Boring og produksjon på Åsgardfeltet inkludert Mikkel, Yttergryta og Morvin

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boring og produksjon på Åsgardfeltet inkludert Mikkel, Yttergryta og Morvin"

Transkript

1 Statoil ASA 4035 Stavanger Att: Unni Sandbakken Deres ref.: AU-DPN ON ASG Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/ Oslo, Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Boring og produksjon på Åsgardfeltet inkludert Mikkel, Yttergryta og Morvin Vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil ASA om oppdatering av rammetillatelsen for Åsgardfeltet, inkludert Mikkel, Yttergryta, Morvin og Trestakk, og fattet vedtak om tillatelse. Oppdatert tillatelse for boring og produksjon med tilhørende vilkår følger vedlagt. Endringene omfatter: - endrede mengder bruk og utslipp av kjemikalier - utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoff - utslipp til luft - krav til beredskap mot akutt forurensning - krav om at det skal gjennomføres risiko- og teknologivurderinger for utslipp av produsert vann på Åsgardfeltet. Det er tatt inn nye vilkår under punkt 13 om: gjennomføring av EIF-beregninger for produsert vann og rapportering av resultater innen 15. mars 2015, etablering av lokalt beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegg og rapportering av resultater innen 15. mars 2015, gjennomføring av teknologi- og kost/nyttevurderinger for installasjoner med EIF større enn 10 eller oljeinnhold i produsert vann som slippes til sjø større enn 30 mg/l og rapportering av resultater fra vurderingene 15. mars gjennomføring av risikovurderinger med WET-tilnærming for produsert vann for installasjoner med maksimal EIF større enn 10 og rapportering av resultater innen 15. mars Videre tas det under punkt 4.1 inn vilkår om at praksis for drift og vedlikehold av renseanlegget for oljeholdig vann som slippes til sjø, skal revideres årlig. Statoil skal før boreaktivitet i områder med kartlagte forekomster eller mulige forekomster av sårbar bunnfauna redegjøre for aktiviteten og eventuelle avbøtende tiltak. Miljødirektoratet kan på bakgrunn av denne redegjørelsen stille nærmere vilkår til utslipp ved enkeltaktivitetene. Trestakk er et prosjekt som fortsatt er på beslutningsstadiet, og Miljødirektoratet venter derfor med å inkludere dette i tillatelsen. Vi ber Statoil om å søke på nytt når endelig beslutning foreligger.

2 Vi viser til søknad fra Statoil ASA datert 1. november om oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Åsgardfeltet, inkludert tie-in-feltene Mikkel, Yttergryta, Morvin og framtidig tie-in av Trestakk. Vi viser videre til innsendt miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse, datert henholdsvis 19.november 2013 og 24.mars Søknad om tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier fra RFO-operasjoner på Smørbukk sør i 2014 og 2015 (deres ref AU-DPN ON ASG-00178) datert 20.februar 2014, er også behandlet og inkludert i foreliggende tillatelse. Vi viser videre til vårt varsel om vedtak om krav til risiko- og teknologivurderinger for produsert vann datert 4. juli 2014, brev fra Norsk olje og gass datert 12. september med kommentarer til varselet. Miljødirektoratet gir med dette endret tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningsloven 18. Krav til beredskap er fastsatt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt/totalrevidert" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Side 2 av 28

3 Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1 Bakgrunn Åsgard ligger på Haltenbanken, 200 km fra Kysten av Midt-Norge og 50 km fra Heidrun. Feltet har en utstrekning på 60x20 km, med et havdyp på 240 til 310 meter. Feltet består av kondensat- og gassforekomstene Smørbukk og Smørbukk Sør, og gassforekomsten Midgard. I løpet av 2014 skal det bygges ut en ny bunnramme, Smørbukk Sør Extension, i samme lisens som Åsgard. Åsgard er bygget ut med havbunnskompletterte brønner som er knyttet til produksjonsog lagerskipet Åsgard A som produserer og lagrer olje. Den flytende plattformen Åsgard B behandler gass og kondensat. Til Åsgard B er det knyttet et lagerskip for kondensat mot Åsgard C. I tillegg til å behandle egen produksjon blir gassen fra Mikkel, samt kondensat fra Kristin og Tyrihans prosessert på Åsgard B. Kondensat fra feltet blir transportert med skip, mens gassen går gjennom Åsgard transport til Kårstø. Feltet ble påvist i 1981 og produksjonsstart var i Mikkel, Yttergryta og Morvin er tie-in felt til Åsgard. Smørbukk Sør er en del av Åsgardfeltet og ligger ca 9 km sørøst for produksjonsskipet Åsgard A. En utvidelse av feltet, Smørbukk Sør Extension planlegges bygget ut i løpet av Første fase av utbyggingen omfatter installasjon av en ny brønnramme med 4 brønnslisser, kombinerte produksjons- og injeksjons-brønnhoder, en ny produksjonsbrønn med sidesteg, en ny injeksjonsbrønn, oppkobling mot bunnramme R for injeksjon og bunnramme P for produksjon, samt ny kontrollkabel med utvidet kapasitet som erstatter eksisterende kabel fra Åsgard A. Brønnstrømmen fra Smørbukk Sør Extension vil bli ledet til Åsgard A for produksjon og eksport. Produksjonsstart er forventet til 2015, med antatt produksjonsperiode fram til Mikkel er bygd ut med et undervannsanlegg som består av to brønner med til sammen tre produksjonsbrønner. Feltet har produsert siden Brønnstrømmen går til Åsgard B-plattformen, og den separerte gassen sendes til Kårstø gjennom rørledningen Åsgard transport. Yttergryta er et gass- og kondensatfelt 33 km øst for Åsgard B som er bygget ut med et enkelt undervannsanlegg og med rørledning til Åsgard B-plattformen. Feltet hadde produksjon i perioden 2009 til 2013 og skal plugges permanent i Morvin er et oljefelt, men noe assosiert gass, utbygd med to havbunnsrammer knyttet mot Åsgard B-plattformen. Feltet ligger ca 15 km nordvest for Åsgard A. Feltet kom i produksjon i Gass fra Morvin blir eksportert via Åsgard Transport til Kårstø, mens oljen overføres til Åsgard C for videre transport med tankskip. Side 3 av 28

4 Trestakk er et prosjekt som fortsatt er på beslutningsstadiet, og Miljødirektoratet venter derfor med å inkludere dette i tillatelsen. Vi ber Statoil om å søke på nytt når endelig beslutning foreligger. Forekomster av koraller er identifisert flere steder på Åsgard og tie-in-feltene. På Morvin er forekomstene tette og revene i meget god kondisjon. Det er gjennomført flere studier av korallene på Morvin. Statoil har ikke like god kjennskap til korallforekomstene på de øvrige feltene som omfattes av søknaden, da det ved utbygging av disse ikke ble stilt krav om en like omfattende kartlegging av korallforekomster som i dag. Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier, oljeholdig vann, utslipp til luft fra Åsgard undervannskompresjon, utslipp til luft fra kraftgenerering og fakling fra Åsgard A, B og C samt flyterigger. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad, tidligere søknader og årlige utslippsrapporter. 1.1 Risiko- og teknologivurderinger av produsert vann Petroleumsvirksomheten har oppnådd store miljøforbedringer som følge av målet om null utslipp av olje og miljøfarlige stoff til sjø, som først ble introdusert i Men utslippsreduksjonen av olje og miljøfarlige stoff som følger produsert vann er langt fra målet. Miljødirektoratet har derfor varslet operatørene om at vi vil vurdere flere tiltak for å redusere disse utslippene. Partene i OSPAR-konvensjonen har blitt enige om at alle installasjoner innen OSPARs virkeområde skal gjennomføre jevnlige miljørisikovurderinger og vurdere relevante tiltak for å redusere risiko knyttet til utslipp av produsert vann gjennom såkalt Risk Based Approach (RBA). Dette er nedfelt i OSPAR Recommendation 2012/5 (OSPAR 2012/5). Alle installasjoner skal være vurdert innen Norge må rapportere årlig fremdrift i dette arbeidet til OSPAR. Miljødirektoratet vil følge opp OSPAR-konvensjonen ved å implementere OSPAR 2012/5 i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Endringene av forskriftene vil bli gjennomført i henhold til ordinær forskriftsprosedyre, inkludert konsekvensvurdering og høring. Inntil forskriftsendringene trer i kraft, stiller Miljødirektoratet tilsvarende krav gjennom vedtak om omgjøring av den enkelte tillatelse. Miljødirektoratet har hatt dialog med Norsk olje og gass, på vegne av operatørene på norsk sokkel, for å finne en best mulig implementering av OSPAR 2012/5 i Norge. Kravene er utarbeidet i samråd med industrien og omtales nærmere nedenfor. Side 4 av 28

5 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om endring av tillatelsen ble forhåndsvarslet med høringsfrist 11. desember En kort oppsummering av uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene i behandlingen av saken. Operatører med felt i drift ble forhåndsvarslet om krav til risiko- og teknologivurderinger av produsert vann i henhold til forurensningsforskriften 36-4, med mulighet til å uttale seg innen 12. september Operatørene leverte en felles uttalelse gjennom Norsk olje og gass. Av uttalelsen framgår det at operatørene i hovedsak er positive til de varslede krav, med unntak av at de mener at det er unødvendig å gjennomføre nye vurderinger av om teknologi for vannrensing er best tilgjengelig (BAT) før ny teknologi blir tilgjengelig, eller det gjøres større endringer i drift, eller bytte av teknologi eller driftsrutiner. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsen i behandlingen av saken. 2.1 Uttalelser Statens strålevern har vurdert Statoils søknad, og kan ikke se at endringene som er omsøkt vil føre til utslipp av radioaktive stoffer utover de mengdene de har tillatelse til fra Strålevernet. Strålevernet kan heller ikke se at det er andre sider ved søknaden som vil føre til bruk eller økt utslipp av radioaktivitet på Åsgardfeltet. Fiskeridirektoratet er bekymret for at det planlegges utslipp av kjemikalier i gul og rød kategori, og forventer at det treffes tiltak for å begrense utslippene mest mulig. Fiskeriaktiviteten i området foregår i hovedsak vest for Åsgardfeltet, langs eggakanten. Det benyttes i hovedsak pelagisk trål i fiske etter vassild og line i fiske etter brosme og lange. Fiskeridirektoratet antar at eventuelle ressursbiologiske vurderinger ivaretas av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet (HI) påpeker at det framkommer av søknaden at kunnskapen om forekomst av koraller er best på Morvinfeltet og mindre på de andre feltene det er søkt om tillatelse for. HI mener at i områder rikt på svamper og koraller bør utbygger ha program for overvåkning av om nye utbygginger eller økt aktivitet kan gi skade på ressursene. Videre viser HI til at det er oppgitt et estimert tall på 5 brønner i året for høyaktivitetsår, og at kaks skal slippes til sjø dersom det ikke gir negativ innvirkning på korallforekomster. Men det er ikke oppgitt mengde borekaks som skal slippes ut. Vedrørende kjemikalier vises det i søknaden til NEMS-databasen som HI ikke har tilgang til, og HI kan ikke uttale seg spesifikt om dette, men peker spesielt på at det søkes om Side 5 av 28

6 utslipp av 500 kg svarte kjemikalier, og begrunnelsen for utslippet er at erstatningsstoff kan ødelegge tetningsringene når det blir blandet med vann. Norges fiskarlag peker på at det i søknadens kapittel er nevnt at sild, torsk og sei er de kommersielt viktigste fiskebestandene i Norskehavet, mens hyse, lange, brosme og uer er andre arter hvor en også stor del av fangsten blir tatt i Norskehavet, men som utgjør en volummessig mindre den enn de tre første. I følge HI er denne informasjonen trolig basert på gamle data, og makrell anses nå også som en viktig bestand i Norskehavet. Videre er det for hyse og brosme reguleringer som gjør at volumet blir lavt, men både disse og lange og brosme er viktige fiskeslag for enkeltfartøy i Norskehavet. Dette er også arter som i stor grad hevdes å ha tilhold i områder med koraller, noe som bør vektlegges når søknaden skal vurderes. Forskerne hevder at både uer, og delvis lange og brosme har svake bestander, og det er iverksatt strenge tiltak i forhold til fiskeri. Fiskarlaget mener også at det ville vært mer betryggende om det var satt et tidspunkt for substitusjon av kjemikalier som skal erstattes, og at tillatelse til utslipp av slike stoffer bare bør gis når det kan dokumenteres at det er kritisk for drift. Norges fiskarlag forventer at Miljødirektoratet krever at utslipp til sjø reduseres til et absolutt minimum, og at utslipp av borekaks blir så begrenset at det ikke påvirker koraller i området. Kystverket har ingen vesentlige kommentarer til omsøkt endring, og kan akseptere en utvidelse til utløpet av Uttalelsen er basert på fagansvar og forvaltningsområde hjemlet i havne- og farvannsloven. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil har ikke kommentarer til de forhåndsvarslede instansenes merknader. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres Side 6 av 28

7 eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-varprinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet. Forvaltningsplanen for Norskehavet sier at det ikke skal tillates boring i korallrev eller utslipp av borekaks i områder der den faglige vurderingen er at dette med stor sannsynlighet vil kunne skade korallrev. Videre er det spesifisert at i spesielle områder med forekomster av sårbar bunnfauna vil det kunne stilles krav om å benytte teknologi for å håndtere kaks og borevæske for å hindre nedslamming. Naturmangfoldlovens 4 og 5 fastslår at naturtyper skal ivaretas på lang sikt innen deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Videre at økosystemers funksjon, struktur og produktivitet ivaretas så langt det er rimelig og at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Naturmangfoldlovens 8 10 om kunnskapsgrunnlaget, føre var-tilnærming og samlet belastning er spesielt vurdert i denne saken knyttet til eventuelle effekter på sårbar bunnfauna og behov for spesifikke krav til aktiviteter og utslipp. Rundt flere av installasjonene på Åsgardfeltet er det funnet korallforekomster. Bunnen rundt de eldste installasjonene er ikke tilstrekkelig kartlagt i henhold til dagens standard for kartlegging av sårbar bunnfauna. Morvin skiller seg ut med svært tette forekomster av Lophelia, mens for de andre installasjonene kan det synes som forekomster av koraller er mer spredt. For Yttergryta, Midgard, Smørbukk/Smørbukk Sør er havbunnen kun delvis kartlagt i tilstrekkelig oppløsning til å avdekke eventuell korallskog eller enkeltindivider. Førtilstand og mulig påvirkning fra tidligere aktiviteter er derfor heller ikke kjent. Statoil beskriver at bunnen rundt disse installasjonene kartlegges etter hvert som det planlegges boreaktiviteter der. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. Side 7 av 28

8 I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Statoil søker om forbruk og utslipp av svart stoff i diesel, thrusterolje og sporstoff. Avgiftsfri diesel med et lovpålagt fargestoff i svart kategori brukes i forbindelse med RFO aktiviteter og under brønnbehandling. Statoil søker om forbruk av kg diesel, hvorav 2 kg svart stoff. Konsentrasjonen av fargestoffet liten (0,001 %) og diesel skal ikke gå til utslipp. Side 8 av 28

9 Statoil søker om utslipp av 500 kg svart stoff i hylsetetningsoljen Loadway EP 150 på thrusterne på Åsgard A. Dette ble tidligere ansett som et lukket system, men ifølge Statoil og leverandøren er utslipp forventet med ca 1-2 liter pr døgn. Andre mer miljøvennlige oljer er tatt i bruk på andre Statoil-installasjoner, men er ikke egnet for Åsgard-thrusterne på grunn av mer sensitive pakningsmaterialer. Det foreligger ikke fullstendig HOCNF for Loadway EP 150. Siden dette er et produkt som går til utslipp gis det ikke unntak for testing av additivpakken. Fullstendig HOCNF bør fremskaffes snarest og Miljødirektoratet forventer videre at arbeid med å finne thrusterolje med bedre miljøegenskaper prioriteres av operatøren. Statoil søker om årlig forbruk av 10 kg svart stoff som oljesporstoff fordelt på 9 forskjellige produkter. I følge Statoil vil minst 80 % av svarte sporstoff bli forbrent i forbindelse med opprensking av brønnene. Resterende sporstoffer vil følge brønnstrømmen tilbake til rigg, og vil over tid følge produksjonsstrømmen. Derfor antas null utslipp til sjø. Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i svart kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde av innhold av stoff i svart kategori som tillates brukt og sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Statoil søker om forbruk og utslipp av rødt stoff knyttet til produksjonskjemikalier, oljebasert borevæske, gjengefett og vannsporstoff. Produksjonskjemikalier Søknaden omfatter en silikonbasert skumdemper i aminanlegget med et forbruk på kg per år. Det forventes minimalt utslipp av produktet da dette vil følge oljestrømmen. Per i dag brukes en korrosjonshemmer/algehemmer som tilsettes dampkjelen på Åsgard B. Kjemikaliet er knyttet til garanti fra leverandøren av denne vannkjelen som ble tatt i bruk i Forbruket per år av produktet er satt til 17 tonn hvorav 3 % i rød kategori. Utslipp til sjø av rødt stoff er beregnet til 5 kg per år. Statoil søker om bruk og utslipp av en barrierevæske som skal brukes på pumpene på undervannskompresjonsanlegget. Barrierevæsken var opprinnelig antatt å få en lekkasjerate på hver av to pumper på 2,4 liter per dag til kondensatstrømmen etter oppstart av anlegget, jf søknaden. Fabrikasjonstest på de aktuelle pumpene pluss erfaringen fra drift av tilsvarende pumper på Tyrihans tilsier en høyere lekkasjerate Side 9 av 28

10 opp mot totalt 20 liter barrierevæske pr døgn fra de to pumpene. Produktet vil følge kondensatet til Åsgard B hvor deler av mengden vil følge produsertvannet til sjø. Andel rødt stoff i produktet er ca. 0,64 % og antatt utslipp er opp mot 20 kg per år. I følge Statoil finnes det ikke teknisk kvalifiserte produkter som kan erstatte dette produktet per i dag. 2 ulike hydraulikkvæsker med innhold av stoffer i rød kategori omfattes av søknaden. Det ene produktet, som benyttes subsea for å hindre korrosjon, var tidligere i gul kategori, men er omklassifisert til rød på grunn av en liten mengde rødt stoff i additivpakken. Mengden rødt stoff er svært liten (0,0035 %), men det arbeides med å få erstattet produktet med et uten dette tilsettingsstoffet. Antatt utslipp per år er 3 kg rødt stoff. Den andre hydraulikkvæsken har også additiver i rød kategori. Statoil søker i tillegg om forbruk av 150 kg frostvæske med om lag 1 % innhold av rødt stoff. Frostvæsken går ikke til utslipp. Riggkjemikalier Statoil søker om bruk av et gjengefett med rød klassifisering ved boring av de nedre seksjonene på grunn av reservoarutfordringer på enkelte av satellittfeltene til Åsgard. Dette gjengefettet følger oljebasert borevæske og går ikke til utslipp. Vannsporstoff Statoil søker om forbruk og utslipp av vannsporstoff i rød kategori. Statoil forventer at minst 50 % av sporstoffene vil bli forbrent i forbindelse med opprensking av brønnen. Vannsporstoffene er vannløselige og vil ifølge Statoil tilbakeproduseres med produsertvannet og slippes til sjø over flere år med et utslipp på ppt til ppb-nivå. Statoil søker om utslipp per år basert på at hele utslippsmengden kommer samme år som det injiseres. Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen. Miljødirektoratet forutsetter fortsatt fokus på substitusjon av miljøfarlige kjemikalier i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil har søkt om utslipp av 799 tonn stoff i gul kategori. Av dette er 527 tonn i gul Y1 kategori, dvs lett nedbrytbare stoffer, mens 271 tonn er i gul Y2 kategori, det vil si stoffer som brytes ned til antatt ufarlige nedbrytningsprodukter. Størst Side 10 av 28

11 forbruk og utslipp er knyttet til boring og brønn. Av kjemikaliene i gul Y2 kategori er to produkter knyttet til produksjon, hvorav et fargestoff og en avleiringshemmer. En hydraulikkvæske på BOP inneholder en liten andel gul Y2. Ett produkt som benyttes som leirskifer stabilisator i vannbasert borevæske utgjør det største utslippsvolumet av stoff i gul Y2 kategori. Dette er et polymerbasert produkt som er lite nedbrytbart i marint miljø, men er ikke giftig eller bioakkumulerende. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Tillatelse til utslipp av borekjemikalier er gitt under forutsetning av at eventuelle viktige forekomster av sårbar bunnfauna ikke skades av utslippene. Statoil skal før boreaktivitet i områder med kartlagte forekomster eller mulige forekomster av sårbar bunnfauna redegjøre for aktiviteten og eventuelle avbøtende tiltak. Miljødirektoratet kan på bakgrunn av denne redegjørelsen stille nærmere vilkår til utslipp ved enkeltaktivitetene. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Statoil har søkt om utslipp av tonn stoff i grønn kategori, hvorav omlag 60 % er knyttet til boreaktivitetene. Av dette utgjøres en betydelig andel av salter og mineraler, i form av kalsiumklorid og barytt. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Tillatelse til utslipp av borekjemikalier er gitt under forutsetning av at eventuelle viktige forekomster av sårbar bunnfauna ikke skades av utslippene. Statoil skal før boreaktivitet i områder med kartlagte forekomster eller mulige forekomster av sårbar bunnfauna redegjøre for aktiviteten og eventuelle avbøtende tiltak. Miljødirektoratet kan på bakgrunn av denne redegjørelsen stille nærmere vilkår til utslipp ved enkeltaktivitetene. Oljebaserte borevæsker Statoil søker om årlig forbruk av tonn oljebasert borevæske, hvorav 316 tonn i rød kategori, tonn i gul kategori og tonn i grønn kategori. Oljebasert borevæske brukes ved boring av 17 ½, 12 ¼ og 8 ½ ''-seksjonene fordi dette anses som den beste løsningen teknisk og sikkerhetsmessig. Operatøren baserer denne vurderingen på erfaringen med boring av brønner i dette området. Oljebasert borevæske returneres til rigg hvor borekaks og overskytende borevæske sendes til land for deponering/gjenbruk. Side 11 av 28

12 Miljødirektoratet tillater omsøkt forbruk av oljebasert borevæske basert på et dokumentert behov. Kjemikalier i lukkede system Statoil har søkt om bruk av liter kjemikalier i lukkede system på Åsgard A og B samt liter på 3 navngitte mobile rigger på Åsgard inkludert tie-in felter. I tillegg søker Statoil om forbruk av liter kjemikalier i lukkede systemer på ikke navngitt rigg. Ved full utskifting av systemer (first fill) vil volumene kunne bli høyere. Totalt utgjør forbruket i disse systemene liter stoff i svart kategori, og liter stoff i rød kategori. Som verste scenario vil forbruk ved ikke navngitt rigg være på liter svart stoff. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Utslipp av kjemikalier etter endt boreoperasjon Statoil søker om tillatelse til å slippe ut ferdig blandet borevæske som gjenstår etter endt boreoperasjon. Dette gjelder vannbaserte borevæsker som i hovedsak består av vann og kjemikalier i grønn kategori, og enkelte ganger mindre mengder kjemikalier i gul kategori. Statoils begrunnelse for å søke om dette er at de har et internt krav på 100 % overskudd av væsker for å sikre brønnkontroll ved f.eks. væsketap til formasjonen. I følge Statoil er det vanskelig å forutse mengde tapt væske og derfor er kravet til ekstra væske så høyt som 100 %. Borevæskene blandes spesifikt til operasjonen, men kan som regel gjenbrukes i andre operasjoner og sendes da med båt til land. Statoil søker om utslipp av disse væskene i de tilfeller der gjenbruk ikke er mulig eller ugunstig, eller hvor beste miljøløsning vil være å slippe væskene til sjø. Det følger av forurensningsforskriften 22-4 at dumping av avfall og annet materiale fra innretning er forbudt. Med dumping menes enhver forsettlig disponering av avfall eller annet materiale i sjø eller vassdrag med det formål å bringe det av veien. Dumping er ikke disponering av avfall og annet materiale som er knyttet til eller skriver seg fra vanlig drift av innretningen, så lenge det ikke er fraktet bort fra avfallskilden med det formål å bringe det av veien. OSPAR-konvensjonen trekker i vedlegg III artikkel 3 opp en grense mellom dumping og utslipp fra offshore kilder. Denne grensedragningen har betydning for hva som er omfattet av forbudet mot dumping etter forurensningsforskriften kapittel 22 og hva som kan tillates sluppet ut i tillatelsen etter forurensningsloven kapittel 3. Når det gjelder ubrukte kjemikalier er forbudet mot dumping presisert i aktivitetsforskriften 66 andre ledd, hvor det Side 12 av 28

13 fremkommer at ubrukte kjemikalier ikke skal slippes til sjø. I denne sammenheng nevnes i tillegg kravet i 66 fjerde ledd, om at bruk og utslipp av kjemikalier skal reduseres så langt det er mulig. Avfall og annet materiale som generes i forbindelse med boreaktiviteten er omfattet av forbudet mot dumping i forurensningsforskriften 22-4 med mindre det er å anse som utslipp som det er gitt tillatelse til etter forurensningsloven. På denne bakgrunn er Miljødirektoratets oppfatning at borevæsker som benyttes i boreprosessen og dermed er i sirkulasjon i boreanlegget, kan tillates sluppet ut i likhet med annet prosessutslipp i medhold av forurensingsloven kapittel 3. Når det gjelder ferdigblandet borevæske som står på egne tanker, vil det å kvitte seg med denne borevæsken ved å tømme innholdet i tankene i sjøen være å anse som dumping i henhold til 22-4, og dermed i utgangspunktet forbudt. Forbudet mot dumping er strengt og det er få muligheter til å gi dispensasjon fra dette. Dumping kan tillates i helt spesielle situasjoner dersom deponering på land medfører uakseptabel fare eller skade, jf bokstav e. Det er derfor ikke tilstrekkelig for å kunne tillate dumping at dumping vil være en bedre miljømessig løsning enn å frakte den vannbaserte borevæsken til land. Det presiseres i denne forbindelse at det som følge av de folkerettslige forpliktelsene Norge er bundet av gjennom OSPAR-konvensjonen heller ikke kan gis unntak fra forbudet mot dumping i medhold av forurensningsforskriften 41-4 eller rammeforskriften 70. På denne bakgrunn gis det ikke tillatelse til utslipp av ferdigblandet borevæske som står på egne tanker Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Koraller og svamp er fastsittende (sessile) og filtrerende organismer. Det er derfor grunn til å tro at de kan være følsomme for begge typer eksponering. Som beskrevet over er det funnet korallforekomster rundt flere av installasjonene på Åsgardfeltet. Bunnen rundt de eldste installasjonene er ikke tilstrekkelig kartlagt iht dagens standard for kartlegging av sårbar bunnfauna. Miljødirektoratet har derfor ikke godt nok grunnlag for å stille konkrete krav til enkeltaktiviteter i denne rammetillatelsen. Statoil skal derfor, før boreaktivitet i områder med kartlagte forekomster eller mulige forekomster av sårbar bunnfauna, redegjøre for aktiviteten og eventuelle avbøtende tiltak. Miljødirektoratet kan på bakgrunn av denne redegjørelsen stille nærmere vilkår til utslipp ved enkeltaktivitetene. Dette omfatter Side 13 av 28

14 også utslipp av partikulært materiale i bore- og brønnkjemikalier, jf. pkt om stoff i gul og grønn kategori over Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av oljeholdig vann på Åsgardfeltet er knyttet til produsert vann fra Åsgard A og Åsgard B, samt drenasjevann fra Åsgard A, Åsgard B, Åsgard C og mobile rigger som utfører bore- og brønnoperasjoner på feltet. Åsgard A prosesserer oljen fra Smørbukk og Midgard. I 2013 var gjennomsnittlig oljekonsentrasjon på 4,6 mg/l for produsert vann fra Åsgard A, som er godt under snittet for norsk sokkel. Gitt et vannvolum til sjø på m 3 pr i 2013 ga dette utslipp av 1,8 tonn olje pr år. For behandling av drenasjevann skilles det mellom to system, åpen drenering er alt vann fra dekk, som går via oppsamlingstank i skipet og pumpes til sentrifuger for rensing før det slippes til sjø. Normalt oljeinnhold i dette vannet er maksimalt 4-5 mg/l. Til lukket drenering går vann fra prosess og dreietårnområdet samt væske som er separert ut i fakkesystemet. Renseanlegget for produsert vann på Åsgard B håndterer produksjonsstrømmen gass og kondensat fra Midgard og Smørbukk, samt Yttergryta og Mikkel. Anlegget prosesserer også brønnstrømmen fra Morvin med både olje og gass. Åsgard B behandler om lag samme mengde produsert vann per år ( m 3 i 2013), men hadde i 2013 en gjennomsnittlig oljekonsentrasjon på 10,1 mg/l og derfor også et utslipp av mer enn dobbelt så mye olje som Åsgard A (4,5 tonn). Det slippes ut mye mer oljeholdig drenasjevann fra Åsgard B enn Åsgard A, og oljekonsentrasjonen i dette vannet var spesielt høy i 2013 (26,3 mg/l). Åsgard C slipper ut oljeholdig drenasjevann fra skipets maskinrom, normalt mellom 20 og 30 m 3 pr måned. Oljekonsentrasjonen i dette vannet er lav og normalt under 3 mg/l. I følge Statoils prognoser for Åsgardfeltet vil vannmengden gå ned etter Miljødirektoratet vil følge opp vannbehandlingsprosessen og utslippene fra Åsgard gjennom nullutslippsarbeidet og krav til risikovurderinger og teknologi vurderinger. Selv om EIF for Åsgard A og B er relativt lav forventer vi at Statoil følger med i teknologiutviklingen og vurderer implementering av relevant teknologi. I henhold til aktivitetsforskriften 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/l. Miljødirektoratet forventer at operatøren til enhver tid har dokumenterte målsetninger om å senke oljeinnholdet i vann, i tråd med styringsforskriften 7. Det er viktig at operatøren har et tilstrekkelig vedlikeholds- og kontrollprogram for å oppnå høy renseeffekt Risiko- og teknologivurderinger av produsert vann Gjeldende krav og mål Krav knyttet til utslipp av oljeholdig vann, herunder produsert vann, fremkommer i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) 60. I henhold til denne bestemmelsen skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø Side 14 av 28

15 være så lavt som mulig, men uansett ikke overstige 30 mg/l. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under den absolutte grensen 30 mg/l. Dette kravet underbygges av øvrige krav i HMSforskriftene om risikoreduksjon, oppfølging og forbedring. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 angir prinsipper for risikoreduksjon, blant annet krav om bruk av BAT. Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften) stiller spesifikke krav til oppfølging og forbedring i 7 og 19 23, blant annet krav til kontinuerlig forbedring og mål. I tillegg er det stilt krav om at Miljødirektoratet skal opplyses om endringer i risikoen for forurensning jf. styringsforskriften 34 første ledd bokstav b. Nullutslippsmålet for olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten ble etablert i St.meld. nr. 58 ( ) om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Målet ble utdypet i St.meld. nr. 25 ( ) og er senere presisert og spesifisert i en rekke Stortingsmeldinger, sist i St.meld. nr. 26 ( ). Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. Gjennomføring av stoffbaserte risikovurderinger for utslipp av produsert vann Gjennom vårt nasjonale arbeid mot nullutslipp av olje og miljøfarlige stoff til sjø har operatører på norsk sokkel gjennomført risikovurderinger med bruk av Dose-related Risk and Effect Assessment Model (DREAM) og Environmental Impact Factor (EIF) i over 10 år. Dette har så langt vært et frivillig tiltak for de norske operatørene. DREAM er et verktøy for å utføre risikovurderinger basert på giftigheten til de enkelte komponentene i produsert vann. OSPAR har utarbeidet en omforent liste av grenseverdier for giftighet, såkalte "Predicted No Effect Concentrations" (PNECs), for de mest vanlige naturlig forekommende stoffene i produsert vann. Noen av disse verdiene avviker fra de verdiene som er brukt av norske operatører i EIF-beregningene så langt. Det vil derfor være nødvendig at operatørene oppdaterer risikovurderingene sine med nye PNEC-verdier. På denne bakgrunnen pålegges operatøren å gjennomføre risikovurderinger i form av EIF-beregninger på hver enkelt installasjon med utslipp av produsert vann. Beregningene skal gjøres med ulike metoder for å kunne sammenligne resultatene og avspeile utviklingen i tid: 1. EIF-beregninger med opprinnelig EIF-metode, dvs. med bruk av tidligere PNECverdier for naturlige forekommende stoffer, maksimum og tidsintegrert EIF, med vekting. 2. EIF-beregninger som gitt under punkt 1, men hvor gamle PNEC-verdier er erstattet med nye OSPAR PNEC-verdier. 3. EIF-beregninger med bruk av nye OSPAR PNEC-verdier for naturlige forekommende stoffer og tidsintegrert og maksimum EIF, uten vekting. Side 15 av 28

16 Beregningene skal også omfatte tilsatte komponenter i produsert vann. Resultatene fra vurderingene, inkludert alle beregnede verdier for EIF, skal rapporteres til Miljødirektoratet innen 15. mars Operatøren kan om ønskelig inkludere dette i årsrapporten, jf. styringsforskriften 34 første ledd bokstav c. Gjennomføring av risikovurderinger for utslipp av produsert vann med WETtilnærming OSPAR 2012/5 gir stor frihetsgrad i hvordan risikovurderingene skal gjennomføres, blant annet om de skal være stoffbasert eller basert på Whole Effluent Toxicity (WET) eller en kombinasjon av disse. DREAM er, som nevnt over, et stoffbasert verktøy. I dialogen Miljødirektoratet har hatt med operatørene, er det identifisert et behov for å gjennomføre risikovurderinger også ved bruk av WET-tilnærmingen. Hensikten med dette er å kunne verifisere at man ikke utelukker vesentlige risikobidrag fra ukjente stoffer i det produserte vannet, for eksempel fra den så kalte UCM-fraksjonen (Unresolved Complex Mixture). Miljødirektoratet pålegger operatøren å gjøre WET-verifisering for installasjoner som får tidsintegrert EIF større enn 10 ved bruk av nye OSPAR PNEC-verdier for naturlige forekommende stoffer, uten vekting. Resultatene skal rapporteres til Miljødirektoratet innen 15. mars Operatøren kan om ønskelig inkludere dette i årsrapporten, jf. styringsforskriften 34 første ledd bokstav c. Kontinuerlig forbedring og bruk av BAT I henhold til aktivitetsforskriften 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer som nevnt over at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under den absolutte grensen 30 mg/l. Det følger av rammeforskriften 11 at "den ansvarlige skal velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som ( ) gir de beste resultatene". Samtidig stiller rammeforskriften 15 og styringsforskriften 23 krav til kontinuerlig forbedring. Denne innebærer at resultatene fra risikovurderingene skal brukes videre i nye vurderinger av beste tilgjengelige teknikker (BAT) og mulige tiltak for å redusere miljørisiko på hvert felt. God og stabil drift av renseanlegg har stor betydning for ytelsen og dermed for miljørisikoen knyttet til utslipp av produsert vann. Operatørene har derfor foreslått at hver enkelt installasjon skal etablere en lokal beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegget, og at denne skal revideres årlig for å sikre kontinuerlig forbedring. Norsk olje og gass har kommentert at det ikke har kommet vesentlige nyvinninger på teknologiområdet når det gjelder behandling av produsert vann på mange år, og viser til Oljedirektoratets rapport "Miljøteknologi" fra De mener derfor at det ikke er nødvendig å gjøre BAT-vurderinger knyttet til teknologi før det blir kjent ny renseteknologi, med det mindre gjøres større endringer på et felt, inkludert bytte av teknologi eller driftsrutiner. Side 16 av 28

17 Miljødirektoratets vurdering er at når nullutslippsmålet ikke er nådd med hensyn til olje og naturlig forekommende komponenter, er det nødvendig å på nytt gjennomgå tiltak som kan bidra til å nå dette målet. Vår vurdering er dessuten at det har skjedd teknologiutvikling de senere år, og vi er ikke kjent med at alle operatører har oppdatert sine tidligere vurderinger av muligheter og kostnader knyttet til implementering av forbedret teknologi. I tråd med forslag fra industrien, gjennom Norsk olje og gass, pålegges operatøren å etablere en lokal beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegget på alle installasjoner som har utslipp av produsert vann og rapportere om resultatet og implementeringen til Miljødirektoratet innen 15. mars Operatøren kan om ønskelig inkludere dette i årsrapporten, jf. styringsforskriften 34 første ledd bokstav c. Etablert beste praksis skal deretter revideres årlig. I tillegg skal nye teknologivurderinger gjennomføres for alle installasjoner med tidsintegrert EIF er større enn 10 med bruk av nye OSPAR PNEC-verdier for naturlige forekommende stoffer, uten vekting, eller dersom oljeinnholdet i vann som slippes til sjø er større enn 30 mg/l. Slike vurderinger skal også innebære en vurdering av kostnader forbundet med de ulike tiltakene sett opp mot miljøgevinsten. Frist for gjennomføring og rapportering av slike vurderinger er 15. mars Operatøren kan om ønskelig inkludere dette i årsrapporten, jf. styringsforskriften 34 første ledd bokstav c. Disse rapportene vil være grunnlag for Miljødirektoratets vurdering av behov for feltspesifikke krav. Vi forventer at operatøren vurderer tilgjengelig teknologi også for installasjoner med mindre risikobidrag, jf. rammeforskriften 15 og styringsforskriften 23, men at det normalt ikke vil være nødvendig med detaljerte kost-/nyttevurderinger for implementering av dyr teknologi. Oppfølging Tilbakemeldingene fra operatørene vil være grunnlag for vår videre prosess for å implementere OSPAR 2012/5 og følge opp nullutslippsmålet. Resultatene fra risikovurderingene og konklusjonene fra teknologi- og kost-/nytte-vurderingene vil bidra til å identifisere gjennomførbare tiltak for ytterligere reduksjon i miljørisiko på hvert felt. Miljødirektoratet vil i tillegg rapportere status til OSPAR årlig fram til Etter det vil man i OSPAR vurdere oppnådde resultater og om OSPAR 2012/5 fungerer etter hensikten. 3.2 Utslipp til luft Utslipp til luft fra Åsgardfeltet er hovedsakelig avgasser fra forbrenning av diesel og gass til kraftgenerering og fakling fra Åsgard A, B og C, samt kaldventilering og diffuse utslipp på innretningene og utslipp ved lasting og lagring av råolje. I tillegg kommer utslipp fra forbrenning av diesel til kraftgenerering på flyterigger og fra forbrenning av olje og gass fra brenneroperasjoner over brennerbommer fra flyterigger. Side 17 av 28

18 Utslipp av CO2 Utslipp av CO 2 fra energianlegg (turbiner, motorer og kjeler) og fakkelsystem omfattes av kvoteplikten og reguleres gjennom en særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp. Disse utslippene omtales derfor ikke nærmere her utover at utslippene angis Utslipp fra energianlegg Statoil har i søknaden angitt forventede totalutslipp til luft i perioden for installasjonene Åsgard A, B og C. Tabell viser utslippene fra forbrenning av diesel og naturgass. Tabell Utslipp fra turbiner og motorer på Åsgard A, B og C Komponent Brensel diesel gass diesel gass diesel gass diesel gass diesel gass CO 2 (mill 0,024 0,788 0,023 0,826 0,025 0,698 0,022 0,67 0,021 0,582 tonn) CH 4 (tonn) NO x (1000 0,448 0,845 0,428 0,965 0,445 0,878 0,42 0,858 0,383 0,779 tonn SO x (tonn) nmvoc (tonn) 0, , , , ,15 90 Energianlegget på Åsgard A omfatter to kompressorturbiner med lav-nox teknologi (LM2500+PR DLE) og to kraftturbiner, hvorav den ene har lav-nox teknologi (LM6000 PB DLE) og den andre er en konvensjonell turbin (LM6000 PA SAC). Åsgard A er også utstyrt med to dieselgeneratorer (dieselmotorer) med standard-nox teknologi som brukes i perioder med økt kraftbehov. For å kompensere for skiftende vind- og bølgeforhold og for å holde fartøyet stabilt opp mot været, har Åsgard A i tillegg i alt 5 thrustere koblet mot DP-systemet. Dette kommer i tillegg til normal drift av fartøy og prosessanlegg om bord. Energianlegget på Åsgard B omfatter tre kompressorturbiner med lav-nox-teknologi (LM2500+PR DLE) og to kraftturbiner, hvorav en med lav-nox teknologi (LM2500+PR DLE) og en med konvensjonell teknologi (LM2500 PC). Åsgard B er også utstyrt med dieselgeneratorer som brukes i perioder med økt kraftbehov. Åsgard C har 4 dieseldrevne motorer for egen kraftgenerering. Åsgard har i sin tillatelse hatt tillatelse til utslipp av 1500 tonn NO X per år fra energiproduksjon (eksosgass fra gass og dieseldrevne turbiner og motorer) siden Energianlegg offshore med samlet innfyrt effekt på 50 MW og større er omfattet av Industriutslippsdirektivet (EU-direktivet 2010/75/EU) som er implementert i norsk miljølovgivning gjennom forurensningsforskriften, kapittel 36. Et viktig prinsipp er at alle hensiktsmessige forebyggende tiltak mot forurensning skal treffes, særlig ved å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikker. I vurderingen av hvilke utslippsvilkår som er nødvendige for å sikre at energianleggene opereres i samsvar med beste tilgjengelige Side 18 av 28

19 teknikker (BAT) legger Miljødirektoratet til grunn EUs BAT-referansedokument for store energianlegg (LCP-BREF). Omsøkte totale utslipp av NO X fra kraftgenereringen på de faste installasjonene og fartøy for lette brønnintervensjoner (LWI) er gitt i tabell Produksjonen fra Midgard har falt raskere enn forventet i opprinnelig PUD på grunn av høyere trykkfall i rørledningene og at to brønner er stengt pga vannproduksjon. For å opprettholde produksjon fra Midgard og Mikkel som forutsatt i gjeldene PUD for feltene, har Statoil besluttet å installere og drive et havbunnsbasert kompresjonsanlegg på Midgard, for å øke strømningsraten i produksjonsrørledningene inn mot Åsgard B. Gjennom PUD for drift av kompresjonsanlegget er det godkjent at Statoil skal hente nødvendig elektrisk kraft (24 MW) til anlegget fra Åsgard A FPSO fra oppstart og fram til slutten av Kompresjonsanlegget vil starte full operasjon i 2. kvartal Kraftforbruket på Åsgard A øker da fra 16 til 24 MW i Ny lav-no X -turbin ble installert på Åsgard A i 2013 og utslippene var forventet å gå noe ned fra Basert på utslippstall fra 2013 og utslipp hittil i år ser imidlertid Statoil at utslippene fortsatt ligger tett opp mot 1500 tonn NO X. Med økt kraftbehov fra Q ser derfor Statoil behov for økt ramme på NO X til 1700 tonn per år. Også de øvrige utslippene oppgitt i tabell er ifølge Statoil utslippsberegninger basert på prognoser gitt i RNB Disse prognosene er forbundet med usikkerhet og Statoil mener det er hensiktsmessig å legge inn en sikkerhetsmargin på 20 % også på SO X, CH 4 og nmvoc for å unngå stadige søknader om utvidelse. Miljødirektoratet finner å kunne gi tillatelse til utslipp til luft fra energianleggene på Åsgard A, B og C som omsøkt, hvilket innebærer utslippsgrenser per år for NO X, SO X, CH 4 og nmvoc på hhv 1700, 22, 408 og 112 tonn. Åsgard er en imidlertid en stor kilde for utslipp til luft fra aktiviteten på norsk sokkel. Miljødirektoratet vil følge utviklingen tett gjennom årsrapportene og forventer at tiltak for å redusere utslippene prioriteres høyt. Statoil planlegger å bruke 2-4 flyttbare innretninger per år i perioden IMRfartøyet er allerede nevnt og i tillegg kommer de 4 riggene Deepsea Bergen, Transocean Spitsbergen, Songa Encourage og Transocean Leader, som vil bli brukt i varierende grad. Estimert antall riggdøgn, dieselforbruk og tilhørende utslipp basert på standardfaktorer fra Norsk olje og gass er gitt i tabell Tabell Utslipp til luft fra flyttbare innretninger på Åsgardfeltet (inkludert LWI/IMRfartøy) Estimert antall riggdøgn Estimert dieselforbruk CO 2 (tonn) NO x (tonn) nmvoc (tonn) SO x (tonn) Side 19 av 28

20 Miljødirektoratet opprettholder utslippsgrensen på 1500 tonn NO x per år fra energianleggene om bord på Åsgard A, B og C, basert på opplysningene i søknaden for perioden Utslipp av NO x fra flyttbare innretninger på Åsgardfeltet er betydelig og Miljødirektoratet har derfor funnet det nødvendig å fastsette spesifikke utslippsgrenser for NO x også fra de flyttbare innretningene. Utslippsgrensene er fastsatt til det som i søknaden er oppgitt som maksutslipp fram til I maksimalutslippet som gjelder flyttbare innretninger inngår også vedlikeholdsfartøy (IMR). For de andre komponentene som slippes ut fra kraftgenering på Åsgard A, B og C og flyttbare innretninger, er utslippsgrensene satt til det som i søknaden er oppgitt som maksimalutslipp fram til Utslipp fra fakkel/fakkelsystem Fakkelsystemet på Åsgard består av en høytrykksfakkel (HP-fakkel) og en lavtrykksfakkel (LP-fakkel) både på Åsgard A og B. NO X -utslippet fra fakkelsystemet på Åsgardfeltet utgjør ca. 31 tonn per år fra Åsgard A, B og C. Fakling vil også kunne gi utslipp av PAH/sot og andre uforbrente komponenter. Forventet utslipp av andre komponenter fra fakkel er 8 tonn CH 4, 1,9 tonn nmvoc og 220 tonn SO X. Til sammenligning var utslippene i 2013 hhv 40 tonn NO X, 16,9 tonn CH 4, 1,7 tonn nmvoc og 198 tonn SO X. Hoveddelen av utslippet av SO x fra fakkel er knyttet til kaldventilering av H 2 S-gass fra aminanlegget på Åsgard B gjennom LP fakkel. Statoil har tidligere informert om at incinerator for forbrenning av strippegassen fra aminanlegget med påfølgende utvasking til sjø ikke kan brukes. I årsrapporten for 2012 skrev Statoil at det ble utført et arbeid for å undersøke mulighet for kjemisk stripping av H 2 S av avgassen fra aminanlegget. Miljødirektoratet er ikke kjent med om dette arbeidet er ferdigstilt og eventuelle konklusjoner fra dette. Vi ber om en statusrapport innen Miljødirektoratet har på nåværende tidspunkt ikke fastsatt spesifikke utslippsgrenser for utslipp fra fakling. Utviklingen i faklingsvolumene og utslippene som følge av fakling vil være gjenstand for vurdering i lys av nasjonale mål og internasjonale forpliktelser, herunder behovet for individuell regulering og utslippsreduserende tiltak. Miljødirektoratet legger til grunn at operatøren tilstreber en energioptimal produksjon slik at faklingsvolumene og utslippene som følge av fakling blir så lave som mulig. Statoil må påregne at dette vil bli fulgt opp i forbindelse med tilsyn Utslipp fra brenneroperasjoner over brennerbom på flyterigger Statoil søker om tillatelse til utførelse av brenneroperasjoner over brennerbom på flyterigger der dette er nødvendig og disse operasjonene ikke kan eller av andre hensyn ikke bør utføres mot fast installasjon. I følge Statoil vil brenning over brennerbom i hovedsak skje i forbindelse med brønnopprensking, korte brønntester og "bleed off"-operasjoner hvor gass, kondensat, olje og rester fra brønnvæsker kan bli brent. Statoil har estimert årlige utslipp fra slik aktivitet basert på 10 vanlige brønnopprenskinger på Åsgard etterfulgt av en kort brønntest med en varighet på om Side 20 av 28

Vedtak om omgjøring av tillatelse etter forurensningsloven for Statfjord

Vedtak om omgjøring av tillatelse etter forurensningsloven for Statfjord Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 24.10.2014 Deres ref.: Jan Arve Einarsen Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2509 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om omgjøring av tillatelse etter

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Esso Norge AS Postboks 60 4313 SANDNES Oslo, 22.12.2015 Deres ref.: S-38031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1213 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon på Gudrun

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon på Gudrun Statoil Petroleum AS - Drift Sørlig Nordsjø Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER Oslo, 30.november 2017 Deres ref.: AU-GUD-00022 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/535 Saksbehandler: Marte Braathen Vedtak

Detaljer

Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig forbruk og utslipp av rødt stoff på Draugen

Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig forbruk og utslipp av rødt stoff på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 Tananger Oslo, 29.09.2017 Deres ref.: 1712_1 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1281-74 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Vedtak om tillatelse til bruk av brønnkjemikalier i sammenheng med komplettering på Ivar Aasen - Aker BP

Vedtak om tillatelse til bruk av brønnkjemikalier i sammenheng med komplettering på Ivar Aasen - Aker BP Aker BP ASA Postboks 65 1324 LYSAKER Oslo, 04.08.2017 Deres ref.: AkerBP-Ut-2017-0240 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/311 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Vedtak om tillatelse til bruk av brønnkjemikalier

Detaljer

Brønnintervensjon på brønn E1 på Draugen

Brønnintervensjon på brønn E1 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 30.01.2015 Deres ref.: Mdir1422 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181-100 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Brønnintervensjon på brønn E1 på Draugen

Detaljer

Vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Yme

Vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Yme Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 18.08.2016 Deres ref.: REN-MDIR-2016-0012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til

Detaljer

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER v./reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo, 06.01.2015 Deres ref.: AU-EGP-00025/AU-DPN OW-00077 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8135 Saksbehandler: Mihaela Ersvik RFO-aktiviteter

Detaljer

Boring og produksjon-endring av tillatelse- Oseberg Feltsenter

Boring og produksjon-endring av tillatelse- Oseberg Feltsenter Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 30.07.2015 Deres ref.: AU-DPN-OE OSE-00145 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon-endring av tillatelse-

Detaljer

Tillatelse til bruk av kjemiske sporstoff på Brage. Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse til bruk av kjemiske sporstoff på Brage. Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Gisle Vassenden Oslo, 13.08.2013 Deres ref.: AU-DPN OW MF-00333 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1216 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Tillatelse til bruk av

Detaljer

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER v/axel Kelley Oslo, 08.06.2015 Deres ref.: P301-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/82 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Permanent plugging av

Detaljer

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse Statoil 4035 Stavanger Oslo, 19.12.2014 Deres ref.: AU-TPD DW MU-00015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4083 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Detaljer

Endring i tillatelse for installasjon og klargjøring av kontrollkabler, rørledninger og stigerør Goliatfeltet Eni Norge AS

Endring i tillatelse for installasjon og klargjøring av kontrollkabler, rørledninger og stigerør Goliatfeltet Eni Norge AS Eni Norge AS Postboks 101 Forus 4064 STAVANGER Trondheim, 20.04.2016 Deres ref.: LT-GOL-MDI-0008 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: [Deres ref.] 2016/979 Reidunn Stokke Endring i tillatelse

Detaljer

Boring og produksjon på Osebergfeltet

Boring og produksjon på Osebergfeltet Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 23.09.2015 Deres ref.: AU-OSE 00040 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Osebergfeltet Vedtak om endring

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring og produksjon - Snorre og Vigdis- Statoil Petroleum AS

Vedtak om tillatelse til boring og produksjon - Snorre og Vigdis- Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 29.09.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W MU-00143 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til boring og produksjon

Detaljer

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 31.01.2017 Deres ref.: AU-OSE-00123 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje

Detaljer

Vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven

Vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven Aker BP ASA Postboks 65 1324 LYSAKER Oslo, 22.06.2017 Deres ref.: AkerBP - Ut - 2017-0073 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/2944 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036)

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo16.09.2015 Deres ref.: AU-DPN OW MF-003383 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4628 Saksbehandler: Marte Braathen Oversendelse

Detaljer

Tillatelse til videre felttesting av kjemikalier på Tordis-feltet i 2015

Tillatelse til videre felttesting av kjemikalier på Tordis-feltet i 2015 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 17.12.2014 Deres ref.: AU-DPN OW GF-00179 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2001 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Tillatelse til videre felttesting av

Detaljer

Tillatelse til klargjøring av rørledninger før drift (RFOaktiviteter) på Gina Krog i PL048, PL303, PL029B og PL029

Tillatelse til klargjøring av rørledninger før drift (RFOaktiviteter) på Gina Krog i PL048, PL303, PL029B og PL029 Statoil ASA Postboks 8500 Forus 4035 Stavanger Oslo, 26.3.2015 Deres ref.: AU-DAG-00149 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2950 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Tillatelse til klargjøring av rørledninger

Detaljer

Produksjon og drift tillatelse til boring og produksjon på Skarv. Oversendelse av endret tillatelse etter forurensningsloven

Produksjon og drift tillatelse til boring og produksjon på Skarv. Oversendelse av endret tillatelse etter forurensningsloven BP Norge AS Postboks 197 4065 STAVANGER Att: Iselin Håland Oslo, 09.10.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1692 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind Produksjon og drift tillatelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Utslipp av blåsesand på Åsgard A

Utslipp av blåsesand på Åsgard A Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 29.06.2017 Deres ref.: AU-ASG-00117 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/802-73 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Utslipp av blåsesand på Åsgard A Vedtak om tillatelse

Detaljer

Produksjon på Knarr Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven

Produksjon på Knarr Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven A/S Norske Shell Postboks 40 4098 Tananger Oslo, 20. desember 2017 Deres ref.: Mdir1721 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Eirin Sva Stomperudhaugen Produksjon på Knarr Vedtak om

Detaljer

Klargjøring av rørledninger på Oseberg Delta 2

Klargjøring av rørledninger på Oseberg Delta 2 Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 09.01.2014 Deres ref.: AU-DPN OE OSE-00251 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Klargjøring av rørledninger på Oseberg Delta 2

Detaljer

Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven

Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Statoil Petroleum AS Forusbeen 50 4035 STAVANGER Att: Sissel Katrine Vikan Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet

Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet A/S Norske Shell Postboks 40 4098 Tananger Oslo, 31.03.2017 Deres ref.: Mdir1632 og Mdir1704 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1281-48 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Installasjon, oppkobling og

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 30.08.2017 Deres ref.: REN-MDIR-2017-0009 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/841 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Endring av tillatelse til boring og produksjon- Osebergfeltet

Endring av tillatelse til boring og produksjon- Osebergfeltet Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 19.02.2015 Deres ref.: AU-DPN OE OSE-00067 AU-OSE-00002 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Endring av tillatelse til

Detaljer

Tillatelse til klargjøring av rørledninger for drift (RFOaktiviteter)

Tillatelse til klargjøring av rørledninger for drift (RFOaktiviteter) Statoil ASA Hammefest LNG Postboks 413 9615 Stavanger Oslo, 29.4.2015 Deres ref.: AU-SNO-00017 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/5194 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Tillatelse til klargjøring

Detaljer

Tillatelse til økt forbruk og utslipp av kjemikalier på Gullfaks C (Tordisfeltet og havbunnskompressorstasjonen på Gullfaks Sør)

Tillatelse til økt forbruk og utslipp av kjemikalier på Gullfaks C (Tordisfeltet og havbunnskompressorstasjonen på Gullfaks Sør) Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 10.09.2015 Deres ref.: AU-DPN OW GF-00291 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2001 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Tillatelse til økt forbruk og utslipp

Detaljer

Tillatelse til utslipp av kjemikalier på Ormen Lange-feltet i forbindelse med drift og vedlikeholdsoperasjoner

Tillatelse til utslipp av kjemikalier på Ormen Lange-feltet i forbindelse med drift og vedlikeholdsoperasjoner A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 12.10.2015 Deres ref.: Mdir1504 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4196 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Tillatelse til utslipp av kjemikalier på

Detaljer

Tillatelse til forbruk og injeksjon av vaskekjemikalier for Gullfaks A

Tillatelse til forbruk og injeksjon av vaskekjemikalier for Gullfaks A Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 19.10.2015 Deres ref.: AU-DPN OW GF-00291 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2001 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Tillatelse til forbruk og injeksjon av vaskekjemikalier

Detaljer

Ferdigstilling og utprøving av Edvard Grieg-installasjon

Ferdigstilling og utprøving av Edvard Grieg-installasjon Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 29.04.2015 Att: Deres ref.: 23380E-LUNAS-000-S-TA-00010 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Ferdigstilling og utprøving

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon Jotun

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon Jotun Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 22.03.2016 Deres ref.: S-38114 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/61 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til produksjon

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon og drift på Edvard Grieg

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon og drift på Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 14.09.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Vedtak om endring av tillatelse til produksjon

Detaljer

Boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø, PL494

Boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø, PL494 Det Norske Oljeselskap AS Bryggetorget 1, Aker brygge 0250 Oslo Oslo, 08.05.2014 Att: Kjell Jødestøl Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1961 Saksbehandler: Bent Barman Skaare

Detaljer

Flytting av sedimenter på Visund

Flytting av sedimenter på Visund Statoil Petroleum AS - Drift Vestlig og Nordlig Nordsjø Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER Oslo, 14.09.2017 Deres ref.: AU-VIS-00059 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/316 Saksbehandler: Marte Braathen

Detaljer

Produksjon på Jotunfeltet

Produksjon på Jotunfeltet Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 19.05.2015 Deres ref.: S-37151 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/43344334 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Produksjon på Jotunfeltet Oversendelse av

Detaljer

Boring og produksjon på Veslefrikk og Huldra

Boring og produksjon på Veslefrikk og Huldra Statoil 4035 STAVANGER Oslo, 3.3.2016 Deres ref.: AU-TPD-DW MU-00094 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/228 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring og produksjon på Veslefrikk og Huldra Vedtak om endring

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til behandling mot avleiring på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS

Tillatelse etter forurensningsloven til behandling mot avleiring på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 03.12.2015 Deres ref.: AU-DPN OS SN-00038 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse etter forurensningsloven til

Detaljer

Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10 - Dea Norge AS

Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10 - Dea Norge AS DEA Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 26.06.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/4086 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10

Detaljer

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS 01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker Oslo,20.12.2016 Deres ref.: 002228 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg,

Detaljer

Tillatelse til produksjon og boring Osebergfeltet- endring

Tillatelse til produksjon og boring Osebergfeltet- endring Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 8.juni 2015 Deres ref.: AU-OSE-00024 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Tillatelse til produksjon og boring Osebergfeltet-

Detaljer

Vedtak om endret tillatelse til boring og produksjon i Ekofiskområdet

Vedtak om endret tillatelse til boring og produksjon i Ekofiskområdet ConocoPhillips Skandinavia AS Postboks 3 4064 Stavanger Oslo, 17.1.2017 Deres ref.: NOT.16404310 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/284 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Vedtak om endret tillatelse til

Detaljer

Klargjøring av rørledninger og havbunnsannlegg for drift på Maria i PL 475BS og PL 475CS

Klargjøring av rørledninger og havbunnsannlegg for drift på Maria i PL 475BS og PL 475CS Wintershall Norge AS Postboks 5672, Sluppen 7485 Trondheim v/ Michael Lima Charles Oslo, 10.06.2015 Deres ref.: MA00-LE-WIN-GEN-0002 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/236 Saksbehandler: Mihaela Ersvik

Detaljer

Avgjørelse i klagesak - utslipp ved GDF Suez boring av letebrønn 6407/12-2 Pumbaa (PL469)

Avgjørelse i klagesak - utslipp ved GDF Suez boring av letebrønn 6407/12-2 Pumbaa (PL469) Greenpeace Postboks 6803 St. Olavsplass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200902620-/AE Avgjørelse i klagesak - utslipp ved GDF Suez boring av letebrønn 6407/12-2 Pumbaa (PL469) Miljøverndepartementet har

Detaljer

Tillatelse til pluggeoperasjoner i letebrønn 6407/7-4 og produsent 6407/7-A-16 H på Njordfeltet

Tillatelse til pluggeoperasjoner i letebrønn 6407/7-4 og produsent 6407/7-A-16 H på Njordfeltet Statoil Petroleum AS Njord 4035 STAVANGER Oslo, 12.08.2016 Deres ref.: AU-TPD DW ENV-00010 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1864 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Tillatelse til pluggeoperasjoner i

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 04.08.2015 Deres ref.: P338C-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5387 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 16/1-25 S

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til boring og produksjon på Snorre og Vigdis

Vedtak om endring av tillatelse til boring og produksjon på Snorre og Vigdis Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 13.09.2017 Deres ref.: AU-DPN OS SN-00038 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/722 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til boring

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønner Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 30/8-5, Tune Statfjord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven

Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 24.01.2016 Deres ref.: AU-DPN OW GF-00291 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/236 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Tillatelse til utslipp i forbindelse med oppkobling av Goliat FPSO - Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse til utslipp i forbindelse med oppkobling av Goliat FPSO - Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Eni Norge AS Postboks 101 Forus 4064 STAVANGER Oslo, 04.05.2015 Deres ref.: LT-GOL-MDI-0002 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4636 Saksbehandler: Reidunn Stokke Tillatelse til utslipp i forbindelse

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse for boring og produksjon på Åsgard

Vedtak om endring av tillatelse for boring og produksjon på Åsgard Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 17.10.2016 Deres ref.: AU-DPN-ON ASG-00162 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/802 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse for boring

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Tillatelse til brønnoperasjoner i sju brønner på Statfjord Nord og Statfjord Øst - Statoil ASA

Tillatelse til brønnoperasjoner i sju brønner på Statfjord Nord og Statfjord Øst - Statoil ASA Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 21.1.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W MU-00026 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2509 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Tillatelse til brønnoperasjoner i sju brønner på

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Tillatelse til midlertidig utslipp av kjemikalier på Ormen Lange feltet

Tillatelse til midlertidig utslipp av kjemikalier på Ormen Lange feltet Norske Shell AS Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 12.02.2015 Deres ref.: Mdir1425 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4196 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Tillatelse til midlertidig utslipp av kjemikalier

Detaljer

Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL 148B/199

Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL 148B/199 Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 19.08.2013 Deres ref.: AU-EPN D&W DNO-00184 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/564-8 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL

Detaljer

Vedtak om midlertidig endring av tillatelse til boring og produksjon på Snorre og Vigdis

Vedtak om midlertidig endring av tillatelse til boring og produksjon på Snorre og Vigdis Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 05.04.2016 Deres ref.: AU-DPN OS SN-00038 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/722 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om midlertidig endring av tillatelse

Detaljer

Boring, produksjon og drift på Grane og Svalin

Boring, produksjon og drift på Grane og Svalin Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 18.12.2015 Deres ref.: AU-DPN OW KVG-00240 AU-GRA-00005 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/3680 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring, produksjon og drift

Detaljer

Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/841

Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/841 Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 05.04.2016 Deres ref.: REN-MDIR-2016-003 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/841 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse

Detaljer

Boring og produksjon på Veslefrikk og Huldra

Boring og produksjon på Veslefrikk og Huldra Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo 05.09.2016 Deres ref.: AU-DPN OW MF-00445 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/228 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring og produksjon på Veslefrikk og Huldra

Detaljer

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 18.07.2014 Deres ref.: AU-EPN D&W-DNO-00221 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1071 Saksbehandler: Hilde Knapstad Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248 Wintershall Norge AS P.O. Box 230 Sentrum 4001 Stavanger Oslo, 07.07.2015 Deres ref.: SY00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3775 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste

Detaljer

Boring av letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3, PL 029B og PL303

Boring av letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3, PL 029B og PL303 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER v/ Audhild Lofnes Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W ED-00017 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13972 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av letebrønn 15/6-13

Detaljer

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55 BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 13.10.2015 Deres ref.: BGN-2015-086-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av utslippsgrenser

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse for Valhall-feltet

Vedtak om endring av tillatelse for Valhall-feltet BP Norge AS Postboks 197 4065 Stavanger Oslo, 19.10.2016 Deres ref.: HSE-/IH-07-16 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2944 Saksbehandler: Håvar Røstad Vedtak om endring av tillatelse for Valhall-feltet

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Innhold 1 Feltets status... 4 2 Utslipp fra boring... 5 3 Utslipp av olje...

Detaljer

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell Årsrapport til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 Side 2 av 20 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand, Operations

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon for Knarr

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon for Knarr BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 6.7.2016 Deres ref. BGN-2016-015-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse

Detaljer

Boring og produksjon på Norne

Boring og produksjon på Norne Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 03.10 2016 Deres ref.: AU-NOR-00018 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/233 Saksbehandler: Tone Sørgård Boring og produksjon på Norne Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for Troll B, Troll C, Fram Vest, Fram Øst og Fram H-Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Vedtak om tillatelse til forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i forbindelse med reparasjon av lekkasje i kobling på Gullfaks Sør, tauehode C3

Vedtak om tillatelse til forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i forbindelse med reparasjon av lekkasje i kobling på Gullfaks Sør, tauehode C3 Statoil Petroleum AS 4033 STAVANGER Oslo, 25.01.2016 Deres ref.: AU-GF-00053 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/236 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Vedtak om tillatelse til forbruk og utslipp

Detaljer

Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL 579

Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL 579 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 19.01.2015 Deres ref.: P579-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/12183 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel

Detaljer

Boring av produksjonsbrønner og produksjon på Troll B, Troll C, Fram Vest, Fram Øst og Fram H-Nord

Boring av produksjonsbrønner og produksjon på Troll B, Troll C, Fram Vest, Fram Øst og Fram H-Nord Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 23.06.2016 Deres ref.: AU-TRO-00042 AU-TRO-00061 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/325 Saksbehandler: Reidunn Stokke Boring av produksjonsbrønner og produksjon

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 -

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 - Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, 14.07.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/10435 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Vedtak om tillatelse til permanente

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).

Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften). Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet.. i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet

Detaljer

Utslipp av behandlet sjøvann fra rørledning på Ula - BP Norge AS

Utslipp av behandlet sjøvann fra rørledning på Ula - BP Norge AS BP Norge AS Postboks 197 4065 STAVANGER Oslo, 17.11.2014 Att: Iselin Haaland Deres ref.: HSE /IH Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/529 Saksbehandler: Hilde Knapstad Utslipp av behandlet sjøvann fra

Detaljer

Utslipp av vaskevann fra spyling av partikkelmasse under revisjonsstans på Åsgard

Utslipp av vaskevann fra spyling av partikkelmasse under revisjonsstans på Åsgard Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 19.08.2016 Deres ref.: AU-DPN ON ASG-00162 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/802 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Utslipp av vaskevann fra spyling av partikkelmasse

Detaljer

Tillatelse til utslipp i forbindelse med utskifting av stigerør på Snorre og Vigdis

Tillatelse til utslipp i forbindelse med utskifting av stigerør på Snorre og Vigdis Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 15.05.2017 Deres ref.: AU-DPN OS SN -00038 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/722 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til utslipp i forbindelse med

Detaljer

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet

Detaljer

Vedtak om tillatelse til utslipp i forbindelse med forberedelse til oppstart av nytt havbunnsanlegg og rørledninger i Gullfaks Rimfaksdalen

Vedtak om tillatelse til utslipp i forbindelse med forberedelse til oppstart av nytt havbunnsanlegg og rørledninger i Gullfaks Rimfaksdalen Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 16.03.2016 Deres ref.: AU-DPN OW GF-00251 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/236 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Vedtak om tillatelse til utslipp i forbindelse

Detaljer

Vedtak om tillatelse til aktivitet innen forurenset område ved Njord A

Vedtak om tillatelse til aktivitet innen forurenset område ved Njord A Statoil Petroleum AS Postboks 8500 Forus 4035 Stavanger Oslo, 23.06.2017 Deres ref.: AU-NJO-00060 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1864 Saksbehandler: Håvar Røstad Vedtak om tillatelse til aktivitet

Detaljer

Produksjon på Draugen - Norske Shell AS

Produksjon på Draugen - Norske Shell AS A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 06.02.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1323 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Produksjon på Draugen -

Detaljer

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Veslefrikk og Huldra - Petroleum Statoil AS

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Veslefrikk og Huldra - Petroleum Statoil AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 28.5.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1209 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6705/7-1 Stordal Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

4035 STAVANGER Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2001

4035 STAVANGER Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2001 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 06.01.2016 Deres ref.: AU-GF-000291 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2001 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier

Detaljer

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002 Security Classification: Internal - Status: Final Page 1 of 10 Innhold 1 Feltets Status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Alve... 7 1.4 Overskridelser

Detaljer