PLANBESKRIVELSE TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GRØNDAL GNR. 96 BNR. 51, 114 OG TILSTØTENDE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE

Transkript

1 Stange kommune PLANBESKRIVELSE TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GRØNDAL GNR. 96 BNR. 51, 114 OG TILSTØTENDE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE PLAN-ID:

2 1. BAKGRUNN 1.1 Tiltakshaver og forslagsstiller Reguleringsplanforslaget fremmes av Sjåtil og Fornæss AS avdeling Gardermoen på vegne av Læringsverkstedet barnehager AS. 1.2 Bakgrunnen for og hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å regulere tomt for ny barnehage på gnr. 96 bnr. 51,114 for å muliggjøre flytting av eksisterende barnehage fra eiendommen gnr. 96 bnr. 107, tilrettelegge boligbebyggelse på eksisterende barnehagetomt, samt regulere resterende boligeiendommer i samsvar med dagens bruk, men med mulighet for en høyere utnyttelse enn i dag. Bakgrunnen for initiativet er at Læringsverkstedet barnehager AS vil bygge barnehage med tilhørende uteareal som en erstatning for eksisterende barnehage på eiendommen gnr. 96 bnr Læringsverkstedet eier og driver i dag eksiterende barnehage på denne eiendommen. Tomten er 1,8 dekar, og er for liten ut fra de krav til uteareal som settes for en barnhage med fire avdelinger. Parkeringsforholdene er heller ikke tilfredsstillende. Læringsverkstedet har kjøpt ny tomt i samme område, gnr. 96 bnr. 51, 114, og vil bygge barnehage med tilhørende uteareal her. Denne tomten er rundt 5, 1 dekar og gir mulighet for bedre utemiljø. I forbindelse med at eksisterende barnehage skal flyttes fra gnr. 96 bnr. 107 vil de også se på muligheten for at denne eiendommen kan utnyttes til boligbebyggelse. 2. PLANSTATUS, SAMT FORHOLDET TIL ANDRE GJELDENDE RAMMER OG PREMISSER 2.1 Forhold til gjeldende arealplaner Gjeldende kommuneplan Gjeldende reguleringsplaner med planavgrensing I gjeldende kommuneplan er områdene avsatt til Bebyggelse og anlegg: boligbebyggelse. Planområdet berører tre forskjellige reguleringsplaner som til dels er overlappende. Reguleringsplanen som nå fremmes vil dermed rydde opp i eksisterende reguleringssituasjon. I gjeldende reguleringsplaner er området regulert til bolig, forretning, allmennyttig formål barnehage, samt vegformål. 2.2 Konsekvensutredning Planområdet er i kommuneplanen avsatt til byggeområde for bolig. Selv om det nå fremmes en reguleringsplan hvor deler reguleres til bolig og deler til barnehage, vil ikke dette påvirke natur, miljø eller samfunn i særlig grad. Vi har derfor i samråd med Stange kommune kommet fram til at det ikke er krav om konsekvensutredninger i henhold til PBL kapittel 4, 4.2, og tilhørende forskrift om konsekvensutredning av 26. juni

3 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Beliggenhet, avgrensning og størrelse Området ligger vest for Jernbanegata (Fv. 234) og jernbanen, øst for Bøgutua og sør for Kristian Fjelds gate (Fv. 222) i Stange sentrum. Planområdet er drøyt 15 dekar og består av gnr./bnr. 96/51, 114, 96/79, 96/107, 96/108, 96/109, 96/111, 96/118 og 96/142. Deler av Jernbanegata og Bøgutua inngår også i planen. 3

4 3.2 Eksisterende bebyggelsesstruktur og anlegg, kvaliteter og verneverdig bebyggelse Eksisterende barnehagebygg på gnr. 96 bnr. 107 (Bøgutua 4) har flere ganger blitt påbygd. Eiendommen er som tidligere nevnt på 1,8 dekar. Barnehagen har i dag 28 barn i alderen 0-3 år og 42 barn fra 3-6 år, samt 17 ansatte. Det er i dag avsatt parkeringsplasser for barnehagen, men disse har ikke en optimal løsning når det gjelder organisering og trafikksikkerhet. Antallet P-plasser er også noe lavt, og det skjer derfor tidvis parkering i vegen. Gnr. 96 bnr. 51,114 tenkes benyttet til ny tomt til barnehage. Tomten er ca 5,1 dekar og fremstår som åpen, siden nabobebyggelsen ikke ligger så tett på. Eiendommen har adkomst fra Jernbanegata. Det er to SEFRAK-registrerte bygninger innenfor det nye barnehageområdet: Et våningshus og et uthus. Iht. registreringene er bolighuset/våningshuset fra første del av 1900-tallet, mens uthus som også sto på eiendommen er revet. Driftsbygningen/låven på eiendommen er trolig nyere. Iht. opplysninger fra Hedmark fylkeskommune er våningshuset oppført i reisverk eller bindingsverk, som et enkelt midtpipehus med sveitserstil takkonstruksjon og 1 ½ etasje. Huset ligger på høyden forholdsvis sentralt på eiendommen, og låven ligger helt nordvest på tomta. I hagen sør for bolighuset er noen gamle epletrær. Huset med eplehagen rundt kan antas å ha en viss lokal verneverd, mens driftsbygningen ikke har verneverdi i seg selv, men kan ha det som en del av et gårdstun. Østre del av tomta, som ligger ned mot Jernbanegata, begynner å bli noe igjengrodd. Bolighuset/våningshuset på gnr. 96 bnr. 51, 114 Uthuset/låven på gnr. 96 bnr. 51, 114 Eiendommen hvor ny barnehage planlegges bygget (sett fra Jernbanegata) 4

5 Foruten eksisterende og ny barnehagetomt består planområdet av eksisterende boligbebyggelse. Eksisterende barnehage på gnr. 96 bnr. 107 Bygningen til høyre ligger på eiendommen gnr. 96 bnr De to bygningene midt i bildet ligger på eiendommen gnr. 96 bnr. 51, 114 hvor ny barnehage planlegges bygget. Boligbebyggelse på gnr/bnr 96/107 og 96/108 som grenser inn til eksisterende barnehage 3.3 Veg- og trafikkforhold I henhold til Nasjonal vegdatabank har Jernbanegata forbi planområdet en fartsgrense på 40 km/t (Fv 234), og en ÅDT på 360. Bøgutua og Kristian Fjelds Gate har en fartsgrense på 50 km/t. Det er ikke oppgitt ÅDT for Bøgutua, men trafikkmengden er relativt beskjeden. Kristian Fjelds Gate har en ÅDT på

6 Dovrebanen ligger like øst for jernbanegata. Jernbanesporet ligger omtrent 0,5 meter høyere enn vegen forbi planområdet. Fotoet viser Jernbanegata og jernbanen 3.4 Kommunal infrastruktur og høyspentkabler Det er eksisterende kommunalt vann- og avløps- og overvannsnett innenfor planområdet som eksisterende bebyggelse er påkoplet. Det er ikke eksisterende høyspentkabler innenfor planområdet. 3.5 Offentlige og private servicefunksjoner Planområdet ligger i Stange sentrum som er administrasjonssenteret i Stange kommune. Her ligger blant annet Stange rådhus og et godt tilbud av annet offentlig og private tjenestetilbud. Både barne-, ungdoms- og videregående skole ligger innenfor en radius på ca 500 meter fra planområdet. Planområdet ligger også rett i nærheten til jernbanestasjonen. 6

7 3.6 Frilufts-, leke- og rekreasjonsområder Det er lekeområde tilknyttet eksisterende barnehage. Lekeplassen er tilgjengelig for allmennheten utenom barnehagens åpningstid. Stangehallen med tilliggende ballbaner og ballbinge ligger på andre siden av jernbanelinjen, med god forbindelse for myke trafikkanter via to underganger under jernbanen. Det er også kort avstand og god forbindelse til både 100-metersskog, friluftsområder, skøytebane og skiløyper vinterstid samt til svømmehallen som ligger i forbindelse barneskolen. 3.7 Terrengforhold, landskap, vegetasjon, solforhold, vind og lokalklima Hele planområdet heller slakt nedover fra sydvest til nordøst mot Jernbanegata. Planområdet er relativt åpent og består i hovedsak av enkeltstående bolighus med store hager. Området er som nevnt åpent og har gode solforhold. Tomten der ny barnhage er tenkt plassert er i dag i hovedsak gresskledd foruten noen gamle epletrær langs eiendommens grense i sør. Østre del av eiendommen begynner å gro til med pionerplanter. Området er ikke utsatt for spesielle vær- eller vindforhold. Gnr. 96 bnr. 51,114 er hovedsak gresskledd med noen gamle epletrær i sør. Østre del av tomta begynner å gro til 3.8 Grunnforhold Iht. kartdata fra Norges geologiske undersøkelse er berggrunnen dekket med morenemateriale, stedvis med stor mektighet. Berggrunnen består av kalkstein, skifer, alunskifer og sandstein, stedvis konglomerat. 3.9 Miljøbelastninger området er eksponert for Radon Iht. kartdata fra Norges geologiske er det en del alunskifer i grunnen, og det kan dermed være fare for radon. Dette gjenspeiles også i radonkartlegging som er gjort i Stange. Ved bygging av barnehage og ny boligbebyggelse bør det derfor gjennomføres radonforebyggende tiltak. Støy/vibrasjoner Med bakgrunn i fartsgrenser og trafikkmengde på Jernbanegata, Bøgutua og Kristian Fjelds Gate vil ikke disse medføre stor støybelastning på planområde, men jernbanelinjens nærhet til planområdet tilsier at denne kan generere både støy og noe vibrasjoner som kan påvirke planområdet. Det er derfor utarbeidet en støyrapport for området som også omtaler vibrasjoner. Konklusjonen etter beregningene er at større deler av planområdet ligger i gul støysone, og mindre deler i rød støysone, og at det dermed er påkrevet støyreduserende tiltak både for ny bebyggelse og uteområder. Vibrasjoner og strukturlyd fra jernbanen via bakken kan gi et problem, og det anbefales at dette vurderes nærmere ved evt. målinger ved nye byggeprosjekter. For nærmere detaljer vises det til Rapporten Beregning av trafikkstøy datert , utarbeidet av Berg Knudsen AS. 7

8 3.10 Biologisk mangfold/vilt/grønnstruktur Det er i følge AREALIS ikke registrert truede eller sårbare arter eller viktig livsmiljø for biologisk mangfold i det aktuelle området Landbruksinteresser Del av gnr. 96 bnr. 51,114 er i følge AREALIS betegnet som fulldyrket mark. Områdene er i dag delvis gjengrodd med kratt vegetasjon. Disse landbruksarealene er imidlertid del av en eksisterende boligeiendom og er allerede omdisponert til byggeformål i kommuneplanen og i gjeldende reguleringsplanen. 4. PLANPROSESSEN 4.1 Oppstart av planarbeid Det ble gjennomført et oppstartsmøte med Stange kommune den hvor representanter fra kommunen, Læringsverkstedet og Sjåtil & Fornæss var tilstede, og hvor føringer for det videre arbeidet ble lagt. Læringsverkstedet ønsket fortrinnvis kun å regulere området for ny og eventuelt eksisterende barnehage, men med bakgrunn i den sammensatte eksisterende reguleringssituasjonen med til dels relativt gamle planer, samt kommunens ønske om helhetlig planlegging av et noe større område ble det besluttet at kommunen skulle legge plansaken legges fram for planutvalget som infosak og prinsipiell sak for avklaring av planens begrensning samt hvilken plantype kommunen ønsket for området. Det ble også enighet om at Sjåtil & Fornæss skulle se på mulig løsning for kjørbar undergang under jernbanen ved ny barnehagetomt. En slik forbindelse er vist i kommuneplanen, men konsekvensene dette vil få for tilstøtende eiendommer er ikke vurdert. Skisse som viser mulige løsning samt konsekvenser av kjørbar undergang under jernbanen ble oversendt kommunen i e-post Prinsippsak ang. reguleringsspørsmål ble behandlet i Planutvalgets møte (sak 64/11). Det ble da vedtatt at det kunne startes planarbeid for området, og at denne skulle utarbeides som en områderegulering. Planen skulle omfatte gnr./bnr. 96/51, 114, 96/79, 96/107, 96/108, 96/109, 96/111, 96/118 og 96/142, del av 96/151 samt deler av Jernbanegata og Bøgutua. I saken ble det også lagt en del føringer for det videre planarbeidet. Gjennom planarbeidet har det imidlertid blitt avklart at det ikke er behov for at del av 95/151 skal ligge innenfor planområdet. I samråd med Stange kommune ble varsel om oppstart av planarbeid kunngjort i Stangeavisa og Hamar Arbeiderblad den , samt sendt direkte i brev datert til berørte offentlige myndigheter, grunneiere, naboer, gjenboere iht. liste mottatt fra kommunen. Varsel om oppstart ble også kunngjort på kommunens og Sjåtil & Fornæss hjemmeside. Frist for å komme med synspunkter som kunne ha betydning for saken, ble satt til I forbindelse med varsel om oppstart kom det inn uttalelser fra Statens vegvesen region øst, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Jernbaneverket, kommunalteknisk avdeling i Stange kommune, Miljørettet helsevern i Hamar, Stange og Løten, Jon Grunde (hjemmelshaver til gnr. 96 bnr. 48) samt Steinar og Mona Solberg, eier av gnr. 96 bnr. 49. Før varsel om oppstart hadde Miljøvernsjefen og barn- og unges talsperson i Stange kommune kommet forhåndsuttalelser. Den ble det også avholdt møte hvor foreløpig planforslag ble drøftet. Representanter fra Læringsverkstedet AS og Sjåtil & Fornæss AS var tilstede. I reguleringsplanforslaget er føringene fra Stange kommune, samt innkomne merknader i størst mulig grad søkt ivaretatt. Sammendrag av innkomne merknader med våre kommentarer følger nedenfor. Kopi av alle merknadene følger vedlagt planbeskrivelsen ved oversendelse til Stange kommune. 8

9 4.2 Oppsummering av innkomne merknader med kommentarer OFFENTLIGE INSTANSER: Statens vegvesen region øst, brev datert Vegvesenet viser til at en tidligere reguleringsplan viser omlegging av Kristian Fjeldsgate med undergang under jernbanesporet, men at det er uklart om, eller på hvilken måte, denne omleggingen med rampeløsninger fra undergangen til Jernbanegata vil berøre det pågående planarbeidet. Dette må avklares i dialog med stange kommunen og Statens vegvesen. De har ellers ingen merknader til oppstartsvarselet, men forbeholder seg retten til å komme med merknader ved offentlig ettersyn. Kommentar Som nevnt har Sjåtil & Fornæss AS utarbeidet en skisse for undergang under jernbanen i området ved gnr/bnr 96/51,114, 96/142 og 96/111, samt vurdert konsekvensene ved en slik løsning. Etter vår vurdering vil dette få relativt store konsekvenser for de nevnte eiendommene samtidig som Jernbanegata vil få en uheldig både horisontal- og vertikalkurvatur for å få til en slik løsning. Det har imidlertid blitt enighet med kommunen om at byggegrensen langs Jernbanegata legges med en avstang som muliggjør en slik løsning, men at det ikke reguleres omlegging av Jernabengata med undergang under jernbanen i denne planen. Fylkesmannen i Hedmark, brev datert Fylkesmannen påpeker arealet ligger i Stange sentrum, nær skoler, jernbanestasjonen og servicetilbud, og at de derfor med bakgrunn i nasjonale målsetninger om samordnet areal og transportplanlegging, reduksjon av klimagassutslipp og effektiv arealbruk spesielt nær kollektivknutepunkt, ber om at det vurderes å åpne for fortetting/høyere arealutnyttelse på arealene. - De forutsettes at det er nok og egnede utearealer til barnehagen og eventuelle nye boenheter. - Det bør legges opp til sammenhengende grønnstruktur og gode og trafikksikre forbindelser for gående og syklende. - Fylkesmannen minner om krav til universell utforming av bygg og utearealer Videre minner de om at planforslaget må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder: - Tilrettelegging for alternative oppvarmingskilder og lav energibruk - Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget - Utbygging godt tilpasset landskapet - Kartlegging og sikring mot støy - Medvirkning i planprosessen, spesielt fra barn, unge og andre berørte grupper - Videre forutsetter de at plankart og bestemmelser utformes i samsvar med gjeldende krav og spesifikasjoner. Kommentar - Det er i reguleringsplanen lagt opp til mulighet for fortetting. - Det er i bestemmelsene vist til at barnehageloven med normer for bebyggelse og utearealer, deriblant Kunnskapsdepartementets Veileder for utforming av barnehagens utearealer skal gjelde. I den videre godkjenningsprosessen for barnehagen vil dermed krav til tilstrekkelige utearealer ivaretas. For boligene er det satt krav om at det skal være minimum 25 m 2 uteareal pr. boenhet som er har BRA inntil 75 m 2, og minimum 50 m 2 uteareal pr. boenhet som er har BRA over 75 m 2. Dette kan løses som private hager, balkonger/verandaer/terrasser og/eller som felles uteoppholdsarealer. For øvrig er det for områdene BK2 og BK3 krav om at det skal utarbeides detaljreguleringsplan. Evt. felles lekeplasser/utelekeareal for disse feltene kan avklare gjennom i forbindelse med detaljregulering. - Langs Jernbanegata reguleres det areal for gang- og sykkelveg/fortau som knyttes til eksisterende gang- og sykkelvegnett. Det legges da til rette for trafikksikre forbindelser for gående og syklende. Da planområdet er relativt lite og består fortrinnsvis av eksisterende 9

10 - I reguleringsbestemmelsene er det tatt inn at ny bebyggelse og uteområder skal planlegges og utarbeides etter prinsippet om universell utforming. I forbindelse med barnehagens parkeringsplass skal det avsettes egen HC-plass. - Det legges opp til en barnehage med gode varmetekniske løsninger og energiforbruk. Den tilrettelegges med gulvarmeanlegg (vannbåren varme) som for eksempel kan tilkoples egen varmepumpe med energibrønner. Hvilke energiløsninger som velges både for barnehagen og ny boligbebyggelse vil bli nærmere vurdert i forbindelse med byggesak. - Det er utarbeidet egen risiko- og sårbarhetsanalyse som følger planen. - Det er tatt inn i bestemmelsene at ny bebyggelse i størst mulig grad skal tilpasses terreng og ligge naturlig i landskapet. - Det er utarbeidet støyrapport som også vurderes vibrasjoner fra jernbanen. Det er også tatt inn i bestemmelsene at ny bebyggelse skal tilfredsstille Miljøverndepartementets forskrifter om innendørs og utendørs støy i retningsliner T Varsel om oppstart ble kunngjort i Hamar Arbeiderblad og i Stange-avisa, på kommunens og Sjåtil & Fornæss hjemmeside. I tillegg ble direkte berørte myndigheter, naboer, gjenboere etc. varslet direkte pr. brev. Barn- og unges talsperson har også fått varsel om oppstart og har uttalt seg til saken. Krav til medvirkning synes dermed godt ivaretatt. - Plankart, bestemmelser og beskrivelse er utarbeidet i samsvar med gjeldende krav og spesifikasjoner. Hedmark Fylkeskommune, Regionalutviklingsavdelingen, brev datert Fylkesdirektøren har ingen spesielle merknader til varsel om oppstart av planarbeid. Planområdet omfatter del av det tidligere gardsbruket Grøndal Søndre, der hovedbygning og driftsbygning er bevart. Våningshuset er Sefrak-registert, og det var også et eldre uthus som relativt nylig er revet. Våningshuset er fra første del av 1900-tall. Våningshuset, med eplehage rundt antas å ha en viss lokal verneverdi. Driftsbygningen ser ut til å være nyere., og har ikke høy verneverdi i seg selv, men som del av gardstun, og som representant for den tidligere bebyggelsen i området. Hvis planarbeidet konkluderer med å foreslå disse bygninger revet, tar fylkeskommunen forbehold om at verneverdi vil bli vurdert nærmere, og at riving kan bli frarådet. Dersom det blir kjent at det i planområdet skulle finnes andre objekter som kan ha verneverdi, må det meldes til Hedmark fylkeskommune. Det er ikke registrerte automatiske kulturminner i det aktuelle området, og det meste av planområdet er allerede utbygget, slik at potensialet for nye funn er begrenset. Det ansees derfor ikke som nødvendig med befaring i saken. Det må likevel tas forbehold om at eventuelle ikkeregistrerte kulturminner kan forekomme. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjente, må arbeidet straks stanses og fylkeskommunen varsles. Kommentar Det er på eiendommen gnr. 96 bnr. 51,114 barnehagen er planlagt, og for at dette skal kunne gjennomføres må det SEFRAK-registrert våningshuset rives. Det ligger omtrent midt på eiendommen, og vanskeliggjør utvikling av en barnehage. Dette bygget er heller ikke egnet til bruk for barnehagen. Da det finnes mange liknende bygg fra denne tidsperioden har vi også i samråd med kommunen kommet fram til at det bør være greit at bygget fjernes. Det er derimot i bestemmelsene satt krav om at det må lages fotodokumentasjon av det SEFRAKregistrerte bygget (våningshuset) før det rives. Det kan være aktuelt at eksisterende låve/uthus kan bestå og benyttes for barnehagen til for eksempel boder, snikkerbod og lignende. For øvrig er det et mål at noen av de eksisterende epletrærne på eiendommen kan tas vare på som en ressurs for barnehagen, men dette må avklares nærmere når byggets plassering samt trærnes tilstand er nærmere vurdert. Det er i bestemmelse innarbeidet et punkt i forhold til ukjente automatisk fredete kulturminner. 10

11 Jernbaneverket, brev datert Da Jernbaneverket skal planlegge dobbeltspor på denne strekningen av Dovrebanen bør byggegrenser i jernbanelovens 10 legges til grunn: Det bør reguleres en byggegrense på 30 meter regnet fra midt av jernbanespor. Byggegrensen gjelder for oppføring av bygg og installasjoner, samt utgraving og oppfylling. Før området kan bygges ut, og fortrinnsvis ifm. reguleringsplanarbeidet, må forhold til jernbanestøy og vibrasjoner utredes og nødvendige skjermingstiltak avklares. Utførelse av skjerming og rekkefølge av tiltak bør sikres i reguleringsbestemmelsene. Kommentar For å sikre mulig framtidig undergang under jernbanen er det lagt inn en byggegrense 25 meter fra senter veg i Jernbanegata. Dette tilsvarer en byggegrense på drøyt 40 meter fra senter nærmeste jernbanespor. Parkering og adkomst til barnehagen er imidlertid lagt utenfor denne grensen, slik at parkering vil ligge i underkant av 30 meter fra senter nærmeste jernbanespor. Støyrapport utarbeidet av Gert Berg Knudsen omtaler også vibrasjoner fra jernbanen. Rapporten viser at deler av planområdet ligger i gul støysone, og at mindre deler også ligger innenfor rød sone hvis det ikke gjennomføres tiltak. Pga. terrengforholdene anbefales det at ny bebyggelse bør benyttes som en del av støyskjermingen til uteområdene, evt. at uteområdene får lokal skjerming. Det er i bestemmelse innarbeidet at by bebyggelse skal tilfredsstille Miljøverndepartementets forskrifter om innendørs og utendørs støy i retningsliner T-1442 og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, NS8175. Stange kommune, kommunalteknisk avdeling, e-post sendt Det ligger kommunal ledningsnett som krysser planområdet. Kommunen skal til en hver tid, også i fremtiden, ha full adgang til sine eksisterende ledningsnettet og ha mulighet til å drifte og/eller skifte ut disse. Det må reguleres en sikringssone er 4 meter fra hver side av ledningsnettet, og rettigheter må tinglyses. Bygningene innen planområdet kan tilkoples kommunes ledningsnett, men overvannet må håndteres lokalt. Ved tilknytning til kommunalt ledningsnett må gjeldende forskrifter og reglement følges. Kommune må avtale om grunnerverv til gang- og sykkelveg, slik at det i det minste kan opparbeides en midlertidig fotgjengerløsning her så snart de nødvendige planavklaringer foreligger. Utbygger må også regne med å betale et tilskudd for trafikksikkerhetstiltak som kommune gjennomfører for fremtidig gang og sykkelveg. Det kan opprettes utbyggingsavtale for å avklare tilskudd eller det kan settes vilkår om det i reguleringsplanen. Kommentar På kart oversendt fra kommunalteknisk avdeling er vist tre parallelle ledninger med en avstand på de to ytterste på drøyt 2 meter. Trolig ligger disse ledningene nærmere hverandre i samme grøft. Det er likevel ved inntegning av hensynssonen tatt utgangspunkt i oversendte kart, og lagt en sone 4 meter fra ytterste ledning. Før videre planlegging av barnehagen og plassering av bygg kan det være aktuelt å kartlegge mer nøyaktig hvor ledningene er plassert. Om det ved peiling og innmåling av eksisterende ledningsnett bekreftes at ledningene har en annen plassering, kan bygg plasseres innenfor sikringssonene forutsatt at det er minimum 4 meter fra nærmeste ledning. Dette er også tatt inn i bestemmelsene. Bestemmelsene sikrer at det skal utarbeides tekniske planer for veg, vann-, avløp- og overvannsløsninger. For øvrig er kommunalteknisk sin uttalelse oversendt Læringsverkstedet for videre oppfølging med bl.a. tinglysning, at gjeldende forskrifter skal følges ifm. tekniske planer samt grunnerverv og utbyggingsavtale. 11

12 Miljørettet helsevern Hamar-Stange-Løten, e-post sendt Miljørettet helsevern har ingen merknader til det pågående planarbeidet, men ber om å bli holdt orientert i den videre planprosessen. Dette gjelder spesielt detaljplanlegging av den private barnehagen hvor de ønsker å komme inn så tidlig som mulig i prosessen. De minner i den sammenheng om Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kommentar Vi går ut i fra at Stange kommune oversender reguleringsplanen med tilhørende dokumenter til Miljørettet helsevern i forbindelse med offentlig ettersyn. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler vil legges til grunn ved videre godkjenning av barnehagen. Barn- og unges talsperson, e-post sendt Det er større etterspørsel enn tilbud av barnehageplasser i Stange kommune, så det er positivt at det blir flere plasser. Samtidig mener barn- og unges talsperson at det ville vært mer spennende å bygge barnehagen inntil skog/utmark framfor i et boligområde. Vider påpekes det at Jernbanegata er smal og uten fortau/gang- og sykkelveg, og at den anses å være trafikkfarlig av de som benytter den til skoleveg, og det må ikke startes anleggsarbeid på gnr. 96 bnr. 51,114 før det er bygget fortau eller gang- og sykkelveg langs Jernbanegata mellom Grønvoldvegen og Kristians Fjeldsgate. Kommentar Det er eksisterende barnehage i dette området som nå planlegges flyttet til ny tomt innenfor planområdet, og det har vært ønskelig at den nye barnehagetomt skal ligge nær den eksisterende. Ut i fra lokalisering nært jernbanestasjonen og eksisterende boligområder, samt tilgang til friluftsområder, 100-metersskog og andre aktivitetsområder mener vi dette er en meget god plassering. Tomten har også en størrelse og topografi som vil gi gode uteområder. Det er i samråd med kommunen regulert et 6 meters bredt areal for fortau/gang- og sykkelveg langs Jernbanegata ved eiendommene som inngår i planen. Planavgrensningen er også avklart gjennom Planutvalgets vedtak den i sak 64/11. Der også trafikksikringstiltak langs Jernbanegata omtalt: I reg planene 039 og 052 som er det planlagt fortau eller gang/sykkelveg langs Jernbanegata. Skal trafikksikkerhetstiltak gjennomføres langs Jernbanegata bør det gjøres for en lengre strekning eller helt ned til Vindhol og ikke bare for den nordre delen ned til barnehagetomta. Så omfattende tiltak kan vanskelig belastes dette prosjektet alene, og en framtidig utbygging til boliger på området rett nord for barnehagetomta er et mer naturlig utgangspunkt for å vurdere rekkefølgekrav til trafikksikkerhetstiltak. Tiltakshaver må likevel påregne og betale inn en andel til kommunen som tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Barnehagen må selv også bidra til at trafikkavviklingen ved levering og henting av barn ikke bidrar til å forverre trafikkforholdene ved at det settes av tilstrekkelig plass til parkering og hente/bringe barn inne på egen tomt og anlegge en sikker avkjørsel. Økonomiske forhold som nevnt ovenfor er forhold som vil vurderes i forbindelse med utbyggingsavtale for eiendommen. Parkering til barnehagen er regulert, og vi mener det er beregnet en god parkeringsdekning, særlig med tanke på nærheten til boligområder og jernbanestasjonen. Miljøvernsjefen i Stange kommune, e-post sendt Miljøvernsjefen gjør oppmerksom på at barnehagene i Stange er i ferd med å miljøsertifiseres etter de krav som Miljøfyrtårn stiller, men dette er imidlertid frivillig. Ellers er det viktige med grønne lekeområder og mulighet for 100-metersskog i nærområdet. Et krav fra Miljøfyrtårn er at barnehagen må adoptere en 100-metersskog. I tillegg er det viktig at kollektivtransport skal kunne benyttes til opplevelsestilbud der det er mulig. 12

13 Trafikksikkerhet, avvikling av trafikk, mulighet for kildesortering, støyutredning og fare for radon må vurderes ifm. reguleringsplanen. Ellers bør det tilstrebes miljøvennlige energiløsninger med bl.a. krav til vannbåren varme. Naturmangfold anses ikke som et underordnet tema innenfor dette reguleringsområdet. Kommentar - Eventuelt miljøsertifisering av barnehagen anses ikke som en del av reguleringsplan, men bør vurderes ifm. utbygging og drift av barnehagen. - For å sikre at barnehagen får tilstekkelig uteareal er det i bestemmelsene vist til at Kunnskapsdepartementets Veileder for utforming av barnehagens utearealer gjelder. - Videre er det gode forbindelser både til aktuell 100-metersskog og andre nærfriluftsområder. - Planområdet lokalisering i forhold til jernbanestasjonen er ideell med tanke på mulighet for bruk av kollektive transportmidler, noe som er en stor fordel både barnehagen og for framtidig boligfortetting. - For vurdering av trafikksikkerhet, avvikling av trafikk til barnehagen, støy samt radon vises det til kap. 6 nedenfor i beskrivelsen: Konsekvenser av tiltaket. - Som nevnt legges det opp til at barnehage med tilrettelegges med vannbåren varme, men nærmere vurdering av hvilke energiløsninger som velges både for barnehagen og ny boligbebyggelse vil bli vurdert i forbindelse med byggesak. PRIVATE: Jon Grunde, eier av gnr. 96 bnr. 108 (Bøgutua 6), e-post sendt Grunde ønsker å få regulert sin eiendom til konsentrert småhusbebyggelse eller blokkhusbebyggelse med relativt høy utnyttelsesgrad. Kommentar I samsvar med ønske fra Grunde er både hans eiendom og resterende boligeiendommer innenfor planområdet foreslått regulert til konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse med relativt høy utnyttelse. Om det ønskes endret bebyggelse på noen av disse eiendommene synes det riktig å tilrettelegge for fortetting i et så sentrumsnært område like ved jernbanestasjonen. Steinar og Mona Solberg, eier av gnr. 96 bnr. 49 (Jernbanegata 23), e-post sendt Som nærmeste nabo til eiendommen Grøndal (gnr. 96 bnr. 51,114), mener de at de vil bli betydelig skadelidende m.h.t. støy fra barnehagen og en ulempe med en større trafikk av biler i forbindelse med levering og henting av barnehagebarna. De ber derfor om at disse ulempene blir gjort så ubetydelige som mulig m.h.t. bebyggelse og parkeringsplass når området skal reguleres. I håp om at disse ønskene imøtekommes, ser de fram til en positiv behandling når reguleringsplanen utarbeides. Kommentar Reguleringsplanen legger til rette for at parkering skal skje øst på ny barnehagetomt, ned mot Jernbanegata. Eksisterende adkomst til gnr. 96 bnr. 51,114 foreslås opprettholdt, og det legges dermed ikke opp til en fells avkjørsel for gnr/bnr 69/51,114 og 96/49 som vedtatt i gjeldende reguleringsplan. Vi mener dette vil være en langt bedre løsning for gnr. 96 bnr. 49 enn løsningen i gjeldende reguleringsplan. Når det gjelder støy fra barnehagen vises det til kap. 6 nedenfor i beskrivelsen: Konsekvenser av tiltaket. 13

14 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Reguleringsformål og arealoppgave Planområdet utgjør totalt: ca 15,3 dekar. Av dette utgjør: Bolig, konsentrert småhusbebyggelse ca 8,8 dekar Barnehage ca 3,9 dekar Parkering til barnehage ca 0,8 dekar Resterende ca 1,8 dekar er trafikkområder. 5.2 Boligbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse Innenfor området kan det oppføres konsentrert småhusbebyggelse i form av flermannsboliger, rekkeog kjedehus samt lavblokkbebyggelse med inntil 3 etasjer. Det tillates en maksimal gesimshøyde på 9 meter over gjennomsnitt planert terreng og maksimum utnyttelsesgrad er satt til %-BYA=60 % for det enkelte området. Det er krav til at det skal avsettes 1 P-plass per boenhet med en BRA på inntil 75 m 2 og 1,5 P-plass pr. boenhet med BRA mer enn 75 m 2. Det skal også avsettes minimum 25 m 2 uteoppholdsareal pr. boenhet under 75 m 2 og minimum 50 m 2 uteoppholdsareal pr. boenhet over 75 m 2. Dette kan løses som private hager, balkonger/verandaer/terrasser og/eller som felles uteoppholdsarealer innenfor det enkelte felt. For feltet BK1 er det utarbeidet en illustrasjonsplan som en mulighetsstudie for området: Det er vist adkomst fra Bøgutua nord på eiendommen, og en rekke med 7 leiligheter/boenheter over 2 etasjer, samt parkering i carport/garasje som en del av leilighetsbygget. Boligene har private utearealer mot sør, mulighet for sørvendt veranda i 2. etasje samt felles utearealer øst og vest for leilighetsbygget. Det vedlegges også plantegninger og snitt av leilighetsbygget som er vist på illustrasjonsplanen for eiendommen gnr. 96 bnr Illustrasjonene er ikke bindende, men viser hvordan området kan utnyttes Alternativt kan det bygges 14 mindre leiligheter hvert på ett plan, eller evt. en kombinasjon av større og mindre leiligheter. Iht. bestemmelsene kan bebyggelsen ha en gesimshøyde opp til 9 meter, og det åpner dermed for mulighet for 3-etasjers bebyggelse. Ved videre prosjektering/ detaljering ifm. byggesaksbehandling vil det bli avklart om dette vil være aktuelt. Det er ikke krav om detaljreguleringsplan for BK1. For feltene BK2 og BK3, hvor det er eksisterende frittliggende småhus, er det ikke laget illustrasjonsløsninger. For disse områdene er det krav om at det må utarbeides detaljreguleringsplan før det kan utbygges/videreutvikles. I tillegg er det vedlagt en illustrasjonsplan som viser både ny barnehagebebyggelse på eiendommen gnr. 95 bnr. 51,114 og leilighetsbebyggelse på eiendommen gnr. 96 bnr. 107, samt mulig felles lekeplass for alle boligene innenfor planområdet på del av eiendommen gnr. 96 bnr Det er vist en grøntforbindles fra gnr. 96 bnr. 107 til lekeplassen via gnr. 96 bnr En lekeplass her vil både være meget sentral og skjermet fra trafikk. Gnr. 96 bnr. 118, hvor mulig lekeplass er vist, er ubebygd. Tidligere hjemmelshaver til denne eiendommen er ikke i live, og kommunen har ikke mottatt opplysninger om hvem som nå forvalter eiendommen. Dette er imidlertid bare en illustrasjon for å vise at det er mulig å få til gode fellesløsninger i området, og en evt. felles lekeplass må avklares gjennom detaljregulering av BK2 og/eller BK Barnehage Bebyggelsen og utearealene Innenfor området kan det oppføres barnehage med tilhørende anlegg. Det foreslås bebyggelse med møne-/gesimshøyde på inntil 8 meter, og med maksimum utnyttelsesgrad på %-BYA=50 % innenfor barnehagearealet. 14

15 Det er også for barnehagen utarbeidet en illustrasjonsplan som viser plassering av bebyggelsen, parkeringsarealene og utearealene til barnehagen. Bestemmelsene sikrer at illustrasjonsplanen skal være retningsgivende for plassering av bebyggelsen og parkeringsarealene innenfor barnehagen. Hvis det plasseres et relativt langt bygg parallelt med Jernbanegata og jernbanen slik illustrasjonsplanen viser, vil dette kunne fungere som en del av støyskjermingen for utearealene. Størrelsen på barnehagebygget tilsvarer et bygg for en 4-avdelings barnehage, og har tilstrekkelig innvendig lekeareal iht. Kunnskapsdepartementet krav til netto innvendig lekeareal (NLA). Pga. at det ligger vann- og avløpsanlegg nord på gnr. 96 bnr. 51,114 må byggets plasseres med 4 meters avstand fra nærmeste ledning. I Veileder for utforming av barnehagens utearealer står det at barnehager bør ha gode solforhold midt på dagen. Det står videre at det generelt sett er fordelaktig å plassere bygningen nord og øst på tomta, for å få et sør- og vestvendt sammenhengende uteareal med gode solforhold. Slik illustrasjonsplanen viser vil parkeringsarealet ligge øst på tomta mot Jernbanegata. Barnehagebygget vil plasseres nærmest P-plassen og parallelt med Jernbanegata. De mest solfylte delene på vestre del og øvre platå av tomta vil dermed bli uteareal for barnehagen. Dette området vil få sol i tilnærmet hele barnehagens åpningstid. I tillegg vil som nevnt byggets plassering fungere som en støyskjerm mot jernbanen. En slik løsning gir også utearealer som er skjermet fra vegene, noe som er positivt både med hensyn til trafikksikkerhet, støy og forurensning. Veilederen sier også at: Lek krever variasjon i terreng. Naturmark med ulendt terreng fremmer utviklingen av barns fysiske ferdigheter og bidrar til utfoldelse og kreativ lek. Tomta bør også ha flere flate partier. Den regulerte barnehagetomta har varierende terreng med både flate partier og noe mer hellende terreng. Det er som nevnt noen eksisterende frukttrær på tomta. Disse trærne er relativt gamle og i litt dårlig forfatning, men forhåpentligvis kan et par av dem beholdes hvis de beskjæres og vedlikeholdes. I illustrasjonsplanen er den eksisterende låven på tomta vist. Dette illustrerer at det kan vurderes om bygget kan benyttes som en ressurs til barnehagen for eksempel til oppbevaring, snikkerbod og lignende. Arealregnskap for barnehagen, inne- og utearealer Som nevnt viser illustrasjonsplanen datert en bygningsmasse for 4 avdelinger. Videre detaljering av byggets utforming og plassering vil avklares i forbindelse med byggesak, og innvendig netto leke og oppholdsareal (NLA) må godkjennes endelig av barnehagemyndigheten i Stange kommune før åpning av ny barnehage. Kunnskapsdepartementet har fastsatt norm om krav til netto innvendig lekeareal (NLA) og veiledende norm for utvendig lekeareal for barnehager. Normen tilsier at små barn (barn under 3 år) har innvendig lekearealkrav på 5,3 m² per barn, mens store barn (barn over 3 år) har innvendig lekearealkrav på 4,0 m² per barn. Veiledende norm for utvendig lekeareal, er at dette skal være om lag 6 ganger større enn godkjent netto innvendig lekeareal (NLA) i barnehagebygget. Veilederen til Kunnskapsdepartementet tilsier at utearealet per barn bør være 24 m² for barn over tre år og 33 m² for barn under tre år. For en 4-avdelings barnehage vil dermed krav for netto innvendig lekeareal og utvendig lekeareal være som følger: - Hvis alle barn er under 3 år vil det være 56 barn, og det er dermed krav om knapt 300 m 2 NLA og knapt 1800 m 2 utvendig lekeareal. - Hvis alle barn er over er 3 år vil det være 80 barn, og det er dermed krav om 320 m 2 NLA og 1920 m 2 utvendig lekeareal. 15

16 - Hvis halvparten av barna er over 3 år og halvparten under 3 år vil det være 68 barn, og det vil være krav om ca 310 m 2 NLA og ca 1850 m 2 utvendig lekeareal. I den vedlagte illustrasjonsplanen tilsvarer utvendig netto lekeareal ca 2800 m² (areal der låven står inngår ikke i dette arealet). Med foreslåtte plassering og størrelse på bygg, parkering og uteareal vises det dermed at barnehagetomta er mer enn stor nok til å romme en 4-avdelings barnehage, selv om det i tillegg til selve barnehagebygget må settes opp boder og/eller den eksisterende låven beholdes. Konklusjonen er at planforslaget tilfredsstiller Kunnskapsdepartementets krav til innvendig lekeareal og veiledende norm for uteareal uansett hvilken alderssammensetning barnehagen kommer til å få. Inngjerding og renovasjon Barnehagens uteområder vil gjerdes inn etter gjeldende retningslinjer fra miljørettet helsevern. Det vil settes opp kjøreport mot parkeringsplassen, slik at brøyteredskap, varelevering og utrykningskjøretøy kan komme inn. Det skal legges til rette for at renovasjon kan utføres i henhold til avfallsnorm for Stange kommune/hias. I tillegg bør renovasjonsbeholdere plasseres slik at det blir for enkel adkomst fra barnehagens område. Illustrasjonsplanen viser eksempel på en slik plassering. Adkomst og parkering Atkomst til barnehagen er vist fra Jernbanegata tilnærmet der dagens adkomst til eiendommen er. I tillegg er vist avkjørselspil fra vest mot regulert avkjørsel i eksisterende reguleringsplan. Dette er gjort for å sikre endret avkjøring ved eventuell framtidig omlegging av Jernbanegata/bygging av undergang under jernbanen. For nærmere vurdering ifm. evt. omlegging av Jernbanegata vises det til punkt 6.2 nedenfor. Parkeringsløsningen som er vist i illustrasjonsplanen vil tilfredsstille en god parkeringsdekning for ansatte, samt en trygg hente- og bringesituasjon for barna. Erfaring med parkeringsdekning for barnehager utenom bystrøk/sentrum er 4 parkeringsplasser per avdeling. Med en lokalisering i Stange sentrum og svært nær jernbanestasjonen vil derfor dette være en god parkeringsdekning. Det er derfor i bestemmelsene satt krav om at det skal være 4 P-plasser pr. avdeling hvorav en skal være HC-plass. I illustrasjonsplanen er det viser 16 P-plasser pluss en HC-plass. 5.4 Samferdselsanlegg Som nevnt er det regulert egen adkomst og parkeringsplass for barnehagen. Adkomst til boligarealene er vist på plankartet med pil fra hhv. Jernbanegata og Bøgutua, samt sikret i bestemmelsene. Både Jernbanegata og Bøgutua er regulert til offentlig kjøreveg i samsvar med eksisterende situasjon. Begge disse vegene er regulert til senterlinje veg. Langs Jernganegata er det regulert et 6 meters bredt belte til gang- og sykkelveg langs vegen. Innenfor dette området er det plass til å anlegge en 3-meters bred gang- og sykkelveg med 3-meters rabatt mellom vegen og gang- og sykkelveg. Om man heller ønsker fortausløsning er det rikelig med areal. Utenfor arealet regulert til gang- og sykkelveg er det et 2 meter til grøfteareal. 16

17 6. KONSEKVENSER AV TILTAKET 6.1 Konsekvenser i forhold til overordnede planer og retningslinjer Kommuneplan for Stange, gjeldende reguleringsplaner og kommunale føringer Planområdet er tidligere regulert, og berører som nevnt tre forskjellige reguleringsplaner som til dels er overlappende. I gjeldende reguleringsplaner er området regulert til bolig, forretning, allmennyttig formål barnehage, samt vegformål. I reguleringsplanen som nå fremmes vil hovedformålet være byggeområde med underformål boligbebyggelse og barnehage. Reguleringsplanen vil dermed bli en endring av deler av de gjeldende reguleringsplanene. Dette vil være med på å rydde opp i eksisterende reguleringssituasjon, samtidig som plangrensen tilpasses gjeldende tilgrensende reguleringsplaner. I gjeldelde reguleringsplan for Grønvold (Plan-ID 052) er det regulert en fells avkjørsel for gnr/bnr 69/51,114 og 96/49. Det anses som en bedre løsning både for gnr/bnr 96/49 og 96/51,114 at det reguleres egen adkomst til barnehagen, og da på tilnærmet samme sted som gnr. 96 bnr. 51,114 har adkomst i dag. Gjeldende regulerte avkjørselen opprettholdes derfor ikke i planen som nå fremmes. Den delen av den regulerte adkomsten som ligger på gnr. 96 bnr. 51,114 vil dermed endres. Om det senere blir aktuelt å utarbeide en reguleringsplan som omfatter gnr. 96 bnr. 49 vil adkomst til denne eiendommen måtte vurderes i forbindelse med det. I kommuneplanen er planområdet avsatt til: Byggeområde for bolig. Deler av arealene vil være i samsvar med kommuneplanen, mens deler vil være en endring av underformål i forhold til kommuneplanen. Tilrettelegging for bygging av en barnehage i dette området vil også være i et ledd i å få tilstrekkelig antall barnehageplasser i Stange, selv om det her er snakk om flytting av en eksisterende barnehage Konsekvensutredning Vi har vurdert om planen kommer inn under Forskrift om konsekvensutredning av 26. juni Selv om deler av reguleringsplanen ikke er i samsvar med overordnet plan, vil ikke endringene medføre vesentlig virkning for miljø eller samfunn. Vi har derfor i samråd med Stange kommune kommet fram til at det ikke er behov for å behandle planen etter forskriften. Imidlertid vil aktuelle temaer bli vurdert i planbeskrivelsen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) RPR-ATP skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan og bygningsloven. Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk og effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkutvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen og det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. I hht retningslinjene bør planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet samordnes slik at det legges til rette for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses, samt at ulike transportmåter kan samordnes. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Kommentar: Å anlegge en barnehage nær eksisterende og planlagt boligbebyggelse og overordnet vegnett anses å være i samsvar med RPR-ATP. En slik plassering er med på å redusere transportbehovet. Å tilrettelegge for fortetting i et så sentrumsnært område med meget kort veg til jernbanestasjonen er også i samsvar med RPR-ATP. 17

18 Planen legger også opp til gode og trafikksikre løsninger, bl.a. ved at det reguleres areal til gang- og sykkelveg/fortau langs Jernbanegata Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge interesser i planleggingen (RPR-BU) Formålet med RPR-BU er å: - synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter planog bygningsloven. - gi kommunen bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. - gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. Videre heter det under Krav til fysisk utforming at følgende skal vies spesiell oppmerksomhet: A: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. B: I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne C: Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehage. D: Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes til veie fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt B ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov, ikke blir oppfylt. Kommentar: Bygging av en barnehage er i seg selv i samsvar med RPR-BU. Både med bakgrunn i kommunens behov for barnehageplasser, ønske om nye lokaler for eksisterende barnehage, områdets lokalisering i Stange sentrum med kort avstand til jernbanestasjonen og nærhet til eksisterende boligområder med mulighet for fortetting, samt ut fra trafikksikkerhetshensyn, anses lokaliseringen det aktuelle området også å være i samsvar med barn- og unges interesser. Arealet regulert til barnehage er av en slik størrelse at det i alle fall vil få store nok og egnede uteområder til minimum en 4- avdelings barenhage. Det vil bli anlagt lekearealer innenfor barnehagetomta, som også kan benyttes av andre utenom barnehages åpningstid. I tillegg er det nærliggende aktivitetstilbud som Stangehallen, svømmehall, barne-, ungdomsog videregående skole, samt grønt-/friluftsområder som kan benyttes til lek og rekreasjon Stortingsmelding nr. 39 ( ): Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet I denne stortingsmeldingen har to av de fire nasjonale resultatmålene særskilt fokus på barn. Det er bl.a. et mål å styrke barn og unges mulighet til å utvikle seg fysisk, mentalt og sosialt gjennom å leke i, ferdes i og oppleve natur. Kommentar: Barnehagen vil få gode leke- og aktivitetsområder for barn. I tillegg kan nærliggende grønt- /friluftsområdene være et supplement hvis barnehagen skal på korte oppdagelsesturer. Dette er også flotte nærrekreasjonsområder for andre barn, unge og voksne som bosetter seg innenfor boligområdene. Regulering og senere bygginging av en barnehage, med tilhørende gode leke- og uteoppholdsarealer vil være i samsvar med stortingsmeldingen. Barnehagens utelekeareal vil 18

19 også kunne benyttes av beboerne i området utenom barnehagens åpningstider. Målene om å styrke barn og unges mulighet til å utvikle seg fysisk, mentalt og sosialt gjennom å leke i, ferdes i og oppleve natur, synes dermed godt ivaretatt Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand Meldingen er regjeringens viktigste dokument for en samlet fremstilling av miljøpolitikken. Regjeringen har som mål å holde miljøvern øverst på dagsorden, ved å gjøre Norge til et foregangsland i miljøvernpolitikken og et eksempel for andre land. Utbygging av areal skal bygge på kunnskap om konsekvenser for miljø og samfunn, og det er viktig å sikre fellesskapets interesser i form av blant annet friluftsliv og rekreasjon, jordressurser og kulturlandskap, kollektivtransport og boliger. Regjeringen vil arbeide for større bevissthet om kvalitet og miljøhensyn i arkitektur og omgivelser. Miljøkvalitet og energibruk henger nært sammen med lokalisering og utbyggingsform. Regjeringen ønsker bl.a. å gi klare bestemmelser for lokalisering av offentlige og private publikumsrettede virksomheter. I meldingen fremkommer det også at det er et nasjonalt mål å bevare jordressurser, da dyrket og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyning på kort og lang sikt, og en viktig del av kulturlandskapet. Kommentar: Å tilrettelegge for bygging av en barnehage og boligfortetting i et sentrumsområde med nærhet til eksisterende og nye boligbebyggelse med kort avstang til sentrum, jernbanestasjon og nærfriluftsområder, vil være i tråd med Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand. En slik lokalisering kan bidra til mindre bilbruk, samt mulighet for barn å kunne nå grønt- og rekreasjonsområder. Det nevnes også at det er reguleres areal til gang- og sykkelveg langs barnehagetomten, som vil knyttes til eksisterende gang- og sykkelvegnett. Som nevnt er mindre deler av gnr. 96 bnr. 51,114 registrert som landbruksareal, men disse arealene er den del av en boligeiendom som også allerede er omdisponert i kommuneplanen og gjeldende reguleringsplan Universell utforming Bestemmelsene sikrer at både ny bebyggelse og uteområder skal planlegges og utarbeides etter prinsippet om universell utforming. Det skal også avsettes egen parkeringsplass for funksjonshemmede i tilknytning til barnehagen. 6.2 Veg- og trafikkforhold/støy Barnehage og boligområdet ligger ved offentlig veg som er lite trafikkert og med kort avstant til overordnet vegnett og gang- og sykkelvegnett. For å bedre trafikkforholdene for myke trafikkanter er det regulert areal som kan benyttes til gang- og sykkelveg eller fortau langs Jernbanegata. Egen adkomst til barnehagen er som nevnt regulert fra Jernbanegata, og ikke som felles adkomst med gnr/bnr 96/49 og 96/61. Adkomst til boligtomtene er vist med avkjørselspil, og bestemmelsene sikrer at eksisterende boligtomter kan opprettholde sin adkomst, men ved utvikling av flere tomter til felles boligprosjekt skal det kun være én avkjørsel per boligprosjekt. Som nevnt har vi tidligere skissert hvilke konsekvenser en omlegging av Jernbanegata som følge av en mulig framtidig kjørbar undergang under jernbanen vil få for eiendommene innenfor planområdet. Vi kan ikke skjønne at det i overskuelig framtid vil være aktuelt å anlegge en slik undergang, både med tanke på kostnadene ved et slikt tiltak, konsekvensene det vil medføre på private eiendommer samt at behovet for en slik undergang ikke synes så stort. Det er tross alt en kjørbar undergang ca 500 meter nord for planområdet og to underganger for myke trafikkanter temmelig nært planområdet. Den ene av disse to ligger meter nord for planområdet og er dimensjonert for brøyting, og 19