Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon Matavfall og husdyrgjødsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon Matavfall og husdyrgjødsel"

Transkript

1 Forfattere: Rapportnr.: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl, John Morken, Tormod Briseid, Bjørn Ivar Vold, Ole Jørgen Hanssen og Ivar Sørby. OR ISBN: ISBN: Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon

2

3 Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Modeller for beregning av klimanytte og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl, John Morken, Tormod Briseid, Bjørn Ivar Vold, Ole Jørgen Hanssen og Ivar Sørby. Prosjektnummer: 1410 Prosjekttittel: Modeller for beregning av klimanytte og verdikjedeøkonomi for biogass fra gjødsel og avfall Oppdragsgivere: Fylkesmannens landbruksavdeling i Østfold Oppdragsgivers referanse: Tyra Risnes Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: LCA Økonomi Biogass Avfall Åpen Godkjent: Dato: xx.xx.xxxx Prosjektleder Ole Jørgen Hanssen Forskningsleder Andreas Brekke Østfoldforskning

4

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Hensikten med prosjektet Prosjektgjennomføring Ulike anvendelser av modellene Økonomimodell Økonomiske evalueringsmetoder Oppbygging av modellen Innhenting av kontantstrøm og datagrunnlag: Ingeniørmetoden Videre arbeid Modell for klimanytte Life Cycle Assessment (LCA) Funksjonell enhet Systemgrenser Unngåtte belastninger (Avoided burdens) Oppbygging av klimaregnskapsmodellen Substrater og egenskaper Matavfall og slakteriavfall Matavfall fra husholdninger Slakteriavfall Husdyrgjødsel Gjødsel fra storfe Gjødsel fra svin Substitusjonseffekter/sambehandling Nullscenario beskrivelse og parameterverdier Nullscenario for matavfall Nullscenario for storfegjødsel Nullscenario for gjødsel fra svin Beskrivelse av hver livsløpsfase og parameterverdier for biogassscenarioene Lagring av fersk gjødsel Transport til behandling Forbehandling (kun for matavfall) Biogassproduksjon Oppgradering Avvanning (inkludert videre behandling) Transport til lagring og lagring av flytende biorest Transport til brukssted og bruk (inkludert spredning og utslipp i vekstsesong) Erstattet (biogass) Erstattet (biorest) Generelle resultater fra modellen per tonn TS substrat Matavfall Storfegjødsel Østfoldforskning

6 8.3 Gjødsel fra svin Sensitivitetsberegning lystgassutslipp fra lager og fra kompostering og nitrogenrensing ved avvanning GIS-analyser av tilgjengelige mengder avfall og spredningsareal i Vestfold? Beliggenhet på tilgjengelig teoretisk energimengde for matavfall og gjødsel i Vestfold Beliggenhet på tilgjengelig spredeareal i Vestfold Tilgjengelig energimengde for gjødsel innenfor ulike kjørelengder Tilgjengelig spredeareale innenfor ulike kjørelengder Tilgjengelig energimengde gjødsel og spredeareal innenfor ulike kjørelengder Resultater Case Biogassanlegg Vestfold Analyserte scenarier for Vestfold Tilpasning av parameterverdier Resultater Sensitivitetsanalyser for lystgassutslipp for analyserte scenarier for Vestfold Resultater Biogassanlegg Østfold Analyserte scenarier Resultater Konklusjoner fra studien Hovedkonklusjoner Videre forskningsbehov avdekket fra studien Datagrunnlag Videreutvikling av modellen Referanser Vedlegg 1 Kildehenvisninger for klimagassberegninger Vedlegg 2 Beregning av lystgass fra lagring av storfegjødsel Vedlegg 3 Beregning av lystgass fra lagring av grisegjødsel Vedlegg 4 Beregning av lystgass fra spredning av storfegjødsel Vedlegg 5 Beregning av lystgass fra spredning av grisegjødsel Vedlegg 6 Beregning av metanutslipp fra lagring av storfegjødsel Vedlegg 7 Beregning av metanutslipp fra lagring av grisegjødsel Vedlegg 8 Beregning av metanutslipp fra spredning av storfegjødsel Vedlegg 9 Beregning av metanutslipp fra spredning av grisegjødsel Vedlegg 10 Beregning av lystgassutslipp fra biogassreaktor storfegjødsel Vedlegg 11 Beregning av lystgassutslipp fra biogassreaktor grisegjødsel Vedlegg 12 Beregning av ammoniakkutslipp fra storfegjødsel Vedlegg 13 Beregning av ammoniakkutslipp fra grisegjødsel Vedlegg 14 LCA-metodikk Østfoldforskning 2

7 Sammendrag Målsetning med prosjektet Hovedmålet i prosjektet har vært å utvikle en klimamodell og en økonomimodell for hele verdikjeden fra innsamling og biogassproduksjon til behandling av biorest, som skal kunne bidra til økt produksjon av biogass i Norge ved en effektiv og klimariktig utnyttelse av gjødsel og avfall. I modellene er det definert en rekke parameterverdier for hvert av de ulike substratene og for hver livsløpsfase i verdikjeden. Ved å endre parameterverdier muliggjør modellene analyser i ulike regioner, med fleksible løsninger for lokale ulikheter. Dette kan være alternativer for lokalisering av anlegg i forhold til transportbehov, størrelse på anleggene i forhold til virkningsgrad og substratmengde, utnyttelse av biogass og biorest og hva slags type energi som kan erstattes av biogass (eks. drivstoff til kjøretøy, varme, elektrisitet) og biorest (gjødsel og jordforbedringsprodukt). Denne rapporten presenterer de definerte parameterne i modellen, de basisverdier som er lagt inn i tabellen, resultater for basisverder, samt resultater fra testing av modellen for biogassproduksjon i Vestfold og Østfold. Resultater Analysene som er utført viser at modellene egner seg til å kartlegge hvor i verdikjeden de største klimapåvirkningene oppstår, hvor de største kostnadene påløper, hva som bidra til reduksjon i klimagasser og inntekter, og hvor det kan være mest effektivt å sette inn tiltak eller å motivere til teknologiutvikling. Analyser av biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og matavfall gir følgende robuste hovedkonklusjoner når en ser på biogassproduksjon i et klimagassperspektiv: Biogass er et godt tiltak for behandling av matavfall og gjødsel i et klimaperspektiv. Av de analyserte scenariene viser resultatene at biogass som oppgraderes til drivstoffkvalitet og erstatter diesel gir størst klimanytte. Det er gunstig å blande substrater. Det største bidraget av klimagasser er lystgass. Lystgass emitterer fra flere prosesser, og det er disse utslippene som er beheftet med mest usikkerhet. Resultatene fra studien er i samsvar med tidligere analyser gjennomført av Østfoldforskning. Videre arbeid Prosjektet har klarlagt flere kunnskapshull og mangel på data og informasjon der det er behov for ny forskning for å gjøre modellene mer robuste og med mindre usikkerhet. Det er også ønskelig med forskning knyttet til utvikling av ny teknologi for å redusere utslipp av klimagasser fra biogass-systemet, til utvikling av virkemiddelregimet rundt biogass Prosjektet har avklart at det er et mangelfullt datagrunnlag knyttet til hva som skjer under laging/utnyttelse/avvanning av gjødsel, organiske avfallsprodukter og biogass under norske forhold i med Østfoldforskning 1

8 hensyn til utslipp av metan, lystgass og ammoniakk, samt nitrogenutslipp til vann, karbonomsetning i jord osv. I analysene er det benyttet best tilgjengelig data fra litteraturen, som til dels er gamle og ikke nødvendigvis er helt relevante for norske forhold. Det bør derfor legges opp til et forsøksprogram med utslippsmålinger med anerkjente metoder, og der det blir kontrollert for ytre forhold (lokale meteorologiske forhold, jordsmonn, type substrat osv). Det er ønskelig både å få frem datagrunnlag som både viser gjennomsnitt og variasjon for de ulike typene utslipp gjennom året. Modellene som er utviklet gjennom dette prosjektet har et potensial for å kunne utnyttes på ulike trinn i en beslutningsprosess knyttet til utvikling, bygging og drift av et biogassanlegg. Det er interessant å teste ut modellene som grunnlag for vurdering av effektivitet i virkemidler knyttet til utvikling av biogassproduksjon og anvendelse i Norge. Kombinasjonen av modeller for investerings- og driftsøkonomi og klimanytte for hele biogassens verdikjede gjør det mulig å gjøre simuleringer av effekter av for eksempel investeringsstøtte, ulike former for tilskudd, avgifter etc. for å vurdere om virkemidlene er tilstrekkelige for å sikre lønnsomhet i alle ledd i verdikjeden. Det er også aktuelt å utvide modellene til å inkludere andre typer substrat, som bla. slam fra renseanlegg (kommunale og industrielle, og både for vannrensing og avløpsrensing). Det er også ønskelig å utvide modellene til å omfatte flere miljøparametre, der spesielt overgjødslingseffekter som kan ha betydning i vurdering av alternativer med avvanning av biorest og effekter knyttet til spredning av biorest og gjødsel. Mer grunnleggende forskning knyttet til nitrogen- og karbonkretsløpet og hvordan disse kan kobles sammen med livsløpsmodellene for biogass og biosubstrat er også noe som bør vurderes i forhold til fremtidige forskningsbehov. Prosjektet har synliggjort behov for bedre tekniske løsninger knyttet til håndtering, lagring og spredning av fersk gjødsel og biorest, for å redusere utslipp av lystgass og ammoniakk. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til valg av løsning, og hvor effektive ulike løsninger vil være i forhold til klima- og miljønytte og økonomi. Østfoldforskning 2

9 1 Innledning 1.1 Hensikten med prosjektet Prosjektets hovedmål har vært å utvikle en klimamodell og en økonomimodell for hele verdikjeden fra innsamling og biogassproduksjon til behandling av biorest, som skal kunne bidra til økt produksjon av biogass i Norge ved en effektiv og klimariktig utnyttelse av gjødsel og avfall. Modellene er bygget opp med en rekke parameterverdier for hvert av de ulike substratene og for hver livsløpsfase i verdikjeden. Ved å endre parameterverdier muliggjør modellene analyser i ulike regioner, med fleksible løsninger for lokale ulikheter. Dette kan være alternativer for lokalisering av anlegg i forhold til transportbehov, størrelse på anleggene i forhold til virkningsgrad og substratmengde, utnyttelse av biogass og biorest og hva slags type energi som kan erstattes av biogass (eks. drivstoff til kjøretøy, varme, elektrisitet) og biorest (gjødsel og jordforbedringsprodukt). I tillegg til å vise generelle resultater per tonn TS for hver substrattype for de basisverdier som er foreslått, er klimamodellen også brukt til å beregne årlige utslipp for fem ulike scenarier for et planlagt biogassanlegg i Vestfold. Modellen er også testet for ulike fremtidsscenarier for Østfold. 1.2 Prosjektgjennomføring Prosjektet er finansiert av SLF og samarbeidende partnere, og styringsgruppen har hatt følgende deltakere: - Fylkesmannens landbruksavdeling i Østfold - Fylkesmannens landbruksavdeling i Vestfold - Østfold bondelag - Vestfold bondelag - Avfall Norge - Bioforsk - UMB - Østfoldforskning Arbeidet har vært gjennomført i en prosjektgruppe med representanter fra Østfoldforskning, UMB, Bioforsk og Vestfold-prosjektet (Vestfold Bondelag). 1.3 Ulike anvendelser av modellene Modellene muliggjør å gjennomføre ulike beregninger av klimagasspåvirkning og økonomi ved hjelp av variering av parameterverdier. Eksempler på dette er beskrevet nedenfor. - Type og mengde gjødsel og avfall i anlegg (gjødsel fra ulike typer dyr, blandingsforhold med våtorganisk avfall, osv) Østfoldforskning 3

10 - Teknologi for produksjon av biogass og behandling av biorest (energibruk og utslipp ved forbehandling og utråtning) - Lokalisering og dimensjonering av anlegg effekter knyttet til logistikk og produksjonsvolum (substratmengder og typer og transportavstander) - Hvordan og hvor effektivt energien fra biogassen utnyttes, som erstatning for ulike energiressurser - Hvordan bioresten fra anlegg benyttes som gjødsel/jordforbedringsmiddel og hva den erstatter av konvensjonell gjødsel og jordforbedringsprodukter Ved å variere ulike parameterverdier kan modellene indikere hvilke løsninger som er best i et klimagassperspektiv og hvilke løsninger som er mest bærekraftige økonomisk. I tillegg til at regioner og anleggsutbyggere kan bruke modellen er den også nyttig for FoU ved at den kartlegger hva som er viktig (i tallmaterialet) og dermed hvor det bør gjøres politiske vedtak, eventuelt hvor det bør gjøres ytterligere forskning. Østfoldforskning 4

11 2 Økonomimodell Prosjektet har utviklet en økonomisk simuleringsmodell som simulerer bærekraftig økonomi for hvert ledd samt hele verdikjeden. Modellen kan dermed benyttes som beslutningsstøtte for bøndene, investorer i biogassanlegg og myndigheter. Kompleksiteten i analysen øker etter hvert som man beveger seg nedover i arkene i Excel-modellen. Virkningen av endringer i allokering av og størrelse på inntekter og kostnader kan dermed simuleres på ulike nivå. Mål: Utvikle en modell som ser på økonomisk bærekraft for hvert ledd samt hele verdikjeden for biogass fra gjødsel og avfall. Det skal tilstrebes at resultatene kan knyttes direkte mot klimamodellen. Dette gjør at man kan få en ny beslutningsparameter, økoeffektivitet. 2.1 Økonomiske evalueringsmetoder To evalueringsmetoder er benyttet i simuleringsmodellen, Netto nåverdimetoden (NNV) og levetidskostnadsmetoden (Life-Cycle-Cost (LCC) ). Nåverdimetoden er ansett som den beste, og er også den mest brukte, metoden for lønnsomhetsberegninger av investeringer, siden nåverdien er et absolutt mål på lønnsomhet, målt i NOK (Hoff 2005a). Med netto nåverdimetoden (NNV) (benyttet i biogass økonomimodellen), sammenligner vi nåverdien av investeringens fremtidige kontantstrømmer og investeringen (CAPEX). Mens fremtidige kontantstrømmer bestemmes av en diskonteringsrente og driftsresultat per år, er CAPEX kjøp av eiendom, anlegg og utstyr. Driftsresultatet er i denne studien den samme som resultat før renter og skatt. Forskjellen mellom nåverdien av fremtidige kontantstrømmer og CAPEX, kalles netto nåverdi. Evalueringsregelen sier at dersom NNV er over null, er investeringen lønnsom. Når du velger mellom ulike investeringsobjekter, bør velge objektet med høyest NNV. Restverdien er satt til null, noe som betyr at investeringen har ingen verdi ved slutten av avskrivningsperioden. Levetidskostnadskonseptet (LCC) kan brukes på flere nivåer, i ulike faser og med forskjellige formål. Hensikten vil blant annet være å finne alle kostnadene for et analyseobjekt gjennom utbygging og drift, finne kostnadene som kan relateres til et bestemt system gjennom livsløpet eller å se på forskjellen mellom ulike løsningsalternativer. Levetidskostnadskonseptet er et verktøy som kan hjelpe oss å finne alle kostnader forbundet med å eie og drive et system. Generelt kan man si at konseptet har følgende bruksområder (Strand 1994): Å finne og påvirke de delene av den tekniske løsningen og de operasjonelle aspekter som gir det største bidraget til levetidskostnaden. Dette betyr at man ønsker å identifisere kostnadsdriverne, Østfoldforskning 5

12 som er kostnadselementer som forårsaker en stor del av levetidskostnaden. Disse bør identifiseres og skiftes ut eller modifiseres. Å sammenligne ulike konsepter på bakgrunn av levetidskostnad. Å være grunnlag for vurderinger og valg. Å være en støtte ved budsjettering og planlegging, samt være med på å formidle prioriteringer. Å dokumentere løsninger som undersøkes og vise bakgrunnen for de veivalgene som blir gjort. Utviklingen av et system skjer over lengre tid, og gjennomgår forskjellige faser i livssyklusen. Store deler av kostnadene blir fastlåst tidlig i prosjekteringsfasen, ofte lenge før utstyret blir kjøpt inn. Dette betyr at levetidskostnadene i stor grad blir bestemt før detaljkonstruksjonen starter. Ut fra dette kan vi trekke konklusjonen om at det største besparingspotensialet ligger i de tidlige fasene. Derfor er det viktig at levetidskostnader, driftssikkerhet, pålitelighet, logistiske forhold og annet styres og påvirkes helt fra prosjektstart (Strand 1994). Et overordnet mål med LCC er å få til økonomisk optimalisering og å maksimere selskapets resultat. 2.2 Oppbygging av modellen Figur 1 viser en systemillustrasjon av verdikjedeøkonomimodellen. Modellen er bygd opp mest mulig likt klimamodellen for å sikre mulighet for sammenligning på tvers. Det er viktig å merke seg at inputen til biogassanlegget er tonn substrat, mens den i klimamodellen er tonn TS. Modellen er bygd opp slik at man ser LCC og lønnsomheten ved hjelp av NNV til alle ledds økonomi, dvs. både for bonden, biogassanlegget og for verdikjeden som en helhet. Ved oppbygning har det vært fokusert på å lage en enkel og fleksibel modell for ulike brukernivå. Figur 1 Systemillustrasjon verdikjedeøkonomi Under forklares fanene som brukeren kan definerer for sine analyser. Merk at resultatene i kroner vist under i form av kroner er illustrative og er ikke tatt fra reelle case. Gården Figur 2 og 3 viser hvilke parametere en bruker med lite kjennskap til biogass må definere. Utifra disse opplysningene genereres økonomien for gårdsanlegget eller gårdsanleggene. Østfoldforskning 6

13 Figur 2 "Gården" Figur 3 "Gården" Vitkige nøkkelord for denne fanen er knytet tankløsninger, biorest og gjødselmengder. Ferskgjødsel mengdene kan oppgis på to forksjellige måter. Enten ved å definere en total gjødselmengde og dets tørrstoffprosent (versjon 1) eller ved å angi dyrsammensetning og derav blir total gjødselmengde og tørrstoffprosent (versjon 2). På bakgrunn av inngangsverdiene i figur 2 og 3 får man frem investeringskostnadene og resultatene i henholdsvis figur 4 og 5. Østfoldforskning 7

14 Figur 4 "Gården" investeringskostnader Figur 5 "Gården" resultat Dersom man har behov for å spesifisere underlagsdata eller sjekke forutsetningene beveger man seg lenger ned i arket og finner disse her. Et eksempel er beregningene for erstattet mineralgjødsel ved bruk av biorest, figur 6. Østfoldforskning 8

15 Figur 6 "Gården" biorest kontra mineralgjødsel Biogassanlegget Figur 7 og 8 viser hvilke paramtere brukeren må svare på for å få frem sine resultat. Figur 7 "Biogassanlegget" Østfoldforskning 9

16 Figur 8 "Biogassanlegget" Viktige nøkkelord for beregningene i denne fanen er mengde substrat,tørrstoffinnhold, biogasspotensiale, metaninnhold, virkningsgrader, transport, salg og biorest. På bakgrunn av parameterene over kalkuleres investeringskotnadene og resultatene vist i henholdsvis figur 9 og 10. Figur 9 "Biogassanlegget" investeringskostnader Østfoldforskning 10

17 Figur 10 "Biogassanlegget" resultat Det er lagt opp til, slik figur 10 viser, at investeringskostnadene kan regnes ut på to forskjellige måter. Kalkyle 1 baserer seg på parameterene oppgitt i figur 7 og 8, mens kalkyle 2 vil basere seg på at man selv anslår en totalkostnad for biogassanlegget, se Excelmodell. På samme måte som for fanen Gården har man mulighet til å spesifisere i mer signinfikant detalj ved å bevege seg lenger ned i regnearket. Verdikjeden I denne fanen vises lønnsomheten ved hjelp av NNV fgor hvert ledd samt verdikjeden, figur 11. Figur 11 "Verdikjeden" NNV og resultat Østfoldforskning 11

18 Slik modellen er bygd opp er det mulig å se lønnsomheten til de ulike substratene, figur 12 og hvilket bruk av biogassen som er mest lønnsom., figur 13 Figur 12 "Verdikjeden" lønnsomhet oppdelt for applikasjon og substrat Figur 13 "Verdikjeden" lønnsomhet for biogassanlegget oppdelt på substrat inn Med modellen kan brukeren, f.eks, myndighetene, simulere hvilke tilskudd som må til for å gjøre biogassproduksjon økonomisk lønnsom, både for de ulike substrat og total sett. Av de viktigste funksjonene til modellen er dens mulighet til å identifisere de største bidragene til kontantstrømmen slik Østfoldforskning 12

19 figur 14 viser for utgiftene foredelt på totale utgifter. Figur 14 Mulige figurer fra modellen. 2.3 Innhenting av kontantstrøm og datagrunnlag: Ingeniørmetoden For å innhente nødvendige parametere og data til modellen har ingeniørmetoden blitt benyttet. Denne metoden innebærer at teknisk kyndige og fagfolk, gjerne direkte knyttet til produksjon, bruker sin erfaring i å estimere kostnad og inntektssammenhenger. Ingeniørmetoden vil ofte innebefatte både kvantitative og kvalitative metoder, deriblant tidsstudier, statistiske metoder, informasjon fra leverandører og andre, beregninger basert på erfaring, samt generell kunnskap og skjønn. Det er med andre ord mer en tilnærming til å lage en beregning enn en metode. I forbindelse med nyinvesteringer og innovasjoner brukes denne metoden i stor grad for å etablere verdikjeders kontantstrøm for utbetalingene (installeringskostnader, i gangkjøring, driftskostnader), men også for å evaluere bærekraft. I dette studiet har modeller utviklet av Ivar Sørby og Nils Eldrup, samt Ole Jørgen Hanssen, vært grunnlaget for simuleringsmodellens parametere. 2.4 Videre arbeid - Etablere en kostnadslærekurve som er aktuell ved storskalaproduksjon - Inkludere avvanning. - Kunne hente inn gjødselmengde fra gårdsfane gitt versjon 1. Per nå er det kun mulig for versjon 2. - Transportfrekvens for gjødsel, avfall og biorest - Inkludere samråtningseffekt. - Testing på case. Østfoldforskning 13

20 3 Modell for klimanytte Modellen er bygd opp som en nettomodell som beregner reduserte klimagassutslipp ved biogassproduksjon som alternativ til konvensjonell behandling av avfall og gjødsel. Modellen kan brukes som innspill til beslutninger om hvilke type behandlinger av avfallet som er mest hensiktsmessig for reduksjon av klimagassutslipp. Klimagassmodellen er bygget opp i analyseverktøyet SimaPro, som er et dataprogram for livsløpsanalyser (PRé 2011). 3.1 Life Cycle Assessment (LCA) Livsløpsanalyse er et metodisk verktøy der en ser på miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet av et produkt, fra uttak av råvarer til transport, produksjon, bruk og avfallshåndtering. LCA-metodikken beskrives mer i deltalj i Vedlegg 14. For biogassproduksjon innebærer dette at en ser på miljøpåvirkningene fra avfallet eller husdyrgjødsla oppstår, ved lagring, transport, forbehandling og utråtning til transport og videre bruk av biogass og biorest. Gevinsten ved at de genererte produktene erstatter et annet produkt er også inkludert. Dette er beskrevet mer i detalj i kapittel 3.3. For at en skal ha verdier å vurdere resultatene opp mot, blir klimagassutslippene for de ulike scenariene sammenlignet med beregnete utslipp for et nullscenario der husdyrgjødsel benyttes som gjødsel uten å sendes til biogassproduksjon først og der matavfall sendes til energiutnyttelse eller kompostering. Disse scenariene beskrives i kapittel 6. I LCA tar en normalt for seg mer enn en miljøindikator, men i dette prosjektet ser en bare på klimagassutslipp. Dette er fordi modellen er omfattende og inneholder store datamengder, og det er derfor behov for å gjøre en forenkling innenfor eksisterende økonomisk ramme. Det kan være aktuelt å inkludere flere miljøindikatorer på et senere tidspunkt. Det er viktig å være oppmerksom på at andre miljøindikatorer (som forsuring, overgjødsling, avfallsmengder) kan gi andre resultater. 3.2 Funksjonell enhet I livsløpsanalyser oppgis resultatene i forhold til en funksjonell enhet som er en definert kvantifiserbar størrelse som beskriver funksjonen til produktet eller tjenesten som analyseres. Den funksjonelle enheten i modellen er definert som håndtering av 1 tonn TS for det respektive substratet. Resultatene for denne funksjonelle enheten kan enkelt skaleres opp til årlig mengde for en region eller et anlegg. Østfoldforskning 14

21 Systemgrense Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon 3.3 Systemgrenser Analysene starter idet avfallet eller gjødselen oppstår og inkluderer alle livsløpsfaser i verdikjeden til substratet blir til produktene biorest og biogass, inkludert effekten av at disse produktene erstatter alternative produkter. Analysene kan defineres som Gate to cradle -analyser der miljøeffekter kartlegges fra og med husdyrgjødsel og matavfall oppstår (uten at produksjonen av gjødsel og matavfall er inkludert) og frem til matavfallet og husdyrgjødselen blir til nye produkter som erstatter andre produkter. Eventuelle utslipp ved produksjon av gjødsel, det vil si utslipp fra husdyrfor og husdyr er ikke inkludert fordi analysen fokuserer på håndteringen av gjødsel fra landbruket og avfall fra husholdningene. Det er også grunn til å tro at belastningen fra produksjon av gjødsel ikke vil være påvirket av bruken av gjødsel i biogassproduksjon og at differansen mellom belastning fra produksjon av gjødsel for sammenlignede systemer sannsynligvis blir 0. Ekskludering av dette medfører at modellen ikke kan ta hensyn til ulike forregimers påvirkning på substrategenskapene. Matproduksjon/husdyrdrift Avfall/gjødsel oppstår Erstattet: Produksjon og bruk av tilsvarende produkt Bearbeiding Bruk Figur 15 Systemgrensene i modellen For basisverdiene som er brukt er de geografiske grensene Østfold og Vestfold, og det er brukt gjennomsnittsdata for 2007 som basis for nullscenariet som alternative løsninger blir sammenliknet opp mot. 3.4 Unngåtte belastninger (Avoided burdens) Ved beregning av klimapåvirkning ved biogassproduksjon er det ønskelig å synliggjøre nytten av at biogassproduksjon benytter avfall som en ressurs. I modellen inkluderes det derfor en gevinst ved at produktet som er produsert (biogass og biorest) av en avfallsressurs (avfall eller gjødsel) erstatter et Østfoldforskning 15

22 annet produkt. Biogass benyttes til elektrisitet, varme eller drivstoff og erstatter en annen energibærer, og bioresten brukes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel og erstatter mineralgjødsel eller torv. Dersom bioresten blir brukt i jordbruket, erstatter den kunstgjødsel (da brukes mengde N som basis for hvor mye kunstgjødsel som skal bli erstatta, i tillegg til at noe (20%) av karbonet blir lagret permanent i jordsmonnet. Dersom bioresten går til privat konsum, erstatter den vanligvis torv (jordforbedringsmiddel), og da blir karbonmengden i bioresten brukt som basis for hvor mye fossil CO 2 man unngår. Østfoldforskning 16

23 4 Oppbygging av klimaregnskapsmodellen Klimaregnskapsmodellen tar for seg ulike substrater og følger hvert substrat gjennom hele verdikjeden. Livsløpet til biogassproduksjon er oppdelt i ti livsløpsfaser. I hver livsløpsfase er det definert et sett med parametre som kan endres for analyser av spesifikke anlegg eller regioner. De substratene som er inkludert er: matavfall, grisegjødsel og storfegjødsel beskrevet i kapittel 5. I tillegg er det gjort en omfattende datainnsamling på slakteriavfall, som senere skal inkluderes i modellen. De relevante parameterverdiene for hvert substrat er beskrevet under kapittelet om hver og en livsløpsfase. Ikke alle livsløpsfasene er relevant for alle substrater eller for alle scenarier. Figuren under viser et flytskjema for livsløpsfasene til de inkluderte substrattypene. Røde bokser signaliserer livsløpsfasene som medfører klimabelastning, mens de grønne boksene viser livsløpsfasene som gir sparte klimagassutslipp. Storfegjødsel Grisegjødsel Matavfall Slakteriavfall 1. Lagring 2. Transport til anlegg 3. Forbehandling 4. Biogassproduksjon Biogass Biorest 6. Avvanning og videre behandling 7. Transport til lagring og lagring 5. Oppgradering 8. Transport til brukssted og bruk (inkl spredning og vekstsesong) 10. Erstattes biorest (Jordforbedring sprodukt, torv) (Mineralgjødsel) 9. Erstattes biogass (diesel eller naturgass) (annen energibærer: olje, elektrisitet, fjernvarmemiks) Figur 16 Flytskjema for modell Østfoldforskning 17

24 5 Substrater og egenskaper I biogassproduksjon benyttes ulike substrater som råvarer. Substratene har ulike egenskaper som har betydning for selve råtneprosessen og hvor mye biogass som blir produsert per mengde substrat, som TS-innhold og teoretisk energipotensiale. Alle substratene er biologiske ressurser som i stor grad varierer i egenskaper og sammensetning. Biogassproduksjonen vil i tillegg være avhengig av prosessvalg, for eksempel forbehandling, oppholdstid i reaktoren, temperatur og innblanding av andre substrater. Fastsetting av absolutte riktige verdier er derfor ikke mulig. Data for kjemiske egenskaper på storfe- og grisegjødsel er basert på data fra UMB og Bioforsk og er valgte normtall. Det vil være en variasjon med hensyn på innhold av flere grunner. For husdyrgjødsel avhenger substratets egenskaper først og fremst av innholdet av fôringen av dyra, og fôringen varierer med melkeytelsen slik at fôringen vil variere både gjennom året, og individuelt mellom dyr avhengig av totalytelsen. I tillegg vil mengden strø som brukes, samt hvor mye vaskevann som blandes inn i gjødsla, gi variasjoner. Dersom gjødsla er lagret i kummer uten dekke, vil også regnvann og fordamping kunne gi variasjoner. Normtallene er basert på uttak av gjødselprøver som er blitt analysert. Siden gjødsel må homogeniseres før utkjøring, har det vist seg at det er store variasjoner i ett lager fra starten av tømmingen til slutten. Parametrene for biogasspotensialer er eksperimentelle verdier. De er framkommet gjennom laboratorieforsøk under optimale forhold. I fullskala-anlegg vil disse verdiene kunne være en del lavere enn de eksperimentelle verdiene. Parametrene i modellen bør tilpasses hver enkelt analyse slik at resultatene blir mest mulig realistiske. Avløpsslam fra kommunale rensanlegg er ikke inkludert som substrat i modellen i denne omgang, da det i dette prosjektet har vært fokus på biogass i landbrukssektoren. Biorest fra biogassproduksjon hvor slam er involvert er heftet med en rekke bruksbegrensninger i henhold til gjødselvareforskriften, og kan derfor ikke nødvendigvis brukes på samme måte som biorest fra de andre substratene. Dette vil føre til at det kan være andre produkter som erstattes av biorest fra slam enn det den eksisterende modellen har modellert. 5.1 Matavfall og slakteriavfall Matavfall fra husholdninger Krav til hygienisering er fastlagt i Animalsk biproduktforordning, implementert i Norge i Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum. I denne deles animalsk avfall inn i tre katogorier. Svært forenklet kan man si at kategori I er avfall som er påvist eller er mistenkt å inneholde overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), og derfor krever nedgraving eller forbrenning. Kategori II er avfall som ikke er tenkt brukt som matvarer, slik som slakteavfall og husdyrgjødsel. Kategori III er avfall som var ment som mat, men som av en eller annen grunn har havnet i avfallet. Matavfall hører inn under denne kategorien. Østfoldforskning 18

Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon Matavfall og husdyrgjødsel

Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon Matavfall og husdyrgjødsel Forfattere: Rapportnr.: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl, John Morken, Tormod Briseid, Bjørn Ivar Vold, Ole Jørgen Hanssen og Ivar Sørby. OR.25.11 ISBN: 978-82-7520-653-2 ISBN: 82-7520-653-7 Modeller

Detaljer

Miljønytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon, fase II Matavfall og husdyrgjødsel

Miljønytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon, fase II Matavfall og husdyrgjødsel Forfatter(e): Rapportnr.: Hanne Møller, Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl, John Morken, Tormod Briseid, Ole Jørgen Hanssen og Ivar Sørby. OR.34.12 ISBN: 978-82-7520-682-2 ISBN: 82-7520-682-0 Miljønytte og

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe

Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe Forfatter(e): Rapportnr.: Ingunn Saur Modahl, Kari-Anne Lyng, Hanne Møller, Aina Stensgård, Silje Arnøy, John Morken, Tormod Briseid, Ole Jørgen Hanssen og Ivar Sørby. OR.34.14 ISBN: 978-82-7520-730-0

Detaljer

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Klimanytte og verdikjedeøkonomi Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning

Detaljer

Biogassproduksjon i Østfold

Biogassproduksjon i Østfold Forfattere: Silje Arnøy, Hanne Møller, Ingunn Saur Modahl, Ivar Sørby og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR 01.13 ISBN: 978-82-7520-684-6 ISBN: 82-7520-684-7 Biogassproduksjon i Østfold Analyse av klimanytte

Detaljer

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Biogasskonferanse for Østfold 23. mai 2013 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: 13.14 ISBN: 82-7520-718-5 / 978-82-7520-718-8 ISBN: 0803-6659 Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Klimaregnskap for avfallsbehandling

Detaljer

Biogass som drivstoff

Biogass som drivstoff Biogass som drivstoff Norsk Gassforum 07. november 2013 Trond Edvardsen Østfoldforskning AS Østfoldforskning AS Holder til i Fredrikstad, på Værste-området Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap fra 1.07.07.

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 RE BIOCONSULT Notat Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 Ivar Sørby 28.12.2013 Re Bioconsult. Rådgiver

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse

Detaljer

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam

Detaljer

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Husholdningsplast og miljønytte

Husholdningsplast og miljønytte Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting

Detaljer

Don t waste the energy!

Don t waste the energy! Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Biorest basert på avfall sortert etter Ludvikametoden til landbruksformål

Biorest basert på avfall sortert etter Ludvikametoden til landbruksformål Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 39 2010 Biorest basert på avfall sortert etter Ludvikametoden til landbruksformål Tormod Briseid og Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø John Morken,

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY! Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi

Detaljer

Forord Denne mastergradsoppgaven er skrevet som avslutning av min 2-årige mastergrad i fornybar energi ved Instituttet for naturforvaltning, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Mastergradsoppgaven

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Biogass i Vestfold- Et 12K-prosjekt Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket

Biogass i Vestfold- Et 12K-prosjekt Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket Biogass i Vestfold- Et 12K-prosjekt Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket Ivar Sørby, Prosjektleder Vestfold Bondelag Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder:

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi

Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi Rapport Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi TA 3020 2013 2 Forord I Klimameldingen (Meld. St. 21 (2011 2012)) besluttet regjeringen at det skal utvikles en nasjonal, tverrsektoriell

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Sentrale begreper Gjenvinning Mengde fosfor som fanges opp fra avfallsstrømmer

Detaljer

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009 Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Prisskjema Transport og behandling av matavfall

Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Prisskjema Transport og behandling av matavfall Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Innhold Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema... 1 1 Prisskjema... 2 1.1... 2 1.2 Avbruddskompensasjon... 2 2 Tilbudsskjema miljødata... 3 2.1 Transport fra omlasting til

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Forprosjekt. Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket

PROSJEKTBESKRIVELSE. Forprosjekt. Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket PROSJEKTBESKRIVELSE Forprosjekt Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket Prosjekteier Vestfold Bondelag 1 Innhold 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL...

Detaljer

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Innlegg på Biogass 11 nasjonal konferanse om biogass og miljø. Ørland 08.03.2011 Øivind Hagen

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport. ISSN nr.: 0803-6659

ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport. ISSN nr.: 0803-6659 Rapportnr.: OR.18.09 ISBN nr.: 978-82-7520-611-2 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Forfattere: Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Bakgrunnen for tiltaket er kommunenes ønske om å benytte mest mulig av det organiske avfallet som innbyggerne i Grenland og Vestfold generer, til

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Mottak av biorest. Premisser for mottak og lagring hos bøndene Organisering av logistikksystem. Vestfold Bondelag. Ivar Sørby, Prosjektleder

Mottak av biorest. Premisser for mottak og lagring hos bøndene Organisering av logistikksystem. Vestfold Bondelag. Ivar Sørby, Prosjektleder Mottak av biorest Premisser for mottak og lagring hos bøndene Organisering av logistikksystem Slepeslangesystem for spredning av biorest i voksende grøde Vestfold Bondelag Ivar Sørby, Prosjektleder Side

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering

Klimaregnskap for avfallshåndtering Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase I og II: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje, våtorganisk avfall, treavfall og restavfall fra husholdninger. RAPPORT NR 5/2009 Rapport

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010

Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.15.13 ISBN: 978-82-7520-696-9 ISBN: 82-7520-696-0 Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Behandling

Detaljer

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Presentasjon av Lindum Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Visjon og verdier Lindums verdier: Troverdige

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Hanne Lerche Raadal Vibeke Schakenda John Morken

Potensialstudie for biogass i Norge Hanne Lerche Raadal Vibeke Schakenda John Morken Potensialstudie for biogass i Norge Hanne Lerche Raadal Vibeke Schakenda John Morken Østfoldforskning AS og UMB Oktober 2008 OR 21.08 RAPPORTSAMMENDRAG Rapportnr.: OR 21.08 Rapporttittel: Potensialstudie

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall.

Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. RAPPORT NR 1/2009 Rapport nr: 1/2009 Dato: 5.2.2009 Revidert: Rev. dato:

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg skal bidra til å gjøre klima- og energiarbeidet lokalt og regionalt mer effektivt og handlingsrettet. Partnere Hovedmål Bidra til at kommuner,

Detaljer

Biologic Waste Management & Consulting

Biologic Waste Management & Consulting Biologic Waste Management & Consulting Reduser matavfallet Reduser kostnader Spar miljøet! Hvem er vi? er et miljøteknologiselskap som besitter mer en 20 års erfaring og har solide referanser innenfor

Detaljer

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass Innspillmøte biogass Siri Sorteberg og Christine Maass Historikk rapporter utgitt av Klif 2005: Rapport «Reduksjon av klimagassutslipp i Norge», så blant annet på produksjon av biogass fra husdyrgjødsel

Detaljer

Biogass i Sogn. Johannes Idsø og Torbjørn Årethun. Høgskulen i Sogn og Fjordane

Biogass i Sogn. Johannes Idsø og Torbjørn Årethun. Høgskulen i Sogn og Fjordane Biogass i Sogn Johannes Idsø og Torbjørn Årethun Høgskulen i Sogn og Fjordane 8. februar 2013 1 2 Biogass i Sogn Innledning I desember 2012 tok SIMAS kontakt med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Oppdraget

Detaljer

Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse

Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 57 2007 Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse Tormod Briseid 1 og Geir Fisknes 2 1) Bioforsk Jord og Miljø 2) Mære landbruksskole www.bioforsk.no Sett inn bilde

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk Innlegg på Forum Fornybar Arrangert av Energiregion Møre Molde, 5.4.2011 Biogassanlegg for husdyrgjødsel, slakteavfall

Detaljer

Mulighetsanalyse for biogassutbygging i Indre Østfold, Rakkestad og Halden

Mulighetsanalyse for biogassutbygging i Indre Østfold, Rakkestad og Halden Mulighetsanalyse for biogassutbygging i Indre Østfold, Rakkestad og Halden Forord Biogass Østfold 2015 har tatt initiativet til en mulighetsanalyse for biogassutbygging i området Indre Østfold, Rakkestad

Detaljer

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Østfoldforskning AS Fredrikstad, Mai 2008 OR 04.08 Rapportnr: OR 04.08

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014 Olav Volldal Styreleder Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2013 3. Utfordringer, muligheter og rammebetingelser i lys av eierstrategien 4.

Detaljer

Hva ligger i begrepene biodrivstoff, klimautslipp, -regnskap, -mål og tiltak?

Hva ligger i begrepene biodrivstoff, klimautslipp, -regnskap, -mål og tiltak? Hva ligger i begrepene biodrivstoff, klimautslipp, -regnskap, -mål og tiltak? Halvdagsseminar Klima, avfall og biogass Sarpsborg rådhus 9. februar 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer