Målstyrt forvaltning i li
|
|
- Kjersti Samuelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Målstyrt forvaltning i Li
2 Målstyrt forvaltning i Li Li er med i et nasjonalt prosjekt i regi av Direktoratet for naturforvaltning som startet i Flekkefjord og Oplands Turistforening og Fylkesmannen, som var vernemyndighet fram til 2010, satt seg som mål å gjenskape ei artsrik slåtteng i Li. Gjennom prosjektet målstyrt forvaltning skulle vi utarbeide metoder for målstyring av skjøtsel, og overvåking av effekten av igangsatte tiltak. Gården Li ligger på ei hylle i den 250 meter høye og bratte lia på nordsiden av Hidrasundet. Li og Dåtlandstranda er et knutepunkt og bindeledd mellom det strømrike Hidrasundet og den høyreiste og relativt uberørte Hidraheia. For å ta vare på kulturlandskapet, ble det satt ut 70 utgangersauer av rasen Gammel norsk sau, i Seks dekar eng ble slått for første gang på ca 20 år, i august Slåtten ble gjennomført med bærbar ryddesag med blad. Høyet ble tørka på bakken i fem dager, før det ble fjernet. For å skjerme vårplanter som for eksempel kosma (kusymre), og unngå vår- og sommerbeiting, ble det satt opp gjerde rundt slåttenga i Derfor skal portene til slåttemarka i Li være stengt fra 15. april til slåtten er gjennomført. ^_ ^_ ^_ Prøveflate III Prøveflate III Prøveflate III Hidraheia er et svært attraktivt fotturområde med fantastisk utsikt til Lista, storhavet utenfor øya Hidra og Siragrunnen. Det meste av Li og Dåtlandstranda inngår i Lister skjærgårdspark. Fra gammalt av hadde de ca to kyr og fem sauer i Li. Elisabeth Knottenbelt og Leonard Kleppa hadde kyr på gården fram til rundt De drev med åkerbruk, slått og beite med tre sauer fram til rundt Dverghønene i Li er det mange som har hørt om. Etter at Li ble fraflyttet litt før 1990, har sauer beitet her sporadisk sommer og høst. Det er sådd inn frø av solblom fra gården Stykkjet på Hidraheia. For å følge utviklingen av vegetasjonen i slåttenga ble det etablert tre prøveflater i Prøveflatene ble registrert på nytt i 2010 og vil bli registrert i Prosjektet avsluttes i Overvåkingen vil bli videreført så langt det er hensiktsmessig som en del av verneforvaltningen og naturoppsynets ordinære virksomhet fra ^_ Her er Li Slåtteng Målstyrt forvaltning ^_ Her Prøveflater er Li 0 10 Slåtteng 20 Målstyrt 40 forvaltning 60 Meter UTM rutenett Prøveflater i EUREF89, sone 32N 0Kartgrunnlag: ^_ Her WMS, er Li Norge 40 Digitalt 60 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder, Meter Slåtteng miljøvernavdelingen Målstyrt forvaltning UTM rutenett i EUREF89, sone 32N Kartgrunnlag: Prøveflater WMS, Norge Digitalt Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen Meter Prøveflate I Prøveflate II Prøveflate Prøveflate I II Prøveflate I Prøveflate II UTM rutenett i EUREF89, sone 32N Kartgrunnlag: WMS, Norge Digitalt Bevaringsmål Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen forvaltningsmål Blåmunke, en slektning av blåklokke som vokser i tørre bakker. Slåttenga som er på seks og et halvt dekar, består av både tørre bakker og mer næringsrik og frodig eng. 1. Hele slåttenga skal være i god hevd. 2. Den tørre delen av enga (tørrbakkene) skal ha forekomst av dvergsmyle og solblom, samt forekomster av blåmunke, kystgrisøre og tjæreblom (prøveflate I). 3. Den frodigere delen av enga skal ha spredte forekomster av prestekrage, engsoleie, ryllik og blåklokke, jf prøveflatene II og III. Enga kan ha forekomster av mjødurt, men bestanden skal ikke øke (prøveflate II). 4. Den frodige enga skal ha redusert antall av myrtistel og lyssiv (prøveflate II og III). 5. Einstape og oppslag av trær skal reduseres i omfang i forhold til Området skal holdes i hevd med sein slått og moderat beitetrykk høst og vinter. 2. Li turiststasjon skal være i drift innen rammen av verneformålet. Målene er fastsatt ut fra generell kunnskap om slåttemark, lokale tradisjoner og hvilke arter som er registrert i området. Slåtten utføres av Anne og Roar Svindland i samarbeid med Turistforeningen. De skal også sørge for at beitedyrene ikke har tilgang til slåtteenga på vår og sommer, og at enga beites etter slåtten er gjennomført. Statens naturoppsyn ved Olaf Landsverk har fått ansvar for at prosjektet gjennomføres i tråd med målene. Prøveflatene er etablert og fulgt opp av Bjørn Vikøyr, Ørnulf Haraldstad fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og Olaf Landsverk, Statens naturoppsyn i samråd med Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum i 2009 og -10. Representanter fra Verneområdestyret, Agder naturmuseum og Statens naturoppsyn vil følge opp registreringene i 2011.
3 Gamle Li Ja, somrene før og etter krigen ble slekta samlet til slåtten i juli. Da kunne 20 personer bo og delta i slåtten på Li. Alt ble slått med langorv. I tøtnene bruktes stuttorv og sigd. I brattlende holdt man seg med ene og slo med andre hånden. De hesjet ikke på Li. Det ble vendt og i regn såtet. På Kleppe og Dåtland hadde de lange hesjer. Fra de små utslåttene ble høyet båret hjem i byr. Gårdsarbeidet gjennom året var kvinnenes jobb. Mannfolka var på sjøen og fisket. Svein Lie i intervju med Johan Sunde Leonard Kleppa sliper ljåen. Foto: SL Foto: SL Foto: BV Selv var jeg med somrene før vi i 1948 kjøpte eget sommersted i Rasvåg på Hidra. Men fortsatt var vi flere dager hver sommer på besøk i Li. Det var liv og røre, folk både på Dåtland. Li og Kleppa. Alt ble slått, hvert strå var viktig. Vi måtte raga vel for å få med alt. og de hang utfor stupet for å slå også de ytterste stråene med stuttorven. Svein Lie i e-post til Johan Sunde Engtjæreblom er en art som trives i tørre åpne bakker og på berg.den favoriseres av et åpent kulturlandskap og vil øke i et landskap med beite og slått. Foto: PAÅ Kusymre, Primula vulgaris, eller kosma som den kalles lokalt i Flekkefjordsområdet er en vanlig plante i edellauvskog og kulturlandskap i Flekkefjord. Den beites av sau, men ikke av storfe. Kusymra blomstrer tidlig på våren. Det er en typisk Vestlandsplante. På Østlandet overtar marianøkleblom i liknende områder. Vi ønsker å bevare kusymra i Li. Derfor bør det ikke vårbeites her. Turistforeningen har ryddet og lagt til rette for å holde i hevd slåttenga og beitepåvirkede områder i Li i perioden Gjengroingen er stoppet og kulturlandskapet med mange flotte natur- og kulturminner, trer på nytt fram slik vi ser det på bildene på neste side.
4 Biologisk mangfold i og ved slåtteeng Slåtteng skiller seg fra beitemark ved å vær mer urterik. Det er områder i innmarka som regelmessig blir slått for å skaffe vinterfor til husdyrene. Slått i utmark kalles for utslått. Slåttemark som ikke har vært pløyd og hvor det ikke har vært brukt plantevernmidler og kunstgjødsel er noe av de artsrikeste miljøene vi har. Markjordbær trives i landskap med slått og tåler beite godt. Et trivelig bekjentskap for den som liker jordbær. Keiserkåpes trives i skoglandskap med en mosaikk av blomsterrikt kulturlandskap og skog. Larvene lever på fioler. Sitronsommerfugl legger egg på og vokser opp på trollhegg, mens den voksne sommerfuglen livnærer seg på nektar som den finner i blomsterengene i skogkanten. Slettsnoken, Coronella austriaca, liker å sole seg på åpent berg. Det er kjent at slettsnok har hoggorm og sleve (stålorm) på menyen. Den er Norges eneste kvelerslange. Kikker du etter har den rund pupill. Den er med på lista over sjeldne og truede arter i Norge. Den trives best på åpen mark og skog, åpent berg, blokker, ur og i kystlynghei. Den drar fordel av at kulturlandskapet holdes åpent ved beite og slått, og at skogen ikke blir for tett. Vestlandsvikke, Vicia orobus, vokser langs stien fra Li ned til Dåtlandstranda. Den favoriseres av slått og beite og trives i et aktivt drevet kulturlandskap. Foto: PAÅ Storblåfjær en art som trives i et åpent aktivt drevet kulturlandskap med slått, den vokser helst i tørre enger. Hårsvæve trives godt i tørre skrinne solvarme bakker, tåler gjødsling dårlig. Hårkledningen på bladene hjelper mot uttørking på solvarme berg. Ryllik er en art som klarer seg godt i et aktivt kulturlandskapmed beite og slått. Urte- og blomsterrike slåtteenger i åpne kulturlandskap er viktig for mange sommerfuglarter, slik som gullvingene som suger nektar på ryllik. Myrtistel, med skarpe pigger til forsvar mot beitedyr klarer seg dårlig i slåttemaka og vil bli mindre vanlig der.
5 geologi og Landskap Det 303 meter høye Kjørsfjellet, like øst for Li, stuper 280 meter nesten loddrett i havet. Denne himmelragende, glattskurte og nakne fjellveggen tilbyr deg en svært inntrykksgivende utsikt. Det er en meget markant del av Hidraheia og østre del av det karakteristiske anortositt-dominerte Egersundfeltet. Egersundfeltet består av grunnfjell med tungt forvitrelige bergarter, som størknet under svært høyt trykk og temperatur langt nede i jordskorpa, for nesten en milliard år siden. Anortositten også kalt labradorstein, er lys brungrå i fargen fordi den nesten bare består av kalknatronfeltspat (plagioklas). Områder med anortositt har ekstremt mye fjell i dagen. Engsoleie. Foto: PAÅ Det er lenge siden dette styvings-treet har vært i bruk. Overflaten er i geologisk perspektiv, relativt ung, som følge av isslitasje sammenhengende i mer enn år, helt fram til for vel år siden. Her er som regel lite og surt jordsmonn, og nøysom vegetasjon. Li ligger på et smalt nord-sør belte på bergarten mangeritt som er en mørk og veldig sammensatt granitt (monsonitt). I bakgrunnen står den stupbratte og rasutsatte fjellveggen under Kongsfjellet. Bergartene er fattige på det viktige næringsemnet fosfor. Nærhet til havet gir et mildt vinterklima i Li. Den lune sørvendte beliggenheten gir et godt sommerklima. Det er først og fremst kombinasjon av fuktighet og varme som har gitt grobunn for jordbruk på noen sparsomme flater i Li og i bunnen av de to nord-sør vendte dalene på Dåtland og Kleppa; samt den sørvendte rike edellauvskogen på ca 500 dekar. På vei til Li. Foto: BV Blåklokke er en kjent og kjær plante som alle kjenner. Den trives både i beitemark og i slåtteenga. Men den tåler gjødsling dårlig. I et aktivt brukt jordbrukslandskap uten bruk av kunstgjødsel trives den godt. Gror landskapet igjen med skog trives blåklokka dårlig. Målet er at kulturlandskapet i Li, den fine oppmurte veien og småbiotoper langs denne, Bolettes jorde og bakken i Dåtlandstranda, skal framstå som artsrike lysåpne kulturbetingede biotoper med innslag av lauvingstrær, både gamle og nye. Den flotte artsrike edelløvskogen i de bratte liene ned mot Hidrasundet, skal bevares som skog. Revebjelle er ei plante som tåler beite godt. Den klarer seg dårlig i slåttemarka. Det er en karakteristisk art i landskapet i og rundt Li, en typisk sørvestlending som trives med et mildt vinterklima. Det er en vakker, men en svært giftig plante. Den har vært brukt i folkemedisinen mot sår. I moderne medisin brukes virkestoffer i planten i svært små doser i hjertemedisin. Bjørn Vikøyr og Johan Sunde studerer ei gammel styvet alm. Tørrbakke i Li med utsikt mot Hidra. Foto: BV Åpne områder med beite og slått preger det menneskepåvirkede landskapet. Ei frittstående styvet alm og mange lauvede lindetrær er med og preger landskapet i Li. En hovedstamme som står igjen kalles for styvet eller kyllet. Disse hører til i et lysåpent landskap og produserer et høyt antall kvister som tidligere ble høstet (lauvet). Greinene ble med noen års mellomrom, sanket med bladene på, buntet sammen og brukt som vinterfôr til dyrene. Det er mer enn 20 år siden man lauvet i Li. Mye av det tidligere kulturpregede landskapet, er flott naturlandskap i dag.
6 Våningshuset i Li med Stegeløa i bakgrunnen. Foto: RS tiltak For å få tilbake artsrike blomsterenger må landskapet åpnes opp ved å felle trær, spesielt fremmede treslag. Gamle driftsmetoder med slått og beite, men med moderne hjelpemidler tas i bruk. For å gjenskape ei slåtteng må området slås årlig og høyet tørkes, gjerne på bakken før det samles inn og brukes som vinterfôr til husdyrene. Det er gunstig med etterbeite med sau og andre husdyr, som ved tråkk gir bedre muligheter for at frø fra slåtten skal kunne få fotfeste. Det kan også ligge en frøbank i jorda, slik at arter som har vokst her tidligere på ny ser dagens lys. Det er gjort forsøk med å så frø av solblom, som er en truet art i kulturlandskapet. Solblom trives i områder med sur jord og sein slått. Sauen må holdes borte til etter blomstring. Gamle lauvingstrær er restaurert nær våninghuset hvor de får god tilgang på sollys. Foto: EK Det er ikke alltid like lett å holde sauene borte fra slåttemarka. Men revebjella spiser sauen ikke. friluftsliv Flekkefjord og Oplands Turistforening har et godt utbygd løypenett med utgangspunkt fra Itland eller Fidsel på Hidraheia. Du kan også komme med båt til Dåtlandstranda, og gå den fine, bratte veien opp til Li. Her kan du oppleve et variert plante- og dyreliv. Du finner den rikeste floraen i den bratte lia rundt Li ned mot Hidrasundet, både i kulturlandskapet og i edellauvskogen. Du kan treffe på store elgokser i heia, eller sel og nise i havet utenfor. Du kan se både havørn og kongeørn er du heldig. Du kan også komme med båt til Dåtlansstranda, og gå den bratte veien opp til Li. Foto: BV I Li er det overnattingsmuligheter i løa, som fungerer som turistforeningshytte. Du må ha DNT-nøkkel som betales med en engangsavgift. Overnatting i våningshuset i Li må bestilles på forhånd. Det gjør du ved å ringe Smaabykontoret i Flekkefjord på telefon En moderne slåttekar. Foto: AW Husdyr brukes til etterbeite seinsommer og vinter for å gi engarter bedre spiremuligheter. Foto: RS
7 fylkesmannen i vest-agder Forvaltning og regler Du er velkommen til å besøke Li og nyte de flotte og varierte natur- og kulturkvalitetene i området. Vi minner om at hunden bør holdes i bånd hele året av hensyn til andre besøkende og beitende sauer. Porter skal være lukket mellom 15. april og til etter slåtten, som skjer etter 15. juli. Vi ber om at Roar Svindland på tlf varsles hvis det går sau i slåttemarka i denne perioden. Fylkesmannen i Vest-Agder har vært forvaltningsmyndighet for Flekkefjord landskapsvernområde siden det ble vernet av kongen i statsråd i Et interkommunalt verneområdestyre overtok denne myndigheten 15. november Det tilsettes en verneområdeforvalter våren Denne skal sammen med grunneieren og saueeierne, følge opp forvaltningsplanen for Flekkefjord landskapsvernområde og skjøtselsplanen for Li. Et arbeid med å lage en helhetlig skjøtselsplan for hele det nasjonalt viktige kulturlandskapet Li, Kleppe og Dåtland starter opp våren Brosjyren er laget av Asbjørn Lie ved Agder naturmuseum og botaniske hage i samarbeid med Katrine Skajaa Gunnarsli og Bjørn Vikøyr ved Fylkesmannen i Vest-Agder. Bjorvand & Skarpodde AS Forsidefotos: Asbjørn Lie og Svein Lie SL. Kart: Katrine Skajaa Gunnarsli. Øvrige fotos: Bjørn Vikøyr BV Per Arvid Åsen: PAÅ Asbjørn Lie AL Anne Willoch AW Roar Svindland RS Elisabeth Kaddan EK
Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning
Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerOKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPVERNOMRÅDER STATUS OKTOBER 2013
OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPVERNOMRÅDER STATUS OKTOBER 2013 1 Innledning To arbeidsgrupper med representanter for Flekkefjord, Mandal, Søgne og Kristiansand kommuner, berørte grunneiere og Fylkesmannen
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerReferat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove
DetaljerNaturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
DetaljerLevende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet
Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
DetaljerTakk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.
Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerLi Flekkefjord landskapsvernområde
Li Flekkefjord landskapsvernområde Skjøtselsplan 2011-2015 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen utarbeidet et forslag til Skjøtselsplan
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerBiologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune
Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune Asbjørn Lie Naturmuseum og botaniske hage, Universitetet i Agder 2018 2 Forord Naturmuseum og botaniske hage, universitetet i Agder er bedt av Even Fallan Lorentsen
Detaljerflekkefjord landskapsvernområde vern og bruk
flekkefjord landskapsvernområde vern og bruk Åna-Sira Flekkefjord flekkefjord landskapsvernområde Brufjellet Kvanvik Mektige avslepne lyngheier, lun lauvskog og storhavet utenfor. Er du heldig får du se
DetaljerSLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?
SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? v/ Ellen Svalheim 02.10.2017 1 SLÅTTEMARKER EN TRUA NATURTYPE Den gamle, tradisjonelle typen slåtteeng: ikke innsåddeller pløyd
Detaljer'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune
Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerBlomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet
Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,
DetaljerInnsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder
DetaljerMøteinnkalling. Verneområdesty ret for Oksøy -Ryvi ngen og Flekkefjord landskapsvernomr. Sjøbua, Ryvingen, Mandal.
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Verneområdesty ret for Oksøy -Ryvi ngen og Flekkefjord landskapsvernomr. Sjøbua, Ryvingen, Mandal Befaring først fra Flekkerøy kirke kl 0900, Reidar, Tore og Bjørn møter
DetaljerNy rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap
Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats Samling utvalgte kulturlandskap 19.04.2012 Mandat og avgrensinger Partssammensatt arbeidsgruppe, SLF sekretær, prosesser mot fagmiljø og miljøforvaltning
DetaljerVurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.
Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal
DetaljerMøteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer
Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 26.11.2013 Tidspunkt: 09:00 Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Audnedal, Fylkeshuset Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon
DetaljerSkjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap
Prosess Oppstartsmøte og befaring i august 2018 med godt oppmøte av setereiere, brukere, forvaltere mv. Kartlegging av naturverdier og kulturmiljøer: august 2018 Utarbeidelse av planer/kontakt med setereiere
DetaljerBeite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel
Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Stråholmen aug. 2008 Full City ulykken Stråholmen- samfunnet ca 1958 Stråholmen- noen fakta Øya ca 600 daa I dag 70 daa i
DetaljerIndre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn
Indre Maløya Geologi og landskap på øya. Berggrunn Berggrunnen på Indre Maløya er røttene av en ca. 1000 millioner år gammel fjellkjede. Fjellene er i dag tæret bort og det vi nå ser på overflaten er bergarter
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerUtrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.
Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerTurbok for Molde og Omegn
Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal
DetaljerMelding om oppstart. Forvaltningsplan for Nedre Timenes naturreservat, Kristiansand kommune. Foto: Pål Klevan og Jan Robert Bjorvand
Melding om oppstart Forvaltningsplan for Nedre Timenes naturreservat, Kristiansand kommune Foto: Pål Klevan og Jan Robert Bjorvand Fylkesmannen i Vest-Agder mars 2015 Nedre Timenes naturreservat Nedre
DetaljerBiologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune
Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerGode mål for områdene
Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?
DetaljerSkjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerHemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Hemne for 2013-2017 Fakta om kommunen pr. 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre
DetaljerMAI 2018 HATTIFNATTENE
MAI 2018 HATTIFNATTENE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 1 1 mai. Barnehagen er stengt 2 2015 Barna på tur til songstad gård. 2016 barna planter Hipp hurra for Ylva 3 år 3 Samling. Det spirer og gror
DetaljerMiljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart
DetaljerNYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG LOM KOMMUNE, OPPLAND FYLKE 2 0. N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:14 Utførende
DetaljerSENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.
EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng
DetaljerSYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE
Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene
DetaljerBotanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel
1 Botanisk Forening 2.12.2013 Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet 2 Boka er tilegnet Nils Stenvold
DetaljerUtvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,
Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold
DetaljerTILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
DetaljerMiljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig
DetaljerSkjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune
Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.
DetaljerHagelupin stor og flott, men ødelegger mye
1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor
DetaljerInvitasjon til samling i Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap
Invitasjon til samling i Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Kristiansand og Farsund 15. 17. august 2010 Frå Agder naturmuseum og botaniske hage Vertsmuseum for årets samling er Agder naturmuseum
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning TORFINN SIVERTSEN Leirådalsvegen 462 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8730 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///
DetaljerMøteprotokoll. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr., Nordberg fort, Lista
Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 28.11.2014 Tidspunkt: 14:00 Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr., Nordberg fort, Lista Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:
DetaljerForvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk
Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen
Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Workshop om skjøtsel av kulturlandskap Voksenåsen 29.09.17 Randi Brænd, Fjellfølge DA Randi Brænd gardbruker kafevert Utistuvollen
DetaljerBiologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak
Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2010 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har fått i oppdrag å lage en enkel
DetaljerMiljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o
Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak 2011-2012
DetaljerYngve Rekdal, Røros
Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal
DetaljerTema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4
Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4 Asperøya - plan for skjøtsel og besøk K 1-5 Asperøya slått
DetaljerRapport fra skjøtsel av fjellgårdene i Saltfjellet- Svartisen NP 2013
Rapport fra skjøtsel av fjellgårdene i Saltfjellet- Svartisen NP 2013 Bredek og Inner-Bredek, utført av Fjelltjenesten Bildet viser Bredek sett fra sørsida av Bredekfossen Åker 7 Åker 5 Åker 2 Åker 1 Åker
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerEnkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps
Enkel stedsanalyse SANDØYA foto:google Maps Plantiltakshaver: Mørekrysset AS 30.08.2015 SANDØYA I DAG Sandøya er en øy i Sandøy kommune, ytterst i Møre og Romsdal. Øya er ca 1.03 km2 og ligger lengst nord
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerUtvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland
Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende
DetaljerMøteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter
DetaljerSkarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv
SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK Skarvan og Roltdalen Norges nasjonalparker natur som får være seg selv I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Det er naturen selv som bestemmer, og
DetaljerFAKTA. Skaget på Tautra ugjødslet beitemark med lang kontinuitet
FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk
DetaljerKulturlandskapet som pedagogisk ressurs
506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan,
VIKNA KOMMUNE Rådmann Randi Hansen og Stein Karlsen Lauvøya 7900 RØRVIK Delegert landbruk- nr. 26/12 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/278-16 Anne Mette Haugan, 74 39 34 32 234 28.11.2012
DetaljerFotokalender 2013 et fotoår av Bodil
Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Nok et år har gått, og siden oktober 2011 har jeg tatt over 10.000 bilder. Et lite utvalg er brukt i kalender for 2013, men har også tatt frem noen gamle bilder som
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerDugnaden Erfaringer og gode råd fra Stråholmen Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Torstein Kiil
Dugnaden Erfaringer og gode råd fra Stråholmen Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Torstein Kiil Stråholmen er ca 600daa. Losstasjon frem til 1916. Moloen stod ferdig i 1892. Bosetting fra ca. 1634 til 1954.
DetaljerBeitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk. Johan Ellingsen Beitepatruljen
Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk Johan Ellingsen Beitepatruljen 1 Etablert i 2006 som andelslag av 5 bønder med hest, ku og sau Startet med oppdrag fra Oslo kommune, Bymiljøetaten
DetaljerProtokoll - Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder
VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER Protokoll - Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder Dato: 23. april 2012 Sted: Skipperhuset, Rasvåg
DetaljerPeriodeplan for ekornbarna juni 2017
Periodeplan for ekornbarna juni 2017 Hva har ekornbarna gjort i april og mai. Vår og sansene våre Naturens mangfold kommer virkelig til syne om våren. Alt våkner til liv, fuglene kommer tilbake, og blomstene
DetaljerSted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar
Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl
DetaljerSkavika detaljregulering naturmangfoldvurdering
Skavika detaljregulering naturmangfoldvurdering 03.08.2018 er engasjert av ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS til å utføre en naturmangfoldvurdering av planområdet Skavika. Lovgrunnlaget Et tilstrekkelig
DetaljerBiologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap
Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerMennesket og naturarven
Mennesket og naturarven Pilotprosjekt i Mørkridsdalen Liv Byrkjeland SNO-Luster Mennesket og naturarven Mona Eit oppdrag frå miljøverndepartementet til Statens naturoppsyn Forankring i Konvensjonen om
DetaljerErfaringer fra registreringsarbeid
Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i
Detaljerandsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi
r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerRapport: ØS4-2012. Sluttrapport for. Oppsetting av Gjerder på Langøya. Bytte av eksisterende grinder/porter. Jan-Petter Enger
Rapport: ØS4-2012 Sluttrapport for Oppsetting av Gjerder på Langøya 2012 Bytte av eksisterende grinder/porter Skien, 13.08. 2012 Jan-Petter Enger Side 2 av 17 Forord Etter tildelt oppdrag ut fra tilbudskonkurranse
DetaljerSaksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 17/95. Formannskapet VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 17/95 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 23.01.2017 VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerForvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger
210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning
DetaljerFremmede arter Søgne Omsorgsenter på Tangvall Søgne kommune
Fremmede arter Søgne Omsorgsenter på Tangvall Søgne kommune Asbjørn Lie Naturmuseum og botaniske hage, Universitetet i Agder 2018 2 Forord Naturmuseum og botaniske hage, universitetet i Agder er bedt av
DetaljerKantsonenes betydning i kulturlandskapet
Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Det vi kaller kulturlandskapet omfatter arealer som er tatt i bruk av mennesker, og der mennesket har satt tydelige spor. Vanligvis snakker vi om landskap som er
DetaljerTekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget
SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere
DetaljerRapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
Detaljer