NATURMILJØ VESTLIA. Konsekvenser for naturmiljø ved områderegulering i Vestlia, Geilo, Hol kommune Opus Bergen AS Desember 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NATURMILJØ VESTLIA. Konsekvenser for naturmiljø ved områderegulering i Vestlia, Geilo, Hol kommune Opus Bergen AS Desember 2014"

Transkript

1 NATURMILJØ VESTLIA Konsekvenser for naturmiljø ved områderegulering i Vestlia, Geilo, Hol kommune Opus Bergen AS Desember 2014

2 Konsekvensutredning for naturmiljø Vestlia - hol kommune SAMMENDRAG Rapporten beskriver naturverdiene i plan- og influensområdet, og omfanget av tiltakets 3 alternativer. Den totale naturverdien i det aktuelle plan- og influensområdets er et resultat av verdivurdering av naturtyper, rødlistede arter, funksjonsområde for vilt og landskapsøkologiske forhold. Graden av tekniske inngrep er også en viktig faktor for den endelige naturverdien på Vestlia. Kunnskap om naturtyper i plan- og influensområdet er hentet fra naturbase. Informasjon om sjeldne, sårbare og truede arter er først og fremst hentet artsdatabankens artskart. Det er også foretatt søk i universitet i Oslo sin sopp- og mosedatabase for evt. rødlistede sopp eller moser. I tillegg ble det også det gjennomført en feltundersøkelse i planområdet Naturtyper i planområdet er registrert og verdisatt med bruk av Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nr. 13 (2007). For kartlegging og verdisetting av vegetasjonstyper og naturtyper brukes kriterier fra DN-håndbok 13, Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad, 1997) og Truete vegetasjonstyper (Fremstad og Moen, 2001). Kriteriene i de overnevnte håndbøkene er de mest brukte for kartlegging og forvaltning av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå. Planområdets naturmiljøverdi og tiltakets omfang på naturmiljøet er vurdert ved bruk av metoden i Statens Vegvesens håndbok 140 (2006). Veslefjorden, nord for planområdet, er registrert i naturbase som en svært viktig våtmarksområde for hekkende og rastende våtmarksfugl. Området er registrert i 1995 og 2000 har i følge naturbase størst betydning som rasteplass for ande- og vadefugl. Nystølen er registrert som viktig sommerbeiteområder og helårsområde for rådyr. Videre er det registrert et leveområde for villrein og orrfugl i influensområdet, samt et elgtrekk like øst for planområdet. I tillegg går en buffersone rundt INON-område over i den vestre delen av planområdet. Det er registrert tre rødlistede fugler innenfor planområdet, og 42 innenfor influensområdet. Under befaring ble det registrert to lokaliteter med naturtype rasmark, to myrlokaliteter og en beiteskog. Samlet sett har naturverdien i plan- og influensområdet blitt vurdert til å være av middels verdi. Dagens situasjon (0-alternativet), det tas også høyde for igangsatte og vedtatte planer innenfor plan- og influensområdet, vurderes å ha liten negativ konsekvens (-) for naturmiljøet i plan- og influensområdet. De andre alternativenes konsekvens er deretter vurdert ut ifra 0-alternativets konsekvens. Alternativ A er vurdert til å ha middels negativ konsekvens (--). Alternativ B og C, med utbygging utenfor eksisterende infrastruktur med opp til 900 enheter er vurdert til å gi en middels til stor negativ konsekvens (--/---). Naturtypekarteleggingen er basert på en noe sen befaring (september 2012), og det hadde kommet noe snø natten før befaringen. Det vil uansett aldri være mulig eller hensiktsmessig å kartlegge alle arter som finnes innenfor et planområde, og det vil derfor alltid være en mulighet for at verdifulle arter blir oversett. Naturtypenes verdi i planområdet vil uansett kunne indikere hvor stor sannsynligheten er for å finne rødlistede arter i planområdet. For å ivareta naturtypen beiteskog, som ligger nord i planområdet, kan man vurdere å avsette deler av det aktuelle utbyggingsområdet til naturformål. Men for å opprettholde verdien til naturtypen er man uansett avhengig av et viss beitetrøkk fra hester. Man bør uansett legge opp til grønne lunger med stedbunden vegetasjon mellom løyper og hyttebebyggelse. Dette representerer viktige raste- og gjemmeplasser for fugler og annen vilt.

3 FORORD Opus Bergen AS har vurdert naturmiljøverdien i plan- og influensområdet i forbindelse med planarbeidet for en områdeplan i Vestlia i Hol kommune. Tiltakets konsekvenser på biologisk mangfold er utredet på bakgrunn av eksisterende kunnskap og nye registreringer. Feltarbeid og artsbestemmelse er utført av naturviterne Joanne Inchbald og Marie Bjelland.

4 Innhold 1. INNLEDNING METODE Kilder Kriterier for naturmiljøverdi Kriterier for fastsetting av omfang Konsekvensvurdering, en 3-trinns prosedyre Avgrensning av tiltaks- og influensområdet NATURGRUNNLAG Geologi, klima og landskap Arealbruk EKSISTERENDE NATURINFORMASJON Naturbase Artskart Satellittbasert vegetasjonskart Landskapsøkologiske forhold NATURMILJØ Eksisterende inngrep i planområdet Natur- og vegetasjonstyper i planområdet Samlet verdi for natur- og vegetasjonstyper i planområdet Rødlista arter innenfor planområdet Landskapsøkologisk verdi av plan- og influensområdet Totalverdi i plan- og influensområdet OMFANG Omfang 0-alternativet Omfang alternativ A Omfang alternativ B og C KONSEKVENS Konsekvens 0-alternativet Konsekvens alternativ A Konsekvens alternativ B og C OPPSUMMERING OG AVBØTENDE TILTAK

5 1. INNLEDNING Kommunedelplan for Geilo, vedtatt , utpeker det aktuelle planområdet i Vestlia til områderegulering hovedsakelig med arealformål reiselivs-, alpin- og aktivitetsområde. Planforslaget er vurdert med utgangspunkt i Forskrift om konsekvensutredning, og vurderingen tilsier at det aktuelle tiltaket skal konsekvensutredes (Hol kommune, 2012). Gjennom arbeid med reguleringsplanen og konsekvensutredningen skal de fysiske forhold og konsekvensene av tiltaket avklares. Denne rapporten beskriver naturverdiene i plan- og influensområdet og omfanget av tiltaket. Det vil aldri være mulig eller hensiktsmessig å kartlegge alle arter som finnes innenfor et planområde, og det vil derfor alltid være en mulighet for at verdifulle arter blir oversett. I den foreliggende rapporten gjøres det derfor først og fremst en vurdering av potensial for å finne rødlistede arter basert på en vurdering av naturforhold, forekomst av naturtyper, rødlistede arter, vilt og landskapsøkologiske forhold. Den totale naturverdien i det aktuelle plan- og influensområdets er et resultat av verdivurdering for naturtyper, rødlistede arter, funksjonsområde for vilt og landskapsøkologiske forhold. Graden av tekniske inngrep i dag er også en viktig faktor for den endelige naturverdien på Vestlia. Figur 1.1 Undersøkelsesområde ligger på Vestlia i Hol kommune. Omfanget av dokumentasjon, vurdering og vektlegging må tilpasses forholdene i den enkelte sak. Jo mer og verdifull naturmangfold som berøres, desto grundigere må saken vurderes etter naturmangfoldloven (NML). I følge 8 i NML (2009) skal kunnskapen primært baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap 1. Data presentert i denne rapporten har tatt utgangspunkt i eksisterende informasjon, samt supplert kunnskap innhentet på feltarbeid utført september Miljødepartementet, i brev, datert , til Fylkesmennene. 2

6 2. METODE 2.1 Kilder Kunnskap om naturtyper i plan- og influensområdet er hentet fra naturbase 2. Informasjon om sjeldne, sårbare og truede arter er hentet fra både naturbase og Artsdatabankens artskart. Det er også foretatt søk i Universitet i Oslo sin sopp- og mosedatabase for evt. rødlistede sopp eller moser. Det ble også gjennomført en feltundersøkelse Planområdets naturelementer ble kartlagt med håndholdt GPS av typen Garmin. Registrerte naturtyper er kartfestet i figur 5.1 og sporloggen vises i figuren under. Kart er utarbeidet ved bruk av GIS/LINE. Figur 2.1 Planområdet er merket med svart strek og sporloggen vises i rosa farge. Sporloggen er fra befaring I tillegg til naturbase og artskart ble satellittbasert vegetasjonsdata gjennomgått i forkant av befaringen. Prosjektet Satellittbasert vegetasjonskart for Noreg ble initiert i 2006 av Direktoratet for naturforvaltning. Et team fra NTNU, NINA, Norut og DN har produsert en klasseinndeling av satellittbasert vegetasjonskart for Norge med beskrivelser av klassene inklusive variasjon på landsbasis. Beskrivelsene er basert blant annet på Fremstad (1997), og Fremstad og Moen (2001). Klassifikasjon av satellittdata er i hovedsak basert på refleksjon fra vegetasjonsdekket i den synlige, nær infrarøde og mildere infrarøde delen av spekteret (Johansen m. fl. 2009). 2 Forvaltes og driftes av Direktoratet for naturforvaltning. 3

7 2.2 Kriterier for naturmiljøverdi Generell natur- og vegetasjonstype i planområdet er beskrevet, samt 5 ulike lokaliteter som skiller seg ut som egne naturtyper. Naturtyper er registrert og verdisatt med bruk av Direktoratet for Naturforvaltning sin håndbok nr. 13, sist oppdatert 2007 (DN-13). For kartlegging og verdisetting av vegetasjonstyper og naturtyper brukes kriterier fra DN-13, Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad, 1997) og Truete vegetasjonstyper (Fremstad og Moen, 2001). Kriteriene i de overnevnte håndbøkene er de mest brukte for kartlegging og forvaltning av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå. Truete vegetasjonstyper (Fremstad, 2001) er vurdert på grunnlag av: Vegetasjonstypens forekomst og utbredelse. Representasjon i verneområder. Utsatthet for prosesser som virker negativt på dem; hvilke faktorer som er virksomme og følgende av disse. Kriterier som brukes for kartlegging og verdisetting av naturtyper og vegetasjonstyper i Direktoratet for naturforvaltning håndbok 13 (2007): Funksjonsområde for rødlistearter Område for truete vegetasjonstyper Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Sjeldne naturtyper Viktig biologisk funksjon Spesialiserte arter og samfunn Naturtyper med høy produksjon Sterk tilbakegang Kategorier for rødlistede arter (Norsk Rødliste for arter, 2010): EX: Utdødd EW: Utdødd i vill tilstand RE: Regionalt utdødd CR: Kritisk truet EN: Sterk truet VU: Sårbar NT: Nær truet DD: Datamangel Figur 2.2 Kriterier brukt i beskrivelse og verdisetting av natur- og vegetasjonstyper, samt oversikt over de ulike kategoriene i Norsk Rødliste for arter (2010). I tillegg vil områdets tilstand som følge av eksisterende inngrep, størrelse og det helhetlige landskapsøkologiske trekket ha betydning for den totale naturverdien i området. Funksjonsområdet for vilt blir vurdert med bakgrunn i metodikken i Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr. 11 (DN-11) fra DN-11 beskriver hvordan viltområder skal vektes med hensyn på artens verdi, funksjonsområdets betydning for arten og trusselnivå for artens funksjonsområde. Vekttallene spenner fra 1 til 5, der 5 er høy nasjonal/internasjonal verdi (Direktoratet for naturforvaltning, 2000). Områder med forekomst av prioriterte arter jf. 4

8 forskrifter om prioriterte arter (2011) eller med forekomst av nasjonalt prioriterte naturtyper jf. forskrift om utvalgte naturtyper (2011) vil vektes mer enn de resterende kriteriene i en verdisammenheng. For de aktuelle lokaliteter i planområdet vurderes verdien til naturtyper, vegetasjonstyper, rødlistede arter og funksjonsområdet for vilt ut ifra kriteriene nevnt i tabell 1. For å vurdere totalverdien til plan- og influensområdets naturmiljø vil naturtypeverdien for enkeltlokaliteter i planområdet, ses i sammenheng med rødlistede arter og vilt i planområdet og den landskapsøkologiske verdien av hele plan- og influensområdet tas også med i betraktning (tabell 5.2). Tabell 2.1. Kriterier for verdisetting av biologisk mangfold. Verdien til natur- og vegetasjonstyper, rødlistede arter og vilt. Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper (Kilde: DN-13, 2007) Vegetasjonstype (Kilde: Fremstad og Moen, 2001) Rødlistede arter og vilt (Kilde: Kålsås, 2006, DN-11, 2000) Naturtyper i verdikategori A for biologisk mangfold Store og/eller intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterk truet. - Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk. - Leveområder for arter i kategoriene direkte truet, sårbar eller sjelden. Områder med forekomster av flere rødlistearter i lavere kategorier. - Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5. Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold. - Små og/eller delvis intakte områder med vegetasjonstyper i kategorien akutt truet og sterkt truet. - Store og/eller intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene noe truet og hensynskrevende. - Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk. - Leveområder for arter i kategoriene hensynskrevende eller bør overvåkes. - Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3. Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet. Små og/eller delvis intakte områder med vegetasjonstyper i kategorien noe truet og hensynskrevende. - Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet. - Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1. Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre landskapsøkologiske sammenhenger (Kilde: States vegvesen, Håndbok 140, 2006) - Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep. -Områder med nasjonal, landskapsøkologiske betydning. - Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep 3. - Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) med et urørt preg. - Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning. - Områder med lokal eller regional landskapsøkologiske betydning. 3 Veier, jernbane, kraftlinjer, vassdragsutbygging etc. regnes som tyngre inngrep. Inkluderer buffersonen mellom inngrepet og grensen for det inngrepsfrie området (INON). 5

9 2.3 Kriterier for fastsetting av omfang Omfangsvurderingen er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte område. Omfanget vurderes alltid i forhold til et 0-alternativ. Omfanget av tiltaket innebærer virkning både direkte og indirekte på natur som berøres av anleggsfasen og selve utbyggingen. Direkte nedbygging av arealer vil føre til direkte tap av leveområder til lav-, mose-, plante-, sopp- og dyrearter. De direkte virkningene kan være enkle å vurdere, men de indirekte virkningene kan være mer sammensatt og derfor kompliserte å vurdere. Det vil alltid være en grad av usikkerhet knyttet til vurdering av omfang på de indirekte virkningene av utbyggingen. Registrerte verdier som våtmarksområder og Veslefjorden i nærheten av planområdet er innenfor influensområdet (figur 2.6) og tiltakets omfang blir også vurdert i forhold til disse områdene. Tabell 2.2. Kriterier for vurdering av tiltakets potensielle påvirkninger på biologisk mangfold etter Statens vegvesens håndbok 140 (2006) Stort positivt Omfang Middels positivt Omfang Lite/intet omfang Middels Negativt omfang Stort negativt omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkologisk e sammenhenger. Rødlistede arter og vilt Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. 6

10 2. 4 Konsekvensvurdering, en 3-trinns prosedyre Planområdets naturmiljøverdi og tiltakets omfang på naturmiljøet er vurdert ved bruk av metoden i Statens Vegvesens håndbok 140 (2006). Konsekvensanalysen er basert på en standardisert og systematisk tre-trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens vegvesen, 2006). Verdien til naturmiljøet summeres og resultatet er den endelige naturverdien til planområdet. I neste trinn gjøres det en vurdering av tiltakets omfang som tar utgangspunkt i kriterier i tabell 2. Her vurderes hvilke endringer tiltaket antas å medføre for naturmiljøet i de ulike delområdene og graden av denne endringen. Omfanget på influensområdet blir også vurdert. For å få den endelige konsekvensen av tiltaket, kombineres den totale verdien til planområdets naturmiljø og det totale omfanget av tiltaket for de ulike utbyggingsalternativene (A-C). Verdiskalaen spenner seg fra liten verdi til stor verdi. Omfanget har en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Den endelige konsekvensen av tiltaket illustreres i en konsekvensvifte (figur 2.5). Konsekvensen for tiltaket er angitt på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). For eksempel vil den negative konsekvensen bli liten (-) hvis verdien til naturmiljøet er liten og omfanget stort negativt. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Verdi Liten Middels Stor Figur 2.3. Skala for verdien til et naturmiljø basert på kriteriene i tabell 1. Skalaen spenner fra liten verdi til stor verdi. Omfang Stort neg. Middels neg. Liten/ingen Middels pos. Stor Pos Figur 2.4 Skala for vurdering av omfanget av tiltaket på et naturmiljø basert på kriteriene i tabell 2. Skalaen spenner fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. 7

11 Figur 2.5. Konsekvensvifte. Matrise sammensatt av naturmiljøets verdi og tiltakets omfang. Ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (Statens vegvesen 2006). 2.5 Avgrensning av tiltaks- og influensområdet Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det planlagte og tilhørende virksomhet ( 3 i vannressursloven, 2001). Influensområdet omfatter i de tilstøtende områder der tiltaket vil kunne ha en effekt. Det er i dag en rekke virksomheter som holder til i planområdet. Aktiviteter som alpin, hesteridning, turgåing og sykling er mulig i planområdet. Vestlia resort tilbyr overnatting og det er flere fritidsboliger i planområdet. Det går flere skiheiser over planområdet. Planområdet avgrensen av en golfbane i nord og nordvest. I øst ligger planområdet nær Stølsveien og Gamle Skurdalsveien. Lengst nord i planområdet er det i dag en helikopterlandingsbase. Kartlagte naturverdier i naturbase og artskart har vært avgjørende for hvor grensen for influensområdet skal settes. Veslefjorden med tilhørende våtmarker, leveområdet for villrein og orrfugl, beiteområde for rådyr, elgtrekk, og registrerte arter i artskart har også betydning for hvor stort influensområdet skal være. Nødvendig funksjonsområde varierer fra art til art, de fleste fugler er for eksempel storskala-arter og er avhengig av store arealer. 8

12 Influensområde er avgrenset i øst ved hyttefeltene ved Ivarstølen, i sørøst ved bebyggelse og veier ved Kikut, åsryggen i vest utgjør influensområdets vestre grense, mens i nord medtas nesten hele Ustedalsfjorden og Veslefjorden i influensområde. Influensområdets utstrekning i nord og nordøst skyldes fugleregistreringene i våtmarksområde og ved Geilobrua. Leveområde for orrfugl, fugleregistreringer, registrert elgtrekk og eksisterende bebyggelse var avgjørende for influensområdets utstrekning i øst og sør. Figur 2.6. Influensområdet for tiltak på Vestlia er skissert i rødt. Planområdet har en størrelse på omtrent 2000 dekar. 9

13 3. NATURGRUNNLAG 3.1 Geologi, klima og landskap Planområdet er nordvendt og har en størrelse på omtrent 2000 dekar og er en del av et bredt ryolitt-, ryodacitt-, dacitt- og keratofyrbelte som strekker seg fra nord til sør. Lengst vest i planområdet består deler av bergrunnen av uspesifisert vulkansk bergart. Løsmassene i området består av tynn og tykk morene og stedvis bart fjell. Bergarten i området, vil i motsetning til kalkholdige bergarter, ikke i seg selv gi opphav til en rik og kalkkrevende flora. Bergtypen, morenejord og planområdets nordvendte plassering indikerer at det vokser stort sett næringsfattige arter i området. Men plantesammensetningen langs bekken som krysser Vestlia og ved den uspesifiserte vulkanske bergarten kan skille seg ut fra det øvrige området. Disse områdene ble derfor oppsøkt under befaring. Figur 3.1. Berggrunnskart til høyre Og løsmassekart under. Planområdet er merket med sirkel. Hol kommune har typisk innlandsklima og området er preget av skogkledde dalsider, der barskog dominerer i nedre deler. Etter beskrivelse av Fremstad og Moen (2001) befinner planområdet seg i randsonene mellom nordboreal sone (Fjellskogene) og alpin sone. Videre beskrives området som vegetasjonsseksjon OC (overgangsseksjon). Planområdet heller nokså bratt ned fra nord og ned til Veslefjorden i nord. Plangrensa i nordvest går langs en markert åsrygg fra toppen Natten (ca moh.). Planområdet ligger under skoggrensa. 10

14 3.2 Arealbruk Planområdet består av flere virksomheter innenfor vintersporturisme. Vestlia Resort og Geilolia Hyttetun tilbyr overnattingsmuligheter. Det er to heiser gjennom planområdet, en av heisene brukes både sommer og vinter. I tillegg til alpinkjøring brukes bakkene til hinderløyper og downhillsykling. Sørøstlige del av planområdet brukes til skytetrening, og et mindre område i vest beites av hest. Boniteten i planområdet er stort sett impediment. Området langs myra i nordvest er skildret med middels bonitet i skog og landskap sitt bonitetskart. Deler av området med middels bonitet blir beitet på i dag. Figur 3.2. Bonitet og arealtype (skog og landskap). Planområdet er merket med sirkel. 11

15 4 EKSISTERENDE NATURINFORMASJON Gjennomgang av sopp-, lav- og mosedatabasen gav ingen funn av rødlistede arter i området. Det er flere registreringer av fuglearter i og nær planområdet. Registreringene er for det meste gjort i regi av Norsk Ornitologisk Forening (NOF). Universitetsmuseet i Bergen (UiB) og privatpersoner har også stått for enkelte registreringer. Det er også flere registreringer av viltområder like ved og i planområdet. Alle observasjonene er stort sett av nyere dato. 4.1 Naturbase Veslefjorden er registrert i naturbase som en svært viktig våtmarksområde for hekkende og rastende våtmarksfugl 4. Området er registrert i 1995 og 2000 har i følge naturbase størst betydning som rasteplass for ande- og vadefugl. Storlom, stokkand, stjertand, brunnakke, krikkand, bergand, toppand, sjøorre, svartand, siland og laksand er blant arter som er registrert i Veslefjorden. Fylkesmannen påpeker at registrert årstall i naturbase er antatt. Av de registrerte artene i naturbase har enkelte fått endret status i naturbase. Horndykker blitt tatt ut av rødlista for 2010, og skjeand er nedgradert fra sårbar (VU) til nær truet (NT). Nystølen er registrert som viktig sommerbeiteområder og helårsområde for rådyr. Opptil 6-7 revirhevende bukker er registrert. Grensen for viktig område for rådyr er blitt justert noe lenger øst enn det den tidligere har vært (naturbase). Dyrene stopper ifølge informasjon i naturbase opp ved Vestlia boligfelt. Området er også nevnt som vinterbeiteområder for rådyr i viltrapporten til Fylkesmannen fra Tabell 4.1. Registrerte naturtyper og viltområder i og ved planområdet (naturbase.no, 2012). Lokalitet Viltområde Verdi/vekting (år) Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Veslefjorden Nystølen Hardangervidda leveområde BA BA yngleområde horndykker rasteområde ringgås rasteområde gravand rasteområde knekkand (EN) rasteområde skjeand (NT) rasteområde taffeland rasteområde ærfugl rasteområde lappfiskand yngleområde rødnebbteren beiteområde rådyr leveområde villrein leveområde orrfugl trekkvei elg 3 (1995) - (2000) - (2000) - (2000) - (2000) - (2000) - (2000) 4 (2000) - (2000) 3 (2000) - (2008) B (2000) - (2004) 4 Svært viktig tilsier en A-lokalitet i følge Direktoratet for naturforvaltnings håndbok

16 4.2 Artskart Antall rødlistede og livskraftige fugleartene som er registret i artskart vises i tabell 4.2. Ingen rødlistede plantearter er registrert i influensområdet. Hvor de registrerte rødlistede fuglearter er observert vises i figur 4.2. For utenom rødlistede arter, er det registrert et høyt mangfold av livskraftige fugler innenfor influensområdet. Generelt er de fleste registreringene er av nyere dato (år 2009 og 2013), men enkelte registreringer er fra år I tabellen under er det ikke listet hvor mange individer av hver art som er registrert, kun antall arter. Som det fremkommer av figur 4.2 er det to lokaliteter med rødlistede arter som ligger innenfor planområdet, lokalitet merket 1 og 2. I lokalitet 1 (figur 4.2) er det blant annet registrert en natteravn (VU) og en stjertand (NT). Natteravnen er en gammel registrering fra I lokalitet 2 er det registrert stær. Stjertanden i lokalitet 1 er registrert næringssøkende. I lokalitet 3 er konglebit (NT) observert næringssøkende. Ved lokalitet merket 6 er den sårbare berganden registrert i par flere ganger fra 2009 til Bergand er i tillegg registrert lenger vest (lokalitet merket 8 i figur 4.2) i 2012 og Rosenfink (VU) er registrert i 2004 ved Fossegårdsfeltet (lokalitet 7 i figur 4.2) Tyrkerdue (VU) er også registrert ved lokalitet 7 i 2010 og Tabell 4.2. Registrert antall rødlistede fuglearter registrert fra lokaliteter i og utenfor planområdet. Kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU), nær truet (NT) og livskraftig/ikke rødlistet (LC). Hvor artene er registrert er vist i figur 4.2. Registreringene er hentet fra Artskart. CR EN VU NT LC

17 Ande- og vadefugl rasteområde 4 1 Elgtrekk Rådyr beiteområde 2 3 Villrein leveområde Orrfugl leveområde Figur 4.2. Registreringer fra artskart og naturbase som ligger innenfor plan- og influensområdet (Kartet er utarbeidet i GIS/LINE med utgangspunkt i wms fra DN). 4.3 Satellittbasert vegetasjonskart Satellittbasert vegetasjonskart for Norge ble initiert i 2006 av Direktoratet for Naturforvaltning. Metoden for beskrivelse av de ulike vegetasjonstypene står omtalt i kapittel 2.2. I figuren under ser man oversikt over planområdet og vegetasjonstyper basert på metoden brukt i prosjektet Klasseinndeling og beskrivelse av utskilte vegetasjonstyper, basert på satelittdata. Innenfor planområdet er følgende vegetasjonstyper registrert: Barskog- tett tresjikt, barskog og blandingsskog- åpent tresjikt, høgstaude- og storbregnelauvskog, blåbærog småbregneskog, kreklingbjørkeskog, lavrik bjørkeskog, tuemyr og lågvokst fastmattemyr, høgvokst mattemyr (høgstarrmyr), lynghei og frisk rishei (lavland og fjell). 14

18 Figur 4.3. Kartet er utarbeidet i GIS/LINE med utgangspunkt i wms fra DN. 4.4 Landskapsøkologiske forhold Planområdets grenser til Hardangervidda i sørvest, og avstanden mellom planområdet og de vernede områdene på Hardangervidda er omtrent 1,3 mil. Hardangervidda har en rik og sammensatt fauna, med registrering av over 120 fuglearter og minst 21 arter pattedyr. I tillegg har en rekke arktiske arter sin sørligste utbredelse her. Det fins ingen fast bestand med store rovdyr i økosystemet på Hardangervidda. Streifdyr av jerv er sporadisk registrert sør for Hallingskarvet. Villreinen har holdt til på vidda i alle fall 8000 år tilbake. Reinen har utviklet nomadisk livsførsel som er tilpasset fjellets marginale forhold og store årstidsvariasjoner 5. Planområdet er utenfor det nasjonale villreinområdet som er fastsatt i Regional plan for Hardangervidda. Verken plan- eller influensområdet ligger i nærheten av trekkveiene for villrein i følge Norsk villreinsenter (2009). Men ifølge figur 2 (Villreinens nomadiske bruk på Hardangervidda) i regional plan for Hardangervidda er sørvestlige del av planområdet og en større del av influensområdet en del av leveområdet tidlig vinter (tidl. Nov til medio des.). Dette er trolig samme område som er merket som leveområde for villrein i naturbase (figur 4.4). I følge Regional plan for Hardangervidda har influens- og planområde lav årlig brukerfrekvens. Planområdets sørvestre del ligger innenfor sone 3 i forhold til inngrepsfri natur (INONområder). Sone 3 viser en 1 km buffersone rundt INON-områder som har 1-3 km fra tekniske inngrep. Områdene som vises lysegrønt er 1-3 km fra inngrep, og influensområdet går over i et av disse områdene. INON-områdene er basert på data fra Regional plan for Hardangervidda (Fylkessdelplan) (Buskerud-, Hordaland- og Telemark fylkeskommune) 15

19 Figur 4.4. Oversikt over vernede områder på Hardangervidda (merket med rødt) og inngrepsfrie områder (merket grønt). Planområdets plassering er merket med svart sirkel. Kartet til venstre er hentet fra naturbase, kartet til høyre er utarbeidet i GIS/LINE med utgangspunkt i wms fra DN. 16

20 5 NATURMILJØ 5.1 Eksisterende inngrep i planområdet Graden av menneskelig forstyrrelse og tekniske inngrep i plan- og influensområdet vil ha betydning for den endelige naturmiljøverdien. Den mest dominerende forstyrrelsen er fra aktivitet og bebyggelse tilknyttet alpinanlegget. Dette har medført at store deler av vegetasjonen er fjernet fra dalsiden og høy årlig menneskelig aktivitet. Nord- og østlige del av plan- og influensområdet er dessuten preget av høy hytte- og annen bebyggelsestetthet og veier. Videre er skytebanen og helikopterlandingsbasen aktivt i bruk i dag. Det går også flere høyspentledninger over influensområdet. 5.2 Natur- og vegetasjonstyper i planområdet Først beskrives de generelle trekkene ved natur- og vegetasjon i planområdet, og deretter vurderes de ulike naturtyper som skiller seg fra vegetasjonen i det øvrige området. Det er registrert 5 slike lokaliteter i planområdet. Samlet verdi for natur- og vegetasjon er et resultat av verdiene for naturtypen for planområdet generelt, og for verdiene til lokalitetene 1-5. Lokalitet 1 og 3 består av myr med lik utforming og verdi, og er derfor vurdert sammen. 17

Naturmangfold Langeskogen

Naturmangfold Langeskogen Naturmangfold Langeskogen Dato: 06.11.13 Eksisterende informasjon Planområde består av for det meste av middels og lav bonitet, mindre områder lengst nord og sørvest er registrert med svært høy bonitet

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato:

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato: Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave: 1 Dato: 2013-01-14 Naturtypekartlegging for Limkjær 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave/dato: 1 / 2013-01-14

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: Arnegård & Fossgard Oppdrag: Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 20.02.2014 Skrevet av: Heiko Liebel og Anders Breili Arkiv: Kvalitetskontr: Hallvard Holtung Oppdrag nr: 529210

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud

NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud Rapport, november 2007 Oversikt over Vestre Spone Utført av COWI AS ved Kristin Moldestad og Vegetasjonsrådgiver

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Heggvin avfall og gjenvinning konsekvenser for biologisk mangfold ved utvidelse av anlegget

Heggvin avfall og gjenvinning konsekvenser for biologisk mangfold ved utvidelse av anlegget [Dobbelklikk her og skriv inn filnavn]konsekvenser for biologisk mangfoldkonsekvenser for biologisk mangfold Heggvin avfall og gjenvinning konsekvenser for biologisk mangfold ved utvidelse av anlegget

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Skjersholmane båthotell

Skjersholmane båthotell Ecofact rapport 397 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Knut Børge Strøm www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-395-7 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Ecofact rapport

Detaljer

KONSEKVENS- UTREDNING BIOLOGISK MANGFOLD

KONSEKVENS- UTREDNING BIOLOGISK MANGFOLD KONSEKVENS- UTREDNING BIOLOGISK MANGFOLD GNR 92 BNR 1 M. FL., NAPPEN, GULEN KOMMUNE 30.11.2014 FORORD har utført en kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med planarbeidet for Nappen hyttegrend.

Detaljer

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bakgrunnsmateriale LOV 2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold Ot.prp. Nr 52 (2008-2009)

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfald

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfald Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfald Utarbeidaav: Lifjell, del av Høgefjell PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2638 Vednaturforvaltar IdaLarsen,august/september2014 Samandrag TiltakshavarStein

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

U tvidelse av avfallsdeponi ved Esval, Nes kommune, Akershus fylke

U tvidelse av avfallsdeponi ved Esval, Nes kommune, Akershus fylke Ecofact rapport 384 U tvidelse av avfallsdeponi ved Esval, Nes kommune, Akershus fylke Konsekvenser for naturmangfold Leif Appelgren www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82 - 8262-382 - 7 Utvidelse

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

Lifjell. Tomas Wiig Johannessen. 3801 Bø i Telemark

Lifjell. Tomas Wiig Johannessen. 3801 Bø i Telemark Lifjell Biologisk mangfold Østlikollen og Haraldskår Tomas Wiig Johannessen 3801 Bø i Telemark Januar 2014 Innhold Innledning... 3 Sammendrag... 4 Metode... 5 Influenseområde... 6 Eksisterende anlegg ved

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

ØVRE STENBROTTET HYTTEFELT

ØVRE STENBROTTET HYTTEFELT Laila og Johan Midtaune Konsekvensutredning Reguleringsplan for ØVRE STENBROTTET HYTTEFELT Os kommune 2016-05-25 1 Arbeidsmetodikk for konsekvensutredning av tiltak i reguleringsplan Bakgrunn For nye utbyggingsområder

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering

Detaljer

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512 Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus

KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Ecofact rapport 264 KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Temarapport naturmiljø Bjarne Oddane www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Temarapport naturmiljø

Detaljer

STORERUD I ASKIM KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

STORERUD I ASKIM KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING STORERUD I ASKIM KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING 3. JULI 2010 Notat 2010:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Hans

Detaljer

Vinddalen turvei, Forsand kommune

Vinddalen turvei, Forsand kommune Ecofact rapport 316 Vinddalen turvei, Forsand kommune Konsekvenser for naturmangfold Leif Appelgren & Knut Børge Strøm www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-314-8 Vinddalen turvei, Forsand kommune

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR UTVIDELSE AV FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE

OMRÅDEREGULERING FOR UTVIDELSE AV FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 2013 TREKLYNGEN HOLDING AS OMRÅDEREGULERING FOR UTVIDELSE AV FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE NATURMILJØ KONSKEVENSUTREDNING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Morteveien 12, Nittedal kommune

Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Morteveien 12, Nittedal kommune Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Morteveien 12, Nittedal kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2013-16 Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Würth Norge AS foretatt en konsekvensutredning

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

Naturmangfold og Tromsdalen

Naturmangfold og Tromsdalen Naturmangfold og Tromsdalen Om begreper for naturverdi, hvem har utredet, hva er utredet, Tromsdalen i Kommunalt mangfoldperspektiv, direkte berørte naturverdier Trond Rian Begreper for naturmangfold Hvordan

Detaljer

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Detaljer

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført

Detaljer

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Seljord kommune Sinnesodden, Seljord Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: 18.11.2016 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Lars Krugerud Oppdrag nr: 535

Detaljer

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 13.10.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Reguleringsplan Eiodalen

Reguleringsplan Eiodalen Ecofact rapport 32 / Norconsult Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-031-4 / Norconsult Ecofact rapport 32 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Mangersnes, R. 2010: Reguleringsplan

Detaljer

Turløype rundt Storvatnet i Herøy kommune

Turløype rundt Storvatnet i Herøy kommune Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 177 Turløype rundt Storvatnet i Herøy kommune Konsekvensutredning av naturmiljø Maja Sjöskog Kvalvik & Thomas Holm Carlsen Bioforsk Nord Tjøtta Kvalvik, M.S.

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as

Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as Til Norges vassdrags- og energidirektorat P.b. 5091 Majorstua 0301 OSLO 12. august 2010 Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as Det vises til melding med forslag til utredningsprogram

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Riksem 3 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Riksem, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5765)

Detaljer

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-23 Ekstrakt Et mindre areal ble undersøkt for mulig

Detaljer

OMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD

OMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD Beregnet til Grunnlag for områderegulering m/ku for Stykkene i Lillesand Dokument type Rapport fra befaring, naturmiljø. Dato 14.02.2014 OMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD OMRÅDEREGULERING

Detaljer