STUDIEPLAN 2 ÅRIG KANDIDATSTUDIUM I LYSDESIGN

Transkript

1 STUDIEPLAN 2 ÅRIG KANDIDATSTUDIUM I LYSDESIGN

2 Studieåret EMNEBESKRIVELSER Innføring i bruk av dataverktøy LDDV1006 Studieår: 1. Lysdesign Semester: HØST Studiepoeng: 3 Gjøre studentene kjent med bruk av generelle dataverktøy. Studentene skal kunne benytte det de lærer her i forbindelse med utarbeidelse av rapporter, presentasjoner o.l. som de får bruk for innenfor de fleste emnene i løpet av studiet. og videre i yrkeslivet. Introduksjon til bruk av datamaskinen. Praktisk bruk av internett, mail, presentasjonsverktøy, tekstbehandling, og regneark. Faget omfatter også grunnleggende kunnskaper om bilder og grafikk. Innlevering av obligatoriske oppgave som må bestås for at faget skal være bestått. Det er ingen krav til forkunnskaper for å følge faget. Undervisningsopplegget er i form av laboratoriearbeide med hands-on veiledning, der en i praksis tester ut det som blir undervist parallelt med undervisningen. LITTERATUR Notater som publiseres på BlackBoard(www) ANNET

3 Grunnleggende bruk av tekstbehandlingsverktøyet Word med vekt på å lage rapporter Grunnleggende bruk av regnearket Excel med funksjoner og analyse av data Grunnleggende bruk av presentasjonsverktøyet Powerpoint Bruk av verktøy for å lage hjemmeside på Internett Søking etter informasjon på Internett(www) Bildebehandling med vekt på komprimering og presentasjon på Internett ESTETIKK OG ARKITEKTUR LDEA1004 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester: HØST Studiepoeng: 5 sp Studenten skal gjennom grunnleggende kunnskap innen formgiving bevisst kunne benytte estetiske virkemidler i sin planlegging av belysningsanlegg. Gjennom praktiske oppgaver skal studenten aktivt stimulere og videreutvikle sine kreative evner. Formgiving. Fargelære (lyset og fargenes samspill). Form (lysets modellerende evne). Visuell persepsjon. b Emnet vurderes på grunnlag av mappe som utarbeides gjennom semesteret. Oversikt over obligatoriske mappeelementer bekjentgjøres ved oppstart av emnet. Bestått /ikke bestått Det er ingen forutsetninger om forkunnskaper. Forelesninger, gruppearbeider, individuelle oppgaver. LITTERATUR Pensumlitteratur Richard L. Gregory Eye and Brain. Presentasjon Målformulering

4 Metode Materiell Lys mørke. Kontraster Sentrale estetiske problemstillinger Rom og lysets rolle Diffust rom. Avklart rom Skalakontrast Arkitektur som kulturelt fenomen Plastikk og arkitektur Dagslys versus kunstlys Lysmodellering av form Lysets betydning for variasjon av overflatekarakter Arkitektonisk tilretteleggelse av sosial skalering fra offentlig til privat Lysets roller Arkitektoniske intensjoner og lysdesign Prosjektering Arkitekturhistorie Hva er stil Befaring OPTIKK LDGO1007 Studieår: 1 Linje:Lysdesign Semester:HØST Studiepoeng: 5 Gi studenten en innføring i geometrisk optikk. Studenten skal kunne beregne strålegang og billeddannelse ved speiling og brytning. Også ved konstruksjon. Studenten skal kunne anvende strålegang og beregninger på nye og beslektede fagområder bl.a. armaturkonstruksjon. Lys, bølger og stråler. Plane speil. Brytning. Snells lov. Sfæriske flater. Linser og hulspeil. Avbildning og forstørrelser. Polarisasjon. Skriftlig eksamen, 4 timer, graderte karakterer Alle hjelpemidler tillatt: Tilgang til eksamen forutsetter innlevering av obligatoriske oppgaver. Det er ingen forutsetninger til forhåndskunnskap for å følge kurset.

5 Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger og laboratorium med optisk benk. LITTERATUR Pensumlitteratur: Nordisk lærerbok i optikk. Unipub AS ISBN Støttelitteratur: Arne Valberg Lys Syn Farge Tapir 1998 ISBN M.H. Freeman, Optics Butterworths 1990 ISBN ANNET: F.W. Sears Optics LYS Stråler, bølger og spektrum Bølgelengde, frekvens og hastighet Optisk medium Lys, skygge og halvskygge Lysstråler, divergens og konvergens Billeddannelse, pin-hole kamera PLANE SPEIL Enkle speil, doble speil parallelle og vinklet BRYTNING Snells lov, parallelle flater. Totalrefleksjon PRISMER Avbøyning. Strålegang. Hovedstilling. Prismer som speil. Dispersjon BRYTNING I SFÆRISKE FLATER Billeddannelse Paraksiallikningen. Objektrom, styrke, billedrom Brennpunkter og konstruksjon Forstørrelse, virtuelle og reelle bilder SFÆRISKE SPEIL Avbildningsformel TYNNE LINSER Betegnelser etter form og styrke Brennpunkter. Konstruksjon Forstørrelser Suksessive avbildninger. TYKKE LINSER

6 Begrep: Hovedplan, knutepunkter AVBILDNINGSFEIL Abberrasjoner, sfæriske og kromatiske Coma Astigmatisme Billedkrumming Distorsjon POLARISASJON Polarisator-analysator Upolarisert lys Lineært polarisert lys Sirkulært polarisert lys Fresnels formler for refletert lys i brytende flater GRUNNLEGGENDE REALFAG 1 LDGR1008 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester:HØST 05 Studiepoeng 5: Dette faget skal skal gi studentene grunnleggende kunnskaper i matematikk og fysikk, som basis for andre fag i utdanningen. Aritmetikk og algebra. Ligninger og ulikheter. Trigonometri. Funksjoner. Anvendelser innen e-lære. Skriftlig eksamen, 4 timer Alle hjelpemidler tillatt (også avansert kalkulator) Tilgang til eksamen kan forutsette innlevering av obligatoriske oppgaver. Tilgang til eksamen forutsetter bestått eksamen i: xxx Emnet bygger på generell studiekompetanse. 3t forelesning og 2t regneøving per uke. LITTERATUR

7 Edel og Viggo Storelvmo: Matematikk forkurs 1. Gyldendal. ISBN Edel og Viggo Storelvmo: Matematikk forkurs 2. Gyldendal. ISBN Finn Thue: Kompendium i e-lære og geometrisk optikk. 1. Aritmetikk og algebra: Brøkregning, potenser, polynomer (herunder kvadratsetningene), røtter. 2. Grunnleggende e-lære: Ladning, strøm, spenning og Ohmsk motstand. Likestrømskrets. Ohms lov. Energi og effekt. Serie- og parallellkobling av motstander.. 3. Ligninger og ulikheter: Ligninger av første grad. Ligningssystemer med flere ukjente. 2.gradsligninger. Polynomer, polynomdivisjon og faktorisering. Ulikheter. Fortegnsskjema. 4. Trigonometri 1: Vinkelmål, grader og radianer. Sinus, cosinus og tangens til spisse vinkler. Beregning av rettvinklede trekanter. Trigonometriske formler. Anvendelser ved konstruksjoner. 5. Funksjoner: Koordinatsystem. Lineære funksjoner. Andregradsfunksjoner (parabler). Litt om trigonometriske funksjoner. 6. Vekselstrøm: Vekselspenningens sinusform. Frekvens og periode. Effektivverdier. Fasevinkel. Effektfaktor. LYSTEKNIKK. TEKNOLOGI OG ARKITEKTUR I LDLS1003 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester: HØST Studiepoeng: 8 sp Studentene skal forstå tekniske vilkår for lys og belysning som grunnlag for planlegging av effektive belysningsanlegg. Emnet legger vekt på sammenhengen mellom dagslys og arkitektur. Studentene skal lære å håndtere dagslys som uttrykksmiddel og kjenne til ulike teknikker for det. Tekniske vilkår for dagslys i bygninger ; beregninger, dagslysteknologi, lysåpningsprinsipper, avskjerming, betydning for miljø og trivsel, energieffektive belysningsanlegg. Tekniske vilkår for utendørsbelysning; belysning ved institusjoner, byplanlegging, funksjonalitet og sikkerhet, vei- og tunnellbelysning, visuell føring, estetikk, forskrifter. Tekniske vilkår for elektrisk belysning; El-lære, installasjonsteknikk, belysningsteknikk, styringssystemer, teknisk sikkerhet, fiberoptikk Forvaltning, drift og vedlikehold av belysningsanlegg (FDV), utforming og driftseffektivitet, VVS, elektro, etc.

8 Skriftlig eksamen, 4 timer, graderte karakterer Tilgjengelige hjelpemidler til eksamen er: Alle hjelpemidler tillatt: Alle (også avansert kalkulator) Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon Avansert kalkulator: Programmerbar, grafikk etc. Tilgang til eksamen forutsetter innlevering av obligatoriske oppgaver. Det er ingen forutsetninger om forkunnskaper. Forelesninger, gruppearbeider, individuelle oppgaver. Tekniske vilkår for dagslys i bygninger Dagslys som lyskilde innendørs. Dagslysdata (beregning av kvalitet og kvantitet). Dagslysteknologi, effektiv utnyttelse av dagslys. Lysåpningsprinsipper, utforming og typer. Avskjerming. Dagslysets betydning for miljø og trivsel. Kombinasjonen dagslys, belysning og energibruk. Energieffektive belysningsanlegg. Bruk av modeller, bruk av visualiseringsprogrammer og trening i lys-/romstudio inngår i undervisningen Tekniske vilkår for utendørsbelysning Belysning ved institusjoner. Byplanlegging, funksjonalitet og sikkerhet. Vei- og tunnellbelysning, synsprestasjon og synskomfort i trafikken, dimensjonering av master og lyskilder. Visuell føring..estetikk. Forskrifter. Miljø, fysiologiske og psykologiske faktorer. Tekniske vilkår for elektrisk belysning El-lære. Installasjonsteknikk. Belysningsteknikk (belysningssystemer, beregningsmetoder og beregningsprogrammer). Styringssystemer. Teknisk sikkerhet. Fiberoptikk Forvaltning, drift og vedlikehold av belysningsanlegg.(fdv) Belysningsanleggets sammenheng med byggets utforming og driftseffektivitet, VVS, elektro, etc. Markedsoversikt (tilgjengelig utstyr på markedet).

9 HMS. LYS, SYN, ERGONOMI LDAU1005 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester: VÅR Studiepoeng: 5 Gir studenten en innføring i grunnleggende kunnskap om arbeidsplass tilpasning, belysning, ergonomi og optometri. Studenten skal kunne anvende denne kunnskapen til å kunne virke som en belysningskonsulent i industri og kontorarbeidsplasser, og studentene skal også være i stand til å gi begrunnede råd innenfor ergonomiske og optometriske tilpasninger. Studentene skal forstå oppbygning og virkemåte for enkle optometriske korreksjoner. Emnet inneholder grundig introduksjon til øyet, anatomi og fysiologi, samt ametropier, typer og korreksjonsprinsipper. Videre, optometriske, ergonomiske og praktiske belysningsvurderinger i forskjellige arbeidsmiljø. Skriftlig eksamen, Flervalgsspørsmål (multiple choice questions) og essay. TID: 2 timer (4 timer kull 05/06) Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon Tilgang til eksamen forutsetter innlevering av obligatoriske oppgaver. Forutsetninger for å følge kurset: Det anbefales at studenten har gjennomført: Kurset i Grunnleggende Optikk Fagkode: LDGO1007 Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger Laboratorieoppgaver. Visus målinger. Induserte ametropier og visus. Ametropier induseres med prøveglass. Akkomodasjons målinger, med farmakologisk lammelse av akkomodasjonen (drypping) på noen utvalgte som ønsker dette, for demonstasjon av presbyopia. Hullblende kan evt demonstreres samtidig. Kontrast og kontrastreduksjon kort oppgave med demonstrasjon og måling. Oppmåling og vurdering av en kontor- eller industriarbeidsplass (studentene velger selv en egnet arbeidsplass). Lab-utstyr: Synsprøvetavler, lysbokser, tykk svart papp, knappenåler med stort hode. Diverse tusjpenner, måleluper, brilleprøvekasse (1 stk), måleband LITTERATUR

10 Nødvendig litteratur: - Kompendium / handouts utgitt ved kurset: - Forskrift og veiledning; Datarbeidsplassen. Støttelitteratur - North R.V.: Work and the Eye - Høvding G.: Krav til syn og helse i arbeidslivet - Diepes, K. H. Refraksjonsbestemmelse - Hjelpemiddelformidling en del av et større system. Rikstrygdeverket 1999, - Tilrettelegging av arbeidsplassen, Rikstrygdeverket Følgende tidsskrifter har interessante artikler: - Arbeidsmiljø. Utgiver: Arbeidsmiljøsenteret, PB 9326 Grønland, 0135 Oslo - Scandinavian Journal of Work, Environment and Health. Topeliuksenkatu 41 aa, Fin-oo250 Helsinki, Finland - Artikler og tidsskrifter med aktuelt innhold: Scandinavian Journal of work, environment and health. - Diverse utgivelser fra arbeidstilsynet: - Nr. 540, 528, 523, 544 og Arbeidsmiljøloven. - Kontaktlinser: Artikler med relevant innhold blir tilrettelagt av foredragsholder - Eile Pettersen: Arbeidsmiljøet. - Salvendy, Smith: Designing and using Human Computer Interfaces and Knowledgebased Systems. - Arbeidsmarkedsetatens metodeperm 1996, kap DELTANETT, - Ruben M. & Guillon M (1994): Contact Lens Practice. Chapman & Hall Medical, Kap.39, 40 - Pitts D. G. & Kleinstein R. N. (1993):Environmental vision : interactions of the eye, vision, and the environment. Butterworth-Heinemann (ISBN: ), Kap. 12. Utstyr som studenten selv må skaffe seg. INNLEDNING OG FORMULERING - Industriens behov for synshjelp - Her gis oversikt over mest typiske behov - Elektronikk industri, Tungindustri, med krav til vernebriller - Mekanisk industri, med spesielt krav til vern og avlesning av instrumenter - Kontor og administrasjon (Dataterminaler), Overvåkingssentraler - Yrker med spesielle synskrav; - Kranførere, Sjåfører av ulike kategorier, Skipsførere, Flygere, Truckførere osv. OPTOMETRI I ARBEIDSLIVET - Øyet og synet. - Grunnleggende anatomi og fysiologi - Hodet med øyehuler, Øyets oppbygning, Hornhinnen, Linsen

11 - Netthinnen,Staver og Tapper, Synsnerven - De forskjellige synsfeil - Hypermetropi, Myopi, Astigmatisme, Akkomodasjon og Presbyopia - Samsyn, Stereosyn, Synsfelt, Fargesyn, Adaptasjon Optometrisk oppmåling av arbeidsplasser: - Måleutstyr, Oppmålingsteknikker - Hvilke avstander som skal oppmåles, prioritering av avstander - Kritiske detaljer som skal vektlegges, informasjonsinnhenting på arbeidsplassen - Praktiske øvinger og demonstrasjoner - Bruk av skjønn mht. belysning og reflekser - Synsundersøkelse for arbeidsplassbriller: Prosedyren, Anamnese, spesielle viktige punkter som fordeling av arbeidstid mellom eventuelle monotone arbeidsoppgaver og lignende diskuteres, bestemmelse av nærtillegg - Valg av endelig korreksjon - Enstyrkebrille versus multifokale - Forskjellige typer av bifokale og multifokale glass gjennomgås, demonstreres og diskuteres - Samarbeid med bedriftshelsetjenesten - Grenseoppganger og kontaktflater, herunder rapportering og ansvar for viderehenvisning etc. - Terminal arbeidsplassen - Komponentenes utseende og normale plassering i en gjennomsnitts bedrift - Optometriske problemstillinger ved forskjellige arbeidssituasjoner, synskrav, synsavstander etc. ERGONOMI/FYSIOLOGI - Generell anatomi og fysiologi - Kroppsbelastning ved forskjellige arbeidsplasser: - Mekanisk industri, Elektronisk industri, Kontor og administrasjon, Interaktivt terminalarbeid - Den korrekte arbeidsplass, Målemetoder standarder, Arbeidsplassmøblering: - Vurderinger for valg av forskjellige systemer, Kompetansepersoner og kontakter Forskrift for syn og synshjelpemidler - Ansvarsforhold ved leveranse av et hjelpemiddel - Hvem har krav på et hjelpemiddel (lover, sentrale og lokale avtaler, tolkning av disse) SKJERMTEKNOLOGI - Grunnleggende begreper - Krav til skjermbildet, Oppløsning, Skarphet, Kontrast, Luminans, Farger. - Vekt og størrelse, Bevegelighet, Spenninger, Temperatur, Stråling, Flimmer, Reflekser - Katodestrålerøret - Virkemåte, Elektrisk og magnetisk felt, Spenninger, Flimmer, Fosfor. - Plasmaskjermer - Hva er plasma, Virkemåte, Farger, Spenninger - Flytende krystaller (LCD) - Konstruksjon, Refleksbaserte skjermer, Gjennomlyste skjermer, Kontrast, Farger - Grafikk på skjermen

12 HELSEARBEID I INDUSTRI - Bedrifthelsetjenestens oppbygging - Arbeide og ansvarsområder - Organisering, forebyggende arbeid (ACAN), sykemeldinger, uførehetsvurderinger - Bedriftsfysioterapeuten - Utdanning, arbeidsområder, ansvarsområder, arbeidsformer - Innsats for arbeidsmiljøet: - Vernearbeid / ulykkesforebygging og arbeidsplass tilpasning sett i økonomisk perspektiv - Økonomiske modeller og undersøkelser som er foretatt for vurdering av arbeidsmiljøinnsats - Grenseoverganger og kontaktflater mot bedriftens helseteam og bedriftsledelse. - Hvordan kan samarbeidet komme i gang og hvordan kan det gjennomføres - Rapportrutiner - Kontroll av vanlige fysiske miljøfaktorer: Stress, støv, temperatur, lys, arbeidsstillinger etc. - Ergonomiske prinsipper for arbeidsplassutforming - Yrkesrelaterte belastningslidelser, målemetodikk - Sammenheng mellom statisk muskelarbeid og utvikling av muskel / skjelett sykdommer - Elektromyografi og mulighet for å forutsi utvikling av muskel/skjelett lidelser - Arbeidsstillinger og spenningsoppbygging - Spørsmål og diskusjon ARBEIDSPLASSTILRETTELEGGING FOR SYNSHEMMEDE - Arbeidsmarkedsetatens rolle - Trygdeetatens og Hjelpemiddelsentralens rolle - Formidlingsprosessen hjelpemidler for synshemmede - Synshemmede og valg av arbeidsplass - Prinsippene for forstørrende hjelpemidler - Eksempler på hjelpemidler for synshemmede i arbeid KONTAKTLINSER I ARBEIDSLIVET - Bruk av kontaktlinser av yrkesaktive i Norge i dag? Hva vet vi? - Indikasjoner og kontraindikasjoner - Mulige fordeler og ulemper (kontaktlinser/briller) - Kontaktlinsebruk i en del konkrete yrker/jobbsituasjoner - Regelverk Gruppe oppgave Arbeidet skal utføres i grupper, gruppestørrelsen er avhengig av oppgavene. Undersøkelsen skal omfatte minimum 1 arbeidsplass, som skal oppmåles og vurderes, studentene må selv skaffe seg tilgang til egnet arbeideplass.

13 Undersøkelsene skal innebefatte ergonomisk vurdering og belysningsvurdering av arbeidsplassen. Disse vurderinger skal være av en slik karakter at de kan være basis for intervensjon. Videre skal det gjennomføres en optometrisk oppmåling av arbeidsplassen. Arbeidet skal avsluttes med en rapport som skal innleveres. I den grad det er tid, skal arbeidet presenteres for medstudentene i et kort foredrag. Rapporten bør inneholde: - Arbeidsplassbeskrivelse med påsatte mål for vinkler og arbeidsavstander - Beskrivelse av arbeidstype og intensitet etc. - Belysningsoppmåling og vurdering. - Forslag til forbedringer. - Rapporten skal ha en form og størrelse som egner seg til presentasjon for oppdragsgiver. (Arbeidsgiverens og helseavdelingens representanter i bedriften). - Rapporten skal kunne være til hjelp for bedriften under planlegging og gjennomføring av en eventuell forbedring av de aktuelle arbeidsplasser. HMS OG BEHOVSANALYSE LDAU1011 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester: VÅR Studiepoeng:5 Studentene skal kunne beherske lysberegningsprogram for å analysere luminans, kontrast og blendingsforhold. Studenten skal kunne anvende arbeidsplassutforming og HMS på nye og beslektede fagområder. Faget omhandler hvordan belysningsanlegg påvirker HMS. Studentene lærer å beskrive sammenhengen mellom belysningsparametere og HMS, analysere HMS-forhold med lysberegningsprogrammer samt å gi anbefalinger på tiltak for å kunne forbedre en belysningssituasjon i forhold til HMS. Skriftlig eksamen, 3 timer (4 timer for 05/06) Alle hjelpemidler tillatt (inkludert avansert kalkulator) Tilgang til eksamen forutsetter innlevering av obligatoriske oppgaver. Det anbefales at studenten har gjennomført: LDFO1013 Fotometri Forelesninger, oppgaver og prosjekt.

14 LITTERATUR Pensumlitteratur Byggforsk skriftserie: Prinsipper og metoder for belysning Lys og lystekniske begreper Dagslys, Egenskaper og betydning Krav til lys og belysning Metoder for distribusjon av dagslys i bygninger Beregning av dagslysfaktor og glassareal Lyskilder, Generelt Lyskilder, Lampeutstyr og forkoblingsutstyr Belysningsarmaturer Dimensjonering av belysningsanlegg Støttelitteratur Foreleser vil anbefale støttelitteratur ved oppstart av emnet. Behovsanalyse Utvikling av kravspesifikasjon Belysningens betydning for vår helse Interiørbelysning og HMS Industribelysning og HMS Kombinasjon dagslys og kunstig belysning Dagslysets innvirkning på biologiske klokker Studentene skal gjennomføre en prosjektoppgave som omhandler bruk av lysberegningsprogram til å analysere HMS-forhold. FOTOMETRI LDFO1012 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester: Høst Studiepoeng:4 Studentene skal kjenne lysets fysiske egenskaper og ha grunnleggende kunnskap om strålingstekniske begreper og sammenhenger. Strålingens funksjon innen øyets følsomhet er en forutsetning for å vurdere ulike lyskilders kvalitet. Videre skal studentene kjenne de fotometriske lover, beregning av lys og farge, målemetoder og måleinstrumenter. Studenten skal kunne anvende fotometri på nye og beslektede fagområder. Lys energi og fotoner Linjespektra og båndspektra Strålingstekniske størreser og formler

15 Fotometriske størrelser og formler Fotometriske instrumenter og målemetoder Lyskilder;vurdering av hensiktsmessige løsninger Metoder for lysberegninger Skriftlig eksamen, 4 timer, graderte karakterer Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon Det anbefales at studenten samtidig gjennomfører: Matematikk og fysikk Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger LITTERATUR Pensumlitteratur HH Bjørset LYSTEKNIKK Tapir ISBN L. Starby En bok om belysning Ljuskultur Støttelitteratur A. Valberg LYS SYN OG FARGE Tapir ISBN ANNET F.W. Sears Optics H.H. Emsley Visual optics STRÅLINGSLÆRE Fotoner, energi, utbredelse og egenskaper Bohrs modell for H-atomet Einsteins teori om fotoelektisk effekt Plancks formel for svart stråler Wiens forskyvingslov og Stefan-Boltzmanns lov Kirchhoffs lov om absorbsjon og stråling Gråstråler og selektiv stråler Linjespektra og båndspektra Strålingstekniske enheter Fotometriske definisjoner og lovmessigheter Øyets følsomhet Lysfluks lysstyrke belysningsstyrke og luminans Avstandsloven.1. og 2. cosinuslov Punktkilde. Utstrakt kilde Sammenhenger mellom lysfluks og andre størrelser Kontrast. Blending

16 Synsnedsettende blending. Ubehagsblending. Sløring LYSKILDER Sol og dagslys Temperaturstråler. Faste stoffer Gassutladninger Fosforescens og fluorescens Lysstoff og fargegjengivelse Glødelamper m/ -u/halogener Damplamper m/ -u/ tilsetninger BEREGNINGER BZ metoden Virkningsfaktor NS-metoden Blendingstall Annet INGER Luxmeter Luminansmeter Kontrastreduksjon Måleinstrumenter GRUNNLEGGENDE REALFAG 2 LDGR1009 Studieår: 05/06 Linje: Lysdesign Semester: VÅR 06 Studiepoeng: 8 Å gi studenten et redskap til behandling av de andre emnene i utdanningen, og å gi kjennskap til matematisk notasjon og matematiske emner som vil inngå i en eventuell videreutdanning. Grenseverdier og kontinuitet. Derivasjon og funksjonsdrøfting. Trigonometri 2. Geometri. Anvendelser i geometrisk optikk. Skriftlig eksamen, 4 timer. Alle hjelpemidler tillatt (også avansert kalkulator). Tilgang til eksamen kan forutsette innlevering av obligatoriske oppgaver. Emnet bygger på RLMA 1001 Grunnleggende realfag 1 3t forelesning og 2t regneøving per uke. LITTERATUR

17 Edel og Viggo Storelvmo: Matematikk forkurs 1. Gyldendal. ISBN Edel og Viggo Storelvmo: Matematikk forkurs 2. Gyldendal. ISBN Finn Thue: Kompendium i e-lære og geometrisk optikk. 1. Grenseverdier og kontinuitet: Grenseverdier. Asymptoter. Kontinuitet. 2. Derivasjon og funksjonsdrøfting: Veksthastighet. Den deriverte. Derivasjonsregler n ( x, sum, produkt, brøk, kjerneregel, implisitt derivasjon) Funksjonsdrøfting (ekstremal- og vendepunkt, krumning). 3. Trigonometri 2: Utvidet vinkelbegrep. Trigonometriske funksjoner. Mer om faseforskjeller forsterking og utslokking. Den deriverte av trigonometriske funksjoner. 4. Geometri: Areal av skeivvinklede trekanter. Cosinus- og sinussetningen. Periferivinkler og sentralvinkler. Regulære og irregulære mangekanter. Likedannede trekanter. Forholdsregning. Volum av prisme, sylinder, kule, kjegle og pyramide. Praktiske ekstremalverdiproblemer med areal og volum. 5. Anvendelser i geometrisk optikk: Utbredelse av lys. Lys-stråler. Avbildning i speil og tynne linser. Enkel diffraksjonsmodell. 6. Lys: Bølgelengde, periode, bølgefart og frekvens. Det elektromagnetiske spektrum. Fotoelektrisk effekt. Luminescens. Energinivåer. Ulike lyskilder. LYS, SYN OG PERSEPSJON LDLM1002 Studieår: 1 Linje: Lysdesign Semester:VÅR Studiepoeng: 5 Gi studentene en innføring i synsapparatets virkemåte. Kjennskap til øyets virkemåte, optisk og sensorisk. Vite hvordan synsinntrykk blir bearbeidd, formidlet og oppfattet. Kunnskap om fargesyn og stereopsis. Psykofysikk, kontrast og adatasjon. Visuelle illusjoner. Synsutvikling, kultur og arv. Studenten skal kunne anvende Visuell Persepsjon på nye og beslektede fagområder. Øyets dimensjoner. Øyets sensoriske receptorsystem. Synsbanene. Dublisitetsteorien. Fargesynets virkemåte. Etterbilder. Øyets bevegelser. Samsyn og dybdesyn. Receptive felt. Bevegelse, retning og farger. Synsutvikling hos barn. Visuell persepsjon i kunst. Visuell illusjoner. Skriftlig eksamen, 4 timer Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon

18 Det anbefales at studenten har gjennomført Fotometri. Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger. LITTERATUR Pensumlitteratur Støttelitteratur RL Gregory Eye and Brain Oxford 1998, ISBN O H. Solomons Binocular Vision, ISBN O A. Valberg Lys Syn Farge Tapir ISBN A. Walløe Farger og fargesyn FFF Artikkel Padgham & Saunders Light and Colour ØYET SOM OPTISK INSTRUMENT Dimensjoner Dioptrisk styrke. Avbildning på retina. ØYETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Iris. Zonula. Ciliarmuskelen. Retinas 5 nervelag. ØYET SOM DETEKTOR Nervecellenes virkemåte. Receptorene, responser, fordelinger. Dublisitetsteorien. Macula, fovea, blinde flekk. Adaptasjon. Akkomodasjon. ØYE HJERNE Øyet som en del av hjernen. Nervebanene til synssenteret. Korrespondanse, synsfelt, retina, synssenteret. Receptive felt for ulike celletyper. Bevegelse og retningsdetektorer. SYNSFELT Monokulært binokulært synsfelt. Ekstrokulære muskler og øyebevegelser. Binokulær bevegelse. Konvergens. Korresponderende punkter. Horopter. Panums områder. Disparitet. Steropsis. Konturer. Random-dot (Julesz). PERSEPSJONSPSYKOLOGI Ulike retninger innen filosofi/psykologi. hva mente Kant, Helmholz og Freud.

19 Metafysikk, empirisme, behaviorisme, gestaltpsykologi, kognitiv psykologi. Synsfunksjonen aktivt søkende eller passivt mottakende. Bevisste og ubevisste forestillinger i persepsjonen. Feiloppfatninger og illusjoner som mekanismer for forståelse av virkemåten. Tvetydighet og hypoteselaging. Evolusjonsteori og utvikling av øyet. Etterbilder. Negative, positive, farger. Stabiliserte retinabilder. Utfylling av blinde områder. Mønstergjenkjenning, geoner. Luminans og luminositet. Websters lov, Fechners tall. Kontrast. Bevegelsesoppfatning. Bilde-retina. Øye-hode stabiliseringsmekanismer, in-flow, out-flow teori. Objekt/bakgrunn. Bevegelsesillusjoner, adaptasjoner. Phi-fenomenet. FARGER Fargesynsteorier. Additiv og subtraktiv fargeblandingsteori. Fargebereninger. Tristimuliteorien. Farge trekanten (hesteskoen). BGR og ZYX koeffisienter. Standard hvit, fargenyanser, metning og luminositet. Fargeblandingsberegninger, geometrisk og algebraisk. Fargeatlas, systemer. Fargesynsdefekter. Utbredelse, forekomst. SYNSUTVIKLING Arv og miljø. Tilvenningsprosesser, adaptasjoner. Syn, bevegelse/berøring. Øye-håndkoordinering. Etter-effekter. Kohlers og McColloughs eksperimenter. Overgang fra blind til seende, et Case. Barns synsutvikling. oppmerksomhetsmålinger. VISUELL PERSEPSJON I KUNST Uttrykksformer i ulike tidsepoker og kulturer. Symbolbruk. Perspektivet. Ames forvrengte rom og ditto vindu. Skygger/konturer. Monokulære ledetråder for avstand/dybdeoppfatning ILLUSJONER Illusjoner som hypotesevalg. Paradokser. Drømmer og hallusinasjoner. Perspektivteori, Muller-Lyer -illusjonen. Hjørneteorien. Emmerts lov om størrelseskonstans

20 LYSTEKNIKK. TEKNOLOGI OG ARKITEKTUR II LDLS1010 Studieår: 1 Linje:Lysdesign Semester:VÅR Studiepoeng: 7 Studentene skal forstå tekniske vilkår for lys og belysning som grunnlag for planlegging av effektive belysningsanlegg. Emnet legger vekt på sammenhengen mellom dagslys og arkitektur. Studentene skal lære å håndtere dagslys som uttrykksmiddel og kjenne til ulike teknikker for det. Teknisk vilkår for dagslys i bygninger. Dagslys som lyskilde innendørs. Dagslysdata (beregning av kvalitet og kvantitet). Dagslysteknologi, effektiv utnyttelse av dagslys. Lysåpningsprinsipper, utforming og typer. Avskjerming. Dagslysets betydning for miljø og trivsel. Kombinasjonen dagslys, belysning og energibruk. Energieffektive belysningsanlegg. Bruk av modeller, bruk av visualiseringsprogrammer og trening i lys-/romstudio, inngår i undervisningen. Teknisk vilkår for utendørsbelysning. Belysning ved institusjoner. Byplanlegging, funksjonalitet og sikkerhet. Vei- og tunellbelysning, synsprestasjon og synskomfort i trafikken, dimensjonering av master og lyskilder. Visuell føring, Estetikk. Forskrifter. Miljø, fysiologiske og psykologiske faktorer. Teknisk vilkår for elektrisk belysning. El-lære. Installasjonsteknikk. Belysningsteknikk (belysningssystemer, beregningsmetoder og beregningsprogrammer). Styringssystemer. Teknisk sikkerhet. Fiberoptikk. Forvaltning, drift og vedlikehold av belysningsanlegg (FDV). Belysningsanleggets sammenheng med byggets utforming og driftseffektivitet, VVS, elektro etc. Markedsoversikt (tilgjengelig utstyr på markedet). Skriftlig eksamen, 4 timer Alle hjelpemidler tillatt: Alle (også avansert kalkulator) Forutsetninger for å følge kurset: Det er ingen forutsetninger til forhåndskunnskap for å følge kurset. Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger

21 LITTERATUR Takniske vilkår for dagslys i bygninger. Sunlighting as Formgiver for Architecture W.M.C. Lam. Dagsljus innomhus B. Fritzell & H.A. Løfberg. Teknisk vilkår utendørsbelysning. Vegbelysning J. Nersveen. Roadlighting W.J.M. van Bommel & J.B. Boer. Normalhåndbok nr. 237, Vegdirektoratet. Teknisk vilkår for elektrisk belysning. Lysteknikk H-H. Bjørset & E.H. Hansen. En bok om belysning L. Starby. LIGHT-the Shape of Space L. Michel. Lys og energibruk LYSKULTURs skrifter. Planlegging av belysningsanlegg LYSKULTURs skrifter.

22 Studieåret BEHOVSANALYSE OG PROSJEKTARBEID I LDBP2001 Studieår: 2 Linje: Lysdesign Semester: HØST Studiepoeng:15 Studenten skal tilegne seg en helhetlig forståelse for designprosessens logikk med krav til integrering av ulike oppgaver og hensyn. Det legges vekt på å se sammenhengen mellom metoder for behovskartlegging, optimalisering av funksjon, estetikk og teknisk/ økonomisk rasjonalitet. Studenten skal under veiledning gis praktisk erfaring med aktuelle planprosesser. Design og designstrategi Analyse av sted, rom. Analyse av bruker, bruksmetoder og brukssituasjoner. Planlegging og metoder for analyse av belysning i rom ute og inne. Kreative prosesser. Inspirasjon, visjoner, iakttakelser. Sammensetningen av designparametere og utforming av lysmiljø. Illustrasjonsteknikk, skissemetoder og modeller. Praktisk arbeid. Innlevering av 2 3 prosjektoppgaver gir rett til å gå opp til eksamen. Innlevering av hjemmeeksamen. Muntlig individuell gjennomgang av innlevert hjemmeeksamen. Vurdering til bestått/ikke bestått. 1. studieår Forelesninger, teoretiske diskusjoner, kreative prosesser, praktiske oppgaver, individuell veiledning. Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger Lab-utstyr som benyttes skrives også her. LITTERATUR Pensumlitteratur Lyskulturs publikasjoner Lars Starby : En bok om belysning Utdelte notater Statens Vegvesens "Veiledning, håndbok 237" med ISBN nr.: