Refleks. Utvikler samarbeidet NR Side SIDE 3 Hjelp til bedre økonomistyring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Refleks. Utvikler samarbeidet NR.3-2007. Side 20-21. SIDE 3 Hjelp til bedre økonomistyring"

Transkript

1 Refleks 3 - Juni Nå må vi løfte blikket og tro på framtiden, sier Mestas første kvinnelige distriktssjef, Jorunn Nyheim i Tromsø Ny havn på Sjursøya s 4-5 NR MPS - lønnsomhetskultur s Traineer blir i Mesta s Jakter lønnsomhet i nord s Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 5. ÅRGANG Utvikler samarbeidet Vegdirektør Kjell Bjørvig synes Mesta er blitt et viktig tilskudd til konkurransen i entreprenørmarkedet. Han mener likevel at alt ikke er som det burde være. - Målet må være at vi jobber sammen for å utvikle og lage de beste samferdselsprodukter, sier salgs- og markedsdirektør Dag Ketil Grønnesby i Mesta. Side RETURADRESSE: Mesta as, Strandveien 15, 1366 Lysaker SIDE 3 Hjelp til bedre økonomistyring

2 Refleks 3 - Juni 2007 Refleks 3 - Juni 2007 LEDER AKTUELT For tiden er Drift vest, mobile asfaltverk og Elektro i støtet; de g jennomfører godt og er en inspirasjon for oss alle. Får hjelp til Positive tegn økonomistyring Alle ansatte i Mesta vet hvor krevende det er å jobbe under omstilling. Nye systemer og rutiner skal innføres, resultater skal leveres, verdier skal skapes og etterleves, kompetansen skal heves og lederskapet skal utvikles. Sett i fugleperspektiv er vi alle i Mesta i ferd med å utvikle ekspertise innen endringsprosesser. Endringer er i seg selv utfordrende, men samtidig svært givende. Når Mesta omstilles skyldes ikke dette eksplisitt at det vi g jorde i går ikke holdt mål. Snarere omstilles vi fordi omverdenen også er i endring; vår utfordring er å endre oss enda raskere enn omgivelsene. På bakgrunn av de endringsprosessene vi deltar i, er det spesielt gledelig å se at våre kolleger får det til. For tiden er Drift vest, mobile asfaltverk og Elektro i støtet; de g jennomfører godt og er en inspirasjon for oss alle. Når det er sagt er det mitt bestemte inntrykk at det jobbes riktig og godt i alle virksomhetsområdene. Daglig imponeres jeg over hvor fokusert det arbeides. Kompleksiteten i utfordringene våre er ulike fra sted til sted og fra virksomhetsområde til virksomhetsområde. Som den omstillingsbedriften Mesta er, vil det alltid være en viss treghet i resultatutviklingen. Der hvor utfordringene er størst, tar det lengst tid å endre. Der hvor utfordringene er mindre, kan man i mye høyere grad høste gevinster som gir effekt også på kort sikt. Dette er årsaken til at Mesta i det daglige fokuserer MESTA akkurat nå: Leverandørutvikling i Mesta Siden etableringen av selskapet har Mesta redusert innkjøpskostnadene med 20 prosent Reduksjon av antall leverandører er et sentralt tiltak for å redusere innkjøps- og faktureringskostnader i Mesta ytterligere I perioden mai 2006 til mai 2007 er antallet leverandører redusert med 300. Målet var å redusere med 700 Det skal nå utarbeides en plan for en ny og forsterket ambisjon for å redusere antall leverandører. Målet er å redusere antall leverandører til innen utgangen av 2007, mot opprinnelig REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Redaktør Mikkel Friis, Tor Heimdahl, Erik Riste, Kjetil Ekkeren Redaksjonen ble avsluttet torsdag 28. juni på å løse og g jennomføre enkeltoppgaver. Når vi g jennomfører godt, kommer også resultatene. De siste ukene har jeg tilbrakt mange dager ute i produksjonen. Jeg har besøkt arbeidslag i alle virksomhetsområder over hele landet. Mitt hovedinntrykk er at jeg møter ansatte ledere og medarbeidere som brenner for bedriften sin. De er kreative, positive og idérike. De er opptatt av å g jøre små daglige forbedringer, lære av andre og samtidig dele av sin egen kunnskap. Og dette er spesielt betryggende å se. Den gløden vi klarer å mobilisere i omstillingsarbeidet, er avg jørende for å få gode resultater. Den brede viljen til å lykkes vil til syvende og sist være vår største konkurransefordel. Ikke slik å forstå at jobben er g jort. Tøffe tak g jenstår, beslutninger skal treffes og mye arbeid skal fortsatt g jennomføres. For en del vil det bli lange dager for å komme i mål med det vi trenger å g jøre. For min egen del har jeg én tilbakevendende tanke som holder energibeholdningen oppe: Vi er mennesker som har ett felles mål: Å få folk fram. Hvilket privilegium! God sommer det er vel fortjent. Kyrre Olaf Johansen Adm. direktør Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Utvikling så langt i 2007 Leverandørutvikling i Mesta i ADRESSE: Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: , E-post: 2006 Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: Opprinnelig mål 2007 Ny målsetting 2007 En faggruppe i økonomi er nå i gang med å bistå driftslag og prosjekter med økonomistyringen. - Jeg tror hjelpen vi får vil bedre driften og frig jøre tid til andre viktige oppgaver, sier Ole Resell, driftsansvarlig i Drammen. Flere enheter i Mesta har store utfordringer knyttet til lønnsomhet. En faggruppe i økonomiavdelingen reiser derfor ut til driftslag og prosjekter for å gi ledere bistand til å bedre lønnsomheten, g jennom bedre og standardisert økonomistyring. I tillegg er det viktig å høste erfaringer fra lag som har god lønnsomhet. - Jeg er veldig glad for at vi har fått denne hjelpen. Folkene i gruppen har en fagkunnskap vi ikke har i driftslaget. Det g jør at vi får en g jennomgang som er grundig og som identifiserer de områdene vi kan forbedre, sier driftsansvarlig Ole Resell i Drammen. Kartlegging Faggruppen starter arbeidet med å kartlegge forhold som er relevante for å kunne hjelpe driftsansvarlig og prosjektledere. Det utarbeides en tiltaksplan for problemstillingene, utfordringene og forbedringsområdene innen økonomistyring. - Vi tar utgangspunkt i de områdene folkene mener de trenger å jobbe med, men første prioritet er å få på plass god økonomistyring. Vi har vært i flere lag og det som så langt går ig jen er å få inn riktig styringsinformasjon til rett tid. Like viktig er det å avklare ansvarsog oppgavefordeling. Uten å få inn rett informasjon til rett tid, er det vanskelig å gå videre i arbeidet, sier Johnny Frivoll. Frivoll leder gruppen som består av tre personer. Over sommeren begynner en ny leder og gruppen utvides med ett medlem. Beste praksis I tillegg til å jobbe tett med enheter som må forbedre økonomien sin, besøker faggruppen driftslag og prosjekter med god drift. Hensikten er å trekke erfaringer som kan overføres til andre enheter. - Det dreier seg om å få bedre kontroll på økonomistyringen og systemene. Derfor er det like viktig å finne ut hva som g jør at det går bra i noen lag, som det er å finne ut hvorfor det ikke går bra i andre, sier Jon Bjarne Barkenæs, økonomisjef i Drift region sørøst. Han mener at driftsansvarlige og andre som får gruppen på besøk, må tåle å høre at ting kanskje ikke er som det bør være. - Hva som kommer ut av det varierer fra sted til sted. Det kan være fra de enkleste ting til mer avanserte og kompliserte ting, sier Barkenæs. Tiltaksplan Siden i vår har faggruppen jobbet med å gå g jennom rutiner og systemer i driftslaget i Drammen, og har utarbeidet en tiltaksplan som skal gi bedre økonomiske resultater i framtiden. - Da gruppen kom hadde vi allerede begynt arbeidet, men de som jobber i denne gruppen har økonomi som fag. Det er ganske fascinerende å få g jort et slikt dypdykk. Vi får en bedre forståelse for hva som påvirker økonomien i driftslaget, og hva vi kan g jøre med det, sier Resell. Resell sier at en av hans største utfordringer er å få nok tid til å delta i arbeidet. Det er mye som skal skje samtidig i et driftslag - og selv om faggruppen er på plass, fortsetter den daglige driften som før. - Dette dreier seg om å ha kontroll og holde orden i egne rekker. Vi har jobbet med dette siden jeg begynte for ett år siden. På sikt regner jeg med at den jobben vi legger ned nå vil føre til at jeg får mer tid til å følge opp arbeidet ute på veien. Jo mer som går av seg selv, jo mer tid får jeg til andre oppgaver. Dette vil gi noe på sikt. Det er og må være hjelp til selvhjelp, sier han. Driftsansvarlig Ole Resell i Drammen er glad for at faggruppen har tatt et dypdykk i driften. - Vi får en grundig g jennomgang som identifiserer de områdene vi må bli bedre på, sier han. Foto: Gaute B. Iversen

3 Refleks 3 - Juni 2007 Refleks 3 - Juni 2007 ANLEGG ANLEGG KOMMUNEK AMPEN Bygger ny havn Svenske Jenny Ekberg har en variert sommerjobb på Mestas anlegg på Sjursøya. Lekeplassen gikk til Træna Det er hektisk aktivitet på byggeplassen på Sjursøya i Oslo, hvor Mesta bygger den nye containerterminalen som skal stå ferdig om noen måneder. Kommunekampen skapte stort engasjement i Kommune-Norge, men det var Træna kommune i Nordland som til slutt vant lekeplassen. - Dette er en ganske utypisk Mestajobb. Vanligvis jobber vi langs vei, mens her skjer alt på et veldig begrenset område. Det har sine utfordringer det også, sier prosjektleder Rune Morken mens han kikker ned på anlegget fra en 65 meter høy kornsilo containere Fra toppen av siloen har Morken full oversikt over anleggsplassen. Nå er det 40 arbeidere i virksomhet på området, i overkant av 20 er Mestaansatte. Bemanningen topper seg i september. Da vil det være 50 mann i sving. - Vi har et tett tidsskjema og kom i gang litt senere enn planlagt fordi tomta ikke var frig jort. Fordi vi ikke kom inn på området har vi fått utsettelse, og nå ligger vi i tråd med den reviderte fremdriftsplanen, sier Morken. På det 60 mål store området skal Mesta bygge plass til over containere. Det skal lages baner for kraner og områder for kjøring. I tillegg kommer all infrastruktur med vannledninger, belysning og veier. Det skal også bygges en ny trafostasjon og administrasjonsbygg. Streng sikkerhet Mesta legger stor vekt på sikkerheten på sine anlegg, men på Sjursøya er det enda strengere. Like ved siden av den hektiske anleggsplassen ligger store tanker med bensin. Her kommer det daglig inn store tankskip og med landets største drivstofflager som nærmeste nabo, tas det ingen sjanser i anleggsperioden. - På toppen av tankene er det sensorer som ser åpen flamme. Oppdager sensorene flamme, blir hele anlegget skumlagt på kort tid. Det har vi ikke særlig lyst til, det ville blitt dyrt, sier Morken. Sveising og bruk av varme må derfor skje i skjul for sensorene. Ved alle sveisearbeider blir det satt opp en presenning som g jemmer flammen for sensorene på tankene. Forurenset masse I tillegg til mye sveisearbeider, har det vært mer sprenging på tomta enn det som var forutsatt. Når store kraner skal løfte rundt på tunge containere er det viktig at grunnen er god. - Vi har slitt litt med grunnen på Sjursøya. Det skulle vært 80 prosent løs masse, men det er 80 prosent fjell. Derfor er det blitt mye sprengning og mange små ladninger, forteller Morken. I tillegg er den massen som er der fra før, forurenset av tidligere industrivirksomhet og olje. Det g jør at det meste av massen legges tilbake der den lå. - Vi kjører bort sprengt, rent fjell. Den løse massen er lett forurenset så vi g jør ikke noe annet enn å lufte den litt og legge den tilbake. I de tilfellene vi kommer over masse som er sterkt forurenset, tilkaller vi spesialfolk til å rense, sier han. - Fint arbeid Ute på anleggsområdet er det lite som skjermer for den stekende juni-sola. Solbriller og solkrem er en naturlig del av verneutstyret. - Det er en fin avveksling å jobbe her framfor å jobbe langs vei. Her er det mye roligere. Vi er jo vant til å jobbe langs vei med bilene susende forbi i stor fart, sier fagarbeider Hallgeir Seltveit og lærling Lasse Becker. De jobber med å montere slisserenna som skal ta unna vann fra området hvor containerne skal stilles opp. Slisserenna er én av åtte renner som går langs hele kaia. Nå ligger betongklossene en god halvmeter over bakken, men når anlegget er ferdig skal de ligge jevnt med resten av dekket. - Dette er ikke noe vi g jør for hånd. Hvert element veier kilo og det er trangt. Vi må bruke glidemiddel og maskin for å presse dem sammen, sier Seltveit. Millimeter Fastmerkene er merker som blant annet står på de andre byggene i nærheten som de bruker for å måle ut fra. - Vi har noen millimeter feilmargin den ene eller andre veien. Men begynner jeg å tenke på det, kan man jo bli litt unøyaktig fordi det er litt å gå på. Det er bedre å g jøre ting helt nøyaktig med én gang, sier geomatiker Inger Lund Mauseth. I løpet av den åtte uker lange kampanjeperioden har mange tusen deltagere engasjert seg i Kommunekampen. Alle norske kommuner har vært med i kampen om lekeplassen, men det var spesielt to kommuner som tidlig viste kampvilje. - Både Utsira og Træna kommuner har greid å engasjere innbyggerne på en slik måte at det helt mot slutten var veldig jevnt mellom de to. Træna vant på målfoto, sier kommunikasjonsdirektør i Mesta, Grunde Fredriksen. Stort engasjement Oppgavene i konkurransen har variert fra enkle, allmenne oppgaver til vanskeligere oppgaver som krever realfagskompetanse. Det ble levert inn over riktige svar. - Vi er veldig fornøyd med responsen på kampanjen. Konkurransen har skapt stort engasjement i flere kommuner, som har oppfordret innbyggerne til å delta i konkurransen, sier Fredriksen. I tillegg til lekeplassen har Mesta delt ut åtte stipend til skoleklasser som har deltatt i konkurransen. Klassene har valgt bruke stipendet på alt fra klasseturer til Auschwitz til å støtte et vannrenseprosekt i Kambodsja. Kommunekampen Kommunekampen har gått over åtte uker Alle norske kommuner har i løpet av kampanjen fått poeng Mer enn riktige svar er avgitt Træna kommune, som vant, fikk poeng Det ble sendt inn over 300 søknader om klassestipend 830 personer deltok i Ingeniør-NM Det var nærmere besøk på nettsidene og over sidevisninger Sjursøya Mesta bygger trinn I, og har opsjon på trinn II Disse klassene vant klassestipend i Kommunekampen: - Klasse 2 RX ved Nordstrand videregående, Oslo - 7. klasse på Slidre skole, Oppland klasse på Nesna skole, Nordland - Klasse 10 b på Kvernhuset skole, Østfold - Klasse 2 HPA ved Sjøvegan videregående skole, Troms - Klasse 8 F ved Brannfjell skole, Oslo - 7. klasse på Tingvoll Barne- og ungdomsskole, Møre- og Romsdal - Klasse 9b ved Risør ungdomsskole, Aust-Agder Byggeperiode trinn 1 fra februar 2007 til oktober Trinn II skal være ferdig juni 2008 Kontraktssum trinn I og II 106 millioner kroner Mesta har en elektrokontrakt på 19 millioner kroner til sammen på begge trinn Areal begge trinn: 90 mål Skal gi plass til containere Det er gravd og sprengt 4,5 kilometer grøfter Det bygges full infrastruktur med veier, vann og avløp og kabel Det skal legges 35 mål belegningsstein Ni 38 meter høye lysmaster skal monteres på området Det går med kubikkmeter betong og tonn asfalt Mest mulig i egen regi Prosjektleder Rune Morken i Mesta leverer gode resultater for selskapet. I vinter tok han fatt på det nye havneanlegget. Morken sier at han ønsker å g jøre mest mulig i egen regi i de prosjektene han leder. - Det g jelder å holde god drift. Det skal være høyt tempo på mannskap og maskiner. Og jeg har tro på å blande folk med ulik bakgrunn. Da strekker man seg etter hverandre, sier han. Kontraktsforståelse En av de viktigste tingene er likevel at han jobber for bedre kontraktforståelse. - Vi lever av det byggherren har bestilt, ikke noe mer. Blir det ekstra arbeid skal vi ta betalt for det. Derfor er det viktig at folk vet hva som ligger i kontrakten, sier han. Han har også bevisst gått inn for å rekruttere kvinner til anlegget på Sjursøya. - Det blir et bedre arbeidsmiljø når vi får flere kvinner på så mannsdominerte plasser som dette, sier han. - Morken får gode resultater fordi han kjenner jobben godt, og g jennomfører som planlagt. Han vet hva han skal fakturere, og hva som er inkludert i kontrakten. Da g jør vi ikke gratisjobber, og det er selvfølgelig godt for lønnsomheten, sier administrerende direktør i Mesta, Kyrre Olaf Johansen. Rune Morken peker og viser adm. direktør Kyrre Olaf Johansen anlegget på Sjursøya. Foto: Gaute B. Iversen Geir Haslie skal koble mange ledninger før det blir strøm til lysmaster og kraner. - Det er deilig med en anleggsplass med så lite trafikk, sier Hallgeir Seltveit og lærling Lasse Becker (foran). Overrasket vinner av Ingeniør-NM Jarle Land fra Loppa kommune i Finnmark ble kåret til vinner i Ingeniør-NM. Det var 830 deltagere i Ingeniør-NM. Av 49 mulige poeng i konkurransen, fikk Jarle Land hele 48 poeng. Land vant med god margin, og hadde fire poeng mer enn de tre deltagerne som kom på delt andreplass. - Dette var morsomt. Jeg er litt målløs, sier en glad Jarle Land. Han ble oppmerksom på Kommunekampen via Loppa kommunes nettsider og har løst alle oppgavene. - Jeg synes det har vært flotte og veldig utfordrende oppgaver. Det var veldig mange morsomme oppgaver jeg godt kunne brukt i undervisningen da jeg underviste på videregående skole, sier Land som er utdannet Cand. real med geofysikk. På finaledagen hadde han problemer med internett-tilgangen og mobiltelefonnettet var nede i perioder. - Jeg var litt redd for at jeg ikke skulle greie å få levert oppgavene i tide, sier han. Jarle Land ble svært overrasket da han fikk vite at han hadde vunnet Ingeniør-NM. Foto: Privat

4 Refleks 3 - Juni 2007 Refleks 3 - Juni 2007 ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON - Sprøyta må gå ELEKTRO HMS Skader april Vi er prisgitt godt vær. Når sola skinner skal sprøyta gå. Det er først og fremst værgudene som er sjefen. Deretter er det Kyrre Olaf Johansen og så meg, ler Sturla Rognes, prosjektleder for Mestas veimerkingsvirksomhet i nord. Veimerking er kanskje den virksomheten i Mesta som er mest væravhengig. Den minste regndråpe stanser produksjonen. Likevel greide de å levere gode økonomiske resultater i fjor. - Vi greide målene våre i fjor. Derfor har vi økt ambisjonen om hvor mange meter veimerking per arbeidstime vi skal oppnå. Målene våre varierer noe i forhold til hvilken type merking det dreier seg om, men totalt sett skal vi greie mer i år, sier Sturla Rognes. Stort område Rognes dekker et stort område, fra Trondheim og helt opp til Finnmark. Han har mange lag å holde orden på, men lagene styrer seg i stor grad selv. - Ved siden av været, er jeg selvfølgelig avhengig av at jeg har gode folk som kan jobben sin og som er selvstendige. Jeg legger stor vekt på å ansette folk med riktige holdninger, sier Rognes. Kontroll på økonomi og produksjon I tillegg til gode folk, er hans viktigste verktøy en økonomimodell hvor kontraktene er lagt inn. I modellen kan han se hvor mye som er produsert, hva som g jenstår og hva selvkosten på produksjonen er. - Modellen gir meg rask tilbakemelding om vi er i rute i forhold til planen. Noen uker ligger vi etter på grunn av været, men så kan vi få flott vær og greier å ta ig jen alt sammen, forteller Rognes. Utfordrende planlegging - Vi er veldig avhengig av vær. På kort sikt kan vi planlegge ut fra værmeldingene, men langsiktig planlegging er vanskeligere, sier Rognes. Lagene på veien vet hvilket produksjonskrav de har, og kan i stor grad styre seg selv. Lagene styrer selv arbeidstiden. Er været dårlig kan de vente hjemme, men hvis været er godt kan de like g jerne jobbe ekstra. - Er det gode forhold gir vi g jerne litt ekstra slik at vi kan ta en dag fri. Da sørger vi ofte samtidig for at utstyret kommer inn til vedlikehold og ettersyn sånn at vi ikke bruker produksjonsdager på det, sier bas Bjørn Ivar Nilsen. Å sørge for at produksjonen ikke stanser, og at laget er forberedt når forholdene er tilrettelagt for produksjon, er helt sentralt. God planlegging, og godt vedlikeholdt utstyr som g jør at verdifull produksjonstid ikke går tapt, er faktorer som er viktig for å skape lønnsomhet. - Vi må unngå å merke feil. Da mister vi verdifull produksjonstid på å måtte rette opp feilen. Det er utrolig dyrt å ikke g jøre jobben skikkelig første gang, sier bas Bjørn Ivar Nilsen. - Vi har økt ambisjonen om hvor mange meter veimerking per arbeidstime vi skal oppnå, sier prosjektleder Sturla Rognes (innfelt) i Mestas veimerkingsvirksomhet i nord. Bjørn Brøttemsmo t.v. merker opp gangfelt. Det krever høy presisjon når veien skal merkes. Foto: Gaute B. Iversen Foto: Gaute B. Iversen Ligger an til å vinne viktig Elektro-kontrakt i Østfold I forbindelse med bygging av ny E6 g jennom Østfold ligger Mesta an til å vinne en elektrokontrakt til en verdi av 12 millioner kroner. Kontrakten omfatter elektroinstallasjoner i Eidettunnelen ved Sarpsborg. Arbeidene skal utføres på oppdrag for Statens vegvesen, og omfatter elektroinstallasjoner både i eksisterende tunnelløp og i et helt nytt tunnelløp i Eidettunnelen ved Sarpsborg. I tillegg kommer arbeider i dagsonen. Tunnelen er rundt 850 meter lang, og mens eksisterende tunnel har tre felt, vil det nye løpet få to felt. Foruten elektrotekniske arbeider i den nye tunnelen, skal samtlige installasjoner i eksisterende tunnel rehabiliteres. - Denne type prosjekter er viktige for Mestas og elektrovirksomheten vår, sier elektrodirektør Vibeke Strømme. Dersom Mesta vinner kontrakten skal arbeidene startes opp i september i år og overlevering skal skje innen utgangen av mars Elektrodirektør Vibeke Strømme. Sertifiseringer i mai og juni SØLV: Driftslag Kvinesdal ni måneder etter bronsesertifiseringen. BRONSE: Driftslag Østfold nord. Verksted Fauske. Driftslag Romsdal. Til driftslaget, som har hovedsete i Molde, hører også oppmøtestedene Hustad og Batnfjordsøra. Oppmøtested Valldal. Valldal hører hjemme i driftslag Sunnmøre. Med denne sertifiseringen er hele distrikt Molde sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem. Hele maskinsenter Skien, med fire faste verksteder. Verkstedene som ble sertifisert er Gol, Solbergmoen, Ås og Skien. Søgne, med tre mobile verksteder ble også sertifisert SKADE MED FRAVÆR STREKK I RYGG Drift vest distrikt Molde Skade: En ansatt fikk strekk i ryggen da han skulle løfte/flytte en rist. Han har vært til lege og ble sykemeldt SPRAY PÅ ØYET Drift sørøst distrikt Tønsberg Skade: En ansatt fikk merkespray på øyet. Han ble kjørt til legevakten for undersøkelse. Vedkommende er helt ok etter en sjekk på sykehuset. Han fikk meget positive kommentarer på at han hadde med seg produktdatabladet SKADE MED FRAVÆR BRUDD I BEIN I FOTEN Maskin verksted Fosen Skade: En mekaniker ved et mobilt verksted på Fosen fikk en stålplate over foten. Det ble konstantert brudd i bein i foten. Med en gågips på beinet, kunne mekanikeren utføre alternativt arbeid, og saken ble rapportert som en skade uten fravær. Senere har legen gitt sykemelding. Saken blir gransket KLEMT FINGER Drift sørøst distrikt Sarpsborg Skade: En ansatt fikk klemt en finger i gravemaskindøren. Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær Fire driftslag på indre Helgeland og verksted i Mosjøen. De sertifiserte enhetene er driftslag Hattfjelldal, driftslag Mo i Rana, driftslag Korgen, driftslag Mosjøen og verksted Mosjøen. Driftslag Steinkjer og driftslag Grong. Grong har tre oppmøtesteder og Steinkjer har to oppmøtesteder. Verksted Grong. Verksted Grong hører til maskinsenter Trondheim. Administrasjonen ved maskinsenteret og verkstedet på Heimdal i Trondheim. Driftslag Tynset. Driftslag Vinje. Maskinsenter Berger. Foruten maskinsenteret og hovedverkstedet på Berger utenfor Oslo, ble også verkstedet på Hamar og på Vister i Østfold sertifisert. Driftslag Nordmøre. Driftslaget har oppmøteplasser i Aure, på Smøla og Frei

5 8 Refleks 3 - Juni 2007 Refleks 3 - Juni DRIFT - Vet hva vi skal g jøre SKADER HMS Skader mai Driftslag Hallingdal på Gol har vind i seilene. Et godt lag og en god leder kan se tilbake på et fjorår som gikk i pluss. Så langt ser det lovende ut også for Da er stø kurs viktig. Driftslaget har gått veien fra bronse til sølv i Mesta produksjonssystem, og var det første som ble sølvsertifisert. - Vi har dyktige folk og ser en vekst. Mye tyder på at vi går i pluss også i år, sier driftsansvarlig Lars Petter Hefte med godt grep på både planlegging og g jennomføring. Veldrevet lag I fjor omsatte laget for 67 millioner kroner. Arbeidsoppgavene omfatter i hovedsak en større funksjonskontrakt samt to fjelloverganger som laget drifter for region vest. På toppen kommer tilleggsoppgaver for private og offentlige Fokusområder på Gol God planlegging og g jennomføring Oversikt over avvik og jobber som venter Kunnskap om tilg jengelige ledelsesressurser, kompetanse, utstyr og kapasitet MIPSS (Mestas integrerte produksjonsstyringssystem) Lytting og involvering oppdragsgivere. 32 mann, inkludert to rekkverkslag, utg jør stammen, samt underentreprenører til vinterdriften. God oversikt - Vi har jobbet mye med å sikre god planlegging og g jennomføring. Gode og tydelige ukeplaner er viktig. Alle vet hva de skal g jøre, også i morgen. Såpass interessert må man være i jobben, sier Hefte. Tavlene gir også oversikt over avvik og jobber som venter. Å regne på riktige jobber er avg jørende for lønnsomheten. Det krever solid innsikt i hva slags oppdrag man har lederskap, kompetanse, utstyr og kapasitet til å ta. I tillegg til funksjonskontrakter og fjelloverganger, har driftslaget oppdrag med høvling, støvdemping, vann- og avløpsjobber og ulike småanlegg. Vinterstart i sommersol Sommer til tross, vinterforberedelsene er i full gang. Mannskap, maskiner og underentreprenører kartlegges i forhold til oppgavene. Målet er å kutte kostnader med rundt 20 prosent. Mestas datasystem for å styre og dokumentere selskapets produksjon, MIPSS, skal bidra til å nå målet. - Vi må få dokumentert så mye som mulig. Derfor skjerper vi kraftig inn på bruken av MIPSS, for registrering der skal gi fakturagrunnlaget. Registreringsutstyret er montert i våre - De ansatte vet hva de holder på med. De kjenner butikken og har en god ledelse. Da går det g jerne riktig vei, sier Kyrre Olaf Johansen, adm. direktør i Mesta, etter besøket på Gol. Det ble en lang og god prat da ansatte fra Drift og Maskin på Gol benket seg til lunsj med Johansen i sommersola. Stemningen var frisk, med åpen tone og løs latter. Som en del andre steder var ikke alle fornøyd med alt. Men de fleste var tilfreds med det meste og da er man et stykke på vei. - Her har vi et godt eksempel på en leder og et lag som er dyktige og vet hva de holder på med. De planlegger godt og så g jennomføres det som planlagt. De regner på de riktige jobbene og har god økonomisk innsikt og oversikt. En god leder involverer også de ansatte. Det er viktig, sier Johansen når han forklarer hvorfor de lykkes på Gol. Han mener forutsetningene burde være de samme i store deler av Mesta. - Vi må kjenne kontraktene til fingerspissene og vite nøyaktig hva vi skal levere og hva som foreventes av de ansatte. Gjør vi det, i tilegg til å vite nøyaktig hva vi skal ta betalt for, da blir det bra. Som her på Gol, sier Kyrre Olaf Johansen. Foto: Mikkel Friis maskiner, og vi har utstyret for å bruke det, sier en klar og tydelig Hefte. Sist vinter var det en del som glemte, eller ikke ville bruke, MIPSS. Ustyret registrerer elektronisk hva som er g jort, hvor og når, samtidig som det registrerer mengder brukt til for eksempel salting og strøing. - Det g jelder så raskt som mulig å få oversikt over hva vi må g jøre hvor. For å bedre oversikten skal veimesteren - Kjenner butikken Foto: Mikkel Friis - Her vet alle hva de skal g jøre, og vi har vært meget nøye med å velge hvilke oppdrag vi skal regne på. Det er avg jørende for lønnsomheten, sier driftsansvarlig Lars Petter Hefte. brukes mer aktivt ute. Det blir viktig i forhold til kontraktørene våre som går på variabel pris. God kontroll er avg jørende, sier Lars Petter Hefte, som får ros fra medarbeiderne. Sykefravær tilnærmet lik null, kombinert med høy trivsel og stor effektivitet tyder på at mye er g jort riktig. Et par kolleger summerer slik: - Han kan være ganske så stri og sta, men jammen viser det seg ofte at han har rett likevel, humrer en av dem som trives godt. - Lars Petter er en stødig kar. Han lytter og involverer oss. Det er viktig og gir god stemning, sier en annen. - God ledelse og gode medarbeidere som kan det de holder på med gir g jerne gode resultater, sa adm. direktør Kyrre Olaf Johansen da han møtte Driftslag Hallingdal på Gol. Regiondirektør Kjell Inge Davik og driftsansvarlig Lars Petter Hefte. Først til sølv Driftslag Hallingdal i Drift region sørøst ble i april den første sølvsertifiserte enheten i Mesta. Med hovedfokus på planlegging og styring, gikk sertifiseringsteamet grundig til verks. Kjetil Ekkeren - Driftslaget har balanse i økonomien, har g jennomført flere prosesskartlegginger og utarbeidet en rekke arbeidsbeskrivelser. De har tatt planlegging på alvor, og har i driftsansvarlig Lars Petter Hefte en leder som skjønner og tar Mesta produksjonssystem på alvor, sa sertifiseringsleder Odd Steinar Viksøy. Driftsansvarlig Lars Petter Hefte var spent på forhånd, og roste folkene da sølv var et faktum. - Alle har g jort en kjempejobb. Gjennomgangen viste likevel at vi har mer å hente på ressursplanlegging og anbudsstrategi. Det skal vi jobbe videre med nå, sa driftsansvarlig Lars Petter Hefte. Alvor - Sølv er alvor. Bronse er armer og bein, i sølv må vi sørge for å få med oss hodet. Man skal ha g jennomført det man har planlagt, og det har de g jort i Hallingdal, sa Odd Steinar Viksøy. Regiondirektør Kjell Inge Davik var stolt av driftslaget på Gol. - Sertifiseringen er viktig, men det viktigste er resultatene som følger av at de har jobbet riktig og målrettet. De har kommet langt i å øke lønnsomheten fordi de har jobbet med de riktige tingene. Jeg er stolt av Lars Petter Hefte og alle i driftslaget. Laget er et eksempel til etterfølgelse, sa Davik SKADE MED FRAVÆR BRENT HÅND PÅ SVEISEAPPARAT Borg Armering - UE E6-prosjektet Østfold Skade: En ansatt hos en UE skulle låse inn skjærebrennerutsyr, men gled og tok seg for på brenneren. Denne var varm etter nettopp å ha vært i bruk. Dette førte til en forbrent hånd og en uke fravær FREMMEDLEGEME I ØYET Drift vest distrikt Stavanger Skade: En ansatt fikk en g jenstand på øyet i forbindelse med bruk av gresstrimmer. Han var til lege om kvelden, og har vært i arbeid siden FORSTUING I FOT Anlegg - Tunnel, Eiksund Skade: En ansatt fra Tunnel mistet et rør på foten sin. Deler av røret traff bak vernetuppen. Vedkommende ble fraktet til lege hvor foten ble røntgenundersøkt. Foten er forstuet og ikke brukket. Vedkommende vil bli satt til noe enklere arbeid noen dager FINGERSKADE Drift sørøst distrikt Oslo Skade: En ansatt holdt på med nedrigging på et prosjekt og skadet seg i fingeren BJELKE PÅ FOT Anlegg - Tunnel, Eiksund Skade: Under demontering av forskalingsstillas falt en dokabjelke ned og traff den ansatte på vristen bak vernekappen på skoen. Den skadde oppsøkte lege, og fikk foten røntgenundersøkt. Det ble ikke avdekket brudd i foten, men foten er forslått. Den ansatte er tilbake i jobb SKADE MED FRAVÆR TRÅKKET OVER Elektro Skade: En ansatt tråkket over da han gikk ned fra lift Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær KUTT I ARM Anlegg Nord - Langfjord Øst Skade: En ansatt fikk et kutt i høyre underarm da han skar seg på en håndsag. Sagen har sklidd ned slik at den skjærer vedkommende da han skal lukkev døren på hjullasteren. Vedkommende har fått legesjekk på skaden og er sydd med tre sting. I følge legejournal er det ingen nerveskade. Stingene skal fjernes etter ca. 7 dager. Vedkommende blir satt til noe enklere arbeid på anlegget SKADE MED FRAVÆR VRIDD FOT Asfalt- og materialproduksjon Mobile verk Skade: Under asfaltutlegging tråkket en utleggerbas ned i rør for rekkverkstolper og vred foten. Gransking, ledet av virksomhetsdirektøren, er utført SKADE MED FRAVÆR BRUDD I HOFTEPARTIET Drift vest distrikt Molde Skade: En ansatt skulle ned fra planet på pickup en da hansken/hånden skled på kanten og han mistet taket og falt i bakken. Han landet på hoften. Siden smerten ikke gav seg ble lege kontaktet. Han ble fraktet til sykehuset og tatt røntgen av, det viser brudd ved hoftepartiet. Vedkommende er i bra form og oprasjonen var velykket. Det er allerede identifisert forslag til tiltak SLÅTT I INSPEKSJONSLUKE Drift sørøst distrikt Hamar Skade: En ansatt slo seg i en inspeksjonsluke inne i en av tunnelene på Rv 4 mens han jobbet med tunnelvask på Land/Hadelandskontrakten. Det var under manuell vask av nødkiosker at skaden oppsto. Det tas en legesjekk av vedkommende selv om han ønsket seg tilbake straks. Dersom det er behov, legges det også til rette for alternativt arbeid.

6 10 Refleks 3 - Juni 2007 Refleks 3 - Juni DRIFT AKTUELT Sølv i Kvinesdal Nye rutiner med nye kort 8. juni var det klart for den andre sølvsertifiseringen i Mesta produksjonssystem denne gangen i driftslag Kvinesdal i Drift region sørøst. Kjetil Ekkeren Driftsansvarlig Jan Egil Malde, driftsingeniør Odd Hjemlestad, formann Jonny Nedrejord og forbedringsleder Rolf Tidemann hadde på forhånd besøkt sine Mesta-kolleger på Gol, som noen uker tidligere ble den første sølvsertifiserte enheten i landet. Erfaringene fra Gol ble tatt med tilbake til Kvinesdal, og noen justeringer foretatt. Sølv et faktum Etter fire timer kunne driftslaget i Erfaringer fra Kvinesdal Kontroll på inntekter og kostnader er avg jørende Førebasert vedlikehold hindrer ressurssløsing Nye arbeidsmetoder innen fjellrensk senker kostnader og øker produktiviteten (se egen sak) Kvinesdal juble, og driftsingeniør Odd Hjemlestad kunne henge sølvdiplomet på veggen ved siden av bronsediplomen. - Nå er jeg stolt. Dette har vi jobbet hardt for og det er godt å se at vi har lykkes, sa driftsingeniøren. Stolt og glad var også driftsansvarlig Jan Egil Malde, som begynte i Mesta for bare noen måneder siden. - Vi har en tøff funksjonskontrakt, men forbedringsarbeidet har g jort det lettere for oss å leve med kontrakten, sa Malde. Har kontroll Sertifiseringsleder Per Øyvind Ohnstad er full av lovord om jobben de har g jort ved driftslaget i Kvinesdal. - De har kontroll på inntekter og kostnader. Arbeidsplassen er meget godt organisert, de har orden på lager og utstyr, og kanban-ordningen fungerer som den skal. Det viktige vedlikeholdet Sertifiseringslederen er i tillegg svært opptatt av at det førerbaserte vedlikeholdet fungerer. I Kvinesdal var det heller ingenting å utsette på dette, men mange steder er det mye å hente her, mener han. - Hvis ikke alle maskinene er kontrollert og klare til neste gang de skal brukes, så vil det føre til enormt mye sløsing av tid og ressurser. Der har Mesta mye å spare, sa han. Fjellrensking blir god butikk En enkel, men god idé har ført til at driftslaget er blitt langt mer effektivt på fjell- og tunnelrensking. Samtidig er kostnader redusert og kunden fornøyd. Kjetil Ekkeren Tradisjonelt har et fjellrenskingslag bestått av fem personer: To til å dirigere trafikken, én til å rydde veibanen og styre hjullasteren med renskekurven, og to som rensker oppe i fjellet. Med andre ord bare to personer som jobber produktivt. Ved å skifte ut hjullasteren med flere lifter på rekke og rad, får flere personer jobbet med selve fjellrenskingen, mens mannskapene på bakken fremdeles er tre. Liftene Mesta leier inn til dette arbeidet kan opereres fra kurven, og dermed kan den som tidligere opererte hjullasteren, nå konsentrere seg om kun å rydde veien. Mangedobler produktiviteten - Der vi for eksempel før trengte femten mann til å operere tre skift, holder det nå med ni, og seks av dem produserer. Og best av alt; kunden er fornøyd. Dermed kutter Mesta kostnader, samtidig som vi øker produktiviteten med 300 prosent og sperretiden på veien blir redusert tilsvarende. Dette er vinn-vinn for alle parter, sier driftsansvarlig Jan Egil Malde. Driftsingeniør Odd Hjemlestad (over) og driftsansvarlig Jan Erik Malde (under) var spente før sølv var et faktum. Foto: Jacob Hultgren Foto: Jacob Hultgren Foto: Jacob Hultgren Fra juli innfører Mesta nye drivstoffkort. Målet med de nye kortene er reduserte kostnader og bedre oversikt. - De nye kortene skal være enklere og sikrere å bruke, sier Leif L. Ludvigsen, logistikkog innkjøpsdirektør i Mesta. Mesta har tapt flere millioner kroner hvert år på at det ikke har vært kontroll på bruk og anskaffelse av drivstoffkortene. Det gamle to-kort-systemet har vært vanskelig å administrere og følge opp. Fra 1. juli ble nye kort innført i Mesta, hvor alt kjøp g jøres med ett kort. Kortet gir Mesta bedre oversikt over kjøpene og er enklere i bruk for sjåføren. - De nye kortene skal tas i bruk umiddelbart etter at de er mottatt. De gamle kortene vil bli sperret etter en overgangsperiode. Kjøretøy i Drift og Elektro har fått kortmappe med ett kort hver fra henholdsvis Shell og Statoil og med veiledning i nye rutiner, sier logistikk- og innkjøpsdirektør i Mesta, Leif L. Ludvigsen. Kjøretøy i Anlegg og Asfalt- og materialproduksjon med unntak 514-varebiler skal benytte prosjektkort. To leverandører Mesta kjøper drivstoff og smøremidler for til sammen 135 millioner kroner. Mesta har betalt ut unødvendige millioner kroner fordi det er fylt drivstoff hos leverandører som selskapet ikke har avtale med, eller hvor kjøp er g jort på feil måte. Det kan for eksempel være at det er handlet på regning i stedet for å bruke kortene. Mesta har inngått avtaler med Shell og Statoil. Brukerne kan velge den av de to leverandørene som er mest praktisk for å få utført arbeidsoppgavene. Disse leverandørene er valgt blant annet fordi de har fyllesteder over hele landet. Det er mer enn tre ganger så mange steder som i den gamle avtalen. - Samtidig innføres nye rutiner for bruk, bestilling og makulering av kort. Fra juli er det bare kortansvarlig ved maskinsentrene som kan bestille nye kort, sier Ludvigsen. Behov for nye kort meldes inn av driftsansvarlig, prosjektledere eller maskinkoordinatorer til kortansvarlig på maskinsenteret. Det er opprettet en egen side på Mestas intranett for bestilling av kort, og hvor man også finner utfyllende informasjon. Bedre kontroll Det nye kortet gir Mesta gode muligheter til å måle forbruk per kjørte kilometer eller time, kontrollere kjøp og spore eventuelt misbruk. - Vi får elektroniske rapporter på forbruket til hvert kjøretøy, og med enkle tastetrykk kan vi finne det vi er ute etter, sier Ludvigsen. - For de nye materiellkortene kreves blant annet at det tastes inn kilometereller timestand ved hver fylling. Dataene som genereres vil også bidra til å g jøre at vi kan redusere drivstofforbruket, sier Ludvigsen. Logistikk- og innkjøpsdirektør, Leif L. Ludvigsen. Drivstoffkort Nye kort skal tas i bruk umiddelbart etter at de er mottatt Gamle kort blir ugyldige i løpet av sommeren Antallet kort er redusert til 3 200, fordelt likt på to selskap Kjøretøy i Drift og Elektro får materiellkort, mens maskiner og kjøretøy i Anlegg og Asfaltog materiellproduksjon skal benytte prosjektkort. Unntaket er 514-kjøretøy i Asfalt- og materialproduksjon Det sendes ikke ut prosjektkort automatisk, dette må prosjektleder vurdere å bestille ut fra eget behov Det skal alltid tastes kilometerog timestand ved fylling i Drift og Elektro. Sikkert og lønnsomt Arbeidet med Kleivene-tunnelen på E18 sør for Drammen følger tidsplanen, helt uten skader. I juni kunne prosjektleder Arve Krogseth feire over arbeidstimer uten skader med fravær. Når Kleivene-tunnelen åpner vil det være en flaskehals mindre på E18 sørover på vestsiden av Oslofjorden. Tunnelarbeidene har pågått siden april i fjor og har gått framover i raskt tempo. Nå monteres tunnelelementene og i november skal arbeidene være ferdige. - Vi har en utrolig tøff framdrift på prosjektet. I tillegg har vi hatt mange endringer og har siden april i fjor hatt over 500 tegningsendringer. Det er en stor utfordring å holde tempoet oppe med så mange endringer underveis, sier Krogseth. Endringene har i perioder vært frustrerende, men det har prosjektledelsen jobbet aktivt med å motvirke. Blant annet ved å arrangere sosiale tilstelninger for arbeiderne på anlegget. Tilstedeværelse - Jeg tror lederskap handler om å være tilstede om å se medarbeiderne, sier Arve Krogseth. Han sier at han kanskje ikke får så mye tid ute blant arbeiderne som han skulle ønske, og at det ofte blir for mye kontorarbeid. - Jeg prøver å være ute totre ganger i uka, men greier det ikke alltid. Kanskje er jeg litt for detaljorientert, men for meg som prosjektleder er det utrolig viktig å kjenne detaljene og ha oversikt over framdrift og økonomi også, sier Krogseth. Kontroll og informasjon Et prosjekt som har en ramme på 227 millioner kroner med tilliggende arbeider, krever nitidig planlegging og nøye oppfølging. Hver uke er det koordineringsmøter hvor arbeidet for neste uke detaljplanlegges. - Framdrift er så viktig at vi har egne ukentlige møter for det. Vi skal ikke ha stopp i det hele tatt. Det er min jobb å se hva som gagner oss best og løse konfliktene mellom de forskjellige arbeidsoppgavene, sier Krogseth. Ukentlig holdes det også lagsmøter på Tunnel og Betong hvor det informeres om oppgavene framover og hvordan prosjektet ligger an i forhold til planen. I tillegg får fagarbeiderne status på framdriften på en lagstavle på brakkeriggen - Det er helt sentralt at vi vet hva våre oppgaver bidrar med til framdriften i prosjektet. Det tror jeg ligger godt forankret i oss alle. Det er demotiverende i seg selv å ikke vite hvordan vi ligger an i forhold til planen, og derfor er det viktig at hver og en har god nok informasjon til å utføre en god jobb, sier Krogseth. Foto: Gaute B. Iversen

7 12 Refleks 3 - Juni 2007 Refleks 3 - Juni MESTA PRODUKSJONSSYSTEM MESTA PRODUKSJONSSYSTEM Bygger lønnsomhets- Vet alle hva kunden skal ha? Alle vet hva kunden skal ha. Kontrakten er brutt ned. Styringsinformasjon om arbeidsoppgaver er synligg jort på tavler Alle bruker tavlen daglig Produksjonsmøter avholdes foran tavlen Informasjon om nye kontrakter synligg jøres På alle nivå kjenner vi kontrakten, og hva som skal til for å tjene penger på den. I laget kjenner alle arbeidsoppgavene sine, hvordan de skal utføres og hvor lang tid de skal bruke på dem. kultur Leverer vi alltid riktig vare eller tjeneste? Vi leverer alltid riktig vare eller tjeneste. Arbeidsprosesser er kartlagt, og den mest effektive metoden å utføre arbeidet på er etablert Arbeidsbeskrivelser foreligger Kontraktsforutsetninger er tilg jengelig Leder og laget er enige om hvordan de best mulig løser oppgavene. Arbeidsoperasjonene er standardisert og beskrevet. Framdriften i arbeidet er tilg jengelig og avvik registreres. Feil rettes opp umiddelbart. Mesta produksjonssystem (MPS) er ikke bare to ord. MPS handler om å skape en bedre og mer effektiv hverdag for alle om å bygge en kultur der mennesker trekker i samme retning. Er ikke det en fantastisk utfordring? REFLEKSJON ved regiondirektør Ingrid Tjøsvold, Drift vest Tenk deg at du kunne se hele Mesta i fugleperspektiv. At du så mer enn tre tusen medarbeidere som både visste hvilken vei de skulle og hvordan de skulle arbeide best mulig for å nå sine mål. Tre tusen medarbeidere med fullt fokus på oppgavene og den mest effektive måten å løse dem på. Vi skal bygge en kultur som vi sammen kan vedlikeholde og videreutvikle. Det er helt nødvendig for å trygge arbeidsplasser og sikre Mestas posisjon i en hardt presset og konkurranseutsatt entreprenørverden. På samme måte som noen av verdens største selskaper har g jort lignende grep og lykkes med det. Blant annet Toyota, som la grunnen for modellen som MPS bygger på. Arbeide enklere og bedre Målet er at vi alle sammen skal jobbe smartere. Ikke nødvendigvis fortere eller mer. Ved å sette arbeidsprosesser i system standardisere måten å utføre dem på skal Mesta øke sin produktivitet og lønnsomhet. Det skal bidra til å trygge arbeidsplasser og g jøre hverdagen bedre for alle som jobber i selskapet. Ute i organisasjonen jobber enkeltmennesker med forbedringsarbeid, og et eget sertifiseringssystem er etablert. Alle enheter skal g jennom sertifiseringsprosessene både i produksjon og støtteapparat. MPS er ikke målet i seg selv, det er arbeidsmetodikken som skal danne vår kultur. Stødige skritt framover Sakte, men sikkert bygger vi kunnskap om hva MPS innebærer. Om hvilke utfordringer alle ledd i selskapet har for å lykkes med å skape den nye kulturen og måten å løse oppgaver på. Bak det hele ligger den enkle tankegangen at langt flere arbeidsoperasjoner enn man tror kan standardiseres. Enten vi jobber i Drift, Asfalt- og materialproduksjon, Anlegg eller Elektro. Undersøkelser viser at opp mot 85 prosent av alle arbeidsoperasjoner i Mesta kan standardiseres. Vi skal bevege oss med små, men målbevisste skritt framover. Det gode er at andre har klart å nå lignende mål før oss. Store, anerkjente selskaper har lykkes med å standardisere det man på forhånd ikke trodde var mulig. Økt lønnsomhet Gjennom innføring av Mesta produksjonssystem setter selskapet en industriell standard. For g jennom standardisering av de fleste arbeidsoperasjoner kartlegges den beste og mest lønnsomme måten å utføre oppgavene på. Slik blir Mesta en bedrift i kontinuerlig forbedring og utvikling. Her g jelder én for alle alle for én-prinsippet. Alle skal være med i dette arbeidet, og alle må trekke i samme retning. Det gir oss en unik anledning til å bygge en lagfølelse og lagstyrke som få andre selskaper har maken til. Jeg er sikker på at Mesta er på god vei mot målet. Verktøyene ligger i Mesta produksjonssystem. På midtsidene finner du en beskrivelse på hvordan vi alle sammen skal jobbe og hvordan ting henger sammen. Ta vare på de neste sidene, heng de opp på arbeidsplassen, som et oppslagsverk til inspirasjon. Har alle alltid noe å g jøre som skaper verdi og framdrift? Alle har alltid noe å g jøre som skaper verdi og framdrift. Vet alle nøyaktig hva de skal g jøre? Alle vet nøyaktig hva de skal g jøre. Informasjon om tilleggsoppgaver er synlig på tavle, og tavlen brukes hver dag Når en arbeidsoppgave er utført, kan man hente nye oppgaver, og kvittere ut utført arbeid Den enkelte har ansvar for hele tiden å g jøre som skaper framdrift. Man venter ikke på andre, men tar initiativ. Alle arbeidsoppgaver som utføres skal kunne faktureres kunden Det framgår helt tydelig hvilke oppgaver som skal utføres, hvem som skal utføre dem og hvor lang tid som skal brukes på oppgavene Laget jobber effektivt og blir tidlig ferdig. God oversikt g jør at de kan ta fatt på nye oppgaver, og dermed utnytte tiden mest mulig lønnsomt. I laget jobber personer med ulike oppgaver. For å skape resultater, må alle vite hva de skal g jøre. Hver enkelt kjenner sitt og kollegenes ansvar. Status sertifiserte enheter GULLSERTIFISERING SØLVSERTIFISERING 2 enh. 22 enh.* BRONSESERTIFISERING 24 enh. 75 enh. 40 enh.* * forventet sertifiserte enheter i løpet av resten av Alle fotos: Bo Mathisen Fortsetter på side 16.

8 14 Refleks 3 - Juni 2007 Refleks 3 - Juni MESTA PRODUKSJONSSYSTEM MESTA PRODUKSJONSSYSTEM Alle vet hva kunden skal ha Vi leverer alltid riktig vare eller tjeneste Alle har alltid noe å g jøre som skaper verdi og framdrift Alle vet nøyaktig hva de skal g jøre Lagstavle Det er mange faktorer som bidrar til å bygge forretningskultur i Mesta. Sikkerhet og forbedring Produksjon Sertifisering og 5S Det grønne korset Årsplan Øk. utvikling Sertifiseringsnivå Dette tavleeksempelet er hentet fra Drift. En god og oversiktlig lagstavle er ett av flere, viktige verktøy som bidrar til å dra i riktig retning og holde fokus på det som bidrar til at selskapet tjener penger. Forbedringsorganisasjon Logg for avvik ved uke/dagsplaner Uke/Dagsplan Andre prosjekter/arbeid Uke/Dagsplan Ansvarsområder 5S Tavlen bidrar til at de som skal utføre jobben vet hva de skal g jøre til hvilken tid, og den gir et godt bilde av hvordan du og laget ligger an i forhold til planen eller kontrakten. Resultater Prod. forrige uke Prod. forrige måned Målekort for 5S-nivå Alt er klart når arbeidet skal settes i gang Vi sløser aldri med ressurser En feil g jøres kun én gang Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss

9 16 Refleks 3 - Juni 2007 Refleks 3 - Juni Er alt klart når arbeidet skal settes i gang? Alt er klart når arbeidet skal settes i gang. Sløser vi aldri med ressurser? Vi sløser aldri med ressurser. MESTA PRODUKSJONSSYSTEM Utstyr er merket og systematisert Kapasitet og skift for jobben er tilg jengelig Vedlikehold g jennomføres rutinemessig, arbeidet er planlagt og vi kjenner arbeidsoppgavene våre Vi bruker de ressursene vi ble enige om for å g jøre jobben, og har akkurat det vi trenger Vi vet hvordan vi skal utnytte maskinene og utføre jobben best mulig Vi kombinerer aktiviteter som kan kombineres Arbeidet er godt planlagt. Maskiner og utstyrscontainere er på plass ved oppstart. Lagene kommuniserer godt, seg i mellom og med ledelsen. Framdriftsplan med resultater og avvik er lett tilg jengelig. Orden på maskiner og utstyr g jør hverdagen effektiv. Vi vet hvor vi finner utstyret, og slipper å lete. Kunnskap om kontrakten g jør at vi produserer akkurat det kunden skal ha, i henhold til kontrakten. Laget tar med seg riktig utstyr når de skal g jøre jobben, og sørger for riktig leveranse første gang. Alle vet hva kunden skal ha Kjenner kontrakten og vet hva kunden vil betale for Kjenner selvkosten Sørger for at styringsinformasjon fra kontrakt er synlig på tavle Kjenner kunden både de interne og eksterne Kjenner kundens krav og hva som er viktig for kunden Prioriterer riktig sett med kundens øyne Vet hva som skal g jøres når Bruker tavlen daglig Skjønner at du er til for kunden Vet hvem kunden er og hva som er viktig for kunden MESTA PRODUKSJONSSYSTEM MPS hvem er ansvarlig for hva: Vi leverer alltid riktig vare eller tjeneste Sørger for at arbeidsprosesser som har verdi for kunden er kartlagt Sørger for at beste praksis og standard er etablert Har ansvar for at arbeidsbeskrivelser er utarbeidet Er tydelig hva som kreves for å tjene penger på arbeidet (mengde/tid) Er aldri i tvil om kvaliteten kunden forventer Kjenner både tid for levering og kvalitet Bruker arbeidsbeskrivelser Vet hva du skal g jøre for å nå dine mål Vet når du har g jort en god jobb Kjenner arbeidsoppgaven og vet hva som kreves/skal g jøres Alle har alltid noe å g jøre som skaper verdi og framdrift Sørger for at anbudsstrategi er utarbeidet Har ansvar for at inntektsbringende jobber er synlig på tavle Ser muligheter og utnytter både mennesker og maskiner Ressursplanlegger (mennesker og maskiner) Skaffer mer jobb ser etter synergier når man først er etablert i et område Har ansvar for å g jøre noe skaper verdi Vet at oppgaver som utføres skal kunne faktureres kunden Vet hvordan du ligger an i forhold til planen Er selvstyrt og tar selv initiativ til å starte på neste jobb Finner oppgaver på tavla Starter med ny jobb selv om det bare er bare én time ig jen av dagen når første jobb er avsluttet Melder inn mulige oppdrag til ledelsen Alle vet nøyaktig hva de skal g jøre Sørger for at den som kjenner arbeidet best overfører kompetanse til andre Fordeler arbeidsoppgaver og kommuniserer arbeidsfordeling Sørger for opplæring til ansatte som trenger det Sørger for gode arbeidsbeskrivelser foreligger/lages og opplæring gis Utarbeider kompetanseoversikt og sørger for kompetanseheving Ser til at det foretas jobbobservasjoner for å sjekke at det jobbes ihht arbeidsbeskrivelse og for å forbedre disse Sørger for å få opplæring hvis du er usikker på hvordan arbeidet utføres Vet hva og hvor lang tid du skal bruke på arbeidet Kjenner jobben og hvorfor den skal g jøres slik for eksempel bruk av verneutstyr Finner din oppgave på tavla Gjøres en feil kun én gang? Alt er klart når arbeidet skal settes i gang Vi sløser aldri med ressurser En feil g jøres kun én gang Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss Alle fotos: Bo Mathisen En feil g jøres kun én gang. Jobber vi kontinuerlig med å forbedre oss? Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss. Avvik, feil og mangler blir synligg jort og vi lærer av det Neste gang utfører vi arbeidet slik at samme feil ikke skjer ig jen Når feil oppdages utbedres den med en gang Oppgaver kan alltid g jøres på en bedre eller mer effektiv måte. Gode løsninger samles slik at alle kan dra nytte av dem. Vi sørger for at forbedring er på agendaen i alle møter Vi lærer av egne og hverandres feil, og overfører viktige erfaringer til kollegene våre. Resultater og avvik er lett tilg jengelig. Vi snakker sammen og på den måten finner vi gode løsninger. Vi snakker med hverandre, utveksler erfaringer og tar i bruk løsninger og metoder som andre har lykkes med før oss. Sørger for at utstyr og verktøy er merket og systematisert Gjør kapasitet og skift for jobben tilg jengelig Ser til at utstyret er i orden og førebasert vedlikehold innført Planlegger arbeidet slik at som trengs er skaffet på forhånd (utstyr, deler, maskiner, mannskap) Sørger for at alle kjenner sin oppgave/rolle Følger vedlikeholdsrutiner Sørger for at utstyr som trengs for jobben er på plass når arbeidet startes Har ansvar (som maskinfører) for å oppdater/følge maskinlogg Sørger for at kjøretøy er fylt opp med drivstoff Er klar ved arbeidstidens begynnelse Sørger for at utstyr som krever forvarming er klart når resten av laget kommer Sørger for at ressursene man ble enig om å bruke brukes til å utføre jobben Ser til at mannskapet har akkurat det de trenger av varer og utstyr for å utføre jobben Sørger for at utstyr og maskiner brukes på rett sted, til rett tid av rett person Starter møtene i rett tid Har en klar agenda for møtene og følger denne Investerer i utstyr som gir lave driftskostnader og lite problemer og heft i produksjonen Benytter innkjøpsavtaler som sikrer lave driftskostnader og god kvalitet Tar møter på telefon/videokonferanse når dette er mulig Sørger for man ikke reiser mer enn man må og heller ikke flere enn nødvendig Kombinerer flere møter, oppgaver og lignende når man først er på reise Tilpasser organisasjonen etter aktiviteten Sliter ikke ut medarbeidere Bruker de ressursene man ble enige om å bruke Sørger for at utstyr og maskiner brukes på rett sted, til rett tid av rett person Ser etter muligheter for å g jøre samme jobb med færre ressurser Utnytter arbeidsdagen Tar vare på utstyr og maskiner Bruker påkrevd verneutstyr Lærer av egne og andres feil Løser arbeidet på en måte som g jør at samme feil ikke skjer ig jen Stopper opp og utbedrer feil så snart de oppdages Logger avvik, feil og mangler og bruker disse i forbedringsarbeidet Lærer av egne og andres feil Løser arbeidet på en måte som g jør at samme feil ikke skjer ig jen Stopper opp og utbedrer feil når de oppdages Logger avvik, feil og mangler Veileder medarbeidere når du ser at de g jør feil Lytter til og tar i bruk gode ideer og løsninger fra andre Har god oversikt, som g jør det enkelt å identifisere bedre og mer effektive måter å utføre oppgavene på Bruker A3 og prosesskartlegging for å finne forbedringspotensialer Er aktiv og etterspør nyheter og ideer fra andre i samme jobb Setter av tid til å jobbe med forbedringer Sørger for at forbedringer er tema i alle ledermøter Deler erfaringer og gode ideer med dine kolleger Er åpen for nye løsninger og tar i bruk nye, effektive metoder Er positiv til konstruktiv kritikk og korrigeringer Finner det naturlig å se etter nye metoder for å jobbe smartere

10 18 Refleks 3 - Juni 2007 Refleks 3 - Juni DRIFT DRIFT Jakter Distriktssjef Jorunn Nyheim og driftsansvarlig Knut Øvrevoll. lønnsomhet i nord Distrikt Tromsø Antall ansatte: 71 Antall driftslag: 4 Funksjonskontrakter for Statens vegvesen: Stamsund, Narvik, Lyngen og Balsfjord Funksjonskontrakt for Vestvågøy kommune Største prosjekter: Stokmarknes lufthavn, Skagen Utbedring fylkesvei 868, fylkesvei 872 og fylkesvei 888 (samarbeidsprosjekt med Asfaltog materialproduksjon) Fv. 312 Svensby - Russelv, forsterkningsarbeid Ved Elvestrand gravlund i Tromsdalen er Mesta i gang med utvidelse av kirkegården. Oppdraget krever varsomhet og dyktig mannskap. - Disse karene vet hva de holder på med, så dette blir bra, sier Jorunn Nyheim Mestas første kvinnelige distriktssjef. En splitter ny gravemaskin jobber intenst, men varsomt på samme tid. Bak spakene sitter Tommy Furumo. Hårfint beveger han seg dit han skal og graver nøyaktig på centimeteren så dypt han skal. Sånn er det når erfaring og kunnskap arbeider på lag med gode maskiner. Det spesielle oppdraget krever stor grad av masseutskifting, og det at det er en utvidet kirkegård øker behovet for varsomhet. - Rart å jobbe på en kirkegård? Nja, vi tenkte litt på det til å begynne med. Nå er vi her, og det er i grunnen fredelig, sier Furumo, som trives godt i Mesta, selv om omstillingsperioden har vært tøff og kravene merkes godt. - Vi skal huske på at gresset ikke er grønnere på den andre siden av g jerdet, sier han, og danser forsiktig videre med sin gravemaskin på 23 tonn. Kontinuerlig markedstilpasning På sidelinjen står distriktssjef Jorunn Nyheim sammen med driftsansvarlig Knut Øvrevoll, mens basen Magnar Johansen g jør rede for status. De nikker tilfreds og konstaterer at g jennomføring stemmer overens med planlegging. - Jeg så raskt at jeg har utrolig mange dyktige medarbeidere. Folkene kan sitt fag og g jør det de kan for å levere gode resultater, sier Nyheim et halvt år etter at hun som første kvinne inntok en distriktssjefstol i Mesta. Omstillingen og bemanningstilpasning i nord har vært en utfordring, men sånn vil det nødvendigvis være, mener Nyheim. - Et selskap som Mesta vil alltid være i en form for omstilling. Vi må kontinuerlig ha fokus på markedstilpasning, og slik sett vil vi alltid være på vei fra et sted til et annet, sier hun. - Det aller viktigste er å få lønnsomhet i kontraktene og prosjektene våre. Da må vi bli flinkere til å planlegge det vi skal g jennomføre, for så å g jennomføre som planlagt og i tråd med kalkyle. Ny hverdag Tromsø-jenta Jorunn Nyheim har gått veien fra bank og offentlig virksomhet til entreprenørbransjen. I flere ulike lederposisjoner, blant annet som markedssjef og banksjef, har hun arbeidet mye med omstilling og endringer. Men salting, strøing, vedlikehold og småanlegg hadde hun ikke jobbet mye med da hun i desember byttet pensko ut med vernesko. For i Mesta er det viktig å være mye ute. Nærkontakten med alle de som er ute på vei er avg jørende. - Det er utrolig mye å lære, samtidig som jeg tror at jeg har en del å bidra med. Jeg får mye energi av å være ute, og folkene hjelper meg med å forstå hverdagen, fagene og problemstillingene. Til sammen har Jorunn Nyheim rundt 70 ansatte i sitt distrikt, som ikke primært utg jøres av Tromsø, men av funksjonskontraktene i Indre Troms, Narvik og Lofoten. - Jeg har jobbet i bank og finans i mesteparten av yrkeslivet mitt, og mye med endringer og omstilling. Derfor kjenner jeg godt ig jen mange av utfordringene i Mesta, sier Nyheim, som opplever et sterkere internt fokus i bedriften enn hun hadde trodd. Samtidig ser hun mange oppgaver. - Som ledere må og skal vi alltid ha noe å strekke oss etter. Absolutt alle ansatte, på alle nivåer, har plikt til å ta ansvar dersom vi skal sikre økt lønnsomhet og trygge selskapets framtid, sier Jorunn Nyheim. Små marginer Utfordringene i distrikt Tromsø er mange og tøffe, men Nyheim er overbevist om at de både skal møte dem og løse dem. - Gjennomføringen av hvert eneste oppdrag blir ekstremt viktig, for marginene er veldig små. Vi må fra første stund vite nøyaktig hva vi skal og hvor vi skal, sier hun. For distriktssjefen innebærer det blant annet økt bruk av prosjekthåndboken, at ansatte må involveres mer og at Mesta produksjonssystem, MPS, blir ensbetydende med Mestas kultur og måten å løse oppgavene på. Må ha full kontroll - Vi har kompetanse, maskiner og folk. Vi må sikre stordriftsfordeler på maskinparken vår og få større effekt ut av hva vi kan oppnå på tvers av driftslagene. Da må vi bli mer fleksible, mobile og flinkere til å bruke spisskompetansen riktig. Det krever solid ledelse hele veien, sier Jorunn Nyheim. - Nå må vi løfte blikket og tro på framtida. Da må vi kunne kontraktene våre til fingerspissene slik at vi alltid vet hva som er tillegg og hva vi skal ha betalt for. Fra våre underentreprenører må vi ha skikkelig dokumentasjon på alt som blir utført, samtidig som vi er krystallklare på våre systemer, krav og forventninger. Da blir det god forretning, sier Jorunn Nyheim. - God og riktig g jennomføring av hvert eneste oppdrag blir ekstremt viktig. Vi må fra første stund vite nøyaktig hva vi skal og hvor vi skal, sier Jorunn Nyheim. Jorunn Nyheim er Mestas første kvinnelige distriktssjef.

11 20 Refleks 3 - Juni 2007 Refleks 3 - Juni AKTUELT Ønsker bedre samarbeid Eksempler på ulike kontraktstyper: AKTUELT Nye kontraktstyper Pris har tradisjonelt vært avg jørende ved tildeling av kontrakter fra Statens vegvesen. Nå ønsker SVV i større grad å ta i bruk varierende kontraktstyper og flere tildelingskriterier enn pris. OPS-kontrakter (Offentlig-privat samarbeid) betyr at entreprenøren får ansvar for prosjektering, bygging og drift/vedlikehold i en bestemt tidsperiode. Statens vegvesen (SVV) kjøper entreprenørtjenester for 14 milliarder kroner årlig, og er uten sammenligning Mestas største kunde. Det er mye godt i forholdet mellom oppdragsgiver og entreprenør, men ikke alt går knirkefritt. Mikkel Friis - Noen uoverensstemmelser må man regne med. Så får vi løse de konfliktene vi har på beste måte, sier vegdirektør Kjell Bjørvig i Vegdirektoratet. Høy kvalitet Han er godt fornøyd med at Mesta er blitt et viktig tilskudd i konkurransen i entreprenørmarkedet, og mener selskapet leverer produkter med høy kvalitet. - Mesta har en kompetanse, spesielt innefor drift og vedlikehold, som man ikke finner maken til hos mange andre. Ved etableringen av Mesta ønsket vi oss bedre konkurranse. Det har vi fått, både innenfor drift- og vedlikehold og på anleggssiden, sier Bjørvig. For sterk kronefokus Likevel er ikke alt slik det bør være. Blant annet mener Bjørvig at flere entreprenører har maksimal fokus på fortjeneste, og at dette av og til kan gå ut over oppfyllelse av kontaktens krav til kvalitet og innhold. Dette g jelder også Mesta, hevder han, og mener at det i enkelte tilfeller fører til at forholdet mellom bestiller og leverandør ikke alltid er det beste. - Vi har flere eksempler på at det forretningsmessige fokus går foran alt annet. Eksempelvis ser vi at diskusjonen om tilleggsarbeid og enkeltpunkter nærmest begynner før man i det hele tatt har startet arbeidet, mener Bjørvig. Han g jør det klart at SVV har samlet inntrykk om disse spørsmålene fra sine folk i alle deler av landet. - Vi har til tider inntrykk av at mye konsentreres om å dra mest mulig penger ut av kontrakten fra første stund, sier han. - Men god forretningsdrift handler om å sikre best mulig fortjeneste, og at man får betalt for det man utfører? - Selvfølgelig skal man ha betalt for det man utfører såfremt det er med grunnlag i kontrakten og med rett kvalitet, men mange vil mene at dette har gått for langt. Enkelte av våre folk antyder at Mesta i for stor grad bruker HMS-argumenter for å få g jennomslag for sine krav. - Er ikke det en drøy påstand? - Jo, og jeg skal ikke si at det faktisk er slik, men snarere understreke at dette er inntrykket hos en del av våre folk, sier Bjørvig. Ønsker færre konflikter Samtidig er det mange og gode relasjoner mellom SVV og Mesta. Men for Vegdirektoratet er ikke Mesta den enkleste å ha med å g jøre, og det er en del konflikter mellom partene. - Dette må vi ta tak i sammen. Vi er nødt til å se på hvordan vi kan få til et bedre samarbeid og finne gode løsninger på de konfliktene vi har, sier Bjørvig, og legger vekt på at det er en opphetet anleggsbransje preget av tøff konkurranse. Det har også gitt andre negative konsekvenser, og synes blant annet å ha rammet dimensjoneringen av anleggsledelsen i enkelte av Mestas store prosjekter, mener enkelte i Vegdirektoratet. - Vi spør oss om Mesta i enkelte prosjekter kanskje setter folk på tunge og omfattende oppgaver uten at de har nødvendig kompetanse. Altså at enkelte prosjekter blir for tynt bemannet hva g jelder ledelse. - Hvilke konkrete prosjekter g jelder dette? - Det ønsker jeg ikke å komme inn på. Vi vil heller ikke si at dette er en unison oppfatning, mer at man har stilt spørsmålet i forhold til enkelte prosjekter, sier Bjørvig. Han viser blant annet til at Mesta ikke er flinke nok til å overholde regelverket i forhold til varsling av endringer og tilleggsoppdrag. - Det viser at man i enkelte tilfeller mangler tilstrekkelig oversikt og kompetanse. Her har nok både SVV og Mesta noe å jobbe med, og det er slett ikke sikkert at vi er flinke nok til å peke på dette som problem, sier Bjørvig. - Skape positiv utvikling Kjell Bjørvig ønsker å løfte konfliktene ut og vekk fra rettsapparatet, og har tro på at god dialog skal bidra til det. - Konflikter fjerner fokus fra prosjektene. Det er ikke bra for noen parter. Sammen må vi sørge for å bruke kreftene på en positiv utvikling av prosjektene, sier Bjørvig. Nå vil han be SVVs regionvegsjefer om å ta initiativ til møter for å finne ut hvordan man best både kan unngå og ikke minst løse konflikter som oppstår. Her må begge parter være forberedt på å gi og ta, mener han. - Vi har en utstrakt hånd til bransjen, og ønsker naturligvis at den både skal tjene penger og være sunn. Samtidig må vi erkjenne at vi har en del ulike interesser. Men vi har felles mål om levering av gode produkter og tjenester, og g jennom en god dialog tror jeg vi skal nå våre mål, sier Kjell Bjørvig. - Må hente folk fra utlandet Både SVV, Mesta og entreprenørbransjen generelt sliter tungt med rekruttering av sivilingeniører. Også Vegvesenet må kikke ut over landets grenser for å løse problemet. - Vi må bare innse at entreprenørbransjen og SVV kjemper om de samme folkene. Når utdanningstakten er så lav som den er, må vi, som entreprenører g jør, se etter løsninger i utlandet, sier vegdirektør, Kjell Bjørvig. Så langt har Vegdirektoratet rekruttert en håndfull personer fra Sverige. - Rekruttering er et omfattende bransjeproblem. På lang sikt tror jeg at vi skal klare å snu utviklingen, men vi kan ikke vente på at dette på kort sikt skal løses innenfor skole- og utdanningsverket. Derfor må vi se hva vi kan hente i andre land, sier Bjørvig. Målpriskontrakter Totalentrepriser Samlekontrakter OPS-kontrakter Gjennom målpriskontrakter ønsker SVV å oppnå et bedre samarbeid og en felles målsetting om å videreutvikle et byggeprosjekt. I tillegg er målet kostnadsbesparelser uten at kvaliteten reduseres. Denne type kontrakt forutsetter en åpen dialog mellom entreprenør og byggherre, for eksempel om begrunnelser for endringer i prosjektet. Totalentrepriser innebærer at entreprenør får ansvar for både prosjektering og g jennomføring. Prosjekttypen kan gi større risiko, men også økt mulighet til å påvirke prosjektet. Samlekontrakter innebærer at flere kontrakter kan samles i en felles kontrakt. I større, komplekse kontrakter, vil dette stille store krav til god g jennomføringsevne. - Lytte og lære - Mesta skal lytte og lære. Det g jelder i forhold til alle kunder. Målet må være at vi arbeider sammen for å utvikle og lage de beste samferdselsprodukter, sier Mestas salgsog markedsdirektør, Dag Ketil Grønnesby. Slik imøtekommer han Vegdirektoratets ønske om et mer konstruktivt samarbeid med Mesta og entreprenørbransjen for øvrig. Samtidig g jør han det helt klar klart at lønnsomhet er avg jørende for sunn forretningsmessig drift. Lønnsomhet betyr kort og godt at selskapet tjener penger og får betalt for det arbeid som utføres. Det g jelder for Mesta som for andre. En god dialog mellom oppdragsgiver og entreprenør er likevel avg jørende for at sluttresultatet blir det beste. - Vi skal kunne kontraktene til fingerspissene. Ikke for å utnytte dem, men for å sikre at vi leverer det produktet kunden har bestilt. Vi har et felles ansvar for at kontrakten er forstått, og at utfordringer underveis løses i samarbeid med kundene, sier Grønnesby. Løse konflikter En bedre dialog og et bedre resultat betyr at Mesta må bli flinkere til å avklare byggherrens forventninger før arbeidet med prosjektene starter. - Felles forståelse øker kvaliteten på produktene. Både byggherre og entreprenør har ansvar for å tydeligg jøre alle vesentlige krav som må oppfylles for å sikre nødvendig framdrift og kvalitet i prosjektene, sier Grønnesby. Samtidig er ikke konflikt mellom Forskjellige tildelingskriterier I tillegg til pris, ønsker Statens vegvesen at også andre tildelingskriterier skal kunne veie tungt når en kontrakt skal tildeles. Det kan omfatte g jennomføringsevne, kompetanse, HMS, spesialkunnskaper, erfaringer fra lignende prosjekter eller annet. En måte å g jøre det på, er bruk av det såkalte 2 konvoluttsystemet som også har vært brukt ved tildeling av en del kontrakter. I prinsippet går 2 konvoluttsystemet ut på følgende: Tilbudet leveres som vanlig til gitt frist men fordelt på to konvolutter. Den ene inneholder beskrivelse av entreprenørens erfaring og kompetanse fra tilsvarende/ lignende prosjekter, mens den andre konvolutten spesifiserer priser i tilbudet. Deretter vurderes det hele samlet før endelig tildeling av oppdraget foretas. Det vil særlig være på større prosjekter at dette systemet brukes. entreprenør og byggherre et ukjent fenomen. Men konflikter kommer ofte i etterkant av utført arbeid. Grønnesby mener at Mesta må bli flinkere til å dokumentere arbeidet som utføres, og tror mange konflikter kan unngås g jennom konstruktive byggemøter. - Der må man fokusere på utvikling og framdrift i stedet for å diskutere skyld. Er løsninger utenfor rekkevidde, bør konfliktene snarest løftes ut av prosjektet slik at det ikke går ut over framdrift, kvalitet og oppgaveløsning, sier han. - Vi ønsker å lære av både av Statens vegvesen og andre kunder, og har stor tro på g jensidig utveksling av erfaringer, sier Dag Ketil Grønnesby.

12 22 Refleks 3 - Juni 2007 Refleks 3 - Juni AKTUELT AKTUELT Foto: Gaute B. Iversen Kan spare millioner og miljøet Unødvendig fyring er verken miljøvennlig eller lønnsomt. Med enkle grep kan selskapet hvert år spare store summer i utgifter til lys og varme. - Vi skal tenke lønnsomhet i alt vi foretar oss i Mesta. Når det g jelder energisparing, Enøk, så kan hver enkelt bidra til å spare kroner og miljø g jennom enkle grep, sier miljørådgiver Solveig Steinmo. Store besparelser I 2006 startet Mesta et Enøkprosjekt som tydelig har vist at det er mye penger å spare g jennom økt bevissthet rundt energisparing. Prosjektet fokuserer i utgangspunktet på energisparetiltak ved 26 av de største eiendommene, og selskapets mål er å redusere energiforbruket med tre millioner kilowattimer årlig. - Det vil gi en innsparing på 2 millioner kroner per år. Og potensialet for besparelser i Mesta er langt høyere, både i kroner og for miljøet. Mye handler om at vi er bevisst på temperaturer og lys, samt åpne vinduer, dører og porter, sier Steinmo. Lokalt bør det vurderes hva som er fornuftig temperatur i ulike bygg og lokaler. Gjennom prosjektet har man funnet mange eksempler på unødvendig sløsing. For eksempel var ventilasjonsluften i et kontorbygg satt til 40 grader, mens ansatte syns det var forferdelig varmt og hadde alle vinduer åpne. - Trolig vil mange kjenne seg ig jen, sier miljørådgiver Steinmo, som g jennom to eksempler (se under) skisserer hvordan man enkelt kan spare forholdsvis store beløp lokalt. - Eksemplene viser at økt bevissthet gir stor innsparing, sier hun. Steinmo kan kontaktes av alle som søker mer informasjon om Enøk. Alternativt kan eiendomssjef eller eiendomsforvalter i den enkelte region kontaktes. Spareeksempel 1: Kan spare kroner Ved befaring på et kundesenter var det et lagringstelt med tilleggsisolasjon som var varmet opp til rundt 30 grader. Ved å senke temperaturen fra 30 til 10 grader vil man oppnå en besparelse på rundt kwh/år. Med en energipris på 0,7 kr/kwh betyr dette en besparelse på drøyt kroner årlig. Spareeksempel 2: Kan spare kr Ved mange lagerhaller står lyset på hele dagen, av og til også hele natten. De fleste steder blir det hentet utstyr om morgenen som blir returnert om kvelden, slik at lyset egentlig kan være avslått. I hvert lager er det i g jennomsnitt 50 lysarmaturer. Hvis bruken reduseres med 6 timer per dag, utg jør dette, kwh/år. Dette gir raskt en besparelse på rundt kroner årlig. En bevegelsesdetektor, som kan regulere lysbruken, koster rundt 1 500kr. Fortsetter i Mesta Alle fotos: Gaute B. Iversen Bjørn-Tore Olsen. Det første kullet med traineer i Mesta var ferdige i slutten av mai. Her er de sammen med noen av mentorene sine. Bak fra venstre Stein Iversen og Harald Rostad, Marianne Risberg Pettersen, Hege Nergaard Mikalsen, Jan Øyri, Kirsten Grønnevik Bråten, Fredrik Zachariassen, Knut Bakken, Leif Ludvigsen og Bjørn-Tore Olsen. Trainee Petter Gokstad og mentorene Kristian Just og Kjell Inge Davik var ikke tilstede da bildet ble tatt. Alle de seks traineene som begynte i Mesta for to år siden har valgt å bli i selskapet og fortsetter i faste stillinger. - Jeg trives kjempegodt i Mesta, og har g jort det fra dag én. Mesta er en spennende organisasjon. Her skjer det mye, sier Bjørn-Tore Olsen. De seks traineene som begynte i Mesta for to år siden, er det første kullet som har g jennomført sin periode i selskapet. Kull nummer to består av ti traineer som nå er halvveis i sin to år lange traineeperiode. Fra høsten er tredje kull på fem traineer på plass. - Traineeordningen er en viktig del av rekrutteringspolitikken og karrierebyggingen i Mesta. Det gir oss mulighet til å vise at vi er et attraktivt selskap å jobbe i, sier HR-direktør i Mesta, Jan Ove Akerjordet. Samtlige av traineene fra første kull har takket ja til jobbtilbudet fra Mesta og blir dermed i selskapet. Ut i organisasjonen Traineene har i løpet av sine to år i Mesta vært innom alle virksomhetsområdene. Hvert halvår har de byttet arbeidssted og på den måten rotert i selskapet. Tanken er at de skal få god innsikt i hele organisasjonen og bli kjent med arbeidet i de ulike delene av Mesta. - Traineeperioden er en god måte å starte en karriere på. Gjennom traineeordningen får vi tak i de beste studentene og det gir oss en god base for å rekruttere ledere internt, sier Akerjordet. I løpet av de to årene selskapet har tatt in traineer har ingen sluttet. De seks traineene fra første kull har variert bakgrunn og starter henholdsvis som planlegger, miljørådgiver, driftsingeniør, driftsansvarlig, og prosjektcontrollere. - Alle traineene har hver sin Hvorfor ønsker du å fortsette i Mesta etter traineeperioden? Marianne Risberg Pettersen, begynner som planlegger i Asfalt - og materialproduksjon: - Fordi jeg har opplevd veldig mye positivt i løpet av disse to årene som trainee. Det jeg liker med Mesta er at det er en ung bedrift, og at det er muligheter for å være med å påvirke organisasjonen. Kirsten Grønnevik Bråten, begynner som miljørådgiver ved Mestas hovedkontor: - Det er mange spennende oppgaver å ta fatt på, og jeg trives veldig godt med å jobbe i selskapet. Da jeg fikk tilbud om jobb var valget enkelt, og nå gleder jeg meg til å starte i ny jobb etter sommerferien. Knut Bakken, begynner som driftsingeniør i Distrikt Oslo: - Anleggsbransjen fascinerer meg. Hvis jeg skulle fortsette i den bransjen ville jeg følge Mesta videre. Et selskap som har vært g jennom store omveltninger, men som også har potensial for en spennende framtid. mentor som har til oppgave å veilede, coache og støtte dem. Mentoren skal hjelpe til slik at traineen når sine utviklingsmål og samtidig åpne dører i organisasjonen, sier Akerjordet. HR-direktøren mener at rotasjon i selskapet gir traineene en unik innsikt i den omfattende virksomhet Mesta representerer. - Dette gir den enkelte et meget godt grunnlag for vekst og utvikling, noe som ig jen bidrar til å styrke selskapet, sier han. Utfordrende - Med utdanning innen miljø- og ressursøkonomi, ønsket jeg å bli trainee i Mesta fordi jeg synes det er fint, riktig og spennende at en stor veientreprenør som Mesta tar ansvaret for ytre miljø på alvor, sier Kirsten Grønnevik Bråten. Hun begynner nå som miljørådgiver ved hovedkontoret på Lysaker. Også for de andre traineene har utfordringene vært mange og spennende. - Den største utfordringen har vært rotasjonen i selskapet. For når man endelig begynner å føle at man har blitt godt kjent med virksomhetsområdet, er kommet godt inn i arbeidsoppgavene og endelig g jør en god jobb, så skal man videre til neste sted. Der begynner man ig jen med opplæring og må sette seg inn i nye ting, sier Marianne Risberg Pettersen. Hun begynner som planlegger i Asfaltog materialproduksjon. Traineene er enige om at rotasjonen er utfordrende, men trekker samtidig variasjonen og muligheten til å bli godt kjent med hele organisasjonen fram som noe av det mest positive. Fredrik Zachariassen, begynner som driftsansvarlig i Arendal: - Jeg har fått en stilling som gir meg det ansvaret og de utfordringer som jeg har lyst til å jobbe med videre. Det er en stilling som krever mye, men som jeg tror jeg passer til. Det er jo nå man virkelig skal få prøvd seg! Bjørn-Tore Olsen, begynner som prosjektcontroller i Anlegg: - Det er et meget bra arbeidsmiljø og mange dyktige personer som jobber i Mesta. Gjennom traineeordningen har jeg vært innom mye forskjellig og lært masse om bedriften. Man kan jo ikke slutte når man trives så godt. Petter Gokstad, begynner som prosjektcontroller i Anlegg: - Synes fortsatt at Mesta gir meg de utfordringer og muligheter for utvikling og læring som jeg vil ha. Jeg får fortsette i en jobb sammen med topp medarbeidere, som topper motivasjonen til videre utvikling og læring.

13 24 Refleks 3 - Juni 2007 Refleks 3 - Juni ANLEGG ANLEGG HVERDAGSHELTENE Øvelse på ramme alvor Da katastrofealarmen gikk og svart røyk veltet ut av Atlanterhavstunnelen på Averøysiden, satt prosjektleder Bjarne Løne på kontorriggen i Kristiansund. Både Løne og hans menn ble satt på hard prøve denne dagen i en høyst realistisk øvelse. Navn: Geir Haslie Alder: 48 år Stilling: Bas Elektro En kraftig eksplosjon hadde funnet sted flere hundre meter inne i Atlanterhavstunnelen, en bil stod i brann og mennesker var innesperret. Hva hadde egentlig skjedd og hvor mange var involvert i ulykken? Var det alvorlige personskader? Hadde Mesta oversikt over hvem som var i tunnelen da ulykken skjedde og ikke minst over hvem som var kommet ut? Det var Statens vegvesen Region midt som i samarbeid med Mesta og alle redningsetater arrangerte en fullskala katastrofeøvelse i tunnelen. Mesta er i full gang med å bygge tunnelen som skal gå mellom Averøya og Kristiansund, og scenen for ulykken var lagt til Averøysiden. Oppe til eksamen Spørsmålene ble umiddelbart mange da alarmen gikk klokka På kort tid var telefon til Mestas sindige prosjektleder Bjarne Løne nærmest rødglødende, og etter få minutter kom den første telefonen fra skiftleder i tunnelen. Umiddelbart var både Mestas varslingsrutiner, og mannskapenes håndtering av disse, oppe til eksamen. Løne skaffet seg raskt et grunnleggende bilde av hva som hadde skjedd, hvordan situasjonen på stedet ble håndtert, hvem som var til stede og om redningsmannskaper var kommet til eller var på vei. I tråd med instruks og rutiner, varslet han umiddelbart om ulykken oppover i systemet. Dermed hoppet Løne i støvlene og kom seg av gårde. Neste utfordring var å komme seg fram til ulykkesstedet. Ferja hadde nettopp gått da Løne ble informert, dermed måtte han vente en halvtime på neste ferje ingen beredskapsbåt var tilg jengelig. Det ga Løne tid til å varsle, samtidig som han forsikret seg om at den stedlige ledelsen, med skiftleder i spissen for arbeidslaget, kunne ta seg av de aller viktigste oppgavene der og da. Meget realistisk Vel om bord i ferja var det selv om dette kun var en øvelse en svært engasjert Bjarne Løne som trommet på bilrattet da ferja la fra kai. Svetteperler i pannen understreket press og alvor, men Løne taklet rolig spørsmål fra presse, publikum og pårørende. Innringere ble henvist videre til politi og byggherre, mens andre høflig fikk beskjed om å ringe tilbake senere. På Averøysiden gikk øvelsen sin gang politi, brann- og redningsmannskaper kom raskt på plass. For Mestas del ble den store utfordringen å sørge for ansatte og pårørende, at man raskt fikk oversikt over hvem som var involvert, sikring av stedet og ikke minst å takle pågang fra presse på stedet. I tillegg fungerte varslingsrutinene godt. Håndtering av media kunne ha vært bedre det er lett å si for mye i en situasjon som krever at man er svært nøye med hvordan man ordlegger seg av hensyn til de mange involverte parter. Her var det Statens vegvesen som skulle håndtere alle spørsmål fra pressen og det var også SVV som svarte på alle spørsmål i den etterfølgende pressekonferansen. - Hva er din viktigste lærdom? - Først og fremst at slike øvelser er veldig viktig å g jennomføre, for alle ledd i hele organisasjonen. Det er viktig å trene på situasjoner man ikke er forberedt på. God kommunikasjon blir helt vesentlig i en slik situasjon, ikke minst samarbeidet med kommunikasjonsavdelingen i forhold til hvordan man håndterer media, sier Løne, som kunne ønske seg en beredskapsplan som var enda mer konkret på hvordan man møter ulykker g jerne med skisserte eksempler. Løne roser mannskapene for håndteringen av situasjonen, og synes det var lite Mesta g jorde feil. Samtidig hadde det vært en fordel om byggherre og entreprenør var mer samkjørte i en ulykkessituasjon. God læring I etterkant av øvelsen har Bjarne Løne hatt en g jennomgang av øvelsen med ansatte og med fagsjef for sikkerhet, Tom Richard Olsen. - Vi har pratet ut om det som hendte, og arbeiderne opplevde øvelsen svært realistisk. En viktig lærdom var håndtering av alle folkene som plutselig var der. Det ble raskt uoversiktlig. Da g jelder det å vite hvem som er hvem, hvilke roller man har og ikke minst hvem som ikke skal være på stedet. Med andre ord er god oversikt så raskt som mulig, kombinert med god kommunikasjon veldig viktig, sier Bjarne Løne. Tom Richard Olsen syntes det var stor grad av Brannvesen, ambulanse og politi var raskt på plass da alarmen gikk i Atlanterhavstunnelen. Til tross for at det var en øvelse, var det alvoret som hersket. realisme i øvelsen, og har stor tro på nytteverdien og læreeffekten. - Mye var bra, men ikke alt. For eksempel skjermet vi ikke sambandet vårt godt nok, og her fanget journalister opp ting de slett ikke skulle, blant annet navn på ansatte og pårørende. Det kunne fort blitt veldig galt i en virkelig situasjon. I etterkant av en slik øvelse må våre folk være veldig tydelige på hva vi vet og kan og hva vi må lære, sier Tom Richard Olsen. - Vi må også g jennomgå vår egen beredskapsplan, slik at vi ta med oss erfaringene herfra videre. Prosjektleder Bjarne Løne og hans menn ble satt på en tøff og realistisk prøve under øvelsen i Atlanterhavstunnelen. - Meget lærerikt, og lærdommen må vi ta med oss videre, sier Løne. - Øvelsen var svært realistisk. Den viser hvor viktig det er at alle vet hva de skal g jøre dersom ulykken først skulle skje, sier Terje Larsen én av mange tunnelarbeidere som var med på øvelsen. Foto: Mikkel Friis Foto: Knut Opeide Geir Haslie kikker utover byggeplassen på Sjursøya i Oslo. Her skal Mesta bygge ny containerhavn for Oslo Havn KF og elektroentreprisen er en viktig del av kontrakten. Foreløpig er han ganske så alene på prosjektet, men over sommeren får han flere kolleger med seg når det nærmer seg ferdigstilling. - Det er en fin arbeidsplass. Dette er jo en type jobb vi ikke g jør så mye av, så det er en utfordring i seg selv, sier Haslie. 48-åringen kom til Mesta for tre år siden. Tidligere jobbet han for Sønnico på flyplassen på Gardermoen og har også jobbet i e-verk. På Sjursøya har Mesta utbyggingen av den nye containerhavnen, inklusive el-installasjonene. Avtalen omfatter både høyspent og lavspent. - Jeg trives godt i Mesta. På Sjursøya er det en utfordring å få alle bitene på plass i tide. Det er en stram framdriftsplan, men vi skal greie det. Vi får forsterkninger og vi har ansatt flere nye folk som begynner over sommeren, forteller han. Selv jobber han med lavspent det vil si opp til volt og får hjelp av Mesta-ansatte fra Buskerud til å ta seg av høyspent-arbeidet. Anlegget omfatter blant annet lysmaster, strømforsyning til kraner og installasjon av strøm til administrasjonsbygget på havna. - Noe av det vi sliter med nå er trekking av kabler. Det er noen krappe svinger i rørene vi må g jennom. Da vi trakk de første kablene, måtte vinsjen gi opp. Men ved hjelp av hjullaster dro vi det g jennom. Vi greier å nå målene vi har satt oss for trekkingen, og da er jeg fornøyd, forteller Haslie. Han er positiv til at Elektro er skilt ut i et eget virksomhetsområde, og tror en av utfordringene blir å få tak i folk. - Markedet er jo sånn nå at det er vanskelig å få tak i gode folk. Fordelen med at vi er blitt eget virksomhetsområde er at vi har ledere som kan fokusere enda mer på elektro-faget, sier han. -Jeg opplever at vi fortsatt har noe å hente når det g jelder produksjon og forretning. Det er mange som fortsatt drømmer seg tilbake til tiden de jobbet i Vegvesenet. Vi er i full konkurranse, og må tenke og produsere deretter, sier han. På de tre årene han har vært i Mesta har han sett en holdningsendring til det bedre. Han synes forståelsen for forretningssiden av det Mesta driver med er blitt bedre. - Vi har fått inn mange nye ledere som har større forståelse for å skape lønnsomhet. Skal vi greie å tjene penger, må vi tenke annerledes enn man g jorde da Mesta fortsatt var Vegvesenet, avslutter han. - Egentlig fortjener jo ikke jeg å være i denne spalten. Min hverdagshelt er sjefen min, Jo Henning Thori. Han har den siste tiden hatt to jobber og står virkelig på. Det er han som burde vært her, sier Haslie. Viktige øvelser Prosjektleder Bjarne Løne synes øvelsen var nyttig og nødvendig, og har stor tro på å g jennomføre slike øvelser. - Selv om jeg visste at det skulle være en øvelse, så ante jeg ingen ting om detaljene verken hva eller hvor ting skulle skje. For meg ble dette en svært realistisk situasjon. Jeg glemte raskt at det var en øvelse, sier Løne, som er godt fornøyd med hvordan tunnelarbeiderne taklet situasjonen i en tidlig fase. Foto: Knut Opeide I Mesta jobber mennesker med et felles mål: Å få folk fram. Hverdagsheltene viser Mestas mangfold ulike ansatte i ulike roller. H V E R D A G S H E L T E N E

14 26 Refleks 3 - Juni 2007 Refleks 3 - Juni Støle får hovedansvaret for innføring og oppfølging av prosjekthåndboka i regionen, i tillegg til å følge opp prosjektg jennomføringen på alle typer prosjekter. Inger Støle vil rapportere til regiondirektør Kjell Inge Davik. Inger Støle (41) er utdannet siviløkonom fra BI med spesialisering innen materialadministrasjon (logistikk), Mette Rostad erstatter Ingrid Dahl Hovland, adm. direktør i Spenncon. Styret i Mesta består etter dette av følgende personer: Aksjonærvalgte representanter: Frode Alhaug, Hamar konsernsjef i Scana Industrier styreleder. Tuva Barnholt, Oppegård direktør Innkjøp og forsyningsstrategi i Borregaard. Mari Skjærstad, Hamar advokat og partner i Johnsrud, Sanderud & Skjærstad. Ny prosjektstyringssjef i Drift Drift region sørøst har ansatt Inger Støle som prosjektstyringssjef. Støle kommer fra stillingen som kontraktsleder i Mesta. Driftsansvarlig Asbjørn Opedal i Haugesund roser alle ansatte for solid innsats i arbeidet med sikkerhet. Så ble også resultatet en HMS-pris. og har arbeidet som kontraktsleder i Mesta siden august Hun har tidligere arbeidet på innkjøp- og logistikksiden i Sparebank1, i Narvesenkonsernet og i Aker Engineering. - Det er mange spennende utfordringer i virksomhetsområdet. Dette blir veldig spennende, og jeg gleder meg til å ta fatt, sier Inger Støle, som er på plass som prosjektstyringssjef i begynnelsen av juni. NOTISER I forbindelse med generalforsamling i Mesta onsdag 13. juni ble Mette Rostad (42), Vice President Finance i Aker Kværner Verdal AS, valgt som nytt styremedlem i selskapet. HMS-pris til Haugesund Driftslag Haugesund vant HMS-prisen 2006 for Drift region vest. En verdig vinner fikk prisen etter blant annet mer enn dager uten fraværsskader. Det var arbeidsmiljøutvalget i Drift region vest som stod for utdelingen av prisen i vår, og foruten solid innsats i HMS-arbeidet for å unngå skader, kan laget vise til et svært lavt sykefravær noe som også speiler meget god trivsel i laget. Alltid sikkerhetsfokus I lang tid har laget jobbet med å fokusere på at sikkerheten alltid skal gå foran alt annet. Oppmerksomheten rundt dette er godt nedfelt hos alle i laget, mener en stolt og glad driftsansvarlig Asbjørn Opedal. - Alle som én er svært opptatt av å tenke sikkerhet både i planlegging og g jennomføring. Jeg er meget fornøyd med innsatsen, og per i dag har vi faktisk dager uten fraværsskader. Det er utrolig bra, sier Opedal. Jon Gjemble, Skogn logistikksjef i Norske Skog Skogn. Mette Rostad, Verdal Vice President Finance i Aker Kværner Verdal AS. Ansattes representanter: Jens Petter Hermansen, Nes i Akershus Ingar Eira, Kvalsund Frode Aalerud, Hamar De aksjonærvalgte styremedlemmene i Mesta velges av generalforsamling ved nærings- og handelsministeren. De ansattes representanter velges av Mestas ansatte. Arve Krogseth (38) er utdannet sivilingeniør, og har arbeidet i Mesta siden sommeren Han kom da fra AF-gruppen, hvor han g jennom flere år arbeidet med blant annet anleggs- og prosjektledelse. - Mesta er et svært spennende selskap å arbeide i. Jeg gleder meg til å ta fatt på de mange og Arve Krogseth ny regionsjef Prosjektleder Arve Krogseth, som i dag leder Mestas arbeider med Kleivenetunnelen i Drammen, overtar som regionsjef i Anlegg etter Stian Råmunddal. utfordrende oppgavene som venter meg i den nye stillingen, sier Krogseth. - Vi er svært fornøyde med at Arve Krogseth har takket ja til denne utfordringen. Han har både solid erfaring og den kompetanse som vi trenger. Han blir en viktig ressurs i Mestas anleggsvirksomhet, sier anleggsdirektør Stein Iversen. - Jeg er ikke bare stolt. Det er faktisk veldig gøy å ha slike tall i en bransje som dette. Samtidig vet vi at ting kan skje fort, derfor må vi alltid ha all tenkelig oppmerksomhet på sikkerhet. Vi må vedlikeholde engasjementet og samtidig er det utrolig viktig at vi tar dette videre til nye medarbeidere. Travle og trives Opedal understreker også at det lave sykefraværet klart viser at folk trives på jobb både de 38 Mestaansatte i driftslaget og underentreprenører som er tilknyttet selskapet. - Jeg opplever at vi er en glad g jeng som har det travelt. Det i seg selv er både gledelig og inspirerende. Nå skal vi bruke det positive fra denne prisen til å g jøre alt vi kan for fortsette på samme måte framover, sier Asbjørn Opedal. Mette Rostad nytt styremedlem i Mesta Nytt styremedlem i Mesta, Mette Rostad. Ny leder i etisk utvalg Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) avholdt i begynnelsen av juni generalforsamling i Tromsø. På generalforsamlingen ble Kyrre Olaf Johansen valgt til leder i etisk utvalg i EBA. Etisk utvalg i EBA har en sentral rolle i det viktige arbeidet med å bedre den etiske standarden i bygg- og anleggsbransjen. Bransjen har betydelige utfordringer på dette området og EBA har de siste årene arbeidet målrettet med å heve den etiske standarden. Kyrre Olaf Johansen har som adm. direktør i Mesta satt fokus på viktigheten av å holde en høy etisk standard. Ny distriktssjef i Molde Arne Årsbog fra Åndalsnes blir ny distriktssjef i driftsdistrikt Molde. Årsbog kommer fra stillingen som avdelingsleder i Kolo Veidekke, hvor han har ansvaret for drift og vedlikehold i Nordmøre og Romsdal. Årsbog har lang og bred erfaring fra veientreprenørbransjen, og har blant annet fagbrev innen asfalt. Han er utdannet ingeniør fra Gøteborg Tekniske Institutt. - Jeg takket ja blant annet fordi Mesta er en spennende bedrift som vil gi meg mange utfordringer, sier Årsbog. Han tiltrer stillingen som distriktssjef i Molde etter sommeren. Erling Hagen fagsjef asfalt Tidligere støtte- og opplæringssjef i Asfalt- og materialproduksjon, Erling Hagen, har tiltrådt stillingen som fagsjef asfalt. Hagen skal rapportere til asfalt- og materialdirektør, og vil arbeide med koordinering og utvikling av fagområdet opp mot virksomhetsområdets strategiske planer. Som fagsjef skal Erling Hagen også bidra til mer effektive arbeidsprosesser i Asfalt- og materialproduksjon. - Etter mange år i bransjen har Erling opparbeidet seg bred og viktig kompetanse som vi ønsker å trekke så mye som mulig ut av på dette fagfeltet, sier direktør Bendek Maartmann-Moe i Asfalt- og materialproduksjon. Fagsjef asfalt, Erling Hagen. Meld deg inn i Mestas pensjonistforening Navn: Adresse: Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening. Fødselsdato: Ansattnummer i Mesta: Siste arbeidssted i Mesta: Medlemsavgiften er 100 kroner i året. Adm direktør i Mesta, Kyrre Olaf Johansen. Ny distrikssjef i distrikt Molde, Arne Årsbog. Klipp ut kupongen og send den til: Mesta AS, Pensjonistforeningen, Postboks 5133, 1503 Moss NOTISER AUSTEVOLL Mesta lavest på Bjølstadforbindelsen Mesta ligger etter Vegvesenets anbudsåpning an til å vinne oppdraget med å bygge Rv 108 Bjølstadforbindelsen i Fredrikstad. Prislappen er på 158,2 millioner kroner. Kontrakten innebærer blant annet bygging av meter vei i dagen, 340 meter fjelltunnel, 100 meter løsmassetunnel og rundkjøring med gang- og sykkelundergang. Mesta regner med å starte opp arbeidet i begynnelsen av oktober. Etter planen skal anlegget stå ferdig i juni Over 40 Mesta-ansatte vil være involvert i arbeidet. Installerer veilys Mesta er i gang med elektroarbeider på en ny veistrekning i Austevoll kommune. Langs den fem kilometer lange strekningen fra Huftarøy til Hundvåkøy skal Mesta installere 110 lysmaster. - I tillegg skal vi montere flombelysning på bropilarer og seilingslys på de to bruene på strekningen, sier prosjektleder Elektro distrikt Bergen, Jarle Sørås. Kontrakten har en verdi på 1,3 millioner kroner. To til tre Mestaansatte vil utføre jobben som skal være ferdig første november. FREDRIKSTAD Fakturasøk i Fakturahotell Fra 21. juni kan man ikke lenger søke etter historiske, inngående fakturaer i Ebasys. Funksjonen erstattes av Fakturahotellet et fakturaarkiv for inngående fakturaer. Kjetil Ekkeren Ebasysbrukere har fram til nå hatt mulighet til å søke etter fakturaer i Ebasys tilbake til etableringen av Mesta. Nå skal slike søk g jøres på Fakturahotellet. For å hindre dobbeltlagring og sikre at alle søker i samme database, stengte søkemuligheten i Ebasys 21. juni, og fakturaer eldre enn 1. januar 2006 slettes. Alle fakturaer er imidlertid overført til Fakturahotellet, med alle nødvendige søkemuligheter. Tilgang til fakturahotellet Alle Ebasysbrukere som trenger tilgang til Fakturahotellet bestiller tilgang på IKT-web (IKT-bestilling) og får tilgang til systemet samt link til systemet på startmenyen (Start, Økonomisystemer, Fakturahotell). Det anbefales at alle undersøker om man har tilgang og eventuelt bestiller dette snarest mulig. Om Fakturahotellet Fakturahotellet er et fakturaarkiv, hvor inngående fakturaer lagres etter at de er utbetalt til leverandøren. Utgående fakturaer blir lagret etter at de er skrevet ut og sendt kunden. Alle fakturaer er tilg jengelige i Fakturahotellet, som har en raskere og mer effektiv søkefunksjon enn Ebasys.

15 28 Refleks 3 - Juni 2007 Sistesiden Prisvinnerne er fra venstre: Edgar Holm (driftsansvarlig Fosen), Yngve Fredriksen (driftsansvarlig Lofoten) og Bård Nyland (distriktssjef Mosjøen). Nyland mottok prisen på vegne av Tor Harald Edvardsen (driftsansvarlig Ytre Helgeland). Mestaklubben ønsker alle sine medlemmer en riktig god sommer. Se informasjon om klubbens aktiviteter på vår nettside: mestaklubben.no Veivisere i nord 18. og 19. juni arrangerte Drift nord en utvidet ledersamling i Tromsø. I den anledning ble det delt ut priser til de som oppnådde de beste resultatene i Foto: Trine Løkås TAKK for oppmerksomheten Hjertelig takk til arbeidskamerater og Mesta for oppmerksomheten i anledning min 50-årsdag i april. Ola Skari, Drift Sand/Hadeland. Takk for hilsener og gaver fra gode kolleger til min 60-års dag. Finn Guldbrandsøy, Drift, Bergen. Hjertelig takk til arbeidskamerater og Mesta for gaver i forbindelse med 60-årsdagen min. Egil Sværen, Anlegg vest. Tusen takk for oppmerksomheten ved min 60-års dag i april. Helge Hoven, Drift Trondheim. Hjertelig takk til alle arbeidskolleger og Mesta for gaver og hilsener i anledning min 60-årsdag. Odd Atle Espeland, Tunnel. Hjertelig takk til arbeidskolleger og Mesta for gaver og hilsninger på min 60-årsdag. Det satte jeg stor pris på. Terje Andersen, Maskin Trondheim. Hjertelig takk til arbeidskolleger og Mesta for oppmerksomheten i anledning min 60-årsdag. Arild Furuvald, Asfalt- og materialproduksjon. Hjertelig takk til arbeidskolleger og Mesta for blomster og gaver jeg fikk til min 60-årsdag. Jan Eddy Eggar, Anlegg sør. Hjertelig takk til arbeidskamerater og til Mesta for oppmerksomheten i anledning min 60-årsdag. Per Steinar Ekse, Tunnel. Erik Riste Det ble delt ut priser i tre kategorier. En HMS-pris, en pris til beste prosjekt og en pris til beste driftslag. Prisen for årets driftslag ble tildelt driftslag Lofoten, ledet av Yngve Fredriksen. Juryen la særlig vekt på gode resultater innen HMS og økonomi. Prisen for årets prosjekt tilfalt utbyggingen av Stokka lufthavn, Sandnessjøen. Prosjektet ble utført av driftslag Ytre Helgeland, ledet av Tor Harald Edvardsen. Juryen begrunnet tildelingen med at den korte tiden prosjektet skulle g jennomføres på, stilte store krav til planlegging og g jennomføring. Samtidig kunne prosjektet vise til god lønnsomhet og gode HMSresultater. Årets HMS-pris ble tildelt driftslag Fosen, ledet av Edgar Holm og driftslag Lofoten for imponerende resultater innen HMS. Begge lagene unngikk skader i 2006 og begge hadde et meget lavt sykefravær, Fosen med 1,42 prosent og Lofoten med 1,84 prosent. - Vi har nylig vært g jennom en krevende periode og lønnsomheten er ikke god nok, men det jobbes godt på mange steder i Drift nord. Derfor er det viktig å løfte fram de som viser vei, sier regiondirektør Harald Rostad. I FOKUS Marie Nokken, sommervikar Aktuell som: En av Mestas mange sommervikarer - Hvorfor ville du ha sommerjobb i Mesta? - Jeg så etter en sommerjobb hvor jeg kunne få være ute på anlegg, og hadde ikke lyst på et boligprosjekt. Tidligere har jeg hatt jobber med mer kontorarbeid, men jeg ville være ute på anlegg. Mesta kunne tilby med jobb på Sjursøya, akkurat et slikt anlegg jeg ønsket. - trives du? - Jeg trives veldig godt. Det er et akkurat passe stort anlegg. Så lite at jeg blir kjent med folkene som jobber her, og så stort at det er spennende å jobbe her. - Hvorfor ville du på anlegg? - Å jobbe på anlegg passer godt med studiene mine. Jeg er ferdig med tredje året i sivilingeniør-utdanningen ved NTNU. Der går jeg Bygg- og anlegg. Jeg kommer nok ikke til å ta å mye byggfag de neste årene så anlegg passet bra. - Hvorfor studerer du bygg og anlegg? - Jeg hadde lenge tenkt på sivilingeniør og tekniske fag. Det som tiltaler med bygg og anlegg er at men lager noe konkret. Når du bygger en vei eller en bru, kan du kan se det du har vært med på å lage. Det er mer håndfast og jeg skjønner litt mer av det enn om jeg skulle blitt dataingeniør. - Og hva g jør du om to år, når du er ferdig ved NTNU? - For å være helt ærlig, jeg vet ikke. De tre første årene er veldig grunnleggende, jeg kan fortsatt vri utdanningen min ganske mye. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg vil gå i retning av å jobbe hos entreprenør eller om jeg vil peile meg inn som rådgivende ingeniør og konsulentbransjen.

Utvikling av forretningskultur. Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007

Utvikling av forretningskultur. Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007 Utvikling av forretningskultur Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007 1 2 Reklamefilm Dette er Mesta Landets største veientreprenør Inndelt i fire forretningsområder

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Refleks. Saltbruken skal ned NR.9-2006. Side 4-5. SIDE 3 Fra MFS til Mesta produksjonssystem

Refleks. Saltbruken skal ned NR.9-2006. Side 4-5. SIDE 3 Fra MFS til Mesta produksjonssystem Refleks 9 - Oktober 2006 1 - Det har bekymret meg hvordan folk har betraktet oss slik det tidligere har sett ut her, sier Asbjørn Opedal på Stord. Ryddesjau i nord s 10-11 NR.9-2006 Rensker fjellet til

Detaljer

NORGES MEST SOLGTE BYGGMESTERSTILLAS

NORGES MEST SOLGTE BYGGMESTERSTILLAS NORGES MEST SOLGTE BYGGMESTERSTILLAS Vil du konkurrere i høyden må du ta i bruk det beste verktøyet Jo raskere stillaset blir montert, dess før kommer folkene dine i jobb Anbud betyr pressede marginer.

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT

DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT informasjon mannskap plass forutgående arbeider AKTIVITET påfølgende arbeider ytre forhold materialer utstyr Hvorfor denne brosjyren? Feil og mangler i prosjektering

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

1 Status og erfaringer

1 Status og erfaringer Av: Axel Bojer, Knut Yrvin Dato: 30. august 2005 Statusrapport for oversetting av OOo Høsten 2004 ut sommeren 2005 Innholdsliste 1 Status og erfaringer...1 2 Veien framover...2 2.1 Forslag til minimumsbudsjett:...2

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Teknisk sjef Cato Lund er også fornøyd med status for ombyggingen av ORV nå. Han rapporterer om god stemning på skiftene.

Teknisk sjef Cato Lund er også fornøyd med status for ombyggingen av ORV nå. Han rapporterer om god stemning på skiftene. Internavis for Store Norske Nr. 2 2012 Snart klart til ny start De siste månedene er ORV i Svea sjekket ned til hver minste mutter. Nå er ombyggingen straks ferdig og verket klart til ny oppstart. - Operatørene

Detaljer

Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe

Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe Til lærer: I dette dokumentet har vi samlet et utvalg øvelser som kan brukes i forbindelse med sammensetning av elever i grupper/ungdomsbedrifter.

Detaljer

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

LEAN ER en arbeidsmåte som tar

LEAN ER en arbeidsmåte som tar LEAN ABC Andre utgave INNHOLD HVA ER LEAN LEAN STIKKORD FASER I INNFØRINGSPROSJEKTENE LEAN I DAGLIG DRIFT Lean A B C er under kontinuerlig forbedring K:\Bølgen innføringsprosjekt\verktøykasse 2012\Fra

Detaljer

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Helse Miljø og Sikkerhet i bygging av fjernvarmenettet og drift av varmesentralen HMS-/og Kvalitetsleder Silja Strømme Eidsiva Bioenergi AS En god og generell

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

ENKLERE E-HANDEL. symbrio.com

ENKLERE E-HANDEL. symbrio.com ENKLERE E-HANDEL symbrio.com Vi gjør det enklere Symbrio forenkler innkjøpene og effektiviserer fakturahåndteringen. Vi hjelper våre kunder med å senke sine kostnader og minske tiden til administrasjon.

Detaljer

VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ

VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ Innhold: Arbeid i høyden... 4 Kjemisk helsefare... 8 Personlig verneutstyr... 9 Sertifikater/krav til opplæring...

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere

Detaljer

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,

Detaljer

KONTINURELIG FORBEDRING PÅ PUKKVERKENE. MainTech Konferansen, Trondheim 8. April 2015 Kari H. Berntsen

KONTINURELIG FORBEDRING PÅ PUKKVERKENE. MainTech Konferansen, Trondheim 8. April 2015 Kari H. Berntsen KONTINURELIG FORBEDRING PÅ PUKKVERKENE MainTech Konferansen, Trondheim 8. April 2015 Kari H. Berntsen INNHOLD Kort om Veidekke ASA og Veidekke Industri AS Pukk og Grus i Veidekke Industri Kontinuerlig

Detaljer

Refleks 4 - April 2006. Pangstart i Drammen s 6 7 Brakkeliv i Eiksund s 8 9 På rett vei i sør s 10 11

Refleks 4 - April 2006. Pangstart i Drammen s 6 7 Brakkeliv i Eiksund s 8 9 På rett vei i sør s 10 11 Refleks 4 - April 2006 1 - Det er godt å se folk i gult som jobber langs veien, sier Glen Allan Eikeland, ny distriktssjef i Kr.sand. Vinterdriften kan bli bedre s 4 5 NR.4-2006 Pangstart i Drammen s 6

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

FIRST LEGO League. Hammerfest 2012

FIRST LEGO League. Hammerfest 2012 FIRST LEGO League Hammerfest 2012 Presentasjon av laget Senior Nord Vi kommer fra Hammerfest Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Breilia skole

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Tromsø ser ut til å ha noe bedre vintervedlikehold for syklister enn Bodø. Likevel er Bodø beste sykkelby i Nord-Norge. Det kommer fram i en nasjonal sykkelundersøkelse kalt

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Refleks. Presisjonen må opp NR.2-2007. Side 4-5. SIDE 3 Stanser milliontap

Refleks. Presisjonen må opp NR.2-2007. Side 4-5. SIDE 3 Stanser milliontap Refleks 2 - April 2007 - Nå har vi god inndrift i tunnelen og alt går som planlagt, sier prosjektleder Bjarne Løne. Lyser opp LOFAST s 14-15 NR.2-2007 Trimmer asfaltverk s 6-9 - Mesta er verdensledende

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

ledende på gjenvinning og miljøtjenester

ledende på gjenvinning og miljøtjenester istockphoto ledende på gjenvinning og miljøtjenester I spennet mellom visjonære tanker og nære handlinger Norsk Gjenvinning-konsernet er landets ledende aktør innenfor gjenvinning og miljøtjenester. Vi

Detaljer

Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør

Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør 1 08.01.2014 Prosjekt Statoil - Visjon Sandsli September 2011 Mars 2013 5 08.01.2014 Prosjekt

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 VÅR BEDRIFT CA 340 ANSATTE 14 LOKASJONER I NORGE, SVERIGE OG DANMARK ARKITEKTUR, INTERIØR,

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013 Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 KORT OM ASCOM Vi ønsker å hjelpe kundene våre i velferdssektoren med å forbedre kommunikasjon og

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

Refleks. Taper millioner NR.7-2006. Side 3. SIDE 4 - Forventer høyere lønnsomhet

Refleks. Taper millioner NR.7-2006. Side 3. SIDE 4 - Forventer høyere lønnsomhet Refleks 7 - August 2006 Vi skal ikke vinne kontrakter for enhver pris, det er resultatene som teller, sier anleggsdirektør Stein Iversen. E6 under lupen s 8-9 NR.7-2006 Bedre asfaltrutiner s 17 Først med

Detaljer

Lite å gjøre for anleggsbransjen

Lite å gjøre for anleggsbransjen Lite å gjøre for anleggsbransjen Det er lenge siden det har vært så få veianlegg som skal bygges. Anleggsbransjen sliter. I grafikken over ser du hvilke oppdrag som kommer. Ekstra Av Håkon Okkenhaug og

Detaljer

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Løsningsorientert totalleverandør med fokus på tett samarbeid i prosjektene

Løsningsorientert totalleverandør med fokus på tett samarbeid i prosjektene Løsningsorientert totalleverandør med fokus på tett samarbeid i prosjektene SNART 100 ÅR PÅ VEI MOT 100 ÅR Med et raskt blikk tilbake, og tydelig fokus fremover, ser vi at jubileumsåret 2013 ikke er så

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

en STØDIG samarbeidspartner

en STØDIG samarbeidspartner en STØDIG samarbeidspartner Jærentreprenør en STØDIG samarbeidspartner Jærentreprenør ble etablert i 1983 og har ca. 75 ansatte. Fra kontoret på Varhaug bygger vi videre på jærske entreprenørtradisjoner.

Detaljer

4 eneboliger på Frøyland

4 eneboliger på Frøyland 4 eneboliger på Frøyland Carport med sportsbod 4 soverom 2 bad Tv-stue Velkommen til Åslandstunet Vi sier ikke at livet blir en dans på roser selv om du flytter til et sted utenfor byen. Vi tør likevel

Detaljer

Manipulering av sikkerhetsanordninger pa maskiner

Manipulering av sikkerhetsanordninger pa maskiner Manipulering av sikkerhetsanordninger pa maskiner SHA Controller- senior rådgiver Jon Olav Ødegaard Prosjektstyringsstaben Jernbaneverket Sikkerhet- og kvalitet Litt om meg selv Jon Olav Ødegaard (særping)

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark Vristsparket Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark I Trenerhjørnet 06.01.2008 hadde Tor en flott artikkel

Detaljer

Lean Speilet LEAN LEDELSE

Lean Speilet LEAN LEDELSE Lean Speilet LEAN LEDELSE Hvorfor Lean speil? 1. Sammenligne arbeidspraksis mot de antatt beste 2. Fastsette nå-situasjonen i egen virksomhet 3. Finne og prioritere forbedringsområder 4. Måle utviklingen

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Følgende situasjoner beskriver hendelser forskjellige mennesker har vært i. Vurder hvor positivt eller negativt de har hatt det i hver situasjon.

Følgende situasjoner beskriver hendelser forskjellige mennesker har vært i. Vurder hvor positivt eller negativt de har hatt det i hver situasjon. Innledning Hei! Du vil her få noen spørsmål. Vi ber deg svare etter beste skjønn. Dette er en anonym spørreundersøkelse for en semesteroppgave ved Universitetet i Tromsø. Klikk på "Neste" for å starte.

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

www.lillehammer.kommune.no

www.lillehammer.kommune.no Kontinuerlig forbedring bdi med LEAN Sidsel Brath Fagenhetsleder Økonomi, Informasjon og service Lillehammer kommune Fellesenheten Økonomi Samarbeid på lønns- og regnskapstjenester mellom Gausdal, Øyer

Detaljer

Å endre kultur. HelgelandsKraft AS Montasjeleder Bård Svendsen Nettsjef Frode Valla EBLs HMS-konferanse 14.-15.5. 2008

Å endre kultur. HelgelandsKraft AS Montasjeleder Bård Svendsen Nettsjef Frode Valla EBLs HMS-konferanse 14.-15.5. 2008 Å endre kultur HelgelandsKraft AS Montasjeleder Bård Svendsen Nettsjef Frode Valla EBLs HMS-konferanse 14.-15.5. 2008 Konsesjonsområde HelgelandsKraft AS Hovedkontor: Mosjøen Kontorer: Brønnøysund Sandnessjøen

Detaljer

HVORDAN TA UT EFFEKTEN AV GODE INNKJØP I

HVORDAN TA UT EFFEKTEN AV GODE INNKJØP I HVORDAN TA UT EFFEKTEN AV GODE INNKJØP I PROSJEKTGJENNOMFØRINGSFASEN NAVN: LARS G. GULLAKSEN STED: OSLO DATO: 22. OKTOBER 2009 1 AGENDA 1. KORT OM BELIEFS ERFARING I ANLEGGSBRANSJEN 2. HVORFOR ER INNKJØP

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Å lykkes med lean i SMB

Å lykkes med lean i SMB Å lykkes med lean i SMB Av Claus Toft Friis, Friis Management, Danmark. Lean kan gjennomføres med stor suksess i små og mellomstore bedrifter (SMB), hvis det brukes riktig. Lean er for lengst blitt implementert

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

La mæ få klar det sjøl!

La mæ få klar det sjøl! Arbeidsmiljøenheten La mæ få klar det sjøl! Når pedagogikk og ergonomi går hånd i hånd la mæ få klar det sjøl ERGONOMI OG PEDAGOGIKK Innhold Selvhjulpne barn gir færre belastninger for de voksne 3 Styr

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A.

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A. Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden Januar 2012 Glenn A. Hole Innledning HUSK Uansett hvilken strategi Drammen Taxi bestemmer

Detaljer

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte Gunn Helen Wågsholm Hurtigvaskeriet ETABERLING Etablert September 1955 Kirkegt, Ålesund sentrum 70m2 Mons Vågsholm En stuert går i land 1,5 årsverk

Detaljer

Lærdom er langt mer verdt enn gull

Lærdom er langt mer verdt enn gull Lærdom er langt mer verdt enn gull Kinesisk ordtak know how to be your best Kjære leder. Kunnskapsutvikling er avgjørende for at din virksomhet lykkes. Samtidig tar det ofte unødig mye tid, penger og ressurser

Detaljer

«Sikkert arbeid med innleid utstyr»

«Sikkert arbeid med innleid utstyr» «Sikkert arbeid med innleid utstyr» Refleksjoner og Erfaringer fra Jernbaneverkets anlegg Leder SHA Jon Olav Ødegaard Prosjektstyringsstaben Sikkerhet- og kvalitet Sikkert arbeid med innleid utstyr Hvem

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging.

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Saksframlegg til styret Møtedato 14.11.13 Sak nr: 056/2013 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Følgende situasjoner beskriver hendelser forskjellige mennesker har vært i. Vurder hvor positivt eller negativt det har vært i hver situasjon.

Følgende situasjoner beskriver hendelser forskjellige mennesker har vært i. Vurder hvor positivt eller negativt det har vært i hver situasjon. Innledning Hei! Du vil her få noen spørsmål. Vi ber deg svare etter beste skjønn. Dette er en anonym spørreundersøkelse for en semesteroppgave ved Universitetet i Tromsø. Klikk på "Neste" for å starte.

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 30.05.2012 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2.ETG. RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore

Miljørapport - K. LUND Offshore Miljørapport - K. LUND Offshore Side 1 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 5 Miljøaspekter og Miljøpåvirkning... 7 Oppfølging... 11 Oppsummering... 11 Egenprodusert tørke

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer