Formannskapet. Møteinnkalling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Formannskapet. Møteinnkalling"

Transkript

1 Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: Sakstittel PS 34/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 35/10 spørsmål PS 36/10 Årsmelding og regnskap 2009 PS 37/10 Tertialrapport PS 38/10 Kjøp av boliger til bofellesskap for midreårige flyktninger PS 39/10 Veien til egen bolig, valg av tomt. PS 40/10 Ny Plan- og bygningslov (bygningsdelen) - korrigering av vedtatt gebyrregulativ med ny hjemmelshenvisning. PS 41/10 Søknad om permisjon som medlem av Forliksrådet Valg av medlem og varamedlem PS 42/10 Lokale forhandlinger 2009 PS 43/10 Prosjektplan Boliger for vanskeligstilte - Sandbakken PS 44/10 Finansiering av nye pirer ved vestre molo i Utgårdskilen PS 45/10 Prosjektplan - Utgårdskilen regionale fiskerihavn PS 46/10 Meldinger og informasjon PS 47/10 Tilskudd til Stenhoggeren A/S (Saken ettersendes) Eivind Norman Borge Ordfører Torleif Gjellebæk Rådmann Møteinnkalling side 1 av 34

2 PS 34/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Møteinnkalling side 2 av 34

3 PS 35/10 Spørsmål Møteinnkalling side 3 av 34

4 Saksnr 2010/371 - Årsregnskapet 2009 Arkivkode 210 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /10 Eldrerådet /10 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget /10 Utvalget for miljø og teknikk Utvalget for kultur og personrettede tjenester Formannskapet /10 Kommunestyret Årsmelding og regnskap 2009 Sammendrag Driftsregnskapet for Hvaler kommune ble gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på ,26 kroner og investeringsregnskapet ble gjort opp med et resultat på 0,- kroner. Nøkkeltallet netto driftsresultat ble positivt med ca 17,8 millioner kroner og utgjør 6,6 prosent av sum driftsinntekter. Dette er godt innenfor anbefalt nivå som ligger på 3 prosent. Rådmannen foreslår at overskuddet for 2009 i sin helhet settes av på fond. Saksopplysninger Vedlagt følger regnskap og rådmannens årsmelding og revisjonsberetning for Regnskapet med noter gir detaljert oversikt over de regnskapstekniske forholdene, mens årsrapporten gir tilbakemelding på hovedresultater for økonomi og tjenesteproduksjon. Østfold kommunerevisjon IKS har i skriv av lagt fram revisjonsberetning for kommunens regnskap for 2009 og de mener følgende: Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for kommunens økonomiske stilling 31. Desember 2009 og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god kommunal regnskapskikk i Norge. De disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Kontrollutvalget har i møte 6. Mai 2010 behandlet regnskapet for 2009 og avgitt følgende uttalelse til kommunestyret: Kontrollutvalget har behandlet årsregnskapet for 2009 for Hvaler kommune. Sammen med årsregnskapet forelå rådmannens årsmelding og revisjonsberetningen for Kommunens årsregnskap, årsmelding og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter etter gjeldende tidsfrist. Revisor har avlagt en revisjonsberetning uten presiseringer eller merknader. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2009/10. Kommunens driftsregnskap 2009 viser et positivt netto driftsresultat på kr ,51og er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,26. Møteinnkalling side 4 av 34

5 Kontrollutvalget merker seg kommunens gode regnskapsresultat, og at kommunens netto driftsresultat sett i forhold til driftsinntekter utgjør + 6,6 %. Kontrollutvalget presiserer at resultatet skyldes i all hovedsak ekstraordinære hendelser som økt skatteinntekt 4,8 mill., og et positivt premieavvik (pensjonsføringer) på 6.3 mill. Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til regnskapet for Hvaler kommune for 2009 og slutter seg til revisors beretning av 23. april Skattedirektoratet stiller ikke lenger krav til formell behandling av skatteregnskapet i kommunestyre/kontrollutvalg, men anser det som naturlig at dette oversendes til de respektive parter. Årsrapport for 2009 for skatteregnskapet fra kemneren i Fredrikstad og Hvaler kommune ligger vedlagt og viser bl.a. at kommunens andel av skatteinntektene viser en merinntekt på nesten 4,8 mill kroner i forhold til budsjettet. Kemneren legger også til at resultatene på innfordring av skatt og avgift er tilfredsstillende og at restanseprosentene ligger på et stabilt lavt nivå. Arbeidsgiverkontrollen er gjennomført i henhold til målkrav om kontroll hos 5 % av arbeidsgiverne i Hvaler kommune. Skatteregnskapet blir ført og kontrollert på betryggende måte og månedsoppgjør blir avlagt til fastsatt tid. Kontrollrapport fra skatteetaten vedrørende skatteoppkreverfunksjonen på Hvaler for 2009 var bra og inneholdt ingen pålegg. Vedlegg Regnskap 2009 Årsmelding 2009 Vedlegg 1 til årsmelding 2009 Årsrapport 2009 for skatteoppkreverfunksjonen i Hvaler kommune Revisjonsberetning for Hvaler kommune for 2009 Uttalelse fra kontrollutvalget i møte den Hjemmelsgrunnlag Kommuneloven 48 om Årsregnskap og årsberetningen. Forskrift om årsregnskap og årsberetning med tilhørende noter. Kommunal regnskapsskikk og foreløpige regnskapsstandarder. Vurdering Året 2009 har vært preget av de samme hovedutfordringene som i de nærmeste årene før. Det vil primært si utfordringen med å unngå regnskapsmessig underskudd. Vi lyktes heldigvis med det. For kommunekassen samlet sett har vi likevel ikke kommet nærmere å innfri de målsettingene som ble fastsatt i forbindelse med AGENDA-rapportene høsten 2007 (10 mill kroner forbedret driftsresultat på årsbasis, sammenlignet med regnskap 2006). Vi har heller ikke kommet nærmere å kunne finansiere det behovet som finnes for økte driftsutgifter og nye investeringer til plasser i sykehjem og tiltak for funksjonshemmede (om lag 20 mill kroner som årsvirkning). Kommunens driftsresultat kan ved første øyekast se veldig godt ut, men det er viktig å påpeke at overskuddet i stor grad skyldes økte inntekter som man ikke kan påregne fremover. Det tenkes da spesielt på gunstige pensjonsføringer som forbedret resultatet med ca 6,3 mill kroner og økte skatteinntekter som ble ca 4,8 mill bedre enn forventet. Disse svingningene i inntektene tilsier at man bør sette av en større buffer for å kunne håndtere svikt i inntektsnivået også. Hovedårsakene til resultatet i driftsregnskapet skyldes i hovedsak følgende forhold: Positive premieavvik medførte pensjonsføringer som forbedret driftsresultat ca 6,3 mill kroner. Merinntekt på skatt med 4,8 mill kroner. Mindreinntekt på rammetilskudd på 1,9 mill kroner. Mindreutgift på renter og avdrag med ca 5,7 mill kroner. Mindreinntekt på momskompensasjonsordningen for investeringer på 1,5 mill kroner. Mindreforbruk hos seksjonene med ca 1,2 mill kroner. Flere av komponentene til det gode driftsresultatet for 2009 skyldes forhold man ikke kan påregne seg fremover og som i varierende grad kan forutses på forhånd. Dette gjelder i hovedsak premieavvik på pensjon som må regnskapsføres etter gitte retningslinjer etter en aktuarberegning som kommer kommunen i hende i januar måned etter regnskapsåret. Det er viktig å være klar over at premieavvik på pensjon som inntektsføres et år må kostnadsføres de påfølgende 15 år. Et positivt premieavvik for 2009, inntektsføres i 2009 i sin helhet. Dette skal Møteinnkalling side 5 av 34

6 altså kostnadsføres med 1/15-del de påfølgende 15 år og vil ikke være fullt ut kostnadsført før i år Dette gjør at resultateffekten av premieavviket over tid vil være lik null. Hvaler kommune hadde også forholdsvis store positive premieavvik for regnskapsårene 2007 og 2008, man er derfor allerede begynt å kostnadsføre 1/15 av disse i kommunens regnskaper. Tar man i tillegg med premieavviket for 2009, så begynner det å bli store beløp som skal kostnadsføres i kommuneregnskapet fremover. For at kostnadsføringene ikke skal få driftsmessige konsekvenser er det ønskelig fra administrasjonens side at positive premieavvik avsettes til bundne fond som igjen kan benyttes for å dekke opp fremtidige kostnadsføringer innen pensjon. Rådmannen vil derfor foreslå det positive premieavviket for pensjonsføringen fra 2009, kr 6,3 mill kroner, avsettes til bundet fond for premieavvik pensjon. Skatteinntektene til kommunene er også til en viss grad vanskelig å forutse på forhånd. Hvaler kommune startet i januar 2009 med et skatteinntektsnivå som lå på 71,3 % av landsgjennomsnittet, mens det gradvis økte i løpet av året og endte samlet sett 100,6 % av landsgjennomsnittet. Hvaler kommune hadde i regnskapsåret 2008 betalt for lite avdrag på sine lån i forhold til gjeldende føringer i kommuneloven med ca 2,4 mill kroner. Det ble da varslet at man i 2009 blant annet ville endre avdragsprofilen på lånene, gjennomgå anleggsmidlene da noen bokførte verdier sto med for kort avskrivningsperiode og for høye verdier. Gjennomgangen medførte at ca 8 mill kroner ble nedskrevet i verdi fra anleggsmidlene og at endringen av avdragsprofilen ikke ble så omfattende som først antatt. Dette forholdet samt den lave renteutviklingen i forhold til hva som ble antatt som en følge av finanskrisen, er hovedårsakene til det positive avviket på renter og avdrag for Hvaler kommune har nå praktisert ordningen med videreføring av over- og underskudd for virksomhetene de to siste regnskapsår. For at modellen skal kunne håndtere svingninger i resultatene, er det avsatt en økonomisk buffer på fem millioner kroner. Hovedregelen i modellen er at virksomheter som leverer negative resultater må dekke dette inn påfølgende år. Det er også mulighet å få dekket inn underskuddet over en lengre periode på inntil tre år. Man har allerede erfart at noen virksomheter har generert store underskudd hvor årsakene til resultatene i noen grad ikke kan lastes den budsjettansvarlige. Muligheten for å få dekket disse underskuddene uten at konsekvensene for tjenesteytingen blir uholdbare, virker svært liten. Rådmannen vil derfor foreslå at den økonomiske bufferen i ordningen med videreføring av over- og underskudd økes. Da vil man kunne tapsføre underskudd som man med liten sannsynlighet vil kunne ha dekket inn gjennom vedtatte budsjettrammer. Sett på bakgrunn av de bakenforliggende årsakene til de akkumulerte underskuddene som totalt beløper seg til ca 5,1 mill kroner, så foreslås det å øke den økonomiske bufferen med 2,5 mill kroner, til 7,5 mill kroner, for å kunne tapsføre urealistiske videreførte underskudd når dette viser seg nødvendig. Kommunesektoren har ingen formelle krav eller benyttede anbefalinger på hvor stort en kommunes disposisjonsfond til enhver tid bør være. Fylkesmannen har en anbefaling om at kommunene bør ha et netto driftsresultat på 3 % i forhold til sum driftsinntekter for å kunne bevare verdiene i kommunen. Det vil være økonomisk fornuftig å kunne ha en buffer som tilsvarer til enhver tid anbefalt nivå på netto driftsresultat. Da vil kommunens evne til å håndtere uventede økonomiske utfordringer bli styrket og sannsynligheten for å havne i fylkesmannens register for betinget kontroll (ROBEK) tilsvarende mindre. Det finnes eksempler fra andre kommuner som har tilsvarende interne handlingsregler på hvor stort disposisjonsfondet skal være. En kommune har blant annet en regel som tilsier et disposisjonsfond på 8 % i forhold til sum driftsinntekter. For Hvaler kommune vil en handlingsregel om at disposisjonsfondet skal utgjøre 3 % av sum driftsinntekter, tilsvare et disposisjonsfond på 8,1 mill kroner. Disposisjonsfondet til Hvaler kommune er i dag på ca 2,3 millioner kroner. Det vil derfor kunne ta noe tid før kommunen klarer å oppfylle målsetningen om å ha et disposisjonsfond tilsvarende 3 % av driftsinntektene. Rådmannen anbefaler at resterende del av regnskapsmessig overskudd for 2009, nær 1.8 mill kroner avsettes for å bygge opp et disposisjonsfond. Dette innebærer å foreslå en intern handlingsregel for økonomistyring i Hvaler kommune som innebærer at disposisjonsfondet bør ha en størrelse tilsvarende 3 % av sum driftsinntekter. Møteinnkalling side 6 av 34

7 I henhold til bestemmelsene i kommuneloven og kommunens delegeringsreglement er det formannskapet som avlegger innstilling til kommunestyret i denne saken. Alle andre utvalg som behandler saken kan om ønskelig avgi uttalelse til formannskapet/kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet anbefales å avgi til kommunestyret slik innstilling: 1. Årsmelding for 2009 tas til etterretning. 2. Regnskap for 2009 godkjennes. 3. Intern handlingsregel om at kommunens ubenyttede disposisjonsfond til enhver tid skal utgjøre minimum 3 prosent av totale driftsinntekter, vedtas. 4. Regnskapsmessig overskudd for 2009, ,26 kroner avsettes i sin helhet til følgende fond: - Bundet fond (Pensjon premieavvik) med kroner - Bufferfond for over- og underskuddsmodell med kroner. - Disposisjonsfond med resterende av årsresultatet for 2009, ,25 kroner. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 7 av 34

8 Saksnr 2010/810 - Tertialrapport Arkivkode Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /10 Eldrerådet /10 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget /10 Utvalget for miljø og teknikk Utvalget for kultur og personrettede tjenester Formannskapet /10 Kommunestyret Tertialrapport Sammendrag Rådmannen anser økonomien i Hvaler kommune som anstrengt. Resurssene er i for stor grad bundet til løpende drift og faste kostnader som det er vanskelig å redusere. Det er små muligheter for å skape reserver i form av sparing og avsetninger, og vi har en helt utilstrekkelig egenkapital i de investeringene som gjøres. I denne tertialrapporten melder flere virksomheter om vanskeligheter med å holde de respektive vedtatte budsjettrammene, samt at noe av tjenesteytingen ikke foregår innen lovens rammer og interne krav. Det pekes da på den legemiddelhåndteringen som foregår innen flere virksomheter og manglende legetjeneste til beboerne på sykehjemmet. Det er innen flere områder for mange usikre faktorer til å kunne beregne et nøyaktig anslag på forventet resultat for 2010 allerede i denne tertialrapporten. Det tenkes spesielt da på urolighetene i finansmarkedene og utfallet av årets lønnsoppgjør. I tillegg følger utviklingen av kommunes frie inntekter foreløpig hva som er budsjettert. Derfor foreslås det ingen budsjettjusteringer på driftsbudsjettet i denne tertialrapporten. Saksopplysninger Tertialrapport pr inneholder tilbakemeldinger på hvordan situasjonen er for seksjonene og virksomhetene i forhold til de styringssignaler som ble vedtatt i budsjett og økonomiplan Det som kommenteres er i hovedsak forhold hvor det er oppstått avvik i forhold til vedtatte styringssignaler. I tillegg er det avsluttet noen investeringstiltak innen vann og avløp hvor tre av disse fikk et mindreforbruk i forhold til vedtatte investeringsrammer. Disse ubenyttede investeringsmidlene foreslås delvis satt av på investeringsfond og til dekning av tre investeringstiltak som ble avsluttet med merforbruk. Vedlegg Tertialrapport pr Hjemmelsgrunnlag Delegasjonsreglementet Finansreglementet Møteinnkalling side 8 av 34

9 Vurdering Som rådmannen påpekte i økonomiplanen for så er økonomien innen flere områder presset som vil føre til at vi oftere enn før vil oppleve at vi ikke klarer å levere lovbestemte tjenester og forvaltning, enten i form av kvalitet, mengde eller type. Dette ser vi eksempler på ved blant annet medisinhåndteringen i flere virksomheter og legetjenesten for beboerne ved sykehjemmet. I tillegg er vi eneste kommune i Østfold som lar våre ansatte i hjemmetjenesten kjøre alene på natten. Selv om flere virksomheter kunne vise til positive regnskapstall for 2009 og derigjennom begynne å bygge opp en økonomisk buffer for å kunne håndtere uforutsette svingninger, melder flere av våre virksomheter om vanskeligheter med å holde vedtatte budsjettrammer. Økte rettigheter for spesialundervisning og avlastning presser utgiftene enda høyere for begge barneskolene og funksjonshemmede i kommunen. Siden flere saker fortsatt er til utredning vil man komme tilbake til konsekvensene og ev budsjettregulering i neste tertialrapport. Utviklingen i kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd ligger foreløpig forholdsvis på samme nivå som budsjett. Det vises til kap. 1.3 i tertialrapporten for nærmere kommentarer om skatt og rammetilskudd. Rentenivået er på vei oppover fra dagens forholdsvise lave nivå. Foreløpig har markedsrenten steget litt saktere enn hva man hadde forutsatt i budsjettet. Det er derfor foreløpig ca 1 prosent lavere markedsrente enn hva budsjettet tar høyde for. Dette kan imidlertid forandre seg fort siden finansmarkedene er så urolige for tiden. Det foreslås derfor ingen budsjettendringer innen finansområdet i denne tertialrapporten. Konklusjoner Det foreslås ingen budsjettjusteringer på driftsbudsjettet for 2010 på nåværende tidspunkt. For investeringsbudsjett foreslås justeringer for avsluttede investeringstiltak som fremkommer i rådmannens forslag under. I henhold til delegeringsreglementet er det formannskapet som avlegger innstilling til kommunestyret i denne saken. Alle andre utvalg som behandler saken kan eventuelt avgi uttalelse til formannskapet/kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen foreslår at formannskapet gir slik innstilling til kommunestyret: 1. Tertialrapport tas til orientering. 2. Ubenyttede lånemidler for investeringstiltakene ny vannledning Asmaløy-Spjærøy og Korshavn- Bølingshavn, samt sanering avløp Stenlia, totalt kroner. Går til å dekke merforbruk på investeringstiltakene: - Vann Stenlia med kroner. - Nye kontorer på rådhuset kroner. Resten av ubenyttede lånemidler, totalt kroner, benyttes til nedbetaling av lånegjeld. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 9 av 34

10 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2010/750 - Kjøp av boliger til bofellesskap for midreårige flyktninger F30 Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester Formannskapet /10 Kommunestyret Kjøp av boliger til bofellesskap for mindreårige flyktninger Sammendrag Rådmannen vurderer kjøp av to eiendommer i Hvaler til etablering av bofellesskap for mindreårige flyktninger. Dette er et avgjørende tiltak for å kunne gjennomføre av kommunestyrets vedtak om 15 nye flyktninger i Kjøp av boliger forutsettes fullfinansiert av tilskudd fra Husbanken og refusjon på lån/husleie fra BUF etat. Saksopplysninger Litt oppsummering av dagens situasjon: I løpet av 2009 har kommunen bosatt 15 flyktninger derav 9 personer i gruppen enslige mindreårige flyktninger. Den gruppen er plassert hovedsakelig i to bofellesskap. Et hus har plass til 3 ungdommer og et hus har plass til 5 ungdommer. En ungdom har flyttet ut til en leilighet, men får fortsatt oppfølging. Gruppen er hovedsakelig gutter fra Afghanistan og to jenter fra Eritrea. Gode grunner for å etablere nye bofellesskap i Hvaler: Bofellesskapene har fungert godt i Hvaler. Flyktningene får tett oppfølging og støtte og lærer norsk fort. De får også nær kjennskap til norsk kultur og skikk og bruk. De ansatte på bofellesskapene bistår med oppfølging på skolen, leksehjelp og oppfølging på fritidsaktiviteter som fotball, svømmekurs og ungdomsklubben. Barna lærer å lage mat, vaske klær og andre gjøremål som er nødvendig for å klare et selvstendig voksent liv i Norge. Noen får deltidsarbeid og noen får besøkshjem. Flyktninger som er bosatt i bofellesskap integreres raskere i Hvaler-samfunnet enn flyktninger som bor i egne boliger. Grunnen til dette er alderen og den tette oppfølgingen av norskspråklige omsorgspersoner. Ut fra et økonomisk synspunkt er det en fordel at Barnevernet har ansvar for å drifte bofellesskapene. Utgiftene blir dekket av Bufetat med unntak av en egenandel på kr. 119,556 pr barn pr år som kommunen utbetaler fra integreringstilskuddene som mottas fra staten. Hvaler kommune har etablert en mottaksklasse på ungdomsskolen og vil ha ledig plass til ca. 6 barn under 16 år fra høsten. Eldre barn over 17 år får et skoletilbud på FRIS (Fredrikstad Internasjonale Skole). Det er et ønske om å opprettholde mottakklassen og det er behov for påfyll fra høsten da 6 av dagens elever blir borte. Mottaksklassen er positiv for skolens miljø og elevgruppen. Integrering og kulturveksling skjer gradvis på en naturlig måte med elever i samme aldersgruppe. Opprettelse av flere bofellesskap i Hvaler vurderes som hensiktsmessig og forsvarlig. Kommunen og Barnevernet har tilegnet seg gode rutiner og erfaringer med etablering av de to første bofellesskapene som vil lette prosessen med å etablere nye. Nye arbeidsplasser skapes i bofellesskapene. Flyktningbarn får et godt botilbud med oppfølging frem til de er 20 år og blir lettere integrert i det norske samfunnet. Økonomisk er det gunstig for kommunen å bosette enslige mindreårige flyktninger på grunn av refusjonsordningen. Utgiftene til barnas opphold dekkes av Bufetat og administreres av Barnevernet i samarbeid med kommunen. I tillegg er det et stort behov nasjonalt å bosette enslige Møteinnkalling side 10 av 34

11 mindreårige flyktninger, og Hvaler kommune gjør en god innsats i forhold til denne nasjonale dugnaden. Det er stor vilje til å ta imot flyktninger i Hvaler, men egnede utleieboliger mangler til helårsbruk. Det vil være vanskelig å finne tilstrekkelig med boliger til 15 flyktninger hvis ikke kommunen bosetter barn som kan plasseres i bofellesskap som en del av kvoten for Kommunen har fått tilbud om kjøp av to boliger som er egnet til å bosette mindreårige flyktninger og ivareta kravet som stilles til arbeidsplasser. Strandbakken Rød Eiendommen ligger i idylliske omgivelser på Asmaløy. Barnevennlig området med gangavstand til sentralidrettsanlegget og ungdomsskole. Boligen holder høy standard med flere bad og muligheter for å bosette 5 mindreårige flyktninger pluss soverom og arealer til ansatte. Boligen har en prisantydning på kr Tømmerlia, Rød. Eiendommen ligger i etablert boligfelt. Boligen blir i dag benyttet til asylmottak for mindreårige flyktninger. Boligen holder høy standard med flere bad og muligheter for å bosette 5 mindreårige flyktninger pluss soverom og arealer til ansatte. Boligen har en prisantydning på kr Økonomi. For begge eiendommer er det store muligheter for tilskudd fra husbanken på inntil 40% av kjøpesummen. Kommunen vil benytte eiendommene til bofellesskap for mindreårige og vil få refundert alle utgifter i form av husleie/lån fra BUF etat. Kommunen vil således få refundert alle utgifter i forbindelse med eiendommene så lenge disse benyttes til bofellesskap for flyktninger. Boligene som vurderes vil trolig også være av en slik kvalitet og ha en beliggenhet som gjør at kommunen kan videreselge disse om noen år, uten tap, dersom kommunens behov for boligene opphører. Rådmannen vil før eventuelt kjøp ha skriftlig avklart med husbanken om prosentvis tilbakebetaling av tilskudd ved et eventuelt fremtidig videresalg, eller om kommunen benytter boligene til andre formål senere I denne sak er det etter reglement for delegering fra rådmannen utvalg for kultur og personrettede tjenester som innstiller til kommunestyret. Formannskapet kan gi uttalelser i saken derom de ønsker det. Vedlegg Pristilbud på Tømmerlia (ligger i saken, men sendes ikke ut som vedlegg) Prospekt på Tømmerlia 14 (ligger i saken, men sendes ikke ut som vedlegg) Prospekt på Strandbakken (ligger i saken, men sendes ikke ut som vedlegg) Brev fra Husbanken om boligtilskudd til kjøp av boliger for mindreårige flyktninger, datert (Ligger i saken, men sendes ikke ut som vedlegg) Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler Utvalg for kultur og personrettede tjenester og gi følgende innstilling til kommunestyret: Kommunestyret gir rådmannen myndighet til å føre forhandlinger om kjøp av Strandbakken på Rød og Tømmerlia 14. Det forutsettes at hele kjøpet finansieres med tilskudd fra Husbanken og at nødvendig kommunalt låneopptak i sin helhet betjenes av andre refusjonsordninger som ikke påvirker kommunens netto driftsresultat. Rådmannen gis myndighet til å foreta nødvendig låneopptak. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 11 av 34

12 Saksnr 2010/197 - Veien til egen bolig, tomt. Arkivkode 611 Saksbehandler Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /10 Veien til egen bolig, valg av tomt. Saksopplysninger Viser til KS sak 21/10 Veien til egen bolig, tomt, som var til behandling i kommunestyret hvor rådmannens forslag til nytt vedtak i votering ble enstemmig vedtatt. Forslaget til vedtak lyder som følger: Rådmannen delegeres myndighet til å forhandle frem et utkast til avtale om kjøp av tomtegrunn til boliger for psykisk utviklingshemmede på Østerhaug og på Asmaløy. Formannskapet delegeres myndighet til å vedta avtalen. I etterkant av vedtaket er det gjennomført forhandlingsmøter med parter som representerer begge tomtealternativene, og hvor begge i etterkant har kommet med reviderte tilbud. Utdrag fra tilbudene lyder som følger: Østerhaug, Kirkeøy: Alternativ 1 Hvaler kommune kjøper hele eiendommen på 11 mål, til en grunnpris/tomtepris på kr pr mål + omk. Dette gir en samlet kjøpesum på kr omk. Kjøpesummen innbefatter VVA frem til tomtegrensen. Internvei på feltet og gang- sykkelsti frem til Kjølholtveien ferdig opparbeidet. Alternativ 2 Hvaler kommune kjøper hele eiendommen med fratrekk av nødvendig areal for oppføring av 6 mannsboligen B-1 for en grunnpris/tomtepris på kr omk. Kjøpesummen innbefatter VVA frem til tomtegrensen. Internvei på feltet og gang- sykkelsti frem til Kjølholtveien ferdig opparbeidet. Dette gir Kanalen Eiendom Moss As mulighet til å bygge ferdig 6 mannsboligen tilrettelagt for husbank/utviklingshemmede område B-1. Boligen/leilighetene kan selges eller ev. leies ut av Kanal Eiendom, men ikke til kommunen. Kommunen har i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser ikke anledning til å leie eller kjøpe denne boligen/leilighetene, uten etter konkurranse og anbud. Tømmerholtet, Asmaløy: Alternativ 1 Hvaler kommune tilbys å kjøpe 11 mål tomt i Tømmerholtet på Asmaløy.Den aktuelle tomten utgjør delfelt B13 og B14 i reguleringsplanen for Rødområdet (Østre del). Pris for 11 mål tomt er kr ,- Alternativ 2 Dersom kommunen likevel skulle velge å kun erverve 8 mål tomt har vi justert vårt tilbud ned til kr ,- inkl. omkostninger. Inkl i prisen for begge alternativene ift tomten på Asmaløy er: Alle omkostninger til oppmåling og tinglysing av målebrev. All opparbeidelse av vei frem til og langs tomten. Veien vil få kommunal standard, ferdig asfaltert og med gatebelysning. Vann og avløpsanlegg frem til tomten. Kabler for strøm, telefon og TV frem til tomten Møteinnkalling side 12 av 34

13 Opparbeidet lekeplass i tomtens umiddelbare nærhet. Sammenligning av de to tilbudene: Sammenligner man de to tomtearealer ut i fra 11 mål vil pris på Østerhaug, Skjærhalden være kr og kr, for Tømmerholtet, Asmaløy. Alternativt tilbys Østerhaug ved kjøp av 8 mål en pris på kr pr mål som tilsvarer kr Tømmerholtet har justert sin pris på 8 mål til kr Begge tomtearealer tilbys med VVA frem til tomtegrensen. Dersom kommunen velger kjøp av 8 mål på Østerhaug tilbyr eierne av tomten å bygge en 6 mannsbolig som kan tilbys til målgruppa for de øvrige boliger som skal bygges i området. Det er ikke ført forhandlinger eller samtaler om et slikt bygg. Kommunen vil være bundet av lov om offentlig anskaffelser, og det vil derfor ikke være mulig å inngå direkte avtale med selgerne om slikt kjøp av bolig/leiligheter. Sammenligner man tomtene så vil det, sett fra et faglig ståsted, være en viss forskjell. Der tomten på Rød kan virke noe isolert med lite mulighet for sosial omgang med andre mennesker og få muligheter til aktiviteter, er tomten på Østerhaug mer sentral og har en beliggenhet som gjør at det kun er kort gangavstand til Skjærhallen. Dette gir brukergruppen det her er snakk om gode forutsetninger for sosial kontakt med andre mennesker, da det er mer som rører seg på Skjærhallen. Det vil også være et bredere utvalg av aktiviteter når det gjelder butikker, restauranter, lysløyper, badestrand tilpasset rullestolbrukere/mennesker med nedsatt funksjonsevne, fergeforbindelser osv. Areal behov for 22 boliger, avlastning og arealer til ansatte. På forespørsel til plan og miljøavdelingen i kommunen om arealvurdering på 8 og 11 mål for 20 boliger, avlastningsboliger og fellesarealer har avdelingen gitt denne vurdering: Jeg har anslått arealbehovet med utgangspunkt i de opplysningene du har gitt meg, og har forutsatt bebyggelse på en flate. Dette vil i utgangspunktet være en fordel mtp enkel tilpasning til krav om universell utforming. Avlastningsboliger: 6 rom x 30 m2 = 180 m2 Fellesarealer og treningsrom (anslått) = 160 m2 Øvrige arealer? : 260 m2 Boliger for funksjonshemmede: 20 boliger x 60 m2 = 1200 m2 Til sammen bygningsarealer ca 1800 m2 Parkeringsbehov: 1,5 parkeringsplass pr bolig: 30 stk Ansatt / gjesteparkering: 20 stk Til sammen areal parkeringsplasser: 50 stk x 18 m2 = ca 900 m2 Dersom alt areal og alle parkeringsplasser skal plasseres på bakkeplan vil dette gi bebygd areal BYA rundt 2700 m2 Med tomteareal på 8 daa vil dette gi en utnyttingsgrad på hele arealet, på rundt 34 %. 11 % av arealet er parkering i garasje eller på bakken, 23 % av arealet er øvrig bygningsmasse. 66 % av arealene (5300 m2) vil være disponibelt til interne veger og grøntarealer. Dette er en normal tetthet. Området vil ikke oppleves som trangt selv om man velger en løsning med alt på bakkeplan, og muligheten til å få til brukbare uterom og grønnstruktur er ivaretatt slik jeg ser det. Tilsvarende tall for tomten på 11 daa vil gi en utnyttingsgrad på rundt 25 %. 8 % av arealet er parkering i garasje eller på bakken, 17 % av arealet er øvrig bygningsmasse. 75 % av arealene (8300 m2) vil være disponibelt til interne veger og grøntarealer. Møteinnkalling side 13 av 34

14 Dette vil bli romslig. Romsligheten kan benyttes til mer arealkrevende fellesarealer (ball-løkke e.l), evt buffersoner og kan bli positive elementer. Det kan være viktig å ta stilling til hvor mange / hvor store fellesarealer det er bruk for, og hvor mye man har kapasitet til å vedlikeholde. Økonomi Kommunen må finansiere tomtekjøpet med låneopptak. Det vil med stor sannsynlighet bli tildelt tilskudd fra Husbanken når byggeprosjekter settes i gang. I tillegg vil det være stor sannsynlighet for at flertallet av fremtidige beboere vil kjøpe og finansiere sine boliger selv. Dette vil igjen gi kommunen inntekter som vil redusere kommunens tomtekostnader vesentlig. Rådmannen vil etter oppkjøp av tomt etablere en prosjektgruppe som vil dokumentere fremdrift, økonomi og fremtidige oppgaver for å imøtekomme kommunens utfordringer innenfor virksomhet Tiltak for funksjonshemmede. I denne sak er det etter kommunestyrevedtak 07.april 2010 Formannskapet som fatter vedtak i saken. Vedlegg Revidert tilbud fra Skjærgårdsboliger AS datert Revidert tilbud Østerhaug, Hvaler datert 13. April 2010 (e-post) Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Kommunehelsetjenesten Lov om sosiale tjenester Vurdering Det foreligger to tomtearealer som begge er beliggende i et flatt terreng som gir gode muligheter for universell utforming av utearealer og er regulert til kommunens formål. Planavdelingen i kommunen vurderer at kommunens behov for 20 boliger pluss avlastning og fellesarealer kan realiseres innenfor en tomt på 8 mål, men at 11 mål kan gi flere positive elementer i området. Begge tomtene er egnet til formålet, men Østerås gir flere muligheter til sosial omgang og aktivitet for beboerne. Med bakgrunn i pris og beliggenhet vurderer rådmannen at en tomt nær Skjærhalden vil gi store positive muligheter i form av sosial omgang og aktiviteter, slik at rådmannen vil anbefale Formannskapet gå til anskaffelse av tomtekjøp på Østerhaug. Konklusjoner Rådmannen anbefaler Formannskapet å vedta kjøp av Østerhaug, og at hele arealet på 11 mål erverves. Dette gir kommunen tilstrekkelig areal til eventuelle utvidelser av bygningmassen. Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet gir rådmannen myndighet til å gjennomføre kjøp av 11 mål på Østerås, Skjærhalden for kr pluss omkostninger. Tomtekjøpet finansieres av låneopptak. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 14 av 34

15 Saksnr 2010/964 - Ny Plan- og bygningslov (bygningsdelen) - korrigering av vedtatt gebyrregulativ med ny hjemmelshenvisning. Arkivkode 205 Saksbehandler Anna Auganes Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /10 Kommunestyret Ny Plan- og bygningslov (bygningsdelen) - oppdatering av vedtatt gebyrregulativ med ny hjemmelshenvisning. Saksopplysninger Ny byggesaksdel av plan- og bygningsloven vil tre i kraft Fra samme dato oppheves dagens hjemmel for fastsetting av gebyrregulativ i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr Dette innebærer at alle gebyr som er vedtatt med hjemmel i 109, må endres med ny hjemmelshenvisning. Gebyrregulativet for byggesaksbehandling ble sist endret av kommunestyret , sak 79/09. Vedlegg Forslag til korrigert gebyrregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven, datert 20.mai Hjemmelsgrunnlag Plan- og bygningsloven 33-1 Vurdering Oppdatert gebyrregulativ må foreligge med ikraftsetting dersom kommunen skal kunne gebyrlegge den fortløpende behandlingen av saker innkommet eller oppstått etter denne datoen, jf. overgangsbestemmelsene i ny lovs Det framlagte forslaget til gebyrregulativ tar opp i seg de endringer hva angår hjemmelshenvisninger som gjøres gjeldende i den nye bygningsdelen. Endringene er vist med rød tekst i vedlagte forslag. Det presiseres at det her kun er hjemmelshenvisningene som endres, det legges ikke opp til justering av tidligere vedtatte gebyrsatser for Rådmannens forslag til innstilling Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 33-1 vedtas oppdatert gebyrregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven, jf. vedlagte forslag datert 20.mai Oppdatert gebyrregulativ innarbeides i Egenbetalinger, gebyrer og betalingsbetingelser 2010, vedtatt i kommunestyrets møte i sak 79/09 Oppdatert gebyrregulativ gjøres gjeldende fra Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 15 av 34

16 Saksnr 2007/ Valg av faste utvalg og nemnder for valgperioden Kommunestyrevalg Arkivkode 080 Saksbehandler Grethe B Hansen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Kommunestyret /10 Formannskapet /10 Søknad om permisjon som medlem av Forliksrådet Valg av medlem og varamedlem Sammendrag Fast medlem av Forliksrådet søker permisjon ut Rådmannen anbefaler at permisjonen innvilges og at det velges nytt medlem. Det anbefales også at det velges nytt fast varamedlem ut perioden. Saksopplysninger I sak 65/07 i kommunestyret ble det valgt medlemmer og varamedlemmer til Forliksrådet. Et av de valgte faste medlemmer ble senere (sak 65/08) fritatt, og Karl Moursund ble valgt som medlem, uten at det ble valgt nytt varamedlem. Karl Moursund søker nå permisjon ut 2010 da han har fått jobb i utlandet. Kommuneloven 15 lyder som følger: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskeligheter eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Forliksrådets oppgaver og gjøremål: I hver kommune skal det være et forliksråd som velges av kommunestyret jfr. Domstolloven 27. Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er både meklingsinstans og domstol. Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning og kan eventuelt tvangsfullbyrdes hos namsmannen. Krav som er uimotsagt fra debitor kan etter 1. Januar 2006 bringes direkte inn for namsmannen for inndrivelse. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunens innbyggere for fire år av gangen. Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har lederen forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen inn som leder. Forliksrådets sekretariatsoppgaver ivaretas av politiet som en sivil oppgave. I lensmannsdistrikt er det lensmannen som utfører sekretariatsoppgavene. Hvilke saker behandles i forliksrådet? Sivile rettstvister skal som hovedregel behandles av forliksrådet før de eventuelt kan fremmes for tingretten. Det er likevel en del saker som ikke behandles i forliksrådet. De viktigste unntakene er: - Saker om ekteskap, skifte og barnefordeling - Saker om patenter, varemerker o.l - Saker som er avgjort i Forbrukertvistutvalget Forliksrådet nyttes for tvisteløsning i mange saker. Det kan for eksempel dreie seg om kjøpstvister, erstatningskrav, nabotvister, tvister i forretningsforhold o.a. Dersom forliksrådet finner det for vanskelig å dømme i saken, kan det henvises til tingretten. Vilkår for å kunne velges til forliksrådsmedlem Møteinnkalling side 16 av 34

17 Forliksrådsmedlemmene er dommere, og domsstolen 53 gjelder også for dem. Forliksrådsmedlemmer må være norske statsborgere kvinner og menn som er vederheftige og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender. Domstolloven 56 stiller følgende vilkår for å kunne velges til forliksrådsmedlem: Vedkommende må ha fylt 25 år Vedkommende må være under 70 år ved valgperiodens start jfr 70 nr. 1 Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særskilt egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt. Den som bor i kommunen kan ikke nekte å motta valg. Etter 74 kan en person kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstanden eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av forliksrådet i to perioder tidligere. Etter domstolloven 56 gjelder domsstolloven 71 til 74 tilsvarende for forliksrådsmedlemmer. Dette innebærer at de som er utelukket til valg som lekdommere, heller ikke kan velges som medlemmer av forliksrådet. Domstolloven er her betydelig endret i forhold til det som har vært tilfelle ved tidligere valg. Endringen innebærer at kretsen for de som er utelukket til valg som forliksrådsmedlemmer er utvidet. Domstolloven 71 lyder: 1. Stortingets representanter og vararepresentanter 2. Statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved statsministerens kontor. 3. Fylkesmenn og assisterende fylkesmenn 4. Utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene 5. Ansatte ved påtalemyndighetene, i politiet og kriminalomsorgen 6. Ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre 7. Ansatte og studenter ved Politihøyskolen og Fengselskolen 8. Praktiserende advokater og advokatfullmektiger 9. Kommunens administrasjonssjef og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføring av valget. Merknad til 71 punkt 9 utelukker fra valg i den kommunen vedkommende er ansatt i, ikke fra tilsvarende valg i andre kommuner. Regler for hvem som er utelukket på grunn av vandel, går frem av lovens 72: 1. Den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år 2. Den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffelovens c 3. Den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det ved valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig 4. Den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig 5. Den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen 6. Den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig. Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd. Etter domsstolloven 73 er det kommunen som skal kontrollere at ingen velges i strid med 71 og 72. Møter i forliksrådet Forliksrådet skal holde møte en gang i måneden og oftere dersom saksmengden krever det. Forliksrådet kan unnlate å holde møte i juli. Forliksrådet kan også unnlate å holde møte en måned dersom det til møtet ikke foreligger saker til behandling. Om valget av forliksrådsmedlemmer og varamedlemmer etter kommunestyrevalget i 2007 Møteinnkalling side 17 av 34

18 Departementet understreker at valg av forliksråd ikke er et valg av politisk råd og utvalg, og at en ved valget tar hensyn til personlige forutsetninger og egenskaper hos de som blir valgt. Vedlegg Ingen Hjemmelsgrunnlag Kommuneloven 15 Kommuneloven 35-38a Lov om domstolene endret ved lov nr 38. Trådte i kraft Domstolloven 27 og 28 Domstolloven 56 jfr 71 til 74 Reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret Vurdering Karl Moursund ble i sak 65/07 valgt til varamedlem i forliksrådet. Fast medlem Rolf Strand ble i sak 65/08 i kommunestyret innvilget fritak, og Karl Moursund ble valgt til fast medlem. Det ble ikke valgt nytt varamedlem, og det anbefales at varamedlem nå velges. Valgt medlem oppgir jobb i utlandet som grunn til søknad for fritak ut 2010, og det anbefales at søknaden innvilges jfr kommuneloven 15. Følgende er valgt for perioden : Leder: Ove Vivik Jørgensen Medlem: Ragnhild Kolbeinsen Medlem: Karl Moursund Varamedlem: Karin Kristiansen Varamedlem: Trygve Jensen Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Karl Moursund innvilges permisjon ut år 2010 fra sitt verv som medlem av Forliksrådet 2. Som medlem i perioden april 2010-desember 2010 velges. 3. Som varamedlem i forliksrådet for perioden velges.. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Behandling i Kommunestyret : forslag fra Sverre Johnsen (H) til nytt varamedlem: Anne Lise Pettersen forslag fra Anne May Sandvik Olsen (A) til nytt medlem: Karin Lunde Kristiansen Votering: forslaget på varamedlem ble enstemmig vedtatt. Valg av medlem ble delegert til formannskapet, siden kandidaten ikke er blitt spurt ennå. Vedtak i Kommunestyret : Rådmannen anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Karl Moursund innvilges permisjon ut år 2010 fra sitt verv som medlem av Forliksrådet 2. Formannskapet har fullmakt til å oppnevne nytt medlem. 3. Som varamedlem i forliksrådet for perioden velges Anne Lise Pettersen Møteinnkalling side 18 av 34

19 Saksnr 2009/872 - Årlig lønnsforhandling 2009 Hovedtariffavtalen Kap 5.2. Arkivkode 515 Saksbehandler Liv Schi Eriksen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Administrasjonsutvalget /10 Formannskapet /10 Lokale forhandlinger orienteringssak Sammendrag Saken handler om tilbakemeldinger og evaluering med arbeidtakersiden fra lokale forhandlinger Forhandlingssammenslutningen Akademikerne, NITO Hvaler og Fagforbundet gikk til brudd ved forhandlinger om lønnsjusteringer for akademikerstillinger. Ved behandling i lokal nemnd, ga kretsmeklingsmannen kommunen medhold. Saksopplysninger Det ble gjennomført lokale forhandlinger for virksomhetsledere. Det ble også gjennomført lokale forhandlinger for akademikere. Nevnte stillinger/stillingsinnehavere lønnsjusteres kun ved lokale forhandlinger. Også rådmannen og hans ledere, lønnsjusteres kun lokalt. Rådmannen reviderte lønnstrategi for ledere og for øvrige stillinger. I tillegg ble det utarbeidet et kvalitetsdokument for styring og ledelse. Lokal strategi og kvalitetsdokumentet ble gjort gjeldene for 2009 og Arbeidsavtale og lederavtale ble redigert. Rådmannen oppnevnte et forhandlingsutvalg bestående av seksjonssjefene og personalsjefen. Forhandlingsutvalget hørte arbeidstakerorganisasjonene i forhold til rådmannens forslag til kvaltitesdokument for styring og ledelse, lokal lønnsstrategi, arbeidsavtale og lederavtale. Deretter godkjente Administrasjonsutvalget, enstemmig kvaltitesdokument for styring og ledelse og lokal lønnsstrategi. under sak 20/09, i møte Forhandlingsutvalget gjennomførte 2 drøftingsmøter med arbeidstakerorganisasjonene. Det ene før forhandlinger for virksomhetsledere, og det andre før forhandlinger for akademikerstillingene. I nevnte møter ble partenes strategier for forhandlingene utvekslet. Partene enige om kjøreregler og tekniske forhold i for den enkelte prosess. Ledersamtaler ble gjennomført med alle virksomhetsledere før forhandlinger ble gjennomført. Medarbeidersamtaler for akademikerstillinger ble i all hovedsak gjennomført ført forhandlingene. Forhandlinger for virksomhetsledere Lokale strategier Forhandlingskriterier for virksomhetsledere er basert på HTA, kapittel Resultater i forhold til og ev utover egen lederavtale Utøvelse av egen styring av ledelse ihht Kvalitetsbeskrivelse for Styring og Ledelse Resultater og særlig innsats i forhold til å ha friske og motiverte arbeidstakere, herunder også forebyggende arbeid Særlige resultater ift kontinuerlig forbedring, rapportering og smart ressursbruk Øvrige generelle kriterier som skal ligge i bunnen: Møteinnkalling side 19 av 34

20 Oppnådd mål i budsjett, økonomiplan, kommuneplan, personalpolitiske retningslinjer og etiske retningslinjer Aktiv innen HMS og IA arbeidet Ledelse i tråd med delegeringsreglementet Holder rammen for ressurser (personelldisponering, økonomi, materiell, med mer), eventuelle forhold som oppstår skal dokumenteres og rapporteres tidlig Behov for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft I tillegg til disse kriteriene vil det bli lagt vekt på enhetenes størrelse, kompleksitet og krav til formell utdanning. Forhandlingsutvalget begrunnet profil i tilbud/krav for den enkelte, gjennom 2 tilbud. Snittet var 3,1 %, dog minimum kr 9000, tilsvarende det som ble gitt til enkelt ansatte som omfattes av sentrale forhandlinger 1. mai 09. 3,1 % ble gitt til virksomhetsledere som hadde utført oppgavene som forventet. I noen tilfeller ble det gitt lønnsjustering under snittet. Dette gjaldt for ledere som hadde et forbedringspotensial. Det ble gitt høyere ble i andre tilfeller gitt høyre lønnsjustering enn snittet, med begrunnelse i enhetens størrelse, og kompleksitet, sammenlignbare stillinger i andre kommuner, samt behov for tilnærming mellom stillinger lokalt. Utdanningsforbundet Hvaler og Fagforbundet Hvaler godtok forhandlingsresultatet. Forhandlingssammenslutningen Akademikerne og NITO Hvaler gikk til brudd i forhandlinger for virksomhetsledere. Bruddet ble behandlet i lokal nemnd 7. januar Begrunnelsen for bruddet var at siste tilbud var for lavt. Forhandlinger for akademikerstillinger Forhandlingskriterier for avdelingsledere og øvrige ansatte i (kap. 5) er basert på HTA kapittel 5.2, 5.3 og 5.4. Resultat i forhold til - og evt utover mål fra medarbeidersamtalen Særlige bidrag til at kollegaer er friske og motiverte Særlige resultater ift kontinuerlig forbedring, rapportering og smart ressursbruk Utøvelse av egen styring av ledelse ihht Kvalitetsbeskrivelse for Styring og Ledelse (gjelder for avdelingsledere/arbeidsledere/teamledere) Øvrige generelle kriterier som skal ligge i bunnen: Stillingens kompleksitet og ansvar Den enkelte ansattes kompetanse Behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere Sikringsbestemmelse for ledere med unntak av ev arbeidstakere som er personlig plassert med høyere lønn, eller arbeidstakere med spisskompetanse. Forhandlingsutvalget begrunnet profil i tilbud/krav for den enkelte, gjennom 2 tilbud. Snittet var 3,1 %, dog minimum kr 9000, tilsvarende det som ble gitt til enkelt ansatte ved sentralt oppgjør 1. mai 09. (Stillinger i kap.4). Totalt hadde kommunen 17 ansatte, som kommer inn under forhandlingsbestemmelsen, herunder 3 deltidsstillinger. 3,1% ble gitt til akademikerstillinger som hadde utført oppgavene som forventet. Det ble gitt høyere enn snittet til enkelt stillinger/arbeidstakere med begrunnelse i særlige resultater ift kontinuerlig forbedring, den enkelte ansattes kompetanse, behov for å beholde arbeidstaker, resultatoppnåelse samt behov for tilnærming mellom stillinger lokalt. Forhandlingsresultatet utgjør en merkostnad på kr ,- på årsbasis. Den Norske Jordmorforening godtok forhandlingsresultatet. Forhandlingssammenslutningen Akademikerne og NITIO Hvaler gikk til brudd i forhandlingene både i for virksomhetsledere og for akademikerstillinger,. Forhandlingssammenslutningen mente at det siste tilbudet var for lavt. Møteinnkalling side 20 av 34