Målstyrt forvaltning i li

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Målstyrt forvaltning i li"

Transkript

1 Målstyrt forvaltning i Li

2 Målstyrt forvaltning i Li Li er med i et nasjonalt prosjekt i regi av Direktoratet for naturforvaltning som startet i Flekkefjord og Oplands Turistforening og Fylkesmannen, som var vernemyndighet fram til 2010, satt seg som mål å gjenskape ei artsrik slåtteng i Li. Gjennom prosjektet målstyrt forvaltning skulle vi utarbeide metoder for målstyring av skjøtsel, og overvåking av effekten av igangsatte tiltak. Gården Li ligger på ei hylle i den 250 meter høye og bratte lia på nordsiden av Hidrasundet. Li og Dåtlandstranda er et knutepunkt og bindeledd mellom det strømrike Hidrasundet og den høyreiste og relativt uberørte Hidraheia. For å ta vare på kulturlandskapet, ble det satt ut 70 utgangersauer av rasen Gammel norsk sau, i Seks dekar eng ble slått for første gang på ca 20 år, i august Slåtten ble gjennomført med bærbar ryddesag med blad. Høyet ble tørka på bakken i fem dager, før det ble fjernet. For å skjerme vårplanter som for eksempel kosma (kusymre), og unngå vår- og sommerbeiting, ble det satt opp gjerde rundt slåttenga i Derfor skal portene til slåttemarka i Li være stengt fra 15. april til slåtten er gjennomført. ^_ ^_ ^_ Prøveflate III Prøveflate III Prøveflate III Hidraheia er et svært attraktivt fotturområde med fantastisk utsikt til Lista, storhavet utenfor øya Hidra og Siragrunnen. Det meste av Li og Dåtlandstranda inngår i Lister skjærgårdspark. Fra gammalt av hadde de ca to kyr og fem sauer i Li. Elisabeth Knottenbelt og Leonard Kleppa hadde kyr på gården fram til rundt De drev med åkerbruk, slått og beite med tre sauer fram til rundt Dverghønene i Li er det mange som har hørt om. Etter at Li ble fraflyttet litt før 1990, har sauer beitet her sporadisk sommer og høst. Det er sådd inn frø av solblom fra gården Stykkjet på Hidraheia. For å følge utviklingen av vegetasjonen i slåttenga ble det etablert tre prøveflater i Prøveflatene ble registrert på nytt i 2010 og vil bli registrert i Prosjektet avsluttes i Overvåkingen vil bli videreført så langt det er hensiktsmessig som en del av verneforvaltningen og naturoppsynets ordinære virksomhet fra ^_ Her er Li Slåtteng Målstyrt forvaltning ^_ Her Prøveflater er Li 0 10 Slåtteng 20 Målstyrt 40 forvaltning 60 Meter UTM rutenett Prøveflater i EUREF89, sone 32N 0Kartgrunnlag: ^_ Her WMS, er Li Norge 40 Digitalt 60 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder, Meter Slåtteng miljøvernavdelingen Målstyrt forvaltning UTM rutenett i EUREF89, sone 32N Kartgrunnlag: Prøveflater WMS, Norge Digitalt Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen Meter Prøveflate I Prøveflate II Prøveflate Prøveflate I II Prøveflate I Prøveflate II UTM rutenett i EUREF89, sone 32N Kartgrunnlag: WMS, Norge Digitalt Bevaringsmål Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen forvaltningsmål Blåmunke, en slektning av blåklokke som vokser i tørre bakker. Slåttenga som er på seks og et halvt dekar, består av både tørre bakker og mer næringsrik og frodig eng. 1. Hele slåttenga skal være i god hevd. 2. Den tørre delen av enga (tørrbakkene) skal ha forekomst av dvergsmyle og solblom, samt forekomster av blåmunke, kystgrisøre og tjæreblom (prøveflate I). 3. Den frodigere delen av enga skal ha spredte forekomster av prestekrage, engsoleie, ryllik og blåklokke, jf prøveflatene II og III. Enga kan ha forekomster av mjødurt, men bestanden skal ikke øke (prøveflate II). 4. Den frodige enga skal ha redusert antall av myrtistel og lyssiv (prøveflate II og III). 5. Einstape og oppslag av trær skal reduseres i omfang i forhold til Området skal holdes i hevd med sein slått og moderat beitetrykk høst og vinter. 2. Li turiststasjon skal være i drift innen rammen av verneformålet. Målene er fastsatt ut fra generell kunnskap om slåttemark, lokale tradisjoner og hvilke arter som er registrert i området. Slåtten utføres av Anne og Roar Svindland i samarbeid med Turistforeningen. De skal også sørge for at beitedyrene ikke har tilgang til slåtteenga på vår og sommer, og at enga beites etter slåtten er gjennomført. Statens naturoppsyn ved Olaf Landsverk har fått ansvar for at prosjektet gjennomføres i tråd med målene. Prøveflatene er etablert og fulgt opp av Bjørn Vikøyr, Ørnulf Haraldstad fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og Olaf Landsverk, Statens naturoppsyn i samråd med Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum i 2009 og -10. Representanter fra Verneområdestyret, Agder naturmuseum og Statens naturoppsyn vil følge opp registreringene i 2011.

3 Gamle Li Ja, somrene før og etter krigen ble slekta samlet til slåtten i juli. Da kunne 20 personer bo og delta i slåtten på Li. Alt ble slått med langorv. I tøtnene bruktes stuttorv og sigd. I brattlende holdt man seg med ene og slo med andre hånden. De hesjet ikke på Li. Det ble vendt og i regn såtet. På Kleppe og Dåtland hadde de lange hesjer. Fra de små utslåttene ble høyet båret hjem i byr. Gårdsarbeidet gjennom året var kvinnenes jobb. Mannfolka var på sjøen og fisket. Svein Lie i intervju med Johan Sunde Leonard Kleppa sliper ljåen. Foto: SL Foto: SL Foto: BV Selv var jeg med somrene før vi i 1948 kjøpte eget sommersted i Rasvåg på Hidra. Men fortsatt var vi flere dager hver sommer på besøk i Li. Det var liv og røre, folk både på Dåtland. Li og Kleppa. Alt ble slått, hvert strå var viktig. Vi måtte raga vel for å få med alt. og de hang utfor stupet for å slå også de ytterste stråene med stuttorven. Svein Lie i e-post til Johan Sunde Engtjæreblom er en art som trives i tørre åpne bakker og på berg.den favoriseres av et åpent kulturlandskap og vil øke i et landskap med beite og slått. Foto: PAÅ Kusymre, Primula vulgaris, eller kosma som den kalles lokalt i Flekkefjordsområdet er en vanlig plante i edellauvskog og kulturlandskap i Flekkefjord. Den beites av sau, men ikke av storfe. Kusymra blomstrer tidlig på våren. Det er en typisk Vestlandsplante. På Østlandet overtar marianøkleblom i liknende områder. Vi ønsker å bevare kusymra i Li. Derfor bør det ikke vårbeites her. Turistforeningen har ryddet og lagt til rette for å holde i hevd slåttenga og beitepåvirkede områder i Li i perioden Gjengroingen er stoppet og kulturlandskapet med mange flotte natur- og kulturminner, trer på nytt fram slik vi ser det på bildene på neste side.

4 Biologisk mangfold i og ved slåtteeng Slåtteng skiller seg fra beitemark ved å vær mer urterik. Det er områder i innmarka som regelmessig blir slått for å skaffe vinterfor til husdyrene. Slått i utmark kalles for utslått. Slåttemark som ikke har vært pløyd og hvor det ikke har vært brukt plantevernmidler og kunstgjødsel er noe av de artsrikeste miljøene vi har. Markjordbær trives i landskap med slått og tåler beite godt. Et trivelig bekjentskap for den som liker jordbær. Keiserkåpes trives i skoglandskap med en mosaikk av blomsterrikt kulturlandskap og skog. Larvene lever på fioler. Sitronsommerfugl legger egg på og vokser opp på trollhegg, mens den voksne sommerfuglen livnærer seg på nektar som den finner i blomsterengene i skogkanten. Slettsnoken, Coronella austriaca, liker å sole seg på åpent berg. Det er kjent at slettsnok har hoggorm og sleve (stålorm) på menyen. Den er Norges eneste kvelerslange. Kikker du etter har den rund pupill. Den er med på lista over sjeldne og truede arter i Norge. Den trives best på åpen mark og skog, åpent berg, blokker, ur og i kystlynghei. Den drar fordel av at kulturlandskapet holdes åpent ved beite og slått, og at skogen ikke blir for tett. Vestlandsvikke, Vicia orobus, vokser langs stien fra Li ned til Dåtlandstranda. Den favoriseres av slått og beite og trives i et aktivt drevet kulturlandskap. Foto: PAÅ Storblåfjær en art som trives i et åpent aktivt drevet kulturlandskap med slått, den vokser helst i tørre enger. Hårsvæve trives godt i tørre skrinne solvarme bakker, tåler gjødsling dårlig. Hårkledningen på bladene hjelper mot uttørking på solvarme berg. Ryllik er en art som klarer seg godt i et aktivt kulturlandskapmed beite og slått. Urte- og blomsterrike slåtteenger i åpne kulturlandskap er viktig for mange sommerfuglarter, slik som gullvingene som suger nektar på ryllik. Myrtistel, med skarpe pigger til forsvar mot beitedyr klarer seg dårlig i slåttemaka og vil bli mindre vanlig der.

5 geologi og Landskap Det 303 meter høye Kjørsfjellet, like øst for Li, stuper 280 meter nesten loddrett i havet. Denne himmelragende, glattskurte og nakne fjellveggen tilbyr deg en svært inntrykksgivende utsikt. Det er en meget markant del av Hidraheia og østre del av det karakteristiske anortositt-dominerte Egersundfeltet. Egersundfeltet består av grunnfjell med tungt forvitrelige bergarter, som størknet under svært høyt trykk og temperatur langt nede i jordskorpa, for nesten en milliard år siden. Anortositten også kalt labradorstein, er lys brungrå i fargen fordi den nesten bare består av kalknatronfeltspat (plagioklas). Områder med anortositt har ekstremt mye fjell i dagen. Engsoleie. Foto: PAÅ Det er lenge siden dette styvings-treet har vært i bruk. Overflaten er i geologisk perspektiv, relativt ung, som følge av isslitasje sammenhengende i mer enn år, helt fram til for vel år siden. Her er som regel lite og surt jordsmonn, og nøysom vegetasjon. Li ligger på et smalt nord-sør belte på bergarten mangeritt som er en mørk og veldig sammensatt granitt (monsonitt). I bakgrunnen står den stupbratte og rasutsatte fjellveggen under Kongsfjellet. Bergartene er fattige på det viktige næringsemnet fosfor. Nærhet til havet gir et mildt vinterklima i Li. Den lune sørvendte beliggenheten gir et godt sommerklima. Det er først og fremst kombinasjon av fuktighet og varme som har gitt grobunn for jordbruk på noen sparsomme flater i Li og i bunnen av de to nord-sør vendte dalene på Dåtland og Kleppa; samt den sørvendte rike edellauvskogen på ca 500 dekar. På vei til Li. Foto: BV Blåklokke er en kjent og kjær plante som alle kjenner. Den trives både i beitemark og i slåtteenga. Men den tåler gjødsling dårlig. I et aktivt brukt jordbrukslandskap uten bruk av kunstgjødsel trives den godt. Gror landskapet igjen med skog trives blåklokka dårlig. Målet er at kulturlandskapet i Li, den fine oppmurte veien og småbiotoper langs denne, Bolettes jorde og bakken i Dåtlandstranda, skal framstå som artsrike lysåpne kulturbetingede biotoper med innslag av lauvingstrær, både gamle og nye. Den flotte artsrike edelløvskogen i de bratte liene ned mot Hidrasundet, skal bevares som skog. Revebjelle er ei plante som tåler beite godt. Den klarer seg dårlig i slåttemarka. Det er en karakteristisk art i landskapet i og rundt Li, en typisk sørvestlending som trives med et mildt vinterklima. Det er en vakker, men en svært giftig plante. Den har vært brukt i folkemedisinen mot sår. I moderne medisin brukes virkestoffer i planten i svært små doser i hjertemedisin. Bjørn Vikøyr og Johan Sunde studerer ei gammel styvet alm. Tørrbakke i Li med utsikt mot Hidra. Foto: BV Åpne områder med beite og slått preger det menneskepåvirkede landskapet. Ei frittstående styvet alm og mange lauvede lindetrær er med og preger landskapet i Li. En hovedstamme som står igjen kalles for styvet eller kyllet. Disse hører til i et lysåpent landskap og produserer et høyt antall kvister som tidligere ble høstet (lauvet). Greinene ble med noen års mellomrom, sanket med bladene på, buntet sammen og brukt som vinterfôr til dyrene. Det er mer enn 20 år siden man lauvet i Li. Mye av det tidligere kulturpregede landskapet, er flott naturlandskap i dag.

6 Våningshuset i Li med Stegeløa i bakgrunnen. Foto: RS tiltak For å få tilbake artsrike blomsterenger må landskapet åpnes opp ved å felle trær, spesielt fremmede treslag. Gamle driftsmetoder med slått og beite, men med moderne hjelpemidler tas i bruk. For å gjenskape ei slåtteng må området slås årlig og høyet tørkes, gjerne på bakken før det samles inn og brukes som vinterfôr til husdyrene. Det er gunstig med etterbeite med sau og andre husdyr, som ved tråkk gir bedre muligheter for at frø fra slåtten skal kunne få fotfeste. Det kan også ligge en frøbank i jorda, slik at arter som har vokst her tidligere på ny ser dagens lys. Det er gjort forsøk med å så frø av solblom, som er en truet art i kulturlandskapet. Solblom trives i områder med sur jord og sein slått. Sauen må holdes borte til etter blomstring. Gamle lauvingstrær er restaurert nær våninghuset hvor de får god tilgang på sollys. Foto: EK Det er ikke alltid like lett å holde sauene borte fra slåttemarka. Men revebjella spiser sauen ikke. friluftsliv Flekkefjord og Oplands Turistforening har et godt utbygd løypenett med utgangspunkt fra Itland eller Fidsel på Hidraheia. Du kan også komme med båt til Dåtlandstranda, og gå den fine, bratte veien opp til Li. Her kan du oppleve et variert plante- og dyreliv. Du finner den rikeste floraen i den bratte lia rundt Li ned mot Hidrasundet, både i kulturlandskapet og i edellauvskogen. Du kan treffe på store elgokser i heia, eller sel og nise i havet utenfor. Du kan se både havørn og kongeørn er du heldig. Du kan også komme med båt til Dåtlansstranda, og gå den bratte veien opp til Li. Foto: BV I Li er det overnattingsmuligheter i løa, som fungerer som turistforeningshytte. Du må ha DNT-nøkkel som betales med en engangsavgift. Overnatting i våningshuset i Li må bestilles på forhånd. Det gjør du ved å ringe Smaabykontoret i Flekkefjord på telefon En moderne slåttekar. Foto: AW Husdyr brukes til etterbeite seinsommer og vinter for å gi engarter bedre spiremuligheter. Foto: RS

7 fylkesmannen i vest-agder Forvaltning og regler Du er velkommen til å besøke Li og nyte de flotte og varierte natur- og kulturkvalitetene i området. Vi minner om at hunden bør holdes i bånd hele året av hensyn til andre besøkende og beitende sauer. Porter skal være lukket mellom 15. april og til etter slåtten, som skjer etter 15. juli. Vi ber om at Roar Svindland på tlf varsles hvis det går sau i slåttemarka i denne perioden. Fylkesmannen i Vest-Agder har vært forvaltningsmyndighet for Flekkefjord landskapsvernområde siden det ble vernet av kongen i statsråd i Et interkommunalt verneområdestyre overtok denne myndigheten 15. november Det tilsettes en verneområdeforvalter våren Denne skal sammen med grunneieren og saueeierne, følge opp forvaltningsplanen for Flekkefjord landskapsvernområde og skjøtselsplanen for Li. Et arbeid med å lage en helhetlig skjøtselsplan for hele det nasjonalt viktige kulturlandskapet Li, Kleppe og Dåtland starter opp våren Brosjyren er laget av Asbjørn Lie ved Agder naturmuseum og botaniske hage i samarbeid med Katrine Skajaa Gunnarsli og Bjørn Vikøyr ved Fylkesmannen i Vest-Agder. Bjorvand & Skarpodde AS Forsidefotos: Asbjørn Lie og Svein Lie SL. Kart: Katrine Skajaa Gunnarsli. Øvrige fotos: Bjørn Vikøyr BV Per Arvid Åsen: PAÅ Asbjørn Lie AL Anne Willoch AW Roar Svindland RS Elisabeth Kaddan EK

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPVERNOMRÅDER STATUS OKTOBER 2013

OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPVERNOMRÅDER STATUS OKTOBER 2013 OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPVERNOMRÅDER STATUS OKTOBER 2013 1 Innledning To arbeidsgrupper med representanter for Flekkefjord, Mandal, Søgne og Kristiansand kommuner, berørte grunneiere og Fylkesmannen

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

flekkefjord landskapsvernområde vern og bruk

flekkefjord landskapsvernområde vern og bruk flekkefjord landskapsvernområde vern og bruk Åna-Sira Flekkefjord flekkefjord landskapsvernområde Brufjellet Kvanvik Mektige avslepne lyngheier, lun lauvskog og storhavet utenfor. Er du heldig får du se

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder

Detaljer

Møteinnkalling. Verneområdesty ret for Oksøy -Ryvi ngen og Flekkefjord landskapsvernomr. Sjøbua, Ryvingen, Mandal.

Møteinnkalling. Verneområdesty ret for Oksøy -Ryvi ngen og Flekkefjord landskapsvernomr. Sjøbua, Ryvingen, Mandal. Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Verneområdesty ret for Oksøy -Ryvi ngen og Flekkefjord landskapsvernomr. Sjøbua, Ryvingen, Mandal Befaring først fra Flekkerøy kirke kl 0900, Reidar, Tore og Bjørn møter

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 26.11.2013 Tidspunkt: 09:00 Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Audnedal, Fylkeshuset Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill

Detaljer

Gode mål for områdene

Gode mål for områdene Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel

Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel 1 Botanisk Forening 2.12.2013 Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet 2 Boka er tilegnet Nils Stenvold

Detaljer

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK Skarvan og Roltdalen Norges nasjonalparker natur som får være seg selv I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Det er naturen selv som bestemmer, og

Detaljer

Invitasjon til samling i Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap

Invitasjon til samling i Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Invitasjon til samling i Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Kristiansand og Farsund 15. 17. august 2010 Frå Agder naturmuseum og botaniske hage Vertsmuseum for årets samling er Agder naturmuseum

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2010 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har fått i oppdrag å lage en enkel

Detaljer

Rapport fra skjøtsel av fjellgårdene i Saltfjellet- Svartisen NP 2013

Rapport fra skjøtsel av fjellgårdene i Saltfjellet- Svartisen NP 2013 Rapport fra skjøtsel av fjellgårdene i Saltfjellet- Svartisen NP 2013 Bredek og Inner-Bredek, utført av Fjelltjenesten Bildet viser Bredek sett fra sørsida av Bredekfossen Åker 7 Åker 5 Åker 2 Åker 1 Åker

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4

Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4 Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4 Asperøya - plan for skjøtsel og besøk K 1-5 Asperøya slått

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Nok et år har gått, og siden oktober 2011 har jeg tatt over 10.000 bilder. Et lite utvalg er brukt i kalender for 2013, men har også tatt frem noen gamle bilder som

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

FAKTA. Skaget på Tautra ugjødslet beitemark med lang kontinuitet

FAKTA. Skaget på Tautra ugjødslet beitemark med lang kontinuitet FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Kantsonenes betydning i kulturlandskapet

Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Det vi kaller kulturlandskapet omfatter arealer som er tatt i bruk av mennesker, og der mennesket har satt tydelige spor. Vanligvis snakker vi om landskap som er

Detaljer

Yngve Rekdal, Røros

Yngve Rekdal, Røros Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan,

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan, VIKNA KOMMUNE Rådmann Randi Hansen og Stein Karlsen Lauvøya 7900 RØRVIK Delegert landbruk- nr. 26/12 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/278-16 Anne Mette Haugan, 74 39 34 32 234 28.11.2012

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet

Detaljer

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger 210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Verneområdestyret ORF Møtested: Lindåsen, Søgne rådhus Dato: Tidspunkt: 11:00. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Verneområdestyret ORF Møtested: Lindåsen, Søgne rådhus Dato: Tidspunkt: 11:00. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Verneområdestyret ORF Møtested: Lindåsen, Søgne rådhus Dato: 07.03.2016 Tidspunkt: 11:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Reidar Gausdal Grete Kvelland Skaara Astrid M. Hilde

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Kulturlandskap. for kropp og sjel

Kulturlandskap. for kropp og sjel Kulturlandskap for kropp og sjel Hvorfor kulturlandskap er verdifulle Kulturlandskap er landskap som mennesket gjennom tidene har påvirket gjennom bruk, bosetting og næringsvirksomhet. Kulturlandskapet

Detaljer

Utarbeidelse/revidering av forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde i Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø kommuner.

Utarbeidelse/revidering av forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde i Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø kommuner. Mottakere i henhold til vedlagte adresselister. Oppstarts melding og prosjektplan Utarbeidelse/revidering av forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde i Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø

Detaljer

Dugnaden Erfaringer og gode råd fra Stråholmen Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Torstein Kiil

Dugnaden Erfaringer og gode råd fra Stråholmen Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Torstein Kiil Dugnaden Erfaringer og gode råd fra Stråholmen Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Torstein Kiil Stråholmen er ca 600daa. Losstasjon frem til 1916. Moloen stod ferdig i 1892. Bosetting fra ca. 1634 til 1954.

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Skoglaus kyst kledd i purpur

Skoglaus kyst kledd i purpur Fakta om kystlynghei Skoglaus kyst kledd i purpur Kystlynghei er beitemark dominert av røsslyng, som får sterk purpurfarge under bløminga på seinsommaren. Kysten har så milde vintre at husdyra kan beite

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps Enkel stedsanalyse SANDØYA foto:google Maps Plantiltakshaver: Mørekrysset AS 30.08.2015 SANDØYA I DAG Sandøya er en øy i Sandøy kommune, ytterst i Møre og Romsdal. Øya er ca 1.03 km2 og ligger lengst nord

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et

Detaljer

Innkalling og saksliste til møte i styringsgruppa Lofotodden nasjonalpark

Innkalling og saksliste til møte i styringsgruppa Lofotodden nasjonalpark Adresseliste Saksb.: e-post: fmnoiga@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 61 Vår ref: 2012/4006 Deres ref: Vår dato: 13.02.2013 Deres dato: Arkivkode: 432.3 Innkalling og saksliste til møte i styringsgruppa 27.2.2013

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 17/95. Formannskapet VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 17/95. Formannskapet VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 17/95 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 23.01.2017 VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Utvalg: Verneområdestyret Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder Møtested: Flekkerøy Dato: 01.11.2011 Tid: 10:00

Utvalg: Verneområdestyret Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder Møtested: Flekkerøy Dato: 01.11.2011 Tid: 10:00 VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD LANDSKAPSVERNOMRÅDER Møteprotokoll Utvalg: Verneområdestyret Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder Møtested: Flekkerøy Dato: 01.11.2011

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk. Johan Ellingsen Beitepatruljen

Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk. Johan Ellingsen Beitepatruljen Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk Johan Ellingsen Beitepatruljen 1 Etablert i 2006 som andelslag av 5 bønder med hest, ku og sau Startet med oppdrag fra Oslo kommune, Bymiljøetaten

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Samfinansiering og spleiselag

Samfinansiering og spleiselag Samfinansiering og spleiselag for skjøtsel av Skei utvalgte kulturlandskap, Leka, Nord-Trøndelag Forvaltningssamling SLF 19.04.12 Seniorrådgiver Maia Vardenær, FMNT Utfordringer - Menneskene en begrenset

Detaljer

Forvaltnings- og skjøtselsplaner for historiske grøntanlegg

Forvaltnings- og skjøtselsplaner for historiske grøntanlegg Forvaltnings- og skjøtselsplaner for historiske grøntanlegg Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Hageforum Oslo, 4. februar 2016 May Britt Håbjørg, Riksantikvaren Oscarshall. J. H. Nebelong 1851

Detaljer

Registreringer i kulturlandskapet fra Valle sentrum og til Tveiten/Harstad. Valle kommune.

Registreringer i kulturlandskapet fra Valle sentrum og til Tveiten/Harstad. Valle kommune. Registreringer i kulturlandskapet fra Valle sentrum og til Tveiten/Harstad. Valle kommune. Ellen Svalheim Oktober 2006 1 Forord På oppdrag av Fylkesmannens landbruksavdeling i Aust-Agder har undertegnede

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap Dette er Langsua.

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Flekkefjord landskapsvernområde Forvaltningsplan

Flekkefjord landskapsvernområde Forvaltningsplan Flekkefjord landskapsvernområde Forvaltningsplan Fylkesmannen i Vest-Agder Oktober 2010 1 En robåd a lerk med einerband i steden for spanter, ble bygd a bestefar Staale Andreas Staalesen Itland i den gamle

Detaljer

Hauane Eidså i Songdalen kommune

Hauane Eidså i Songdalen kommune Hauane Eidså i Songdalen kommune Solblom eller hesteblome (Arnica montana). Foto Asbjørn Lie Skjøtselsplan 2007 2010 Foreløpig utkast mars 2007 Fylkesmannen i Vest-Agder 1 Forord Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Lysløypa til Eide Il Utgangspunktet er Eide sentrum. Kjør opp til Eidehallen, og ta til høgre i krysset rett ovafor Eidehallen. I neste kryss er det skiltet til

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap FÆRDER NASJONALPARK

Utvalgte kulturlandskap FÆRDER NASJONALPARK Foto: Hauan Gård, Gammalnorsk spælsau på øybeite på Østre Bolæren Utvalgte kulturlandskap Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme og FÆRDER NASJONALPARK Beiteseminar i regi av Oslofjordens Friluftsråd, Tjøme

Detaljer

Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen

Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Innhold Sammendrag 3 Innledning og prosess 3 Jordbruk 3 Beiting 5 Tangrett og andre rettigheter 5 Skogbruk 6 Kilder 9 2 Sammendrag

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Kontrollert brenning av lyng.

Kontrollert brenning av lyng. Kontrollert brenning av lyng. Kystlynghei holder på å forsvinne fra norsk natur. Utgjør et vesentlig bidrag til kystens biologiske mangfold. Er avhengig av helårsbeite og regelmessig brenning for å holdes

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Rapport fra delprosjekt under prosjektet «Ma lstyrt forvaltning»:

Rapport fra delprosjekt under prosjektet «Ma lstyrt forvaltning»: Rapport fra delprosjekt under prosjektet «Ma lstyrt forvaltning»: Målstyrt forvaltning restaurering av kystlynghei på Bergeneset i Oksøy- Ryvingen landskapsvernområde og slåttemark på Li i Flekkefjord

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet 04.12. 2012 Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer