arbeidsmiljø Interessereorganisering Metodisk opplegg og datagrunnlag IKT-bedriftene Noen illustrasjoner Hvilke virksomheter hører hjemme i sektoren? Tilgrensende næringer og virksomheter Ansatte i IKT-sektoren Sysselsettingsutvikling i IKT-sektoren Kjønn, alder og tilknytning til arbeidsmarkedet Utdanning Nordiske sammenlikninger Organisatorisk arbeidsmiljø Arbeidsorganisering Ukentlig arbeidstid Arbeidstidsfordelinger i IKT-sektoren etter bransje Arbeidstidsordninger Tidsautonomi intensivert arbeidstid Forhold mellom grupper Selvbestemmelse i arbeidet Kompetanse utnytting av ferdigheter og deltakelse i etterutdanning Mobilitet og fremtidsvurderinger Bedriftskultur, samarbeidsforhold hva skjer i nedgangstider?

6 5 Lønn og belønning Belønning og motivasjon lønnsstatistikk Belønning og motivasjon i casebedriftene Lokale normer om rettferdighet Interesseorganisering Arbeidsgiverorganisering Arbeidstakerorganisering Avtaler og tariffspørsmål Grunner til medlemskap eller ikke-medlemskap Uformell interesseorganisering og mer tradisjonelle ordninger «Hemmelige» organisasjonsmedlemmer Interesseorganisering hva skjer i nedgangstider? Sammendrag Litteratur Vedlegg 1 Bakgrunnsdata og statistikk Vedlegg 2 Dokumentasjon variabelkonstruksjon Vedlegg 3 Arbeidsgiver- og interesseorganisasjoner Vedlegg 4 Arbeidstakerorganisasjoner

7 Forord Denne studien sammenfatter resultatene fra et prosjekt om organisatorisk arbeidsmiljø og interesseorganisering i informasjons- og kommunikasjonsteknologisektoren (IKT). Prosjektet ble finansiert gjennom en bevilgning fra NHOs Arbeidsmiljøfond våren Prosjektet bygger på flere datakilder, i hovedsak casestudier og tilgjengelig statistikk. En del av de dataene som er benyttet i denne publikasjonen er hentet fra Levekårsundersøkelsen Data i anonymisert form er stilt til disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Innsamling og tilrettelegging av data ble opprinnelig utført av Statistisk sentralbyrå. Verken Statistisk sentralbyrå eller NSD er ansvarlig for analysen av dataene eller de tolkningene som er gjort her. Vi ønsker her å takke bedriftene og intervjuobjektene som velvillig stilte opp. Videre rettes det også takk til referansegruppen representert ved Birgit Abrahamsen i Abelia, Solfrid Foss og Siri Møllerud i NHOs Arbeidsmiljøfond, som kom med nyttige innspill og kommentarer underveis. Takk også til Jon S. Lahlum og Bente Bakken for grafisk formgivning og språkvask. Oslo, 27. mai 2002 Dag Olberg Bård Jordfald 5

8 6

9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og tema IKT-sektoren har i den senere tid fått stor offentlig oppmerksomhet som hovedrepresentant og drivkraft for det som har gått under samlebetegnelsen «den nye økonomien». Det er blant annet tegnet et bilde av mange nye (små) bedrifter med nye grupper arbeidstakere (yngre menn), med andre normer og verdisett enn det man finner ellers i arbeidslivet. Interessen for IKT dreier seg om sektoren som forandringsdriver for tradisjonelle virksomheter i privat og offentlig sektor, og om endringer i de mer tradisjonelle IKT-bedriftene. Her inngår forandringer i IKT-virksomhetenes grense og funksjonsflater, og de helt nye «dotcom»-virksomhetene med internett som funksjonsfelt og/eller distribusjonskanal. De dotcom-ansatte er ofte beskrevet som nye grupper på arbeidsmarkedet, med nye holdninger til karriere, arbeidstid og jobbtrygghet. Ordninger for fastsettelse av arbeids- og ansettelsesforhold har vært individuelle snarere enn kollektive. Ledelsesstrategiene har gått ut på å knytte de ansatte tettere til virksomhetene, dels gjennom felles verdiorienteringer, dels gjennom individuelle incentivsystemer, hvor lønn er blitt kombinert med opsjons- og/eller aksjeavtaler. Her har det vært lave inngangsbarrierer for nyetableringer og god tilgang på risikovillig kapital, noe som har medført vekst i antall virksomheter. Utviklingen har gått fort, og virksomhetenes etterspørsel etter kompetent arbeidskraft har vært høy. Med stor ekspansjonsiver i et voksende marked, og med begrenset tilgang på arbeidskraft, har dette også skapt turbulens på arbeidstakersiden i store deler av IKT-sektoren. Høy turnover blant personalet, aksjeopsjoner og «sign on fee»-kontrakter, sammen med en lite koordinert arbeidsgiverside har bidratt til en kraftig lønnsvekst. I løpet av høsten 2000 og vinteren 2001 ble bildet mer sammensatt. Temaet i en rekke av de nye virksomhetene ble snarere restrukturering og oppsigelser, forventninger som ikke førte frem til komersiell anvendelse. Dette medførte igjen at en rekke av selskapene fikk hard medfart på børsen eller i gråmarkedet. IKT-sektoren er internasjonalt organisert og orientert, og mange av modellene for bedriftsorganisering og ledelse/management som preger de nordiske IKT-bedriftene er importert eller påvirket av trender i andre land. Tradisjonelle tariffavtaler ble i mange sammenhenger sett på som antikvariske ordninger knyttet til den «gamle» økonomien og industrisamfunnet. Likevel finnes det en del avtaler i sektoren. Hva 7

10 som kjennetegner dem, finnes det liten oversikt over. Videre er arbeidsmiljø, samt det vi her kaller interesseorganisering, lite undersøkt. Dette gjelder både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Bedre kunnskap om interesseorganisering og partsforhold innen IKT-sektoren er viktig, fordi det ofte hevdes at sektoren representerer trender som vil prege det nye arbeidslivet, og fordi flere trekk ved arbeidsmarkedsorganiseringen her synes å bryte med tradisjonelle institusjonelle ordninger som de nordiske arbeidslivsmodellene har vært tuftet på. Det finnes ulike perspektiver på interessepresentasjon i IKT-sektoren. Vi har valgt å sammenfatte disse gjennom tre forskjellige innfallsvinkler. Ifølge det nye perspektivet vil spørsmål om lønn og incentiver og fagorganisering stilles annerledes når de ansatte ikke bare er medarbeidere, men også medeiere i bedriftene, enten direkte gjennom eier- eller partnerskap, eller gjennom muligheten for å bli det på et senere tidspunkt (opsjoner). Det legges også ofte bevisst til rette for en annerledes bedriftskultur, der holdningen om at «vi er alle i den samme båt» fremmes. Ifølge denne forståelsen får bedriften i større grad preg av et bofellesskap der grensene mellom arbeid og fritid tendensielt blir utvisket. Arbeidets beskrives først og fremst som lystbetont, og tidligere tradisjonelle skillelinjer er overflødige. Den nye kulturen bygges bevisst gjennom «kick-off»-arrangementer, problemløsning gjennom teambygging og selskapelighet, og felles identifikasjon gjennom holdninger og stil. Samtidig er det typisk at vekten på sosialitet og uformelt fellesskap ofte ses som en motsetning til kollektiv interesserepresentasjon. Lederen i en amerikansk IKT-virksomhet uttrykte det slik: «We deal with our employees as individuals» (www.washtech.org., nov 2000). Ut fra et slikt perspektiv er det verken behov eller plass for tradisjonelle interesseorganisasjoner. Et mer tradisjonelt perspektiv er at aktørene innen IKT-sektoren vil utvikle konvensjonelle organisasjonsformer både på arbeidstakersiden og på arbeidsgiversiden. Etter hvert som turbulensen legger seg og sektoren «modnes», vil man falle inn i et organisasjonsmønster likt det man finner ellers i arbeidslivet. Fra Tyskland meldes det om at ordninger og avtaler fra den gamle økonomien får sin renessanse i IKTsektoren, etter hvert som fortryllelsen rundt den nye økonomien avtar (Der Spiegel ). Tilsvarende finns det eksempler på at ansatte i de nye IKT-bedriftene etterlyser spilleregler som man finner i tradisjonelle virksomheter, blant annet når det gjelder lønn, regler for arbeidstid og feriegarantier (www.digi.no). Et argument i denne diskusjonen er at de nye virksomhetenes party-modell bare fungerer i oppgangstider, mens de ansatte i nedgangstider erfarer at aksjeopsjonene er verdiløse «funny money» som de er blitt omtalt som (jf. ellers for eksempler på de nye e-arbeidernes frustrasjoner). Dette illustreres ved at det er blir tatt initiativ til organisering blant ansatte ved Amazon.com-sentralen i Seattle og Amazons tyske utsendingslager i Bad Hersfeld. I USA finnes det eksempler på at ansatte har organisert seg i en egne foreninger. I Tyskland har IKT-ansatte gått inn for å 8

11 danne bedriftsråd slik det er vanlig i tradisjonelle virksomheter. Bakgrunnen var blant annet ønsket om å få lønnsbetingelser og arbeidsstandarder som ligger under tariffbestemmelsene innen området for kontor og handel. Det blir også pekt på at jobbene i de nye dotcom-virksomhetene er svært ulike innholdsmessig. I den ene enden av skalaen, for eksempel i call-sentere og lagerhus, blir e-post og bestillinger effektuert på måter som kan ha mer til felles med den tidlige industrialismens samlebåndsmetoder enn med den nye økonomiens high tech-arbeid. En tredje innfallsvinkel, et blandingsperspektiv, er at det på sikt utvikles mer tydelige former for interesseorganisering, men også med nye representasjonsordninger og andre organisasjonsformer enn de tradisjonelle. Her er eventuelle endringer på «tilbudssiden» spesielt interessante. Det vil si både spørsmål om etablering av nye organisasjonsformer, som Washington Alliance of Technology Workers (Washtech) i USA, og spørsmål om hvorvidt de tradisjonelle organisasjonene utvikler nye strategier og avtaleformer for å fange opp arbeidstakergrupper i disse virksomhetene. I USA organiserer CWA, som tidligere var et forbund for ansatte i teleselskapene, ansatte i den nye økonomien. Feltet er omfattende, og vi har gjort en rekke avgrensninger i den foreliggende studien. Utgangspunktet vårt er at det foreligger relativt få studier av den norske IKT-sektoren. Hensikten med rapporten er for det første å bidra til empirisk kartlegging av bedrifter og arbeidstakergrupper i IKT-sektoren (kapittel 2 og kapittel 3), for det andre å studere utvalgte tema knyttet til organisatorisk arbeidsmiljø (kapittel 4), for det tredje for å se på lønnsbetingelser og belønningsformer (kapittel 5) og for det fjerde å belyse det feltet vi her kaller interesseorganisering som har en videre referanse enn tradisjonelle partsforhold (kapittel 6, samt vedlegg 2 og vedlegg 3). Videre skal vi skissere hovedproblemstillinger for de enkelte deltemaene, og deretter følger en kort redegjørelse for metodisk opplegg og datagrunnlag. 1.2 Bedrifter og ansatte Hovedspørsmålene vi belyser er: Hva slags bedrifter finnes innenfor den norske IKT-sektoren? Hva kjennetegner sysselsettingsutviklingen innen ulike deler av IKT-sektoren? Hvilke særtrekk og kjennetegn finnes når det gjelder ansatte i sektoren? 9

12 IKT-sektoren omfatter både service- og produksjonsvirksomhet: IKT-service og IKTindustri. Servicevirksomheten omfatter igjen tre bransjer: IKT-varehandel, IKT-telekommunikasjon og IKT-databehandling. Produksjonsvirksomheten eller IKTindustrien, har ikke blitt gruppert i bransjer, men kan betegnes som produksjonsvirksomhet av komponenter for informasjonsutveksling i bred forstand. Denne inndelingen følger de internasjonale studiene for IKT-sektoren. Nordisk ministerråd har tidligere organisert en komparativ undersøkelse av sysselsetting og arbeidsstyrkens sammensetning i IKT-sektoren. Denne kartleggingen gir blant annet oversikt over forhold som kjønn, utdanning og kompetanse. I tillegg ble det foretatt en sammenstilling av de respektive lands bedrifts- og næringsstruktur og økonomiske nøkkeltall (TemaNord 1998: 587 og 2000). I nordisk sammenheng arbeider om lag personer innen sektoren, eller i underkant av åtte prosent av samlet privat sektor. I de nordiske landene er IKT-sektoren størst i Sverige, der den omfatter 9,6 prosent av privat sektor. Tall for de andre nordiske landene er 8,4 prosent i Finland, 8,1 prosent i Danmark, 5prosent i Norge og 4,6 prosent på Island (TemaNord 2000).Vi sikter på å utdype denne generelle oversikten gjennom en empirisk kartlegging av bedrifter og ansatte i den norske IKT-sektoren. Vi er for det første interessert i hvilke virksomheter man finner i denne sektoren, og hvordan virksomhetene og bedriftene grupperes. Vi stiller spørsmål om utviklingen for den siste femårsperioden i form av sysselsetting og handel på tvers av landegrensene. Den norske IKT-sektoren vil også bli sammenliknet med våre naboland, for å se om det er noen særlige norske kjennetegn. Det er flere måter å definere sektoren på, og ulike grensedragninger inngår i de forskjellige grupperingene. Vi vil derfor kort redegjøre for næringer og næringsundergrupper som også kan defineres inn i IKT-sektoren ved alternative definisjoner. Vi er også interessert i spørsmål om stillingstyper og sysselsettingsutvikling i forskjellige deler av den norske IKT-sektoren. Tidligere undersøkelser viser at det er forholdsvis store forskjeller mellom bransjene i IKT-sektoren i de nordiske landene (TemaNord 1998). Ut fra casestudiene og det tilgjengelige statistiske kildematerialet vil vi gå litt nærmere inn på kjennetegn ved ansatte i IKT-sektoren. Statistisk kildemateriale gir anledning til å systematisere opplysninger om arbeidsstyrken ut fra stillingstyper og ansettelsesgrupper. Aktuelle variabler er alder, kjønn, utdanningsbakgrunn og ansettelsesforhold. Er det for eksempel riktig, slik man ofte kan få inntrykk av, at IKT-ansatte jevnt over er unge arbeidstakere? Er det kun menn eller er det kvinnedominans i mindre fokuserte deler av sektoren? 10

13 1.3 Organisatorisk arbeidsmiljø Hovedspørsmålene vi belyser er: Hva kjennetegner et utvalg tema innen organisatorisk arbeidsmiljø i IKT-bedriftene? Finner vi forskjeller eller likhet når vi sammenlikner med andre deler av arbeidsmarkedet? I hvilken grad finnes det forskjeller mellom ulike typer bedrifter og ansattegrupper innen IKT-sektoren? Her er vi først og fremst interessert i å belyse utvalgte tema knyttet til organisatorisk arbeidsmiljø. Undersøkelser viser at de største endringene på arbeidsmiljøområdet i 1990-årene dreier seg om endringer i organisatorisk arbeidsmiljø, som arbeidstid, omstilling, stress, ansettelsesformer, arbeidsorganisering, med mer. Vi finner mindre grad av endring når det gjelder problemstillinger knyttet til fysisk arbeidsmiljø, for eksempel problemstillinger som dreier seg om tunge løft og fysisk slitasje, belysning, forurensning osv. (Andersen 1998). Vi har valgt å undersøke noen tema knyttet til arbeidstid. Spørsmålene vi stiller dreier seg dels om faktisk arbeidstid og om hva slags arbeidstidsordninger som finnes innen IKT-sektoren, dels om fordeling av arbeidstid. Her sammenlikner vi IKTansatte med andre ansatte, og vi sammenlikner ansatte i forskjellige deler av IKTsektoren. Arbeidsmiljøtema som stress og utbrenthet har også sammenheng med arbeidstid. Flere kommentarer har pekt på at ansatte i IKT-bransjene kan være særlig utsatt, for stress og utbrenthet. Vi stiller spørsmål om våre data viser at dette stemmer, og er interessert i forhold som kan bidra til å forklare empirien. Dette kan dels dreie seg om grad av tidsautonomi, dels om selvstendighet i arbeidet og om sosiale relasjoner. Å undersøke omstilling og organisatorisk arbeidsmiljø i kunnskapsbedrifter i et fallende marked er et tema som kunne fortjent en egen studie. Vi må likevel gjøre flere avgrensninger her. Våre statistiske data dekker ikke denne fasen, men deler av intervjumaterialet er relevant. Et tema som er tatt opp i de fleste informantintervjuene dreier seg om hva slags følger oppgangs- og nedgangskonjunkturer får når det gjelder organisatorisk arbeidsmiljø. Er det for eksempel slik at den uformelle kulturen mange hevder preger IKT-bedriftene endres i mer formell og byråkratisk retning i økonomiske nedgangstider? Materialet her er sparsomt, men intervjuene kan gi noen indikasjoner. Spørsmål om incentivsystemer og motivasjon har sammenheng både med organisatorisk arbeidsmiljø og interesseorganisering. Er det slik at lønnsdannelse innen 11

14 IKT-bedriftene avviker vesentlig fra hva vi finner i andre bedrifter? Fører nye personalstrategier for eksempel til at bonuser utgjør en stor andel av lønnen? Eller er det slik at også andre forhold enn lønn vurderes som viktig når det gjelder motivasjon? 1.4 Interessereorganisering Vi stiller her spørsmål om: Hva slags organisasjoner og avtaler finnes på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden? Andre ordninger enn tradisjonell partsorganisering? Vurderinger og begrunnelser når det gjelder interesseorganisering. Det har vært hevdet at tradisjonell partsorganisering og etablerte avtaleforhold bare spiller en liten rolle i IKT-sektoren. En del av formålet med studien har vært å tegne et oversiktsbilde over organisasjoner, tariffavtaler og overenskomster. Prosjektet tar sikte på å få frem empirisk kunnskap gjennom en avgrenset kartlegging og sammenliknende diskusjon av organisasjonenes rolle og innpass i IKT-sektoren. Formålet er dels å kartlegge kollektive og individuelle ordninger for fastsettelse av lønn og arbeidsforhold. Hvorledes er sektoren delt mellom forskjellige forbund og hovedsammenslutninger, og hvilke strategier har de tradisjonelle arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene brukt for å tilnærme seg sektoren? Dette dreier seg også om det samlede organisasjonsbildet, det vil si om forholdet mellom de rene næringsog interesseorganisasjonene og de tradisjonelle arbeidsgiversammenslutningene. Videre vil vi analysere hvordan de avtalene som finnes er innrettet når det gjelder reguleringsformer, hvilke grupper arbeidstakere de er innrettet mot (jf. avtalenes omfangsbestemmelser), samt hvilke spørsmål som fastsettes sentralt og hvilke som overlates til bedriftsvise forhandlinger. I Sverige er det eksempelvis i deler av IKT-sektoren inngått sentrale rammeavtaler der spørsmål om lønn og arbeidstid er desentralisert til den enkelte virksomhet (Murhem 2001). I informantintervjuene spurte vi blant annet om hvilke målgrupper og virkemidler organisasjonene velger, deres holdninger til kollektive kontra individuelle (evt. rettslige) reguleringer, vurderinger av konfliktområder i forhold til andre organiserte aktører, og om fornyelse/endring av tradisjonelle samarbeids- og reguleringsformer. Slike vurderinger er interessante for å belyse spenningene mellom de nye interesseorganisasjonene på feltet og de tradisjonelle arbeidsgiverforeningene (Longva 2001). Et norsk eksempel er diskusjonene mellom NHO og IKT-Norge om bedrifts- eller arbeidsgiverorganiseringen i IKT-sektoren ( 12

15 Vi diskuterer også kjennetegn ved overenskomster og andre typer avtaler innen IKT-sektoren, som trolig er blant de delene av næringslivet som har størst variasjon i selve avtalestrukturen. Vi spør hvilke typer avtaler som finnes, hva de regulerer (hvordan, hvilket nivå), samt hvilke grupper ansatte avtalene er innrettet mot. Vi har vært interessert i forhold knyttet til lønnsbestemmelser, arbeidstid, overtid, bonusordninger, kompetanseutvikling, kompensasjon for ubekvem arbeidstid og liknende. Vi er generelt interessert i spørsmål om hvorvidt etablerte institusjonelle ordninger preger lønnsdannelse og organisering i IKT-sektoren, og i hvilken grad alternative former for interesserepresentasjon utvikles eventuelt som nye avtaleog organisasjonsformer. Også når det gjelder interesseorganisering er det aktuelt å spørre om nedgangen i datamarkedet har fått organisatoriske konsekvenser. Det vil ta tid før slike utfall eventuelt registreres, men vi kommenterer likevel noen av de nye initiativene som er tatt. 1.5 Metodisk opplegg og datagrunnlag Metodisk bygger studien på offentlig statistikk (i hovedsak arbeidsmarkedsstatistikk og levekårsdata), innsamling av foreliggende dokumentasjon (avtaletekster), samt et utvalg kvalitative informantintervjuer med partsrepresentanter på bransjenivå. Vi har tatt utgangspunkt i det datamaterialet de statistiske sentralbyråene i de nordiske landene har samlet inn med henblikk på komparative analyser. Materialet er supplert med casestudier, samt tilgjengelig bransjeinformasjon, blant annet fra organisasjoner med tilknytning til IKT-sektoren. I tillegg har vi benyttet Arbeidskraftundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå (SSB) og datamaterialet fra Levekårsundersøkelsen 2000 (SSB). Fordelen med disse tverrgående undersøkelsene er at de får med seg hele den yrkesaktive delen av befolkningen, og at man kan dele datamaterialet inn etter de kjennetegn man ønsker å studere nærmere. Vi gjør oppmerksom på at selv om tallmaterialet gir grunnlag for å sammenlikne mellom IKT-sektoren og andre sektorer, kan videre inndeling innen IKT-sektoren gjøre at vi får få enheter i enkelte IKT-bransjer. Dette gjelder for eksempel materialet fra levekårsundersøkelsen (2000). Dette har vi forøkt å ta hensyn til ved å kommentere forskjeller og likheter i forhold til enhetene i datasettet, ikke med krav til representativitet når det gjelder arbeidsmarkedet som helhet. Dette er grunnen til at vi har brukt formuleringer som :«de IKT-telekom-ansatte i utvalget oppgir at» osv. Ytterligere informasjon og redegjøring for det statistiske tallmaterialet finnes i vedlegg 1 og 2, dessuten i de enkelte kapitler. 13

16 Informantintervjuene ble foretatt innen ni forskjellige virksomheter, tre innen IKTindustri, og seks innen IKT-service. Dette var både organiserte og uorganiserte virksomheter. I de organiserte bedriftene ble det foretatt intervjuer blant ledere og tillitsvalgte. På ledelsesnivå ble intervjuet foretatt enten med selskapets toppledelse, eller ved personal- eller HRM-ansvarlig. På arbeidstakersiden ble det foretatt intervjuer i de største organisasjonene. I de uorganiserte bedriftene varierte intervjupraksis mer; vi snakket dels med ledere, personalsjef, leder av lokal husforening eller ansatt med oversikt over virksomheten. I et par av de minste bedriftene foretok vi kun ett intervju. Vi hadde opprinnelig bare tenkt å intervjue i bedrifter innen virksomheter i IKT-service (hovedvekt på databehandlingsvirksomheter). For vårt formål viste skillet mellom industri og service seg å være mindre viktig, ettersom utviklingsavdelingene i industribedriftene var så sentrale. Skillelinjene var til dels lite oversiktlige, ettersom det i flere utviklingsvirksomheter lå klare bånd til produksjonslinjen. Vi har ikke intervjuet i bedrifter innen IKT-telekommunikasjon eller IKT-varehandel. Vi omtaler bedriftene kort når vi illustrerer forskjellige bedriftstyper og stillingstyper, men diskusjonen og oppsummeringen i denne rapporten dreier seg ikke om enkeltbedrifter. Diskusjonen er konsentrert rundt utvalgte tema, der vi bruker statistikk og våre samlede inntrykk fra casestudiene og informantintervjuene som supplement og utdypning. For å sikre sammenliknbar informasjon, ble det laget en temarettet intervjuguide som benyttes som mal i alle bedriftsintervjuene. Videre har vi samlet inn informasjon om aktuelle organisasjoner (eks. næringsog profesjonsorganisasjoner) i IKT-sektoren. Dokumentanalyse dreier seg her dels om foreliggende materiale/studier om sysselsettings- og organisasjonsforhold i sektoren, men også om analyser av kjennetegn ved kollektive overenskomster og eventuelt andre typer tilgjengelige avtaler i sektoren (f.eks. lokale avtaler). I tillegg har vi også illustrert med utdrag fra noen internasjonale undersøkelser. 14

17 2 IKT-bedriftene Det finnes en lang rekke forskjellige virksomheter innen IKT-sektoren. I dette kapitlet gir vi oversikt over inndelingene i offentlig statistikk. Vi har valgt å følge OECDs og SSBs inndeling av virksomhetene. I hovedsak går skillet her på om bedriftene produserer varer; IKT-industri, eller om de produserer tjenester; IKT-service. Den sistnevnte gruppen deles inn i tre bransjer: IKT-varehandel, IKT-telekommunikasjon og IKT-databehandling. 2.1 Noen illustrasjoner Denne studien handler ikke om noen av enkeltbedriftene i casematerialet. Vi bruker heller informantintervjuene for å diskutere typiske erfaringer og vurderinger, videre for å få frem variasjonsbredden. Vi skal først illustrere mangfoldet av virksomheter innen sektoren med bedriftene vi har foretatt informantintervjuer i. Disse spenner fra små og nyetablerte virksomheter til store divisjoner i internasjonale konsern. Noen er eid av de ansatte, mens andre er børsnoterte i andre land. Selv om det er store variasjoner i virkefelt og historie, er det også noen fellestrekk, blant annet at man fremhever at bedriften er i front teknologisk, og det mangfold av produktog produksjonsmuligheter som ligger i teknologien. Tre bedrifter hører inn under IKT-industri, de seks andre klassifiseres som IKT-service. IKT-industri Axxessit AS produsent av bredbånds- og aksessprodukter for internett, telefon og multimedia. Virksomheten har egen produksjonslinje og er lokalisert i Halden. I tillegg er ledelsen og hoveddelen av utviklingsvirksomheten lokalisert i Oslo, samt en mindre utviklingsavdeling i Bergen. Bedriften er fullintegrert og har ikke satt ut noen funksjoner. Axxessit sitt kjerneområde er utvikling, og prosent av produktene blir eksportert. Bedriften ble etablert i 1976 som Telettra, før den ble innlemmet i Alcatel-konsernet i 1992 som Alcatel Telettra. Som en følge av endringer i konsernet ble virksomheten kjøpt opp av ledelsen og de ansatte i Det ble da inngått en avtale med Alcatel-konsernet om faste leveranser tre år frem i tid. 15

18 Virksomheten gikk med overskudd det første året på egne ben, men fikk merke nedgangen høsten Bedriften har derfor foretatt permitteringer. Axxessit er medlem av Abelia og er tariffbundet, med følgende arbeidstakerorganisasjoner: Fellesforbundet, Norske Sivilingeniørers Forening (NIF), Norges Ingeniørorganisasjon (NITO), Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) og Handel og Kontor i Norge (HK). Thales Communications AS produsent av tele- og kommunikasjonsutstyr med det norske og det svenske forsvaret som viktigste marked. Kjerneområdene for Thales er sikkerhet og krypteringsteknikk. Virksomheten har ikke egen produksjonslinje, all produksjon skjer gjennom Kitron ASA (Arendal). Thales er lokalisert i Oslo og var tidligere Alcatel-konsernets «forsvarsenhet». Mens virksomheten tidligere var 100 prosent eid av den franske staten, er denne eierandelen blitt redusert til 25 prosent. Konsernet finns i 30 land og har mer enn ansatte på verdensbasis. Som en følge av den internasjonale nedgangen i forsvarsbudsjettene foretok den norske virksomheten permitteringer i Thales er medlem av Abelia og er tariffbundet, med følgende arbeidstakerorganisasjoner: NIF, NITO, Privatansattes Fellesorganisasjon (PRIFO), HK og Fellesforbundet. Infocus ASA bedriften er blant de største aktørene på verdensbasis innen dataog videoprojeksjon. Virksomheten er resultat av en fusjon mellom det norske ASK/ Proxima og amerikanske Infocus i Bedriften er lokalisert på Kråkerøy utenfor Fredrikstad. Virksomheten fikk en del oppmerksomhet sommeren 2001 for utstrakt bruk av vikarer og overtid i produksjonslinjen. Det ble besluttet at produksjonslinjen for masseprodukter skulle flyttes til Flekstronics i Malaysia. 150 av de ansatte i produksjonslinjen ble dermed sagt opp. Den norske delen av konsernet består nå av en utviklingsavdeling samt en mindre produksjonslinje for «high end»- produkter og kretskort. Tidligere var bedriften medlem i NHO, og de ansatte var organisert i Fellesforbundet. De ansatte i produksjonen er nå organisert i en husforening, mens virksomheten ikke har meldt seg inn i noen ny arbeidsgiverforening. I tillegg er NITO og NIF representert. IKT-service Exie AS er et programvareselskap som ble etablert 1997, hvor hovedproduktet er styrings- og rapporteringsløsninger rettet mot offentlig og privat sektor. Fra oppstarten har selskapet ekspandert med en vekst i sysselsettingen fra ti til 22 personer i løpet av Bedriften er lokalisert i Oslo sentrum og Lillehammer. Exie er medlem av Abelia, men er ikke bundet av noen tariffavtaler. Utover enkelte personlige medlemskap i siviløkonomforeningen (NSF) og sivilingeniørforeningen (NIF) er det ingen tradisjonelle organisasjoner i virksomheten. 16

19 Completo AS er et programvareselskap som ble etablert i 1996 med om lag 50 ansatte. Virksomheten er lokalisert i IBM-bygget på Mastemyr rett utenfor Oslo. Hovedproduktene er relatert til programvare for økonomi, ressurs og produksjonsstyring. Majoritetseier er revisjonsfirmaet Noraudit, mens ledelse og ansatte eier om lag en tredjedel. Completo er medlem av Abelia, men er ikke bundet av tariffavtaler. Det er heller ingen husforening eller noen annen form for kollektiv interesseorganisasjon blant de ansatte. Noen ansatte er medlemmer av NIF og Norske Siviløkonomers Forening (NSF). Millimeter Design AS driver konsulentvirksomhet innen formgivning/design for aviser, mediebedrifter og forskjellige typer organisasjoner. Virksomheten ble startet i 1990 av journalister, og bedriften er lokalisert i Oslo. Også i denne bedriften har det vært nedbemanninger fra 33 ansatte til dagens 20. Nedbemanningen har skjedd gjennom avgang, oppsigelser og permisjoner. Utover at enkelte av de ansatte har medlemskap i Norsk Grafisk Forbund (NGF) og Norsk Journalistlag (NJ) er det ingen tariffbinding på virksomheten, den er heller ikke organisert i noen arbeidsgiverorganisasjon. Opoint AS leverer nyhetstjenester og -løsninger. Virksomheten er basert på teknologi for filtrering og sortering av informasjon via internett. Bedriften ble etablert i 1996 med støtte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Den er lokalisert i Oslo, samt har en avdeling i California. Virksomheten er eid av etablererne/ansatte og Orkla Media (43 prosent). Til sammen arbeider det 14 personer her, mot tidligere 18. Nedbemanningen skjedde gjennom oppsigelser og opphør av midlertidige engasjementer. Verken virksomheten eller de ansatte er organisert i noen arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon. Kelkoo.com er en e-handelsbedrift med hovedkontor i Frankrike. Den norske delen av virksomheten het tidligere Zoomit.no, og ble kjøpt opp i Selskapet er ikke et rent e-handelsselskap hvor deres søkemotor blir brukt som prissammenlikner dersom dette medfører salg hos e-handelsselskapene, medfører det provisjon for Kelkoo. Til sammen er det ansatt 18 personer i den norske delen av selskapet. Verken bedriften eller de ansatte i virksomheten er organisert. Mogul.com er konsulentselskap som er en del av det svenske konsernet mogul.com Group AB som leverer internett-tjenester. Virksomheten har vært igjennom kraftig vekst, endringer på eiersiden og store nedskjæringer. Blant annet kuttet den norske delen av konsernet 50 av i alt 160 stillinger våren 2001.Verken bedriften eller ansatte er organisert, utover noen mulige personlige medlemskap. 17

20 2.2 Hvilke virksomheter hører hjemme i sektoren? Det begrensede utvalg av virksomheter vi foretok intervjuer i representerer et nokså vidt spekter. IKT-sektoren omfatter likevel en rekke andre bedriftstyper. Bransjeglidning og sammenblanding av hva som menes med datayrker, databedrifter og databransjer medfører at det kan være problematisk å angi sysselsetting, omsetning og vekst innen IKT-sektoren. I tillegg til problemer med avgrensning mot andre næringer og sektorer, er det også innad i IKT-sektoren flytende overganger mellom bransjene. Fordi teknologien og produktene endres såpass raskt, skjer glidningene også fort. Tilsvarende problemstillinger kan gjelde produkter som er produsert i IKT-sektoren, men som anvendes i andre deler av arbeidslivet. Samlet kan dette gjøre det uklart hva IKT-sektoren egentlig omfatter. Vi har her valgt å se bort fra hvordan IKT-produkter og IKT-tjenester virker inn på andre næringer og sektorer, og legger til grunn en definisjon fra SSB og OECD, som deler IKT-sektoren inn i to hovedgrupper: IKT-industri IKT-service IKT-industri omfatter produksjon av elektroniske og elektriske komponenter. Den delen av industrien som har som formål å produsere varer med funksjoner relatert til informasjonsoverføring i bred forstand, utgjør IKT-industrien. IKT-service deles inn i tre bransjer: IKT-varehandel IKT- telekommunikasjon IKT- databehandling Ut fra standard for næringsgruppering (SN94) regnes disse næringsgruppene (tabell 2.1) og undergruppene med i IKT-sektoren 1. 1 SSB er på noen punkter litt mer finmasket enn OECD-definisjonen. Hele næringsgruppe 5143 Engroshandel med elektrisk husholdningsutstyr, radio, fjernsyn, plater og kassetter er tatt med i OECDs definisjon. SSB holder følgende næringsgrupper utenfor: Engroshandel med belysningsutstyr, Engroshandel med elektriske husholdningsapparater. OECD har også med hele næringsgruppe 5165 Engroshandel med maskiner og utstyr for industri, handel, transport og tjenesteyting ellers. SSB har valgt å holde følgende næringsgruppergrupper utenfor: Engroshandel med maskiner/utstyr for kraftproduksjon og installasjon, Engroshandel med skipsutstyr og fiskeredskap, Engroshandel med maskiner/utstyr for olje og gass, bergverk og industri ellers. På den annen side har SSB valgt å ta med næringsgruppe Butikkhandel med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr. Denne næringsgruppen er ikke med i OECD-definisjonen. 18

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Organisasjoner og tariffavtaler i IKT-sektoren

Organisasjoner og tariffavtaler i IKT-sektoren Bård Jordfald Organisasjoner og tariffavtaler i IKT-sektoren Fafo Bård Jordfald Organisasjoner og tariffavtaler i IKT-sektoren Fafo-notat 2001:11 1 Forskningsstiftelsen Fafo 2001 ISSN 0804-5135 2 Innhold

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver IKT-barometer 2001 IKT-sektoren. Regionale perspektiver 8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver Dette avsnittet belyser sysselsetting og omsetning i IKT-sektoren fordelt på fylker. Sysselsettingen i IKT-sektoren

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2012 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor Kristine Nergaard Tema Tariffavtaler og tariffbinding Det norske tariffavtalesystemet Hvordan blir tariffavtaler til i norsk arbeidsliv Tariffavtaledekning

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2013 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

fordelt på graden av endring. 2008. Prosent...15

fordelt på graden av endring. 2008. Prosent...15 1. Eit rammeverk for statistikk om informasjonssamfunnet...7 2.1.1. Arbeidsproduktivitet i 2002-2006, etter intensitet av IKT-kapital (kvartiler) og bruk av høyt kvalifisert arbeidskraft (prosent). Bearbeidingsverdi

Detaljer

Bemanningsbransjen - 2009

Bemanningsbransjen - 2009 Bemanningsbransjen - 2009 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering. Andre typiske virksomhetsområder for

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen?

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Torunn Kvinge og Aleksandra Rezanow Ulrichsen Fafo Østforum seminar 10.11.06 Tema som blir tatt opp Norsk uteproduksjon i Polen kort

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Medlemmer uten tariffavtale

Medlemmer uten tariffavtale Dag Olberg Medlemmer uten tariffavtale Fafo Dag Olberg Medlemmer uten tariffavtale Fafo-notat 2001:13 1 Forskningsstiftelsen Fafo 2001 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord...5 Medlemmer uten tariffavtale...6

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

6. IKT-sektoren. Lønnsomhet

6. IKT-sektoren. Lønnsomhet IKT-barometer 1 en. Lønnsomhet. en. Lønnsomhet Dette avsnittet belyser lønnsomheten for aksjeselskap i en. Nøkkeltall for en er sammenliknet med gjennomsnittet for alle ikke-finansielle aksjeselskap. Datagrunnlaget

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Bemanningsbarometeret 2014

Bemanningsbarometeret 2014 Foto: Jo Michael Bemanningsbarometeret 214 Bemanningsbransjens årsstatistikk 8 personer i jobb Selv om 214 ble nok et krevende år for bemanningsbransjen var det 8 personer som fikk jobb i bransjen. Disse

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2014 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand Velkommen til Fafofesten Faglig forspill Bedriftsdemokratiets tilstand Forskningsstiftelsen Fafo består av to institutter Fafo Institutt for arbeidslivsog velferdsforskning Fafo Institutt for anvendte

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål rundt undersøkelsen kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på epost suks@nhh.no eventuelt til seksjonsleder Kjetil S.

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Bemanningsbarometeret 2011

Bemanningsbarometeret 2011 Foto: Jo Michael Bemanningsbarometeret 211 Bemanningsbransjens årsstatistikk i samarbeid med Et krevende år men ingen krise På tross av mye uro knyttet til vikarbyrådirektivet og enkeltvirksomheters brudd

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 4. kvartal og året Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHO/Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst

Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst Leo A. Grünfeld Sentrale funn i studien: I 2004 sto akademikere bak 13 prosent av alle nyetablerte aksjeselskap i Norge,

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet?

STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/2014 STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet? 1. Omstilling og maktbalanse 2. Store bevegelser 3. Norge

Detaljer

Møbelimporten siste D år. Møbelimporten på vei opp igjen. Import av møbler og deler Dl møbler. Prosentvis endring i forhold Dl året før.

Møbelimporten siste D år. Møbelimporten på vei opp igjen. Import av møbler og deler Dl møbler. Prosentvis endring i forhold Dl året før. Møbelimporten i 2010 og 1. kvartal 2011 Møbelimporten på vei opp igjen Møbelimporten er i ferd med å ta seg opp igjen etter finanskrisen. I 2010 økte importen med 3,1 prosent og i 1. kvartal i år gikk

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer