GRUE KOMMUNE BUDSJETT. Versjon: Behandling: Formannskapet: Høring: Kommunestyret:

Transkript

1 GRUE KOMMUNE BUDSJETT 2010 Versjon: Behandling: Formannskapet: Høring: Kommunestyret:

2 2 BUDSJETT 2010 Innholdsfortegnelse: RÅDMANNENS INNLEDNING OVERORDNET STYRINGSKORT - STRATEGIER FOR MÅL SAMFUNN: STABILISERE FOLKETALLET MÅL TJENESTER: MODERNE OG BRUKERTILPASSEDE TJENESTER MÅL MEDARBEIDERE: GODT ARBEIDSMILJØ MED MYNDIGGJORTE MEDARBEIDERE MÅL ØKONOMI: SUNN KOMMUNEØKONOMI ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER ENDRINGER I DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR 2010 PÅ NASJONALT NIVÅ OG KONSEKVENSER FOR GRUE INNTEKTSSYSTEMET TIL KOMMUNENE FRIE INNTEKTER GRUE KOMMUNE FRIE INNTEKTER OG EIENDOMSSKATT LØNNSVEKST PENSJON GJELD, RENTER OG AVDRAG LIKVIDITET MOMSKOMPENSASJON INVESTERINGER TILSKUDD TIL RESSURSKREVENDE TJENESTER BETALINGSSATSER OG GEBYRER: KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON INNLEDNING RÅDMANNEN, KOMMUNALSJEFER STAB, FINANSUTGIFTER OG RESERVERTE BEVILGNINGER M.M RÅDMANNEN, KOMMUNALSJEFER, POLITISKE UTVALG M.V FINANS STAB STRATEGISK OMRÅDE: NÆRING OG UTVIKLING STYRINGSKORTET FOR OMRÅDET: UTVIKLINGSENHETEN SERVICETORGET ENHET FOR LANDBRUK OG TEKNIKK ENHET FOR EIENDOM INTERKOMMUNALE SAMARBEID STRATEGISK OMRÅDE: OPPVEKST OG KULTUR STYRINGSKORT FOR OMRÅDET GRUE BARNE- OG UNGDOMSSKOLE OG SFO, FINNSKOGEN OPPVEKSTSENTER GRUE KULTURSKOLE SOLUNGEN BARNEHAGE NAMNÅ OG GRINDER BARNEHAGE GRINDER BARNEHAGE STRATEGISK OMRÅDE: VELFERD STYRINGSKORTET FOR OMRÅDET: TILDELINGSKONTOR INSTITUSJONSTJENESTER ENHET FOR HJEMMETJENESTER OMSORGSBOLIGER ENHET FOR TILRETTELAGTE TJENESTER FOR VOKSNE ENHET FOR HELSE OG FAMILIE ENHET FOR RUS OG PSYKIATRI BARNEVERN - INTERKOMMUNAL INVESTERINGSBUDSJETTET INFORMASJON OM GEBYRER FRA GRUE KOMMUNES INTERKOMMUNALE SELSKAPER.57

3 3 7. TABELLER HOVEDOVERSIKT DRIFT HOVEDOVERSIKT INVESTERING DETALJERT INVESTERINGSBUDSJETT PR. PROSJEKT ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER BUDSJETT PR. FUNKSJON TILTAK FOR Å OPPNÅ BALANSE I BUDSJETTET PROTOKOLL FRA DEN POLITISKE BEHANDLINGEN... 70

4 Budsjett 2010 Side 4 av 70 Rådmannens innledning Med dette legger rådmannen frem utkast til budsjett for Utkastet baserer seg på: o Vedtatt økonomiplan o Forslag til statsbudsjett o Endrede forutsetninger som har fremkommet etter vedtatt økonomiplan. o Ny administrativ organisasjonsstruktur Budsjettet er stramt og forutsetter gjennomføring av vedtatte strategier og planer. De siste to årene er det gjennomført/igangsatt en rekke nye tiltak og endringer. Blant annet nevens: o Gjennomføring av ny skole/-og barnehagestruktur o Pleie- og omsorgsplan o Kvalitetskommuneprogrammet o Interkommunal barnevernstjeneste o Etablering av Nav-kontor o Endring av administrativ organisering o Kommuneplan I 2010 vil fokus være å iverksette og ikke minst kvalitetssikre iverksatte tiltak/endringer. Dette også for å nå de økonomiske målene i økonomiplanen. Det er hevet over en hver tvil at kommunens viktigste oppgave fremover er å bidra til en stabil og positiv befolkningsutvikling. Det er derfor i samsvar med vedtatt økonomiplan foreslått tiltak for å ivareta denne oppgaven. Dette gjøres selv om budsjettrammen er meget stram. Rådmannen har en meget klart oppfatning om at valgt satsning/prioritering i økonomiplanen må opprettholdes. Kun gjennom å sikre en positiv befolkningsutvikling kan velferdstjenestene videreutvikles til det beste for kommunens innbyggere.

5 Budsjett 2010 Side 5 av Overordnet styringskort - Strategier for 2010 Nedenfor vises Grue kommunes overordnede styringskort. Styringskortet er et resultat av arbeidet med økonomiplan vedtatt i kommunestyret Det er i tillegg utarbeidet styringskort for hvert strategiske område. VISJON OVERORDNET MÅL SAMFUNN TJENESTER MEDARBEIDERE ØKONOMI LIVSKRAFTIG OG LEVENDE EN BEFOLKNING I VEKST MÅL SUKSESSFAKTORER RESULTAT 2013 GODT OMDØMME NETTO TILFLYTTING 35 +PER ÅR o SOM NÆRINGSVENNLIG OG TILGJENGELIG STABILISERE FOLKETALLET o MED ATTRAKTIVE OPPVEKSTVILKÅR NETTO TILFLYTTING 10 % AV 35 o MED POSITIV VELKOMST OG IVARETAKELSE AV NY- TIL FINNSKOGEN TILFLYTTE OG ETABLERERE AKTIVT ARBEID MED ETABLERING AV INNBYGGERTILFREDSHET > KOMPETANSEARBEIDSPLASSER I TETT SAMARBEID MED LANDSGJENNOMSNITTET NÆRINGSLIV OG DE ANDRE KOMMUNENE I REGIONEN GOD KOMMUNEPLANPROSESS I AKTIV DIALOG MED INNBYGGERNE UTVIKLING AV FINNSKOGEN SOM ET ATTRAKTIVT OMRÅDE FOR BOSETTING, ETABLERING AV NÆRINGSVIRKSOMHET OG TURISME MODERNE OG BRUKERTILPASSEDE TJENESTER GODT ARBEIDSMILJØ MED MYNDIGGJORTE MEDARBEIDERE SUNN KOMMUNEØKONOMI KVALITETSBEVISST OG UTVIKLINGSORIENTERT TJENESTEYTING NÆRINGSVENNLIG I ALLE (ORGANISASJONS)LEDD DIALOG MED INNBYGGERE OG BRUKERE TYDELIG OG MOTIVERENDE LEDELSE GODE UTVIKLINGS- OG LÆRINGSFORA I ALLE LEDD STOLTE ANSATTE ER POSITIVE AMBASSADØRER FOR GRUE KOMMUNE TJENESTETILBUD TILPASSET RAMMENE UTVIKLING GJENNOM OMFORDELING INNENFOR RAMMENE BRUKERTILFREDSHET > LANDSGJENNOMSNITTET SYKEFRAVÆR< 8,5 % MEDARBEIDERTILFREDSHET > LANDSGJENNOMSNITTET NETTO DRIFTSRESULTAT 2 %

6 Budsjett 2010 Side 6 av Mål samfunn: Stabilisere folketallet Styrket næringsutvikling - iverksetting av strategiske næringsplan. Arbeid med strategisk næringsplan for er sluttført. Målet med planen er å bidra til å sikre utviklingen av næringslivet i kommunen og øke samspillet mellom næringsliv, kommunen og aktører innen lokal og regional næringsutvikling. Planen har 3 satsningsområder: o Infrastruktur og rammevilkår o Eksisterende næringsliv, knoppskyting, nyetablering og entrepenørskap o Profilering og markedsføring Planen må sees i sammenheng med kommuneplanen og vil eventuelt revideres hvis kommuneplanen krever andre prioriteringer. Bevilgning til næringsutvikling økes med ytterligere kr Midlene skal blant annet prioriteres brukt til gjennomføring av planen. Det innebærer at det bør gjennomføres en nedprioritering av andre tiltak som ikke er innarbeidet i planen. Det avsettes kr ,- av næringsbudsjettet til samhandlingsprogrammet i Glåmdal. Kommunens 1. linjetjeneste for lokalt næringsutviklingsarbeid er etablert og lokalisert til Servicetorget. Utarbeidelse av kommuneplan. Arbeidet med kommuneplanen har startet opp høsten Planen skal etter planen være ferdigstilt våren I 2010 skal følgende gjennomføres: Utforming/ vedtak planprogram (februar ) Prosess/ involvering av befolkningen utkast for arealplan og samfunnsdel o Utforming av utkast (1. og 2. utkast) o Høring/ åpne møter o Frist innspill kommuneplan (2. utkast) (oktober) Administrativ behandling / godkjenning KS (des mars 2011) Utarbeidelse av planen forutsetter bred involvering av innbyggere og næringslivet i kommunen. Målsettingen er å optimalisere kommunens tilrettelegging, utbygging og tjenesteproduksjon i forhold til en langsiktig utvikling for å skape vekst i kommunen. Det er avsatt kr ,- til arbeidet. Gjennomføring av samhandlingsprogrammet. Grue kommune skal være en aktiv pådriver for å få gjennomført vedtatt samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen. Programmet omhandler felles satsning på o Samferdsel o Kompetanse o Næringsutvikling o Attraktivitet En vellykket samhandling mellom kommunene, næringslivet og fylkeskommunen vil kunne ha avgjørende betydning for å sikre en region i vekst og utvikling. Det er bevilget kr ,- (30 kroner pr innbygger) til dette formålet. Redusert saksbehandlingstid og aktiv tilrettelegging for boligutvikling. Etterspørselen etter boligtomter har økt. Det er ikke foreslått å investere i kommunale boligtomter. Imidlertid har flere private utbyggere igangsatt arbeid med dette. Saksbehandlingstiden for byggesaker er redusert i 2009 og skal reduseres ytterligere i Styrket kommunikasjon med innbyggere og andre Det innføres en ordning med velkomstpakker og informasjonsmøter for tilflyttere og andre i kommunens regi. Målet er å gjennomføre 2 informasjonsmøter i Ny hjemmeside er etablert. Denne vil være et viktig verktøy for en aktiv markedsføring av kommunen. Det gjenstår en del arbeid før siden er optimal. Det mangler fortsatt stoff under mange faner. Arbeidet med å få på plass dette vil intensiveres i Målet er at siden skal være 100 % oppdatert i løpet av

7 Budsjett 2010 Side 7 av I tillegg er det et mål at hjemmesiden skal brukes som en aktiv informasjonskanal for alle enheter som har relevant fagstoff. Videreutvikling av skolen. Det utarbeides en skolepolitisk plattform for skolen med fokus på kvalitet og profilering. Plattformen må ha fokus på det unike ved Grue-skolen og kommer til å omhandle tilpasset opplæring, elevmedvirkning, digital kompetanse og kultur med mer. Dokumentet utarbeides i løpet av 2009/2010, parallelt og i sammenheng med regional læringspolitisk plattform. Den nye skolen skal videreutvikle sin trinnmodell til å bli et fleksibelt verktøy for læring og utvikling. Trinnleder skal ha en sentral rolle i organisasjonen. Han/hun skal utvikle sitt team slik at hver enkelt elev skal kunne få et tilpasset tilbud. Den nye skolen er bygd etter dette prinsippet. Det blir derfor en sentral oppgave å utnytte det verktøyet den nye skolen er på en effektiv og god måte. Skolen kommer også til å jobbe spesielt med profilering. Den nye skolen er allerede blitt kjent for en god og effektiv organisering av undervisningsarealet. Det er også vist stor interesse for skolen som kulturarena. Dette gjelder ikke minst det flotte innslaget av lokal profesjonell kunst. Skolefritidsordningen i Grue jobber med et prosjekt som skal utvikle det pedagogiske innholdet i tilbudet. Dette omhandler både innhold i tilbudet og hva som er en god voksenrolle. Dette håper vi vil utvikle en brukervennlig skolefritidsordning der det er trygt og utviklende for barna å være. Kulturskolen i Grue er kjent for å ha et godt og bredt tilbud. Skolen skal videreføres på dagens nivå. Det er en målsetting å sikre den bredden vi har i dag.kulturskolen skal også jobbe mot å øke sin kapasitet ved f. eks å undervise i grupper, og ved samordning med skole- og fritidstilbudet for øvrig. Kultur. Grue er ei aktiv kulturbygd. Vi har en relativt stort antall profesjonelle kunstnere ved siden av en stor aktivitet innenfor idrett og amatørvirksomhet. En sentral oppgave framover er å skape kontakt mellom de enkelte grendene og de forskjellige aktivitetene slik at vi kan framstå som en helhetlig kulturkommune. Kultur skal være et sentralt virkemiddel for å gjøre Grue til et attraktivt bosted. Videre profilering av skogfinnsk kultur må stå sentralt. Det opprinnelige kommunesenteret Tjura er allerede en kulturperle som kan videreutvikles. Biblioteket er en sentral kulturinstitusjon som styrkes i budsjettet. Det vil bli utlyst hel stilling som biblioteksjef i løpet av høsten Grue bad og trening. Det er bevilget midler til gjennomføring av hovedprosjekt Grue bad og trening i regi av idrettslaget. I tillegg bidrar kommunen med kompetanse inn i ulike arbeidsgrupper. Så snart prosjektet er gjennomført følges det opp. Eventuell bygging og kommunens bidrag i denne forbindelse avklares i Det er ikke avsatt midler til dette prosjektet i budsjettet. Klima- og energiplanen medfører et miljøfokus som vil få konsekvenser for kommunens drift og virksomhet, bla. med stort fokus på energisparing hvor målet er å få ned energiforbruket med 10 %. En kortsiktig aktivitetsplan skal sikre oppfølgingen av tiltak og aktiviteter som bør gjennomføres på kort sikt, og som er realiserbare innenfor rammene av vedtatt budsjett frem til Unntaket er forslaget der det er budsjettert med kr ,- til ansettelse av en person som kan jobbe aktivt med oppfølging av energi- og klimaplanen for Grue kommune. Det er ikke funnet dekning for en slik stilling i budsjettet. Det bør sees på mulighetene for å få finansiert stillingen gjennom eksterne midler. Omdømmemessig er fokus på miljø- og klima vesentlig for kommunen som skal tiltrekke seg innbyggere og kvalifiserte medarbeidere.

8 Budsjett 2010 Side 8 av Mål tjenester: Moderne og brukertilpassede tjenester Helse, pleie og omsorg. Det er innarbeidet besparelser i samsvar med pleie- og omsorgsplanen og økonomiplan Pleie- og omsorgsplanen har som målsetting å endre tjenestetilbudet fra pleie og overtakelse av omsorg, til mestring og muligheter. Implementering og gjennomføring av planen er organisert som et prosjekt under Kvalitetskommuneprogrammet i 6 delprosjekter. Arbeid i 2009 (som bakgrunn for videre iverksetting i 2010): Prosedyrer for saksbehandling ved tildeling av tjenester samt kartlegging av mestring/funksjonsnivå (bruker) er gjennomført. Det er laget tjenestebeskrivelse og utarbeidet nye informasjonsprosedyrer i tjenestene for pårørende/ bruker. Arbeidslagsmodell er innført på sykehjemmet og i omsorgsboligene. Arbeidslagsledere er ansatt og har gjennomgått opplæring og veiledning I 2010 vil opplæring og implementering av de nye rutinene med blant annet saksbehandling, kartlegging, tiltaksplaner, dokumentasjonsarbeid, og nye informasjonsrutiner være i fokus. Utvikling av NAV - kontor. Nav-kontoret skal ha følgende 4 fokusområder i Arbeid og aktivitet flere tiltaksplasser til Grue gjennom motivasjons- og avklaringskurs mv. Rett ytelse til brukerne Sikring av vedtaks- og utbetalingsrutiner Utviklingsprosjekter via eksterne midler for å kunne jobbe enda mer målrettet med brukergruppene Kontoret skal i løpet av året utarbeide et system for oppfølging av enhetens resultater, tjenester og budsjett. Herunder også utvikle rutiner som sikrer kvalitet innen ulike områder av kontorets virkeområder, eksempelvis bostøtte og refusjon fra staten. Kontoret vil i 2010 søke å etablere en ekstern revisjonsordning som skal kartlegge saksbehandlingen etter Sosialtjenesteloven jf. for å avdekke forbedringsområder mht riktig nivå på tjenestene. Bosetting av flyktninger. Det skal minimum bosettes 10 flyktninger i Gjennom koordinering og samhandling mellom tjenesteområdene skal det sikres en god integrering og god livskvalitet for kommunens nye innbyggere. Barnevernet ble i budsjettet for 2009 styrket med 1 million kroner i tråd med økonomiplanen Prosessen i forbindelse med interkommunalt barnevern og ny organisering, er kommet godt i gang. I 2010 vil det jobbes videre med implementering av organisasjonen og rekruttering av fagpersoner. Det skal lages brukertilfredshetsmålinger i løpet av året. Utvikling av nye kommunikasjonskanaler for å nå målgruppene er også et prioritert tiltak. For å sikre god samhandling med tjenesteapparatet og samarbeidspersoner i de tre kommunene, skal det utvikles gode systemer for samarbeid og rapportering. Barn opp til 10 år vil være hovedfokus i forhold til forebyggende tiltak i Styrking av helhetlig tjenestetilbud til personer med rusproblemer. Grue kommune ved utviklingsenheten leder prosjektet: Handlingsplan for interkommunalt samarbeid mellom Solørkommunene for styrking av et helhetlig tjenestetilbud til personer med rusproblemer. Prosjektet finansieres av eksterne midler (STYRK) og det vil i 2010 bli søkt ytterligere midler til å videreføre dette arbeidet. I tillegg er det gitt midler til kommunens tiltaksarbeid for å utvikle Hjerterom. Veg. Det er knyttet store utfordringer i forhold til vegvedlikehold i årene fremover. Det er utarbeidet en status over kommunale veger med tilhørende investerings - og vedlikeholdsplan. Planen viser et totalt behov for investeringsmidler på 20 mill kr for å få en opprusting til framkommelighet. Dersom det er ønskelig med full opprusting beregnes dette til 50 mill. Det bevilges 2 millioner til investering veg i I Strategisk næringsplan er målet å oppgradere 30 % i 4 årsperioden. I tillegg til økte

9 Budsjett 2010 Side 9 av 70 veiinvesteringer er vedlikeholdsbudsjettet økt med kr ,- gjennom en økning av eiendomsskatten til 7 promille. I tillegg gjennomføres en prosess for nedklassifisering av kommunale veger i Det fremlegges egen sak om dette. Gjennomgående kvalitetssikring. Kvalitetssikring er i første rekke en ideologi og en tenkning som skal gjennomsyre organisasjonen i alle ledd. Det er viktig å utvikle verktøy som er bruksvennlige og lett tilgjengelige i hverdagen. Grunnleggende elementer i tenkningen er knyttet til etikk, lederskap, forbedring og medvirkning. En forutsetning for utvikling av kvalitetssikringsverktøy i de ulike fagområdene i 2010, er at det settes i gang aktive prosesser som sikrer medvirkning fra de berørte parter. Intern undervising og arbeid i grupper nødvendige virkemidler i en startfase. Samhandlingsreformen. Det er etablert et interkommunalt samarbeid gjennom mellom Åsnes, Grue og Våler for å sikre framdrift i forhold til samhandlingsreformen. Arbeidsgruppens mandat består i å peke på felles satsningsområder for de tre kommunene, jobbe ut forslag til søknad om midler og etablere en prosjektleder som skal lede arbeidet videre i IKT er stadig viktigere som infrastruktur i kommunal forvaltning og tjenesteyting. IKT situasjonen i kommunen er i perioder svært utfordrende. Det forutsettes at kommunen på sikt må inn i et interkommunalt samarbeid i en eller annen form. Glåmdalssamarbeidet er lagt på is. Imidlertid er det inngått en intensjonsavtale mellom Hedemarken IKT ved Hamar, Stange og Løten kommune (HALØST) og enkeltkommunene Elverum, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal og Nord-Odal kommune om å utrede muligheten for å etablere et interkommunalt IKT-samarbeid. Høsten 2009 gjennomføres foreberedende aktiviteter (kartlegging) som skal føre frem til et beslutningsgrunnlag for evt. etablering av samarbeidet, og en samarbeidsavtale som må vedtas av alle kommunene som vil delta i samarbeidet. Målet er at vedtak om deltakelse skal være gjort i alle kommuner som ønsker å delta innen Mål medarbeidere: Godt arbeidsmiljø med myndiggjorte medarbeidere Kompetanseutvikling. Det er i 2009 skissert en prosess for gjennomføring av kompetanseutviklingsplan for 2010 og i planperioden parallelt med økonomiplanprosessen. Verktøy for kompetansekartlegging er anskaffet slik at alle ansatte vil registrere sin CV i løpet av høsten Med tanke på videreutdannings og rekrutteringsbehov er det nødvendig med analysearbeid. Planen skal gi prioritering for bruk av midler til følgende tiltak i perioden: o Lærlinger o Rekruttering o Kompetanseutvikling egne ansatte gjennom videre- og etterutdanning o Læring gjennomgode utviklingsfora på egen arbeidsplass- internundervisning og refleksjon om arbeidet o Seniorpolitikk Organisasjonsutvikling/lederutvikling i Ny administrativ organisering har vært bakgrunn for et omfattende opplærings- og utviklingsprogram for ledere. Dette er påbegynt høsten 2009 med et opplæringsprogram og vil fortsette i 2010 med vekt på lederutvikling. KS konsulent har utarbeidet et opplæringsprogram for alle ansatte i forhold til medarbeiderskap, som vil vurderes gjennomført som en pilot for utvalgte ansattgrupper i 2010 med mål om å gjennomføre for alle i løpet av planperioden. Prosjektopplæringen fortsetter i 2010 hvor 20 ansatte deltar og vil ta eksamen (6 studiepoeng). Opplæringen finansieres også delvis med OU- midler. Arbeidsgiverstrategi. Prosessen for å utarbeide en arbeidsgiverstrategi skal involvere politikere, leder, ansatte og organisasjonene. Dette vil styrke kommunens evne til å bli en attraktiv arbeidsgiver gjennom tydeliggjøring av lederskap, medarbeiderskap, lønnspolitikk, læring, felles refleksjon og

10 Budsjett 2010 Side 10 av 70 utvikling. De ansatte er kommunens viktigste ambassadører i et omdømmeperspektiv. Dokumentet bør uttrykke også den overordnede politiske arbeidsgiverstrategien hvor kommunestyret blir en aktiv del av prosessen. Her bør HMS, likestillingsplan for Grue kommune, samt seniorpolitikk, lærlinger og heltid/deltid inn. Målet er at arbeidsgiverstrategien skal være vedtatt innen Mål økonomi: Sunn kommuneøkonomi Netto driftsresultat er i budsjettet -0,2 %. Målsettingen i økonomiplanen er et netto driftsresultat på + 0,2 %. Dette skal øke til 2 % i Stram økonomistyring Det er av avgjørende betydning at det er samsvar mellom mål/oppgaver og bevilgede rammer til den enkelte enhet. Hvis det er samsvar forutsettes det stram økonomistyring og overholdelse av rammer. For å holde fokus på dette rapporteres blant annet økonomisk resultat og måloppnåelse pr. tertial til kommunestyret.

11 Budsjett 2010 Side 11 av Økonomiske rammebetingelser 2.1. Endringer i det økonomiske opplegget for 2010 på nasjonalt nivå og konsekvenser for Grue Regjeringen legger opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8 mrd. kr i 2010, eller 2,6 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett Av veksten i de samlede inntektene er 4200 mill. kr frie inntekter, og 2800 mill er øremerkede midler og skyldes hovedsakelig barnehager og ressurskrevende tjenester. Det er en reell vekst i de frie inntektene på 1,9 pst. Av dette er kr. 230 mill begrunnet med en styrking i forbindelse med samhandlingsreformen. Og 1 mrd er knyttet til at fylkeskommunene overtar ansvar på samferdselsområdet. Reell vekst etter dette er dermed i underkant av 3 mrd kroner. Deler av denne veksten skal finansiere økte utgifter. De vesentligste endringer i budsjettet for 2010 og konsekvenser for Grue: Økning i undervisningstimer i 1. til 7. trinn med en uketime fra høsten Tilbud om 8 timer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn i SFO også dette forutsatt igangsatt fra høsten Konsekvens for Grue: Disse to tiltakene vil i sum utgjøre kr ,- i 2010 med virkning fra Dette er innarbeidet i budsjettforslaget. Fra skoleåret er det innført 2 timer fysisk aktivitet pr. uke. Det er gitt en kompensasjon i rammetilskuddet for videreføring av dette. Konsekvens for Grue: Dette er innarbeidet i budsjettforslaget. Det ble høsten 2009 innført tiltak forbundet med tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på trinn også dette er tiltak som nå ligger inne i rammetilskuddet for et helt år. Konsekvens for Grue: Dette er innarbeidet i budsjettforslaget. Rentekompensasjonsordningen for skoler og svømmeanlegg er styrket med 2 mrd. Konsekvens for Grue: Det er fastsatt en ramme pr. kommune i forhold til hva man kan ta ut av denne ordningen. Grues ramme er fastsatt til i overkant av 12 mill kroner. Dette er det søkt på og godkjent allerede i Det vil si at denne muligheten er benyttet fullt ut. Det er i statsbudsjettet lagt opp til bl.a. økte bevilgninger i form av øremerkede tilskudd - til barnehagesektoren, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene. Det er fortsatt ikke funnet rom til at ordningen med øremerket tilskudd til ressurskrevende tjenester skal gjelde personer over 67 år. Innslagspunktet er økt til kr ,- og statens andel er redusert fra 85 % til 80 % i Konsekvenser for Grue: Disse tiltakene er i sin helhet hensyntatt i budsjettet. Det er uheldig at ordningen med ressurskrevende tjenester ikke gjelder personer over 67 år. Grue kommune har personer som ville blitt omfattet av dette. Egenandelen er også økt til de vi allerede har innenfor denne ordningen. Foreldrebetalingen for en barnehageplass foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2009 helt frem til målet om maksimalpris på kr (2005-kr) er nådd. Dette vil trolig skje i Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud vil dermed maksimalt utgjøre kr per måned og kr per år. Staten vil dekke kostnadene ved den for-

12 Budsjett 2010 Side 12 av 70 ventede pris- og kostnadsøkningen i kommunesektoren, som foreldrene normalt dekker gjennom foreldrebetalingen; dermed øker statstilskuddet. Konsekvenser for Grue: Betalingssatsen for heldags barnehageplass er i budsjettet for 2009 holdt uendret med kr ,-. Det ble fra 1.juli 2009 gjennomført en omfattende omlegging av bostøtten. Regelverket ble endret slik at person- og finansieringskrav ble opphevet og boligkravene modernisert. Videre ble inntektsgrensene hevet, slik at spesielt barnefamilier blir bedre ivaretatt enn det som er tilfelle med dagens regelverk. Etter forslaget vil omleggingen åpne for anslagsvis nye mottakere av bostøtte, utover de om lag som allerede får bostøtte gjennom dagens regelverk. Styrkingen av bostøtten skal innebære innsparinger for kommunene til sosialhjelp, kommunal bostøtte, mv. Konsekvenser for Grue: Dette ble hensyntatt i budsjettet for 2009 med en antatt besparelse på ca. kr ,-. Helårsvirkningene er 0,5 mill kroner. Det er knyttet stor usikkerhet til om vi oppnår denne besparelsen i og med at det viser seg at færre enn antatt faller inn under ordningen. Det er ikke forutsatt at vi oppnår denne besparelsen i budsjettet, mens rammeoverføringene er redusert. Dette er uheldig. Samhandlingsreformen: Det vises til St.meld nr. 47 ( ) som ble lagt fram 19. juni Det er i statsbudsjettet foreslått en økning av kommunenes frie inntekter ifm denne reformen på 230 mill kroner. Konsekvens for Grue: Dette er ikke hensyntatt i budsjettet i form av økte utgifter. Det er imidlertid i gang et interkommunalt samarbeid med mål om å komme i gang med et forprosjekt og søke midler til dette. Rammeoverføringene er imidlertid redusert så den innsatsen vi legger ned til dette på dette stadiet må karakteriseres som egeninnsats. Innlemming av øremerkede overføringer til rammen: Det er ingen vesentlige innlemminger i øremerkede overføringer til rammetilskuddet for 2010.

13 Budsjett 2010 Side 13 av Inntektssystemet til kommunene frie inntekter Grue kommune Det ble innført et nytt inntektssystem fra og med Inntektssystemet består av følgende deler: innbyggertilskudd; fordeles med et likt beløp pr innbygger pr. kommune. inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Selskapsskatten ble avviklet fra og med 2009 og dette kompenseres ved at kommunene får en økt andel av skatten fra inntekt og formue fra personlige skattytere. Nytt fra 2009 er også at kommuner som har skatteinntekt under landsgjennomsnittet for kompensert 57 % av forskjellen mellom egen skatt og landsgjennomsnittet. Tidligere var denne satsen 55 %. For 2010 øker denne til 59 % og i 2011 til 60 %. I tillegg blir kommuner som har lavere skatteinngang enn 90 % av landgjennomsnittet kompensert for 35 % av forskjellen mellom egen skatt og 90 % av landsgjennomsnittet denne ordningen er undret i det nye inntektssystemet. Eksempelvis har Grue i 2008 en skatteinngang som utgjør anslagsvis 72 % av landsgjennomsnittet i Inntektsutjevningen for Grue kommune utgjør i underkant av 23 mill kroner i utgiftsutjevningen skal fange opp forskjeller i etterspørsel og kostnader ved tjenesteytingen mellom kommunene. Dette skjer ved bruk av kostnadkriterier og vekting av disse. Det er ingen endringer i denne delen av inntektssystemet for Imidlertid er det signalisert at det kommer endringer fra 2012 og i forbindelse med innlemmingen av de øremerkede tilskuddet til barnehager. Grue kommune har en kostnadsstruktur som er 24,32 % (25,73 %) dyrere enn landgjennomsnittet. Inntektsgarantitilskuddet(INGAR) er et nytt element i inntektssystemet fra 2009 og erstatter den tidligere overgangsordningen. Hensikten med tilskuddet er å gi kommunene en mer helhetlig skjerming mot plutsetlig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten i inntektssystemet. Grue kommune kommer inn under denne ordningen og det er i statsbudsjettet for 2010 lagt opp til at vi vil få ca. 5,427 (5,266) mill kroner. Beregningen tar utgangspunkt i en korrigert vekst i rammetilskuddet pr innbygger i hele landet. Skjønn blir brukt til å kompensere kommuner som har spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den øvrige delen av inntektssystemet. I tillegg gis det herunder en kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. For 2010 utgjør skjønnet til Grue 8,5 mill kroner (9,3 mill kroner) mao. en reduksjon på 0,8 mill fra Noe av skjønnsmidlene holdes tilbake og deles ut til fylkesmennene til særskilte tiltak. Dette kommer i såfall som egne overføringer avhengig av om vi søker og søknaden blir innvilget. Eksempelvis har vi mottatt skjønnsmidler til bl.a. utarbeidelse av pleie- og omsorgsplan, kommuneplan m.m. Det forutsettes at vi kompenseres via de tilbakeholdte skjønnsmidlene for denne inntektsreduksjonen. I kapittel 3.1. vises en oversikt over frie inntekter for 2010 og 2009:

14 Budsjett 2010 Side 14 av Budsjettforutsetninger som er lagt til grunn for 2010 Budsjettet for 2010 baserer seg på vedtatt økonomiplan samt statsbudsjettet for Frie inntekter og eiendomsskatt Frie inntekter: Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd se beskrivelse over. Rammetilskudet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevnng, skjønn, overgangsordninger etc. og det nye distriktsstilskuddet. Det er befolkningstallet pr som legges til grunn for rammetilskuddet, og ikke 1.1. i budsjettåret som tidligere. Dette betyr at Grue kommune får litt lengre tid på å omstille seg til endrede befolkningstall. Budsjett 2010 Budsjett 2009 (endr) Budsjett 2009 Tall i 1000 kroner. Rammetilskudd herav: - innbyggertilskudd utgiftsutjevning inntektsutjevning skjønn Distriktstilskudd (INGAR) Andre ting (overgangsordninger, tiltakspakke etc.) Skatt Sum frie inntekter Nominell vekst %-vis vekst 2,8 Det er en nominell vekst i de frie inntektene fra 2009 til 2010 på i underkant av 6,1 mill eller 2,8 %. Dette under forutsetning av at vi kompenseres for at skjønntilskuddet er redusert med 0,8 mill. Det er lagt til grunn en nominell vekst i rammetilskuddet på 1,35 %, mens det er foreslått en skattevekst på 4,24 %. Skatteveksten er forutsatt 5,9 % i forslaget til statsbudsjett. Lønnsoppgjøret utgjør ca. 7,4 mill. kroner (helårsvirkningen av mellomoppgjøret pr ). Dette gjør at den reelle veksten er negativ. Imidlertid skal noe av veksten i lønninger tas inn i form av økte gebyrer og husleie m.m. Samtidig skal veksten dekke nye oppgaver og helårsvirkningen av oppgaver iverskatt tidligere i Skatt: Skatteinngangen for 2009 forventes å bli noe høyere enn budsjettert. Opprinnelig ble skatteinngangen budsjettert til 84,5 mill kroner. Dette var 6,6 % i forhold til regnskapstallene for 2008 som var 79,6 mill. Den budsjetterte skatteinngangen er justert ned til 82,5 mill kroner i Foreløpig ligger skatteinngangen for 2009 an til å nå dette budsjettet, men det er med et visst forbehold knyttet til utslaget i november. Når det gjelder skatteinngangen for 2010 er denne i statsbudsjettet beregnet til 5,9 %. Grue har tradisjonelt en lavere skatteinngang enn landsgjennomsnittet og det legges derfor til grunn en skattevekst på 4,2 % - eller et budsjett på 86 mill kroner. Veksten er beregnet fra det justerte skatteanslaget for 2009 på 82,5 mill kroner. Begrunnelsen for veksten i statsbudsjettet er rentenedgang og endringen av skattører som skjedde i 2009.

15 Budsjett 2010 Side 15 av 70 I prognosene for 2010 forutsettes det at Grue har en skatteinngang på 72,2 % av landsgjennomsnittet. Dette fører til at vi kan budsjettere med en inntektsutjevning på 25,8 mill kroner i Se også om beregningen av inntektsutjevning under kapittelet om inntektssystemet. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått at den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret på 12,80 pst. i Forslaget til skattører er tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 45 pst. Eiendomsskatt: Utviklingen i eiendomsskatten etter at den ble innført har vært slik (inntekten er i 1000 kr): År Eiendomsskatt Promille , Eiendomsskatten ble redusert fra 7 til 6,5 promille for boliger i Det er foreslått å øke denne til maks igjen. Inntektsøkningen går i sin helhet til å øke vedlikeholdsbudsjettet på vei Lønnsvekst Det ble i økonomiplanen forutsatt en årslønnsvekst i 2010 på ca. 3 %. Dette utgjør kroner. Det er i statsbudsjettet lagt inn en forventet lønns- og prisvekst på 3,1 % (deflator). Årslønnsveksten utgjør 3,5 % og prisstigningen 2,5 %. Ut fra dette avsettes det ytterligere 1,2 mill kroner til formålet. Totalt blir det 7,4 millioner kroner Pensjon Følgende satser er lagt til grunn i budsjettet for 2008: Fellesordningen: 17,00 (15,00 %) Sykepleierne: 16,00 % (15,00 %) Folkevalgte: 45,00 % (33,00 %) Statens pensjonskasse: 12,72 % (11,20 %) Tall i parentes er 2009-satsene. Satsene er eksklusiv arbeidstakers andel på 2 %. Økningen i pensjonskostnader fra 2009 til 2010 utgjør ca. 1,8 mill kroner. Basert på KLP`s beregninger forventes et positivt premieavvik på 3,2 mill som skal inntektsføres. I tillegg skal amortisering av tidligere års premieavvik utgiftsføres utgjør 1,1 millioner kroner. Nettoeffekten av dette blir dermed en inntekt på 2,1 mill. Budsjetterte pensjonskostnader har økt ute på enhetene og denne inntekten kompenserer for noe av økningen. Det betales 14,1 % arbeidsgiveravgift.

16 Budsjett 2010 Side 16 av Prisstigning Prisveksten i kommunesektoren i 2010 er i statsbudsjettet anslått til 2,5 %. På grunn av kommunens stramme økonomi over flere år har kommunen aldri praktisert en økning av driftsutgifter i tråd med prisstigningen. I praksis skjer det årlig et kutt på disponible midler på grunn av dette. I tillegg gjøres prioriteringer og omdisponeringer innen budsjettet Gjeld, renter og avdrag Gjelden unntatt pensjonsforpliktelser var pr på ca. 287,5 mill kroner (180). Pr antas lånegjelden å være på i overkant av ca 300 mill kroner. Økningen er hovedsakelig knyttet til låneopptaket på Barsk. I tillegg kommer lån til andre investeringer. Det er i økonomiplanen vedtatt å ta opp 8 millioner i lån. Forslag til låneopptak i investeringsbudsjettet se nedenfor - er 8,85 mill. I tillegg kommer noe låneopptak knyttet til etableringene av BUFETAT i Grue. På grunn av framdriften i dette er det usikkert når vi tar opp lånene. Totale lån ut fra prosjektgodkjenningen jfr. egen sak i kommunestyret den KS 45/09 utgjør 21,8 mill. Så langt er det tatt opp 5,7 mill til første fase som gjelder Lykketun. Basert på en simulering av vektingsreglene beregnes avdragene for 2010 til å utgjøre 11,5 mill kroner. Gjelden p.t. ser slik ut: Oversikt: Lån %-vis andel Sum lån m/fast rente lang Sum lån med fast rente kort Sum lån m/flyt. Rente Formidlingslån Sum Fordelt på långivere: Lån Andel Kommunekreditt Kommunalbanken Formidlingslån Husbanken Husbanken DnB KLP Sum Sum renter og avdrag på våre lån (ekskl. formidlingslån) utgjør i budsjettet for 2010 ca. 29 mill kroner. I tillegg må hensyntas at noe av finanskostnadene til blant annet omsorgsboliger, skolebygg og kirkebygg kompenseres ved såkalt rentekompensasjon dette utgjør ca. 2,5 mill kroner i Det er forutsatt at totalt låneopptak forbundet med Bufetat blir 21,8 mill. Når det gjelder avdrag som belastes regnskapet er det beregnet ut fra den veide levetiden for våre anleggsmidler 3.6. Likviditet Grue kommune har ikke hatt likviditetslån/kassekreditt i Likviditeten er imidlertid stram og følges nær. Det er ikke forutsatt likviditetslån i 2010.

17 Budsjett 2010 Side 17 av Underskuddsinndekning Opparbeidet merforbruk er nå nedbetalt Momskompensasjon investeringer I forutsetningene til økonomiplan ble det lagt til grunn at momskompensasjonen fra investeringer fra og med 2009 i sin helhet skulle inntektsføres investeringsregnskapet og ikke drift som nå. Disse forutsetningene har nå endret seg (jfr.budsjettforskriften 5 og regnskapsforskriften 3, åttende ledd) slik at ordningen iverksettes først fra 2010 og da med en overgangsperiode på 5 år. Fra 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer inntektsføres investeringsregnskapet. Dette fører til at 20 % av momskompensasjonen fra investeringer i 2010 inntektsføres investeringsregnskapet og dermed reduserer låneopptakene tilsvarende Tilskudd til ressurskrevende tjenester Dette er et øremerket tilskudd som dekker kommunens utgifter til personer som har behov for ressurskrevende tjenester. Personer som kommer inn under ordningen må være under 67 år, og ha et tjenestebehov som koster mer enn kr ,- pr. år ( ,- pr. år). Utgifter over dette grunnbeløpet dekkes 80 % (85 %) av staten og resten finansierer kommunen. Denne endringen medfører isolert sett at vi taper nærmere ,- kroner i 2010.

18 Budsjett 2010 Side 18 av Betalingssatser og gebyrer: Barnehage: Satsene er gjeldende fra Maksimalprisen er ikke justert i forslaget til statsbudsjett. Satsene er dermed uendret fra 2009 slik: 0 6 ÅR 5 dgr/uke dgr/uke dgr/uke dgr/uke 932 ½ plass 1165 I tillegg kommer betaling for kost for barn i heldagsbarnehage. Betalingen skal gå til selvkost. Øker til kr. 300,- for full plass (kr 275,-). Det betales for 11 måneder. i året (juli er betalingsfri måned) i heldagsbarnehage. Søskenmoderasjon er 30 % for 2. barn og 50 % for øvrige søsken. Det er eldste barn som får moderasjon. Det er søskenmoderasjon mellom de kommunale barnehagene i kommunen, men det er ikke søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO. Friplass/moderasjon blir å vurdere etter individuell søknad dersom barnet har særskilte behov for barnehageplass og plassen er anbefalt av sakkyndig. SFO: Fra (ny skolestruktur) deles satsene for SFO inn i tre enheter pr. dag. En enhet koster kr. 150,-. Enhetene deles inn etter følgende tider: Kl kr. 150,- Skoleslutt kr. 150,- Kl kr Betalingssatsene er uendret fra En må minst kjøpe seks enheter som til sammen utgjør to dager. Til sammen utgjør dette 2250,- for full plass. I tillegg kommer betaling for mat, som utgjør kr. 175,- for full plass pr. måned Begrunnelsen for å dele inn dagen i tre enheter er å utvikle et fleksibelt og brukervennlig tilbud. Det gis søskenmoderasjon mellom søsken i SFO. 30 % for 2. barn og 50 % for øvrige søsken. Det eldste barn regnes for 2. barn. Det foreslås ingen endring i satsene for SFO fra neste år. Musikkskole: Satsene har vært uendret lenge og foreslås økt slik med virkning fra : Individuell undervisning kr 2100,- pr. år (2000,-) For grupper inntil 4 elever kr 2100,- pr. år (2000,-) For grupper over 4 elever kr 1500,- pr. år (1400,-) Drama/teater kr 2100,- pr. år (2000,-) Dans kr 2100,- pr. år (2000,-) Bilde kr 2100,- pr. år (2000,-)

19 Budsjett 2010 Side 19 av 70 Hjemmehjelp: For personer med inntekt under 2G, er det fastsatt i forskrift et maksimalt utgiftstak (per tiden kr 150,- per måned). Det vises til forskrift til lov om sosiale tjenester ( nr. 915): Inntektsgrense Under 2G 150,- pr. time 150,- pr. mnd 2-3G 110,- pr. time 100,- pr. time 3-4G 125,- pr. time 115,- pr. time 4-5G 150,- pr. time 140,- pr. time Over 5G 185,- pr. time 175,- pr. time G = grunnbeløpet utgjør pr er kr ,- (kr ,- pr ). Trygghetsalarmer: Betales med kr. 275,- (265,-) pr. mnd. Gebyrer teknisk og landbruk: Gjødselplanlegging: Grunngebyr kr. 300,-, pluss kr. 25,- pr. skifte uendret. Byggesaksgebyr: Uendret Oppmålingsgebyr: Uendret Renovasjon: Næringsavfall øker med 3 %, behandles Feiegebyr: Egen sak til KS Tilsynsgebyr Egen sak til KS Husleie: Økning 1,87 % ihht konsumprisindeksen Eiendomsskatt bolig 7 på bolig økning på 0,5 Eiendomsskatt næring Uendret Når det gjelder nye gebyrer på vann, avløp og septik, kommer dette opp som egen sak i budsjettbehandling Se kapittel 6 nedenfor. I tillegg kommer egen sak om feie- og tilsynsgebyr opp igjen.

20 Budsjett 2010 Side 20 av Kommunens tjenesteproduksjon 4.1. Innledning Under dette kapittelet i budsjettet presenteres hvert strategiske område med tilliggende enheter. Målstyringssystemet er endret ved at det nå er et styringskort pr. strategisk område i tillegg til det overordnede styringskortet. Under hver enhet er det kun målsettinger innenfor et begrenset område som springer ut av de overordnede Administrativ organisering Fra er ny administrativ organisasjonsstruktur iverksatt. Ambisjonene med den nye strukturen er økt myndiggjøring i organisasjonen. Antall enheter med selvstendig ansvar for fag, personal og økonomi er økt gjennom utflating av organisasjonen. Det strategiske nivået rundt rådmannen er styrket med tre kommunalsjefer. Kommunalsjefene er rådmannens forlengede arm. De har oppgaver innen hvert sitt strategiske område. Nedenfor følger en beskrivelse av hvert strategiske område og de enheter og dermed oppgaver som sogner til disse: Næring og utvikling Utviklingsenheten: Generell prosjektstyring, samfunnsutvikling, kommuneplan, tjeneste- og organisasjonsutvikling, målstyring, BMS), internkontroll/hms, arbeidsgiverstrategi (prosess), næring. Servicetorget: Service publikum, informasjon/kommunikasjon eksternt, kommunens 1. linje næring, sentralbord og arkiv og web-redaktøransvar Eiendom (kommunale bygg) Drift, vedlikehold av kommunale bygg, renhold og vaskeri, kjøkken Landbruk, næring og teknikk Landbruk, skog og miljø, viltforvaltning, delingssaker, kommuneskog, byggesak og oppmåling, eiendomsskatt Interkommunale tjenester: GIVAS IKS, GBI IKS (BRANN) og SOR IKS. Oppvekst og kultur Namnå barnehage Heldags tilbud 0 6 år, Grinder friluftsbarnehage Solungen barnehage Heldags tilbud 0 6 år Grue barne- og ungdomsskole Grunnskole kl., SFO, Finnskogen oppvekstsenter Grue kulturskole Kultur og fritid Bibliotek, barne- og ungdomsråd, fritidsklubb, SLT, annet kulturarbeid Interkommunale tjenester: Glåmdal pedagogisk psykologisk senter (GPPS).