STUDIEPLAN 2 ÅRIG KANDIDATSTUDIUM I LYSDESIGN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN 2 ÅRIG KANDIDATSTUDIUM I LYSDESIGN 2005-2007"

Transkript

1 STUDIEPLAN 2 ÅRIG KANDIDATSTUDIUM I LYSDESIGN

2 Studieåret EMNEBESKRIVELSER Innføring i bruk av dataverktøy LDDV1006 Studieår: 1. Lysdesign Semester: HØST Studiepoeng: 3 Gjøre studentene kjent med bruk av generelle dataverktøy. Studentene skal kunne benytte det de lærer her i forbindelse med utarbeidelse av rapporter, presentasjoner o.l. som de får bruk for innenfor de fleste emnene i løpet av studiet. og videre i yrkeslivet. Introduksjon til bruk av datamaskinen. Praktisk bruk av internett, mail, presentasjonsverktøy, tekstbehandling, og regneark. Faget omfatter også grunnleggende kunnskaper om bilder og grafikk. Innlevering av obligatoriske oppgave som må bestås for at faget skal være bestått. Det er ingen krav til forkunnskaper for å følge faget. Undervisningsopplegget er i form av laboratoriearbeide med hands-on veiledning, der en i praksis tester ut det som blir undervist parallelt med undervisningen. LITTERATUR Notater som publiseres på BlackBoard(www) ANNET

3 Grunnleggende bruk av tekstbehandlingsverktøyet Word med vekt på å lage rapporter Grunnleggende bruk av regnearket Excel med funksjoner og analyse av data Grunnleggende bruk av presentasjonsverktøyet Powerpoint Bruk av verktøy for å lage hjemmeside på Internett Søking etter informasjon på Internett(www) Bildebehandling med vekt på komprimering og presentasjon på Internett ESTETIKK OG ARKITEKTUR LDEA1004 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester: HØST Studiepoeng: 5 sp Studenten skal gjennom grunnleggende kunnskap innen formgiving bevisst kunne benytte estetiske virkemidler i sin planlegging av belysningsanlegg. Gjennom praktiske oppgaver skal studenten aktivt stimulere og videreutvikle sine kreative evner. Formgiving. Fargelære (lyset og fargenes samspill). Form (lysets modellerende evne). Visuell persepsjon. b Emnet vurderes på grunnlag av mappe som utarbeides gjennom semesteret. Oversikt over obligatoriske mappeelementer bekjentgjøres ved oppstart av emnet. Bestått /ikke bestått Det er ingen forutsetninger om forkunnskaper. Forelesninger, gruppearbeider, individuelle oppgaver. LITTERATUR Pensumlitteratur Richard L. Gregory Eye and Brain. Presentasjon Målformulering

4 Metode Materiell Lys mørke. Kontraster Sentrale estetiske problemstillinger Rom og lysets rolle Diffust rom. Avklart rom Skalakontrast Arkitektur som kulturelt fenomen Plastikk og arkitektur Dagslys versus kunstlys Lysmodellering av form Lysets betydning for variasjon av overflatekarakter Arkitektonisk tilretteleggelse av sosial skalering fra offentlig til privat Lysets roller Arkitektoniske intensjoner og lysdesign Prosjektering Arkitekturhistorie Hva er stil Befaring OPTIKK LDGO1007 Studieår: 1 Linje:Lysdesign Semester:HØST Studiepoeng: 5 Gi studenten en innføring i geometrisk optikk. Studenten skal kunne beregne strålegang og billeddannelse ved speiling og brytning. Også ved konstruksjon. Studenten skal kunne anvende strålegang og beregninger på nye og beslektede fagområder bl.a. armaturkonstruksjon. Lys, bølger og stråler. Plane speil. Brytning. Snells lov. Sfæriske flater. Linser og hulspeil. Avbildning og forstørrelser. Polarisasjon. Skriftlig eksamen, 4 timer, graderte karakterer Alle hjelpemidler tillatt: Tilgang til eksamen forutsetter innlevering av obligatoriske oppgaver. Det er ingen forutsetninger til forhåndskunnskap for å følge kurset.

5 Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger og laboratorium med optisk benk. LITTERATUR Pensumlitteratur: Nordisk lærerbok i optikk. Unipub AS ISBN Støttelitteratur: Arne Valberg Lys Syn Farge Tapir 1998 ISBN M.H. Freeman, Optics Butterworths 1990 ISBN ANNET: F.W. Sears Optics LYS Stråler, bølger og spektrum Bølgelengde, frekvens og hastighet Optisk medium Lys, skygge og halvskygge Lysstråler, divergens og konvergens Billeddannelse, pin-hole kamera PLANE SPEIL Enkle speil, doble speil parallelle og vinklet BRYTNING Snells lov, parallelle flater. Totalrefleksjon PRISMER Avbøyning. Strålegang. Hovedstilling. Prismer som speil. Dispersjon BRYTNING I SFÆRISKE FLATER Billeddannelse Paraksiallikningen. Objektrom, styrke, billedrom Brennpunkter og konstruksjon Forstørrelse, virtuelle og reelle bilder SFÆRISKE SPEIL Avbildningsformel TYNNE LINSER Betegnelser etter form og styrke Brennpunkter. Konstruksjon Forstørrelser Suksessive avbildninger. TYKKE LINSER

6 Begrep: Hovedplan, knutepunkter AVBILDNINGSFEIL Abberrasjoner, sfæriske og kromatiske Coma Astigmatisme Billedkrumming Distorsjon POLARISASJON Polarisator-analysator Upolarisert lys Lineært polarisert lys Sirkulært polarisert lys Fresnels formler for refletert lys i brytende flater GRUNNLEGGENDE REALFAG 1 LDGR1008 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester:HØST 05 Studiepoeng 5: Dette faget skal skal gi studentene grunnleggende kunnskaper i matematikk og fysikk, som basis for andre fag i utdanningen. Aritmetikk og algebra. Ligninger og ulikheter. Trigonometri. Funksjoner. Anvendelser innen e-lære. Skriftlig eksamen, 4 timer Alle hjelpemidler tillatt (også avansert kalkulator) Tilgang til eksamen kan forutsette innlevering av obligatoriske oppgaver. Tilgang til eksamen forutsetter bestått eksamen i: xxx Emnet bygger på generell studiekompetanse. 3t forelesning og 2t regneøving per uke. LITTERATUR

7 Edel og Viggo Storelvmo: Matematikk forkurs 1. Gyldendal. ISBN Edel og Viggo Storelvmo: Matematikk forkurs 2. Gyldendal. ISBN Finn Thue: Kompendium i e-lære og geometrisk optikk. 1. Aritmetikk og algebra: Brøkregning, potenser, polynomer (herunder kvadratsetningene), røtter. 2. Grunnleggende e-lære: Ladning, strøm, spenning og Ohmsk motstand. Likestrømskrets. Ohms lov. Energi og effekt. Serie- og parallellkobling av motstander.. 3. Ligninger og ulikheter: Ligninger av første grad. Ligningssystemer med flere ukjente. 2.gradsligninger. Polynomer, polynomdivisjon og faktorisering. Ulikheter. Fortegnsskjema. 4. Trigonometri 1: Vinkelmål, grader og radianer. Sinus, cosinus og tangens til spisse vinkler. Beregning av rettvinklede trekanter. Trigonometriske formler. Anvendelser ved konstruksjoner. 5. Funksjoner: Koordinatsystem. Lineære funksjoner. Andregradsfunksjoner (parabler). Litt om trigonometriske funksjoner. 6. Vekselstrøm: Vekselspenningens sinusform. Frekvens og periode. Effektivverdier. Fasevinkel. Effektfaktor. LYSTEKNIKK. TEKNOLOGI OG ARKITEKTUR I LDLS1003 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester: HØST Studiepoeng: 8 sp Studentene skal forstå tekniske vilkår for lys og belysning som grunnlag for planlegging av effektive belysningsanlegg. Emnet legger vekt på sammenhengen mellom dagslys og arkitektur. Studentene skal lære å håndtere dagslys som uttrykksmiddel og kjenne til ulike teknikker for det. Tekniske vilkår for dagslys i bygninger ; beregninger, dagslysteknologi, lysåpningsprinsipper, avskjerming, betydning for miljø og trivsel, energieffektive belysningsanlegg. Tekniske vilkår for utendørsbelysning; belysning ved institusjoner, byplanlegging, funksjonalitet og sikkerhet, vei- og tunnellbelysning, visuell føring, estetikk, forskrifter. Tekniske vilkår for elektrisk belysning; El-lære, installasjonsteknikk, belysningsteknikk, styringssystemer, teknisk sikkerhet, fiberoptikk Forvaltning, drift og vedlikehold av belysningsanlegg (FDV), utforming og driftseffektivitet, VVS, elektro, etc.

8 Skriftlig eksamen, 4 timer, graderte karakterer Tilgjengelige hjelpemidler til eksamen er: Alle hjelpemidler tillatt: Alle (også avansert kalkulator) Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon Avansert kalkulator: Programmerbar, grafikk etc. Tilgang til eksamen forutsetter innlevering av obligatoriske oppgaver. Det er ingen forutsetninger om forkunnskaper. Forelesninger, gruppearbeider, individuelle oppgaver. Tekniske vilkår for dagslys i bygninger Dagslys som lyskilde innendørs. Dagslysdata (beregning av kvalitet og kvantitet). Dagslysteknologi, effektiv utnyttelse av dagslys. Lysåpningsprinsipper, utforming og typer. Avskjerming. Dagslysets betydning for miljø og trivsel. Kombinasjonen dagslys, belysning og energibruk. Energieffektive belysningsanlegg. Bruk av modeller, bruk av visualiseringsprogrammer og trening i lys-/romstudio inngår i undervisningen Tekniske vilkår for utendørsbelysning Belysning ved institusjoner. Byplanlegging, funksjonalitet og sikkerhet. Vei- og tunnellbelysning, synsprestasjon og synskomfort i trafikken, dimensjonering av master og lyskilder. Visuell føring..estetikk. Forskrifter. Miljø, fysiologiske og psykologiske faktorer. Tekniske vilkår for elektrisk belysning El-lære. Installasjonsteknikk. Belysningsteknikk (belysningssystemer, beregningsmetoder og beregningsprogrammer). Styringssystemer. Teknisk sikkerhet. Fiberoptikk Forvaltning, drift og vedlikehold av belysningsanlegg.(fdv) Belysningsanleggets sammenheng med byggets utforming og driftseffektivitet, VVS, elektro, etc. Markedsoversikt (tilgjengelig utstyr på markedet).

9 HMS. LYS, SYN, ERGONOMI LDAU1005 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester: VÅR Studiepoeng: 5 Gir studenten en innføring i grunnleggende kunnskap om arbeidsplass tilpasning, belysning, ergonomi og optometri. Studenten skal kunne anvende denne kunnskapen til å kunne virke som en belysningskonsulent i industri og kontorarbeidsplasser, og studentene skal også være i stand til å gi begrunnede råd innenfor ergonomiske og optometriske tilpasninger. Studentene skal forstå oppbygning og virkemåte for enkle optometriske korreksjoner. Emnet inneholder grundig introduksjon til øyet, anatomi og fysiologi, samt ametropier, typer og korreksjonsprinsipper. Videre, optometriske, ergonomiske og praktiske belysningsvurderinger i forskjellige arbeidsmiljø. Skriftlig eksamen, Flervalgsspørsmål (multiple choice questions) og essay. TID: 2 timer (4 timer kull 05/06) Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon Tilgang til eksamen forutsetter innlevering av obligatoriske oppgaver. Forutsetninger for å følge kurset: Det anbefales at studenten har gjennomført: Kurset i Grunnleggende Optikk Fagkode: LDGO1007 Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger Laboratorieoppgaver. Visus målinger. Induserte ametropier og visus. Ametropier induseres med prøveglass. Akkomodasjons målinger, med farmakologisk lammelse av akkomodasjonen (drypping) på noen utvalgte som ønsker dette, for demonstasjon av presbyopia. Hullblende kan evt demonstreres samtidig. Kontrast og kontrastreduksjon kort oppgave med demonstrasjon og måling. Oppmåling og vurdering av en kontor- eller industriarbeidsplass (studentene velger selv en egnet arbeidsplass). Lab-utstyr: Synsprøvetavler, lysbokser, tykk svart papp, knappenåler med stort hode. Diverse tusjpenner, måleluper, brilleprøvekasse (1 stk), måleband LITTERATUR

10 Nødvendig litteratur: - Kompendium / handouts utgitt ved kurset: - Forskrift og veiledning; Datarbeidsplassen. Støttelitteratur - North R.V.: Work and the Eye - Høvding G.: Krav til syn og helse i arbeidslivet - Diepes, K. H. Refraksjonsbestemmelse - Hjelpemiddelformidling en del av et større system. Rikstrygdeverket 1999, - Tilrettelegging av arbeidsplassen, Rikstrygdeverket Følgende tidsskrifter har interessante artikler: - Arbeidsmiljø. Utgiver: Arbeidsmiljøsenteret, PB 9326 Grønland, 0135 Oslo - Scandinavian Journal of Work, Environment and Health. Topeliuksenkatu 41 aa, Fin-oo250 Helsinki, Finland - Artikler og tidsskrifter med aktuelt innhold: Scandinavian Journal of work, environment and health. - Diverse utgivelser fra arbeidstilsynet: - Nr. 540, 528, 523, 544 og Arbeidsmiljøloven. - Kontaktlinser: Artikler med relevant innhold blir tilrettelagt av foredragsholder - Eile Pettersen: Arbeidsmiljøet. - Salvendy, Smith: Designing and using Human Computer Interfaces and Knowledgebased Systems. - Arbeidsmarkedsetatens metodeperm 1996, kap DELTANETT, - Ruben M. & Guillon M (1994): Contact Lens Practice. Chapman & Hall Medical, Kap.39, 40 - Pitts D. G. & Kleinstein R. N. (1993):Environmental vision : interactions of the eye, vision, and the environment. Butterworth-Heinemann (ISBN: ), Kap. 12. Utstyr som studenten selv må skaffe seg. INNLEDNING OG FORMULERING - Industriens behov for synshjelp - Her gis oversikt over mest typiske behov - Elektronikk industri, Tungindustri, med krav til vernebriller - Mekanisk industri, med spesielt krav til vern og avlesning av instrumenter - Kontor og administrasjon (Dataterminaler), Overvåkingssentraler - Yrker med spesielle synskrav; - Kranførere, Sjåfører av ulike kategorier, Skipsførere, Flygere, Truckførere osv. OPTOMETRI I ARBEIDSLIVET - Øyet og synet. - Grunnleggende anatomi og fysiologi - Hodet med øyehuler, Øyets oppbygning, Hornhinnen, Linsen

11 - Netthinnen,Staver og Tapper, Synsnerven - De forskjellige synsfeil - Hypermetropi, Myopi, Astigmatisme, Akkomodasjon og Presbyopia - Samsyn, Stereosyn, Synsfelt, Fargesyn, Adaptasjon Optometrisk oppmåling av arbeidsplasser: - Måleutstyr, Oppmålingsteknikker - Hvilke avstander som skal oppmåles, prioritering av avstander - Kritiske detaljer som skal vektlegges, informasjonsinnhenting på arbeidsplassen - Praktiske øvinger og demonstrasjoner - Bruk av skjønn mht. belysning og reflekser - Synsundersøkelse for arbeidsplassbriller: Prosedyren, Anamnese, spesielle viktige punkter som fordeling av arbeidstid mellom eventuelle monotone arbeidsoppgaver og lignende diskuteres, bestemmelse av nærtillegg - Valg av endelig korreksjon - Enstyrkebrille versus multifokale - Forskjellige typer av bifokale og multifokale glass gjennomgås, demonstreres og diskuteres - Samarbeid med bedriftshelsetjenesten - Grenseoppganger og kontaktflater, herunder rapportering og ansvar for viderehenvisning etc. - Terminal arbeidsplassen - Komponentenes utseende og normale plassering i en gjennomsnitts bedrift - Optometriske problemstillinger ved forskjellige arbeidssituasjoner, synskrav, synsavstander etc. ERGONOMI/FYSIOLOGI - Generell anatomi og fysiologi - Kroppsbelastning ved forskjellige arbeidsplasser: - Mekanisk industri, Elektronisk industri, Kontor og administrasjon, Interaktivt terminalarbeid - Den korrekte arbeidsplass, Målemetoder standarder, Arbeidsplassmøblering: - Vurderinger for valg av forskjellige systemer, Kompetansepersoner og kontakter Forskrift for syn og synshjelpemidler - Ansvarsforhold ved leveranse av et hjelpemiddel - Hvem har krav på et hjelpemiddel (lover, sentrale og lokale avtaler, tolkning av disse) SKJERMTEKNOLOGI - Grunnleggende begreper - Krav til skjermbildet, Oppløsning, Skarphet, Kontrast, Luminans, Farger. - Vekt og størrelse, Bevegelighet, Spenninger, Temperatur, Stråling, Flimmer, Reflekser - Katodestrålerøret - Virkemåte, Elektrisk og magnetisk felt, Spenninger, Flimmer, Fosfor. - Plasmaskjermer - Hva er plasma, Virkemåte, Farger, Spenninger - Flytende krystaller (LCD) - Konstruksjon, Refleksbaserte skjermer, Gjennomlyste skjermer, Kontrast, Farger - Grafikk på skjermen

12 HELSEARBEID I INDUSTRI - Bedrifthelsetjenestens oppbygging - Arbeide og ansvarsområder - Organisering, forebyggende arbeid (ACAN), sykemeldinger, uførehetsvurderinger - Bedriftsfysioterapeuten - Utdanning, arbeidsområder, ansvarsområder, arbeidsformer - Innsats for arbeidsmiljøet: - Vernearbeid / ulykkesforebygging og arbeidsplass tilpasning sett i økonomisk perspektiv - Økonomiske modeller og undersøkelser som er foretatt for vurdering av arbeidsmiljøinnsats - Grenseoverganger og kontaktflater mot bedriftens helseteam og bedriftsledelse. - Hvordan kan samarbeidet komme i gang og hvordan kan det gjennomføres - Rapportrutiner - Kontroll av vanlige fysiske miljøfaktorer: Stress, støv, temperatur, lys, arbeidsstillinger etc. - Ergonomiske prinsipper for arbeidsplassutforming - Yrkesrelaterte belastningslidelser, målemetodikk - Sammenheng mellom statisk muskelarbeid og utvikling av muskel / skjelett sykdommer - Elektromyografi og mulighet for å forutsi utvikling av muskel/skjelett lidelser - Arbeidsstillinger og spenningsoppbygging - Spørsmål og diskusjon ARBEIDSPLASSTILRETTELEGGING FOR SYNSHEMMEDE - Arbeidsmarkedsetatens rolle - Trygdeetatens og Hjelpemiddelsentralens rolle - Formidlingsprosessen hjelpemidler for synshemmede - Synshemmede og valg av arbeidsplass - Prinsippene for forstørrende hjelpemidler - Eksempler på hjelpemidler for synshemmede i arbeid KONTAKTLINSER I ARBEIDSLIVET - Bruk av kontaktlinser av yrkesaktive i Norge i dag? Hva vet vi? - Indikasjoner og kontraindikasjoner - Mulige fordeler og ulemper (kontaktlinser/briller) - Kontaktlinsebruk i en del konkrete yrker/jobbsituasjoner - Regelverk Gruppe oppgave Arbeidet skal utføres i grupper, gruppestørrelsen er avhengig av oppgavene. Undersøkelsen skal omfatte minimum 1 arbeidsplass, som skal oppmåles og vurderes, studentene må selv skaffe seg tilgang til egnet arbeideplass.

13 Undersøkelsene skal innebefatte ergonomisk vurdering og belysningsvurdering av arbeidsplassen. Disse vurderinger skal være av en slik karakter at de kan være basis for intervensjon. Videre skal det gjennomføres en optometrisk oppmåling av arbeidsplassen. Arbeidet skal avsluttes med en rapport som skal innleveres. I den grad det er tid, skal arbeidet presenteres for medstudentene i et kort foredrag. Rapporten bør inneholde: - Arbeidsplassbeskrivelse med påsatte mål for vinkler og arbeidsavstander - Beskrivelse av arbeidstype og intensitet etc. - Belysningsoppmåling og vurdering. - Forslag til forbedringer. - Rapporten skal ha en form og størrelse som egner seg til presentasjon for oppdragsgiver. (Arbeidsgiverens og helseavdelingens representanter i bedriften). - Rapporten skal kunne være til hjelp for bedriften under planlegging og gjennomføring av en eventuell forbedring av de aktuelle arbeidsplasser. HMS OG BEHOVSANALYSE LDAU1011 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester: VÅR Studiepoeng:5 Studentene skal kunne beherske lysberegningsprogram for å analysere luminans, kontrast og blendingsforhold. Studenten skal kunne anvende arbeidsplassutforming og HMS på nye og beslektede fagområder. Faget omhandler hvordan belysningsanlegg påvirker HMS. Studentene lærer å beskrive sammenhengen mellom belysningsparametere og HMS, analysere HMS-forhold med lysberegningsprogrammer samt å gi anbefalinger på tiltak for å kunne forbedre en belysningssituasjon i forhold til HMS. Skriftlig eksamen, 3 timer (4 timer for 05/06) Alle hjelpemidler tillatt (inkludert avansert kalkulator) Tilgang til eksamen forutsetter innlevering av obligatoriske oppgaver. Det anbefales at studenten har gjennomført: LDFO1013 Fotometri Forelesninger, oppgaver og prosjekt.

14 LITTERATUR Pensumlitteratur Byggforsk skriftserie: Prinsipper og metoder for belysning Lys og lystekniske begreper Dagslys, Egenskaper og betydning Krav til lys og belysning Metoder for distribusjon av dagslys i bygninger Beregning av dagslysfaktor og glassareal Lyskilder, Generelt Lyskilder, Lampeutstyr og forkoblingsutstyr Belysningsarmaturer Dimensjonering av belysningsanlegg Støttelitteratur Foreleser vil anbefale støttelitteratur ved oppstart av emnet. Behovsanalyse Utvikling av kravspesifikasjon Belysningens betydning for vår helse Interiørbelysning og HMS Industribelysning og HMS Kombinasjon dagslys og kunstig belysning Dagslysets innvirkning på biologiske klokker Studentene skal gjennomføre en prosjektoppgave som omhandler bruk av lysberegningsprogram til å analysere HMS-forhold. FOTOMETRI LDFO1012 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester: Høst Studiepoeng:4 Studentene skal kjenne lysets fysiske egenskaper og ha grunnleggende kunnskap om strålingstekniske begreper og sammenhenger. Strålingens funksjon innen øyets følsomhet er en forutsetning for å vurdere ulike lyskilders kvalitet. Videre skal studentene kjenne de fotometriske lover, beregning av lys og farge, målemetoder og måleinstrumenter. Studenten skal kunne anvende fotometri på nye og beslektede fagområder. Lys energi og fotoner Linjespektra og båndspektra Strålingstekniske størreser og formler

15 Fotometriske størrelser og formler Fotometriske instrumenter og målemetoder Lyskilder;vurdering av hensiktsmessige løsninger Metoder for lysberegninger Skriftlig eksamen, 4 timer, graderte karakterer Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon Det anbefales at studenten samtidig gjennomfører: Matematikk og fysikk Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger LITTERATUR Pensumlitteratur HH Bjørset LYSTEKNIKK Tapir ISBN L. Starby En bok om belysning Ljuskultur Støttelitteratur A. Valberg LYS SYN OG FARGE Tapir ISBN ANNET F.W. Sears Optics H.H. Emsley Visual optics STRÅLINGSLÆRE Fotoner, energi, utbredelse og egenskaper Bohrs modell for H-atomet Einsteins teori om fotoelektisk effekt Plancks formel for svart stråler Wiens forskyvingslov og Stefan-Boltzmanns lov Kirchhoffs lov om absorbsjon og stråling Gråstråler og selektiv stråler Linjespektra og båndspektra Strålingstekniske enheter Fotometriske definisjoner og lovmessigheter Øyets følsomhet Lysfluks lysstyrke belysningsstyrke og luminans Avstandsloven.1. og 2. cosinuslov Punktkilde. Utstrakt kilde Sammenhenger mellom lysfluks og andre størrelser Kontrast. Blending

16 Synsnedsettende blending. Ubehagsblending. Sløring LYSKILDER Sol og dagslys Temperaturstråler. Faste stoffer Gassutladninger Fosforescens og fluorescens Lysstoff og fargegjengivelse Glødelamper m/ -u/halogener Damplamper m/ -u/ tilsetninger BEREGNINGER BZ metoden Virkningsfaktor NS-metoden Blendingstall Annet INGER Luxmeter Luminansmeter Kontrastreduksjon Måleinstrumenter GRUNNLEGGENDE REALFAG 2 LDGR1009 Studieår: 05/06 Linje: Lysdesign Semester: VÅR 06 Studiepoeng: 8 Å gi studenten et redskap til behandling av de andre emnene i utdanningen, og å gi kjennskap til matematisk notasjon og matematiske emner som vil inngå i en eventuell videreutdanning. Grenseverdier og kontinuitet. Derivasjon og funksjonsdrøfting. Trigonometri 2. Geometri. Anvendelser i geometrisk optikk. Skriftlig eksamen, 4 timer. Alle hjelpemidler tillatt (også avansert kalkulator). Tilgang til eksamen kan forutsette innlevering av obligatoriske oppgaver. Emnet bygger på RLMA 1001 Grunnleggende realfag 1 3t forelesning og 2t regneøving per uke. LITTERATUR

17 Edel og Viggo Storelvmo: Matematikk forkurs 1. Gyldendal. ISBN Edel og Viggo Storelvmo: Matematikk forkurs 2. Gyldendal. ISBN Finn Thue: Kompendium i e-lære og geometrisk optikk. 1. Grenseverdier og kontinuitet: Grenseverdier. Asymptoter. Kontinuitet. 2. Derivasjon og funksjonsdrøfting: Veksthastighet. Den deriverte. Derivasjonsregler n ( x, sum, produkt, brøk, kjerneregel, implisitt derivasjon) Funksjonsdrøfting (ekstremal- og vendepunkt, krumning). 3. Trigonometri 2: Utvidet vinkelbegrep. Trigonometriske funksjoner. Mer om faseforskjeller forsterking og utslokking. Den deriverte av trigonometriske funksjoner. 4. Geometri: Areal av skeivvinklede trekanter. Cosinus- og sinussetningen. Periferivinkler og sentralvinkler. Regulære og irregulære mangekanter. Likedannede trekanter. Forholdsregning. Volum av prisme, sylinder, kule, kjegle og pyramide. Praktiske ekstremalverdiproblemer med areal og volum. 5. Anvendelser i geometrisk optikk: Utbredelse av lys. Lys-stråler. Avbildning i speil og tynne linser. Enkel diffraksjonsmodell. 6. Lys: Bølgelengde, periode, bølgefart og frekvens. Det elektromagnetiske spektrum. Fotoelektrisk effekt. Luminescens. Energinivåer. Ulike lyskilder. LYS, SYN OG PERSEPSJON LDLM1002 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester:VÅR Studiepoeng: 5 Gi studentene en innføring i synsapparatets virkemåte. Kjennskap til øyets virkemåte, optisk og sensorisk. Vite hvordan synsinntrykk blir bearbeidd, formidlet og oppfattet. Kunnskap om fargesyn og stereopsis. Psykofysikk, kontrast og adatasjon. Visuelle illusjoner. Synsutvikling, kultur og arv. Studenten skal kunne anvende Visuell Persepsjon på nye og beslektede fagområder. Øyets dimensjoner. Øyets sensoriske receptorsystem. Synsbanene. Dublisitetsteorien. Fargesynets virkemåte. Etterbilder. Øyets bevegelser. Samsyn og dybdesyn. Receptive felt. Bevegelse, retning og farger. Synsutvikling hos barn. Visuell persepsjon i kunst. Visuell illusjoner. Skriftlig eksamen, 4 timer Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon

18 Det anbefales at studenten har gjennomført Fotometri. Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger. LITTERATUR Pensumlitteratur Støttelitteratur RL Gregory Eye and Brain Oxford 1998, ISBN O H. Solomons Binocular Vision, ISBN O A. Valberg Lys Syn Farge Tapir ISBN A. Walløe Farger og fargesyn FFF Artikkel Padgham & Saunders Light and Colour ØYET SOM OPTISK INSTRUMENT Dimensjoner Dioptrisk styrke. Avbildning på retina. ØYETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Iris. Zonula. Ciliarmuskelen. Retinas 5 nervelag. ØYET SOM DETEKTOR Nervecellenes virkemåte. Receptorene, responser, fordelinger. Dublisitetsteorien. Macula, fovea, blinde flekk. Adaptasjon. Akkomodasjon. ØYE HJERNE Øyet som en del av hjernen. Nervebanene til synssenteret. Korrespondanse, synsfelt, retina, synssenteret. Receptive felt for ulike celletyper. Bevegelse og retningsdetektorer. SYNSFELT Monokulært binokulært synsfelt. Ekstrokulære muskler og øyebevegelser. Binokulær bevegelse. Konvergens. Korresponderende punkter. Horopter. Panums områder. Disparitet. Steropsis. Konturer. Random-dot (Julesz). PERSEPSJONSPSYKOLOGI Ulike retninger innen filosofi/psykologi. hva mente Kant, Helmholz og Freud.

19 Metafysikk, empirisme, behaviorisme, gestaltpsykologi, kognitiv psykologi. Synsfunksjonen aktivt søkende eller passivt mottakende. Bevisste og ubevisste forestillinger i persepsjonen. Feiloppfatninger og illusjoner som mekanismer for forståelse av virkemåten. Tvetydighet og hypoteselaging. Evolusjonsteori og utvikling av øyet. Etterbilder. Negative, positive, farger. Stabiliserte retinabilder. Utfylling av blinde områder. Mønstergjenkjenning, geoner. Luminans og luminositet. Websters lov, Fechners tall. Kontrast. Bevegelsesoppfatning. Bilde-retina. Øye-hode stabiliseringsmekanismer, in-flow, out-flow teori. Objekt/bakgrunn. Bevegelsesillusjoner, adaptasjoner. Phi-fenomenet. FARGER Fargesynsteorier. Additiv og subtraktiv fargeblandingsteori. Fargebereninger. Tristimuliteorien. Farge trekanten (hesteskoen). BGR og ZYX koeffisienter. Standard hvit, fargenyanser, metning og luminositet. Fargeblandingsberegninger, geometrisk og algebraisk. Fargeatlas, systemer. Fargesynsdefekter. Utbredelse, forekomst. SYNSUTVIKLING Arv og miljø. Tilvenningsprosesser, adaptasjoner. Syn, bevegelse/berøring. Øye-håndkoordinering. Etter-effekter. Kohlers og McColloughs eksperimenter. Overgang fra blind til seende, et Case. Barns synsutvikling. oppmerksomhetsmålinger. VISUELL PERSEPSJON I KUNST Uttrykksformer i ulike tidsepoker og kulturer. Symbolbruk. Perspektivet. Ames forvrengte rom og ditto vindu. Skygger/konturer. Monokulære ledetråder for avstand/dybdeoppfatning ILLUSJONER Illusjoner som hypotesevalg. Paradokser. Drømmer og hallusinasjoner. Perspektivteori, Muller-Lyer -illusjonen. Hjørneteorien. Emmerts lov om størrelseskonstans

20 LYSTEKNIKK. TEKNOLOGI OG ARKITEKTUR II LDLS1010 Studieår: 1 Linje:Lysdesign Semester:VÅR Studiepoeng: 7 Studentene skal forstå tekniske vilkår for lys og belysning som grunnlag for planlegging av effektive belysningsanlegg. Emnet legger vekt på sammenhengen mellom dagslys og arkitektur. Studentene skal lære å håndtere dagslys som uttrykksmiddel og kjenne til ulike teknikker for det. Teknisk vilkår for dagslys i bygninger. Dagslys som lyskilde innendørs. Dagslysdata (beregning av kvalitet og kvantitet). Dagslysteknologi, effektiv utnyttelse av dagslys. Lysåpningsprinsipper, utforming og typer. Avskjerming. Dagslysets betydning for miljø og trivsel. Kombinasjonen dagslys, belysning og energibruk. Energieffektive belysningsanlegg. Bruk av modeller, bruk av visualiseringsprogrammer og trening i lys-/romstudio, inngår i undervisningen. Teknisk vilkår for utendørsbelysning. Belysning ved institusjoner. Byplanlegging, funksjonalitet og sikkerhet. Vei- og tunellbelysning, synsprestasjon og synskomfort i trafikken, dimensjonering av master og lyskilder. Visuell føring, Estetikk. Forskrifter. Miljø, fysiologiske og psykologiske faktorer. Teknisk vilkår for elektrisk belysning. El-lære. Installasjonsteknikk. Belysningsteknikk (belysningssystemer, beregningsmetoder og beregningsprogrammer). Styringssystemer. Teknisk sikkerhet. Fiberoptikk. Forvaltning, drift og vedlikehold av belysningsanlegg (FDV). Belysningsanleggets sammenheng med byggets utforming og driftseffektivitet, VVS, elektro etc. Markedsoversikt (tilgjengelig utstyr på markedet). Skriftlig eksamen, 4 timer Alle hjelpemidler tillatt: Alle (også avansert kalkulator) Forutsetninger for å følge kurset: Det er ingen forutsetninger til forhåndskunnskap for å følge kurset. Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger

21 LITTERATUR Takniske vilkår for dagslys i bygninger. Sunlighting as Formgiver for Architecture W.M.C. Lam. Dagsljus innomhus B. Fritzell & H.A. Løfberg. Teknisk vilkår utendørsbelysning. Vegbelysning J. Nersveen. Roadlighting W.J.M. van Bommel & J.B. Boer. Normalhåndbok nr. 237, Vegdirektoratet. Teknisk vilkår for elektrisk belysning. Lysteknikk H-H. Bjørset & E.H. Hansen. En bok om belysning L. Starby. LIGHT-the Shape of Space L. Michel. Lys og energibruk LYSKULTURs skrifter. Planlegging av belysningsanlegg LYSKULTURs skrifter.

22 Studieåret BEHOVSANALYSE OG PROSJEKTARBEID I LDBP2001 Studieår: 2 Linje: Lysdesign Semester: HØST Studiepoeng:15 Studenten skal tilegne seg en helhetlig forståelse for designprosessens logikk med krav til integrering av ulike oppgaver og hensyn. Det legges vekt på å se sammenhengen mellom metoder for behovskartlegging, optimalisering av funksjon, estetikk og teknisk/ økonomisk rasjonalitet. Studenten skal under veiledning gis praktisk erfaring med aktuelle planprosesser. Design og designstrategi Analyse av sted, rom. Analyse av bruker, bruksmetoder og brukssituasjoner. Planlegging og metoder for analyse av belysning i rom ute og inne. Kreative prosesser. Inspirasjon, visjoner, iakttakelser. Sammensetningen av designparametere og utforming av lysmiljø. Illustrasjonsteknikk, skissemetoder og modeller. Praktisk arbeid. Innlevering av 2 3 prosjektoppgaver gir rett til å gå opp til eksamen. Innlevering av hjemmeeksamen. Muntlig individuell gjennomgang av innlevert hjemmeeksamen. Vurdering til bestått/ikke bestått. 1. studieår Forelesninger, teoretiske diskusjoner, kreative prosesser, praktiske oppgaver, individuell veiledning. Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger Lab-utstyr som benyttes skrives også her. LITTERATUR Pensumlitteratur Lyskulturs publikasjoner Lars Starby : En bok om belysning Utdelte notater Statens Vegvesens "Veiledning, håndbok 237" med ISBN nr.:

Matematikk påbygging

Matematikk påbygging Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emne FIN130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:31 Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN130_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Fremdriftsplan for sommerkurset 2014 Planen er ment som et utgangspunkt, kan justeres underveis

Fremdriftsplan for sommerkurset 2014 Planen er ment som et utgangspunkt, kan justeres underveis Oldervoll m.fl. Sinus matematikk, Forkurs grunnbok, Cappelen Jerstad m.fl. Rom-Stoff-Tid, Forkurs grunnbok, Cappelen. Øving: EN/MMT (D3-11), PD (D3-15), EA/DA (D3-17) Fremdriftsplan for sommerkurset 2014

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Deltidsstudium i design av trykksaker typografi, bilde og grafikk (Macdesigner)

Deltidsstudium i design av trykksaker typografi, bilde og grafikk (Macdesigner) Institutt for informatikk og medieteknikk Høgskolen i Gjøvik 2005-2006 Studieplan Deltidsstudium i design av trykksaker typografi, bilde og grafikk (Macdesigner) 30 studiepoeng vår 2006 - 2 - INNHOLD GENERELL

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

D E S I G N S K O L E N

D E S I G N S K O L E N D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg ½ år heltid, 1 år deltid 350 timer totalt (inkl 90 timer prosjektoppgave) Startdato: Sluttdato: Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner:

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: 1. sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, uttrykke slike tall på varierte

Detaljer

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Grunnstudium 300 studiepoeng 5 år Kristiansand Opptakskrav Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE) Heltid - ikke studiepoenggivende utdanning Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Fakultet for teknologi, kunst

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Matematisk institutt Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen: Gjeldende fom. sommeren 2014 3-SEMESTERSORDNINGEN 3-semestersordningen (også kalt TRESS) er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 2MA25 Matematikk Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 Læringsutbytte : Etter endt opplæring skal studentene ha kunnskaper om og ferdigheter i

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Studieplan Bachelorstudium i Retail Design Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Innledning Bachelorstudiet i Retail Design er et gjennomgående studium på 6 semester (180

Detaljer

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lystekniske begreper Av Jonny Nersveen, dr.ing Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik / Norges blindeforbund Innhold Hva er lys?

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Deltidsstudium i design av trykksaker typografi, bilde og grafikk

Deltidsstudium i design av trykksaker typografi, bilde og grafikk Institutt for informatikk og medieteknikk, Høgskolen i Gjøvik Studieplan Deltidsstudium i design av trykksaker typografi, bilde og grafikk (Macdesign) 30 studiepoeng - 2-1. Innledning... 4 1.1. Studiets

Detaljer

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Målinger Statistikk, sannsynlighet og Funksjoner Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 3,00 2,25 3,00 Læreverk/materiell:

Detaljer

Fagplan Innkjøp og anskaffelse

Fagplan Innkjøp og anskaffelse NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Innkjøp og anskaffelse ½ år dag, heltid 350 timer totalt undervisningstimer 18,5 timer pr. uke Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner: /Jørgen Ofstad Fima/avd.: Nordic

Detaljer

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016 Eksamensveiledning for elever og privatister i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder MAT1001 Vg1 P-Y Gjelder fra våren 2016 Veiledningen er utarbeidet for elever og privatister. Den tar utgangspunkt

Detaljer

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emne GLU1005_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:45 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: GLU1005_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Tall og Algebra Analysere sammensatte problemstillinger, identifisere

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Matematikk Trinn: 9. klasse Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker,

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Åsmund Gundersen, Renate Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Velkommen til studiet... 15 Forord... 15 Innledning... 16

Velkommen til studiet... 15 Forord... 15 Innledning... 16 Innhold Velkommen til studiet... 15 Forord... 15 Innledning... 16 Kapittel 1 Tallenes hemmeligheter... 19 Olav Gravir Imenes 1.1 Innledning... 19 1.2 Regning med hele tall... 23 1.2.1 Etterfølgerprinsippet...

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning.

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Ergonomidagen 2008 Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo Høgskolen

Detaljer

Teknologi og design. 60 Studiepoeng Grunnstudium. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Teknologi og design. 60 Studiepoeng Grunnstudium. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Teknologi og design 60 Studiepoeng Grunnstudium Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 4 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...4 MÅL FOR STUDIET...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon

Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon Integrasjon i arbeidslivet 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 16.09.04

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-38 Tema: Kap.1 «Tall og tallforståelse» sammenligne og omregne hele tall ( ) og tall på standardform,

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Deltidsstudium i Publisering for web

Deltidsstudium i Publisering for web Institutt for informatikk og medieteknikk Høgskolen i Gjøvik Studieplan Generell informasjon...2 Mål for studiet...2 Oppbygging av studiet...3 Modul 1 GRUNNLEGGENDE NETTSIDEPRODUKSJON...4 Deltidsstudium

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emne ÅKH105_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:21 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: ÅKH105_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet?

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet? Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet? Agenda: Lys og energibruk teknisk utvikling og status Belysning og helse Drift og vedlikehold

Detaljer

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold Matematikk Emnekode: BFD220_2, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Liv Svendal (Studiekoordinator) - Viiu Vernik

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Økonomisk styring. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Økonomisk styring. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Økonomisk styring 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 2 Godkjent avdelingsstyret AHS 17.06.04 Revidert utgave

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Emne BFØ220_2, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:57 Matematikk Emnekode: BFØ220_2, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester

Detaljer

matematikk? Arne B. Sletsjøe Gyldendal 04.11.2010 Universitetet i Oslo Trenger man digitale verktøy for å lære matematikk? A.B.

matematikk? Arne B. Sletsjøe Gyldendal 04.11.2010 Universitetet i Oslo Trenger man digitale verktøy for å lære matematikk? A.B. Trenger man Det er mange mulige forklaringer på hvorfor begynnerstudentene på universiteter og høgskoler har dårligere basisferdigheter i matematikk nå enn tidligere. Vi ser på denne problemstillingen

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer