Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann"

Transkript

1 Helhetlig formidling av hav- og vanndata på Miljøstatus Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann TA Utført av:

2 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Forord Denne rapporten gir oversikt over viktige datasett knyttet til hav- og vannområdet i Norge. Oversikten er resultat av en kartlegging foretatt av Multiconsult A på oppdrag fra FT. Kartleggingen inngår i arbeidet med å få til en mer helhetlig formidling av hav og vann på nettstedet Miljøstatus i Norge. Mer detaljerte beskrivelser av datsettene vil etter hvert bli tilgjengelige gjennom en egen tjeneste (datakatalog) på FT, Oslo, juni 2009 Ulf Andersen Organisasjonsdirektør. 2

3 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Innhold 1. ammendrag Innledning Bakgrunn Oppdraget Metode Resultater fra kartleggingen Omfang Dataeiere Prioritering av datasett Videre arbeid Utvalg av datasett truktur for datasett Nødvendige avklaringer i videre arbeid Innledning Bakgrunn for oppdraget Dagens situasjon Oppdragets innhold Metode Innhenting av informasjon Prosess Beskrivelse av datasettene Kvalitetskontroll av data Registreringer av datasett Generelt Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Havforskningsinstituttet (IMR) Direktoratet for naturforvaltning (DN) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk Polarinsitutt (NP) Fiskeridirektoratet (FDIR) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tatens forurensningstilsyn (FT) Prioriterte datasett Inndelingskriterier Anvendelse av inndelingskriteriene. Prioritering Datasett prioritert i klasser Videre arbeid mot realisering av en nasjonal portal Datasett som bør inngå i ulike faser truktur for datasett Videre arbeid

4 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) 1. ammendrag 1.1 Innledning Foreliggende rapport gjennomgår resultatene fra kartlegging av eksisterende miljørelaterte datasett om hav og vann, som en del av FTs arbeid med prosjektet Helhetlig formidling av hav- og vanndata på Miljøstatus Bakgrunn tatens forurensningstilsyn (FT) arbeider med å oppgradere/utvikle nettstedet Miljøstatus i Norge (http://www.miljostatus.no/) for mer helhetlig formidling av informasjon innen hav- og vann. Her inngår også å kunne formidle relevante datasett på området. Multiconsult har bistått FT med å kartlegge og sammenstille aktuelle datasett, og komme med forslag til hvordan disse kan formidles på nettstedet Oppdraget Oppdraget som Multiconsult ble tildelt av FT høsten 2008 omfatter følgende: 1. Kartlegging av datasett basert på gitte prioriteringskriterier og mal for beskrivelse (dokumentasjon) av det enkelte datasett. 2. Foreslå en struktur for presentasjon og manøvrering på Miljøstatus. 3. Bistand til IKT- konsulenten til Miljøstatus ved realiseringen av løsningen i Miljøstatus. Dette kan være nødvendige presiseringer knyttet til dataene, og den funksjonelle utformingen av brukergrensesnittet. Foreliggende rapport utarbeidet av Multiconsult dokumenterer punkt 1 i oppdraget og gir overordnede føringer i forhold til punkt 2. Mer detaljert rapportering i forhold til punkt 2 skjer i eget notat og punkt 3 vil være gjenstand for bearbeiding i løpet av våren Metode Et datasett er i dette oppdraget definert som et utvalg av data som har sammenheng med hensyn til tema og egenskaper. Både ubearbeidede data (rådata) og mer sammenstilte data kan være datasett. Informasjon om tilgjengelige datasett er hovedsakelig basert på gjenomgang av eksisterende karttjenester og publiserte datakataloger. Arbeidet med kartleggingen har skjedd i dialog med faggruppen opprettet av FT, gjennom jevnlig rapportering ved deltakelse på faggruppens møter. Dataeiere har blitt kontaktet på telefon- og e-post, og også fått se igjennom resultater av kartleggingen for gjennomgang og kommentarer. For beskrivelse av det enkelte datasett er det lagt til grunn en mal utarbeidet av FT med grunnlag i FTs miljødatakatalog og supplert med egenskaper som er viktig for kartleggingen. 4

5 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) 1.3 Resultater fra kartleggingen Omfang Det er kartlagt i alt 187 ulike datasett som omfatter hav- og vanndata. I disse inngår et vidt spenn av data, fra store landsomfattende systematiske registreringer over lang tid, til ulike lokale datasett knyttet til mer kortvarige prosjekter. Datasettene har også ulikt aggregeringsnivå. Når det gjelder miljødata generelt, skiller man ofte mellom følgende typer data: Data om drivkrefter i miljøutviklingen Data om direkte miljøpåvirkninger Data om miljøtilstanden Data om virkninger miljøtilstanden gir Data om miljøtiltak Kartleggingen som rapporteres her, omfatter i hovedsak miljøtilstandsdata. Noen få eksempler på miljøpåvirkningsdata inngår også. Når det gjelder de større og mer betydningsfulle datasettene er det naturlig nok lagt vekt på at registreringene skal være fullstendige. For lokale avgrensede datasett vil det helt sikkert finnes data som ikke er registrert gjennom dette arbeidet, da det for denne type data er en lang rekke aktører som kan være produsenter Dataeiere De institusjonene som eier og/eller forvalter flest datasett er: Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Havforskningsinstituttet (IMR) Direktoratet for naturforvaltning (DN) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk polarinstitutt (NP) Fiskeridirektoratet (FDIR) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tatens forurensningstilsyn (FT) Prioritering av datasett For alle datasett som er vurdert i oppdraget er det synliggjort hva som er brukerbehovet, dvs. hva som er begrunnelsen for å framskaffe dataene (primærbruken). I tillegg til primærbruk har det vært viktig å prøve å få en oversikt over annen bruk av dataene (sekundær bruk eller gjenbruk av data). Med et ønske om en mest mulig helhetlig sammenstilling av datasett som har relasjon til hav og vann står vi overfor en svært stor datamengde. Det er derfor nødvendig å avgrense oppgaven til de datasett som antas å ha størst informasjonsverdi. Følgende inndeling av datasettenes bruksområder er lagt til grunn: Datasett knyttet til forvaltningsplanene for norske havområder Datasett knyttet til Vannforvaltningsforskriften (EUs rammedirektiv for vann, inkl. datterdirektivet om prioriterte stoffer). tatus for nøkkeltall knyttet til nasjonale miljømål 5

6 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Pliktig internasjonal rapportering. Det er foretatt en prioritering av datasett basert på om datasettene blir benyttet innenfor en eller flere av disse fire sentrale bruksområdene. For hver av de fire bruksområdene datasettet faller inn under får det 1 kategoripoeng. Filosofien bak denne prioriteringsmetoden er at de mest sentrale datasettene vil ha flest bruksområder, og således få høyest score. om et supplement til denne poenggivningen er det foretatt en faglig vurdering av datasett med score under 3, for å fange opp datasett som har lav poengsum men likevel kan ha stor allmenn interesse og/eller informasjonsverdi. Det er ikke foretatt noen innbyrdes prioritering eller vekting av bruksområdene, så datasett som benyttes innen alle 4 bruksområdene får høyest poengsum (4). Av de 187 registrerte datasettene er 43 registrert benyttet i 3 eller 4 av bruksområdene. 1.4 Videre arbeid Utvalg av datasett Multiconsult anbefaler at de 43 datasettene som brukes innenfor 3 eller 4 av de sentrale bruksområdene bør være prioriterte datasett i fase 1 av etableringen av en nasjonal portal for hav- og vanndata. Disse datasettene er data som blir benyttet i mange ulike sammenhenger, og som er sentrale i både nasjonal og internasjonal overvåking og rapportering. Dette er etter vår vurdering et forhold som tilsier at dataene har stor informasjonsverdi og bør gjøres tilgjengelig for allmennheten. Gjennom registreringsarbeidet har man også kartlagt en rekke datasett som ikke faller inn under noen av de fire inndelingskriteriene. Noen av disse kan likevel ha høy informasjonsverdi for publikum og gjøre portalen mer interessant som informasjonstjener for en bredere målgruppe. Tatt i betraktning at mange av brukerne er skoleelever og studenter, bør man også ha et visst fokus på å inkludere lokale miljødata, selv om disse ikke faller inn under innedelingskriteriene. Dette vil også gjøre portalen mer egnet for kobling mot de fylkesvise Miljøstatussidene truktur for datasett om hovedinndeling av datasettene foreslår Multiconsult bruk av de søkekriteriene som er lagt inn i databasen over registrerte datasett: Oljeforurensning Miljøgifter Langtransportert forurensning Miljøgifter Vannkjemi og hydrografi edimenter Alger og planteliv Virvelløse (laverestående) dyr Fisk og dyreliv Fugleliv Nødvendige avklaringer i videre arbeid Kartleggingen av datasett gir en basis for videre arbeid med realisering av en nasjonal portal for hav- og vanndata på Miljøstatus. I det videre arbeidet må det gjøres en rekke avklaringer 6

7 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) av både teknisk, praktisk og administrativ karakter. Noen viktige utfordringer vil etter vår vurdering være: Avklare administrative rettigheter og begrensninger ved de enkelte datasett som skal inngå på en nasjonal portal, inngå nødvendige avtaler med rettighetshavere Finne egnede tekniske løsninger for å hente data fra eksterne leverandører, og utvikle felles standarder for symbolisering slik at dataene på Miljøstatus framstår med en enhetlig profil Modernisere kartpresentasjonsløsningene på Miljøstatus og integrere disse bedre med temasidene. 7

8 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) 2. Innledning 2.1 Bakgrunn for oppdraget tatens forurensningstilsyn (FT) arbeider med å oppgradere / utvikle nettstedet Miljøstatus i Norge (http://www.miljostatus.no/) for mer helhetlig formidling av informasjon innen hav- og vann. Her inngår også å kunne formidle alle relevante datasett på området. Rådgivningsfirmaet Multiconsult A har fått i oppdrag av FT å kartlegge og sammenstille aktuelle datasett, og å foreslå hvordan disse kan formidles på nettstedet. Relevant, pålitelig informasjon til rett tid om miljøet, hva som påvirker det, belastningsnivået, konsekvenser av utviklingen og virkninger av tiltak er svært viktig for beslutningstakere på ulike nivå. Miljøstatus i Norge er hovedkanalen for informasjon om dette. For å sikre at forvaltningen har det nødvendige informasjonsgrunnlaget, ønsker en å sikre at alle relevante data og kunnskap fra alle sektorer, kan gjøres tilgjengelige. FT har etablert en faggruppe med deltakere fra Direktoratet for naturforvaltning ( DN), Norsk Polarinstitutt (NP), tatens kartverk (K), Havforskningsinstituttet (IMR), Kystverket (KV), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), tatens trålevern (NRPA) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 2.2 Dagens situasjon Det eksisterer allerede, eller er under utvikling, mange databaser som inneholder miljødata (Grunnforurensningsdatabasen, Vannmiljøbasen, EAPOPs database, MAREANOs database, MOJ, Forurensning, IMRs databaser osv). Internasjonale databaser som administreres for eksempel av ICE, OPAR, EMEP og EEA inneholder også en rekke relevante data, som særlig er interessante med tanke på for internasjonale sammenstillinger. Når det gjelder formidling av hav- og vanndata i Norge er dette spredd på en rekke forskjellige aktører og nettsteder. De viktigste er beskrevet i det følgende. På Miljøstatus i Norge er den tekstlige beskrivelsen av hav- og vanndata delt på flere kategorier, de tre viktigste er vannforurensning, naturområder og polarområdene. Kart og miljødata ligger på en egen innsynsløsning i Miljøstatus, men her er det få datasett innenfor hav og vann som er tilrettelagt pr i dag. Nettstedet Vann-nett viser miljøinformasjon om elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Det er mulig å velge ulike tema som forurensning, fysiske inngrep og biologiske påvirkninger, og få oversikt over hvilke sektorer som påvirker vannet. Vann-Nett er et samarbeidsprosjekt mellom NVE, FT og DN, og ligger driftsmessig hos NVE. DN har på sine nettsider WM-servere med data fra fagsystemet VannInfo, Naturbase, Fjordkatalogen og Marine naturtyper. Vannportalen.no er et nettsted med informasjon om arbeidet med å gjennomføre forskriften om rammer for vannforvaltningen i Norge, og annet arbeid knyttet til EUs vannrammedirektiv. 8

9 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Det at hav- og vanndata pr i dag er spredd på så mange instanser og innsynsløsninger gjør det vanskelig for potensielle brukere av data å skaffe seg en god oversikt. ærlig gjelder dette ikke-profesjonelle brukere, som bruker denne type data mer sporadisk. Dagens situasjon er derfor lite tilfredsstillende, og kan bidra til at potensialet i de store mengder data som finnes på dette fagfeltet ikke blir godt nok utnyttet. 2.3 Oppdragets innhold FT inviterte høsten 2008 flere firma til å gi tilbud på kartlegging og sammenstilling av datasett innen området hav og vann. Multiconsult ble tildelt oppdraget, som omfatter følgende: 1. Kartlegging av datasett basert på gitte prioriteringskriterier og mal for beskrivelse (dokumentasjon) av det enkelte datasett. 2. Foreslå en struktur for presentasjon og manøvrering på Miljøstatus. 3. Bistand til IKT- konsulenten til Miljøstatus ved realiseringen av løsningen i Miljøstatus. Dette kan være nødvendige presiseringer knyttet til dataene, og den funksjonelle utformingen av brukergrensesnittet. Foreliggende rapport dokumenterer punkt 1 i oppdraget og gir noen overordnede føringer i forhold til punkt 2. Mer detaljert rapportering i forhold til punkt 2 skjer i eget notat og punkt 3 vil være gjenstand for bearbeiding i løpet av våren

10 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) 3. Metode 3.1 Innhenting av informasjon Det foreligger en rekke karttjenere som gir oversikt over ulike typer hav- og vanndata. Informasjon om tilgjengelige datasett er hovedsakelig basert på gjenomgang av eksisterende karttjenester og publiserte datakataloger. Et datasett er i dette oppdraget definert som et utvalg av data som har sammenheng med hensyn til tema og egenskaper. Både ubearbeidede data (rådata) og mer sammenstilte data kan være datasett. 3.2 Prosess Arbeidet med kartleggingen har skjedd i dialog med faggruppen opprettet av FT, gjennom jevnlig rapportering ved deltakelse på faggruppens møter. Vi har vært i kontakt med dataeiere på telefon- og e-post, og også sendt ut e-post med resultater av kartleggingen for gjennomgang og kommentarer (se kapittel 3.4). 3.3 Beskrivelse av datasettene. For beskrivelse av det enkelte datasett er det lagt til grunn en mal utarbeidet av FT med grunnlag i FTs miljødatakatalog og supplert med egenskaper som er viktig for kartleggingen. Tabell 1: Mal for registrering av datasett Egenskaper Utfyllende beskrivelse Datasettnavn ID- kode URL Beskrivelse Tittel Avklares senere Til originalkilde hvis mulig URL til publiseringskanal for originalt datasett Hva dataene beskriver DPIR D= drivkrefter, P=påvirkning, = tilstand, I=konsekvenser av tilstanden, R= miljøtiltak Geografisk tilhørighet Type stedfesting Utslippskilde Metode Oppdateringsfrekvens tart tidsserie topp tidsserie Dataeier Dataforvalter Kontakt Navn på område Koordinater (punkt, linje, polygon) eller knytte til annen geografisk enhet f.eks. fylke, kommune (Påvirkning) Virksomhet, gruppe, standardisert (f.eks NACE) Hvordan dataene framkommer; Målinger, beregning, modellering, eventuelt annet. Hvor ofte nye dataverdier framskaffes Når måleserie ble påbegynt Når måleserien ble avsluttet Eier av data om forvalter (lagrer og eventuelt distribuerer) dataene på vegne av eier Navn på etat, avdeling, seksjon, (eventuelt navn på kontaktperson). 10

11 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Arbeidsprosess Datakilde Dataoverføring Datatilgjengelighet Norge Digitalt Hvilken oppgaveløsning dataene inngår i, kan være (spesifiser): myndighetsutøvelse, oppfølging av forvaltningsplan, vurdere status for nasjonale mål, internasjonal rapportering. Database, elektronisk rapport, elektronisk regneark eller annet (spesifiser) Muligheter for online henting av data hos originalkilde (Web- services, WM eller annet) Tilgjengelighet for bruker (brukergrensesnitt). Bør utdypes nærmere. Indikerer om datasettet er innrapportert til Norge Digitalt Registreringsskjemaene for hvert enkelt datasett skal inn i databasen Miljøreferanser. kjemaene følger rapporten som vedlegg. Data for grunnvann har ikke vært behandlet i dette oppdraget. 3.4 Kvalitetskontroll av data De registrerte datasettene ble sendt ut til kontaktpersonene fra de ulike dataeierne i midten av desember 2008, for kontroll av den registrerte informasjonen. Totalt ble det sendt ut e-post til 55 kontaktpersoner. Av disse kom det svar fra 19. Generelt var det få justeringer av tabellene, og våre tabeller er rettet opp. Der det har vært spesielle uklarheter knyttet til forhold rundt datasett har det blitt tatt kontakt med dataeierne for å gjøre nødvendige avklaringer. Registreringene er i tillegg kvalitetssikret av relevante fagpersoner internt i FT. 11

12 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) 4. Registreringer av datasett 4.1 Generelt Totalt er det gjennom arbeidet blitt registrert 187 datasett som omhandler miljørelaterte data om hav- og vann. I disse inngår et vidt spenn av data, fra store landsomfattende systematiske registreringer over lang tid, til ulike lokale datasett knyttet til mer kortvarige prosjekter. Når det gjelder de større og mer betydningsfulle datasettene er det naturlig nok lagt vekt på at registreringene skal være fullstendige. For lokale avgrensede datasett vil det finnes data som ikke er registrert gjennom dette arbeidet, da det for denne type data er en lang rekke aktører som kan være produsenter. I det følgende er de registrerte datasettene fra de største dataleverandørene gjennomgått, sortert på dataeiere/-forvaltere. For de resterende datasettene vises til vedlegg 1. Kolonnen bruksområder i tabellene angir hvor mange av de fire prioriterte bruksområdene datasettet er knyttet til, se beskrivelse i kapittel 5. Dess høyere verdi/poengsum datasettet har i denne kolonnen, jo flere bruksområder er det knyttet til. entrale datasett vil dermed få en høy verdi. Det kan imidlertid forekomme viktige datasett som har et begrenset antall bruksområder. Dette er mer detaljert omtalt i kapittel 5 om prioritering av datasett. Datasettene i tabellene er sortert etter poengsum i kolonnen bruksområder, deretter er de listet ut etter hvilke områder de dekker (kyst, hav, innsjø eller elv). Videre er de sortert tematisk etter hva datasettene inneholder informasjon om (vannkjemi, sedimenter, alger/flora, virvelløse dyr, fisk og amfibier, og fugl). 4.2 Norsk institutt for vannforskning (NIVA) tiftelsen Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er et nasjonalt forskningsinstitutt som utfører forskning, undersøkelser, utviklingsarbeid og utredninger innenfor vannfaglige spørsmål. tiftelsen har et styre oppnevnt av Miljøverndepartementet (MD), Norges forskningsråd og NIVAs ansatte. NIVA har lagt til rette en rekke datasett som nedlastbare via ArcIM services. I tillegg er mange av datasettene vi har registrert allerede overført til den nye vannmiljødatabasen hos FT. Noen datasett er under klargjøring for tilgjengeliggjøring. Niva kan levere data etter IO metadata standard. 10 av de registrerte datasettene som forvaltes av NIVA på oppdrag av FT. 12

13 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Tabell 2: Datasett som forvaltes av NIVA Bruksområder Datasettnavn Beskrivelse Geografisk tilhørighet 4 Elvetilførsler til kystområdene (RID) Elvetilførselsprogrammet måler tilførsler av næringssalter og utvalgte miljøgifter til norske havområder. Parametere: Ledningsevne, suspendert partikulært materiale, TOC, Tot P, ortofosfat, Tot N, nitrat, NH4, Pb, Cd, Cu, Zn, As, Hg, Lindane. Nasjonalt, 10 (36) elver Kommentar Tilgjengelighet Datakilde tatlig program for forurensningsovervåknin g (PFO). Årlig rapport til RID og OPAR Det norske nettstedet krever brukernavn og passord, men rapportene og tabellene er tilgjengelige fra EIONETT: eu/no/ospar/rid. Fra 1999 og fremover Database 4 Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge, fra 1990 (NIVA serie) Hovedmålet med programmet er å samle inn serier av biologiske, fysiske og kjemiske målinger over lang tid, for å skaffe kunnskap om tilstand og styrende prosesser i vårt kystvann. Regional, Østfold til Hordaland tatlig program for forurensningsovervåking (PFO) Hydrografidata/kjemidata rapporteres årlig til ICE. Ingen restriksjoner på bruk av data forutsatt kildehenvisning. Datasettene er under tilrettelegging for offentliggjøring. Digitalisert, database under bearbeiding 3 ur nedbør overvåking av 16 elver, fra 1966 (NIVA serie) Av disse 16 elvene inngår ca 8 også i kalkingsovervåkingen Kjemi:pH, Ca, Alk, RAl, ILAl, TOC, Kond, Mg, Na, K, Cl, O4, NO3, Tot N/L, Tot P/L Biologi: Fisk og krepsdyr (NINA), invertebrater (UiB). Nasjonalt tatlig Program for Forurensingsovervåking (PFO). Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Rapporteres årlig til EEA/WIE Rapportene og tabeller er tilgjengelige fra eu/no/eea/ewn1 Digitalisert/ På papir publisert 3 Blåskjellindeksen Forurensningsindeks og referanseindeks basert på observasjoner av miljøgifter i blåskjell fra utvalgte områder Nasjonalt tatlig program for forurensingsovervåking Rapport. Datasettene er ikke klarlagt som wms tjeneste fra NIVA, men er under planlegging. ft.no/publika sjoner/overv aking/1799/t a1799.pdf 3 Forurensning i marine sedimenter rundt skipsverft Forurensede sedimenter relatert til kipsverft. Nivåene representert med FT klasser for PCB, PAH, TBT, Hg og Cu. Nasjonalt Forurensede sedimenter, fylkesvise tiltaksplaner. Nedlastbart som dbf filer Database 3 Overvåking av miljøgifter langs kysten (CEMP) Tungmetaller og organiske miljøgifter blir analysert hvert år i blåskjell, torsk eller flatfisk fra stasjoner og i bunnsedimenter hvert 5 10 år. Effekter av miljøgifter i marine organismer blir også undersøkt på et utvalg av stasjonene. Landsdekkende tatlig Program fpr Forurensningsovervåkni ng (PFO). Rapporteres til ICE / OPAR Kan evt. gjøres tilgjengelig på forespørsel til NIVA via kontaktperson. Data er også tilgjengelige via EIONET Rapport 13

14 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Bruksområder Datasettnavn Beskrivelse Geografisk tilhørighet 3 TEOTIL Tilførsel av N og P til kystvann 2 ur nedbør 7 feltforskningssta sjoner, fra 1973 (NIVA serie) 2 Forurensningsovervåking i Orkla og Gaula, fra 1979 (NIVAserie) 2 Landsomfattende eutrofieringsund ersøkelse , 405 innsjøer (NIVAserie) 2 ur nedbør overvåking av 200 innsjøer, fra 1986 (NIVA serie) 2 Kalkingsovervåking ca 250 elve og innsjøstasjoner (NIVA serie) Tilførsel av N og P til kyst. Nasjonalt Tilførsler av næringssalter til Norges kystområder, beregnet med tilførselsmodellen TEOTIL. Årlig rapport til OPAR via RID. Kjemi: ph, Ca, Alk, RAl, ILAl, TOC, Kond, Mg, Na, K, Cl, O4, NO3, Tot N/L, Tot P/L. Fysisk: Nedbør, avrenning, nedbørkjemi. Jord: Jordkjemi (NIK). Orkla: Begroing, vannkjemi. Gaula: Begroing, vannkjemi, bunndyr, fisk. Feltdata: iktedyp, visuell farge Zooplankton: ca. 87 arter, fordelt på Cladocera (28), Copepoda (23)og Rotifera (33) Fytoplankton: ca. 650 arter, fordelt på Bacillariophyceae (107), Chlorophyceae (257), Chrysophyceae (118), Cryptophyceae (25). Kjemi: ph, Ca, Alk, Ral, ILAl, TOC, Kond, Mg, Na, K, Cl, O4, NO3, Tot N/L, Tot P/L. Biologi: Fisk og krepsdyr (NINA), invertebrater (UiB). Parametre varierer innenfor de ulike vassdragene, men følgende variabler er med i hele eller deler av prosjektene som inngår i kalkingsovervåkingen: Biologi: makrovegetasjon, begroing, krepsdyr, bunndyr, fossekall, fisk, planteplankton, dyreplankton. Enkeltlokalitet( er) Regional Landsdekkende /Regional/ Lokal/ Enkeltlokalitet(er) Landsdekkende Landsdekkende Kommentar Tilgjengelighet Datakilde tatlig Program for Forurensingsovervåking (PFO). Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør Overvåking i forbindelse med gruvedrift. Har tidligere omfattet flere gruvepåvirkede vassdrag. Omfatter i dag også øvre deler av Glomma og ulitjelmavassdraget. tatlig program for forurensningsovervåking (PFO): "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer". tatlig Program for Forurensingsovervåking (PFO). Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Kalking i vann og vassdrag. Biologiske data fra NINA Ingen restriksjoner. Datasettet som er tilgjengeliggjort dekker bare deler av landet, men iflg NIVA kan data legges til rette slik at det blir landsdekkende. ArcIM. Data er tilgjengelig som tabeller via eu/no/ospar/rid Er overført til vannmiljø Ja, v/forespørsel til NIVA Aggregerte data er publisert i rapporter og internasjonale publikasjoner og kan i tilleg lastes ned som klassifiserte data via NIVA wms tjeneste. Data er også tilgjengelig ved henvendelse til prosjektleder på NIVA. Er overført til vannmiljø Ja, v/forespørsel via kontaktperson. KOTRA, JOVÅ, INKOY, ALTINN Digitalisert/ På papir publisert Digitalisert/ På papir upublisert /På papir publisert Digitalisert/ På papir publisert Digitalisert/ På papir publisert Digitalisert/ På papir upublisert/ På papir publisert 14

15 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Bruksområder Datasettnavn Beskrivelse Geografisk tilhørighet 2 Gjersjøen med 5 tilløpsbekker og utløpselv, 1971 dd (NIVA serie) Overvåking av vannkjemi og plankton. Lokalt Kommentar Tilgjengelighet Datakilde Overvåking av vannkvalitet, og plankton. Rutineovervåking i forbindelse med bruk som drikkevann. Både bearbeidete data og rådata finnes i rapporter fra prosjektet. Digitale data fra 1988 er lagret på NIVAs wms tjeneste. For tilgang henvendelse gjennom kontaktperson. oni%5crapparkiv7.nsf/u RL/68859DFD3CA435F8C C07E9/$FILE/ _150dpi.pdf Digitalisert 1 uldalslågenvannvegetasjonvassdragsregulering, (NIVA serie) Dekningsbidrag av algebegroing, moser og karplanter. Lokal/Enkeltlok alitet(er) Deler av serien inngår i FOU kalkingsovervåking DN Tilgang på data må søkes via kontaktperson Digitalisert 1 Heftingsdalen i Aust Agder forurensningsovervåking, fra 1985 (NIVA serie) ph, konduktivitet, turb, farge, NO3, Tot N/L, PO4 P, Tot P/L, NH4, K, TOC + bakt. Lokal Overvåling i forbindelse med avfallsdeponi Ja, v/forespørsel til NIVA via kontaktperson. Digitalisert/ På papir upublisert/ På papir publisert 1 trondafjorden i Nord Aurdal, 1985 dd (NIVAserie) iktedyp, ph, Kond., Turb:, Alk., Tot N, NO3 N, Tot P, Klf a., TCOL., Kvantitativ zooplanktonsammensetni ng (enkelte år, kvantitativ planteplanktonsammensetning). Lokal Overvåking ifm. Vannkraftutbygging i Øystre lidre vassdraget. For en stor del statlig finansiert. Tilgjengelig ved henvendelse til NIVA via kontaktperson. Digitalisert/ På papir publisert 1 Randsfjorden (NIVA serie), 2 stasjoner 1988 dd iktedyp, temperatur, Farge, ph, Turb:, Alk., Tot N, NO3 N, Tot P, i, Klf a, TCOL., Kvantitativ zooplanktonsammensetni ng, kvantitativ planteplanktonsammensetning. Enkeltlokalitet( er) Overvåking ifm. Vannkraftutbygging i Dokka vassdraget. For en stor del statlig finansiert. Tilgjengelig ved henvendelse til NIVA via kontaktperson. Digitalisert/ På papir publisert 1 Mjøsa ved kreia, 1972 dd (NIVA serie) Kvantitativ zooplanktonsammensetni ng, Mysis, Kvantitativ planteplanktonsamensetning, temperatur (epilimnion), siktedyp, Tot P, Tot N, NO3 N, Klorofyll a, ph, Alkalinitet, i, primærproduksjon (siden 1973) Lokal\Enkeltlok alitet(er) Overvåking av Mjøsa med tilløpselver. tatlig bidrag til hovedstasjon kreia. Tilgjengelig ved henvendelse til NIVA via kontaktperson. Digitalisert/ På papir publisert 1 EMERGE ( European Mountain lake Ecosystems: Regionalisation diagnostics & socio economic Evaluation.) Vannkjemi (TotP/L: ph, Ca, Alk, RAl, ILAl, TOC, Kond, Mg, Na, K, Cl, O4, NO3, Tot N/L, Tot P/L, NH4 N)), Fisk (metaller i organer, blodkomponenter, histologi, ulike vevsprøver), Invertebrater, Bakterier, Zooplankton, Fytoplankton Internasjonalt Database er under opparbeidelse, og data under innsamling. Digitalisert 15

16 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Bruksområder Datasettnavn Beskrivelse Geografisk tilhørighet 1 Miljøgifter i renseanlegg i Mjøsregionen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) kartlagt forekomst av utvalgte miljøgifter ikommunale avløpsrenseanlegg omkring Mjøsa i perioden juni desember Mjøsa Kommentar Tilgjengelighet Datakilde Undersøkelsen er en del av FTs overvåkningsprogram for miljøgifter i Mjøsa. TA 2406/2008. Rapport 16

17 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) 4.3 Havforskningsinstituttet (IMR) Havforskningsinstituttet (www.imr.no) er det største marine forskningsmiljøet i Norge. Hovedansvaret er å forske for å kunne gi råd til det offentlige om akvakultur og om økosystemer i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen. Derfor er rundt halvparten av virksomheten finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet. Havforskningsinstituttet har publisert en datakatalog som gir oversikt over instituttets data. Katalogen gir en god oversikt over hvilke data som eksisterer, hvilke parametere som er registrert, når dataserien startet, innsamlingsfrekvens med mer. Katalogen er delt inn i fagområder og geografiske områder. I tabell 3 har vi plukket ut datasett som vurderes som aktuelle for Miljøstatus. Datasettene er ikke registrert i sentrale databaser, men planlegges å registreres via British Oceanographic Data Centre (BODC) som har en katalog over European Directory of Marine Environmental Data (EDMED) datasett. Tabell 3 Datasett som forvaltes av IMR. Bruksområder Datasettnavn Beskrivelse Geografisk tilhørighet 4 Hydrografidatabasen, Flødevigen 4 Miljø, kagerrakkysten, fjorder (1924 ) 3 Radioaktivitet i norske havområder 3 Regionale undersøkelser i fjordene på kagerrakkysten 3 Fiskeriressurser, utbredelseskart Lange tidsserier på oseanografiske snitt, i alt vesentlig Torungen Hirtshals (1952) i kagerrak og tilgrensende områder og enkeltstasjoner på kagerrakkysten og fjordene (begynt i 1924). Miljøtokt i kagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen begynte i kagerrakkysten. Parametere: Klorofyll, hydrogensulfid, n salter, oksygen, saltholdighet, temperatur. Det tas prøver av sjøvann, sedimenter og biota jevnlig og flere ganger om året. Det analyseres på innhold av radioaktivt cesium og Tc 99. Ansvarlig på radioaktivt cesium. Det gjennomføres ca 7 tokt per år til Ytre Oslofjord,Grenlandsfjordene og Risørbassenget. Parametere: Fosfat, klorofyll, nitrat, nitritt, oksygen, saltholdighet og silikat. Oversikt over utbredelse og gyteområder for marine resurser. Vannmasser Nordsjøen/kag errak/kyst Kyst, fjorder kagerrak Nordatlanteren, Nordsjøen til sør i Barentshavet Ytre Oslofjord til Risør Hav/Kyst Kommentar Tilgjengelighet Datakilde Overvåke og tilstandsvurdere miljøforhold i det åpne kagerrak, på kagerrakkysten og fjordene. Overvåke og tilstandsvurdere miljøforhold i det åpne kagerrak, på kagerrakkysten og fjordene. Oksygenforbruk kagerrakkysten Prøver av sjøvann, sedimenter og biota. Overvåke miljø og klimaforhold i utvalgte fjorder fra Ytre Oslofjord til Risør. Datagrunnlag for forvaltning av kommersielle ressurser. Ingen restriksjoner, men kontaktpersonen må kontaktes for tilgang på data. (EDMED metadata) Ingen restriksjoner, men kontaktpersonen må kontaktes for tilgang på data. (EDMED metadata) På forespørsel til kontaktperson. (EDMED metadata) På forespørsel til kontaktperson. (EDMED metadata) Ingen begrensninger for innsyn. Lokalt lagret hos IMR Lokalt lagret hos IMR Data er lagret lokalt hos IMR Data er lagret lokalt hos IMR Database 17

18 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Bruksområder Datasettnavn Beskrivelse Geografisk tilhørighet 3 Korallforekomster 3 vampforekomster 3 Næringssalter, oksygen og klorofyll i norske hav og kystområder 2 Miljø, kagerrak, Toktdata (1952 ) 2 Næringssalt, oksygen og klorofyll data i norske havområder fra 1975 i dag 2 Miljø, kagerrakkysten, Toktdata (1990 ) 2 Langtidsovervåking av miljøkvalitet. kagerrak Miljøundersøkels er i norske fjorder 2 Næringsalt, klorofyll og oksygen data i norske fjorder fra 1967 idag 2 MAREANO Marin Arealdatabase Oversikt med korallforekomster med informasjonskilde og tilstandsvurdering. Oversikt over større svampforekomster basert på HI sine bunntråltokt. Alle IMRs næringsalt, oksygen og klorofylldata i norske hav og kyst områder fra 1967 og til i dag. Chl, N, Oksygen (o2), P, altholdighet, Temperatur. Inneholder data fra rundt 1975 og fram til i dag. Alle data, unntatt O2, fra før 1981 er å har en dårligere kvalitet pga metoden som da ble brukt. Chl, N, Oksygen (o2), P, altholdighet, Temperatur. Langtidsovervåkning på faste stasjoner og ved standard dyp. Prøvetagning foregår med egne båter og av leiefartøy. tasjon 1nm og 5nm utenfor Torungen og Lista fra 1990 pågår. Utsira fra Færder 2002 pågår. Måleparametre : temp., salth., oksygen. Havforskningsinstituttet har siden 1975 overvåket miljøforholdene i omlag 27 fjordregioner langs norskekysten. Datasettet inneholder målinger av saltholdighet, temperatur, oksygen og næringssalter fra til sammen 127 stasjoner fra Rogaland til Finnmark. Fjordbasen inneholder data fra rundt 1967 og fram til i dag. Alle data, unntatt O2, fra før 1981 er å har en dårligere kvalitet pga metoden som da ble brukt. MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst og havområder. Hav/Kyst Hav/Kyst Vannmasser hav og kyst Kommentar Tilgjengelighet Datakilde Forvaltning av korallforskriften. OPAR årbare habitater. OPAR årbare habitater. Næringssalter, oksygen, klorofyll. Data kan lastes ned via ARCIM innsynsløsningen. (EDMED metadata) Datasettet er rapportert til OPAR via DN På forespørsel til kontaktperson. (EDMED metadata) kagerrak Rådgiving. På forespørsel gjennom kontaktperson. Norske Havområder Kartlegging av uorganiske næringssalter i vannmassene i norske havområder. På forespørsel gjennom kontaktperson. (EDMED metadata) Kyst, kagerrak Rådgiving. På forespørsel gjennom kontaktperson. Færder, Arendal, Utsira og Lista Kyst, Rogaland til Kirkenes Inngår i kystovervåkingsprogrammet under tatlig program for forurensningsovervåking (PFO). Representerer Havforskningsinstituttets bidrag til kystovervåkingsprogram met. Kystovervåking På forespørsel gjennom kontaktperson. (EDMED metadata) På forespørsel gjennom kontaktperson. (EDMED metadata) Kyst, hele landet Kystovervåking På forespørsel gjennom kontaktperson. (EDMED metadata) Hav, Tromsøflaket til Bleikdjupet MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst og havområder. Innsyn gjennom MAREANO portalen Database Database lokalt hos IMR Database lokalt hos IMR Data er lagret lokalt hos IMR Data lagret lokalt hos IMR Data er lagret lokalt hos IMR Data er lagret lokalt hos IMR Data lagret lokalt hos IMR Data lagret lokalt hos IMR Database 18

19 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Datasettnavn Beskrivelse Geografisk tilhørighet 1 Presistente organiske miljøgifter i norsk marin fauna, flora og sedimenter, fra kagerrak til Barentshavet 1 Næringssalt, klorofyll og oksygen data i Norskehavet fra 1981 idag Persistente miljøgifter i vev i marine organismer og havbunnssedimenter samles inn for å overvåke organiske miljøgifter i norsk marin fauna. Næringssaltdata, klorofyll og oksygen fra Norskehavet. Data samles inn på et årlig tokt på sommeren i Norskehavet. kagerrak til Barentshavet Norskehavet Kommentar Tilgjengelighet Datakilde Overvåkning av organiske miljøgifter. Kartlegging og overvåkning av næringssalter, klorofyll og oksygen i Norskehavet. På forespørsel via kontaktperson. (EDMED metadata) På forespørsel via kontaktperson. (EDMED metadata) Lokalt lagret hos IMR Data er lagret lokalt hos IMR 4.4 Direktoratet for naturforvaltning (DN) Direktoratet for naturforvaltning (www.dirnat.no) er et fagdirektorat under Miljøverndepartementet. DN har det faglige ansvaret for forvaltning av natur i Norge. Direktoratet har etablert wms-tjeneste for en rekke av datasettene som inngår i etablerte fagsystemer. I tillegg har Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet en metabase med oversikt over tidsserier fra terrestriske og limniske økosystemer i Norge (http://tidsserier.dirnat.no/). Oppdateringsfrekvens for denne er ukjent. Informasjonen i metabasen er benyttet i dette kartleggingsarbeidet. Datasettene er tilgjengelige via Naturbase, Vann-info og Lakseregisteret. For Naturbase foreligger det metadata. Datasett uten kode for bruksområde representerer databaser med flere datasett som representerer viktige kilder til miljørelaterte data for hav, kyst, innsjøer og elver. Tabell 4 Datasett som forvaltes av DN Bruksområder Bruksområder Datasettnavn Beskrivelse Geografisk tilhørighet 4 Lakseregisteret Data om laks, sjøaure og sjørøye som Direktoratet for naturforvaltning (DN) har registrert i fagsystemet Lakseregisteret. Lakseregisteret inneholder data fra fangststatistikk fra elvefisket, vurderinger av bestand, menneskelige påvirkningsfaktorer i vassdrag. 1 Marine naturtyper kartlegging Vann info Datasettet viser marine forekomster av naturtyper som er vurdert som viktige og svært viktige for biologisk mangfold. Datasett med fisk, introduserte arter og kalkingsdata. Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Kommentar Tilgjengelighet Datakilde Dataene er samlet inn av fylkesmennene, tatistisk sentralbyrå og DN. NOAC. Kartlegging av marint biologisk mangfold Fjordkatalogen Inndeling av fjordene. Nasjonalt Marin fysiske data av betydning for fjorders økologi, ressursforvaltning, marin biologi og forurensningssituasjonen. Ingen restriksjoner i bruken av data. Nedlastbart regneark, kategorisert Nedlastbart Nedlastbart Database WM/hape WM WM 19

20 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Datasettnavn Beskrivelse Geografisk tilhørighet Marine arter Utbredelse marine arter Datasette inneholder informasjon om kartlagte forekomster av Østersforekomster, tørre kamskjellforekomster og gyteområder for fisk. Informasjonen er samlet inn i forbindelse med Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold. Marine arters utbredelse fra grensen mot verige til grensen mor Russland delt inn i 26 sektorer. Nasjonalt Nasjonalt Kommentar Tilgjengelighet Datakilde Marint biologisk mangfold Listene etter Brattegard & Holte foreligger som tabeller WM 4.5 Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for naturforskning, NINA (www.nina.no) er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen naturforskning. Instituttet er organisert som en uavhengig stiftelse, og driver forskning, overvåking, utredningsarbeid og konsekvensutredninger. I tillegg er NINA oppført som forvalter av en rekke datasett som dekker overvåking av laks og sjøørret i elver. Bestand av laks og sjøørret i elver er klassifisert i Lakseregisteret. Registeret gir også informasjon om menneskeskapte påvirkninger av elvene. Tabell 5 Datasett som forvaltes av NINA Bruksområder WMtabeller Bruksområder Datasettnavn Beskrivelse Geografisk tilhørighet 3 ur nedbør Regional overvåking av fisk i elver og bekker 3 Overvåking av elvemusling i Norge 3 Overvåking av krepsdyr i 100 norske innsjøer, nasjonal forsuringsovervåking 3 Miljøgifter i polarmåke på Bjørnøya Aure (almo trutta). Tetthet (pr. 100 m2) av yngel og eldre individ. Elvemusling (Margaritifera margaritifera); Tetthet, lengdefordeling, infeksjon på gjellene til laks eller ørret. Arter av littorale og pelagiske krepsdyr (Cladocera + Copepoda) % vis sammensetning (83 av totalt 132 arter i norsk fauna er funnet i dette materialet). Polarmåke, Larus hyperboreus; Miljøgiftnivåer. Landsdekkende Landsdekkende Landsdekkende Lokal Kommentar Tilgjengelighet Datakilde tatlig program for forurensingsovervåking (PFO). Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. NACO konvensjonen. Biologisk mangfold. Biologisk mangfold. Truet art Bernkonvensjonen. Handlingsplan for elvemusling tatlig program for forurensingsovervåking (PFO). Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Rapportert under FTs program "Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør". ammendragsrapport: asjoner/2422/ta2422.pdf Fra Vann info. Punktdata foreligger som innsyn via WM Aggregerte data presenteres årlig i FTs rapportserie: tatlig program for forurensningsovervåking learchive/ ; mosj/pavirkningsfaktorer %20Mappe/TolkingForure nsningpolarmaake Database lokalt hos NINA Digitalisert/ På papir publisert Digitalisert/ På papir publisert Digitalisert hos Norsk Polarinstitutt 20

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no Olle Morten Grini, SFT Oppdrag fra Miljøverndepartementet: Om kunnskapsinnsamling og formidling av helhetlig

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Kunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning,

Kunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning, Kunnskapskilder og formidling av kunnskap Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning, 7.12.2011 Kunnskapsbehov mange prosesser HELHETLIG VANNFORVALTNING Lakse- og innlandsfiskeloven Vannforskriften

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet

OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet Helge Sagen Norsk Marint Datasenter Et nasjonalt institutt HAVFORSKNINGSINSTITUTTET AVDELING

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Temaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen

Bærekraftig bruk av kystsonen Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Bruk av data i vannforvaltningen Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, 12. 14. juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Arbeidet med forvaltningsplanene Gjennomføring av tiltak:

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

Praktisk bruk av databaseløsning for vannmiljødata

Praktisk bruk av databaseløsning for vannmiljødata Vannmiljøsystemet Fellesløsning for Fylkesmannen, SFT og DN Praktisk bruk av databaseløsning for vannmiljødata Dag Rosland, SFT Vannmiljøsysteme t Felles system for kartbasert forvaltning, analyse og formidling

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

Vanndirektivet - Kystvann

Vanndirektivet - Kystvann Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010 Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Bruk av Naturbase Nasjonalparkkonferansen 6.11.2013 Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Kunnskapsbasert forvaltning - kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget): Offentlige

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015 Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen: Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen: Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Sett frå ein miljøkonsulent si side v/ Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse www.resipientanalyse.no Miljøstatus i havbruksanlegg

Detaljer

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder Innlegg på samling 08.12.2015, Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet etablert

Detaljer

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen

Detaljer

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder Kalking i Agder dagens status, og veien videre Vannseminar FNF-Agder 18.01.2017 Kalking en solskinnshistorie! Sterk nedgang i utslipp som gir sur nedbør Årlig fangst i kalka elver tilsvarer 45-50 tonn.

Detaljer

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord 09.06.2017 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Miljøgifter i innsjøer i nord Miljøgifter i innsjøer i nord Ulike typer tilførsel av miljøgifter Storvatn Hammerfest Grensenære innsjøer Øst- Finnmark Bjørnøya,

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Innspill fra MAREANOs referansegruppe

Innspill fra MAREANOs referansegruppe Innspill fra MAREANOs referansegruppe v/kari Nygaard, Forskningssjef NIVA Hvem deltar i referansegruppen Ivar Aarrestad, Riksantikvaren Kjersti Lie Gabrielsen, MarBank Elling Lorentsen, Norges Fiskarlag

Detaljer

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø 00010001110010001111111 00010001110010001111010111 0001001101011111111 00010001110010001111010111 0001000111001000111101011111111 00010001110 0001000111001000111101011111111 00010001110010001111010111

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi Miljøvernavdelingen Arendal kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/4195 / FMAAINO 19.10.2015 Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes

Detaljer