Sandnesmarkå. Markaområder og markagrenser i Sandnes Muligheter - verdier - utfordringer. Grunnlag for arbeidet med kommuneplan for Sandnes

Transkript

1 Sandnesmarkå Markaområder og markagrenser i Sandnes Muligheter - verdier - utfordringer Grunnlag for arbeidet med kommuneplan for Sandnes Side 1 av 31

2 FORORD Bystyret vedtok 5. november 2002 gjeldende kommuneplan. I vedtaket heter det bla at endelige markagrenser skal avklares i forbindelse med det overordnede planarbeidet omkring utbygging øst, grøntstruktur og landbruk skal gjøres i samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen. Tilgang på nære naturområder er viktig for folk som bor i byer og tettsteder. Marka brukes som en fellesbetegnelse på de by- og tettstedsnære friluftsområdene. Marka er viktig for alle aldersgruppers muligheter til å drive friluftsliv og andre friluftsaktiviteter. De er områder for barns lek og opplevelser, læring og fysiske utvikling, og hovedarena for det tradisjonelle friluftslivet. Markaområdene skal dekke behovene for både aktiviteter og opphold, småturer og lengre heldagsturer. De bynære naturområdene representerer en avgjørende trivselsfaktor for mange mennesker, og gir muligheter for mange flere. Det er et nasjonalt politisk mål at alle skal ha mulighet å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. To Stortingsmeldinger Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet, og Bedre miljø i byer og tettsteder understreker at markaområdene er viktige å ta vare på og forvalte helhetlig og langsiktig. Ved Stortingets behandling av sistnevnte melding ble det vist til verdien av at alle større kommuner med grenser til skog og utmark utarbeider forvaltningsplaner for disse områdene innen 2006 I Stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge er fysisk aktivitet tillagt stor vekt i folkehelsearbeidet. Mindre aktive mennesker vil ha stor helsegevinst av regelmessig moderat fysisk aktivitet. God tilgang til naturpregede friluftsområder er derfor et viktig verktøy i folkehelsearbeidet. Foreliggende utredning er utarbeidet av rådmannen basert på drøftinger i en arbeidsgruppe med representanter fra landbruk Daniela Dobbert, park og idrett Ingjerd Bratterud, og byplan Ove Fosså. Mirjana Gvozdic ved byplankontoret har bistått i arbeidet med layout og utarbeidelsen av kartmaterialet. Opplegget for arbeidet med å utrede markagrenser i Sandnes er drøftet med fylkesmannen og fylkeskommunen i flere møter. Sandnes 1. mars 2006 Leidulf Skjørestad kommunaldirektør Hans Ivar Sømme miljøvernsjef Side 2 av 31

3 INNHOLD FORORD... 2 INNHOLD INNLEDNING - POLITIKK OG PLANGRUNNLAG Norsk politikk Regionale planer og politikk Gjeldende politikk i Sandnes Politiske vedtak i Sandnes fattet etter gjeldende kommuneplan LOVGRUNNLAG Generelt om lovgrunnlaget Nye regler for konsekvensutredninger FRILUFTSLIV HELSE MILJØVERN LANDBRUK - GRØNTSTRUKTUR Friluftsliv og helse Friluftsliv og miljøvern Friluftsliv og landbruk Grøntstruktur i tettbebyggelsen og forbindelsen til markaområdene AKTUELLE OMRÅDER I SANDNES Oversikt over planstatus for de aktuelle områdene Beskrivelse av de enkelte områdene i Sandnes Vagleskogen Bogafjell Helgeland (Jf framsidefoto fra Plassatjern) Melshei Hana Gramstad Li Ims Lutsi FORSLAG TIL MARKAGRENSER OG MARKAOMRÅDER I SANDNES Ny kommuneplan Markaområder og markagrenser i Sandnes Mål, bestemmelser og retningslinjer for markaområdene Ny miljøplan KART Miljøverdier Miljøverdier Markslag Forslag til markagrenser Grønnstruktur VEDLEGG Nye regler for konsekvensvurderinger gjeldende fra 1. april Side 3 av 31

4 1.0 INNLEDNING - POLITIKK OG PLANGRUNNLAG Det er et nasjonalt mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiløjøet og i naturen for øvrig. Både St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet og St.meld. nr 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder klargjør at markaområdene er viktige å ta vare på og forvalte helhetlig og langsiktig. Ved Stortingets behandling av sistnevnte melding viste flertallet i energi- og miljøkomiteen til verdien av at alle større kommuner med grense mot skog og utmark utarbeider plan for forvaltningen av disse innen 2006 I tillegg til informasjon om norsk politikk for forvaltning av markaområder og overordnet grøntstruktur, gis det i dette kapittelet også en oversikt over regionale planer og politikk, og til slutt en oversikt over gjeldende politikk i Sandnes for dette området. 1.1 Norsk politikk Direktoratet for naturforvaltning har gitt ut en veileder, Håndbok , Marka planlegging av by- og tettstedsnære naturområder. I denne veilederen er det bl.a. en oversikt over Nasjonale mål som er relevante for hensynet til friluftslivet og natur- og kulturmiljøet. Mål for friluftslivsarbeidet Strategiske mål: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Nasjonale resultatmål: Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Mål for bevaring av biologisk mangfold Strategiske mål: Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjon av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Nasjonale resultatmål: 1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. 2. I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. 3. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes. 4. Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues. 5. Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon. 6. Truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Side 4 av 31

5 7. De jordressurser som har potensial for matproduksjon, skal disponeres slik at en tar hensyn til framtidige generasjoners behov. Mål for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer Strategisk mål Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser, og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Kulturminner av nasjonal verdi skal bevares som kunnskapskilder og som grunnlag for opplevelser for dagens og fremtidens mennesker. Nasjonale resultatmål: Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall, skal minimeres, og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5 prosent årlig. Det representative utvalget av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i en tilstand som tilsvarer 1998 nivå, og fredete bygninger og anlegg skal innen år 2008 ha ordinært vedlikeholdsnivå innen år Den geografiske, sosiale, etniske og tidsmessige bredde i varig vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, slik at svakt representerte og manglende hovedgrupper er representert med flere objekter innen år 2004 i forhold til 1998 nivå. 1.2 Regionale planer og politikk Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren ble vedtatt av fylkestinget I vedtaket heter det bl.a.: 2. Etter fylketstingets mening er det viktig at byutviklingen på Jæren skjer i samsvar med de overordnede mål og strategier for en helhetlig regional utvikling som er nedfelt i planen. Det er en viktig forutsetning at planen er basert på prinsipper for arealøkonomisering, effetkiv transport, og kollektivsystem som begrenser vekst i transportvolum, god utnyttelse av eksisternde infrastruktur, langsiktig vern av prioriterte landbruksområder med klare grenser og en overordnet regional grøntstruktur for friluftsliv, natur- og kulturvern. 5.I Aksen Sandnes øst beholdes som en banebasert hovedretning for å dreie byutviklingen på Nord Jæren østover. Sentrale landbruksområder Buddegården Høyland forsøksgård vernes som elementer i en forlenget regional grøntstruktur fra Ragnhildsnuten. Det må gjennomføres en mer detaljert plan for bybanetrase og det er behov for en grundigere, helhetlig gjennomgang av dette området før det strukturerende transportsystemet fastlegges. Mer detaljerte avgrensinger av området mot jordbruksområder og grøntstruktur fastlegges i kommuneplanen i samarbeid mellom kommunen, fylkesmannen og fylkeskommunen. I Rgjeringens godkjenning av fylkesdelplanen heter det bl.a.: I kommunenes videre planlegging er det viktig at fortetting skjer slik at det opprettholdes sammenhengende grøntdrag i utbyggingsområdene. I vedtatte retningslinjer for planleggingen heter det i avsnittet om Godt leve- og oppvekstmiljø, Regional grøntstruktur: Prinsippskisse for regional grøntstruktur skal legges til grunn for den videre planlegging i den enkelte kommune (jf. figur) Grøntstrukturens ytre grenser defineres nærmere i kommuneplaner og reguleringsplaner på basis av kunnskap om lokale forhold. De nære turområdene skal så langt som mulig gis status gjennom reguleringsplan eller andre Side 5 av 31

6 virkemidler som bidrar til en best mulig langsiktig sikring. Og videre om nære friområder: Til tettstedsstrukturen skal det knyttes nære friområder, atskilt eller som del av den regionale grøntstrukturen. Til og i friområdene skal det legges et nett av gang- og sykkelveger og turstier. Følgende veiledende normer legges til grunn for planlegging og utbygging av grøntstrukturen: 500 meter som største avstand mellom bolig og nære friområder eller regional grøntstruktur 20 dekar som minste størrelse på nære friområder 3 km som minste lengde på overordnet turveg. Det vises også her til FINK (Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern). I denne planen er områdene Bærheim Skjæveland, Figgjoelva/Skjæveland (Orstad) Foss- Eikeland Edlandsvatnet, og Lutsivassdraget Vatne foreslått som partnerskapsområder. Dette innebærer at disse områdene er regionalt prioriterte natur- og friluftsområder som bør utvikles og tilrettelegges i partnerskap mellom fylkeskommunen, kommunene, grunneiere, organisasjoner og lag, og andre. (Det vil i 2006 bli inngått partnerskaps avtaler for de to førstnevnte av de tre nevnte områdene. Se også om dette i kapittel 3.4 Grøntstruktur i tettbebyggelsen og forbindelsen til markaområdene.) 1.3 Gjeldende politikk i Sandnes I Kommuneplan for Sandnes kap. 4 kommuneplanens arealdel heter det bl.a. om grøntstrukturen: Kommuneplanarbeidet setter fokus på høy tetthet og fortetting i eksisterende byområde. I denne sammenheng legges det opp til en langsiktig strategi som sikrer eksisterende grøntområder og knytter disse til eksterne friluftsområder gjennom sammenhengende turdrag og grønne korridorer. Det tas sikte på grønne drag som forbinder boligområder med friområder, med strandsonen, med høyder og turveger i landbruksområder. Grøntstrukturen forutsettes å bestå av følgende områder: Tettstedsnære friluftsområder. Områder som har en dominerende friluftsmessig bruk og som er gitt eller bør gis status som friluftsområde, evt. friområde, i kommune- og reguleringsplaner. Landbruks-, natur- og kulturlandskapsområder med sterke friluftsinteresser. Områder som er gitt status LNF-områder i kommuneplanene. Der er behov for videre differensiering i kommunalt arbeid med sikte på å angi spesielle interesser, samt for tilrettelegging av sammenhengende turveger og stier for ferdsel. Verneområder. Områder som er undergitt en særskilt båndlegging ved vern eller særlov. Som en del av den overordnede grøntstrukturen, foreslås innført et markaområde. Større friluftsområder som grenser inn mot by- og tettstedsbebyggelsen og som har direkte adkomst herfra, betegnes ofte som markaområde. Randsonen mot tettbebyggelsen er nærturområde, og samtidig er markaområdet ofte stort nok til heldags- eller overnattingsturer. Den nasjonale friluftspolitikken fremhever betydningen av å kunne utøve friluftsliv i byenes nærområde, og marka er derfor viktig både i lokal, regional og nasjonal sammenheng. Markaområde er en form for beskyttelse av bynære friluftsområder mot utbyggingspress. I Miljøplan for Sandnes i kap Regionale friluftsområder og overordnet grøntstruktur gis det en beskrivelse av markaområdene tilsvarende som i kommuneplanen. I tillegg er det formulert Side 6 av 31

7 følgende resultatmål og strategier for arbeidet med markaområder: Sandnes skal befeste og videreutvikle sin rolle som friluftskommunen på Nord-Jæren. Dette skal skje gjennom: Differensiert tilrettelegging ift type, bruk, målgrupper, tilgjengelighet, naturforhold mv. Naturvennlig tilrettelegging for ulike typer friluftsliv Definere utvalgte områder av særlig stor verdi som markaområde Informasjon om tilbudene, bla gjennom turkart Utvikling av nye områder Registrering av bruk og vurdering av kapasitet for bla å kunne forebygge slitasje Videreutvikle samarbeidet med Jæren friluftsråd, Ryfylke friluftsråd og Stavanger turistforening Og videre under Spesielt viktige friluftsområde/nye områder: Innen neste revisjon utarbeide bruksplan (markaplan) for Melsheiområdet sammen med grunneiere. Planen bør omfatte skogbruk, jordbruk, friluftsliv, og jakt og fiske. Innen neste revisjon av kommuneplanen og miljøplanen bør mulighetene for å innlemme området Vagleskogen - Bogafjell/Helgelandsmyra/Bråsteinnuten i markkaområdet vurderes. På tilsvarende måte som Melsheia og Rogaland arboret, bør det vurderes å gi områdene Hana- Gramstad-Li markastatus. Miljøplanens kap. 4.2 har bla følgende resultatmål: Arbeide etter planleggingsprinsipper som tar hensyn til og utvikler grønnstrukturen gjennom sikring/etablering av: Et mest mulig sammenhengende nett av attraktive grønne områder Forbindelser mellom tettsteder/boligområder og naturpregede turområder Gode utearealer med møteplasser, muligheter for lek og utfoldelse, samt naturområder for opplevelser, friluftsliv og biologisk mangfold Turmuligheter i det tettstedsnære kulturlandskapet Grønne ferdselsårer som integreres i byens transportsystem og tiltak: Etablere egne arealnormer for grøntstruktur i tettbebyggelse. Det skal etableres både avstandsog arealkrav, samt krav til innhold og utforming for å ivareta biologisk mangfold og arealer for aktivitet og opplevelse er det viktig med varierte og innholdsrike områder som er av en viss størrelse. Egne normer for avstand og areal vil kunne redusere sterk slitasje og brukerkonflikter. Slike krav vil variere, avhengig av type område Politiske vedtak i Sandnes fattet etter gjeldende kommuneplan Kommuneplankomiteen har etter bystyrevedtaket november 2002 behandlet to saker om markagrenser i Sandnes. I sak 7/2004 gjorde kommuneplankomiteen følgende vedtak: 1. Kommuneplankomiteen godkjenner forslag til innhold, organisering og fremdrift for arbeidet med å utrede fremtidige markaområder og markagrenser i Sandnes. Arbeidet er en del av arbeidet med å utrede utbyggingsretning øst. 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe med deltakere fra landbruk, park- og idrett, byplan og rådmannen. Utredningen skal belyse konsekvensene for berørte grunneiere. Av saksforelegget fremgikk det at arbeidet med markaområdene skulle omfatte områdene Side 7 av 31

8 Melsheia og Rogaland arboret Bogafjell Helgelandsmyra Bråsteinnuten Hana Gramstad Li Ims-Lutsivassdraget Og i sak 4/05 godkjente kommuneplankomiteen det faglige opplegget for arbeidet. Dette innebærer bla at overordnet grøntstruktur slik denne fremkommer i fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren skal danne grunnlag for arbeidet med markagrenser i Sandnes. Utsikt fra Ragnhildsnuten over Austrått mot vest (foto H.I.Sømme) 2.0 LOVGRUNNLAG I dette kapitlet gjøres det rede for lovgrunnlaget som gjelder for markaområder og hvile muligheter dette gir for kommunen til å fastsette bestemmelser og retningslinjer. 2.1 Generelt om lovgrunnlaget Plan- og bygningsloven danner grunnlaget for arealbruken. Samtidig vil det være brukerinteresser i marka som styres av særlover. Dette gjelder bla jord- og skogbruk, jakt og fiske, og vann og avløp. Innen marka kan det for eksempel være et mål å unngå ny bygge- og anleggsvirksomhet, ikke tillate eller legge strenge rammer for utvidelser og tilbygg på eksisterende bygning, og hindre omgjøring av hyttebebyggelse til bolig. Normalt vil arealene i marka være LNF-områder i kommuneplanens arealdel. Markagrensen mellom byggesonen og marka vil ofte svare til grensen for LNF-områdene. LNF-området vil for de fleste områder gi det beste grunnlaget for å styre utvidelser eller videre utvikling av eksisterende bygninger og virksomheter og evt. oppføring av nye bygninger eller oppstart av ny virksomhet. Side 8 av 31

9 I LNF-områder er hovedregelen at det ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som har direkte tilknytning til formålet, dvs landbruk/stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet) og tiltak knyttet til naturforvaltning og friluftsliv. Det vil være tillatt med tilretteleggingstiltak som er typisk for friluftslivet, som for eksempel opparbeiding av stier og løyper, tiltak på badeplasser og utlegging av klopper og bruer for friluftslivsbruk. Utover slike tiltak skal ny utbygging eller utvidelser og vesentlige endringer av eksisterende bygninger normalt ikke være tillatt. 2.2 Nye regler for konsekvensutredninger Med virkning fra 1. april 2005 er det fastsatt ny forskrift om konsekvensutredninger i medhold av plan- og bygningsloven. Det er gitt en oversikt over de viktigste bestemmelsene i denne forskriften i vedlegg 1. For jordbruket i markaområde/overordnet grøntstruktur innebærer disse forskriftene at følgende tiltak må konsekvensutredes: Intensivt husdyrhold Nydyrking som overskrider 50 dekar, og bygging av landbruksveg som overstiger 5 km. Skogreising og treslagskifte med samlet overflate på mer enn 500 dekar. 3.0 FRILUFTSLIV HELSE MILJØVERN LANDBRUK - GRØNTSTRUKTUR Fysisk aktivitet er helsefremmende. Friluftsliv er derfor en viktig strategi i folkehelsearbeidet. Aktivitet i natur og nærmiljø gir gode opplevelser og kunnskap og forståelse om sammenhengene i naturen. Noen ganger kan frilutsliv medføre skade på naturen, bl.a. hvis trafikken blir for stor gjennom sårbare områder. Allemannsretten gir folk rett til fri ferdsel i utmark, likevel er det viktig å ha respekt for grunneiernes rettigheter og interesser slik at også landbruksinteressene kan ivaretas på en god måte. 3.1 Friluftsliv og helse I friluftslivsmeldinga (St.meld. nr 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet) står det:.. Friluftslivet er eit velferdsgode som skal sikrast og fordelast jamnt i befolkningen som eit bidrag til god livskvalitet, auka trivsel, betre folkehelse og ei berekraftig utvikling. Å utøva friluftsliv skaper interesse for kvaliteten i våre utendørs omgivnader. Slik auka medvit er ein føresetnad for ei berekraftig forvaltning av den norske natur- og kulturarven... Markaområdene ved byer og tettsteder sammen med grøntstrukturen i tettbebyggelsen og gode nærmiljøanlegg gjør at det er lettvint for folk flest å drive jevnlig utendørs fysisk aktivitet i nærheten av der folk bor. Det er gjennom undersøkelser, forskning og erfaring godt dokumentert at regelmessig aktivitet og opplevelse i natur og grønne områder fremmer god helse og reduserer stressnivået og risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabets 2, med mer. Folk blir mer opplagte og mindre borte fra jobb og skole, og på den måten øker også produktiviteten i samfunnet. Behovet for en rekke helsetjenester blir mindre og dette gir igjen positive utslag i samfunnsregnskapet. Målrettet og planmessig satsing på friluftsliv gjennom mer enn 15 år har resultert i at Sandnes har en høyere andel av befolkningen som driver regelmessig fysisk aktivit enn sammenlignbare kommuner. Sandnes kommune ble i 2005 kåret til Norges friluftslivskommune. Side 9 av 31

10 Verdens helseorganisasjon har utarbeidet et faktaark om sammenhengene mellom fysisk aktivitet og helse der bl.a. følgende fremheves: Passende regelmessig fysisk aktivitet er en hovedkomponent for å forebygge den voksende globale byrden med kroniske sykdommer. Minst 60 % av verdens befolkning klarer ikke å oppnå det anbefalte minimum av 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig. Risikoen for å bli rammet av hjerte- og karsykdom er 1,5 ganger større for folk som ikke følger minimumsanbefalingene til fysisk aktivitet. Inaktivitet bidrar vesentlig til økte kostnader på de offentlige helsebudsjettene. Økende fysisk inaktivitet er ikke bare et problem for den enkelte, men også en samfunnsutfordring som krever befolkningsbasert, tverrfaglig, tverrsektoriell og kulturrelevant tilnærming. Passende regelmessig daglig fysisk aktivitet, ved siden av sunt kosthold og ikke røyking, er de viktigste faktorene for å forebygge kroniske sykdommer. For den enkelte er dette en effektiv måte å forebygge kroniske plager, og for samfunnet (landet eller kommunen) er dette en god måte å fremme god helse i befolkningen. Tilgjengelig erfaring og vitenskapelige bevis viser at regulær fysisk aktivitet gir folk, både menn og kvinner i alle aldre og uavhengig av situasjon, inkludert funksjonshemmede, en rekke fysiske, sosiale og mentale helsegevinster. Fysisk aktivitet har også positivt effekt på strategier for bedre kosthold, og motvirker bruk av tobakk, alkohol og medikamenter, reduserer vold, fremmer fysisk funksjonsdyktighet og fremmer sosial aktivitet og integrasjon. 3.2 Friluftsliv og miljøvern Naturen er grunnlaget for friluftslivet. Uberørt og variert natur er viktige kvaliteter for opplevelse og rekreasjon. Sandnes har store naturområder med høy kvalitet som gir svært gode muligheter for opplevelse og rekreasjon. Ved bevisst bruk av den kunnskapen som nå er tilgjengelig i Sandnes er det gode muligheter for å tilrettelegge friluftsområder av meget høy kvalitet. Enkelte naturtyper kan være svært sårbare og da er det viktig å tilrettelegge turveger og stier slik at slitasjeskader unngås. Noen områder kan være sårbare på grunn av følsomt plante- eller dyreliv, også slike områder må hensyntas i planlegging og tilrettelegging. Enkelte områder kan ha behov for skjerming i visse perioder av året, og da bør eksempelvis større arrangementer som orienteringsløp eller turmarsjer unngås her. Friluftsliv øker kunnskap og forståelse for sammenhenger og verdier i naturen. Derfor er det bla viktig at barn gis anledning til opplevelser aktiviteter i naturpregede områder. Dette er et grunnlag for å gi den enkelte gleder og gode opplevelser gjennom hele livet. Kunnskapene friluftslivet gir den enkelte som barn vil bidra til at også fremtidige generasjoner vil forstå betydningen av å ta vare på verdifulle naturområder. I Sandnes ligger forholdene til rette for å tilfredsstille de fleste hensyn som her er nevnt slik at friluftsinteressene kan ivaretas på en god måte, samtidig som nødvendige hensyn til naturmiljøet blir ivaretatt. 3.3 Friluftsliv og landbruk Friluftsområdene er i utgangspunktet landbruksområder. Som regel er områdene definert som LNF-områder i kommuneplanen. I Sandnes er Statskog stor grunneier (Vagleskogen, Bogafjell Helgeland, Melshei), noen områder eies av Sandnes kommune (deler av Granstad, Fjogstad, Alsvik), Stavanger turistforening eier et stort område på Li, Rogaland fylkeskommune eier Dale. Men mesteparten av områdene er i privat eie og er enten jordbruksjord, skog eller utmark. I Sandnes er friluftslivet basert på god sameksistens med landbruket. Friluftslivet må ta hensyn til landbruksinteressene slik at det ikke oppstår unødige konflikter. Selv om allemannsretten (Friluftsloven) gir rett til fri ferdsel i utmark, og visse rettigheter også på fulldyrket mark om vinteren, er det avgjørende viktig at dette skjer i full forståelse med grunneierne. Kulturlandskapet har ofte stor opplevelsesverdi og de har også et særegent og sårbart plante- og Side 10 av 31

11 dyreliv. Gårdbrukerne har et særlig ansvar for forvaltningen av disse områden. Det finnes flere støtteordninger som kan være til hjelp i dette arbeidet. Store deler av de aktuelle markaområdene blir i dag forvaltet gjennom aktiv landbruksdrift. Framtidig skjøtsel, vedlikehold og fortsatt aktiv landbruksdrift vil være avhengeig av en balansert sambruk mellom landbruk, friluftsliv og hensynet til det biologiske mangfoldet. For å gi landbruket mulighet til å utvikle seg videre, også i områder som har særlig stor verdi som friluftsområder, vil det være nødvendig med særlige støtteordninger og at samfunnet gir muligheter for utvikling av nye driftsformer, gjerne i samsvar med formålet med markaområdene (utmarksnæring, jakt, fiske, turisme mv.). Det vil være naturlig å avklare utviklingsmulighetene for det fremtidige landbruket i markaområdene, og premissene for dette, i et tett samarbeid mellom kommunen, grunneierne, landbruksorganisasjonene og landbruksmyndighetene. (Det er laget en egen utredning om denne type virkemidler). 3.4 Grøntstruktur i tettbebyggelsen og forbindelsen til markaområdene Det er en viktig sammenheng mellom den overordnete grøntstrukturen og grøntstrukturen i tettbebyggelsen (sentrumsområdene). For at beboerne i de forskjellige bydelene skal ha mulighet til å nå ut til markaområdene må det være et nettverk av grønne korridorer og traser mellom boligområdene gjennom bydelene med forgreininger og forbindelser til den overordnede grøntstrukturen eller markaområdene som omkranser byggeområdene. Disse forbindelsene gir muligheter for friluftsliv i nærmiljøet, samtidig som folk gis anledning til lengre turer ut i de større mer naturpregede områdene. Grøntstrukturen i sentrumsområdene vil også være skoleveg og transporttraser for sykling og fotgjengere. Det skal etableres sykkel- og gangveg langs det nye dobbeltsporet mot Stavanger. Det er planer om å åpne deler av Storåna og etablere en grønn trase fra Indre vågen til Sandvedparken. Fra Lura via Varatun til Stangeland og sentrum er det muligheter for etablering av en sammenhengende grønn korridor. Fra Ganddal er det behov for en grønn trase sør til Vagleskogen og områdene langs Figgjoelva. Langs strandsonen fra Lura til Indre havn og videre til Hana mot Gramstad bør det etableres en sammenhengende gang- og sykkelveg. (I områdebeskrivelsene i kap. 4 er det nevnt flere tilsvarende muligheter). Ved å etablere en slik grøntstruktur i tettbebyggelsen og knytte denne til den overordnede grøntstrukturen/markaområdene som ligger utenfor bebyggelsen, vil befolkningen i Sandnes kunne få enestående muligheter for miljøvennlig transport i form av sykling og gåing, samtidig som mulighetene for opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet vil bli godt ivaretatt. I Sandnes vest, dvs Lura, Trones, Stangeland og Sandved er det svært viktig å etablere forbindelser ut til grøntstrukturen vest for E 39 og Rv 44. Kommunen er i ferd med å etablere et partnerskap sammen med bla fylkeskommunen, aktuelle interesseorganisasjoner og grunneiere med målsetting å etablere en sammenhengende sykkel- og gangveg gjennom grøntstrukturen fra Bærheim til Skjæveland. Dette vil gi beboerne i de nevnte bydelene betydelig bedre muligheter for opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet med utgangspunkt i deres egne boligområder. I fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren er det forslag til normer for utbygging av grøntstrukturen: 500 meter som største avstand mellom bolig og nære friområder eller regional grøntstruktur. 20 dekar som minste størrelse på nære friområder. 3 km som minste lengde på overordnet turveg. Det anbefales at Sandnes kommune innarbeider disse normene som retningslinjer i ny kommuneplan. Side 11 av 31

12 Jf. kap og kart som viser prinsippene for sammenhengene mellom grøntstruktur i tettbebyggelsen (sentrumsområdene) og den overordnede grøntstrukturen/markaområdene. Solblom er en nå sjelden i grøntstrukturen vest i Sandnes (Foto H.I.Sømme) 4.0 AKTUELLE OMRÅDER I SANDNES I dette kapitlet er de fem aktuelle områdene beskrevet. Det er laget en samlet oversikt over planstatus for områdene. I en egen tabell for hvert av områdene er det gitt en beskrivelse av miljøkvalitetene basert på data i det vesentlige hentet fra gjeldende miljøplan. Til slutt er det for hvert område listet opp viktige muligheter og trusler ift områdense verdi som markaområde. Følgende områder er beskrevet i dette kapitlet: Vagleskogen Bogafjell Helgeland Melshei (inkl Rogaland arboret) Hana - Gramstad Li Ims-Lutsi Side 12 av 31

13 4.1 Oversikt over planstatus for de aktuelle områdene Tabellen viser planstatus for de fem områdene Område/plan FDP - Jæren FINK*) Vagleskogen Bogafjell - Helgeland Melshei Hana Gramstad - Li Ims-Lutsi Overordnet grøntstruktur Overordnet grøntstruktur Overordnet grøntstruktur Overordnet grøntstruktur Overordnet grøntstruktur Del av partnerskapsområde Figgjo, Orstad-Foss- Eikeland- Edlandsvatnet. Del av partnerskapsområde Figgjo, Orstad, Foss- Eikeland- Edlandsvatnet Overordnet grøntstruktur/ Sikra friluftsområde Overordnet grøntstruktur/sikra områder/områder som bør sikres Overordnet grøntstruktur, turområder hvor allmenne turinteresser bør gis prioritet *) FINK = Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett, Naturvern, Kulturvern Kpl Båndlagt friluftsområde i offentlig eie Dels båndlagt friluftsområde i offentlig eie, dels LNF-NF Dels båndlagt friluftsområde i offentlig eie, dels LNF-NF Dels LNF-NF, dels båndlagt friluftsområde i offentlig eie. LNF-NF, delvis båndlagt friluftsområde i offentlig eie, naturreservat, vernet vassdrag Mpl (friluftsliv) Sikra friluftsområde For det meste sikra friluftsområde For det meste sikra friluftsområde Dels sikra friluftsområde, dels turområder Turområder med en rekke bruksområder, dels sikra friluftsområde 4.2 Beskrivelse av de enkelte områdene i Sandnes Beskrivelsene er delvis basert på beskrivelsene i Miljøplan for Sandnes , friluftskartet Ut i det grønne, og Stavanger turistforenings årbok For hvert av områdene er det en tabell med oversikt over de respektive områdenes miljøkvaliteter. Tabellen er basert på sjekklisten i gjeldene miljøplan for Sandnes, og beskrivelsene er refererer seg til data og informasjon hentet fra miljøplanens respektive kapitler. Det vises her til gjeldende miljøplan for mer informasjon. Det vises her til kartene i kap. 6: Prioriterte områder (2 kart) Markslag Vagleskogen Vagleskogen eies av Statskog. Skogen består av gran og furu i blanding med lauvtre. Her er gode muligheter for å finne sopp. Skogen gir godt le på vindfulle dager. Foruten den 5 km lange turstien i ytterkant av området er det flere stier som går på kryss og tvers i skogsområdet. Området er mye brukt til jogging, og i snørike vintre er det fine skiforhold. Adkomst til Vagleskogen med bil skjer fra Skjeveland til parkeringsplass ved lysløype, eller fra parkeringsplass ved Vaglemoen. Til fots kan en knytte seg til områdene ved Bogafjell ved Foss-Eikeland (Sandnes ullvarefabrikk). Det er tilrettelagt ridesti, lysløype og ny adkomst som følge av utvidelse av Skjæveland betongvarefabrikk. En speidergruppe har en egen eiendom i Vagleskogen for sin aktivitet. Skogen benyttes også av sykkelgrupper. Det er konflikter mellom ulike brukergrupper i området. Side 13 av 31

14 Miljøkvaliteter for Vagleskogen Tema Naturgrunnlag og biologisk mangfold Geologi og jordsmonn Biologisk mangfold Sand og grus Innsjøer og vassdrag Vilt- og fisk Vannressurser Miljøkvalitet i jord, vann og luft Vannforurensning Luftforurensning Støy/stillhet Opplevelse og rekreasjon Regionalt friluftsområde Nærmiljø og barnetråkk Kulturminnevern Kulturlandskap og jordvern Helse og samfunnssikkerhet Helse Samfunnssikkerhet Muligheter: Beskrivelse Vagleskogen ligger like ved skyvedekkgrensen mellom grunnfjellsgranitt i øst og et nord-sørgående belte av fyllitt. Området er dekket av sand og grusholdige masser fra morene og elveavsetninger. Figgjoelva, som grenser til Vagleskogen i sør, har status som viktig område for biologisk mangfold (ferskvannslokalitet).det er ikke registrert viktige områder for biologisk mangfold i selve Vagleskogen. Lonavannet naturreservat (våtmarksområde med særlig verdi som hekke- og overvintringsområde for våtmarksfugl) ligger like vest for Vagleskogen. Vagleskogen er ikke vurdert som viktig forekomst for utvinning av sand, grus eller pukk. Figgjoelva er her vernet vassdrag klasse II. Dette innebærer at Vagleskogen er en del av vernegrunnlaget på denne strekningen. Et gjengrodd tjern sør for parkeringsplassen kan restaureres. Det drives ikke jakt i Vagleskogen. Det drives laksefiske i Figgjo-elva fra breddene langs Vagleskogen. Det er ikke registrert viktige grunnvannsforekomster i Vagleskogen. Figgjo har på den aktuelle strekningen miljøtilstand god. Vedtatt mål for miljøtilstand er meget god. Det er ikke registrert luftforurensning utover det normale i Vagleskogen. Vagleskogen er et område som i dag er lite påvirket av støy og kan betraktes som et stille område. Jernbanen, fylkesvegen og betongvarefabrikken er de mest aktuelle støykildene. Ny godsterminal og ny fylkesveg vil forverre disse forholdene betydelig. Betongvarefabrikken er også en aktuell støykilde. Iht gjeldende kommuneplan er Valeskogen båndlagt friluftsområde i offentlig eie (Statskog) Vagleskogen har betydning som regionalt friluftsområde. Området inngår i overordnet grøntstruktur som skal binde sammen områdene vest for Rv 44 og områdene langs Figgjo mot Gjesdal, og mot områder i Klepp og Time. Vagleskogen har svært stor verdi som kommunalt friluftsområde, særlig for befolkningen i Ganddal bydel, og etter hvert også for befolkningen i Bogafjell. Ved å etablere en grønn forbindelse mot nord til Ganddal senteret vil betydningen som nærmiljøanlegg kunne økes betydelig. Dette gjelder også tilsvarende forbindelse mot Bogafjell. Det er ikke registrert spesielle kulturminner i Vagleskogen. Vagleskogen grenser til et viktig kulturlandskapsområde (område D - Figgjoelva nedre). Området består av 600 daa planteskog. Det må drives planmessig og økonomisk skogsdrift, uten at dette skal være til hinder for annen bruk. I grøntstrukturen mellom Vagleskogen og Bogafjell finnes flere aktive gårdsbruk. Området er viktig for det helsefremmende arbeidet i Sandnes, særlig for befolkningen i Ganddal bydel. Områdets tilgjengelighet og brukervennlighet er viktig for barn, eldre og funksjonshemmede. Det er ingen spesielle forhold ved Vagleskogen vedrørende samfunssikkerhet. Vagleskogen kan i tillegg til å være et regionalt friluftsområde også få stor betydning som nærfriluftsområde for bebyggelsen på Ganddal, Bogafjell og Vagle. Side 14 av 31

15 Grøntstrukturen fra Ganddal langs jernbanen til Vagleskogen, og videre langs Figgjo til Ålgårdsbanen og så mot Stokkelandsvannet er svært viktige å få etablert. Etablering av ny gangbro over Figgjoelva er viktig for forbindelsen mot Klepp og Time. Det bør utarbeides en markaplan for området sammen med Statskog for å sikre en best mulig forvaltning for området, som bla kan avklare ulike brukerinteresser og forebygge konflikter. Trusler: Ny godsterminal og ny fylkesveg, samt utvidelse av betongvarefabrikk vil medføre mer støy i Vagleskogen. Det er viktig å ta hensyn til dette under planlegging Manglende plan for grøntstrukturen i sentrumsområdene gjør det vanskelig å etablere gode forbindelser til boområdene Bogafjell Helgeland (Jf framsidefoto fra Plassatjern) Statskog er grunneier av størsteparten av dette området, den resterende delen er private gårdsbruk. Dette er et område med mange turstier og veger hovedsakelig i skogsterreng. Området er kupert og har flere gode utsiktspunkt, som fra toppen av Bogafjell (182moh) hvor en har et vidt utsyn over store deler av Sandnes. Her er fine vekslinger mellom lys åpen furuskog og løvskog i den sørlige delen av området. Løvskogen domineres av bjørk, osp og eik, og skogbunnen er næringsrik med bla skogfiol og markjordbær. Her er også gode muligheter for å finne bringebær og blåbær. Plassatjern er en naturperle med rikt dyre- og planteliv. Møgedalshølen i Figgjo er et interessant våtmarksområde med verdi som hekke- og overvintringsplass for våtmarksfugl. I Bogafjell holder også elg og rådyr til. Flere km med turstier går gjennom lett turterreng. Deler av turvegnettet er egnet for bruk av rullestol og barnevogn. Noen av turstiene er tillatt for ridning. Området er tilgjengelig fra mange kanter, fra Bråstein, Helgeland, Foss-Eikeland og fra boligområdene i Bogafjell. Det er tilrettelagt parkeringsmuligheter flere steder. Området har gode forbindelser til Stokkelandsvannet. Deler av området benyttes til hundelufting. Miljøforhold for Bogafjell - Helgeland Tema Beskrivelse Naturgrunnlag og biologisk mangfold Geologi og jordsmonn Hele området ligger i grunnfjellsområdet (granitt) i Sandnes. På Foss-Eikeland og i områdene mot Bråstein er det store sand- og grusforekomster, og området preges ellers av karakteristiske moreneavsetninger (punktmorene). På Foss- Eikeland og på Helgeland er det gode forhold for jordbruksdrift. Biologisk mangfold Deler av området grenser til Figgjoelva som er viktig område for biologisk mangfold (ferskvannslokalitet). Sentralt i området er det et stort viktig område for biologisk mangfold (viltområde for elg), Plassatjørn er registrert som viktig område for biologisk mangfold (naturlig fisketomt tjern). Det er også registrert svært viktige områder for biologisk mangfold sentralt i området (lokaliteter med rødlistearter) Sand og grus Det er registrert viktige forkomster for sand og grus på Foss-Eikeland. Disse områdene har i kommuneplanen status dels som byggeområder erverv, og dels som byggeområder offentlig og allmennyttig formål. Innsjøer og vassdrag Figgjoelva grenser til deler av områder fra Foss- Eikeland til Bråstein. Figgjovassdraget er her vernet vassdrag klasse II. Plassatjern er i miljøplanen definert som et viktig område for biologisk mangfold (naturlig fisketomt tjern). Plassatjern er viktig undervisningsområde for skolene (jf. eget undervisningshefte). Vagletjern er tilnærmet gjengrodd, men har store muligheter som opplevelsesområde for nærmiljøet (Bogafjell). Vilt- og fisk Det drives jakt på elg og rådyr i disse områdene. Det drives fiske etter laks langs Side 15 av 31

16 Vannressurser Miljøkvalitet i jord, vann og luft Vannforurensning Luftforurensning Støy/stillhet Opplevelse og rekreasjon Regionalt friluftsområde Nærmiljø og barnetråkk Kulturminnevern Kulturlandskap og jordvern Helse og samfunnssikkerhet Helse Samfunnssikkerhet Muligheter: breddene til Figgjo. Det er ikke registrert viktige grunnvannsforekomster i det aktuelle området. Miljøtilstanden i Figgjo på den aktuelle strekningen er god, vedtatt miljømål er meget god. Det er ikke registrert luftforurensning utover vanlig nivå i området. Nær masseuttaket på Foss-Eikeland kan til tider produksjonsstøv være et problem. Det går flere store høyspentlinjer gjennom området. Områdene er generelt lite utsatt for støy og kan regnes som stille områder. Dette er en meget viktig kvalitet for et friluftsområde. Støy kan likevel være et problem for områdene omkring masseuttaket ved Foss-Eikeland. Områdene har status som båndlagt område for friluftsliv i offentlig eie (Statskog). Området inngår i overordnet grøntstruktur (Fylkesdelplan). Områdene har stor verdi som regionalt friluftsområde og benyttes til en rekke ulike former for friluftsliv. Deler av området benyttes til hundelufting for hundeeiere i hele regionen. For bebyggelsen på Foss-Eikeland, på Bråstein, og etter hvert for de nye utbyggingsområdene på Bogafjell, vil disse områdene få svært stor betydning som friluftsområder i nærmiljøet. Det er registrert flere fornminner og kulturminner i området, bla. gammelt gårdsanlegg på Hoddeland og heimahuset på Buggeland. Det er ikke registrert spesielle kulturlandskapsverdier i det aktuelle området. Skogen i områdene må drives etter planmessige og økonomiske prinsipper, men slik at sambruk med friluftsinteressene blir ivaretatt. Områdets natur kvaliteter, gode tilgjengelighet og stillhet, gjør området svært verdifullt som rekreasjons-og mosjonsområde for befolkningen i regionen, i Sandnes og i nærliggende boligområder. Den gode tilgjengeligheten og standarden på deler av turvegnettet gjør området egnet for barn, eldre og funksjonshemmede. Området er ikke spesielt utsatt for risikofaktorer som har betydning for brukerne av området. Avslutningene mot masseuttakene på Foss-Eikeland kan likevel representere en fare. Storbrann i området kan under spesielle forhold representere fare for bebyggelsen på bla. Bogafjell. Omrtådet har stor verdi som regionalt friluftsområde og vil bli svært viktig for befolkningen i de nye boligområdene i Bogafjell. En bruksplan (markaplan) utarbeidet i samarbeid med grunneier/statskog vil gi grunnlag for videre utvikling og god forvaltning av områdene Området omfatter flere lokaliteter som er/kan bli viktige undervisningsområder for skolene (bla Plassatjørn). Dette gjelder også for Stokkelandsvannet. Trusler: Ferdselen på tvers av området fra Fos-Eikeland til Helgeland er stengt pga interessekonflikt. Gode forbindelser vanskeliggjøres på grunn av manglende plan for grøntstrukturen i sentrumsområdene Melshei Grunnen i Melshei og i Rogaland arboret eies hovedsakelig av Statskog. Skogen i Melshei og Espeland er Norges største planteskog, et arbeid som startet opp for 100 år siden. Melsheiområdet og Rogaland arboret har et stort nettverk av turstier og veier. Fra flere Side 16 av 31

17 høydepunkter er det vid utsikt over store delere av Sandnes. I Melshei er det gode muligheter for å sanke sopp, blåbær og tyttebær. Her er et forholdsvis rikt fugle- og dyreliv. Hare og rådyr er vanlige. På Pålsberget er det gjort funn som tilsier at stedet er gammel kultplass fra folkevandringstiden, åt e.kr. Traktene omkring gården Myklabust er rik på fornminner. Ved Ragnhildsnuten er det rester etter bygdeborg og gårdsanlegg fra folkevandringstiden. Området har en rekke gode muligheter for rundturer, og flere av turvegene egner seg for barnevogn og rullestol. Det er tilrettelagt 8 km lysløype. Det er etablert lysløyper som forbinder mot Håbafjell/Bogafjell og Skårlia. Det er etablert parkeringsplasser flere steder. Ragnhildsnuten og Vedafjell er viktige utsiktspunkter. Ved Bråsteinvannet er det etablert en meget god badeplass. Det er tilrettelagt løype for rulleski og skiløyper. Toalett holdes av Jæren friluftsråd. Melshei har direkte tilknytning til Rogaland arboret, og flere stier forbinder de to områdene. I arboretet er det opparbeidet ca 15 km veger og stier. Her er enkelte turveger egnet også for manuell rullestol. Plen dekker store arealer mellom trær og busker og gir deler av området et parkaktig preg. Fra Sandnes sentrum er det skiltet sammenhengende sykkelveg til arboretet og Melsheia via Bråsteinvatnet. Miljøforhold for Melshei Tema Naturgrunnlag og biologisk mangfold Geologi og jordsmonn Biologisk mangfold Sand og grus Innsjøer og vassdrag Vilt- og fisk Vannressuser Miljøkvalitet i jord, vann og luft Vannforurensning Luftforurensning Støy/stillhet Opplevelse og rekreasjon Regionalt friluftsområde Beskrivelse Melshei ligger i grunnfjellsområdet i Sandnes (granitt). Fra Bråstein til Sviland strekker det seg en stor elveavsetning (esker) som gir landskapet karakter og som også gir grunnlag for landbruksvirksomhet. Sentrale deler av Melshei inngår i et stort område som er viktig for biologisk mangfold (elg). Espelandstjernet er et svært viktig område for biologisk mangfold (lokalitet med rødlistearter/våtmarksfugl). Vedafjellet er viktig område for biologisk mangfold (hekkeplass for sørlig heilo). Vassvika i Bråsteinvatnet er registrert som viktig område for biologisk mangfold (hekkeområde for flere arter våtmarksfugl og spurvefugl) Områdene fra Bråstein til Sviland inneholder store forekomster av sand og grus med god kvalitet som byggeråstoff. Storånavassdraget skal forvaltes som vernet vassdrag, for områdene rundt Bråsteinvannet klasse II. Dette legger føringer for bruken og forvaltningen av områdene i 100-metersbeltet rundt Bråsteinvannet. Det drives jakt på rådyr og elg i Melsheiområdet, og også småviltjakt. Grunneierne tillater fritt fiske rundt hele Bråsteinvatnet. Det finnes gode bestander av sik og ørret her. I løsmasseavsetningene sør for Bråsteinvannet mot Sviland er det registrert grunnvannsreserver som kan få samfunnsmessig betydning. Bråsteivatnet har miljøtilstand mindre god/god, med målsetting god. Hygieniske tilstand er tilfredsstillende og bading kan trygt foregå, selv om det ennå år om annet forekommer oppblomstring av blågrønnalger her. Områdene er ikke utsatt for luftforurensning utover det som er vanlig. Store deler av Melshei er på grunn av topografiske forhold godt skjermet mot støy fra trafikk, eller bebyggelse. Områdene kan karakteriseres som stille områder, noe som er en svært verdifull kvalitet for et friluftsområde. Store deler av Melsheiområdet inkl. Rogaland arboret og Espelandsskogen har i kommuneplanen status som båndlagt friluftsområde i offentlig eie (Statskog). Områdene inngår i sin helhet i overordnet grøntstruktur. Melshei og Rogaland arboret er kanskje ved siden av områdene ved Dalsnuten Side 17 av 31

18 Nærmiljø og barnetråkk Kulturminnevern Kulturlandskap og jordvern Helse og samfunnssikkerhet Helse Samfunnssikkerhet Muligheter: det mest brukte friluftsomtådet i Sandnes. Området har stor betydning som turområde for familier, ekskursjonsområde for skoler, mosjons- og treningsområde, og det blir også mye brukt av orienteringsløpere. Området er svært godt tilrettelagt med turveger og stier, informasjonstavler og skilt, gode parkeringsplasser mv. Ellers kan nevnes badeplassen ved Bråsteinvannet, mange rasteplasser, skiløyper for hele regionen, akemuligheter, hvis snø. Deler av området har stor verdi som nærmiljøområde for beboerne i Skårlia, på Bråstein og for Glettefjell og etter hvert også Bogafjell. Det finnes en rekke kulturminner og fornminner i området, bla. Myklabust (gårdsanlegg, gravrøyser, steinsetting med mer.), Ragnhildsnuten (bygdeborg) Det er ikke registrert spesielt viktige kulturlandskapskvaliteter utover det som er nevnt i forrige pkt. Det finnes verdifulle landbrruksområder bla på Helland, Bråstein, Myklabust, og i Vassvik. Melsheiområdet er svært godt tilrettelagt for alle brukergrupper. Området er variert og gir meget gode muligheter for opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet. Store deler av området passer for barn, eldre og funksjonshemmede. Det er ikke spesielle forhold relatert til samfunnssikkerhet, men brann i skogen kan utgjøre en trussel for tilstøtende boligområder, først og fremst på Bråstein. Melshei er det området som i dag har den mest omfattende tilretteleggingen for friluftsliv. Viktig å videreutvikle denne situasjonen i samarbeid med Statskog og Rogaland arboret. Trusler: Utbyggingsområdene i Skårlia kan redusere verdien av deler av Melshei på grunn av støy og økt slitasje i enkelte områder. Utbygging mot Vedafjell kan redusere verdien av området dersom overordnet grøntstruktur/markaområde ikke blir sikret på en funksjonell måte. Bebyggelse i de nye utbyggingsområdene kan endre landskapsbildet og redusere områdenes rekreasjonsverdi. Badeplassen ved Bråsteinvannet (Foto H.I.Sømme) Side 18 av 31

19 4.2.4 Hana Gramstad Li Områdene fra Hana til Gramstad, Dale og videre til Li er til sammen et langstrakt turområde med mange tilrettelagte turveger og merkede stier. Områdene fra Hana til Gramstad er variert med kupert terreng med skog, myr og åpne snaufjell med vid utsikt. Flere steder finner vi rester av vegetasjon som var dominerende for 100 år siden, som eikeskog, lynghei, myr og beitemark. Ved foten av Dalsnuten og ved Kubbetjørn er det rester av gamle bosettinger. Stiene i området har forskjellig utgangspunkt, og det er tilrettelagt meget gode parkeringsplasser for bil på Gramstad, Vatne, Dale og Holmavika. Fra Holmavika er det merket ny løype til Dale og Gramstad. Sammen med utmerkede stier gir turstinettet fine muligheter for rundturer av ulik lengde og karakter. Turvegen fra Gramstad til Kubbetjørn og Revholen har god standard og er egnet for barnevogn og rullestol. Det er fine bademulighter ved Revholstjørn som ligger i et fint kulturlandskap. Stiene nord og øst for Dale er merket av Stavanger turistforening og tar fra tre til fem timer. Rundløypa rundt Lifjell går gjennom høyvokst barskog, gjennom karrig høyfjellsterreng og langs lune viker ved fjorden. Stiene egner seg ikke for barnevogn eller rullestol. Det er fine bademuligheter i Dalsvågen og i Bymarka. Miljøforhold for Hana Gramstad - Li Tema Beskrivelse Naturgrunnlag og biologisk mangfold Geologi og jordsmonn Området ligger i sin helhet i grunnfjellsområdet i Sandnes (granitt). Det finnes jordbruksområder på Gramstad og på Fjogstad. Ellers finnes variasjoner med myr, lynghei, skog og snaufjell. Biologisk mangfold Skogen ved Holmavika er registrert som svært viktig område for biologisk mangfold (gammel edellauvskog, rødlistearter, leveområde for spurvefugl).det er viktige områder for biologisk mangfold Lutsi (edellauvskog, spurvefugl, hønsefugl og ellers i området flere mindre, viktige områder for biologisk mangfold (rødlistede plantearter). Sand og grus Det er ikke registrert viktige forekomster av sand- og grus innenfor dette området. Innsjøer og vassdrag Det er ikke vernede vassdrag innenfor dette området (deler av området har avrenning til Ims- Lutsivassdraget og en del av området grenser til Dybingen (Ims- lutsi). Vilt- og fisk Det drives ikke jakt etter storvilt i området, men småviltjakt forekommer. Det kan fiskes i Fjogstadvannet og i enkelte mindre tjern. Revholstjern anses som fisketomt. Vannressuser Det er ikke registrert viktige grunnvannsforekomster i dette området. Miljøkvalitet i jord, vann og luft Vannforurensning Miljøkvaliteten i Fjogstadvannet er meget god, det samme gjelder for Revholstjern og Gramstadtjern med utløpsbekk. Luftforurensning Støy/stillhet Opplevelse og rekreasjon Regionalt friluftsområde Det er ikke registrert noen former for luftforurensninger i området. Området er fra naturens side meget godt skjermet mot støy. Det er kun få husstander inne i området. Trafikk til og fra parkeringsplassene på Gramstad er eneste støykilde her. Områdene vurderes under ett som stille områder noe som er en svært viktig kvalitet ved er friluftsområde. Dette er særlig viktig for et område som er så sentrumsnært som dette. Områdene ved Gramstad og Dalsnuten er ved siden av Melsheia og Rogaland arboret, de mest brukte friluftsområdet i Sandnes. Området er det viktigste regionale friluftsområdet i Sandnes. Området er svært godt tilrettelagt med parkeringsplasser, et stort og variert tilbud av turveger og stier med ulik vanskelighetsgrad, fra det enkle (Kubbetjørn) til det mest krevende (Lifjell). Kommunen har hatt et meget godt samarbeid med Stavanger turistforening i arbeidet med å merke løyper i de nordligste delene av området. Sandnes kommune er i ferd med å inngå bruksavtale med Stavanger turistforening til et gammelt hus med tomt på Gramstad for å videreutvikle dette området Side 19 av 31

20 Nærmiljø og barnetråkk Kulturminnevern Kulturlandskap og jordvern Helse og samfunnssikkerhet Helse Samfunnssikkerhet Muligheter: ytterligere. Badeplassen i Holmavika er ved siden av Rissebærstraen på Lura den eneste tilrettelagte badeplassen i sjøen innen rimelig avstand for folk flest i Sandnes. For boligområdene på Hana, i Rovika, Sandvika og Strondavika er områdene viktige nærmiljøområder. Ved Kubbetjørn er det rester etter en gammel husmannsplass. Ellers er det registrer flere kulturminner knyttet til gårdsbrukene på Gramstad og Fjogstad. Områdene omkring Gramstad, Dale, Fjogstad og Li er registrert som viktig natur- og kulturlandskapsområde, Gandsfjord-Dale-Li, område I, Fjellsiden ligger i fin kontrast til Gandsfjorden. Vekslingen mellom tett og åpen vegetasjon og ulik arealbruk gir området god variasjon. Karakteristiske høydepunkt gir flott utsikt. Landbruksområdene her er mest beiteområder. Landbruket opprettholder her kulturlandskapet ved beiting, særlig på Gramstad og Dale. Området bør vurderes som aktuelt for utvikling av utmarksnæring (fiske, jakt, turisme). Ytterst på Li er det også jordbruksarealer som er i drift. Områdenes variasjon gir unike muligheter for opplevelse og fysisk aktivitet. Områdene er stille områder noe som er en meget viktig kvalitet for rekreasjon. Fremtidig arealbruk på Øvre Gramstad er en nøkkel til å beholde denne kvaliteten. Områdene har kun en kjøreadkomst. På dager med stor utfart kan dette være et risikomoment ifm utrykning ved brann, ulykke ell.. Store muligheter for utvikling til et av regionens beste og mest varierte friluftsområder. Samarbeidet med Stavanger turistforening som etablerer seg på Gramstad, kan bety mye for utviklingen av området. Viktig område for ekskursjoner og undervisning, ifm turistforeningens etablering på Gramstad ken det utvikles et informasjonssenter for bla kulturlandskap, friluftsliv, naturvern og undervisning. Revholstjern kan tilrettelegges for familiefiske (utsetting av fisk). Muligheter for utvikling av utmarksnæringer. Trusler: Dersom det tillates utbygging på øvre Gramstad, dvs. over bakketoppen, vil områdets unike kvalitet som stille område bli ødelagt. Dette gjelder også for selve landskapsbildet som vil endres og medføre sterkt redusert opplevelses og rekreasjonsverdi. Utbygging på Dale kan begrense forbindelser og opplevelsesmuligheter for allmennheten. Gode forbindelser kan gå tapt pga manglende plan for overordnet grøntstruktur/markaplan Side 20 av 31