BUDSJETT 2016 HANDLINGSPROGRAM GRATANGEN KOMMUNE

Transkript

1 Kaffekjelen Foto: Karl Fredrik Normann BUDSJETT 2016 HANDLINGSPROGRAM GRATANGEN KOMMUNE Budsjett HP , Formannskapets innstilling

2 DEL 1. HANDLINGSPROGRAM INNLEDNING 3 2. ØKONOMISK SITUASJON / FORUTSETNINGER 4 3. DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR HANDLINGSPROGRAMPERIODEN 7 4. ENHETENES NETTO DRIFTSRAMMER STRATEGI OG HOVEDPRIORITERINGER Samfunnsutvikling Asyl- og flyktningesituasjonen Kommunereformen Demografi K4 samarbeidet Oppsummering av foreslåtte tiltak Nye investeringstiltak: TALLSAMMENDRAG - TALLOPPSTILLING - FORMANNSKAPETS INNSTILLING Økonomiplan Budsjettskjema 1 B, budsjett økonomiplan Hovedoversikt drift 2015 og økonomiplan INVESTERINGSPLAN FORMANNSKAPETS INNSTILLING BUDSJETTSKJEMA 2 B - FORMANNSKAPETS INNSTILLING HOVEDOVERSIKT INVESTERINGER - FORMANNSKAPETS INNSTILLING Formannskapets innstilling 27 DEL NÆRMERE OMTALE AV ENHETENES FORSLAG Politisk virksomhet Fellesfunksjoner Sentraladministrasjonen Servicetorget Kirke- og kultur Gratangen folkebibliotek og kulturkontor Helse Skole Barnehagene i Gratangen NAV Gratangen Gratangsheimen Hjemmetjenesten PU-tjenesten Teknisk Astafjord Kart- og oppmåling Astafjord Skatt- og innfordring 47 DEL 3 50 VEDLEGG 50 2

3 Del 1. HANDLINGSPROGRAM INNLEDNING Det legges med dette dokumentet frem forslag til Handlingsprogram for perioden Det har vært en grundig gjennomgang, både av sentrale føringer og av endringer i forutsetningene innenfor de ulike tjenesteområdene. En grunnleggende forutsetning for god økonomi i en kommune er balanse mellom inntekter og utgifter. I tillegg bør det være handlingsrom til å møte uforutsette forhold. De fleste vil også legge til at god økonomi forutsetter at inntektene er i samsvar med utgiftsbehovet, slik at befolkningen får de tjenestene som de må kunne forvente. I hvilken grad førstnevnte forutsetning er oppfylt kan utledes fra den ordinære økonomirapporteringen, mens utvidelsen av begrepet god økonomi forutsetter både tjenestefaglig og politiske vurderinger, og er dermed langt vanskeligere å tallfeste. Høyt investeringsnivå over flere år med påfølgende høye finanskostnader og demografiske endringer har ikke ført til tilstrekkelig omlegging av tjenestetilbudet. Dette har vært hovedårsaken til at kommunen har havnet i en svært presset situasjon økonomisk. Forholdet mellom utgifter og inntekter er ikke i balanse. Aktivitetsnivået er for høyt i forhold til det inntektene tillater. Dette krever ulike forslag til innsparinger, som det er nærmere redegjort for. Det er lagt vekt på at det fortsatt skal gis gode tjenester, i tillegg til god trivsel for innbyggerne. Det er en utfordring å møte forventningene og et rettighetslovverk sammen med en begrenset økonomisk ramme. Økte krav om rettighetsutløste tjenester må møtes på en hensiktsmessig måte. Forventningene til både kvalitet og volum på tjenestene er store og de individuelle rettighetene blir mer og mer detaljerte. Videreføring av den kvaliteten vi i dag har, forutsetter at det arbeides videre med organisering, strukturering og dimensjonering av tjenestene. For å kunne gjøre mer innenfor de samme rammene, må vi utvide det faglige og organisatoriske perspektivet tenke nytt og finne nye løsninger. Gjennom samhandlingsreformen skal det satses mer på folkehelse fremover. I det ligger også den enkeltes ansvar for å ta vare på egen helse. Vi skal fortsatt levere gode tjenester og gi innbyggerne trygghet. Samhandlingsreformen vil også i fremtiden utløse behov for økte og nye tjenester. Samfunnsutviklingen preges av raske og store endringer som påvirker kommunens virksomhet. God kunnskap om effekten av dagens tjenester og om sentrale utviklingstrekk i samfunnet, vil styrke organisasjonens evne til å se nye løsninger og muligheter. Dette krever en organisasjon som er omstillingsorientert og har evnen til å møte fremtidens behov. I kommuneøkonomiproposisjonen som kom i mai 2104, presenterte regjeringen opplegget for kommunereformen. Reformen skal gjennomføres i løpet av få år og kommunene skal ha foretatt valg av alternativ innen juni 2016 og hele reformen gjennomført innen Det vil bety store endringer for kommunenorge og helt sikkert også for vårt geografiske område. Reformen vil ha stor betydning for hvordan innbyggerne vil bo og arbeide. Når kommunebudsjettene skal utarbeides for de neste årene, så vil kommunen måtte ta hensyn til den forestående reformen. I 2015 har det kommet rekordmange asylsøkere til Norge. Det har skapt stort press på mottaksplasser og behov for økt bosetting. Asyltilstrømmingen vil kreve et betydelig økt engasjement i bosettingen av flyktninger og samarbeid med ulike aktører om asylmottak/bo-tiltak. Høsten 2015 opprettes det et omsorgssenter for enslige mindreårige u/15 år på Gratangen Hotell. Det betyr opptil 24 barn som bla skal ha skole- og helsetilbud i Gratangen kommune. Fokus i budsjettet for 2016 er at alle sektorene må tilpasse aktiviteten til de angjeldende budsjettrammer. Det er derfor ikke, innenfor de økonomiske rammebetingelser som Gratangen kommune må forholde seg til, sett at det er mulig å fremsette forslag om nye kostnadskrevende satsinger til den daglige driften. Det 3

4 må fortsatt gjennomføres effektiviseringstiltak innenfor de ulike tjenesteområder. Gratangen kommune har negativ realvekst i de frie inntektene og det er derfor nødvendig med større driftstilpasninger. Gratangen kommune fikk i 2013 status som omstillingskommune på bakgrunn av at vi er en kommune med store utfordringer. Arbeidet er pågår og involverer næringsliv, lag og foreninger, kommunens politikere og administrasjon. Fokuset vil være på hvordan vi vil at Gratangen skal være i fremtiden. Arbeidet vil også knyttes opp mot kommuneplanens areal- og samfunnsdel. Formannskapet er det politiske ansvarlige organ for budsjettarbeidet og skal fremme innstilling for budsjett 2016 og handlingsprogram for overfor kommunestyret. Innstillingen skal legges ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager før behandlingen i kommunestyret. Det har vært arbeidet med budsjettet i møter i formannskapet. I ett av møtene deltok også enhetslederne og tillitsvalgte. I formannskapsmøte den ble formannskapets innstillingen til Budsjett/HP vedtatt. Innstillingen med tilhørende dokumenter legges ut til offentlig ettersyn. 2. ØKONOMISK SITUASJON / FORUTSETNINGER Befolkning. Innbyggertall legges til grunn når staten beregner sine overføringer til kommunene. Rammetilskuddet beregnes ut fra folketall pr. 1. juli året før budsjettåret. 1. juli 2015 er kommunens innbyggertall Dette er en nedgang på 1 personer fra 1. juli Inntektsutjevningen er løpende og tar utgangspunkt i folketallet 1. januar i budsjettåret. Inntektsutjevningen er løpende gjennom året. Innbyggertallet pr. 1. oktober er 1132 innbyggere. Forslag til stats- og nasjonalbudsjett for 2016 Regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett ble lagt frem onsdag 7. oktober Her er det beregnet hvordan kommunens økonomi vil utvikle seg i Regjeringen foreslår en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 milliarder kroner. Av dette er 4,2 milliarder kroner vekst i frie inntekter, en realvekst i de frie inntektene for kommunene på 1,6%. Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Rammetilskuddet beregnes etter kostnadsnøkler som skal gjøre kommunene i stand til nødvendig tjenestetilbud for innbyggerne. For Gratangen kommune gir de beregnede inntektene en realvekstnedgang på 0,2% fra Det betyr at lønns- og prisvekst ikke kompenseres fullt ut. Skatt og rammetilskudd Når skatteinntektene beregnes for 2016 og videre, så er det tatt utgangspunkt i beregningene som er gjort i Grønt hefte fra KMD. Tallene er behandlet i prognosemodellen fra KS. Samlet er det beregnet en skattinntekt for 2016 på 21,2 millioner kroner. Det er 0,5 millioner kroner høyere enn i Sammenhengen mellom skatt og rammetilskudd for skattesvake kommuner (skatteutjamning), gjør at virkningen av feil i skattanslaget ikke har så avgjørende betydning. Det er mere bekymringsfullt at det kan se ut til at skatteanslaget for landet som helhet, er satt for høyt. Det vil få større innvirkning enn om bare skatteanslaget lokalt er satt for høyt. Det gir mindre midler i potten til skatteutjevning. Budsjetterte tall er satt ut fra tallene i Grønt Hefte. Til sammenligning er det tatt med en tabell som viser skatteinntekter på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter for Skatt utgjør en vesentlig lavere i andel i omkringliggende kommuner enn landsgjennomsnittet. Skatteandelen er for Også lavere enn for gjennomsnitt i kostragruppe 6. Ibestad, Gratangen og Lavangen er i kostragruppe 6. Når vi ser på den %-vise forskjellen med landsgjennomsnittet, så ser vi forskjellen enda tydeligere. 4

5 % Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter 2014 %-vis forskjell fra landsgjennomsnitt 1917 Ibestad 16,8 47 % 1919 Gratangen 15,8 44 % 1920 Lavangen 13,5 38 % 1922 Bardu 24,4 69 % 1923 Salangen 13,5 38 % Troms 26,6 75 % Landet 35,6 Kostragruppe 06 18,4 52 % Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter , ,4 26, ,8 15,8 13,5 13,5 18, Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen Troms Landet Kostragruppe 06 Illustrasjon gitt i Grønt hefte s. 19. Skatteutjamninga for kvar kommune blir berekna fortløpande ti gonger i året, etter kvart som skatteinngangen ligg føre. Trekk eller tillegg i skatteutjamninga blir avrekna mot utbetalinga av rammetilskot til kommunen. Endeleg fordeling av rammetilskotet til kommunane vil ikkje vere klar før i februar 2017, når endelege skattetal for 2016 ligg føre. Oversikt over skatteutjamninga er vist på Kommunal- og moderniseringsdepartementets internettsider, (Grønt hefte s. 20) Prisvekst Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2016 på 2,7 % (deflator) tilsvarer dette en realvekst på 1,6 % for hele landet samlet. Gratangen kommune får en realvekstnedgang på 0,2%. Hovedforklaringen er demografiske forhold samt trekk i rammetilskuddet for privat skole og som gir et trekk i rammetilskuddet på 2,731 mill kroner for Utregningen baseres på elevtall pr 1. oktober 2014 (rapporteringsdato). 5

6 Trekksatsar for elevar i statlege og private skular 2016: Kroner per elev Vanleg undervising Spesialskular Opphald Kilde: Grønt hefte s. 18 Forslag for handlingsplan er utarbeidet i 2016 priser. Det er ikke lagt inn prisvekst eller lønnsvekst for årene Det betyr at det i økonomiplanperioden legges opp til at aktivitetsnivået holdes uforandret på 2016-nivå. Rammetilskudd er lagt inn etter prognosemodellen fra KS. Hovedgrunnen til dette er at vi ikke kjenner til hvilke inntekter vi får gjennom statlige overføringer for årene etter Videre så er nye kostnadsnøkler under utarbeidelse av staten og det er ikke kjent hvilke konsekvenser dette medfører for Gratangen kommune. Uansett så må kommunene forholde seg til de inntektene som kommunen har tilgjengelige til en hver tid. Endres overføringene så er Gratangen kommune nødt til å iverksette driftsendringer for å tilpasse seg til inntektene. I planperioden vil økonomiplanen justeres årlig til gjeldende rammer. Driftsendringer tas inn i form av driftstiltak som bør være varige. Varige kjente driftsendringer får virkning i hele planperioden. Egenbetaling Den foreslås å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regelverk og forskrifter. I formannskapets innstilling er det lagt inn en økning på 3 %. Det er i hovedsak egenbetalinger innen pleieog omsorg som er forskriftsregulert. For VAR er det egne regler for beregning av selvkost. Kommunen kan vedta at avgiftene på VAR kan være opptil selvkost. Alle inntektene fra VAR skal regnskapsføres på VAR og kan ikke benyttes i kommunens øvrige drift. Det foreslås en generell økning på gebyrer på 3 %, inklusiv VAR. Manglende selvkostdekning medfører at øvrig drift må reduseres tilsvarende manglende selvkostfinansiering. For regnskap 2014 viser at driften for et merforbruk på 1,04 millioner kroner. Til dette tallet skal det legges flere kostnadselementer i tråd med reglene for selvkost. Foreldrebetaling i barnehagen er makspris som for 2015 som i forslaget til statsbudsjett er satt til kr pr mnd. For hele året er maksprisen kroner. I tillegg er det innført regler om moderasjonsordninger for familier med lav inntekt samt at alle 4- og 5- åringer som bor i familier med lav inntekt, har rett til 20 timers gratis oppholdstid i barnehagen per uke. Den ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kroner. Mva refusjoner investeringer. Fra 2015 er reglene for refusjon mva for investeringer endret slik at hele refusjonen skal føres i investeringsregnskapet og inntektene inngå som en del av finansieringen. For driftsregnskapet er all mvaref. inntekter og utgifter budsjettert på respektive ansvar. Det har ingen resultateffekt. Rente- og avdragsforutsetninger. Det internasjonale finansmerkede er fortsatt inne i en lavkonjektur. Utviklingen i rentemarkedet tilsier at renta vil holde seg lav kanskje i flere år framover. I Norge har Norges bank satt styringsrente til et historisk lavt nivå på 0,75%. For Gratangen kommune betyr det at vi kan budsjettere med lav rente også for 2016 og i resten av planperioden. For 2015 vedtok kommunestyret at det skule søkes om avdragsutsettelse på 50% for kommunale lån for å få budsjettet i balanse for I formannskapets innstilling er det legt inn at lån skal avdras med minsteavdragssats. Det vil si at lån nedbetales i samme takt som eiendelen avskrives med. Det er lagt inn avdragslettelse med 1,0 millioner kroner pr år. Det er nødvendig å fordele avdragsbelastningen over tid slik at tjenesteproduksjonen ikke blir unødig svekket. Dersom driftsmarginene øker, så kan eventuelle overskudd benyttes til innbetaling av ekstra avdrag. 6

7 3. DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR HANDLINGSPROGRAMPERIODEN For 2016 er det lagt inn rentekostnader med utgangspunkt i dagens rentenivå. Det er ikke lagt inn renteøkning for Det forutsettes at lånegjelden ikke øker i perioden (betalte avdrag overstiger opptak av nye lån. Oversikt utvikling langsiktig gjeld i økonomiplanperioden. Beløp i hele tusen kroner. Kommunenes frie inntekter Fra Budsjettskjema 1 A hentes oversikten over kommunens frie inntekter, jfr. forslaget til statsbudsjett. Beregningen baseres på prognosemodellen fra KS og bygger på folketallet pr 1. juli Samme folketall er brukt for beregningen av inntektsutjevningen, men her det folketallet pr 1.januar 2016 som skal brukes.. De frie inntektene består av skatt på inntekt og formue, skatt på eiendom, andre direkte eller indirekte skatter, andre generelle statstilskudd og den største delen som er rammetilskudd. Gratangen kommune er helt avhengig av rammetilskuddet. Dersom det skjer endringer i rammeoverføringene i negativ retning, så er Gratangen kommune svært sårbar. Av de frie inntektene, så utgjør beregnet rammetilskudd for 2016, 67% mens skatt på inntekt og formue utgjør 21 %. I kommuner med god skatteingang er forholdet omvendt, rammetilskuddet utgjør en forholdsvis liten andel av de frie inntektene, mens skatt er hovedinntektskilden. Det er lagt inn en beskjeden økning i skatteinntektene i planperioden, økningen baserer seg på folketall og er derfor usikkert. 7

8 Budsjettskjema 1A Økonomiplan Rådmann til FSK Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Ordinært rammetilskudd Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Utgiftsbehov - beregninger i rammetilskuddet. GRATANGEN kommune Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2016 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 2016 Prognosemodell HELE LANDET Vekt Antall Antall Utgiftsbehovsindeks Kilde: SSB og KS GRATANGEN Bruk av folketall Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, , ,06 % år 0, , ,18 % år 0, , ,18 % år 0, , ,32 % år 0, , ,86 % år 0, , ,16 % år 0, , ,64 % over 90 år 0, , ,11 % Basistillegg 0, , ,93 % Sone 0, , ,40 % Nabo 0, , ,93 % Landbrukskriterium 0, , ,89 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, , ,31 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, , ,09 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0, , ,34 % Dødlighet 0, , ,11 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , ,06 % Lavinntekt 0, , ,13 % Uføre år 0, , ,19 % Opphopningsindeks 0, , ,27 % Urbanitetskriterium 0, , ,93 % PU over 16 år 0, , ,35 % Ikke-gifte 67 år og over 0, , ,65 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, , ,97 % Innbyggere med høyere utdanning0, , ,62 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,03 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger:

9 Ovenfor vises beregning av utgiftsbehov/utgiftsutjevnende tilskudd - tillegg/trekk i kroner pr år. Kommunene kompenseres for utgifter ut over gjennomsnitt sett i forhold til antall innbyggere i de ulike aldersgruppene. Likeså får kommunene beregnet et trekk for utgifter hvor antall/andel av innbyggertallet er lavere enn landsgjennomsnittet. For Gratangen beregnes det et fratrekk for barn/unge og økning på for den eldste del av befolkningen. Beregningen er komplisert, men viser klart hvilke områder staten beregner økning/reduksjon i kommunens utgiftsbehov. Samlet gir tabellen en beregning/beløp som viser at Gratangen kommune har et utgiftsbehov som er 39,03 % høyere enn landsgjennomsnittet. Av tabellen kan vi og se at utgiftsbehovet for den eldste delen av befolkningen er på dobbelt nivå av landsgjennomsnittet. Om eiendomsskatt. Kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt går fram av Eigedomsskattelova. Stadig flere kommuner ser seg nødt til å innføre eiendomsskatt for å kunne opprettholde en forsvarlig tjenesteproduksjon og service til innbyggerne i kommunen. Når rammeoverføringene endrer seg som følge av demografi og endrede regler, så må kommunene kompensere for det. Det kan gjøres med bemanningsreduksjon (reduksjon i tjenesteproduksjon) og/eller øke inntektene. Generell eiendomsskatt er en ubenyttet inntekt så langt. Det har i mange år vært eiendomsskatt på verker og bruk med skatt fastsatt til 7 (lovens maksimum). En generell eiendomsskatt kan da settes mellom 2 og 7 av takstverdi. Innføring av eiendomsskatt vil kreve en del saksbehandlingstid, og for å kunne innføre eiendomsskatt i 2016 er tida i knappeste laget. Rådmannen har utredet innføring av generell eiendomsskatt, men dette er ikke lagt inn i formannskapets innstilling, men er registrert som et tiltak. Dersom budsjettet skal salderes bare med utgiftsreduksjoner, så betyr det at flere stillinger må bort. Kommunen driver i all hovedsak lovpålagt tjenesteproduksjon og servicefunksjoner som følge av det. Etter rådmannens vurderinger så blir det feil utvikling med ensidig å si opp ansatte/ta ned tjenesteproduksjonen uten at inntektspotensialet som finnes ikke tas i bruk fullt ut. Det kan eksemplifiseres ved at det å ikke ta inn foreslåtte eiendomsskatt, medfører en inntektssvikt på 4 år fra 2016 på 7,7 mill kroner. Det ansees derfor som nødvendig at generell eiendomsskatt innføres. Eiendomsskatt er i tillegg en lokal skatt som i sin helhet går til kommunen - i motsetning til inntektsskatt hvor størsteparten går til staten/omfordeling/reduksjon i rammetilskudd. Av eiendomsskattelovens kapittel 1 går det fram hva loven gjelder. 1. kapitlet. - Kva lova gjeld. 1.Eigedomsskatt til kommunane vert utskriven etter reglane i denne lova. Med skatteår er i lova meint det almanakkåret (budsjettåret) som eigedomsskatten vert utskriven for. Med eigedomsskattekontoret er meint det kontoret som har med å skriva ut skatten. 2.Kommunestyret avgjer om det skal skrivast ut eigedomsskatt i kommunen. 3. Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på anten a) faste eigedomar i heile kommunen, eller b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c) berre på verk og bruk i heile kommunen, eller d) berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller e) eigedom både under bokstav b og c, eller f) eigedom både under bokstav b og d, eller g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom. Til kommunen vert rekna sjøområde ut til grunnlinjene. Flere kommuner rundt oss har innført eiendomsskatt. I vårt område er situasjonen at 85 % av innbyggerne bor i en kommune med generell eiendomsskatt mens 15 % bor i en kommune uten generell eiendomsskatt. Se tabellen nedenfor. Innbyggertall er pr er lagt til grunn. 9

10 Eiendomsskatt Narvik Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Tjeldsund Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Evenes Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Ballangen Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Harstad Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Skånland Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Ibestad Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Gratangen Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Lavangen Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Bardu Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Salangen Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei= Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei= Harstad: 1. januar 2013 ble kommunene 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy slått sammen til en ny kommune 1903 Harstad. Kilde: SSB KOSTRA Kommunens øvrige inntekter. Økonomiplan Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer Sum Gratangen kommune har inntekter som kommer inn i driften på enhetene. Dette er inntekter som brukerbetalinger, andre salgs- og leieinntekter, overføringer med krav til motytelse og andre overføringer. Også en del av inntektene som rapporteres i skjema 1A som andre generelle statstilskudd, føres direkte på enhetene, men de ulike rapportene handterer det forholdet. Felles for disse inntektene er at de kommer inn som følge av tjenesteproduksjonen. Typiske brukerbetalinger er kommunale avgifter, vederlagsbetaling, leieinntekter etc. Nivået på brukerbetalinger etc. bestemmes av kommunestyret gjennom betalingsregulativet. Det er imidlertid ikke fritt fram for å bestemme nivået. Det er en rekke forskrifter/rundskriv som gir detaljerte regler for fastsettingen. Der det ikke er andre bestemmelser, er hovedregelen at brukerbetalingen ikke kan legges høyere enn selvkost. Inntekter med krav til motytelse, er f.eks. sykepengerefusjon, mva ref, prosjektmidler, refusjoner for tjenester etc. Grafisk kan det gis et slikt bilde: 10

11 4. ENHETENES NETTO DRIFTSRAMMER Til grunn for budsjettforslaget for 2016 ligger et konsekvensjustert budsjett, det vil si at enhetene har videreført driftsnivået for 2015 justert for lønnsøkning samt vedtak i 2015 som gir konsekvenser for driften i kommende år. Utgangspunktet er opprinnelig budsjett Det innebærer at når korrigeringer for økt lønn, renter og avdrag, utbytte fra HLK justert og endring i folketall er gjort, har vi en underdekning på 2,953 mill kroner for at neste års driftsbudsjett skal komme i balanse. Da er det foretatt omfattende justeringer i konsekvensjustert budsjett i forhold til det som ble presentert for formannskapet i møtet den Det er foretatt justering av eiendomsskatt på verker og bruk med en vekst på kroner. Videre er avsetning vel 0,8 millioner kroner til fond tatt bort i sin helhet. Det betyr at utfordringen er en del mindre, men fortsatt er behovet for driftsendring stort. Formannskapets innstilling gir ut fra valgte driftstiltak, rom for avsetning til disposisjonsfond i perioden beregnet til 8,8 millioner kroner. Beløpet for 2016 er på 0,8 millioner. I henhold til anbefaling fra Fylkesmannen bør det være rom for netto driftsresultat på 1,75 %, tilsvarende for 2016 på 2,5 millioner kroner. De valgte tiltakene gir balanse i årsbudsjettet for 2016 og for resten av planperioden. Det vurderes at tiltakene er realistiske. Tiltak innarbeidet i HP Formannskapets innstilling Tall i hele 1000 kroner Sum Stillingsreduksjon 50% i Servicetorget Stillingsreduksjon 50% i skog/landbruk Legge ned ikkelovpålagte oppgaver Ny administrativ organisering Privat tiltak tvungen helsevern Reduksjon av overføring til kirka - kirkegårdsarbeid Redusere øremerkede midler til drift av diakonstilling Øke bosetting av flyktninger i Reduksjon innbetaling av avdrag, minsteavdrag Økt tjenestetilbud til 2 brukere Sum avsatte midler på disposisjonsfond Manglende tiltak for å oppnå balanse Med utgangspunkt i ovenfor nevnte forutsetninger, er det fordelt følgende rammer for netto driftsutgifter for enhetene for planperioden ( ). Sum fordelt til drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett

12 Budsjettskjema 1B Økonomiplan Formannskapets instilling Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 POLITISK VIRKSOMHET FELLESFUNKSJONER SENTRALADMINISTRASJON KIRKE -KULTUR HELSE GRATANGEN SKOLE GRATANGEN BARNEHAGE NAV GRATANGEN BARNEVERNTJENESTEN GRATANGSHEIMEN PU-TJENESTEN HJEMMETJENESTEN TEKNISKE TJENESTER DIVERSE BYGNINGER ASTFJORD KART OG OPPMÅLING ASTAFJORD SKATT- OG INNFORDRING SKATTERRAMMETILSKUDD MV RENTERAVDRAGAKSJEUTBYTTE MV DIVERSE PROSJEKTREGNSKAP SUM OVERFØRT TIL DRIFT 1A Tabellen viser at det i enhetenes netto driftsutgifter ikke er langt inn økninger i perioden. I løpet av 2016 avsluttes enkelttiltak som gjør at utgiftene går ned i perioden. Det er ikke lagt inn økning i lønnsutgiftene ut fra at det ikke er kjent hvilke inntekter (overføringer) kommunen vil få etter For de siste tre årene i planperioden vil utviklingen av de frie inntektene, skatt og rammetilskudd, avgjøre hvilke driftstiltak som må/kan gjennomføres. Det er også verdt å vise årvåkenhet for hvilke endringer kommunestrukturarbeidet vil medføre for tjenesteproduksjonen. Etter tidsplanen til Stortinget vil det i slutten av planperioden være kjent hvilke virkninger kommunestrukturprosessen medfører for Gratangen kommune. Gratangen kirkelige fellesråd Overføringen til Gratangen kirkelige fellesråd er redusert med 10 % fra overføringene i Videre er øremerket tilskudd på kroner til drift av diakonstilling trukket tilbake. I formannskapets innstilling er det beregnet at kirkegårdsarbeid tilbakeføres til kommunen og det er lagt inn en reduksjon i overføringen med kroner. Tiltaket videreføres for hele planperioden. Brutto driftsutgifter, kirke i % av totale brutto driftsutgifter for 2014 viser at Gratangen kommune bruke forholdsvis mye av netto driftsutgifter til kirka. Gratangen kommune bruker 25 % mer enn gjennomsnittet for omkringliggende kommuner. Ibestad kommune bruker for eksempel 35 % mere enn gjennomsnittet for Troms. Alle tall hentet fra KOSTRA for Dette medfører at oppgavene må utføres av Gratangen kommune selv. Sett i lys av grafen ovenfor, så ansees dette for realistisk. 12

13 I Formannskapets innstilling til investeringsbudsjett, er det for 2018 ført opp etablering av nye parkeringsplasser ved kirka. Det er beregnet en kostnad på 1,45 millioner. Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes ofte som den viktigste indikatoren for kommunens økonomi. Netto driftsresultat er differansen mellom driftsinntekter inkl. finansinntekter og driftsutgifter inkl. finansutgifter. Netto driftsresultat sier noe om handlefriheten til en kommune. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat bør ligge på 1,75%. En kommune bør ha mulighet til å egenfinansiere deler av investeringene og midler til å opparbeide nødvendige reserver gjennom disposisjonsfondet til bruk i økonomiske nedgangstider. I forslaget fra formannskapet er det i 2016 avsatt midler til disposisjonsfond med 0,8 millioner kroner 2016, 2,0 millioner kroner i 2014, 3,2 millioner kroner i 2018 og 2,7 millioner kroner i Sum for hele perioden er vel 8,8 millioner. 1,75% netto driftsresultat for 2016 tilsvarer 2,5 millioner. For hele planperioden skulle det tilsi ca 10 millioner kroner målt i 2016-verdi. Innstillingen fra formannskapet oppfyller nesten en slik målsetting. I budsjettet for 2016 er det innarbeidet et premieavvik som netto utgjør 1,8 millioner kroner. Beløpet er oppført i henhold til prognose fra KLP. For 2016 er det budsjettert med aksjeutbytte på 1,6 mill kroner fra HLK. Budsjettert beløp baserer seg på informasjon fra selskapet. Den økonomiske utviklingen i årene framover vil bli avgjørende for om Gratangen kommune på nytt kan bygge seg opp disposisjonsfond av viss størrelse 5. STRATEGI OG HOVEDPRIORITERINGER Handlingsprogrammet skal vise hvordan de kommunale planene skal konkretiseres, prioriteres og realiseres innen et 4- års perspektiv. For å lykkes med dette er det viktig å ha politisk fokus på de vesentligste utfordringene som vil være: Kommunen som samfunn, som tjenesteleverandør /brukere kommunens økonomi og kommunens medarbeidere Samfunnsutvikling Sula. Foto Karl Fredrik Normann

14 Gratangen kommune ønsker å være en pådriver og tilrettelegger for utvikling av lokalsamfunnet. I dette arbeidet må kommunen spille på lag med innbyggerne, de frivillige organisasjonene og næringslivet. Et viktig eksempel på denne rollen er kommunens ansvar som arealforvalter, med disponering av arealer til utbygging og vern og som påvirker lokalsamfunnet i betydelig grad. Trender fra storsamfunnet slår stadig sterkere ut i lokalsamfunnet, ikke minst gjennom holdninger til fellesskapet kontra individuelle hensyn. Dette gir kommunen økte utfordringer på flere områder i skoleverket i overgangen fra ung til voksen og i de generelle rettighetsholdningene som råder i samfunnet. I en presset økonomisk situasjon blir det stadig viktigere å styrke dialogen med innbyggerne og stimulere til samarbeid med andre aktører i utviklingen av lokalsamfunnet. Gapet mellom innbyggernes forventninger og tilgjengelige ressurser, skaper en situasjon som krever aktiv dialog og en bevisst innbyggerorientering i hele organisasjonen. Når det settes fokus på eventuelle endringer i tjenestestrukturen eller i omfang, er det svært viktig at hensynet til ønsket samfunnsutvikling trekkes inn. Det må være god sammenheng mellom de strukturer en etablerer ut fra et driftsperspektiv og de som påvirker lokalsamfunnsutviklingen. I 2016 vil arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen fortsette med fokus på samfunnsutvikling. Generelt kan det sies at Gratangen er et godt internt fungerende lokalsamfunn, både sosialt, kulturelt og næringsmessig. I forhold til små utkantkommuner generelt har Gratangen en utfordring i å posisjonere seg for ny vekst og utvikling. Dette gjelder i forhold til konkurranse om arbeidsplasser, kompetanse og arbeidskraft og om tilflytting generelt. Bedre kommunikasjoner og et styrket botilbud er nøkkelfaktorer i denne sammenheng. Ut fra erkjennelsen om at næringsutvikling, boligbygging og stedsutvikling er de viktigste områder for en positiv befolkningsutvikling, er det i tillegg til å utvikle de faktiske tilbudene, også viktig å formidle dem til de aktuelle målgruppene. Folks flyttemotiver er i økende grad knyttet til et steds fysiske, sosiale og miljømessige kvaliteter, like mye som til arbeid og bolig. Omdømmebygging av kommunen må hensyna dette, og gi et bevisst og lett tilgjengelig budskap over tid. Dette innebærer å drive aktiv profilering av kommunen, både som tjenesteyter og som bo, arbeids og fritidskommune. Gratangen kommune har ca 130 medarbeidere og dermed mange yrkesgrupper med varierte arbeidsoppgaver. Vi ønsker å motivere medarbeiderne til å utnytte sin kunnskap og erfaring i ulike arbeidssituasjoner. Kommunen skal legge til rette for at flere tar fagutdanning og at de som har slik utdanning får utnyttet og videreutviklet sin kompetanse i samsvar med organisasjonens behov. Dette vil bidra til økt tjenestekvalitet. Gratangen kommune skal fortsette arbeidet for gode arbeidsmiljøer, (HMS-arbeid) som motiverer til å gjøre en god jobb og samtidig øke medarbeidernes nærvær på arbeidsplassen. I dette arbeidet vil vi sørge for god støtte, arbeidsformer som bidrar til god og effektiv tjenesteyting, samarbeid, et tilfredsstillende fysisk og sosialt arbeidsmiljø og fokus på forebygging av skader, belastningslidelser og fravær. Rådmannen har som mål at det utarbeides årlige lederopplæringsplaner. Mye av opplæringen vil være intern opplæring, men noe vil også bli gjennomført med ekstern bistand. Vi vil tilstrebe at alle kommunens ledere, i tillegg til høyere utdannelse innenfor relevante fag, også skal ha en lederutdanning Asyl- og flyktningesituasjonen I siste halvdel av 2015 har Norge opplevd en svært kraftig økning i tilstrømmingen av flyktninger/asylsøkere. Hittil i 2015 er det registrert nesten personer inn til Norge. Det er forventet at tilstrømmingen vil være svært stor også til neste år. Det er et stort press på mottaksplasser og på bosetting av de som har fått opphold. I november 2015 er det opprettet et mottak for enslige mindreårige u/15 år på Gratangen Hotell. Alle 24 plassene er allerede fylt opp. Selv om mottaket er drevet i privat regi, så har barna der rett til kommunale tjenester som helse og grunnskole. Kommunen vil motta midler som skal dekke slike utgifter, men overføringene er små slik at det bare er rom for det aller mest nødvendige. Disse midlene (inntekter og utgifter) er ikke lagt inn i driftsbudsjettet da netto økonomisk virkning skal være null eller bedre. Tjenestetiltakene sal organiseres som et eget prosjektansvar. 14

15 Gratangen kommune vil på lik linje med alle andre kommuner i Norge måtte regne med å bidra til bosetting av flyktninger som har fått opphold. Med så stor tilstrømming vil Gratangen kommune bli nødt til på bosette flere enn de 10 personene som er kommunestyret har vedtatt skal bosettes pr år fra Innstillingen fra Formannskapet inneholder derfor et tiltak om å øke bosettingen med ytterligere 10 personer i Det er ikke lagt inn å øke antallet ut over de 10 som allerede er bestemt for årene , men det kan fort bli aktuelt med den store asyltilstrømmingen som Norge er nå. Bygging av boliger må da intensiveres. 5.2 Kommunereformen I mai 2014 la Regjeringen fram opplegget (kommuneproposisjonen) for en større kommunereform. Det ble presentert mål for reformen og en del av økonomiske virkemidler/insentiver samt en tidsplan for gjennomføringen. Kommunereformarbeidet har nå i de fleste kommunene pågått i godt og vel et år. Også i Gratangen kommune pågår dette arbeidet. Det er utarbeidet en omfattende utredning som etter kommunestyrets vedtak omhandler tre alternativer. Gratangen som egen kommune, Gratangen sammen med Narvik, Tysfjord, Ballangen, Evenes og Lavangen, og Gratangen, Lavangen, Salangen og Bardu. Rapporten skal presenteres for kommunestyret i desember Prosessen skal munne ut i et vedtak i kommunestyret senest i juni Fylkesmannen skal i løpet av september avgi rapport til departementet som oppsummerer embetets syn på kommunesammenslåing. Tidsplanen for arbeidet er streng, men det legges opp til at tidsplanen skal holde. Regjeringens mål for kommunereformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. (regjeringen.no, fakta om kommunereformen). Tidsplan ): 2016 Vår Siste frist for tilbakemelding fra kommunene. Lokal enighet er ønskelig, men ikke et krav. Kommunale sammenslåingsvedtak høsten 2015 kan bli vedtatt gjennom kongelig resolusjon Høst Siste frist for oppsummering fra hvert fylkesmannsembete 15

16 Den regionale prosjektorganisasjonen avvikles i desember 2017 Vår Eventuelle vedtak om sammenslåing gjennom kongelig resolusjon våren 2015 trer i kraft 1. januar Fremleggelse av proposisjon med forslag til ny helhetlig kommunestruktur. Vedtak som ikke ble behandlet ved kongelig resolusjon vil også bli inkludert Departementet legger frem en samlet lovproposisjon om nye oppgaver Stortinget behandler proposisjon om ny kommunestruktur Stortinget behandler lovproposisjon om nye oppgaver. Høst Stortingsvalg og eventuelt ekstraordinært valg til nye kommunestyrer Vår Sammenslåinger som vedtas gjennom kongelig resolusjon våren 2016 trer i kraft 1. januar Vår Sammenslåinger som vedtas av Stortinget våren 2017 kan tre i kraft fra 1. januar dersom det er ønskelig lokalt. Høst Kommunestyrevalg til nye kommuner 2020 Vår Øvrige sammenslåinger som vedtas av Stortinget våren 2017 trer i kraft fra 1. januar. 5.3 Demografi Mørke skyer truer, men lysning øynes. Fot Karl Fredrik Normann 2015 Befolkningsutvikling og befolkningssammensetning påvirker etterspørselen etter kommunens tjenester, siden store deler at kommunens tjeneste er rettet mot visse aldersgrupper (barn, unge og eldre). Basert på Gratangens kommune framskriving av befolkningsutviklingen fra 2015 til 2040 legges følgende utvikling til grunn. SSB: Befolkningsprognose Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 16

17 Kilde: SSB Befolkningsframskrivning Sum folkemengde MMMm Sum folkemengde LLML Prognosen er oppdatert med folkemengde pr 1. januar Som det går fram av grafen ovenfor, så er det utarbeidet to prognoser, MMMM og LLML. Uavhengig av hvilken prognose som brukes, så viser de nedgang i folketallet. Det må tas med i vurderingen at folketallet i Norge har hatt en kraftig vekst de siste årene, slik at andelen av Norges befolkning som bor i Gratangen, vil gå ned. Men ut fra prognosene så er ikke nedgangen dramatisk, men alderssammensetningen vil holde seg omtrent som i dag, med en oppgang for de aller eldste i slutten av perioden. Det er viktig at det lages prognoser over antatt utvikling slik at tjenestetilbudet kan rettes inn og kalibreres i henhold til det. 5.4 K4 samarbeidet De interkommunale tjenestene i k4-samarbeidet fortsetter videre i 2016 slik som i Arbeidet med utredning av ny felles IKT-løsning er i gang og vil komme til behandling i Det er ventet at arbeidet vil være omfattende og vil strekke seg over minst to år. Dagens løsning er designet for 10 år siden og er 17

18 overmoden for oppgradering eller velge nye moderne løsninger. IKT-verdenen endrer seg svært fort og det ligger ingen besparelser i å ikke gjøre oppgraderinger eller velge nye løsninger. I skrivende stund er det usikkert om skatteoppkreverfunksjonen vil fortsette som en kommunal oppgave. Det er i forslaget til statsbudsjett lagt inn at oppgaven skal overtas av staten. Det vil i så fall få virkning for den interkommunale tjenesten som Gratangen kommune er vertskommune for. Faller skattoppkreverfunksjonen bort, så forsvinner også to kommunale stillinger. Avklaringer på denne problemstillingen vil ikke foreligge før budsjettbehandlingen i kommunestyret skal foregå. Øvrige tjenester i samarbeidet vil fortsette i samme omfang som i Oppsummering av foreslåtte tiltak Gebyrregulativet for I gebyrregulativet er det innarbeidet generell prisøkning på 3 %. Unntaket er der andre bestemmelser gjelder for reguleringer, for eksempel foreldrebetaling barnehage, vederlag opphold på Gratangsheimen, hjemmehjelp, se vedlegg 2. kap. 8. For VAR-sektoren er gebyrene økt med 3%, med unntak av renovasjonsgebyret som øker med kr 343 som følge av at HRS har fått økte kostnader til husholdningsrenovasjon. I henhold til selvkostberegningene som er foretatt på VAR, er gebyrene lavere enn selvkost. Det betyr at vann og avløp er subsidiert av den øvrige driften. For renovasjon er det et lovkrav om at avgiftene skal dekke 100% av kostnadene. Når Ofoten Brann IKS overtar brannordningen for Gratangen kommune fra ,, så overføres også feiertjenesten. Denne tjenesten har en litt lavere kostnad enn den ville ha vært i gammel ordning. Feieravgiften holdes derfor uendret, jfr prinsippet om selvkost Øvrige tiltak. Det er innarbeidet tiltak med utgiftsreduserende/inntektsøkende tiltak for hele planperioden med 20,7 millioner kroner. Det er lagt inn utgiftsøkende tiltak med 2,1 millioner kroner samt avsetninger til disposisjonsfond med 8,8 millioner kroner. Netto virkning med avsetninger er for hele perioden 14,0 millioner kroner i utgiftsreduserende/inntektsøkende tiltak. I de innarbeidede tiltakene ligger det kutt i stillinger, til sammen 300 % stilling i nedbemanning og 100 % stilling i tillegg. Bortfall av øremerket tilskudd til diakonstilling medfører sannsynligvis nedbemanning med 50 % stilling på kirkelig sektor. For kulturtiltak inneholder innstillingen at 50 % stilling på kulturkontoret skal fjernes samt at kulturmidler skal bortfalle. Drift av kulturområdet er ikke lovpålagt. I innstillingen er det tatt inn å redusere med 50% stilling i servicetorget. Innsparingstiltaket medfører kapasitetsnedgang og at arkivarbeid må nedprioriteres. Av inntektsøkende tiltak er det særlig økt bosetting med 10 ekstra flyktninger i 2016 som gir økt inntekt med 1,5 millioner kroner i 2016 og til sammen 2,8 millioner i hele handlingsplanperioden. Øvrige tiltak er innsparinger med redusert avdragsbelastning på 1,0 millioner kroner for hvert år i hele perioden. Nærmere om beskrivelse av tiltakene kan sees i del 3, vedlegg. 18

19 5.5 Nye investeringstiltak: I Formannskapets innstilling er det innarbeidet investeringstilta til en kostnad på 11,5 millioner kroner i 2016 og 17,4 millioner i hele perioden. Tiltakene finansieres med lån og tilskudd. I 2016 ferdigstilles breibandsutbyggingen. Her finansierer tilskudd vel 6 millioner kroner. Egenbetaling (påkoblingsavgift) dekker ca 1,3 millioner for hele prosjektet. Det er beregnet lånefinansiering på 4,7 millioner. Det tas ikke opp nye lån i 2016 da ubrukte lånemidler forutsettes brukt. Kostnadene for årene vil ikke øke kommunens lånegjeld da kostnadene er lavere enn det som er planlagt innbetalt i avdrag. Øvrige tiltak framgår av oversikten under. I tillegg vil samtlige meldte tiltak fra enhetene ligger vedlagt i del 3. I innstillingen er ombygging av Helsehuset for å øke antallet omsorgsboliger, satt til At tiltaket settes ut i tid kan medføre at driftssituasjonen i hjemmetjenesten og sykehjemmet fortsatt blir uavklart med hensyn til omlegging av tjenestetilbudet. Formannskapets innstilling Investering (tall i hele tusen kroner) Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum Fast dekke Pelsdyrveien Forstøtningsmurer - kommunale veier Omsorgsleiligheter Helsehuset Renovering svømmehall Utbedring av Øseveien Breibandsutbygging Carport hjemmetjenesten Diverse bygningsmessige tiltak k.hus 188 Økonomiplan Etablering p-plasser v/kirka Ny IKT-løsning Nye møbler til kommunestyresal, f.sal, ordf.møterom Maskiner vedr overtakelse av arb gravlunder Rehabilitering Årstein Barnehage Rehabilitering/utbedring av varmeanlegg Grb. skole Utbedring av rekkverk bru Kvernmoveien Utbedring kai Hellarbogen Vedlikehold Gratangsbotn skole Sum tiltak innstilling Finansiering Overført fra drift Sum lån Sum tilskudd/annet/mva Sum finansiering

20 20

21 6. TALLSAMMENDRAG - TALLOPPSTILLING - FORMANNSKAPETS INNSTILLING 6.1 Økonomiplan Budsjettskjema 1A 21

22 6.2 Budsjettskjema 1 B, budsjett økonomiplan

23 6.3 Hovedoversikt drift 2016 og økonomiplan

24 6.4 INVESTERINGSPLAN FORMANNSKAPETS INNSTILLING Budsjettskjema 2A - investeringer 24

25 6.5 BUDSJETTSKJEMA 2 B - FORMANNSKAPETS INNSTILLING 25

26 6.6 HOVEDOVERSIKT INVESTERINGER - FORMANNSKAPETS INNSTILLING 26

27 7. Formannskapets innstilling/behandling Budsjett HP saksnr. 52/15 Behandling i Formannskap: Følgende forslag ble fremmet av Ap/felleslista v/ordfører Eva Ottesen: Det innføres ikke eiendomsskatt. Følgende driftstiltak iverksettes: Tall i hele 1000 kroner Sum Stillingsreduksjon 50% i Servicetorget Stillingsreduksjon 50% i skog/landbruk Legge ned ikkelovpålagte oppgaver Ny administrativ organisering Privat tiltak tvungen helsevern Reduksjon av overføring til kirka - kirkegårdsarbeid Redusere øremerkede midler til drift av diakonstilling Øke bosetting av flyktninger i Reduksjon innbetaling av avdrag, minsteavdrag Økt tjenestetilbud til 2 brukere Sum avsatte midler på disposisjonsfond Manglende tiltak for å oppnå balanse Investeringsplan for 2016 til 2019 vedtas med følgende tiltak (tall i hele tusen kroner) Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum Fast dekke Pelsdyrveien Forstøtningsmurer - kommunale veier Omsorgsleiligheter Helsehuset Renovering svømmehall Utbedring av Øseveien Breibandsutbygging Carport hjemmetjenesten Diverse bygningsmessige tiltak k.hus 188 Økonomiplan Etablering p-plasser v/kirka ,5 Ny IKT-løsning Nye møbler til kommunestyresal, f.sal, ordf.møterom Maskiner vedr overtakelse av arb gravlunder Rehabilitering Årstein Barnehage Rehabilitering/utbedring av varmeanlegg Grb. skole Utbedring av rekkverk bru Kvernmoveien Utbedring kai Hellarbogen Vedlikehold Gratangsbotn skole Sum tiltak innstilling Finansiering Overført fra drift Sum lån Sum tilskudd/annet/mva Sum finansiering

28 Tiltakene finansieres med lån og tilskudd. Det tas ikke opp nye lån til investeringer i 2016 da det forutsettes at ubrukte lånemidler benyttes. Betalingsregulativet for 2016 vedtas med 3 % økning generelt dersom ikke annet er bestemt i forskrift/rundskriv. Renovasjonsgebyret økes med kr. 343 for Forslag fra Senterpartiet v/rita Roaldsen: Følgende driftstiltak iverksettes for 2016: Ny administrativ organisering: 1,145 millioner kroner Utsatte låneavdrag: millioner kroner Legge ned ikke lovpålagte oppgaver: 0,810 millioner kroner Sum endring i forhold til rådmannens forslag: 2,955 millioner kroner Ved votering ble forslagene satt opp mot hverandre. Forslaget fra AP/Felleslista vedtatt med 4 stemmer, 1 stemme for Senterpartiets forslag. Votering: Forslag vedtatt med 4 mot 1 stemme. Vedtak i Formannskap: Det innføres ikke eiendomsskatt. Følgende driftstiltak iverksettes: Tall i hele 1000 kroner Sum Stillingsreduksjon 50% i Servicetorget Stillingsreduksjon 50% i skog/landbruk Legge ned ikkelovpålagte oppgaver Ny administrativ organisering Privat tiltak tvungen helsevern Reduksjon av overføring til kirka - kirkegårdsarbeid Redusere øremerkede midler til drift av diakonstilling Øke bosetting av flyktninger i Reduksjon innbetaling av avdrag, minsteavdrag Økt tjenestetilbud til 2 brukere Sum avsatte midler på disposisjonsfond Manglende tiltak for å oppnå balanse Investeringsplan for 2016 til 2019 vedtas med følgende tiltak. 28

29 (tall i hele tusen kroner) Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum Fast dekke Pelsdyrveien Forstøtningsmurer - kommunale veier Omsorgsleiligheter Helsehuset Renovering svømmehall Utbedring av Øseveien Breibandsutbygging Carport hjemmetjenesten Diverse bygningsmessige tiltak k.hus 188 Økonomiplan Etablering p-plasser v/kirka ,5 Ny IKT-løsning Nye møbler til kommunestyresal, f.sal, ordf.møterom Maskiner vedr overtakelse av arb gravlunder Rehabilitering Årstein Barnehage Rehabilitering/utbedring av varmeanlegg Grb. skole Utbedring av rekkverk bru Kvernmoveien Utbedring kai Hellarbogen Vedlikehold Gratangsbotn skole Sum tiltak innstilling Finansiering Overført fra drift Sum lån Sum tilskudd/annet/mva Sum finansiering Tiltakene finansieres med lån og tilskudd. Det tas ikke opp nye lån til investeringer i 2016 da det forutsettes at ubrukte lånemidler benyttes. Betalingsregulativet for 2016 vedtas med 3 % økning generelt dersom ikke annet er bestemt i forskrift/rundskriv. Renovasjonsgebyret økes med kr. 343 for

30 Del NÆRMERE OMTALE AV ENHETENES FORSLAG Her følger enhetenes egne beskrivelser og analyser av dagens drift og utfordringer som vil komme i 2016 og videre i planperioden. 8.1 Politisk virksomhet. Politisk virksomhet som omfatter følgende ansvar: Politisk virksomhet (ordfører og folkevalgte), Stortingsog Kommunevalg, Kontrollutvalg, Arbeidsmiljøutvalg og Eldreråd. I budsjett/hp er driften videreført med utgangspunkt drift for Det er gjort endring for kostnader for Storings- og kommunevalg. Utgiftene er redusert da 2016 ikke er valgår. Ellers så videreføres driften uten endringer. 8.2 Fellesfunksjoner Fellesfunksjoner omfatter følgende ansvar: EDB- utgifter, Revisjon, Andre fellesutgifter, Fysak, Tilleggsbevilgninger/nye bevilgninger og ASVO. Driften videreføres med de endringer som følger av endringer avtaler og løpende kostnader til eksterne tjenester. Her er kostnadene til IKT-drift, både interne og eksterne. Fellesutgifter inneholder ulike utgifter til felles drift. Her budsjetteres også premieavviket. Tilleggsbevilgninger og pott til dekning av lønnsoppgjøret er lagt til fellesfunksjoner. Det er ikke lagt inn noen økning av aktivitet. 8.3 Sentraladministrasjonen Beskrivelse Området Sentraladministrasjon består av følgende ansvar: Sentraladministrasjon drift, Økonomiavdelingen, Næringsarbeid og Voksenopplæring. Sentraladministrasjon drift er drift av servicetorg, rådmann med medarbeidere. Det er her til sammen 6,5 stillinger. Det r ikke lagt inn driftsøkende tiltak. Servicetorget betjener i dag sentralbordet for 4 kommuner inklusive Gratangen kommune. Det er beregnet at sentralbordtjenesten binder opp to årsverk. Når posttjenester er flyttet ut fra kommunehuset, så frigjør det kapasitet til økt innsats på arkivarbeid. Det har særlig vært arkivarbeid som er blitt nedprioritert framfor andre oppgaver. Følgene er at etterslepet øker kraftig og forpliktelsen i henhold til arkivloven blir ikke overholdt. Økonomiavdelingen er utgiftene til k4-tjenestene Astafjord skatt- og innfordring og Astafjord Lønn- og regnskap. Næringsarbeid er lønns- og driftsutgifter til Næringspropell. Næringsfond rapporteres ikke her. Voksenopplæring rapporteres under sentraladministrasjonen for å holde dette ansvaret utenom grunnskolens budsjett/ansvarsområde. Det er imidlertid enhetsleder skole som har det daglige oppfølgingsansvaret. Det legges opp til at dagens drift videreføres. Analyse Kapasiteten til saksbehandling og utredninger er knapp. I en liten organisasjon som Gratangen kommune er det flere oppgaver som det rett og slett ikke er kapasitet til og/eller kompetanse ute i enhetene til å løse. Større kommuner har denne kompetansen tilgjengelig på enhetsnivå, mens kommuner av vår størrelse må samle denne kompetansen på ett sted. På personalsiden er for eksempel spisskompetansen samlet i rådmannens stab. Tidlig ble det innsett at merkantile ressurser måtte samles for mere effektive tjenester. Gratangen kommune valgte derfor å opprette eget servicekontor som betjener hele organisasjonen. Samme begrunnelse ligger i bunnene av opprettelsen av de interkommunale tjenestene som Gratangen deltar i. Større kompetanse og robusthet skal bidra til bedre og mer stabile tjenester. Fra høsten 2014 leverer Gratangen kommune sentralbordjenester til 4 kommuner; Salangen, Lavangen, Bardu i tillegg til egen kommune. Bardu kommune kom inn i tjenesten fra 1. september. Gratangen kommune har vedtatt en politisk utvalgs- og nemndstruktur som er forholdsvis omfattende kommunestørrelsen tatt i betraktning. Nemndstrukturen stemmer heller ikke overens med den 30

31 administrative organiseringen. Det er ressurskrevende å foreta forsvarlig saksbehandling, og desto flere organer, desto lengre saksbehandlingstid må påregnes Servicetorget Kommunens servicetorg har vært i drift i vel 8 år. Erfaringene er så langt meget gode. Postale tjenester flyttet ut fra kommunehuset medio november Det skal gjennomføres et omfattende arbeid med kommunens arkiv. Arbeidet ligger etter plan, vesentlig pga. mangel på tilgjengelig kapasitet. Det skal også utarbeides en omfattende arkivplan. Kommunen er pålagt i lov å ha arkiv i forskriftsmessig stand (FOR ). I 2016 vil arkivarbeidet binde opp en betydelig del av personellressursene i servicetorget. Leveringen av sentralbordtjenester til tre kommuner har vært meget vellykket. Det betyr at vi reelt har besparelse på dette kontra å drifte sentralbordet kun for egen kommune. Både Lavangen og Salangen kommune gir gode tilbakemeldinger på hvordan Gratangen kommune leverer tjenestene. Fra 1. september 2014 leveres også sentralbordtjenester til Bardu kommune. Våre medarbeidere i servicekontoret har etter hvert opparbeidet seg gode kvalifikasjoner for drift av sentralbordtjenester. Tjenesten kan meget enkelt skaleres opp til å omfatte flere kommuner. 8.4 Kirke- og kultur Beskrivelse: Kulturkontor, Bibliotek, Musikkskole, Kulturvern, Interkommunalt bygdeboksamarbeid, Idretts- og friluftsformål, Park- og grøntanlegg, Ungdomsklubb, Gratangen kirkelige fellesråd og andre religiøse formål. Som det år fram av formannskapets innstilling er det flere innsparingstiltak på dette området. Det gjelder drift av kulturkontor (kulturkonsulent) samt kulturmidler. Fra 2016 betyr det at kulturarbeid i kommunal regi nedprioriteres. Det vil være oppgaver som må videreføres/løses, men på en eller annen måte må de omfordeles til andre. Det kan også være snakk om at oppgaver kan prosjektfinansieres. Musikkskolen videreføres på samme driftsnivå som for Gratangen kirkelige fellesråd driver i dag også kirkegårdsarbeid og har egen stillingsressurs til diakon (50%). Gratangen kirkelige fellesråd får i formannskapets innstilling redusert overføringer til diakonstiling og 10% kutt i driftstilskudd. Formannskapet forutsetter at kirkegårdsarbeid tilbakeføres til kommunen og reduserer overføringene med kroner. Til sammen utgjør reduksjonene kroner Gratangen folkebibliotek og kulturkontor Folkebiblioteket er bemannet med 50 % stilling. Kulturkontoret er bemannet med kulturkonsulent i 50 % stilling. Arbeidsoppgavene innenfor bibliotek og kultur er mange og har et bredt nedslagsfelt. Biblioteket administrerer inn- og utlån, samt fjernlån til andre bibliotek som våre deltidsstudenter benytter seg av. I tillegg er biblioteket et Bok til alle bibliotek hvor vi tilrettelegger for litteratur og annet materiale for lånere som har behov for ekstra tilrettelegging. Vi har også tilbud om leseombudsordning hvor frivillige aktører leser for andre på eksempelvis sykehjem eller hjemme hos innbyggere som har behov. Dette er et tilbud vi for tiden prøver å samarbeide med andre enheter om. Biblioteket samarbeider med de andre Astafjordbibliotekene hele året. Biblioteket har også et samarbeid med Bokbussen i Sør-Troms vedrørende bok- og kulturkafé som vi forsøker å arrangere annenhver måned mot tidligere år hver måned. Frivillighetssentralen er også med i samarbeidet når det byr seg anledninger. Biblioteket har vært aktivt med i planarbeidet til fylkesbiblioteket, og nå er Astafjord bibliotekene i gang med sitt eget planarbeid, et planarbeid som det er gitt tilskudd til av Troms fylkesbibliotek. Biblioteket flyttet inn i nye lokaler i oktober Det er et kombinert skole- og folkebibliotek som ligger i Gratangsbotn skole 31

32 Kulturkontoret har mangfoldige arbeidsoppgaver som spenner seg fra administrative rutineoppgaver, ungdomsarbeid, saksbehandling til hovedutvalg skole, oppvekst og kultur, kulturmidler, kulturpris, veileder til lag og foreninger vedrørende eksterne søknader, spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, bygningsvernprosjekter og søknader, kommunale søknader og rapportering vedrørende bygningsvern og kulturminner, kulturminnedagen, eldredagen, Ungdommens Kulturmønstring (UKM) lokalt og regionalt, ungdomsråd/ungdomsklubb, 17. mai, kultur/næringsprosjekter, interreg-prosjekt, etc. Flere av disse oppgavene skjer i samarbeid med andre aktører. En annen viktig oppgave for kontoret er å administrere og legge til rette for søknader og tilskudd på kulturområdet. Dette er med på å øke aktiviteten innenfor kultur, utenfor eget budsjett. Kulturkontoret har fokus på planlegging innen kultur og idrett generelt. Gratangen Karl Fredrik Normann Rådgiver/enhetsleder 8.5 Helse Helsetjenesten holder til i egne lokaler i Helsesenteret. Endringene på fastlegelista er små, men har økt litt og er nå på vel 810 navn. En forholdsvis stor andel av innbyggerne velger fortsatt fastlege i andre kommuner, særlig Narvik. Dette er kostbart for Gratangen kommune som må betale kr. 427,- pr pasient pr. år (2015). Samtidig svekker det kommunelegens inntektsgrunnlag. Kommunens innbyggere bør oppfordres til å velge kommunelegen i Gratangen som sin fastlege. Enheten har følgende bemanning: Helsestasjon 1x100 % helsesøster, 1x50 % friskliv/-folkehelsekoordinator (ca 25% prosjektfinansieres) og 1x 20 % hjemmel jordmor. Legekontor 1x 40 % kommunelege + 60 % fastlegehjemmel = 100 %, 1x100 % legesekretær og 50 % legesekretær. 1x 50 % stilling som kommunelege 2. Fysioterapi 1x100 % hjemmel, 1x40 % hjemmel. Tjenestetilbudet blir vurdert til å være tilstrekkelig når alle stillinger/hjemler er besatt. Driftsnivået er uforandret fra 2015 til Utfordringer: Fra høsten kom det nye bestemmelser om at alle kommuner skal være tilsluttet egen legevaktsentral. Samtidig ble det innført et landsdekkende telefonnr ved behov for legevakt (116117). Innføring av legevaktsentral (som skal være bemannet 24 t i døgnet hele året) har økt driftskostnadene til legevakt betydelig. Økningen er lagt inn i konsekvensjustert budsjett. Samhandlingsreformen gjør at kravene til helsetjenster forsterkes. Kommunale tjenester skal kunne håndtere utfordringer som spesialisthelsetjenesten hittil har utført. Gratangen kommune har 1. januar 2015 avtale med Narvik Kommune og øyeblikkelig-hjelpseng. I løpet av november 2015 ble det opprettet et mottak for enslige mindreårige asylsøkere u/15 år på Gratangen hotell. Det stiller nye krav til helsetjenester og grunnskoletjenester. Selv om det følger midler med til tjenester, så er midlene knappe og kommunen må skaffe kvalifiserte lærere og helsearbeidere. Det er også å forvente at presset på kommunen om å øke bosettingen av flyktninger/asylsøkere, vil øke i 2016 og utover. Det vil da være ei utfordring å skaffe både tjenester og ikke minst boliger. Gratangen 28. november 2015 Karl Fredrik Normann enhetsleder helse 32

33 8.6 Skole Gratangsbotn skole, ansvar 2110 Skolen har 9,8 lærerstillinger og 1,5 fagarbeiderstilling. Det er 1,4 lærerstilling mindre enn skoleåret Budsjett for 2016 er uendret når det gjelder drift av skole(undervisningsmateriell, skolebøker, IKT, rekvisita etc). Endringer er på lønn, fordi sentrale og lokale lønnstillegg er lagt til. For skoleåret 2015/16 har Gratangsbotn skole 80 elever fra 1. til 10. klassetrinn, 5 elever færre enn forrige år. I 2016 er 1. og 2. klasse, 3. og 4. klasse, 6. og 7. klasse, samt 8. og 9. klasse sammenslått. I enkelte fag sammenslås 1.,2.,3,. og 4. klasse, 5., 6. og 7. klasse og 8., 9., og 10. klasse. Ungdomstrinnet må ha fagundervisning på sitt trinn i basisfagene norsk, engelsk og matematikk, særlig med tanke på skriftlig eksamen. Sammenslåing av klasser er både pedagogisk og ressursbetinget. Pedagogisk for å skape adekvate dynamiske grupper, ressursbetinget pga. antall lærerstillinger og frigjøre lærertimer til spesialundervisning. Ei 100% lærerstilling er i utgangspunktet 19,5(60 min) undervisningstimer pr. uke. Lærere over 55 år har mindre undervisningstid. Antall undervisningstimer pr. stilling bestemmes også av fag, kontaktlærerfunksjon etc. Fulldelt 1. til 10. trinns undervisningstimer er 206,75 timer pr. uke. 9,8 lærerstillinger utgjør ca. 170 undervisningstimer pr. uke. Årets sammenslåing av klasser trinn utgjør undervisningstimer pr. uke. Spesialundervisning legges til og utgjør 74 timer pr. uke. Totalt utgjør det 199,25 undervisningstimer pr. uke og dekkes av 170 lærertimer pr. uke(9,8 lærerstillinger). Skoleutvikling og læringsmiljø Skolen er i gang med Ungdomstrinn i Utvikling, ei satsing fra staten ved Utdanningsdirektoratet. Bakgrunn er St.meld 22, Ungdomstrinnet ( ): Motivasjon, mestring og muligheter. En nasjonal satsing på lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Det er ansatt en regional Utviklingsveileder med kontorsted Harstad. Satsingens tre sentrale fokusområder er skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Skoler med ungdomstrinn deltar i tre semestre. Lokale ressurslærere og skolene utarbeider satsningsbeskrivelse, fremdriftsplan og målplan for arbeidet, veiledning er tilknyttet Universitetet i Tromsø. Målet er mer motiverte elever gjennom variert undervisning for å gi større faglig mestring. Et annet mål er bedre faglig grunnlag, som betyr mye for å mestre og fullføre videregående skole. Elever som «dropper ut» av videregående skole skal fanges opp av Oppfølgings Tjenesten(OT). Den tilhører Troms Fylkeskommune og for Gratangen lokalisert på Finnsnes. Vi ser også at elever på Gratangsbotn skole i større grad velger Narvik for videregående skole. Det er skoleeiersamarbeid med Harstad, Kvæfjord, Ibestad og Skånland, kalt IKK. Dette gjelder avvikling av muntlig eksamen, sensorer, hospitering videregående utdanning. Det er også dialogmøter med PPT i samarbeid med kommunene Harstad, Ibestad, Skånland og Kvæfjord. Skolen gjør et stort og avansert diagnostiseringsarbeid knyttet til lese- og skrivevansker. Kartlegging gjøres med diagnostiseringsverktøyet LOGOS. En omfattende kartlegging som krever spesialutdanning. Skolen har tilegnet seg spesialkompetansen og forplikter å sette inn tiltak for elever dette angår. Videre har skolen lesning som satsningsområde og basisferdighet, anses som grunnleggende ferdighet for å erverve kunnskap i alle fag. Skolen har utarbeidet en plan med metoder og muligheter for lesing på alle trinn. Det var et utviklingsmål at skoleeier også involveres. Vi jobber med Vurdering for Læring, metode for å bedre vurderingspraksis og prinsipper om ulike former for vurdering for opplæring og klasseledelse. I forhold til skolens psykososiale miljø jobber skolen med antimobbeprogrammet Olweus, programmet psykisk førstehjelp, helsesøstertjeneste en gang pr.uke mm. 33

34 Ungdomstrinnet har valgfag, der skolen bestemmer hvilke de kan tilby. Bla tilbys Trafikale grunnkurs fordi skolen har både kompetansen og tillatelse fra Statens Vegvesen. Lekeapparatene er så å si satt opp på dugnad, to naust i Fjordbotnfjæra som brukes mye, ett er innredet med gulv og benker. Lavvoen ovenfor skolen brukes mye, med ovn til å fyre med og flott uteområde. Kvalitet og utviklingsmuligheter i skolen knyttes til involverte skoleeiere, skoleledelse, motiverte ansatte og forutsigbare rammefaktorer. Det er stor vilje til å utvikle seg selv og skolen faglig. Lærere deltar på videreutdanning via Utdanningsdirektoratets kompetanseløft, bla i matematikk, spesialundervisning og rådgivning. Utdanningsdirektoratet betaler det meste, skolen noe. Det er viktig å bygge kompetanse, lærere må etter hvert ha minst 30 eller 60 studiepoeng i fag for å kunne undervise, derfor er etter og videreutdanning viktig. Lærere viser stor omsorg, faglig dyktighet, engasjement og vilje for skolen og elevene. Arbeidsmiljøet er godt, med stor takhøyde og raushet. Sykefravær relativt lavt, men har økt noe. Mange sier det er mye å gjøre og er slitne, har ikke mer kapasitet. Økonomi er en utfordring, særlig når lærerstillinger kuttes fordi skolen ikke har lovpålagt antall stillinger i forhold til elevtallet. Dette øker vanskene med å gi ordinær og spesialundervisning på en god og forsvarlig måte. Skolelokalene fungerer godt, kontorlokaler og utstyr for lærere er meget bra, på elevsiden er skolen relativt godt utstyrt. Flere elev pc`er er på vei og IKT anses som en ferdighet i læreplanen. Lagt inn som investering Til bassengundervisning leies basseng hos nabokommuner, både Lavangen og Bjerkvik. Hver tur kostet ca. kr Gulvene i skolens garderobedusjer ble flislagt høsten 2015, resten av garderobene bør renoveres. Garderobeforholdene ved skolen er ikke særlig bra, slitt og vanskelig å holde skikkelig rene. Selv om garderobene ikke er særlig gode, så dusjer elevene der og det er godt gjort. Mål for skole er å bevare stillinger for kunne gi adekvat og differensiert undervisning på alle trinn og fag, samt spesialundervisning. Fortsette kvalitetsutviklingen med Ungdomstrinn i utvikling, lesesatsningen og videreutdanning av lærere. Fortsatt samarbeid i nettverk med andre kommuner administrativt og faglig. Forvente involverte skoleeiere som baserer sitt skoleeierskap på drøfting og dialog med skolen omkring skolens utvikling og behov. Inntekter er refusjon på elever som tilhører andre kommuner, Utdanningsdirektorats ordning videreutdanning av lærere og Ungdomstrinn i utvikling. Gratangsbotn skole bygg, ansvar 5210 Det er ansatt renholdere i 1,8 stillinger, fordelt på tre ansatte i ulike stillingsprosenter. En renholder 74% stilling har permisjon tom Det er ansatt vikar for denne i 60% stilling. I budsjett er lønn lagt inn med sentrale fremforhandlete tillegg. Andre større utgifter på bygg er pellets, vedlikehold pelletsovn, strøm og kommunale avgifter. Det er lagt inn økning 2016 på strømutgifter, ellers på samme nivå som forrige år. For å bevare den gode standarden på bygget er det viktig med fortløpende vedlikehold. Gulvet i garderobedusjene hadde nedslitt og løst belegg, dette ble flislagt høst Skolefritidsordningen Gratangsbotn skole, SFO, ansvar 2111 SFO hadde tom ,3 stillinger. En ansatt i 71% stilling gikk av pensjon SFO har 4 barn med halv plass og 2 barn med hel plass. Det er egentlig styrket bemanning på SFO fordi ett barn med særskilt behov har rett til assistent og utvidet SFO tom 7. klasse. Men siden det er så få barn på SFO pr. tiden, er det ei prøveordning for å se om det fungerer med mindre bemanning på SFO. Det er likevel viktig at ei eventuell styrking legges inn i budsjettet 2016 hvis retten til assistent må utløses om det skulle bli behov. Dette betyr likevel en reduksjon på 0,45% stilling fra 2015 og SFO har totalt 0.93% stilling Vi vet heller ikke hvor mange barn det vil være på SFO høsten Spesialundervisning, ansvar 2112 Opplæringsloven 5-6. Pedagogisk-psykologisk tjeneste; Hver kommune skal ha ei pedagogiskpsykologisk tjeneste. Den pedagogisk-psykologiske tjeneste i en kommune kan organiseres i samarbeid med andre kommuner. 34

35 Gratangen kommune kjøper spesialpedagogiske og logopedtjenester fra Harstad kommune, i samarbeid med Harstad, Kvæfjord, Ibestad og Skånland. Dette innbefatter veiledning, rådgivning, tester og utredninger i barnehage og skole. Økning i budsjett skal være justert etter sentrale lønnstillegg. Andre overføringer: Gratangen kommune vil få refusjonskrav fra annen kommunen på elev tilhørende Gratangen kommune. Eleven har også sakkyndig vurdering fra PPT med tilrådning om spesialundervisning. Det er elevens hjemkommune som skal gjøre enkeltvedtak om spesialundervisning etter sakkyndig vurdering, dvs Gratangen kommune. Musikkskole, ansvar 2400 Det 50% stilling og 23 elever på musikkskolen, 6 på venteliste. For 2016 justeres budsjettet for sentrale og lokale lønnsforhandlinger. Budsjett for drift av musikkskolen (undervisningsmateriell etc) holdes på samme nivå. Inntekter er brukerbetalinger. Inntekter fra brukerbetaling oppjusteres noe fra forrige år. Voksenopplæringen, ansvar 2410 En ansatt lærer 60% stilling i voksenopplæringen. Det er pr. dd. 10 elever på voksenopplæringen. Økning i budsjett 2016 er sentrale og lokale lønnstilskudd. Andre driftsutgifter er på samme nivå som tidligere. Elevene er på veldig forskjellig nivå i opplæringen og dermed må opplæringen tilpasses den enkelte. Elevtallet ligger opp mot det som er mulig å håndtere for en lærer. Elevene avvikler eksamen underveis etter nivå på opplæringen. Skriftlig eksamen avvikles lokalt på nett, muntlig eksamen kjøpes plass ved voksenopplæringen i Narvik. Dette har fungert veldig bra. Elevene deltar på introduksjonskurs i norsk og samfunnsfag, som kommunen får tilskudd for og er inntekter på voksenopplæringen. Morgan Montessori, ansvar 2122 Spesialundervisning Kommunens økonomiske ansvar i forhold til privatskole er for elever med rett til spesialundervisning, skoleskyss og etter henvisning reiseutgifter til opphold på landsdekkende kompetansesentre. Budsjettforslaget for spesialundervisning er ut fra dokumentasjon som foreligger og tidligere organisering. Budsjettet settes opp etter antall spesialundervisningstimer der Gratangen kommune gjør og vil komme til å gjøre vedtak inneværende skoleår. For et presist budsjett for kommunens ansvar for spesialundervisning i privatskole, må dokumentasjon for organisering av spesialundervisning være god. Dette reguleres bla. av opplæringsloven. Forutsetningene for et mest mulig presist budsjett er at elevens sakkyndige vurdering fra PPT og IOP (individuell opplæringsplan) foreligger før budsjettprosessen. IOP legger føringer for organisering av spesialundervisning gjennom skoleåret. Tilrådninger i PPTs sakkyndige vurderinger kan også inneholde assistenttimer for elever. Dette vil være en del av vedtak om spesialundervisning og dekkes av hjemkommunen. (PPT; Pedagogisk psykologisk tjeneste Harstad kommune) Skyss Privatskoleloven; 3-7; Elevene har rett til skyss etter reglene i opplæringslova 7-1 første og andre ledd om skyss i grunnskolen. Retten til skyss, reisefølge og tilsyn for elever i grunnskoler gjeld bare innenfor kommunegrensa i den kommunen der eleven bur. Heimkommunen til elevene gjør vedtak om skyss, og dekker utgifter etter reglene i opplæringslova Skyss vil utgjøre ca. kr Avhengig av elevtall og skysslengde for den enkelte elev. Opphold kompetansesenter Reise til Møller Kompetansesenter for hørselshemmede gjelder to elever med familie og/evt. lærer. Ca. kr Tilbudet gis av Statped etter henvisning fra PPT. Steinar Ellefsen Enhetsleder skole 35

36 8.7 Barnehagene i Gratangen På grunn av få barn var barnehageavdelingene på Årstein og i Gratangsbotn sammenslått fra november 2014 til august Vi er nå på nytt to avdelinger; en i Gratangsbotn og en på Årstein Avdeling Gratangsbotn har 12 barn ( 14 plasser) og i første halvdel av 2016 får vi ytterligere tre små barn (6 plasser). Det er lenge siden vi har hatt 20 plasser i Gratangsbotn barnehage. Vi har fått inn barn som har gått i barnehage i en annen kommune og vi har fått inn barn som ikke har gått i barnehage tidligere. Det er oppmuntrende. Barnehagen har to barn som begynner på skolen til høsten. Barnehagen på Årstein har 14 barn (17,8 plasser). Denne barnehageavdelingen har ingen barn som skal begynne på skolen i Ingen av barnehagene har barn med spesielle behov. På personal siden har vi tre pedagogiske ledere (to hele stillinger), alle med barnehagelærerutdanning. Vi har en barne-/ungdomsarbeider i hel stilling og tre assistenter. En av assistentene har bare fagprøven igjen så er hun også barne-/ungdomsarbeider. Barnehagene har en styrer/enhetsleder i hel stilling. 20 % av stillingen brukes til oppgaver som kommunen har som barnehagemyndighet og som saksbehandler for barnehagesaker. Kommunen har ingen spesialpedagoger ansatt i kommunens barnehage, men refunderer utgifter til spesialpedagog i Montessori barnehagen. Gratangen kommune har barn som er fosterhjemsplassert i en annen kommune. Dette er et barn som etter vedtak har krav på spesial pedagogisk hjelp. Hjemkommunen må refundere utgifter til spesial pedagog og ekstra assistent. Vi har tre barn fra Gratangen kommune som får sitt barnehagetilbud i Skånland kommune. Vi yter et tilskudd på kr pr år. Slik det ser ut for 2016 er det for mange barn til å samle alle i en barnehage. Det ville likevel vært kostnadsbesparende og mer effektiv drift å ha en barnehage, men da måtte man bygge ut en av barnehagene slik at man kunne ta imot flere barn. Standarden på byggene er en utfordring. Årstein barnehage som eies av kommunen er meget nedslitt. Det er hull i takene, gulvbeleggene spriker, det er oppflisete dørkarmer og mye mer. Oppussing av dette bygget er tatt med i neste års budsjett. Som forslag til tiltak for å få budsjettet for 2016 i ballanse har vi foreslått å ta bort ei 20 % stilling som renholder i Årstein barnehage. Akkurat nå brukes bare ei avdeling og da kan barnehagen klare en reduksjon av renholdsstillingen. Dette ville gitt et sparetiltak på kr. Et annet forslag er å legge barnehagene inn under enhetsleder skole. Vi ville sannsynligvis bli nødt til å ha en fagleder i barnehagen, men ikke nødvendigvis i hel stilling. Dersom man ansetter en fagleder i 50 % stilling vil man gjøre en besparelse på ca kr pr. år. Gratangen Janne Ryslett styrer/enhetsleder barnehage 36

37 8.8 NAV Gratangen FLYKTNING Det har blitt bosatt flyktninger i henhold til vedtak i Gratangen Kommune siden oppstart Det er inngått ny avtale med IMDI om videre bosetting til 2019 med 10 stykker per år utenom familiegjenforening. Vi har i tillegg inngått avtale om alternativ mottaksplass for en person. Dette betales i sin helhet av UDI. Flyktningetjenesten drives i sin helhet av kun en ansatt og ordningen er både mangelfull og sårbar. Det er store utfordringer i forhold til både boliger, norskopplæring og arbeid. Likeså er det utfordringer med å skaffe praksisplasser. Det må arbeides mer målrettet overfor bedriftseiere og kommunale enheter for å gi innpass i arbeidslivet, skaffe seg erfaring, få en referanse for igjen og kunne fylle ut elementer på CV. DRIFT: GJELDSRÅDGIVER Stillingen Gjeldsrådgiver er inndratt og behovene for innbyggerne ivaretas ikke tilstrekkelig fordi det ikke er kapasitet til det. Det er etablert samarbeid med Skatt- og Innkreving slik at tilbudet distribueres ut sammen med betalingspåminnelse samt at det er utarbeidet henvisningsvedtak til Gjeldsrådgiver etter Lov om Sosialtjenester i NAV 17 Råd og veiledning, ved 1.kontakt med NAV kontoret. I tillegg er tjenesten annonsert på kommunens hjemmeside. NAV Gratangen er med i et interkommunalt gjeldsnettverk. TEFBUG Tverr-Etatlig-Forum-For-Barn-og-Unge-i-Gratangen. Dette er et fora med fagpersoner: NAV, skole, barnehage, flyktning tjenesten, helsesøster og barnevern. Forumet skal bidra til at familier som trenger hjelp og støtte får en målrettet koordinert tjeneste. TEFBUG skal også bidra til å være et kompetansehevende organ. NAV TJENESTER- NAV Gratangen har fokus på avklaring av personer mot arbeid. Gratangen er en kommune med spesielle utfordringer. Årsaken til at personer ikke er i fullt arbeid eller i deltidsarbeid, kan være på grunn av manglende tilgang på fulle stillinger samt helseutfordringer og/eller sosial misstilpassing. Den siste gruppen trenger lang og koordinert tjeneste fra hele NAV. Gratangen er et lite samfunn med relativt små bedrifter utenom kommunale avdelinger. For å få arbeid i små bedrifter så må man i de fleste tilfeller være 100 % arbeidsfør. Det er ikke rom for spesielle tilrettelegginger eller redusert arbeidsevne. Ca. 20 % av befolkningen i Gratangen er over 67 år, samtidig som andel uføre er noe synkende. I tillegg har vi en befolkning med lavt utdanningsnivå, derav følger lavt inntektsgrunnlag eller uten arbeidsforhold. Det er bakgrunnen for at vi søkte om ekstra midler fra Fylkesmannen og etablerte «Ungdom i vekst» - en spire for framtiden. Dette prosjektet har vi ikke lengre kapasitet til å videreføre. Andel søkere av økonomisk sosialhjelp er synkende og stønadslengden er redusert. Siden oppstart av NAV har kommunale utgifter til økonomisk sosialhjelp gått ned fra 3,2 mill til ca 1 mill. Det betyr at stadig flere har fått hjelp av NAV Gratangen til å bli økonomisk selvhjulpen. I løpet av 2015 har vi hatt to personer på KVP (Kvalifiseringsprogram) og dette er målet for alle år frem til Gratangen 9. november 2015 Jorunn Bertelsen NAV-leder 37

38 .9 Gratangsheimen Beskrivelse av enheten: Gratangsheimen forvalter lovpålagte oppgave etter Lov om helsetjenesten i kommunene, og skal drives forsvarlig. Tjenesten er døgnkontinuerlig og krever hele tiden oppfølging av personale, også erstatning av personell ved fravær. Grunnbemanningen på sykehjemmet er 6 på dag, 4,75 på kveld og to på natten. I tillegg har vi renhold og kjøkkenet. Samlet har vi årsverk. Vi drifter pt. 2 avdelinger med langtidsplasser, og en avdeling med langtid og korttidsplasser. Pt.har vi det fult. Vi fikk i 2014 et vedtak om å drifte 2 avdelinger og stenge ei avdeling. Det klarer vi pr. dags dato ikke. Vi har fortsatt 9 pasienter som har vært på Gratangsheimen lengre enn 5 år. Gratangsheimen har 21 plasser for langtidsopphold, og 1 avlastningsplass (som også brukes til korttidsopphold). Per. tiden har vi 2 stykker som rullerer fast hver 14 dag. Med vedtak hvert ½ år. Det er ikke politisk vedtatt egen skjermet enhet for aldersdemente. Faglig sett vet vi at aldersdemente har behov for skjerming, tilrettelagt fysisk miljø og større bemanning. Samhandlingsreformen har endret kommunens ansvar og forpliktelser ifht utskrivningsklare pasienter. Dette har gjort at vi har en endring i forhold til original drift. Vi ser at de gamle blir stadig eldre, og kan bo lengre hjemme. Når de så får behov for sykehjemsplass, så er de ofte veldig hjelpetrengende. Velferdsteknologi gir også mulighet til å tenke på nye måter innen tjenesten. Vi har begynt å tenke på strukturen i tjenesten og hvor hovedtyngden av ressursene skal brukes i fremtiden. Dette er et kontinuerlig arbeid for å nå et felles mål. Sykefraværet er fortsatt for høyt, og vi arbeider med et større fokus på nærvær i fremtiden. Det å jobbe på den måten vi gjør i dag krever kontinuerlig planlegging. Det kan gjøre det vanskelig å være på jobb for enkelte som liker en forutsigbar hverdag. Vi prøver å etterstrebe at det er samsvar i arbeidsmengde og personell. Vi har mange flinke ansatte som er på jobb for de gamle og som har lyst til å få til noe nytt. Endringer tar tid, og det er ikke alltid utradisjonell tankegang kan implementeres like fort til alle. Gratangsheimen har over år fått god tilbakemeldinger på maten vi lager til beboere på sykehjemmet og hjemmeboende. Målet er å gi beboerne en næringsrik og tradisjonell kost. Økonomi - Analyse. Jeg mener vi i 2015 vil rekke budsjettert mål selv om vi har driftet store deler av året med normal drift. Vi har spart noe på fastlønn på personell da vi har flyttet pasientene med langtidsplass på to avdelinger. Dette har gjort at vi har kunnet driftet på en mer rasjonell måte. For fremtiden må vi også tenke på å drifte slik. I fht utskrivningsklare pasienter klarer vi å ta i mot de fleste pasientene samme dag som de melder behov om korttidsopphold. Vi ser for oss at vi i løpet av neste år vil få en del omløp på langtidsplasser. Sykefraværet er veldig utslagsgivende for vårt budsjett og gjør at vi har stort overforbruk på sykevikarposten. Men, med måten vi har driftet på i år har vi ikke alltid leid inn på vakante vakter, ved sykefravær eller annet fravær. Vår utfordring er fortsatt å tenke utradisjonelt, tenke nytt og andre måter å arbeide / samarbeide på. Det er en utfordring å tenke helhetlig, da man har forskjellig idé om hva helhetlig betyr. Men jeg syntes å kunne spore en viss holdningsendring. En ny organisering av tjenesten ses på som positivt for samarbeidet i fremtiden. Forslag til handlingsprogram Foreslår at kommunestyret opprettholder forslag om drift av 2 avdelinger på Gratangsheimen. Dette er realiserbart på sikt, og kostnadsbesparende. Om en avdeling stenges, og man ser at det blir en endring i en annen retning enn hva vi har pr. i dag, så er avdelingen der og man vil med enkle tiltak kunne åpne den igjen. Medio 2016 vil man ha en viss pekepinn på hvilken retning dette tar. Vi har pr. dags dato 17 langtidsplasser, og 5 på korttidsopphold. Av disse 17 har 9 vært her i mer enn 5 år. Med dagens inntak av 38

39 pasienter, vil vi få større omløp på langtidsplassene. Vi må samarbeide, tenke nytt og utradisjonelt samt gjøre oss nytte av dagens teknologi i pleie og omsorg. Ny organisering av lederfunksjoner vil på sikt kunne gi besparelser i de enkelte tjenester i fht bemanning, innkjøp av utstyr og medisiner. Stillingen vil være krevende både i fht kunnskap om organisasjonen, innkjøp, arbeidstid, personell og måloppnåelse. Gratangen Monica Andersen Enhetsleder, Gratangsheimen, pleie og omsorg 8.10 Hjemmetjenesten Beskrivelse av enheten. Hjemmetjenester tildeles etter Helse og omsorgstjenesteloven, og Pasient og brukerrettighetsloven. Hjemmebasert omsorg består av hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleie, praktisk bistand og hjemmehjelp. Andre tjenester som utløser enkeltvedtak som trygghetsalarm, støttekontakt, omsorgslønn, omsorgsboliger, matombringing samt hjelpemiddelformidling. Kommunen benytter seg av innleid vaktmestertjeneste fra Astafjord vekst. De utfører oppdrag innen matombringing. Montering og vedlikehold av trygghetsalarmer. Har mottak av hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen, og utkjøring av hjelpemidler. Hørselskontakt via hjelpemiddelsentralen, samt tilbud om dagaktivitet for brukere i tjenesten. Hjemmetjenesten har økt bemanningen til totalt 11,77 årsverk. Hjemmesykepleien: 6,72 årsverk fordelt på 8 personale, derav 4 sykepleierstillinger. Tildelt 1/1 ny stilling sykepleier 2015, besettes i løpet av Tjenesten har over flere år benyttet ekstra hjelp i helgene som nå er satt inn med 2 x 15 % stilling assistent. Psykiatritjenesten: 2,45 årsverk fordelt på 3 personale, derav 1 vernepleier. Hjemmehjelp: 0.60 årsverk hjemmehjelp. I løpet av høsten -15 har det oppstått behov hvor det har vært nødvendig å besette 1/1 årsverk brukerstyrt personlig assistent. Enhetsleder hjemmetjenesten: 0,60 still administrativt og 0,40 still sykepleiefaglig. Tjenesteområdene samarbeider tett. Hjemmesykepleien yter for tiden helsehjelp til 52 pasienter, derav 6 pasienter som også får psykiatritjeneste. Behovene er forskjellig mht oppfølging og bistand. Tjenesten har flere "yngre" eldre med stort oppfølgingsbehov også på døgnbasis. Tilkommet yngre bistandsbrukere med særskilte behov. Etterspørsel brukerstyrt assistanse fremkommer. Psykiatritjenesten: 21 pasienter/brukere, derav 6 som også får hjemmesykepleie. Flere brukere er ressurskrevende. I tilegg kommer andre henvisninger om psykisk helsehjelp av kortere karakter. Hjemmehjelp: 25 brukere. Praktisk bistand i daglig aktivitet ytes også fra hjemmesykepleien og psykiatritjenesten. I tilegg er det brukere som kun har tjenesten trygghetsalarm. Få brukere har kun hjemmehjelp. 25 brukere har tilbud om middag fra kommunalt kjøkken. Omsorgslønn samme nivå som Hjemmesykepleien har en jevn etterspørsel. Behov for hjelp er ofte størst når pasient blir utskrevet fra sykehus, eller får svekket egenomsorg av forskjellige årsaker. Som forebygging for nye innleggelser i institusjon økes tjenesten periodevis. Ser ofte at rett før helg utskrives pasienter fra sykehus, de har da ofte økt bistandsbehov. Kreftomsorgen er ikke synkende, og det sees behov for personell i kommunen som kan koordinere tjenester for de som blir kreftsyke, pårørende trenger også oppfølging. Det er også behov for personell som kan koordinere pasienter og pårørende når en demenssykdom rammer. Psykiatritjenesten har stadige økte utfordringer med at det til tider er ustabile brukere. For tiden har kommunen tiltak innen tvungen helsevern i privat tiltak som videreføres deler av året i Rusomsorgen er kommet mer inn i psykiatritjenesten. Det er innvilget tilskudd fra fylkesmannen for implementering samhandling på rus og psykisk helsefelt, 0,50 årsverk dekkes av vernepleier. 39

40 Tjenesten klarer som oftest å ta imot pasienter fra sykehus som ikke har behov for heldøgnstilsyn. Har tjenesteyting mellom klokken 08:00 til 22:00 pr i dag. Tjenesten ønsker å sette fokus på forebygging med mestring og trygghet for brukere slik at de kan bo lengst mulig i hjemmet. Ved større bistandsbehov sees det som formålstjenelig å øke omsorgsbehovet ved å benytte omsorgsboliger nær omsorgsbasen på Årstein. Kommunen har 6 omsorgsleiligheter ved veksthuset og 6 leiligheter ved Helsehuset. Omsorgsleilighetene er knyttet opp med trygghetsalarmer samt mulighet for natttilsyn fra etablert døgntjeneste ved sykehjemmet. Det er under planlegging 3 leiligheter + avlastningsleilighet ved Helsehuset. Tjenesten utfører kompetanseheving innen demensomsorgen og eldreomsorgen via helsedirektoratet samt rekruttering av helsefagarbeidere. Planlegges også kompetanseheving innen psykiatri for personellgruppen med ABC studie. Analyse. Folkehelseprofil 2015 viser til visse utfordringer for kommunen. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er større en landet som helhet. Også andelen av aldersgruppen 45 år og eldre som bor alene er større. Der foreligger også med høy grad av sikkerhet utfordringer innen muskel og skjelett, hjerte-kar og diabetessykdommer. Kreftformer som mage-tarm og lunge kreft er også fremtredene men ikke høyre en landet sin helhet. (folkehelseinstituttet) Forslag til handlingsprogram: I forslaget til budsjett for 2016 foreslås i helhet at driftsnivået fra 2015 videreføres i Hjemmebaserte tjenester mot omorganisering av sykehjemsplasser til omsorgsboliger med mulighet for heldøgns omsorg og pleie: Omsorgsboliger tilknyttet Helsehuset kan være et egnet tilbud til de med mer omfattende behov for tilsyn, pleie og omsorg. Tjenester ytes fra hjemmebasert omsorg på dagtid og kveld. Kommunen har ikke har hjemmebasert nattjeneste. På natt kan boligene være tilknyttet sykehjemmet, som er en heldøgns omsorgsbase. Mulighet på kortere tidsperspektiv å sette inn ekstra personell fra hjemmebasert omsorg på natt ved spesielle behov. Omsorgsboligene er tilknyttes med trygghetsalarmer mot sykehjem og hjemmetjeneste. Ved en omdisponering av sykehjemsplasser til hjemmebaserte tjenester vil føre til behov for økt bemanning i hjemmesykepleien for å ha en forsvarlig drift av tjenesten. Omsorgsbolig Helsehuset kan som løsning døgnbemannes med fast personell. Hjemmesykepleien har behov på sikt å øke personell på kveldstid. Det viser til behov for kontaktledd innen kreft- og demensomsorg samt kompetansehevinger. Velferdsteknologi for å imøtekomme fremtidige omsorgs utfordringer er satt fokus på. Konsekvenser: Gratangen kommune har en høyere andel eldre befolkning og levealderen øker. Yngre brukere tilkommer hjemmebasert omsorg i høyere grad en tidligere. Yngre brukere viser til et større bistandsbehov en eldre. Nye tjenesteformer etterspørres samt rettighetsbefestes under forutsetningen at vilkårene er tilstede. Brukergruppen rundt 90 år er en høy andel innen tjenesten og er en gruppe som kan fort bli i behov for høyere omsorgsnivå. Samhandlingsreformen medfører til økt gjennomstrømming på korttidsplasser. Det som viser seg som tendens i landet er ofte gjeldene i vår kommune og. Ved bruk av heldøgns omsorg i hjemmebasert omsorg vil brukere av tjenesten ha et større bistandsnivå en hva hjemmetjenestens brukere har pr i dag. Behov for personell av større grad tilknyttet boliger vil være tilstede. En nattjeneste i åpen omsorg er tidligere beregnet med totale kostnader på ca 1,6 mill, 2 årsverk sykepleier. Heidi Synøve Olsen, enhetsleder hjemmetjenesten 40

41 8.11 PU-tjenesten Beskrivelse: Tjenestene som vi yter til psykisk utviklingshemmede er en lovpålagt tjeneste (lov om kommunale Helseog Omsorgstjenester, Pasientrettighetsloven og Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten nr Omfanget av tjenestene er betydelige. Antall brukere er høyt i forhold til kommunestørrelsen og omfatter både barn og voksne. Tjenestetilbudet ble økt i 2014 hvor 3 nye brukere er kom til. Vi har 11 aktive brukere og tilbudet omfatter alt fra heldøgnstjeneste for tre brukere, til lettere miljøtjenester for andre. Aktive brukere: 11 stk Heldøgnstjeneste: 3 stk (m/ 1-1-bemanning m/ felles nattevakt + forsterket bemanning v/ behov) Deldøgnstjeneste (hver dag): 3 brukere 3-5 ganger pr uke: 1 bruker BPA: Brukerstyrt Personlig Assistent 1 bruker, 45 % stilling Avlastning: 2 brukere Støttekontakt: 4 brukere Årsverk totalt: 12,0 inkludert enhetsleder (fordelt på 19 stillinger), i tillegg 45 % stilling som BPA, private avlastere og støttekontakter. Tjenestetilbudet gis i brukernes egen bolig, i form av privat avlastning og i forhold til aktiviteter/eget arbeid. Også i de nærmeste årene vil det med stor sannsynlighet bli behov for å øke tjenesteomfanget ved at brukere blir eldre og vil ha mer bruk for hjelpetiltak og spesialpedagogiske tilbud, samt at nye behov må håndteres (herunder 4 barn). Tjenesten drives per i dag ut fra LEON-prinsippet; Laveste Effektive Omsorgs Nivå, og pga av allerede nødvendige fattede vedtak er det ikke formålstjenelig å endre på disse. Konsekvensene vil kunne bli vanskelig for kommunen og tjenesten å håndtere. Økonomi: PU-tjenesten har i perioder måttet øke sitt tjenestetilbud til to av sine brukere. Økningen er hjemlet i enkeltvedtak. En del av økningen kom som følge av uforutsigbar problematikk/behov (nødvendig forsterket bemanning) samt alvorlig sykdom. Nye brukere kom til i en med omfattende behov. Gratangen kommune mottar rammetilskudd fra staten jfr Helsedirektoratets tilskuddsordning (IS-4/2015) for personer med psykisk utviklingshemming. Kriteriet for psykisk utviklingshemmede under 16 år ble tatt ut av inntektssystemet fra dvs at kommunen ikke lenger får tilskudd for disse (tidligere kr ,- per bruker). Gratangen kommune har 7 stk brukere over 16 år hvor vi jfr foreløpig melding får et rammetilskudd på kr ,- per bruker over 16 år for året 2016, kr ,-. Dette rammetilskuddet regnskapsføres ikke på enheten, men under kapittel for særskilte tilskudd. Tre av brukerne faller inn under ordningen for refusjon for kostnadskrevende brukere som har døgnkontinuerlig tjeneste. Kommunen vil i 2016 få refundert 80 % av alle lønnskostnadene over innslagspunktet (for 2015 på kr ,- pr bruker) samt fratrekk av rammetilskudd. Refusjonen knyttes direkte til den tjenesten hver bruker er innvilget/mottar jfr vedtak. Refusjon/tilskudd for kostnadskrevende brukere utgjorde for 2014 kr ,- (etterskuddsvis utbetaling 2015). Refusjonen regnskapsføres f.o.m på enheten. Dersom en summerer refusjonen for kostnadskrevende brukere og beløpet som regnes inn i rammetilskuddet pr registrert psykisk utviklingshemmet så mottar Gratangen kommune i 2016 (for 2015) kr ,- i statlige midler til PU-tjenesten. Regjeringen viser i statsbudsjett 2016 til at utgiftene til ordningen har økt betydelig siden den ble innført. Det foreslås derfor en forsiktig innstramming. Innslagspunktet ift å få refusjon økes med kr ,- til kroner per bruker. Dette medfører at mer utgifter gradvis overføres til kommunene. 41

42 Analyse og tiltak: Tjenestene til psykisk utviklingshemmede er for flere brukere en tjeneste som følger dem hele livet gjennom. Det betyr at mye av det som vanligvis gis som tjenester i pleie- og omsorgstjenesten, ikke passer inn i PU-tjenesten. Brukerne har behov for bistand i faser av livet hvor folk vanligvis klarer seg selv. Tjenestene ytes ut fra hvor i livet brukerne befinner seg og hvilke bistandsbehov de har. Ulik alder, fra barn til middelaldrende, sykdom og ulike funksjonsnivå krever ulike tjenester i mye større grad enn i eldreomsorgen. Behovet for tett oppfølging av personell er derfor nødvendig. Samfunnet skal så langt som mulig kompensere med tjenester for manglende funksjonsevne i forhold til alder og utvikling. Tjenesten krever høy kompetanse hos de tilsatte. Sykefraværet er svært belastende for PU-tjenesten både mht økonomi og stabilitet, og det jobbes kontinuerlig med å få ned sykefraværet. Vi fortsetter å holde fokus på nærvær på jobb, hvor IA avtale/ inkluderende arbeidsliv fokuseres mot den sykemeldte inkl. egne møter hvor arbeidslivsentret er med. Godt samarbeid mot NAV, og også vilje for tilrettelegging på arbeidsplassen. Enheten har egen målplan ift å forsøke å øke nærværet, som det jobbes kontinuerlig med. Det er foreslått avvikling av enhetslederstilling innen PU. Tiltaket vurderes ikke realistisk, da det er lite heldig for en tjeneste som har problemer med høyt sykefravær, beholde/videreutvikle struktur på tjenesten samt behov for økonomistyring. Det er foreslått reduksjon på 100 % helsefagarbeider. Tiltaket vurderes ikke realistisk, da det jfr Fylkesmannen må dokumenteres at en bruker er blitt mindre hjelpetrengende, for å redusere en allerede vedtatt tjeneste. Ingen av våre brukere har mindre behov for hjelp- tvert imot. Man vil erfaringsmessig få økt andel klager til Fylkesmannen, som erfaringsmessig vil gi kommunen pålegg om gjeninnsetting av opprinnelig tjeneste. I tillegg vil kommunen kun spare 20 % av denne, da dette har direkte sammenheng at kommunen får mindre refusjon for kostnadskrevende brukere. Det er foreslått å fjerne kursmidler innen enheten. Ikke lovpålagt. Dette medfører at ansatte ikke vil få mulighet til å dra på kurs og oppdatere seg. Tiltaket anses som lite heldig for tjenesten. Tjenesten foreslår å øke inntekt ift. sykepengerfusjon med ytterligere kr ,-, til totalt kr ,- Tiltak realistisk- Tjenesten har erfaringsmessig et høyt sykefravær, men vil få en utfordring ift at sykepengerefusjonen de siste år har vært nødvendig å regulere inn for å kunne holde budsjettet. Oppsummering: Avvikling enhetslederstilling PU-tjenesten, besparelse: 2016 (oppsigelsestid): kr , >: kr ,- Reduksjon 100 % helsefagarbeider, besparelse inkl. mindreinntekt refusjon (se under): 2016 (oppsigelsestid): kr , >: kr ,- Ingen kursmidler innen enheten. kr ,- Økt sykepengerefusjon kr ,- Kutt i stillinger knyttet direkte til produksjonen vil medføre en direkte konsekvens ift redusert refusjon/tilskudd fra staten ift ressurskrevende brukere. Hvis foreslåtte tiltak effektueres vil dette direkte medføre: Inntektssvikt 2016 (oppsigelsestid): kr ,- Inntektssvikt 2016->: kr ,- Sum tiltak 2016: kr ,- Sum tiltak > kr , Trine Mo Sandnes Enhetsleder PU-tjenesten 42

43 8.12 Teknisk Bemanning: For å utføre de oppgaver som er tillagt avdelingen har vi følgende bemanningssituasjon: - 60 % enhetsleder - 40 % ingeniør % fagkonsulent jord - 50 % fagkonsulent skog - 80 % vaktmester (Gratangsbotn skole/gratangsheimen) % fagarbeider/formann. - Sum personell på kap 1.4: 430 %, dvs. 4,3 årsverk. I tillegg er det 1 person på uteseksjonen på 50% tiltak med medfinansiering fra NAV. Det var i 2015 ansatt 16 stillinger innenfor brannvesenet hver med 1,025 % stilling, dvs. i 16,4 % stilling totalt. Disse 16 personen har en tilsettingstid på 20 timer/år, som er beregnet å benyttes til øvelser, møter, og kursing, og kan ikke benyttes til annet arbeid i kommunen. Brannvesenet i Gratangen går ut av Indre Sør Troms Brannvesen til Ofoten Brann IKS fra og med den Formell inntreden til det nye selskapet, vil skje etter at formelle vedtak i selskapet og kommunene er gjort. Ofoten Brann IKS overtar fra og med dette alt ansvaret for drift av brann- og feiervesenet i Gratangen kommune, inklusive arbeidsgiveransvaret for de 16 brannmannskapene og 50 % stilling i feiervesenet. Utbyggingsoppgaver: For 2016 er det lagt inn flere utbyggingstiltak i forslag til budsjett. Gang og sykkelvegen i Gratangsbotn er en fylkeskommunal oppgave som skal utføres i regi av Statens vegvesen. Gratangen kommune har gjennomført planlegging av vegen, og skal forestå grunnerverv. Troms Fylkeskommune har satt gang- og sykkelvegen på prioriteringslista for 2016, og det forventes oppstart i 2016 fra Statens vegvesen. Driftsbudsjettet: For kap. 1.4 er følgende områder forutsatt egenfinansiert: - Kap Feiing - Kap Vann - Kap Avløp - Kap Renovasjon. Det er bare for renovasjon, feiing og septiktanktømming at det er et krav om at de områdene skal være selvfinansiert. For vann- og kloakksektoren anbefales det at de er selvfinansiert (dvs. 100 % selvkost), men her er det kommunestyret som vedtar selvkostprosenten. Slik selvkost viser nå, er det iflg., revisjonen følgende selvkostprosenter: Vann- 59% Kloakk 92 % Renovasjon 96 % Slamrenovasjon 76 % I budsjettvedtaket for 2015 budsjettet, ble selvkostprosenten økt med 5% for renovasjon, tømming av septiktanker, vann og avløp. I tillegg ble avgiften for disse områdene økt med 3% for generell prisstigning. For feiing ble det bare lagt på generell prisstigning på 3%. 43

44 For 2016 budsjettet legges det inn en generell prisstigning på 3%. Det betyr at selvkostgraden fra 2015 opprettholdes. Dette gir følgende nye avgifter: Vannavgift Foreslås økt med 3 % pga generell prisstigning. Dette medfører følgende avgiftsøkninger: fra 35 kr/m 3 til 36,05 kr/m 3 (økning 1,05 kr/m 3). For en bolig på 120 m 2 tilsier det at avgiften øker fra 6319,00 kr/år til 6508,57 kr/år. Avgiftsøkning blir da på kr. 189,57 pr år. Kloakkavgift Foreslås økt med 3 % Dette medfører følgende avgiftsøkninger: fra 21,00 kr/m 3 til 21,63 kr/m 3 (økning 0,63 kr/m 3 ). For en bolig på 120 m 2 tilsier det at avgiften øker fra 3787,00 kr/år til 3900,61 kr/år. Avgiftsøkning som følge av økt selvkost blir da på kr. 113,61 kr/år... Renovasjonsavgift HRS har varslet en økning av renovasjonsavgiften for kommunene. Dette pga større utgifter tilknyttet transporten av avfallet, bla innkjøp av nye renovasjonsbiler. For Gratangen kommune medfører dette en økning pr abonnent på kr. 343,-. Det foreslås derfor at økningen for 2016 blir tilsvarende HRS sin økning pr abonnent. Slamrenovasjon Foreslås økt med 3 % pga generell prisstigning Dette medfører at tømmeavgiften øker fra kr. 818,00 kr/år til 842,54, dvs. ei økning med kr. 24,54. Fordelte utgifter: Følgende ansvar skal fordeles på de områder som har initiert utgiftene på posten: - Kap Fellesutgifter - Kap Uteseksjonen Følgende områder er overlatt til interkommunalt arbeid, hvor kommunen betaler inn sin andel av kostnadene til drift. - Kap Brann - Kap Feiing Kart og oppmåling er tillagt K4 samarbeid hvor Gratangen kommune har ansvar for drifta. Veivedlikeholdet: Vintervedlikeholdet er konkurranseutsatt i 2012, og det er inngåtte kontrakter som gjelder fram til 2015, med opsjon på ytterligere 1 år. Det betyr at det vanskelig kan gjøres umiddelbare endringer med tanke på nedklassifisering av veinettet. I samsvar med kontraktbestemmelsene skal brøytekontraktene prisjusteres 1 gang pr. år, og SSB's prisindeks for vintervedlikehold skal benyttes. Sommervedlikeholdet vil fortsatt være i regi av kommunen, men kommunen leier inn firmaer til å utføre arbeidet. Sommervedlikeholdet går i hovedsak ut på å gjøre nødvendig tiltak på veiene for å forsøke å stanse forfallet mest mulig. Bevilgningene for utbedringer på kommunale veier bør økes så snart som mulig 44

45 Bygningsvedlikeholdet: Kommunale bygg blir vedlikeholdt innenfor de gitte budsjettrammene. Store og plutselige hendelser som oppstår må imidlertid utbedres raskt. I slike tilfeller hvor faren for større bygningsskader kan være aktuell, erstatningsansvar, helsemessige forhold, eller hvor automatisering og styringsenheter blir skadet, vil budsjettdekning komme i andre rekke hvor det søkes inndekket enten ved om disponering av midler innefor eget kapittel, eller ved at det må foretas etterbevilgning. Kommunale anlegg: Kommunale anlegg som vann- og avløp driftes også på normal måte. Også her er det fra tid til annen behov for hurtig inngripen for å stoppe lekkasjer og forurensninger. Når slike hendelser skjer blir arbeidet ofte gjort umiddelbart for etterpå å prøve å finne budsjettdekning. Det er derfor vanskelig å forutse eksakte kostnader for drift av vann- og kloakkanleggene. Gratangen Rune Hjallar enhetsleder Teknisk 8.13 Astafjord Kart- og oppmåling Gratangen kommune er vertskommune for kart- og oppmålingsenheten i Salangen, Lavangen og Gratangen. Kontoret omfatter to fulle stillingshjemler. Hovedoppgavene er knyttet til: - Bygningsbasen - Eiendomsbasen - Adresseregisteret - Oppmåling/landmåling - Oppgaver knyttet til utarbeidelse av arealplaner, reguleringsplaner mv kjøpes eksterne. Utfordringene er fortsatt at kommunene hadde et meget ulikt utgangspunkt da samarbeidet startet i Det var mye etterslep/feilføringer spesielt i Salangen. Dette etterslepet forventes å påvirke driften i ca. 1 år fremmover. Grunnet etterslepet disponeres ca. 140 % av ressursene i Salangen. Resterende 60 % i de to andre kommunene. Dagens produksjon ved kontoret innebærer ca 30 forretninger pr. kommune pr år dvs. ca 90 forretninger pr. år. Etterslepet i Salangen er på 35 forretninger. I tillegg er det fortsatt et stort antall eiendommer (etterslep) i Salangen som ikke er kartfestet. I Lavangen og Gratangen er antallet eiendommer som ikke kartfestet betydelig lavere. Salangen kommune innførte år 2012 eiendomsskatt. Det innebærer større krav til en oppdatert eiendomsmatrikkel. 45

46 46