Sofistene og Sokrates: etikk, samfunn og epistemologi

Transkript

1 og Sokrates: etikk, samfunn og epistemologi Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU Sophistes = vismann, Protagoras: fremragende ("sofistikert") sofistikert) i sitt fag Lærere, journalister og intellektuelle Tok betaling for å argumentere for/mot alt Ergo: de første profesjonelle filosofer Datidens skrankeadvokater & reklamefolk Protagoras ( ) og eleven Euathlus Metode: Overtale v.hj.av retorikk (talekunst) Manipulasjon følelsesladde skildringer forførerisk språkbruk (vs. god retorikk) Mål: å «vinne saken», ikke la det beste argument vinne "Sofisteri" = spissfindigheter og ordkløyveri; diskusjonsknep Historikeren Xenophon: sofistene var intellektuelle horer Underviste i retorikk Nyttig i nasjonalforsamlingen jf. det direkte demokrati Retorikk makt Det gjaldt å være «excellent»/veltalende og å bli anerkjent for det + sole seg i glansen av sin egen språklige fortreffelighet 3 4 Koloniseringen brakte grekerne i kontakt med andre folkeslag med helt andre skikker/moraloppfatninger (jf vikingene) Eks. spise sine døde (bokstavelig talt "ta opp i seg" sine kjære) Kjernespørsmålet: Hvem har rett? Hva er etikk? Begrepene etikk og moral brukes om hverandre i dagligtalen Etikk: av det greske ethos holdning, karakter Moral: av det latinske mos skikk, sedvane 5 6 1

2 METAETIKK NORMATIV ETIKK / MORALFILOSOFI MORAL / MORALOPPFATNINGER, ALLMENNMORALEN / MORALISERING Gilbert Harman, s. 8: 1.2 Explaining Moral Diversity To take a seemingly trivial example, different cultures have different rules of politeness and etiquette: burping after eating is polite in one culture, impolite in another. Less trivially, some people are cannibals, others find cannibalism abhorrent. 9 Når kulturer kolliderer: hvem har rett? Minst fem muligheter: a) Det er vi som har rett; b) Det er de som har rett; c) Det er noe som er rett for dem, mens noe annet er rett for oss; d) Ingen av de to kulturene har rett begge kulturer tar altså feil; e) Ingen kulturer, noe sted, har, eller har noensinne hatt, rett 10 Et eksempel: eutanasi Rett og galt er relativt til /varierer i forhold til: a) Det er resten av verdens legeforeninger, inkludert Den norske legeforening, som har rett i synet på eutanasi. b) Det er Den nederlandske legeforeningen g (KNMG) som har rett. c) Det er noe som er rett for dem (les: nederlenderne) mens noe annet er rett for oss (les: nordmenn og resten av verden) når det gjelder eutanasi. d) Ingen av de to medisinske kulturene har rett hverken tradisjonell dødspleie eller eutanasi er svaret. e) Ingen kulturer, noe sted, har, eller har noensinne hatt, en korrekt oppfatning av hvordan man bør forholde seg til døende. Det at alle andre legeforeninger tar avstand fra eutanasi er ikke en god nok grunn for oss til å være imot. (KNMG) 11 Kultur (islamsk vs. vestlig kultur) Samfunn (rettspositivisme: "vi kan ikke kritisere reglene i sjakk og utifra reglene i ludo") Gruppe (satanister vs. indremisjonister: diametralt motsatte verdisett!) Individ ("det føles rett for meg ) 12 2

3 Er vi kulturelt determinerte? (eks. karikatur-striden) Skirbekk & Gilje om etisk relativisme (verdirelativisme) En kritikk av normene (lovene, reglene) i ett samfunn ut fra normene (lovene, reglene) i et annet, er meningsløst, like meningsløst som å kritisere reglene i sjakk ut fra reglene i ludo. Eks. rettsoppgjøret etter Murens fall i 1989 Konservatisme? 13 Den himmelske freds plass, Beijing, 4. juni Relativisme, subjektivisme og skeptisisme Uttrykket "god moral" = subjektiv smak og behag Subjektivisme Det finnes kun egoistiske sympatier og antipatier Jf Protagoras: "Mennesket er alle tings mål/målestokk (standard)" Problem: «the end of argument» kan medføre moralsk skeptisisme Gilbert Harman, s. 9: 1.2 Explaining Moral Diversity Few societies accept general moral prohibitions on killing or harming other people. Eks. dødsstraff, krigføring (Norge i Afghanistan) Infanticide is considered acceptable in some societies. Jf India + Peter Singer

4 Peter Singer: vs. the old ethic + Quality of life vs. Equality of life III. The Sanctity of Human Life 19 Q. You have been quoted as saying: "Killing a defective infant is not morally equivalent to killing a person. Sometimes it is not wrong at all." Is that quote accurate? A. It is accurate, but can be misleading if read without an understanding of what I mean by the term person (which is discussed in Practical Ethics, from which that quotation is taken). I use the term "person" to refer to a being who is capable of anticipating the future, of having wants and desires for the future.... I think that it is generally a greater wrong to kill such a being than it is to kill a being that has no sense of existing over time. Newborn human babies have no sense of their own existence over time. So killing a newborn baby is never equivalent to killing a person, that is, a being who wants to go on living. That doesn t mean that it is not almost always a terrible thing to do. It is, but that is because most infants are loved and cherished by their parents, and to kill an infant is usually to do a great wrong to its parents. Ang. Singers forsvar av infanticid: Dialogen Gorgias (Platon) Legal in the Netherlands under highly specific conditions Even though h technically murder Chap. 6: «Termination of Life in Neonatology», in Griffiths J, Weyers H, Adams M. Euthanasia and Law in Europe. Oxford: Hart Publishing, Kallikles: rett og galt er utelukkende et spørsmål om hvem som har makt til å bestemme dette Kallikles tese: Makt er rett Slik er det alltid, og over alt Makthavernes definisjoner viser seg i lovene Jf Norge vs. Texas: straffen for mord Sokrates ( ) Sokrates ( ) Skrev ingenting selv; opptrer i Platons dialoger Bygdeoriginal" og "plageånd / klegg (egenerklæring...) Syn på døden: Kan være en oppvåkning/den største lykke et menneske kan oppnå (men vi betrakter døden som en ulykke) 23 Henrettet med gift Politisk opposisjonell Kunne selv foreslå alternativ straff: Foreslo gratis måltider som belønning (!) 24 4

5 Sokrates prosjekt Sokrates meta-etiske grep Å tilbakevise sofistenes moralfilosofiske (og epistemologiske) relativisme/skeptisisme Tilnærmingsmåte: dialogen (gresk: dialogos; samtale) som etisk våpen I dialogen er poenget å overbevise den/de andre v.hj. av argumenter og sannhetssøking ikke overtale v.hj. av retorikk (sofistene) (Apel, Habermas: herredømmefri diskurs) Metoden vi benytter i dialogen er begrepsanalyse I fellesskap finne frem til hva som er rett og galt; ved å analysere & definere begreper som "godt", "ondt", "rettferdighet", osv. Anti-retorisk: Form fortrenger innhold Tilslører/fjerner oss fra Sannheten Dialogen Dialogen «fanger» deltakerne Eks.: Kallikles presses til å argumentere for/forsvare Makt er rett -tesen tesen Dermed er han sårbar: risikerer å måtte endre oppfatning Jfr. diktaturer som må «svare for» brudd på menneskerettighetene forklarer hvorfor de er så redd for debatt Dialogen Identifisere selvmotsigelser (kontradiksjoner) mangler absurditeter Skyter mot både premisser og konklusjon Provokasjon som teknikk 27 Dygd Synet på kunnskap Gjennom korrekt bruk av metoden/det metaetiske grepet blir vi dygdige/oppnår dygd "Dygd" (areté ) = åd duge som menneske Å realisere et fullverdig menneskeliv i samfunn med andre (i fellesskapet) Problem: dialogene ender «forgjeves» jfr. generalen om «mot» og sverd-eksempelet vedrørende «rettferdighet» "Dygd" og "kunnskap" utgjør en enhet som alle kan lære/tilegne seg i dialogen, og består av: faktisk innsikt i det som er moralsk innsikt i det som bør være integrert innsikt som individet "står inne for" (integrert = "ett med personen")

6 Veien til lykke Sokrates rasjonalisme Den som har dygd bestitter de tre typene innsikt har samtidig rett innsikt Tese: Rett innsikt rett handling lykke Eudaimonia; "fred med seg selv" Forskjell på lykke og lyst? jf kløe & lekk tønne 31 Sokrates etikk (og epistemologi) er uttrykk for en moralsk (og epistemologisk) rasjonalisme: at man via rasjonell diskusjon, i dialogs form, kan finne frem til den rette moral for alle og enhver over-individuelle, gyldige trans-kulturelle normer 32 Kan vi avgjøre hva som er rett og galt? Tesen forutsetter a) rasjonalitet (ikke ubevisste, irrasjonelle motiver + at man er mentalt frisk), og b) en felles moral det går an å appellere til ("Du skal ikke slå ihjel") 33 Moralsk skeptisisme ( moral er kun et spørsmål om smak og preferanser ) Moralsk relativisme ( alt er relativt i forhold til individ og kultur ) Moralsk objektivisme ( det finnes objektive, absolutte sannheter i etikken ) Moralsk rasjonalisme (ratio = fornuft; det er mulig å bli enige i etiske spørsmål ) 34 Utfordring for Sokrates rasjonalisme: Harman s. 11, om strict egoists : They see no point in telling the truth th to others, to helping others in time of need, in keeping agreements with others, or in avoiding injury or even death to others, apart from expected gain to themselves. 35 En universell etikk? Når filosofien bedrives dialogisk er den med Sokrates ord en "jordmoraktivitet"; ved å stille hverandre spørsmål og derigjennom "tvinge" " hverandre til refleksjon kan vi gripe det "gode PREMISS: Alle den samme moral "innbakt", uansett kultur ("også hedningene har loven skrevet i sine hjerter Eks.: Naturlig sperre mot å drepe andre?) Det gode er derfor noe fast og uforanderlig 36 6

7 Sannheten om rett & galt Den moralske kjernen På denne måten blir sannheten om rett og galt personlig tilegnet; vi har selv kommet frem til den ved å reflektere Ingen har prakket den på oss; vi er ikke overtalt av noen Derimot er vi overbevist og vi har overbevist oss selv og hverandre Jf Hans Skjervheim Begreps-analysen kan sammenlignes med skrelling av løk: vi plukker vekk kultur- og sosialiserings-lagene og kommer frem til den allmennmenneskelige, moralske kjernen Når det kommer til stykket, er vi altså enige Vi vet bare ikke om det (i utgangspunktet) 37 Realistisk moraloppfatning? Sokrates som retoriker Sokrates gir oss ikke svaret på hva den rette moral er Gir oss en metode vi kan bruke for å finne den (meta-etisk grep) PROBLEM: kan vi i prinsippet bli enige om en felles moral? Eller: "Oh, East is East, and West is West, and never the twain shall meet" (Kipling) En løk har ingen kjerne! 39 Problem med Sokrates: Han er selv retorisk; fører/holder på ordet, og «tvinger» andre til å svare et slags «kryssforhør» (Protagoras protesterer på den ublide behandlingen!) Samt stiller ledende spørsmål (jfr. «Har De sluttet å mishandle deres kone? Svar ja eller nei.») Er Sokrates en meta-rev som gir inntrykk av å overbevise, men som egentlig overtaler? («Jeg var overbevist da, men innser nå at jeg ble lurt; ergo overtalt.») 40 Sokrates: forløper til naturretten Illustrert: Sokrates etikk er den første spiren til en naturrettslig tankegang: Forestillingen om at det finnes naturlige rettigheter/menneskerettigheter som står over det enkelte lands lover, og som disse må "måles" mot Altså at mennesket har ukrenkelige rettigheter som intet lands lovverk må gå på tvers av RETTSPOSITIVISME (, Harman) Relativ moral Eks.: Rasisme, klitorisomskjæring, tortur, enkebrenning, kannibalisme, diktatur, etc. NATURRETT (Stoikerne, Sokrates [?]) Objektiv moral Menneskerettigheter Eks.: FN-erklæringen 1948, Nürnberg-dommen, Haagdomstolen