MANUAL VERNEDATABASEN (evalueringsbasen/emeraldbasen)

Transkript

1 MANUAL VERNEDATABASEN (evalueringsbasen/emeraldbasen) Ellen Arneberg, 20. september 2007 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Bakgrunn... 1 Databasens innhold... 2 Skyggearkiv:... 3 WMS-klient... 3 Webinnlegging... 3 Naturtyper... 4 Arter planter... 5 Arter dyr... 6 Områdebeskrivelse... 8 Inngrep og aktiviteter... 9 Kilder Sjekkliste Bakgrunn Miljøverndepartementet har Direktoratet for naturforvaltning om å igangsette en evaluering av det ferdigstilte områdevernet i Norge. Sentralt i dette arbeidet er en evaluering av hvordan ulike naturtyper og arter er fanget opp i vernearbeidet. Naturvernet utgjør pr over 2000 verneområder og dekker over 14 prosent av landarealet. Kunnskapen om verneområdene er i dag lagret i en mengde rapporter og tidskrifter. Dokumentasjonen er ikke samlet og systematisert på ett sted, men er spredt hos fylkesmenn, forskningsmiljøene, oppsyn, frivillige organisasjoner, DN, i diverse bibliotek og hos andre aktører som jobber med naturvern. Dette gjør at mye god dokumentasjon er vanskelig tilgjengelig for de analysene som en ønsker å gjennomføre. Emerald Network er en forpliktelse under Bernkonvensjonen der partene forventes å melde inn områder som er viktige for biologisk mangfold. Innmeldingen tar utgangspunkt i utvalgte arter og naturtyper iht. vedtatte lister. DN har gjennomført et pilotprosjekt (DN-rapport ), som rapporteres både nasjonalt og internasjonalt. Pilotprosjektet utreder spesifikt hva Norges ansvar vil være i et Pan-europeisk nettverk av beskyttede områder. Dette skal videre følges av en fase 2 der landene systematisk skal melde inn områder basert på kunnskap og dokumentasjon av biologisk mangfold etter en tilsvarende mal som for Natura 2000 i EU. Dette forutsetter et langt bedre og systematisk kunnskapsgrunnlag på arter og naturtyper i verneområdene enn hva vi har i dag. Dersom vi klarer å tilfredsstille kravene til innrapportering til Emerald (tilsvarende EU-nivå), vil vi ha tilstrekkelig grunnlag for å nå alle våre forpliktelser til rapportering internasjonalt. Med utgangspunkt i disse behovene har DN laget en base der det skal være mulig å få en systematisk oversikt over arter og naturtyper i verneområdene. Målet er å få fylt inn det vi har av 1

2 data tilgjengelig og deretter sende den ut til Fylkesmennene for videre utfylling, kvalitetssikring og oppdatering. Databasens innhold Mesteparten av informasjonen vi har for verneområdene ble samlet inn i forbindelse med opprettelsen av vernet. Dette medfører at de til dels vil være utdatert da mange av verneområdene er forholdsvis gamle. Det er allikevel et poeng at data som lå til grunn for vernet den gang området ble opprettet legges i basen, men med korrekt dato påført. Nyere og mer oppdaterte data legges inn der disse er lett tilgjengelige En har valgt å bruke naturtyper på utformingsnivå (etter DN-håndbok 13 og 19 (marint) samt internasjonale systemer) som naturklassifikasjonssystem i basen. Naturtypekartleggingen er den mest omfattende og heldekkende inventeringen av natur i Norge. For å kunne sammenligne vernet natur med all natur i Norge, er det naturlig å bruke naturtypene (definert som spesielt viktige for å ivareta biologisk mangfold) som enhet. Naturtypetankegangen går også igjen i internasjonale systemer for arealklassifisering. Den opprinnelige kartleggingen av verneområdene er ikke gjort med hensyn til naturtypeinndelingen, og denne kunnskapen vil derfor være mangelfull for mange områder. Basen inneholder også en mulighet til å legge inn vegetasjonstyper etter Fremstad et als vegetasjonskartleggingsystem slik at registreringer gjort i hht denne også er tilgjengelig via basen. Basen har en egen tabell med arter som automatisk kommer opp ved innlegging. Disse er samlet fra forskjellige lister som for eksempel Rødlisten og lister brukt i naturbasen samt lister som vi fått oversendt fra Artsdatabanken (etter avtale med ekspertene som er ansvarlig for de forskjellige artsgruppene). Listen har feil og mangler og er kun en midlertidig løsning inntil artsdatabankens fullestendige artslister er klare. I utgangspunktet legges alle arter som er nevnt i litteraturen inn. Dersom det må prioriteres, skal en fokusere på arter som området har en økologisk funksjon for. Unngå kuriosa. Problemarter (introduksjoner) kan også legges inn, men må nevens under inngrep dersom de er et problem. Det bør også nevens i merknadsfeltet at det er snakk om introduserte arter. Det finnes tilsvarende en egen kodeliste for inngrep. Denne er basert på en europeisk liste som Norge også vil bli bedt om å rapportere i henhold til. Det kan være vanskelig å finne dekningsgraden for disse. Ikke bruk for mye tid på å finne frem dette. La det heller stå åpent. Alle kilder som brukes i basen skal legges inn i kildelisten. DN ønsker at opplysningene om verneområdet samles i et skyggearkiv slik at en kan gå direkte inn på områdene og sjekke opplysningene dersom det er nødvendig. 2

3 Skyggearkiv: (scan fra skriver til pdf) Direktoratet ønsker å ha et digitalt skyggearkiv knyttet til basen. Dersom oppdragstaker ikke har utstyr til skanning av dokumenter legges papirkopier i en perm og tilbakeføres til DN ved endt oppdrag Dette skal inngå i skyggearkivet: Kopi av aktuelle sider i bakgrunnsrapport(er) som er brukt i innfyllingen av basen. PS! Skriv kildehenvisning på kopien dersom ikke forsiden av rapporten er lagt inn! - kan også inneholde: Eventuelle kart fra WMS klienten som illustrerer verneområdet godt (PS! Vanskelig å skrive ut direkte fra wms. Bruk print screen og kopier til poverpoint. Legges i samme katalog som selve basen og legg papirkopi i skyggearkivet) Utskrift av artsinfoarket, naturbase (WMS-klienten) WMS-klient I forbindelse med utarbeidelsen av basen har DN laget en egen WMS-klient med tanke på å lette arbeidet for innlegger. Adressen til denne er Mye informasjon om verneområdene ligger allerede i kartdata eller andre moduler i Naturbasen og kan lett hentes frem gjennom kartløsningen. Webinnlegging Innlegger vil få tilsendt link for innleggingssiden separat. Vær oppmerksom på at du jobber mot den originale basen. Når basen åpnes vises følgende startskjema: Velg verneområde: Området en skal jobbe med velges fra områdelisten. Trykk Vis område for å få frem skjemaet for området. Alle områder i naturbase skal ligge inne. Det kan være litt tungvint å finne frem til områdene på denne måten. Se enklere metode under 3

4 Du kan også søke frem alle områder i et fylke ved å velge fylke tekstfeltet etter Velg fylke og deretter trykke på Vis områder. Du får nå frem en rapport med alle områdene i fylket. Områdeidentifikasjonsnummeret vises i blått. Trykker man på dette kommer man direkte til området. Ønsker du å se alle kildene for fylket trykker du Vis kilder. Du får frem en rapport med alle kildene i fylket. Vis alle områder og Vis alle kilder gir henholdsvis rapporter av alle områdene i basen og alle kildene i basen. Naturtyper Velg naturtypens navn fra kodeliste som ligger i nedtrekksmenyen (DN-håndbok 13 + DN-håndbok 19 + Emeraldtyper) Dekningsprosent: Anslå prosentvis dekningsgrad innenfor verneområdet. Det kan være overlapp mellom de forskjellige naturtypene. Totalprosenten kan være større enn 100. Prosent kan tolkes fra bakgrunnsrapporter, men også anslås fra for eksempel kart i verndata (WMS: Vern + bonitet kan gi god illustrasjon.) Merknader: Notere hvilken kilde opplysningene er fra og hvordan en er kommet frem til prosentanslaget. Edit og Slett gir deg mulighet til å endre og eller slette posten 4

5 Arter planter Hent art fra kodeliste. Kodelisten består av Lids Flora egne lister for moser, sopp og lav (fra Artsdatabanken 2006 uoffisielle lister, klarert med ekspertgruppenes ledere). Dersom det er behov for innlegging av nye arter må dette meldes fra til DN da innleggingen skjer sentralt. År må fylles inn, ellers får du ikke lagret. Legg inn årstallet for informasjonen som legges inn. Dette vil også være en henvisning til kilden som er brukt. Der årstall er ukjent skal ukjent fylles inn. Populasjon. Gjelder populasjon innenfor verneområdet. P=tilstede i verneområdet, C=vanlig i verneområdet R=sjelden i verneområdet V=svært sjelden i verneområdet Hvis en har tall på populasjonsstørrelsen, kan en sette inn tall, men som regel vil en ikke finne populasjonstall for planter. Merknad. Kildehenvisning der dette ikke er klart ut fra årstallet. Annet som en ønsker å bemerke ved innleggelsen. Edit og Slett gir deg mulighet til å endre og eller slette posten 5

6 Arter dyr Hent art fra kodeliste. Kodelisten er forholdsvis komplett, men mangler mange virvelløse dyr, dersom det er behov for innlegging av nye arter, gi beskjed om dette til DN, da innleggingen skjer sentralt. År må fylles inn, ellers får du ikke lagret. Legg inn årstallet for informasjonen som legges inn. Dette vil også være en henvisning til kilden som er brukt. Der årstall er ukjent skal ukjent fylles inn. Resident, Yngling, Vinter og Raste viser til populasjonen innenfor verneområdet der: Resident betyr helårsopphold. Området har funksjon for arten gjennom hele året. Antall eller kode som angitt under. Yngling betyr hekke- eller ynglepopulasjon. Brukes hovedsakelig for trekkende arter, men også der en kjenner områdets betydning for arten. Eks. kalvingsområde villrein, ynglehi for oter og hekkekolonier for sjøfugl. Antall eller kode som angitt under. Vinter betyr overvintringspopulasjon. Brukes på arter med ulik årstidsbruk. Eksempelvis overvintringsområder for vannfugl og vinterbeiter for hjortevilt. Antall eller kode som angitt under. Raste betyr rastepopulasjon av trekkende art. Eksempelvis rasteplasser for vadefugler og gjess. Antall eller kode som angitt under. Fyll ut med tall der populasjon er kjent. Det skal hovedsakelig brukes individantall, men både ind., par, samt hunner (f) og hanner (m) registreres ved at det settes som suffiks bak (eks. 100p) bruk suffiksene: p-par, m-hanner, f-hunner, og dersom ikke noe er angitt (bare tallet), er det individer. Her kan også population range brukes (50-100, >10000 osv). Fordel tall eller koder (P, C, R eller V) på resident, yngling, vinter og raste (se under) P=tilstede i verneområdet, C=vanlig i verneområdet R=sjelden i verneområdet V=svært sjelden i verneområdet Merknad. Her skal kildehenvisning føres der dette ikke er klart ut fra årstallet. Annet som en ønsker å bemerke ved innleggelsen kan også legges inn. Arter kan finnes både i registreringsrapporten for verneområdet og i artsmodulen i naturbase. Artsmodulens avgrensinger følger ofte ikke verneområdets avgrensing. Det vil lett oppstå usikkerhet om arten finnes innenfor området. Legg kun inn arter du er sikker på/vet med stor sannsynlighet at finnes innenfor verneområdets avgrensing. Edit og Slett gir deg mulighet til å endre og eller slette posten 6

7 7

8 Områdebeskrivelse Verneformål skal stå uendret hentet fra forskriften for området Vegetasjonstype: Legg inn den mest detaljerte koden. Vegetasjonstyper etter Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. Områdebeskrivelsen (hentet fra Naturbase) Fjern kildene fra områdebeskrivelsen og legg dem inn i kildetabellen. Hvis kildene er tvilsomme, la dem stå inntil videre. Rett eventuelle skrivefeil. Se ellers mal for områdebeskrivelsen under. Trusler: fylles kun inn hvis slike er spesielt notert i litteraturen. Ingen synsing. Innholdet i områdebeskrivelsen er hentet fra Naturbase, og det skal inn i naturbase igjen og erstatte områdebeskrivelsen som står der. Malen for områdebeskrivelsen i naturbase er som følger: Områdebeskrivelse Dette er et fritekstfelt. Her beskrives relevante fakta om området. Teksten skal være en kort presentasjon av området og skal benyttes i Fakta-ark på Internett. DN anbefaler at følgende omtales og i nevnte rekkefølge: Verneformål - utdyping i forhold til det som står i verneforskriften og feltet Verneformål Områdebeskrivelse - generell naturbeskrivelse Spesielle forhold ved området - noe som særmerker området Tilrettelegging og skjøtsel - hva som er gjort og hva som planlegges Tilgjengelighet - hvordan kommer man seg til og inn i området 8

9 Inngrep og aktiviteter Hent inngrep fra kodeliste Gjelder både innenfor og utenfor området Intensitet: A= stor innvirkning, B= medium innvirkning, C=liten innvirkning Influens: + = positiv innvirkning på området, 0 = nøytral innvirkning på området - = negativ innvirkning på området Merknader: Notere mer nøyaktig aktiviteten, da kodelisten ikke alltid er tilpasset norske forhold. Merknadsfeltet gjelder kun innenfor området Prosent: Prosentvis andel av verneområdet som påvirkes (denne kan det være vanskelig å fylle inn la feltet stå åpent dersom det ikke finnes informasjon om påvirkningens utstrekning) 9

10 Kilder Kodelisten for kilder må lages etter hvert. Hvis kilden du trenger mangler i listen som kommer opp, trykk på knappen Legg til Kilder til høyre for innleggingsfeltet. Skriv inn kilden på samme måte som kildene som ligger der. Sjekkliste Har du: Funnet hovedkilden, fylt inn informasjon i basen og skannet til fjernarkivet (husk kildehenvisning)? Vært innom alle modulene i vernebasen og fylt inn etter manualen? Gått gjennom WMS-klienten ( 1. vernekartet sjekk infoknappen 2. arter (biologisk mangfold) sjekk infoknappen 3. naturtyper (biologisk mangfold) sjekk infoknappen 4. bonitet, Norge i bilder, Grunnkartdata raster osv Lagre skannede sider fra sentrale dokumenter 10