3. Opprettholde kontakten med borteboende studenter. 4. Tiltrekke seg personer med kompetanse fra olje- og gass industrien

Transkript

1

2 Innhold: 1. Innledning 2. Motivere og inspirere 3. Opprettholde kontakten med borteboende studenter 4. Tiltrekke seg personer med kompetanse fra olje- og gass industrien 5. Oversikt over personer fra Alta og eventuelt Finnmark som har, eller er under utdanning som kan relateres til petroleumsyrker 6. Oppsummering 7. Avslutning 8. Kilder 2

3 1. Innledning: I løpet av det siste året har flere sentrale politikere og representanter fra næringslivet i Finnmark vært ute i media, og klaget på at ungdommen i fylket ikke er interessert i å ta utdanning innenfor den næringen der det spås å bli størst vekst i Finnmark i årene som kommer; olje- og gass næringen. Etter kontaktmøtet i regi av OLF (Oljeindustriens Landsforening) i Alta april i år var blant annet Kåre Tormod Nilsen fra ProBarents ute i Altaposten og etterlyste ingeniørstudenter og klagde på mangelen av dem. Andre representanter fra næringen synes det er problematisk å få kompetent arbeidskraft, og fremhevet at ungdommen ikke vil inn i bransjen. Da det nok en gang kom på trykk at altfor få ungdommer er interessert i å bli ingeniører i Finnmark ble jeg kjempefrustrert. Jeg er selv ferdig med min bachelorgrad i petroleumsteknologi sommeren 2007, og kommer til å begynne på master i reservoarkjemi ved Universitet i Bergen i august. Jeg er heller ikke den eneste som har flyttet ut av fylket for å ta en slik utdanning. Jeg synes derfor slike påstander ikke hører hjemme noe sted, og bestemte meg for å finne ut av hva som gjøres for å få ungdom til å velge ingeniørfag og oljebransjen. Jeg har og prøvd å finne ut av hva som gjøres for å få oss som har valgt å reise bort fra Finnmark, til å flytte tilbake etter endt utdanning. Samt hva som gjøres for å beholde og tiltrekke seg de som allerede er ferdig utdannede ingeniører. Det siste jeg prøvde å finne noe om, var om ungdom som har valgt ingeniørfag og petroleumsbransjen blir brukt aktivt til å være med å rekruttere andre til faget. Dette var de utfordringene jeg syntes så ut til å være de største i Finnmark. Jeg begynte å ringe rundt til de som hadde vært ute i media for å høre om de hadde noen gode svar å gi meg. Det var særdeles få gode svar og få, det lå noen tanker og ideer på tegnebrettet, men noe konkret ville tidligst bli satt i verk neste år. Så hvordan kan man da klage, når det blir gjort svært lite for å endre situasjonen? Etter å ha tatt kontakt med Jørgen Kristoffersen i Alta Kommune angående disse utfordringene fikk jeg et engasjement gjennom Alta Næringsforening for å skrive en Strategi- og handlingsplan med en avsluttende oversikt over mulige tiltak med problemstillingene: - Hvordan Altasamfunnet skal motivere og inspirere egne ungdommer til å ta utdanning med relevans for petroleumsfremtiden i Finnmark - Hva Altasamfunnet må og skal gjøre for å tiltrekke seg personer med kompetanse fra olje- og gass industrien - Hvordan opprettholde kontakten med utflyttede Altaværinger - Hvordan kan man få en oversikt over personer fra Alta og eventuelt Finnmark som har, eller er under utdanning som kan relateres til petroleumsyrker Jeg har valgt å løse dette ved å se på de fire problemstillingene hver for seg. Hvilke tiltak som finnes i dag, om de ser ut til å fungere og hva som kan gjøres fremover. 3

4 2. Motivere og inspirere: For at barn og unge skal motiveres og inspireres til å gjøre noe må man pirre nysgjerrigheten deres. For å pirre nysgjerrigheten til unge angående olje- og gass industrien, må man være ute med informasjon og markedsføring tidlig. Dette må gjøres via flere kanaler, og man kan heller ikke bare konsentrere seg om denne industrien. Jeg tror at dersom man ønsker å inspirere unge til å jobbe i olje- og gass industrien, må man vise at det er en spennende industri å jobbe for. Dette er en industri som passer for både jenter og gutter, og det finnes mange veier frem til en jobb i denne bransjen. Her må industrien bli flinkere til å spesifisere hvilken utdanning de ønsker at ungdom skal velge. Hva er det som trengs? Hvor er det skoen trykker? Er man interessert i at ungdommen skal ta utdanningen sin på videregående, eller må man høyere opp i systemet? Hvilke utdanninger er det så som kvalifiserer til en jobb i bransjen? Dessverre er det slik at mange av de som allerede har valgt å studere fag rettet mot olje- og gassindustrien, vet at de skal jobbe med petroleum, men ikke om de skal inn i operatør- eller leverandørbransjen, og mange vet heller ikke forskjellen. For å forklare enkelt hvor ille dette er, kan en sammenligne dette med at en som studerer medisin visste hvilken retning han hadde valgt, men ikke forskjellen på å arbeide i et sykehjem, sykehus eller ambulansetjenesten. Her er det mye som kan gjøres, spesielt fra industriens side, men kommunen og næringslivet kan være med å trekke i noen tråder for at det skal skje. I Finnmark er det hovedsakelig leverandørindustrien som kommer til å etablere seg. Disse trenger stort sett personell som har yrkesfaglig utdanning fra videregående, men også noen ingeniører. Som kjent, for å bli en god ingeniør trenger man gode kunnskaper i matematikk, fysikk og kjemi. Dette er fag man er nødt til å ha fra videregående for å i det hele tatt komme inn på ingeniørstudier. Derfor, for å kunne inspirere til studier innen olje- og gass må man først få barn og unge interessert i realfag. Det må være spennende og kult å være interessert i dette. Dersom man først får barn interessert i realfag vil det være flere som velger det når de begynner på videregående. Da er det enklere å motivere og inspirere slik at de igjen velger seg inn mot universitets- og høgskoleutdanninger rettet mot oljeindustrien. Jeg velger først å gå igjennom de tiltakene som eksisterer i dag for å få ungdommer mer interessert i realfag, så kommer jeg senere tilbake til tiltak for å få ungdom til å velge olje- og gassindustrien. For å vekke interesse for realfag er man nødt til å starte på et tidlig nivå, gjerne allerede i barnehagen. Dette har man flere steder i Norge allerede gjort noe med. Det finnes flere eksempler der selskap har vært ute i barnehager for å skape blest om det de jobber med. Et godt eksempel på hvordan man kan pirre nysgjerrigheten til barn i alle aldre er gjennom festivalen Forskningsdagene. Dette er en festival som har som målsetning å: - vekke nysgjerrighet, interesse og forståelse for forskning og forskningens resultater hos folk flest 4

5 - formidle hva forskningen betyr for oss i vårt daglige liv - vise sammenhengen mellom forskning, innovasjon og næringsliv - vekke interesse i mediene for forskning og forskningsresultater - bidra til rekruttering av unge til forskning På festivalens hjemmeside står det at: For å nå målgruppene har mange av arrangementene under Forskningsdagene fjernet seg langt fra forskernes tradisjonelle presentasjonsform - foredraget. Arrangementene spenner fra demonstrasjoner, foredrag, utstillinger og debatter til omvisninger, torg-, kultur- og interaktive evenementer. Denne festivalen arrangeres i dag i Alta, der blant annet forskere fra NorutNIBR og Høgskolen i Finnmark kan presentere sin forskning. Med tema som På sporet av Ibsen, Den etiske turisten, Hvorfor overfisker Ivan? og Kongsnegl og kråkebolle i 2006, ønsker høgskolen å appellere til den yngre garde. Når de har problemer med å lokke den voksne generasjonen til slike arrangement, i følge egen hjemmeside, hvordan skal de klare å bidra til rekruttering av unge til forskning? Høgskolen har tidligere arrangert forskningsdager i samarbeid med skolene, men jeg tror at dette arrangementet kan gjøres så mye mer folkelig slik det gjøres i flere andre byer i Norge. Slik reklamerer noen av byene selv for arrangementene sine på festivalens hjemmeside: - Bergen: Vi har en mengde interaktive forskningsstasjoner inne og ute, som alle har mottoet se, berør, føl og lær. - Kongsberg: Skyt opp en vannrakett, test kondisen, blås fletta av naboen og få vite hvorfor pannekakerøra stivner og blir til pannekaker - Drammen: Ta en helsesjekk, test kondisen eller la deg besnære av kroppens indre liv. Du får tilbud om EU-kontroll av kroppen. Mål blodsukkeret, test hørselen og synet hvis du ønsker. Bli med på skritt-tellerkonkurranse på torget eller se nærmere på én av Sykehuset Buskeruds ambulanser. Hvordan fungerer egentlig kroppen og hva gjøre sykehuset for å reparere den? Sykehuset har demonstrasjoner og aktiviteter for den yngre garde. - Oslo: På Forskningstorget får nysgjerrige i alle aldre mulighet til å prøve, smake, spørre, diskutere, undre seg eller la seg overraske sammen med engasjerte forskere fra over 50 ulike forskningsmiljøer i Oslo og Akershus. Det er ingen påmelding og arrangementet passer både for barn i 6-7 års-alderen til ungdommer i videregående skole og nysgjerrige voksne. Man har kanskje ikke alle instansene som er med og lager de flotte arrangementene de har sørpå, tilstede her i Alta, men hvorfor skal man ikke klare å lage minst like gode og inspirerende forskningsdager her? Dette går an å gjøre i samarbeid med videregående, Høgskolen i Finnmark, Norut NIBR, helsesenteret, ambulanse tjenesten osv. Det viktigste er å lage en spennende og lærerik dag for barn i alle aldre. I forbindelse med store barne- og ungdomsarrangement som arrangeres i Alta, for eksempel Altaturneringen, mener jeg at det må gå an å få i gang noe à la NITO s teknotelt på Norway Cup. Dette er et telt fylt med teknologi og personell som brenner for å spre interessen for faget sitt. Et godt tiltak for å inspirere og motivere ungdom! Newton rommet som snart skal etableres i Alta, er også et viktig ledd i prosessen med å inspirere barn og unge. Tema for rommet er ennå ikke bestemt, men kommer til å bli en sammensetning av noen av disse: Rommet, Energi, Teknologi og styring, og Forskning og undring. Uansett hvilke av temaene som velges er det veldig viktig 5

6 at politikere og næringsliv jobber sammen med skolene i Alta for å gjøre dette rommet best mulig og tilgjengelig for flest mulig. En måte å både inspirere barn og unge, og motivere dem til forskjellige studier kan være å lage en barneside i Altaposten med forskjellig informasjon hver lørdag. På denne siden kan det være små forsøk man gjøre på kjøkkenet hjemme, hjernetrim, generell info for barn og unge fra kommunen og man kan også få en spalte med presentasjon av studenter fra ulike, tradisjonelle som utradisjonelle, studier (folkehøgskole, høgskole, universitet, videregående). En slik side kan for eksempel drives av ingeniør studentene på HiF eller elever i ungdomsskolen og videregående med tanke på de små forsøkene, eller krumspring barna selv har funnet på. Informasjonssider med studier eksisterer i mer eller mindre grad på nettet, men dette kan være et bidrag i å få informasjon om forskjellige yrker ut til barn og unge, uten at de må oppsøke informasjonen selv. Det har en gang eksistert en barneside i Altaposten, og det gjør det enda i Finnmark Dagblad. Den i Finnmark Dagblad har mange gode kvaliteter, men man kunne ha lagt til de forslagene jeg har over. For min egen del har min interesse for realfag kommet gjennom at jeg stort sett hele veien har hatt svært gode lærere som har klart å stimulere min interesse for faget deres. Jeg tror derfor at det også er viktig å satse på utdanning og videreutdanning av lærerne, hvordan de kan gjøre undervisningen sin spennende og interessant ved hjelp av for eksempel bruk av Newton rommet, eller ved å oppfordre til deltakelse på/ arrangering av Forskningsdagene. I Alta har man derfor en kjempe fordel med Høgskolen i Finnmark og deres allmennlærer utdanning. Her har de sett utfordringene og satset på blant annet et fag som heter teknologi og design. Dette tror jeg er et kjempeinteressant fag som kan gi lærerne en kjempeviktig hjelp i hvordan de kan formidle realfag ut til sine fremtidige elever. Men her er også skolene nødt til å bli flinkere å ta i bruk de ressursene som eksisterer for å gjøre undervisningen mer spennende. Her er det mye som ligger tilgjengelig på nettet, (for eksempler se kildeliste). Jeg vil også oppfordre næringslivet og kommunen til å tilrettelegge for at skolene i Alta skal ha muligheter for å delta på nasjonale konkurranser i realfag (det finnes mange), samarbeide med MIT FabLab i Lyngen ( og delta aktivt i f.eks. Lego League. Selv om man øker fokuset på realfag må man ikke glemme språkene. I løpet av min treårige bachelor kan jeg telle på en hånd antall fag jeg har hatt der undervisningsmaterialet (bøker, kompendier osv.) har vært på norsk. Den dagen en kommer ut i arbeidslivet i en slik industri, er det svært sjeldent at en jobber med kun sin egen nasjonalitet. Det er derfor viktig at en i tillegg til realfag også lærer seg språk, da spesielt engelsk. I Finnmark er det et stort fokus på samarbeid med Russland, slik har det vært lenge, og med Barents2020 kommer det til å bli et enda større fokus på samarbeid over landegrensene. Det er derfor viktig at man oppfordrer ungdom til å ta russisk på videregående eller ungdomsskolen. Denne undervisningen bør gis ressurser og reklameres bedre for. Det kan også være en ide å oppfordre ungdom som har tilknytning til Finnmark, som er under utdanning, til å ta en del av utdanningen sin i Russland. Dette for at de skal være enda mer attraktive for selskap som skulle vurdere å etablere seg i Finnmark. 6

7 Jeg tror det er viktig at ungdom på et tidlig stadium får vite hvilke yrkesmuligheter de har. Det er for lite informasjon om alle mulighetene som finnes. Spør du en tenåring i dag om han vet hva en ingeniør er og arbeider med, er det lite sannsynlig at du får et godt svar. Det er derfor viktig med god karriereveiledning på ungdomsskole og videregående, slik at det er enkelt å finne ut av hvordan en går frem for å bli det man har lyst til. Slik det er i dag er det mye som er styrt av tilfeldigheter. Dette kan man for eksempel gjøre gjennom barnesiden jeg har foreslått tidligere, ved å styrke YO (Yrkes Orienterings) messen og karriereveiledningen på ungdoms- og videregående skolene i Alta. YO messen i dag dekker stort sett det som skjer i regionen av utdanningsmuligheter, men her bør også selskapene som ønsker å få mer arbeidskraft vise seg, og ikke bare i perioder der det er vanskelig å ansette personell, men også når det går godt for bedriften. Det er viktig at ingeniørbedrifter tar med seg sine unge ansatte og også studenter til å informere om hva de gjør i sitt daglige virke slik at man får et innblikk i hva tittelen man har hørt så mange ganger, egentlig driver med. Man må få frem hva en ingeniør egentlig arbeider med, hvor mange forskjellige typer ingeniører det er, hva man må gjøre for å bli det og hvor man kan bli det. Men dette er noe som må gjøres senest på ungdomsskolen, for på videregående har mange allerede tatt et valg. For å få en jobb i olje- og gass industrien er det flere studieretninger man kan velge i Finnmark. For videregående har jeg valgt å presentere tabellen fra petroleumsstrategier i Finnmark : Tabell 1: Skoletilbud på videregående nivå i Finnmark Grunnkurs ved videregående skoler i Videregående kurstilbud i skoler i Finnmark Finnmark Byggfag Alta, Hammerfest, Kirkenes, Kautokeino/ Tømrer VK1 og VK2: Alta, Kirkenes, Karasjok, Karasjok, LOSA* Gamvik, LOSA Lebesby Hammerfest Anleggsmaskinfører VK1: Kirkenes Murer VK1: Kirkenes Elektrofag Alta, Hammerfest, Vadsø, Honningsvåg, Kirkenes, LOSA Gamvik, LOSA Hasvik, LOSA Lebesby Mekansike fag mv Alta, Hammerfest, Vadsø, Kirkenes, Vardø, Honningsvåg, Lakselv, Karasjok/ Kautokeino, LOSA Gamvik, LOSA Lebesby, LOSA Måsøy Tekniske byggfag Alta Kjemi- og prosessfag Hammerfest Elektronikk VK1: Hammerfest, Vadsø Serviceelektroniker VK2: Hammerfest Automatisering VK1: Hammerfest Automatiker VK2: Hammerfest Elektro VK1: Alta, Kirkenes, Honningsvåg, Hammerfest Sjøfartsfag VK1: Honningsvåg Transportfag VK1: Alta, Karasjok Elektromekanisk VK1: Hammerfest, Vardø Skipsteknisk drift VK1: Hammerfest Kjøretøy VK1: Lakselv, Kirkenes, Alta Arbeidsmaskiner VK1: Kirkenes Anleggsmaskinreparatør VK2: Kirkenes Rørfag VK1: Alta Kjemi- og prosessfag VK1: Hammerfest *LOSA, (Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet) bidrar til å gi videregående tilbud i små utkantkommuner 7

8 Ved Høgskolen i Finnmark finnes det ingen tilbud for utdanning opp mot olje og gass. Men HiF fungerer og som en avdeling for Høgskolen i Narvik, og man kan derfor ta forkurs for ingeniør, og første og tredje året ved ingeniør i Alta. Det finnes per i dag ikke et fullverdig tilbud til de som ønsker å ta høyere utdanning innen realfag og andre ingeniørfag i Finnmark. Men dette endrer seg mest sannsynlig allerede fra og med neste høst. Høgskolene i Finnmark, Tromsø og Narvik, og Universitetene i Trondheim, Tromsø og Stavanger har nemlig gått sammen om å utvikle høyere utdanningstilbud i Hammerfest som er knyttet opp mot olje- og gassvirksomhet og energiproduksjon. Prosjektet er i gang med søknader om finansiering. Planen er å sette i gang med de første kursene allerede høsten Tabell 2: Utdanningstilbud ved Energi Campus NORD (hentet fra søknaden) Fullt utbygget i 2020 kan utdanningstilbudet i EnergiCampus NORD omfatte Fornybar energi, Petroleumsgeologi, Petroleumsteknologi, Flerfaseteknologi, Integrerte Operasjoner, Prosess/ LNG- teknologi, CO2- handtering og Arktisk Vedlikehold. Personlig synes jeg det er kjempe positivt at det satses på utdanning i Finnmark. Selv om jeg ser utfordringer med rekruttering, og hard konkurranse med de nåværende og godt etablerte utdanningene lenger sør i landet. Dette kan derimot være et godt tilbud for blant annet de som ikke ønsker/ ikke har muligheten til å flytte fra Finnmark, og kanskje det også klarer å friste noen sørfra til å flytte nordover. Selv om det kommer utdanningsmuligheter i Finnmark innen denne sektoren synes jeg ikke at man skal la være å oppfordre ungdommen til å reise bort for å ta en utdanning. I det lange løp så tjener samfunnet mye på at ungdom gjør nettopp det. I form av erfaring fra andre steder, nye tanker og ideer de kan ta med seg hjem og ikke minst følelsen av å ha stått på egne ben, uten det nettverket man har i hjemkommunen sin. Det er viktig å få perspektiv på samfunnet, og det beste får en ved å bo borte. Det er vanskelig å bli oppmerksom på det positive hjemme uten å ha vært hjemmefra. Kritikken mot styret hjemme kan kanskje bli mer konstruktiv når en har sett andre styresett. En kan dessverre ikke garantere resultatet, noen finner kjæreste borte og blir igjen sørpå, eller kanskje de finner ut at de rett og slett trives bedre borte. Fra politikere og næringsliv i Finnmark er det viktig at det ikke blir gitt for høye forhåpninger i forhold til utviklingen fremover. Det er flott at man ønsker flere ingeniører i regionen, men det hjelper ikke at ungdommen utdanner seg når det ikke 8

9 finnes arbeidsplasser for dem etter endt utdanning! Personlig vil jeg etter hvert ha en master i reservoarkjemi, som er direkte rettet opp mot olje- og gassindustrien. Men selv med en slik kompetanse, som politikere har stått i media og etterlyst i den senere tid, er det pr. i dag ingen jobbmuligheter for meg i Finnmark relatert til utdannelsen min. Dersom det i så tilfelle skulle være det, har jeg ikke funnet de i løpet av de tre siste årene. Hvordan kan man da rope høyt om at det mangler ingeniører dersom man ikke kan tilby de som allerede er utdannet en attraktiv arbeidsplass? Et annet godt eksempel på dette er to geologistudenter som var ferdig utdannet fra Universitetet i Tromsø i 2006, de var i Finnmark Dagblad med et hjertesukk om at de ikke kom til å få jobb i Nord Norge på tross av oljeboomen. Slik er det dessverre for mange. Dersom politikere og næringsliv velger å fortsette å oppfordre ungdommen til å ta utdanning innen denne sektoren, er man nødt til å spesifisere hvilke typer utdanninger man ønsker at ungdommen skal ta, og ved hvilket nivå den skal være (videregående vs. Høgskole/ universitet). Man må også være ærlig og informere om hvor og når det kommer til å være arbeidsplasser tilgjengelige. Er det f. eks bare i Hammerfest det kommer til å være tilgang på arbeid? Selv om man ønsker seg tilbake til Alta, er det ikke sagt at man ønsker en tilværelse som pendler. Da kan man heller jobbe andre steder i landet. Dersom man virkelig ønsker at ungdommen skal utdanne seg inn mot olje- og gassbransjen må man derfor åpne for at ungdommen ikke flytter tilbake rett etter endt utdanning. Både på grunn av mangel på jobb, men mange ønsker også å reise ut for å jobbe andre steder i verden eller Norge for å bygge opp erfaring. Erfaring Alta, og selskapene som etablerer seg i Alta, senere kan nyte godt av. Ved Høgskolen i Narvik blir studenter som starter på lærerutdanningen i realfag og teknologi høsten 2007 gitt et stipend på kr fra Nordland fylkeskommune. Stipendet kommer til å bli gitt i to rater, kr det første året, og kr det tredje året. Grunnen til at utdanningsavdelingen i fylkeskommunen har innført stipendet, er at de håper at bidraget med midler skal stimulere realfaginteressen og for å øke kompetansen i realfag i skoleverket. Stipendet skal benyttes til skolemateriell, som pc, bøker etc. Dette tror jeg at er veien å gå for Alta, dersom kommunen og næringslivet virkelig mener at de ønsker at flere skal ta petroleumsutdanning kan dette være en måte å vise det på. Her må kommunen og næringslivet sammen bestemme hvilke studieretninger stipendet skal gjelde for, og hva det skal kunne brukes til og hvilke forpliktelser man da har til Alta. Dersom man ønsker å gi et stipend til studentene bør målet være å enten gjøre det mulig for studenten å studere på heltid (uten deltidsjobb) eller at studenten kommer hjem til f. eks jul, påske og sommer. Grunnen til at jeg mener det bør være et mål at studenten ikke har deltidsjobb, er at da gir man mulighet for at studenten kan konsentrere seg om studiene og ikke stresse med at økonomien ikke strekker til. En heltidsstudent har større mulighet til å få gode karakterer, og dermed bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet enn en som ikke er 100% konsentrert om studiene. 9

10 Jeg mener at et slikt stipend kan organiseres på samme måten som i Narvik, at man får et beløp ved starten av studietiden og et etter at man har startet det siste året. En del av betingelsene kan være at beløpet må tilbakebetales dersom utdanningen ikke fullføres. Jeg synes også at beløpet på kr per år virker som en ok sum, med tanke på alle utgifter man har til pc, undervisningsmateriell osv. 3. Opprettholde kontakten med borteboende studenter: For å opprettholde kontakten med borteboende studenter har Alta tre tiltak per i dag. De har et tilbud om å motta Altaposten gratis i løpet av studietiden, de arrangerer et treff i romjulen for borteboende studenter og de har en hybel disponibel ved Nord- Norsk Student og Elevhjem (NNSE) i Oslo. Dette er tre gode tiltak, og rundt de to første er informasjonen god. Med informasjon tilgjengelig både på kommunens hjemmeside og ved flittig bruk av Altaposten til å informere om tilbudene. Rundt det siste synes jeg informasjonen er særdeles dårlig. Dette er et kjempebra tilbud, og det bør reklameres for dette i enda større grad enn det som gjøres per i dag. For eksempel ved å ha informasjon om dette på kommunens hjemmeside. Videre for å holde kontakten med borteboende studenter mener jeg det er essensielt å informere hva som skjer i kommunen og involvere studentene i den utviklingen Alta er i. Da tenker jeg spesielt på den utviklingen Alta og Finnmark er i, i forbindelse med olje- og gass industrien. For å være sikker på at studenter med en slik utdanning utvikler et ønske om å flytte tilbake, er det viktig å få frem hvilke muligheter og utfordringer Alta kan tilby. Derfor mener jeg det er essensielt å invitere studenter til konferanser der slikt blir diskutert. Her kan man også invitere studenter til å holde foredrag om hvordan de ser for seg mulighetene i nord, hvilke utfordringer de mener at regionen har og hva som bør gjøres, eller vedrørende et tema som konferansen har. Om studentene skulle velge å ikke delta på konferansen, vil de allikevel vite at noe skjer i hjemkommunen, og at kommunen ønsker at de skal komme tilbake. Et annet stipend som kommunen bør vurdere, enten som et tillegg eller alternativ til det jeg nevnte under å motivere og inspirere er å gi et reisestipend til borteboende studenter. Slik sørger kommunen for at studentene kommer hjem i lengre ferier, og på den måten opprettholder kontakten med røttene hjemme. Et alternativ kan også være at når studenter deltar på konferanser, slik jeg foreslo i avsnittet over, dekker kommunen/ næringslivet reiseutgiftene tur/ retur studiested - Alta. Slik slår man to fluer i en smekk, med at studenten har mulighet til å velge om å bli her i for- eller etterkant av konferansen. Slik blir det nesten et reisestipend. I arbeidet med å opprettholde kontakten med borteboende studenter, kan også ordningen Akademiske lærlinger brukes. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NHO, Finnmark Fylkeskommune og Innovasjon Norge. Ordningen skal bidra til kompetanseutvikling i bedrifter i Finnmark og samtidig få finnmarksungdom tilbake til fylket etter endt utdanning. Dette gjøres gjennom å legge til rette for kontakt og kontrakter mellom studenter fra Finnmark og bedriftene her. 10

11 Dette synes jeg er en genial måte for å opprettholde kontakten med hjemfylket. Jeg tror at det er veldig viktig at man får flere bedrifter inn i slike avtaler i Alta. Dersom man klarer det, kunne mye vært gjort allerede når studentene starter studiet sitt borte fra Finnmark. Det som blir problemet her er at det ikke er mange bedrifter i Alta som er relevante for petroleumsingeniører. Det man kunne gjort i stedet, dersom man er villig til å tenke langsiktig, er å få bedrifter, som nå er inne og lukter på Alta med tanke på fremtidig etablering, til å samarbeide om en slik ordning. Da kan man løse flere problemer, man viser studenter at man er engasjert i deres utdanning ved å hjelpe dem til å få praksis og man viser bedriftene som er med at det finnes personer som vil til Finnmark etter endt utdanning og de har allerede fått sett hvordan de jobber. Dersom det da er gode kandidater, kan de bekymre seg litt mindre for bemanningsproblemer den dagen de bestemmer seg for å etablere seg i Alta/ Finnmark. Mine forslag her er derfor at man opprettholder tiltakene med gratis Altaposten og romjulstreffene, og at man får ut mer informasjon om hybelen på NNSE. Videre at man inviterer borteboende studenter til relevante konferanser og får flere bedrifter og studenter inn i ordningen med Akademiske lærlinger. 4. Tiltrekke seg personer med kompetanse fra olje- og gass industrien: Per i dag mangler Alta attraktive arbeidsplasser for mange ingeniører. Det virker generelt som om det det søkes etter kun er bygg- og anleggsingeniører. De fleste som tar ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Narviks avdeling i Alta velger også denne retningen. Dersom det skulle være ledige ingeniørstillinger i Alta og fylket generelt innen olje- og gassindustrien, når det i hvert fall ikke frem til de studentene som skulle hatt denne informasjonen. Dersom man ønsker at ungdommen skal komme tilbake må man først og fremst skaffe interessante jobber til dem. En jobb der de ser utfordringer innenfor sine fagfelt og der de kan utvikle seg i samme grad som de kunne gjort i en jobb lenger sør i landet. Her må de bedriftene som ønsker å tiltrekke seg utdannet ungdom virkelig ta sitt ansvar. Selv om Finnmark nå utvikler seg til å bli en viktig petroleumsprovins i Norge, er det ikke gitt at viktige arbeidsplasser innen petroleums- og produksjonsteknologi legges hit. Slik det er i dag, ligger alle disse stillingene med tilhørighet til Snøhvit og Melkøya i Harstad. I Harstad er det flere petroleumsselskap som har etablert seg, og mye av fremtidens prosjekter i nord kommer til å bli styrt herfra. Hva har Alta tenkt å gjøre med denne utviklingen? Her er det veldig viktig at Alta s politikere legger press på regionale politikere for å gjøre det mulig for oljeselskaper å etablere seg her, dersom de skulle ønske det. Slik det er i dag, kan for eksempel Eni Norge dersom de skulle ønske å etablere seg i Alta, bli overstyrt av regionale politikere til å velge en annen lokalitet. Dersom det så skulle bli attraktive jobber i Alta, hva gjør kan man så gjøre for å tiltrekke seg personell? Her tror jeg det er viktig å få frem hva som er bra med å bo i Alta og Finnmark, men også hvilke utfordringer man kan komme bort i. 11

12 I følge en brukerundersøkelse gjennomført av Alta Kommune i forbindelse med Alta vil - kommuneplanens samfunnsdel , kommer det frem blant annet at innbyggerne synes Alta oppfattes som et attraktivt bosted med høy boligstandard, det er gode muligheter for å drive med idrett og friluftsliv, det er god tilgang på tomter, gode kommunikasjoner og mange aktive lag og foreninger. Av svake sider nevnes det at det er underdekning av barnehageplasser, de unge opplever karrieremulighetene som for begrensede, det er misnøye med kommunens næringsarbeid og med byggesaksbehandling, og kommunikasjonsproblemer mellom politikere og befolkning/ næringsliv, med tanke på at lokaldemokratiet oppleves svakt, økonomistyringen vurderes som ganske svak og entusiasmen for planarbeid er liten. Denne bruker undersøkelsen er ikke helt reell i dag, da det nå er god barnehagedekning, men dårlig tilgang på tomter. Men jeg synes den viser hva som er viktig for kommunens innbyggere. Dersom man ønsker å gå ut å reklamere for Alta er det fra kommunens side absolutt viktig å reklamere for hva dens egne innbyggere synes er positivt med å bo i kommunen, og vise at man jobber for å bedre de svake sidene. Her tror jeg det også er viktig å trekke frem alt Alta og Finnmark har å tilby sine innbyggere, med tanke på blant annet naturopplevelser. Vi er kjempeheldige med tanke på de ressursene som er tilgjengelige og at vi har godt markerte årstider. Samtidig må man informere om utfordringene ved at det er mørkt store deler av året, og at vinteren, for enkelte, kan bli litt i det lengste laget. Dessverre er det mange som flytter herfra nettopp på grunn av en altfor lang vinter. Derfor tror jeg det er viktig å opprettholde tilbudet med direkte reiser til Oslo og enda sydligere breddegrader fra Alta. Dersom disse tilbudene skulle stå i faresonen, er det viktig at kommunen kommer inn for å se på saken. Det er for mange av innbyggerne i Alta, tror jeg, en befrielse og slippe alt stresset med mellomlandinger for å komme seg sørover i verden. Noe av det viktigste i arbeidet med å reklamere for Finnmark, og en av de største fordelene fylket har er regjeringens etablering av tiltakssonen. Det er mange økonomiske fordeler ved å bo i denne sonen, som består av Finnmark og Nord- Troms, og for å nevne noen så har man mindre skatt, man kan skrive ned på studielånet og man får bedre betingelser i husbanken. (for mer informasjon om tiltakssonen, nøyaktig beløp og kalkulator se: For å finne ut av hva som er viktig for kommende arbeidstakere når man allerede kan reklamere med utfordrende arbeidsplasser, har jeg snakket med Vidar Haukebøe som er personalansvarlig for Norne og lete avdelingen i Statoil Harstad. Han kunne fortelle at det som går igjen av spørsmål fra potensielle arbeidstakere på intervju, er om det er tilgang til barnehageplasser, byggeklare boligtomter, jobb til partner/ samboer/ ektefelle og et fritids- og kulturtilbud med variasjon, mangfold og god kvalitet. Dette er noe Alta Kommune og næringslivet i Alta må jobbe mot. De tre første er noe som for min del er en selvfølge, men i Harstad viser det seg at å finne barnehageplass og byggeklare tomter er svært vanskelig. Dette er noe Alta bør prøve å være dyktige på. Når det gjelder kulturtilbudet i Alta, så må det bli mye bedre. Her er det mye bra som skjer allerede, men det må være enklere enn det er i dag å finne ut hva som skjer i kommunen til enhver tid. Det har vært prøvd ut tidligere, og jeg vet ikke om det gjøres i dag; og lage en kultur kalender med alt som 12

13 skjer. Om man ikke klarer å gi ut en slik kalender for et helt år eller halv år, må det kunne gå an å legge inn noe slikt enten på kommunens eller Altapostens hjemmeside, der det er enkelt for alle arrangører å selv legge ut informasjon. Det er kjempeviktig med et godt og variert fritidstilbud for alle aldersgrupper. Det er derfor viktig at det er god tilgang til skitrekk, svømmehall, idrettshaller, kor, korps, treningssentre, danse akademier osv. Tiltaket med at kommunen har kjøpt inn kanoer som innbyggerne kan leie, er kjempebra, og viser at Alta kommune ønsker å tilrettelegge for innbyggerne sine. Men alle slike nye tilbud må markedsføres mye bedre enn kun en notis på kommunens hjemmeside! Ny kirke til Alta og badeland bidrar også her. Hva med å lage en brosjyre/ internett side med oversikt over alle foreninger, lag og fritidstilbud som eksisterer i Alta? Slik kan man enkelt kan få en oversikt over det som skjer og om det er muligheter for å holde på med de hobbyene man har, den dagen man vurderer og flytte nordover. Hvordan skal man så få ut denne informasjonen til potensielle fremtidige Altaværinger? Her må man møte studentene der de er. Harstad kommune har valgt å løse dette i samarbeid med 8 av selskapene som er etablert i kommunen ved å besøke NTNU våren 2007, og Oslo, Stavanger og Bergen til høsten. Dette har de gjort for å vise studentene at det er et stort spekter av selskap man kan jobbe for i kommunen og hva kommunen generelt har å tilby. Dette er noe jeg tror Alta kommune og næringslivet her også kunne gjort. Da kanskje spesielt opp mot studenter på NTNU og UiT der det er størst konsentrasjon av Altastudenter. I en slik kampanje vil man også møte andre enn Altaværinger, og det kan bli en viktig rekrutteringspost på langsikt. Opplegget kan bestå i å informere om kommunen, hva den har å tilby, og hvilke jobbmuligheter man har her. Slik jeg har foreslått i avsnittene over. Det er mange måter man kan gå frem her, man kan for eksempel lage et arrangement der man inviterer x- antall studenter på et foredrag som avslutter med middag. Man må se hvilke studieretninger man ønsker og prioritere, og deretter invitere studenter ved disse retningene spesielt til foredraget. Jeg tror at dersom man velger å gjøre dette en gang i året, er det lurt å ha fokus på studenter ved andre og tredje året, da de er kommet langt nok til å vite om de er på rett studie, og kort nok til ikke å allerede ha fremtidsplanene i boks. Jeg tror også det er viktig at Alta kommune og bedriftene som trenger arbeidskraft, går sammen og finner ut hva det er man kan tilby fremtidige arbeidstakere. Pådenne måten har man en pakke å tilby. En slik pakke må avhenge av arbeidstakerens behov, og må vise hvor mye man faktisk ønsker at personen skal flytte til Alta. Pakken kan for eksempel bestå av barnehageplass, tilgjengelige hustomter og priser på tomt, andre boligmuligheter, jobbmuligheter for samboer/ ektefelle og brosjyren med oversikt over hva som står og går av kultur/ fritidstilbud i regionen. 13

14 5. Oversikt over personer fra Alta og eventuelt Finnmark som har, eller er under, utdanning som kan relateres til petroleumsyrker: For å vite hvem man kan invitere til konferanser og lignende kan det være greit å ha en oversikt over utflyttede studenter med tilknytning til Alta og/ eller fylket generelt. Det har blitt gjort flere forsøk fra Hammerfest kommune å lage en slik database i forbindelse med Snøhvit, med særdeles lite hell frem til nå da det viser seg å være vanskelig å kommersialisere den. For å allikevel vite hvem man kan kontakte for forespørsler angående å holde foredrag, invitere til konferanser ++, bør Alta Kommune og Alta Næringsforening lage seg en egen liten database. Der de har navn, telefon nummer, adresser og studieretning til studenter som har vist interesse for kommunen ved å motta gratis avis, deltatt på romjulstreffene eller vist engasjement på andre måter. Man kan også her gå ut i avisen med en forespørsel om noen ønsker å være i en slik oversikt, dersom det skulle vise seg å dukke opp jobber eller lignende. Det kan hende at mange allerede har vist interesse for kommunen ved å registrere seg i en database hos for eksempel NAV eller Adecco, med Alta som hjemsted. Man oppnår allikevel målet med å vite hvem man skal kontakte når man trenger studenter som er interessert i kommunen på denne måten. En annen mulighet er at kommunen lager en offisiell side på facebook. I denne portalen er det mange altaværinger allerede, og her er det enkelt å få folk til å registrere seg med hva de studerer/ har studert. Dette kan og være en metode for kommunen å få ut informasjon om hva som skjer i kommunen. Facebook er godt diskutert i media, om hvem som står bak og om det er stuerent. Men jeg mener det blir for dumt å ikke ta det i bruk, for man trenger ikke å legge ut informasjon som ikke ligger på nettet allikevel. Universitetet i Bergen har brukt facebook i markedsføring av sine valgkandidater til universitets styre og Adecco bruker portalen for å markedsføre sine arrangementer blant annet i Bergen. 14

15 6. Oppsummering Tabell 3: Oppsummering av tiltak Oppgave Tiltak Ansvarlig Kostnad Inspirere til realfag Inspirere til realfag Inspirere til realfag Inspirere til realfag (og o/g bransjen) Inspirere til o/g bransjen Motivere til studier i o/g bransjen Motivere til studier i o/g bransjen Opprettholde kontakt med student Opprettholde kontakt med student Opprettholde kontakt med student Opprettholde kontakt med student Opprettholde kontakt med student Opprettholde kontakt med student Få frem mangfoldet i Alta Få frem mangfoldet i Alta Vise engasjement for de borteboende studentene og tiltrekke personell Få en oversikt over borteboende studenter Få en oversikt over borteboende studenter, få ut informasjon Styrke festivalen Forskningsdagene, gjennom et arrangement rettet mot barnehager og som en potensiell familiedag i Alta Sentrum Teknotelt på barne- og ungdomsarrangement Bidra til en god etablering av Newton rommet Barneside i Altaposten Forbedre karriereveiledningen på ungdomsskolen og videregående Styrke Yrkesorienteringsmessen Studiestipend pr. student Videreføre de nåværende tilbudene med gratis Altaposten og romjulstreff Informere bedre om tilgangen studenter fra Alta har på hybel ved NNSE Reisestipend Invitere til relevante konferanser i regionen En kombinasjon av de to over Få bedrifter med rett kompetanse til å ta inn studenter som Akademiske Lærlinger (for eksempel ENI Norge/ Total) Lage brosjyre/ internettside med alle lag og foreninger i Alta Kommune Lage hjemmeside med oppdatert kulturkalender Alta- turné til studiesteder med høy konsentrasjon av Finnmarkinger Skrive ned de man allerede vet studerer og har studert, og gjøre dette fremover Lage en side/ gruppe for kommunen på 7. Avslutning Det finnes med andre mange måter å ta tak i de problemstillingene jeg fikk fra Jørgen Kristoffersen og Dag Arne Johannessen. Så blir det nå opp til kommunens politikere om de vil gjøre noe med dette. Dersom Alta Kommune vil dette sterkt nok, så bør det gjøres noe med dette NÅ, før det blir for sent og utviklingen i Finnmark har gått Alta kommune hus forbi. Jeg bare minner om et ordtak helt til sist: En handling sier mer enn tusen ord. 15

16 8. Kilder Finnmark fylkeskommune: Alta Kommune: Informasjon angående Forskningsdagene: Informasjon angående NITO s teknotelt på Norway Cup: Oppsummering av forskningsdagene 2006 ved Høgskolen i Finnmark: Eksempler på lærer ressurser i realfag på internett: MIT FabLab i Lyngen: Informasjon om ordningen med akademiske lærlinger: Dokumentet Petroleumsstrategier for Finnmark : Dokumentet Barents 2020 : html?id= Dokumentet Alta vil- kommuneplanens samfunnsdel : Informasjon om tiltakssonen: Artikkel i Finnmark Dagblad om geologi studentene fra Tromsø: 16