NATURMILJØ VESTLIA. Konsekvenser for naturmiljø ved områderegulering i Vestlia, Geilo, Hol kommune Opus Bergen AS Desember 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NATURMILJØ VESTLIA. Konsekvenser for naturmiljø ved områderegulering i Vestlia, Geilo, Hol kommune Opus Bergen AS Desember 2014"

Transkript

1 NATURMILJØ VESTLIA Konsekvenser for naturmiljø ved områderegulering i Vestlia, Geilo, Hol kommune Opus Bergen AS Desember 2014

2 Konsekvensutredning for naturmiljø Vestlia - hol kommune SAMMENDRAG Rapporten beskriver naturverdiene i plan- og influensområdet, og omfanget av tiltakets 3 alternativer. Den totale naturverdien i det aktuelle plan- og influensområdets er et resultat av verdivurdering av naturtyper, rødlistede arter, funksjonsområde for vilt og landskapsøkologiske forhold. Graden av tekniske inngrep er også en viktig faktor for den endelige naturverdien på Vestlia. Kunnskap om naturtyper i plan- og influensområdet er hentet fra naturbase. Informasjon om sjeldne, sårbare og truede arter er først og fremst hentet artsdatabankens artskart. Det er også foretatt søk i universitet i Oslo sin sopp- og mosedatabase for evt. rødlistede sopp eller moser. I tillegg ble det også det gjennomført en feltundersøkelse i planområdet Naturtyper i planområdet er registrert og verdisatt med bruk av Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nr. 13 (2007). For kartlegging og verdisetting av vegetasjonstyper og naturtyper brukes kriterier fra DN-håndbok 13, Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad, 1997) og Truete vegetasjonstyper (Fremstad og Moen, 2001). Kriteriene i de overnevnte håndbøkene er de mest brukte for kartlegging og forvaltning av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå. Planområdets naturmiljøverdi og tiltakets omfang på naturmiljøet er vurdert ved bruk av metoden i Statens Vegvesens håndbok 140 (2006). Veslefjorden, nord for planområdet, er registrert i naturbase som en svært viktig våtmarksområde for hekkende og rastende våtmarksfugl. Området er registrert i 1995 og 2000 har i følge naturbase størst betydning som rasteplass for ande- og vadefugl. Nystølen er registrert som viktig sommerbeiteområder og helårsområde for rådyr. Videre er det registrert et leveområde for villrein og orrfugl i influensområdet, samt et elgtrekk like øst for planområdet. I tillegg går en buffersone rundt INON-område over i den vestre delen av planområdet. Det er registrert tre rødlistede fugler innenfor planområdet, og 42 innenfor influensområdet. Under befaring ble det registrert to lokaliteter med naturtype rasmark, to myrlokaliteter og en beiteskog. Samlet sett har naturverdien i plan- og influensområdet blitt vurdert til å være av middels verdi. Dagens situasjon (0-alternativet), det tas også høyde for igangsatte og vedtatte planer innenfor plan- og influensområdet, vurderes å ha liten negativ konsekvens (-) for naturmiljøet i plan- og influensområdet. De andre alternativenes konsekvens er deretter vurdert ut ifra 0-alternativets konsekvens. Alternativ A er vurdert til å ha middels negativ konsekvens (--). Alternativ B og C, med utbygging utenfor eksisterende infrastruktur med opp til 900 enheter er vurdert til å gi en middels til stor negativ konsekvens (--/---). Naturtypekarteleggingen er basert på en noe sen befaring (september 2012), og det hadde kommet noe snø natten før befaringen. Det vil uansett aldri være mulig eller hensiktsmessig å kartlegge alle arter som finnes innenfor et planområde, og det vil derfor alltid være en mulighet for at verdifulle arter blir oversett. Naturtypenes verdi i planområdet vil uansett kunne indikere hvor stor sannsynligheten er for å finne rødlistede arter i planområdet. For å ivareta naturtypen beiteskog, som ligger nord i planområdet, kan man vurdere å avsette deler av det aktuelle utbyggingsområdet til naturformål. Men for å opprettholde verdien til naturtypen er man uansett avhengig av et viss beitetrøkk fra hester. Man bør uansett legge opp til grønne lunger med stedbunden vegetasjon mellom løyper og hyttebebyggelse. Dette representerer viktige raste- og gjemmeplasser for fugler og annen vilt.

3 FORORD Opus Bergen AS har vurdert naturmiljøverdien i plan- og influensområdet i forbindelse med planarbeidet for en områdeplan i Vestlia i Hol kommune. Tiltakets konsekvenser på biologisk mangfold er utredet på bakgrunn av eksisterende kunnskap og nye registreringer. Feltarbeid og artsbestemmelse er utført av naturviterne Joanne Inchbald og Marie Bjelland.

4 Innhold 1. INNLEDNING METODE Kilder Kriterier for naturmiljøverdi Kriterier for fastsetting av omfang Konsekvensvurdering, en 3-trinns prosedyre Avgrensning av tiltaks- og influensområdet NATURGRUNNLAG Geologi, klima og landskap Arealbruk EKSISTERENDE NATURINFORMASJON Naturbase Artskart Satellittbasert vegetasjonskart Landskapsøkologiske forhold NATURMILJØ Eksisterende inngrep i planområdet Natur- og vegetasjonstyper i planområdet Samlet verdi for natur- og vegetasjonstyper i planområdet Rødlista arter innenfor planområdet Landskapsøkologisk verdi av plan- og influensområdet Totalverdi i plan- og influensområdet OMFANG Omfang 0-alternativet Omfang alternativ A Omfang alternativ B og C KONSEKVENS Konsekvens 0-alternativet Konsekvens alternativ A Konsekvens alternativ B og C OPPSUMMERING OG AVBØTENDE TILTAK

5 1. INNLEDNING Kommunedelplan for Geilo, vedtatt , utpeker det aktuelle planområdet i Vestlia til områderegulering hovedsakelig med arealformål reiselivs-, alpin- og aktivitetsområde. Planforslaget er vurdert med utgangspunkt i Forskrift om konsekvensutredning, og vurderingen tilsier at det aktuelle tiltaket skal konsekvensutredes (Hol kommune, 2012). Gjennom arbeid med reguleringsplanen og konsekvensutredningen skal de fysiske forhold og konsekvensene av tiltaket avklares. Denne rapporten beskriver naturverdiene i plan- og influensområdet og omfanget av tiltaket. Det vil aldri være mulig eller hensiktsmessig å kartlegge alle arter som finnes innenfor et planområde, og det vil derfor alltid være en mulighet for at verdifulle arter blir oversett. I den foreliggende rapporten gjøres det derfor først og fremst en vurdering av potensial for å finne rødlistede arter basert på en vurdering av naturforhold, forekomst av naturtyper, rødlistede arter, vilt og landskapsøkologiske forhold. Den totale naturverdien i det aktuelle plan- og influensområdets er et resultat av verdivurdering for naturtyper, rødlistede arter, funksjonsområde for vilt og landskapsøkologiske forhold. Graden av tekniske inngrep i dag er også en viktig faktor for den endelige naturverdien på Vestlia. Figur 1.1 Undersøkelsesområde ligger på Vestlia i Hol kommune. Omfanget av dokumentasjon, vurdering og vektlegging må tilpasses forholdene i den enkelte sak. Jo mer og verdifull naturmangfold som berøres, desto grundigere må saken vurderes etter naturmangfoldloven (NML). I følge 8 i NML (2009) skal kunnskapen primært baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap 1. Data presentert i denne rapporten har tatt utgangspunkt i eksisterende informasjon, samt supplert kunnskap innhentet på feltarbeid utført september Miljødepartementet, i brev, datert , til Fylkesmennene. 2

6 2. METODE 2.1 Kilder Kunnskap om naturtyper i plan- og influensområdet er hentet fra naturbase 2. Informasjon om sjeldne, sårbare og truede arter er hentet fra både naturbase og Artsdatabankens artskart. Det er også foretatt søk i Universitet i Oslo sin sopp- og mosedatabase for evt. rødlistede sopp eller moser. Det ble også gjennomført en feltundersøkelse Planområdets naturelementer ble kartlagt med håndholdt GPS av typen Garmin. Registrerte naturtyper er kartfestet i figur 5.1 og sporloggen vises i figuren under. Kart er utarbeidet ved bruk av GIS/LINE. Figur 2.1 Planområdet er merket med svart strek og sporloggen vises i rosa farge. Sporloggen er fra befaring I tillegg til naturbase og artskart ble satellittbasert vegetasjonsdata gjennomgått i forkant av befaringen. Prosjektet Satellittbasert vegetasjonskart for Noreg ble initiert i 2006 av Direktoratet for naturforvaltning. Et team fra NTNU, NINA, Norut og DN har produsert en klasseinndeling av satellittbasert vegetasjonskart for Norge med beskrivelser av klassene inklusive variasjon på landsbasis. Beskrivelsene er basert blant annet på Fremstad (1997), og Fremstad og Moen (2001). Klassifikasjon av satellittdata er i hovedsak basert på refleksjon fra vegetasjonsdekket i den synlige, nær infrarøde og mildere infrarøde delen av spekteret (Johansen m. fl. 2009). 2 Forvaltes og driftes av Direktoratet for naturforvaltning. 3

7 2.2 Kriterier for naturmiljøverdi Generell natur- og vegetasjonstype i planområdet er beskrevet, samt 5 ulike lokaliteter som skiller seg ut som egne naturtyper. Naturtyper er registrert og verdisatt med bruk av Direktoratet for Naturforvaltning sin håndbok nr. 13, sist oppdatert 2007 (DN-13). For kartlegging og verdisetting av vegetasjonstyper og naturtyper brukes kriterier fra DN-13, Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad, 1997) og Truete vegetasjonstyper (Fremstad og Moen, 2001). Kriteriene i de overnevnte håndbøkene er de mest brukte for kartlegging og forvaltning av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå. Truete vegetasjonstyper (Fremstad, 2001) er vurdert på grunnlag av: Vegetasjonstypens forekomst og utbredelse. Representasjon i verneområder. Utsatthet for prosesser som virker negativt på dem; hvilke faktorer som er virksomme og følgende av disse. Kriterier som brukes for kartlegging og verdisetting av naturtyper og vegetasjonstyper i Direktoratet for naturforvaltning håndbok 13 (2007): Funksjonsområde for rødlistearter Område for truete vegetasjonstyper Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Sjeldne naturtyper Viktig biologisk funksjon Spesialiserte arter og samfunn Naturtyper med høy produksjon Sterk tilbakegang Kategorier for rødlistede arter (Norsk Rødliste for arter, 2010): EX: Utdødd EW: Utdødd i vill tilstand RE: Regionalt utdødd CR: Kritisk truet EN: Sterk truet VU: Sårbar NT: Nær truet DD: Datamangel Figur 2.2 Kriterier brukt i beskrivelse og verdisetting av natur- og vegetasjonstyper, samt oversikt over de ulike kategoriene i Norsk Rødliste for arter (2010). I tillegg vil områdets tilstand som følge av eksisterende inngrep, størrelse og det helhetlige landskapsøkologiske trekket ha betydning for den totale naturverdien i området. Funksjonsområdet for vilt blir vurdert med bakgrunn i metodikken i Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr. 11 (DN-11) fra DN-11 beskriver hvordan viltområder skal vektes med hensyn på artens verdi, funksjonsområdets betydning for arten og trusselnivå for artens funksjonsområde. Vekttallene spenner fra 1 til 5, der 5 er høy nasjonal/internasjonal verdi (Direktoratet for naturforvaltning, 2000). Områder med forekomst av prioriterte arter jf. 4

8 forskrifter om prioriterte arter (2011) eller med forekomst av nasjonalt prioriterte naturtyper jf. forskrift om utvalgte naturtyper (2011) vil vektes mer enn de resterende kriteriene i en verdisammenheng. For de aktuelle lokaliteter i planområdet vurderes verdien til naturtyper, vegetasjonstyper, rødlistede arter og funksjonsområdet for vilt ut ifra kriteriene nevnt i tabell 1. For å vurdere totalverdien til plan- og influensområdets naturmiljø vil naturtypeverdien for enkeltlokaliteter i planområdet, ses i sammenheng med rødlistede arter og vilt i planområdet og den landskapsøkologiske verdien av hele plan- og influensområdet tas også med i betraktning (tabell 5.2). Tabell 2.1. Kriterier for verdisetting av biologisk mangfold. Verdien til natur- og vegetasjonstyper, rødlistede arter og vilt. Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper (Kilde: DN-13, 2007) Vegetasjonstype (Kilde: Fremstad og Moen, 2001) Rødlistede arter og vilt (Kilde: Kålsås, 2006, DN-11, 2000) Naturtyper i verdikategori A for biologisk mangfold Store og/eller intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterk truet. - Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk. - Leveområder for arter i kategoriene direkte truet, sårbar eller sjelden. Områder med forekomster av flere rødlistearter i lavere kategorier. - Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5. Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold. - Små og/eller delvis intakte områder med vegetasjonstyper i kategorien akutt truet og sterkt truet. - Store og/eller intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene noe truet og hensynskrevende. - Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk. - Leveområder for arter i kategoriene hensynskrevende eller bør overvåkes. - Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3. Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet. Små og/eller delvis intakte områder med vegetasjonstyper i kategorien noe truet og hensynskrevende. - Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet. - Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1. Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre landskapsøkologiske sammenhenger (Kilde: States vegvesen, Håndbok 140, 2006) - Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep. -Områder med nasjonal, landskapsøkologiske betydning. - Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep 3. - Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) med et urørt preg. - Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning. - Områder med lokal eller regional landskapsøkologiske betydning. 3 Veier, jernbane, kraftlinjer, vassdragsutbygging etc. regnes som tyngre inngrep. Inkluderer buffersonen mellom inngrepet og grensen for det inngrepsfrie området (INON). 5

9 2.3 Kriterier for fastsetting av omfang Omfangsvurderingen er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte område. Omfanget vurderes alltid i forhold til et 0-alternativ. Omfanget av tiltaket innebærer virkning både direkte og indirekte på natur som berøres av anleggsfasen og selve utbyggingen. Direkte nedbygging av arealer vil føre til direkte tap av leveområder til lav-, mose-, plante-, sopp- og dyrearter. De direkte virkningene kan være enkle å vurdere, men de indirekte virkningene kan være mer sammensatt og derfor kompliserte å vurdere. Det vil alltid være en grad av usikkerhet knyttet til vurdering av omfang på de indirekte virkningene av utbyggingen. Registrerte verdier som våtmarksområder og Veslefjorden i nærheten av planområdet er innenfor influensområdet (figur 2.6) og tiltakets omfang blir også vurdert i forhold til disse områdene. Tabell 2.2. Kriterier for vurdering av tiltakets potensielle påvirkninger på biologisk mangfold etter Statens vegvesens håndbok 140 (2006) Stort positivt Omfang Middels positivt Omfang Lite/intet omfang Middels Negativt omfang Stort negativt omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkologisk e sammenhenger. Rødlistede arter og vilt Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. 6

10 2. 4 Konsekvensvurdering, en 3-trinns prosedyre Planområdets naturmiljøverdi og tiltakets omfang på naturmiljøet er vurdert ved bruk av metoden i Statens Vegvesens håndbok 140 (2006). Konsekvensanalysen er basert på en standardisert og systematisk tre-trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens vegvesen, 2006). Verdien til naturmiljøet summeres og resultatet er den endelige naturverdien til planområdet. I neste trinn gjøres det en vurdering av tiltakets omfang som tar utgangspunkt i kriterier i tabell 2. Her vurderes hvilke endringer tiltaket antas å medføre for naturmiljøet i de ulike delområdene og graden av denne endringen. Omfanget på influensområdet blir også vurdert. For å få den endelige konsekvensen av tiltaket, kombineres den totale verdien til planområdets naturmiljø og det totale omfanget av tiltaket for de ulike utbyggingsalternativene (A-C). Verdiskalaen spenner seg fra liten verdi til stor verdi. Omfanget har en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Den endelige konsekvensen av tiltaket illustreres i en konsekvensvifte (figur 2.5). Konsekvensen for tiltaket er angitt på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). For eksempel vil den negative konsekvensen bli liten (-) hvis verdien til naturmiljøet er liten og omfanget stort negativt. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Verdi Liten Middels Stor Figur 2.3. Skala for verdien til et naturmiljø basert på kriteriene i tabell 1. Skalaen spenner fra liten verdi til stor verdi. Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Figur 2.4 Skala for vurdering av omfanget av tiltaket på et naturmiljø basert på kriteriene i tabell 2. Skalaen spenner fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. 7

11 Figur 2.5. Konsekvensvifte. Matrise sammensatt av naturmiljøets verdi og tiltakets omfang. Ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (Statens vegvesen 2006). 2.5 Avgrensning av tiltaks- og influensområdet Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det planlagte og tilhørende virksomhet ( 3 i vannressursloven, 2001). Influensområdet omfatter i de tilstøtende områder der tiltaket vil kunne ha en effekt. Det er i dag en rekke virksomheter som holder til i planområdet. Aktiviteter som alpin, hesteridning, turgåing og sykling er mulig i planområdet. Vestlia resort tilbyr overnatting og det er flere fritidsboliger i planområdet. Det går flere skiheiser over planområdet. Planområdet avgrensen av en golfbane i nord og nordvest. I øst ligger planområdet nær Stølsveien og Gamle Skurdalsveien. Lengst nord i planområdet er det i dag en helikopterlandingsbase. Kartlagte naturverdier i naturbase og artskart har vært avgjørende for hvor grensen for influensområdet skal settes. Veslefjorden med tilhørende våtmarker, leveområdet for villrein og orrfugl, beiteområde for rådyr, elgtrekk, og registrerte arter i artskart har også betydning for hvor stort influensområdet skal være. Nødvendig funksjonsområde varierer fra art til art, de fleste fugler er for eksempel storskala-arter og er avhengig av store arealer. 8

12 Influensområde er avgrenset i øst ved hyttefeltene ved Ivarstølen, i sørøst ved bebyggelse og veier ved Kikut, åsryggen i vest utgjør influensområdets vestre grense, mens i nord medtas nesten hele Ustedalsfjorden og Veslefjorden i influensområde. Influensområdets utstrekning i nord og nordøst skyldes fugleregistreringene i våtmarksområde og ved Geilobrua. Leveområde for orrfugl, fugleregistreringer, registrert elgtrekk og eksisterende bebyggelse var avgjørende for influensområdets utstrekning i øst og sør. Figur 2.6. Influensområdet for tiltak på Vestlia er skissert i rødt. Planområdet har en størrelse på omtrent 2000 dekar. 9

13 3. NATURGRUNNLAG 3.1 Geologi, klima og landskap Planområdet er nordvendt og har en størrelse på omtrent 2000 dekar og er en del av et bredt ryolitt-, ryodacitt-, dacitt- og keratofyrbelte som strekker seg fra nord til sør. Lengst vest i planområdet består deler av bergrunnen av uspesifisert vulkansk bergart. Løsmassene i området består av tynn og tykk morene og stedvis bart fjell. Bergarten i området, vil i motsetning til kalkholdige bergarter, ikke i seg selv gi opphav til en rik og kalkkrevende flora. Bergtypen, morenejord og planområdets nordvendte plassering indikerer at det vokser stort sett næringsfattige arter i området. Men plantesammensetningen langs bekken som krysser Vestlia og ved den uspesifiserte vulkanske bergarten kan skille seg ut fra det øvrige området. Disse områdene ble derfor oppsøkt under befaring. Figur 3.1. Berggrunnskart til høyre Og løsmassekart under. Planområdet er merket med sirkel. Hol kommune har typisk innlandsklima og området er preget av skogkledde dalsider, der barskog dominerer i nedre deler. Etter beskrivelse av Fremstad og Moen (2001) befinner planområdet seg i randsonene mellom nordboreal sone (Fjellskogene) og alpin sone. Videre beskrives området som vegetasjonsseksjon OC (overgangsseksjon). Planområdet heller nokså bratt ned fra nord og ned til Veslefjorden i nord. Plangrensa i nordvest går langs en markert åsrygg fra toppen Natten (ca moh.). Planområdet ligger under skoggrensa. 10

14 3.2 Arealbruk Planområdet består av flere virksomheter innenfor vintersporturisme. Vestlia Resort og Geilolia Hyttetun tilbyr overnattingsmuligheter. Det er to heiser gjennom planområdet, en av heisene brukes både sommer og vinter. I tillegg til alpinkjøring brukes bakkene til hinderløyper og downhillsykling. Sørøstlige del av planområdet brukes til skytetrening, og et mindre område i vest beites av hest. Boniteten i planområdet er stort sett impediment. Området langs myra i nordvest er skildret med middels bonitet i skog og landskap sitt bonitetskart. Deler av området med middels bonitet blir beitet på i dag. Figur 3.2. Bonitet og arealtype (skog og landskap). Planområdet er merket med sirkel. 11

15 4 EKSISTERENDE NATURINFORMASJON Gjennomgang av sopp-, lav- og mosedatabasen gav ingen funn av rødlistede arter i området. Det er flere registreringer av fuglearter i og nær planområdet. Registreringene er for det meste gjort i regi av Norsk Ornitologisk Forening (NOF). Universitetsmuseet i Bergen (UiB) og privatpersoner har også stått for enkelte registreringer. Det er også flere registreringer av viltområder like ved og i planområdet. Alle observasjonene er stort sett av nyere dato. 4.1 Naturbase Veslefjorden er registrert i naturbase som en svært viktig våtmarksområde for hekkende og rastende våtmarksfugl 4. Området er registrert i 1995 og 2000 har i følge naturbase størst betydning som rasteplass for ande- og vadefugl. Storlom, stokkand, stjertand, brunnakke, krikkand, bergand, toppand, sjøorre, svartand, siland og laksand er blant arter som er registrert i Veslefjorden. Fylkesmannen påpeker at registrert årstall i naturbase er antatt. Av de registrerte artene i naturbase har enkelte fått endret status i naturbase. Horndykker blitt tatt ut av rødlista for 2010, og skjeand er nedgradert fra sårbar (VU) til nær truet (NT). Nystølen er registrert som viktig sommerbeiteområder og helårsområde for rådyr. Opptil 6-7 revirhevende bukker er registrert. Grensen for viktig område for rådyr er blitt justert noe lenger øst enn det den tidligere har vært (naturbase). Dyrene stopper ifølge informasjon i naturbase opp ved Vestlia boligfelt. Området er også nevnt som vinterbeiteområder for rådyr i viltrapporten til Fylkesmannen fra Tabell 4.1. Registrerte naturtyper og viltområder i og ved planområdet (naturbase.no, 2012). Lokalitet Viltområde Verdi/vekting (år) Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Nystølen Hardangervidda leveområde BA BA yngleområde horndykker rasteområde ringgås rasteområde gravand rasteområde knekkand (EN) rasteområde skjeand (NT) rasteområde taffeland rasteområde ærfugl rasteområde lappfiskand yngleområde rødnebbteren beiteområde rådyr leveområde villrein leveområde orrfugl trekkvei elg 3 (1995) - (2000) - (2000) - (2000) - (2000) - (2000) - (2000) 4 (2000) - (2000) 3 (2000) - (2008) B (2000) - (2004) 4 Svært viktig tilsier en A-lokalitet i følge Direktoratet for naturforvaltnings håndbok

16 4.2 Artskart Antall rødlistede og livskraftige fugleartene som er registret i artskart vises i tabell 4.2. Ingen rødlistede plantearter er registrert i influensområdet. Hvor de registrerte rødlistede fuglearter er observert vises i figur 4.2. For utenom rødlistede arter, er det registrert et høyt mangfold av livskraftige fugler innenfor influensområdet. Generelt er de fleste registreringene er av nyere dato (år 2009 og 2013), men enkelte registreringer er fra år I tabellen under er det ikke listet hvor mange individer av hver art som er registrert, kun antall arter. Som det fremkommer av figur 4.2 er det to lokaliteter med rødlistede arter som ligger innenfor planområdet, lokalitet merket 1 og 2. I lokalitet 1 (figur 4.2) er det blant annet registrert en natteravn (VU) og en stjertand (NT). Natteravnen er en gammel registrering fra I lokalitet 2 er det registrert stær. Stjertanden i lokalitet 1 er registrert næringssøkende. I lokalitet 3 er konglebit (NT) observert næringssøkende. Ved lokalitet merket 6 er den sårbare berganden registrert i par flere ganger fra 2009 til Bergand er i tillegg registrert lenger vest (lokalitet merket 8 i figur 4.2) i 2012 og Rosenfink (VU) er registrert i 2004 ved Fossegårdsfeltet (lokalitet 7 i figur 4.2) Tyrkerdue (VU) er også registrert ved lokalitet 7 i 2010 og Tabell 4.2. Registrert antall rødlistede fuglearter registrert fra lokaliteter i og utenfor planområdet. Kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU), nær truet (NT) og livskraftig/ikke rødlistet (LC). Hvor artene er registrert er vist i figur 4.2. Registreringene er hentet fra Artskart. CR EN VU NT LC

17 Ande- og vadefugl rasteområde 4 1 Elgtrekk Rådyr beiteområde 2 3 Villrein leveområde Orrfugl leveområde Figur 4.2. Registreringer fra artskart og naturbase som ligger innenfor plan- og influensområdet (Kartet er utarbeidet i GIS/LINE med utgangspunkt i wms fra DN). 4.3 Satellittbasert vegetasjonskart Satellittbasert vegetasjonskart for Norge ble initiert i 2006 av Direktoratet for Naturforvaltning. Metoden for beskrivelse av de ulike vegetasjonstypene står omtalt i kapittel 2.2. I figuren under ser man oversikt over planområdet og vegetasjonstyper basert på metoden brukt i prosjektet Klasseinndeling og beskrivelse av utskilte vegetasjonstyper, basert på satelittdata. Innenfor planområdet er følgende vegetasjonstyper registrert: Barskog- tett tresjikt, barskog og blandingsskog- åpent tresjikt, høgstaude- og storbregnelauvskog, blåbærog småbregneskog, kreklingbjørkeskog, lavrik bjørkeskog, tuemyr og lågvokst fastmattemyr, høgvokst mattemyr (høgstarrmyr), lynghei og frisk rishei (lavland og fjell). 14

18 Figur 4.3. Kartet er utarbeidet i GIS/LINE med utgangspunkt i wms fra DN. 4.4 Landskapsøkologiske forhold Planområdets grenser til Hardangervidda i sørvest, og avstanden mellom planområdet og de vernede områdene på Hardangervidda er omtrent 1,3 mil. Hardangervidda har en rik og sammensatt fauna, med registrering av over 120 fuglearter og minst 21 arter pattedyr. I tillegg har en rekke arktiske arter sin sørligste utbredelse her. Det fins ingen fast bestand med store rovdyr i økosystemet på Hardangervidda. Streifdyr av jerv er sporadisk registrert sør for Hallingskarvet. Villreinen har holdt til på vidda i alle fall 8000 år tilbake. Reinen har utviklet nomadisk livsførsel som er tilpasset fjellets marginale forhold og store årstidsvariasjoner 5. Planområdet er utenfor det nasjonale villreinområdet som er fastsatt i Regional plan for Hardangervidda. Verken plan- eller influensområdet ligger i nærheten av trekkveiene for villrein i følge Norsk villreinsenter (2009). Men ifølge figur 2 (Villreinens nomadiske bruk på Hardangervidda) i regional plan for Hardangervidda er sørvestlige del av planområdet og en større del av influensområdet en del av leveområdet tidlig vinter (tidl. Nov til medio des.). Dette er trolig samme område som er merket som leveområde for villrein i naturbase (figur 4.4). I følge Regional plan for Hardangervidda har influens- og planområde lav årlig brukerfrekvens. Planområdets sørvestre del ligger innenfor sone 3 i forhold til inngrepsfri natur (INONområder). Sone 3 viser en 1 km buffersone rundt INON-områder som har 1-3 km fra tekniske inngrep. Områdene som vises lysegrønt er 1-3 km fra inngrep, og influensområdet går over i et av disse områdene. INON-områdene er basert på data fra Regional plan for Hardangervidda (Fylkessdelplan) (Buskerud-, Hordaland- og Telemark fylkeskommune) 15

19 Figur 4.4. Oversikt over vernede områder på Hardangervidda (merket med rødt) og inngrepsfrie områder (merket grønt). Planområdets plassering er merket med svart sirkel. Kartet til venstre er hentet fra naturbase, kartet til høyre er utarbeidet i GIS/LINE med utgangspunkt i wms fra DN. 16

20 5 NATURMILJØ 5.1 Eksisterende inngrep i planområdet Graden av menneskelig forstyrrelse og tekniske inngrep i plan- og influensområdet vil ha betydning for den endelige naturmiljøverdien. Den mest dominerende forstyrrelsen er fra aktivitet og bebyggelse tilknyttet alpinanlegget. Dette har medført at store deler av vegetasjonen er fjernet fra dalsiden og høy årlig menneskelig aktivitet. Nord- og østlige del av plan- og influensområdet er dessuten preget av høy hytte- og annen bebyggelsestetthet og veier. Videre er skytebanen og helikopterlandingsbasen aktivt i bruk i dag. Det går også flere høyspentledninger over influensområdet. 5.2 Natur- og vegetasjonstyper i planområdet Først beskrives de generelle trekkene ved natur- og vegetasjon i planområdet, og deretter vurderes de ulike naturtyper som skiller seg fra vegetasjonen i det øvrige området. Det er registrert 5 slike lokaliteter i planområdet. Samlet verdi for natur- og vegetasjon er et resultat av verdiene for naturtypen for planområdet generelt, og for verdiene til lokalitetene 1-5. Lokalitet 1 og 3 består av myr med lik utforming og verdi, og er derfor vurdert sammen. 17

Naturmangfold Langeskogen

Naturmangfold Langeskogen Naturmangfold Langeskogen Dato: 06.11.13 Eksisterende informasjon Planområde består av for det meste av middels og lav bonitet, mindre områder lengst nord og sørvest er registrert med svært høy bonitet

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato:

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato: Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave: 1 Dato: 2013-01-14 Naturtypekartlegging for Limkjær 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave/dato: 1 / 2013-01-14

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Frank Jakobsen og Rune Gjernes. Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær. Utgave: 1. Dato:

Frank Jakobsen og Rune Gjernes. Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær. Utgave: 1. Dato: Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær Utgave: 1 Dato: 2013-01-07 Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Naturtypekartlegging for Vindvik og

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD RAPPORT

BIOLOGISK MANGFOLD RAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD RAPPORT Folefalla massetak 25. AUGUST 2016 PLANKONTORET HALLVARD HOMME AS V/naturforvalter Ida Larsen 1 Sammendrag På vegne av tiltakshaver Olav Arne Haugen, har det blitt utført kartlegging

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS LAKSEVÅG BYDEL, GNR. 129 BNR. 725 MFL. TORVMYRA. AREALPLAN-ID 63940000. VERDIVURDERING AV BIOLOGISK MANGFOLD Torbjørg Bjelland, Rådgivende Biologer AS Bergen 5. januar 2017 TAG arkitekter ønsker å regulere

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: Arnegård & Fossgard Oppdrag: Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 20.02.2014 Skrevet av: Heiko Liebel og Anders Breili Arkiv: Kvalitetskontr: Hallvard Holtung Oppdrag nr: 529210

Detaljer

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning NOTAT Oppdrag 1350022771-003 Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

VURDERING AV NATURFORHOLD

VURDERING AV NATURFORHOLD Oppdragsgiver: Bergen kommune Oppdrag: 613898-01 Espeland vba Forprosjekt Dato: 07.12.2017 Skrevet av: Anette Gundersen Kvalitetskontroll: Per Gerhard Ihlen VURDERING AV NATURFORHOLD INNHOLD Innledning...

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper

Detaljer

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud

NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud Rapport, november 2007 Oversikt over Vestre Spone Utført av COWI AS ved Kristin Moldestad og Vegetasjonsrådgiver

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Områderegulering Raufoss industripark Pland-id: 0529118 (VTK)/ 05020371 (GK) Eiendom (gnr./bnr.): 13/1 m.fl. i VTK, 44/1 m.fl. i GK Saksnummer:

Detaljer

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune NOTAT ved Havnevegen 16, Sola kommune Det planlegges en fortetting i et område i Tananger Vest som er disponert til boligformål. Planbeskrivelse hentyder til at det foreligger et ønske om å tilrettelegge

Detaljer

Heggvin avfall og gjenvinning konsekvenser for biologisk mangfold ved utvidelse av anlegget

Heggvin avfall og gjenvinning konsekvenser for biologisk mangfold ved utvidelse av anlegget [Dobbelklikk her og skriv inn filnavn]konsekvenser for biologisk mangfoldkonsekvenser for biologisk mangfold Heggvin avfall og gjenvinning konsekvenser for biologisk mangfold ved utvidelse av anlegget

Detaljer

Ringerike Kommune. Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø Utgave: 1 Dato:

Ringerike Kommune. Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø Utgave: 1 Dato: Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø Utgave: 1 Dato: 2014-09-21 Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø 1 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...

Detaljer

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD Innledning: Naturmiljø omhandler økologiske funksjoner, verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster. Kunnskapen om naturmangfold baserer

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2018 N20 Dato: 15.05.18 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside:

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

1 Søreideåsen- tiltakets virkning på naturmiljøet

1 Søreideåsen- tiltakets virkning på naturmiljøet 1 Søreideåsen- tiltakets virkning på naturmiljøet Dette notatet er ment som et supplement til rapporten En naturfaglig beskrivelse av Søreideåsen, 2011. Dersom planvedtaket berører naturtyper som er truet

Detaljer

Håne Invest AS. Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold. Utgave: 1 Dato:

Håne Invest AS. Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold. Utgave: 1 Dato: Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold Utgave: 1 Dato: 02.06.17 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvens av utfylling - Natur Utgave/dato: 1/ 1 Filnavn: Konsekvens av utfylling

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass). Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

NOTAT Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01A. Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold. 1 Metode. 2 Kunnskapsgrunnlag

NOTAT Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01A. Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold. 1 Metode. 2 Kunnskapsgrunnlag Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult AS Sted, dato Sandvika, 2018-12-19 Kopi til: Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bakgrunnsmateriale LOV 2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold Ot.prp. Nr 52 (2008-2009)

Detaljer

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6 NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Vurdering av tiltak ihht Naturmangfoldloven (nml) 8-12

Vurdering av tiltak ihht Naturmangfoldloven (nml) 8-12 Vurdering av tiltak ihht Naturmangfoldloven (nml) 8-12 Fana, Gnr. 40 Bnr. 531 m.fl. Hjortevegen 12 og 14, Bergen kommune 04.06.2018 I alle saker som berører naturmangfold, krever Naturmangfoldloven (nml)

Detaljer

Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune.

Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Bakgrunn: Undertegnede er forespurt om å utføre registreringer av miljøverdier på del av skogeiendommen med gårds- og bruksnummer

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

KONSEKVENS- UTREDNING BIOLOGISK MANGFOLD

KONSEKVENS- UTREDNING BIOLOGISK MANGFOLD KONSEKVENS- UTREDNING BIOLOGISK MANGFOLD GNR 92 BNR 1 M. FL., NAPPEN, GULEN KOMMUNE 30.11.2014 FORORD har utført en kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med planarbeidet for Nappen hyttegrend.

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Skjersholmane båthotell

Skjersholmane båthotell Ecofact rapport 397 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Knut Børge Strøm www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-395-7 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Ecofact rapport

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte. Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Levik hytteområde Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven

Levik hytteområde Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven NOTAT Vår ref.: KBS-01759 Dato: 18. mars 2013 Levik hytteområde Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven Prosjektil Areal AS ønsker å regulere et område ved Levik i Lysefjorden til hyttebebyggelse og

Detaljer

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass

Detaljer

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS NOTAT Oppdragsnavn Frydenlundveien Prosjekt nr. 1350030097 Kunde Vinger AS Til Ragnhild Storstein Fra Anna Moldestad Næss Kopi Stian Ryen, Mari Brøndbo Dahl Utført av Anna M. Næss Kontrollert av Thor Inge

Detaljer

Vurderinger i forhold til. Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til. Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: BIRI

Detaljer

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 moh og 867 moh Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfald

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfald Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfald Utarbeidaav: Lifjell, del av Høgefjell PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2638 Vednaturforvaltar IdaLarsen,august/september2014 Samandrag TiltakshavarStein

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

BioFokus-notat

BioFokus-notat Nye Sveberg næringsområde, registrering av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-32 Ekstrakt BioFokus har undersøkt området Nye Sveberg i Malvik kommune for naturtyper og potensial

Detaljer

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR WKN rapport 2017:1 23. AUGUST 2017 R apport 2 017:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog

Detaljer

GARDERMOEN VEST NÆRINGSPARK

GARDERMOEN VEST NÆRINGSPARK Beregnet til Reguleringsplan med KU for utbygging av Gardermoen Vest Næringspark Dokument type Fagrapport naturmangfold Dato Juni 2017 GARDERMOEN VEST NÆRINGSPARK KONSEKVENSUTREDNING OG UTREDNING I HENHOLD

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming Gulltjernlia * Referanse: Laugsand A. 2014. Naturverdier for lokalitet Gulltjernlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2013. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

6e - Arealinnspill Kommunens endringer og retting av avvik i planverket

6e - Arealinnspill Kommunens endringer og retting av avvik i planverket 6e - Arealinnspill Kommunens endringer og retting av avvik i planverket Rud/Loftu, Gbnr 12/1 Kommuneplan 2014: Området har en rik flora, og flere viktige naturtyper («lågurteikeskog» og «alm-lindeskog»),

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Naturfaglig vurdering B13 Holaker Nannestad kommune

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Naturfaglig vurdering B13 Holaker Nannestad kommune KUNDE / PROSJEKT BoligPartner/ Naturfaglige vurderinger, B13 Holaker PROSJEKTLEDER Julie Kollstrøm Nguyen DATO PROSJEKTNUMMER 51010001 DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN OPPRETTET AV Jan Terje Strømsæther Julie

Detaljer

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding 1 Rv. 580 Flyplassvegen, Sykkelstamveg Skeie - Rådal Vurdering av KU-plikt (KU-forskrift 1. juli 2017) Innledning Dette notatet har til hensikt å vurdere om reguleringsplanarbeidet for rv. 580 Flyplassvegen,

Detaljer