Persontilpasset medisin med utgangspunkt i genomsekvensering: rettslige perspektiver. Anne Kjersti Befring
|
|
- Matias Mortensen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Persontilpasset medisin med utgangspunkt i genomsekvensering: rettslige perspektiver Anne Kjersti Befring
2 Betegnelsen og forutsetninger Persontilpasset medisin: benyttet av EU og av Hdir om diagnostikk og helsehjelp som tar utgangspunkt i den enkeltes genetikk eller biologi. Det vil si snevrere enn det som følger av en normal språklig forståelse. For å oppnå persontilpasset medisin kan det være nødvendig med anvendelse av kunstig intelligens og big data
3 Endring av medisinen og nye rettslige perspektiver 1. Utfordring: anvendelse av lover som er vedtatt før metoden ble vurdert av Stortinget. For eksempel: Hvordan skal bioteknologiloven fortolkes vedtatt før genomsekvensering ble tatt i bruk 2. Regulering av helsehjelp, helseforskning og databeskyttelse (GDPR), - Lover som må ses i sammenheng - Innslaget av verdier 3. Internasjonaliseringen og Europaretten.
4 Materielle og prosessuelle spørsmål Adgangen til å tilby persontilpasset medisin: reiser spørsmål om: - Hvordan bioteknologiloven skal fortolkes? - Forståelsen av forsvarlighetsplikten og grensen mot forskning? - Retten til informasjon og til å beskytte seg mot informasjon - Retten til nødvendig helsehjelp omfatter denne retten til persontilpasning: altså noe annet enn en generell minstestandard? - Beslutningsforum for nye metoder: lovlig? Hindring? - Adgangen til å anvende genetisk materiale?
5 Relevante rettslige reguleringer Overordnet rett EU/EØS-retten Lover Grunnloven Internasjonale konvensjoner ØSK art. 12 EMK art. 2,3 og 8 Biomedisinkonvensjonen Charteret om grunnleggende rettigheter GDPR Pasientdirektivet Div. Biotl. Pbrl. Hpl. Hfl. Biobl. Pjl. 5
6 Forsvarlighet og verdighet Autonomi Persontilpasset medisin Likhet og likeverd Konfidensialitet
7 Regler som ivaretar beskyttelsen av mennesket/flere mennesker Mennesket Kroppen og helse Organer Biologisk materiale Personlige data Reguleringer av helsehjelp og helseforskning «nødvendig» og «forsvarlig» helsehjelp. Likhet og likeverd: Fordelingsspørsmål Frivillighet for pasienten og for andre med felles genetikk Integritetsperspektiver Autonomi Beskyttelse av privatlivet Mennesker/ samfunnet Behandlingsmeto der Tilgang til data og biologisk materiale Ny kunnskap Regler som beskytter andre mennesker og samfunnshensyn: personer med samme
8 Hva regulerer genetisk kartlegging? Prediktive og diagnostiske undersøkelser Diagnostiske undersøkelser reguleres av vanlige helselover - biotl. 5-1 andre ledd, bokstav a): «genetiske undersøkelser for å stille sykdomsdiagnose»: - over til alminnelige helselover. Genetisk kartlegging som ledd i persontilpasset medisin formål om å stille en sykdomsdiagnose. Stortinget ønsket ikke å gripe inn i diagnostisk virksomhet. Helsedirektoratet har gått langt i sine fortolkninger i retning av at loven regulerer diagnostisk virksomhet men har moderert disse. 8
9 Bioteknologiloven er ufullstendig Tar ikke inn våre forpliktelser i Biomedisinkonvensjonen om genetiske analyser og forskning. Norge er forpliktet til å følge disse reglene. Pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, helseforskningsloven og spesialisthelsetjenesteloven kommer til anvendelse. - Retten til persontilpasset medisin - Forsvarlighetsplikten - Samtykke - Rett til medvirkning og til å styre hvilken informasjon
10 Plikten til forsvarlighet: personlig ansvar Hpl. 4, 16 og hol. 4-1 og shl. 2-2,. Forsvarlighet ved genetisk kartlegging? - Plikten og retten til å lagre og å dele genetiske data, og til å anvende biologisk materiale. Avgjørelsen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2018: OUS skulle delt genetiske data for second oponion.
11 Pasientens autonomi - Adgangen til å velge bort genetisk kartlegging hva med slektninger? - Retten til informasjon og til å beskytte seg mot informasjon - Samtykke og medvirkning: hvor informert? Behovet for bredt samtykke? Plikter til avgivelse av data når diagnosen er basert på at andre har avgitt data?
12 Behandling av data Involverer behandling av data/medisinske vurderinger/dialog med pasienten: Behandling og sammenligning av data for å gi forsvarlig helsehjelp Deling av data mellom helsepersonell i for å gi helsehjelp og tilgang til data for å gi helsehjelp Deling av data for second oponion: eks saken fra OUS om fjerning av bryster og eggstokker. Dokumentasjon av «relevant og nødvendige opplysninger om pasienten Tilgang til journal for kontroll av helsehjelpen Sperring av opplysninger
13 GDPR art. 6, 9 og 89 Helsehjelp og helseforskning: behandlingsgrunnlag, art. 6 og 9. Vurderingstemaer i nasjonal lov og GDPR: -nødvendig, forsvarlig, forholdsmessig: forutsetter medisinsk komp 17 av 24 Datatilsyn i Europa: rapp om at de ikke har tilstrekkelig komp. eller bemanning til å håndheve GDPR. Behov for regelutvikling Soft law kan ikke erstatte lov: ICPerMed og EU: deklarasjon om utveksling av genomdata Global Alliance: Code of Conduct for health research
14 Hva reguleres ikke av GDPR? GDPR regulerer ikke medisinske beslutninger om: - Hvilke undersøkelser som må gjøres for å gi effektiv medisin: Persontilpasset medisin kan eller skal tilbys - Plikter for helsepersonell og helsevirksomheten i forbindelse med forsvarlig helsehjelp og motsvarende rettigheter for pasienten - Taushetsplikten for helsepersonell og helsevirksomheten GDPR henviser til nasjonale ordninger og taushetsplikten, jf. forarbeider til personopplysningsloven.
15 Stilltiende Uttrykkelig Gjentatt: Dynamisk Bredt Erstattet av lov Tvang
16 Hvem treffer avgjørelser og om hva? Helsepersonell: behandlerrelasjonen pasient-helsepersonell. Plikter pålagt helsepersonell: rettigheter for pasienter/brukere. Helsevirksomheten: tilretteleggingsplikten: helsepersonelloven 16 og spesialisthelsetjenesteloven 2-2, der det står at helsevirksomheten «skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.» Eier: Staten Kommunen private Helsetilsynet - Helsepersonellnemnda Datatilsynet - Personvernemda
17 Dilemmaer Organisatorisk: trenger vi en ny modell jf. Danmarks genomsenter Økonomisk: investeringer fordelingsspørsmål Integritetsvernets ulike sider: Kunnskap om befolkningens genom og risiko Muligheter for effektiv helsehjelp Hvilken vekt skal autonomiprinsippet tillegges Beskyttelse av privatlivet og mot diskriminering
18 Hvordan tilrettelegge for persontilpasset medisin? Klarhet: ordinære helselover og ikke bioteknologiloven. Adgangen til å anvende genetiske varianter. Innføre en godkjenningsordning med hjemmel i shl.? - Videreutvikle samtykkeordningen - Lovregulert adgang til å lagre genetiske data i egen bank og dele, infrastruktur. Variasjon i hvordan genetiske varianter vurderes. - Nasjonal variantdatabase? - Nye behandlingsmetoder: Kostbare investeringer. Hvordan sørge for metoden ikke bare blir tilgjengelig for noen få. - Datatilsynet og Helsetilsynet: etablere samarbeid - Helsetilsynets/Helsedirektoratets rolle i opplæring av personvernombudene?
19
Rettslige dilemmaer ved persontilpasset medisin. Anne Kjersti Befring
Rettslige dilemmaer ved persontilpasset medisin Anne Kjersti Befring Jussen endres når medisinen endres hvordan? Hvordan vi finner retten - 1. Regulering av helsehjelp, helseforskning og databeskyttelse
DetaljerPasientvern versus pasientvern: ulike sider av integritetsvernet. Anne Kjersti Befring
Pasientvern versus pasientvern: ulike sider av integritetsvernet Anne Kjersti Befring Hippokrates til GDPR Taushetsplikten/fortrolighetsprinsippet ble nedfelt i Hippokrates ed Videreført i profesjonsetikken
DetaljerDødelig personvern - endelig på dagsorden. Torkel Steen overlege dr. med. Hjerteavdelingen, OUS Ullevål
Dødelig personvern - endelig på dagsorden Torkel Steen overlege dr. med. Hjerteavdelingen, OUS Ullevål Personvern -hensyn styrer: Kommunikasjon mellom behandlere Tilgjengelighet av pasientdata i hastesituasjoner
DetaljerJURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI
JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI KJERSTI HARNES, JURIST VELFERDSTEKNOLOGI TODELT FORMÅL: 1) STYRKE PASIENTERS/BRUKERES MESTRING I HVERDAGEN VED ØKT FRIHET OG TRYGGHET 2) BEDRE UTNYTTELSE
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerRetten til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Av Anne Kjersti Befring Institutt for offentlig rett UIO
Retten til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Av Anne Kjersti Befring Institutt for offentlig rett UIO Rettighets- og pliktsubjekt og def. «Pasient» vid forstand, også den som søker helsehjelp, pbrl.
DetaljerJuridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål
Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål HEL-8020-1 Analyse av registerdata i forskning 25. april 2018 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Formål med
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver
Pasient- og brukerrettighetsloven lov av 2.7.1999 nr 63 Kjersti Harnes, jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Alminnelige bestemmelser Kap. 2: Rett til helse-og omsorgs- tjenester og transport Kap. 3:
DetaljerSpørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av familiemedlemmer
v4-29.07.2015 Juridisk seksjon Deres ref.: Vår ref.: 15/7384-3 Saksbehandler: Anne Forus og Kari Steig Dato: 02.02.2016 Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av
DetaljerHvordan organisere helse i. menneskerettighetenes tidsalder?
Hvordan organisere helse i digitaliseringens og menneskerettighetenes tidsalder? Inger-Johanne Sand, IOR Universitetet i Oslo mars 2019 Organiseringen av helsetjenester og forskning som et helt særlig
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerDen omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?
Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp? Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF/Høgskulen på Vestlandet Bergen, 14. mars 2018 Verdigrunnlaget
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerVelferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap
Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende
DetaljerKlargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ
DetaljerErfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse
Fagdag Forum for rus og psykisk helse i Vestfold 16. november 2018 Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse Linda Endrestad 1 Oversikt
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerDette er nytt.. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Dette er nytt.. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Regional konferansen i Oslo 3 desember. 2012 May Cecilie Lossius, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser
DetaljerDette er nytt.. Koordinerende enhet, individuell plan og koordinator
Dette er nytt.. Koordinerende enhet, individuell plan og koordinator NSH 27 mai 2013 May Cecilie Lossius, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering 1 To forskrifter blir til EN ny Forskrift
DetaljerHelsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64
Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Lovens formål Kap. 2: Krav til helsepersonells utfør. Kap. 3: Krav til organisering med mer Kap. 4: Autorisasjon, politiattest
DetaljerKrav til forsvarlig virksomhet
Foto: Grethe Lindseth Krav til forsvarlig virksomhet Hva har Nasjonale faglige retningslinjer å si for forsvarlighet? Ansvar og plikter for det enkelte helsepersonell, leder og kommune Mona B Parow, 23.11.17
DetaljerAnalytiske muligheter, juridiske begrensninger og tekniske løsninger
Analytiske muligheter, juridiske begrensninger og tekniske løsninger Biobank- og helsedatakonferansen 2015 Dag Undlien Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo Persontilpasset
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært
DetaljerOppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26
Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven
DetaljerInformert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening
Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening Arvid Heiberg, overlege, professor (em) UOS,RH- avdeling for medisinsk genetikk. Leder av Helsedirektoratets arbeidsgruppe for vurdering
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
DetaljerReidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal
Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund
DetaljerRettslig regulering av helseregistre. Dana Jaedicke juridisk rådgiver E-post: dij@datatilsynet.no
Rettslig regulering av helseregistre Dana Jaedicke juridisk rådgiver E-post: dij@datatilsynet.no Innhold Mål og strategier Verdier Holdninger Vurderingstemaer 20.03.2014 Side 2 Datatilsynets strategi i
DetaljerPresentasjon av lovverket for velferdsteknologi
05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men
DetaljerHjemmelsgrunnlag for anonymiseringsprosess i forbindelse med etablering av nasjonal, anonym sekvensvariantdatabase
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 30483247 Universitetet i Oslo - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eivind Hovig Postboks 1032
DetaljerPersonvern et lederansvar
Personvern et lederansvar 11.02.2019 11.02.2019 Personvern anno 2019 Teknologi og internasjonalisering Alt er digitalt, alt kan deles og alt kan gjenbrukes 3,5 millioner Google-søk per minutt, 1,8 millioner
DetaljerPersonvernerklæring Stendi
Personvernerklæring Stendi Ditt personvern er viktig for oss. Nedenfor kan du lese mer om hvordan vi aktivt jobber med å ivareta ditt personvern. Her vil vi forklare hvordan og hvorfor vi samler inn og
DetaljerHelserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder
Helserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder 11. mai 2017 Stine K. Tønsaker Spesialrådgiver/advokat Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Hva er jus Rettsstudium, metode,
DetaljerVelferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi
DetaljerHvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet
Helse- og omsorgsdepartementet Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet Sverre Engelschiøn Oslo 7. desember 2018 Et eksempel - bivirkningsarbeid q Med bivirkning forstås skadelig og
DetaljerVelferdsteknologi - rettslige problemstillinger
Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan
DetaljerLover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019
Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser
DetaljerKiNS seminar for fylkeskommunene Databehandleravtaler. Datatilsynet ved seniorrådgiver Ragnhild Castberg
KiNS seminar for fylkeskommunene 2019 Databehandleravtaler Datatilsynet ved seniorrådgiver Ragnhild Castberg Bakgrunn for nytt personvernregelverk Lik behandling innenfor hele EU/EØS Styrke de registrertes
DetaljerHvordan bruker pasientene personvernombudet?
Hvordan bruker pasientene personvernombudet? Hva er personvern? retten til et privatliv Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat sfære som du selv
DetaljerHelsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn
Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og
DetaljerHelserett kontorfag - helsefag ved sykehus Hilde Jordal, avd kvalitet og pasientsikkerhet, Ahus Menneskelig nær faglig sterk
Helserett kontorfag - helsefag ved sykehus Hilde Jordal, avd kvalitet og pasientsikkerhet, Ahus 05.03.19 Menneskelig nær faglig sterk Forventninger til god service eller plikt til forsvarlighet? 1. Kontorfaget
DetaljerFagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter)
Fagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter) 1 Innhold Hva er personopplysninger? Hva er helseopplysninger? Hvorfor skal opplysningene sikres? Den registrerte har rettigheter (samtykke,
DetaljerNytt i helseretten Wenche Dahl Elde seniorrådgiver-advokat avdeling helserett og bioteknologi
Nytt i helseretten 2018-2019 Wenche Dahl Elde seniorrådgiver-advokat avdeling helserett og bioteknologi Disposisjon 1. Vedtatte lov- og forskriftsendringer 2. Lovforslag 3. Høringssaker 4. Avgjørelser
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 2. mai 2018 kl. 13.55 PDF-versjon 14. mai 2018 27.04.2018 nr. 645 Forskrift om befolkningsbaserte
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerÅ ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?
Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Gorm Are Grammeltvedt Spesialrådgiver Tema Ansvar for pasientbehandlingen Kort om
DetaljerInternundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen
Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerTaushetsplikt og kommunikasjonsadgang
Taushetsplikt og kommunikasjonsadgang Rus- og psykisk helseforum Alta 4.-5. november 2014 Sunniva Helena Sømhovd Fylkesmannen i Finnmark Konferansens hovedtema er «helhetlig behandling suksesskriterier»
DetaljerVelferdsteknologi. Rettslige utfordringer
Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,
DetaljerHva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig
DetaljerOddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018
Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester PiO 12.april 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerBruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over
DetaljerKravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det
Forsvarlighet for virksomheter og helsepersonell Onsdag 29. mai 2013 Svein Eggen Tjenesteleverandører skal ha et internkontrollsystem som sikrer at - virksomheten drives i samsvar med regelverket - svikt
DetaljerTVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG
TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller
DetaljerNSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold
NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold Intet er saa rummeligt som Havet Mange forstaar det slet ikke, men aldri forstaar to det på samme Maade, Thi Havet har et særskilt Ord til hver især,
DetaljerPersonvernforordningen og utfordringer i dagens helsetjeneste
Helse- og omsorgsdepartementet Personvernforordningen og utfordringer i dagens helsetjeneste Sverre Engelschiøn, fagdirektør Lillehammer 4. mars 2019 Helseregelverket - innretning Helsepersonell trenger
DetaljerRettslig regulering av helseregistre
Rettslig regulering av helseregistre HEL-8020 Analyse av registerdata i forskning 27. april 2016 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering/ FIKS Felles innføring
DetaljerPersonvernperspektivet og oppbevaring av intervjumateriale
Personvernperspektivet og oppbevaring av intervjumateriale Det 8. norske arkivmøte Maren Magnus Voll Personvernombud Personvern hva er det? Retten til privatliv en menneskerettighet Vi eier opplysninger
DetaljerHøring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21500822 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/2961-9 Vår
DetaljerSeksjonssjef Kristin Utseth Njerve, Helseavdelingen, fylkesmannen i Oslo og Akershus
LOV 24.JUNI 2011 NR.30 OM KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTER Seksjonssjef Kristin Utseth Njerve, Helseavdelingen, fylkesmannen i Oslo og Akershus Ny Helse- og omsorgstjenestelov- Krav til helse- og omsorgstjenester
DetaljerIT-løsninger for mer presis pasientbehandling
BigMed-prosjektet IT-løsninger for mer presis pasientbehandling Mini-seminar om juridiske utfordringer Gaustad, 15.6.2017 BIGMED BigMed er et fyrtårnprosjekt finansiert av forskningsrådet BIG data MEDical-løsningen
DetaljerBruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.
DetaljerGentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst
Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester
DetaljerHelserett - jus som virkemiddel i helsetjenesten, sentral lovgivning
Helserett - jus som virkemiddel i helsetjenesten, sentral lovgivning Modul II, 9. november 2017 Øyvind Anmarkrud Advokat Avdeling for jus og arbeidsliv Temaer Hva er jus?, lovgivning som virkemiddel Helserett
DetaljerPASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP
PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP PASIENTRETTIGHETSLOVEN KAP. 4A v/juridisk rådgiver Kjersti Harnes, Sandefjord kommune/undervisningssykehjemmet i Vestfold 1 Formål - 4A-1
DetaljerMed forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.
Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for
DetaljerSamarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015
Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter
Detaljer- Helse- og omsorgstjenesteloven - Pasient- og brukerettighetsloven - Helsepersonelloven - Folkehelseloven. Foreleser: Advokat Knut Erling Nyheim
- Helse- og omsorgstjenesteloven - Pasient- og brukerettighetsloven - Helsepersonelloven - Folkehelseloven Foreleser: Advokat Knut Erling Nyheim HELSE OG OMSORGSTJENESTELOVEN (1) Loven trådte i kraft 1.
DetaljerTurnuslegekurs
Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.
DetaljerRett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen
Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Helsedirektoratet avd. for minoritetshelse
DetaljerSamtykke- og beslutningskompetanse
Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt
DetaljerHelse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)
Helse- og omsorgstjenester (begrenset til kommunens ansvar) Pasient- og brukerrettighetsloven Pbrl. kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Bl.a.: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerUiO ved Psykologisk institutt v/pål Kraft og Joakim Dyrnes. Rettslige rammer for drift av studentklinikk/samarbeid med Lovisenberg Diakonale Sykehus
NOTAT Til: Fra: Ansvarlig advokat: UiO ved Psykologisk institutt v/pål Kraft og Joakim Dyrnes Stian Oddbjørnsen og Thomas Myrmel Stian Oddbjørnsen Vår ref.: 311588-275 Dato: Oslo, 11. juni 2017 SAKEN GJELDER:
DetaljerKva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A
Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 2. juli 2019 21.06.2019 nr. 789 Forskrift om medisinske
DetaljerTaushetspliktens bakgrunn og begrunnelse hvilke interesser skal taushetsplikten beskytte? Ved førsteamanuensis Bente Ohnstad
Taushetspliktens bakgrunn og begrunnelse hvilke interesser skal taushetsplikten beskytte? Ved førsteamanuensis Bente Ohnstad Taushetsplikt - definisjon Plikt til å bevare taushet om bestemte forhold Legems-
Detaljeroppgaver og kompetanse
Personvernombudet Personvernombudet oppgaver og kompetanse TEMA Personvernombudsordningen Råd og veiledning for ledelse og den enkelte, Grunnlag for oppslag i journal Utlevering Data til NPR Kreftregisteret
DetaljerNettverksmøte velferdsteknologi
Nettverksmøte velferdsteknologi Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Torsdag 23. november 2017 Siri Blichfeldt Dyrland, jurist/ seniorrådgiver 1 Hva er velferdsteknologi?
DetaljerOm individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no
Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd
DetaljerNår samtykkekompetanse svikter
Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens
DetaljerOddvar T Faltin teamleder, helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus Loen, 6.juni 2018
Flere bør sikres bedre tannhelsetjenester hva kan ombudet bidra med? Oddvar T Faltin teamleder, helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus Loen, 6.juni 2018 Ombudets mandat
DetaljerElektronisk innsyn i journal. Nye vurderinger Normkonferansen 2016
Elektronisk innsyn i journal Nye vurderinger 12.10.2016 Normkonferansen 2016 Løsningen Hvordan virker den? Samspillet mellom journalsystem og helsenorge.no Vis pasientjournal i testmiljøet til helsenorge.no
DetaljerHvordan kan du være med å bestemme?
Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra
DetaljerBoligsosial konferanse Akershus
Boligsosial konferanse Akershus 20. og 21. mai 2014 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerPASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning -
PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning - Disposisjon Hva ombudet kan bistå med Tjenesteyters informasjonsplikt Medvirkning
Detaljer1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang
Oslo universitetssykehus HF Dokument-ID: 62 Versjon: 0 Retningslinjer Intern godkjenning for Medisinsk og Helsefaglig forskning, og Kvalitetssikring Virksomhetsomfattende Utarbeidet av: Stab FoU Godkjent
DetaljerFØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,
FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene
DetaljerMED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten
MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet
DetaljerPakkeforløp TSB. Kommunens del av forløpet. Fred Rune Rahm
Pakkeforløp TSB Kommunens del av forløpet Fred Rune Rahm Pakkeforløpet starter i kommune / hos fastlege eller annen henviser, men registreres og måles først når spesialisthelsetjenesten mottar henvisningen.
DetaljerVurdering av samtykke
Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og
DetaljerInformasjon om. pasientrettigheter
Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal
DetaljerRetten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet
Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd., Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Velferdsstatens dilemmaer
Detaljer