Status Nasjonale prøver høsten 2010

Transkript

1 Vedlegg til sak i TU og evt. KST Status Nasjonale prøver høsten 2010 I Veileder for skoleeiere og skoleledere av om nasjonale prøver, står: Det er imidlertid viktig å ta hensyn til de lokale forholdene ved både egen skole og de skolene man sammenligner seg med. Med lokaleforhold menes alle forhold som kan tenkes å påvirke resultatene, for eksempel geografisk beliggenhet, sosioøkonomiske forhold, skolestørrelse, lærertetthet og elevsammensetning ved skolen. Det presiseres at årsaker til endringer i resultatene fra år til år er sammensatte og kompliserte. Fra nasjonal og internasjonal forskning vet man at foreldrene har mye å si for elevenes skoleresultater. Dette er målt bl.a. gjennom foreldrenes utdanningsnivå (forskning til Bonesrønning og Iversen, 2009, 2010). Vi vet også at foreldrenes/foresattes engasjement for skolen og deres barns skolegang har stor betydning.. En annen viktig faktor er lærerne; både deres faglige tyngde, og ikke minst deres pedagogiske - og metodiske evner og dyktighet i å lede klassen. Når det gjelder de nasjonale prøvene, er det en prøveform elevene er lite vant med. Det er en prøve de ikke får igjen rettet på vanlig måte. Elevens motivasjon i forkant av og under prøven, er viktig. Man bør merke seg at fritaksprosenten i Ski er lav, 0,5 % mens den på landsbasis var åtte ganger så høy. Ski kommunes resultater speiler derfor så godt som hele elevmassens nivå. En bør ha in mente at elevtallet i Ski kommune på et klassetrinn kun er ca 400, et betydelig lavere tall enn for Akershus, og hele landet, der årskullet er ca Det gjør at resultatene fra år til år kan svinge i større grad, siden endringer i lokale forhold kan gi relativt sett større utslag. Spesielt gjelder dette resultatene på den enkelte skole. Resultatene i gjennomsnitt for alle skolene i Ski i fagene engelsk, lesing og regning på hhv. 5., 8. og 9. trinn Tilstandsrapporten, som gikk til Utdanningsdirektoratet etter kommunestyrebehandlinga i januar, omhandler resultatene fra skoleåret 2009 / I og med at resultatene fra høsten 2010 nå er analysert på den enkelte skole og tiltak identifisert, presenteres resultatene fra de avholdte nasjonale prøvene tatt høsten 2010 separat allerede nå, selv om de vil bli omtalt i Tilstandsrapporten for skoleåret , som vil bli fremmet på ordinær måte til høsten. Resultatene på nasjonale prøver hhv og 2010 ble: (Tallene i parentes er nasjonale tall) 5. trinn, (3-delt skala) Engelsk: 2009: 2,1 (2,0) 2010: 2,0 (2,0) Nedgang fra 2009 på 0,1, tilsvarer 4,8 % Lesing: 2009: 2,1 (2,0) 2010: 2,0 (2,0) Nedgang fra 2009 på 0,1, tilsvarer 4.8 % Regning: 2009:2,1 (2,0) 2010: 2,0 (2,0) Nedgang fra 2009 på 0,1 tilsvarer 4.8 % 8. trinn (5-delt skala) Engelsk: ,1 (3,0) 2010: 2,9 (3,0) Nedgang fra 2009 på 0,2, tilsvarer 6,5 % Lesing: 2009: 3,3 (3,1) 2010: 3,0 (3,1) Nedgang fra 2009 på 0,3, tilsvarer 9,1 % Regning: 2009:3,3 (3,1) 2010: 3,1 (3,1) Nedgang fra 2009 på 0,2, tilsvarer - 6,1 % 9. trinn (5-delt skala) (prøve først fra 2010) Engelsk: 2010: Nasjonale prøve ikke arrangert Lesing: 2010: 3,7 (3,5), tilsvarer 5,7 % over landsgjennomsnittet Regning: 2010: 3,4 (3,4), på landsgjennomsnittet Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

2 Del 1 - barnetrinn Fig. 1: Resultater på 5. trinn; engelsk, lesing og regning; gjennomsnitt for alle skolene i Ski. I både engelsk, lesing og regning ser man at resultatene fra høstens nasjonale prøver viser en nedgang på 0,1 eller 5 %. Snittet er nå på 2,0 i disse fagene, som tilsvarer landsgjennomsnittet. Som det framgår av det etterfølgende pkt. 1.3, viser tallene for den enkelte skole - tross den kommunale / gjennomsnittlige nedgangen - at noen skoler har framgang, eller opprettholder tidligere resultater. Andre skoler har også relativt stabile resultater, med en liten nedgang i enkelte fag, mens de opprettholder resultater på andre, mens én av skolene har nedgang i alle de tre prøveområdene. I saksframlegget er nevnt de tiltak, som man mener bør iverksettes på de fleste skolene i Ski for å bedre resultatene. Spesielt viktig er det å se på de skolene som har framgang for at øvrige skoler kan lære av de gode erfaringene. Dette gjøres i dialog mellom skoleeier og rektorene ved alle skolene i Ski. I denne oversikten har rektor kommentert resultatene for sin skole og de tiltakene man vil sette inn. (Se pkt. 1.3.) HVA BETYR MESTRINGSNIVÅ 2, SOM ER GJENNOMSNITTET FOR ELEVER I SKI KOMMUNE PÅ 5. TRINN? Et snitt på mestringsnivå 2 i engelsk tilsier at eleven; kjenne igjen og forstå vanlige engelske ord og uttrykk når emnet har med dagligliv, fritid og interesser å gjøre forstå enkle setninger finne hovedinnhold i tekster som består av flere setninger med enkelt språk finne enkel og tydelig informasjon i korte tekster, ev. med støtte i bilder bruke noen enkle grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre. Eksempelvis tilsier et snitt på mestringsnivå 2 i lesing at eleven; Finne; lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon Tolke; oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

3 Reflektere; identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold. Et snitt på mestringsnivå 2 i regning tilsier at eleven; utføre regneoperasjoner med hele tall utover tallområdet utføre regneoperasjoner med desimaltall og brøker lese av skalaer og beregne tidsintervall regne om mellom enhetene kg/g, m/cm og l/dl finne og bearbeide informasjon i tabeller og diagrammer. Resultater skolevis 1.3 Barnetrinn: 5.trinn Ha in mente gjennomsnittet i Ski for 2010 (tallene i parentes er landsgjennomsnittet): Engelsk: 2,0 (2,0), lesing: 2,0 (2,0) og regning: 2,0 (2,0) Skole 1 Tallene viser at skolen har hatt 13,6 % nedgang i resultatene i engelsk og 17,4 % i regning. For begge områder er det 5 % lavere enn for kommunegjennomsnittet, og 5 % lavere enn landsgjennomsnittet. I lesing er det status quo. Resultatet i lesing er 5 % over kommune- og landsgjennomsnittet. Skolens/rektors analyse er: Trinnet har flere elever med atferdsproblemer, som skaper uro og har forstyrret læringsmiljøet over tid. I tillegg er 10 % av elevene tospråklige. Flertallet av de tospråklige elevene og elevene med individuell opplæringsplan (IOP) er på mestringsnivå 1, særlig i engelsk og regning. Skifte av lærere, som skulle hatt spesial undervisning, systemtiltak og grunnleggende norsk, har svekket oppfølging og kontinuitet. Mange av elevene synes ikke det er viktig å prestere, og viser liten utholdenhet. Selv om vi vet at elevene har lært læringsog lesestrategier, har de i liten grad klart å overføre dette til andre fag. Engelsk: Eleven har for lite trening i å lese lengre tekster. De viser liten utholdenhet, og leser ikke hele teksten. I tillegg bruker de ikke lesestrategier, som de har lært. Lesing: Sammenlignet med nasjonale prøver er elevene på samme nivå. Sammenlignet med seg selv, ser vi at det er framgang i forhold til målinger tatt på 3. og 4.trinn (målinger tatt iht. Ski kommunes Standard for kartlegging). Allikevel ser vi at flere ikke bruker lesestrategier, som de har lært. Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

4 Regning: Flere elever har ikke brukt hjelpeark hvor de kan tegne og regne ved siden av. Elevene nytter ikke læringsstrategier de har lært, selv om de har fått beskjed om å bruke dette på prøvene. De tar seg ikke tid til å lese nøye, men plotter rett inn på data. Skolens/rektors tiltak er: Skolen er i ferd med å revidere skolens plan for Leseveiledning. Det er to hovedområder, som evalueres og forbedres: Obligatoriske leseplaner og Veiledning/ oppfølging av lærere. 1. Obligatoriske leseplaner: Vi evaluerer plan for læringsstrategier. Vi ser at enkelte av læringsstrategiene kan innføres tidligere på lavere trinn. Vi lager også en ny plan for bruk av lesestrategier (Lesetrappa) fra Lesetrappa skal inneholde hvilke tekststrukturelle virkemidler som skal brukes på hvert trinn (1.-7.) I tillegg lages det plan for hva som kan gjøres dersom eleven ikke har nådd de forskjellige nivåene i Lesetrappa. Leseloggen skal implementeres. (Jf. rapporten Fra spesialundervisning til tilpasset undervisning) 2. Veiledning og oppfølging av lærere: Leseveilederne skal bruke mer tid til veiledning og modellering av lesestrategier inne i klassene. Veiledning gjennomføres i høst - og vårsamtalene med trinnene. Vi har primært hatt i fokus kontaktlærere/norsklærere, nå utvides veiledningen til alle lærere. For at elevene skal møte de samme kravene til bruk av lærings- og lesestrategier i alle fag (også i norsk som andre språk, i spes.ped.- og systemtiltakstimer) innkalles alle lærere som underviser på det aktuelle trinnet til de samme høst- og vårsamtalene. Lærene skal også følges opp med modellering og veiledning av leseveiledere inne i klasserommet. I tillegg fortsetter leseveilederne med veiledning på foreldremøter og tilpassede lesekurs for elevene. Engelsk: Elevene trenger å lese mer engelsk, særlig gjelder dette lesing av lengre fagtekster. Lærebøkene vi bruker er for dårlig på lengre fagtekster. Vi vil kjøpe inn annet materiell, som dekker dette behovet. Lærerne på skal vises hva som finnes av materiell; hefter, bøker og tekster på nettet. Det skal brukes veiledet lesing i engelsk. Det skal være en mentor på hvert trinn for engelsklærerne. Lesing: Fortsette arbeidet med lesestrategier og lesing av fagtekster. Det brukes mer og mer tekster fra andre fag i lesing. Elevene må trenes mer på lesing mellom linjene, klare å overføre kunnskap de har fra andre fag. Klarere ansvarsfordeling for planlegging og oppfølging av arbeidet med lese- og læringsstrategier i timer med spes.ped, systemtiltak og grunnleggende norsk. Elevene må møte de samme forventinger og opplæring av lese- og læringsstrategier av alle lærere, i alle fag. Regning: Arbeide med automatisering innen grunnleggende ferdigheter. Kreve bruk av lesestrategier og ulike hjelpemidler som bla tegning. Skole 2 Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

5 Tallene viser at skolen har oppnådd resultater i engelsk og lesing på linje med I regning er det en nedgang på 0,1, som tilsvarer - 4,5 %. I engelsk og regning er resultatene 5 % over kommune- og landsgjennomsnittet, i lesing 10 % over. Skolens/rektors analyse er: Med unntak av regning er vi fornøyd med resultatene på nasjonale prøver. I engelsk og lesing har vi nådd målet politikerne har satt for oss - å være blant den beste tredjedelen i landet. Vårt mål er færre elever på nivå 1 og å heve andelen på nivå 2 og 3. Vi har ganske stabile resultater gjennom de siste årene, og har 100 % deltagelse/gjennomføring på trinnet. Elevene på årets trinn har ikke hatt mulighet til å øve elektronisk på prøver/oppgaver i engelsk og regning, fordi Ski kommunes undervisningsnett, Unett, har vært nede i denne perioden. Det kan ha hatt betydning for resultatene. Vi har relativt små ressurser til styrking, og kullene varierer fra år til år. Dette kan muligens også påvirke resultatene over tid. Skolens/rektors tiltak er: Vi skal legge større vekt på teach to the test for nasjonale prøver generelt, men spesielt i engelsk og regning, hvor prøvene er elektroniske. Lese- og læringsstrategier vektlegges i fagene på alle trinn. Vi har i fokus tydelige mål og relevante læringsaktiviteter, og vi jobber med klasseledelse og underveisvurdering. Leder av ressursteamet og rektor har trinnmøter med lærerne. Der går vi gjennom resultatene på trinnet og vurderer videre tiltak. Lærerne på 5. trinn bruker resultatene fra prøvene til oppfølging av elevene. På 4.trinn er matematikk styrket med 1t/u til lesing av matematikk. Som supplement til engelskundervisningen bruker vi nivåbaserte, engelske lettlesbøker til veiledet lesing. Vi gir tilbud om engelsk-, lese- og matematikkurs der vi ser behov. I løpet av våren vil lærerne på 4.trinn bruke tid til å øve og gjøre elevene kjent med prøvetypene, og informere foreldrene om de nasjonale prøvene. Lærerne på 7.trinn har i fokus overgangen barneskole til u-trinn Enkelte elever får tilbud om å jobbe med 8.klasses pensum, spesielt i matematikk. Vi har fortsatt problemer med nytt datasystem. Vi legger til grunn at dette kommer snart kommer i orden, siden en velfungerende IKT-system er viktig i skolens arbeid med å tilrettlegge for på elevenes læring digitale ferdigheter, fordi to av tre prøver er digitale. Skole 3 Tallene viser at skolen har hatt 14,3 % framgang i engelsk, 4,8 % i lesing og 4,3 % i regning. Resultatet i engelsk er 20 % høyere enn kommune- og landsgjennomsnittet, og 10 % høyere enn kommune- og landsgjennomsnittet i lesing og regning. Skolens/rektors analyse er: Vi er godt fornøyd med resultatene på alle prøvene i nasjonale prøver, spesielt i engelsk. Vi har nådd målet politikerne har satt seg, å være blant den beste tredjedelen i landet. Vårt mål er å få færrest elever på nivå 1 og heve prosentandelen på nivå 2 og 3. Vi har klart å holde relativt stabile resultater gjennom de siste årene. Vi skal likevel være ydmyke. Klassene er Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

6 store. Vi har relativt lite ressurser til styrking. Kullene varierer også fra år til år. Skolens/ rektors tiltak er: Vi har i fokus klasseledelse, tydelige mål og kjennetegn og underveisvurdering. Lese- og læringsstrategier vektlegges i alle fag. Rektor og ressursteamet inkludert leseveileder har trinnmøter med lærerne på de ulike trinn der vi evaluerer trinnets resultater og ser på tiltak videre. For lærerne på 4. ( og 7. trinn) er nasjonale prøver et viktig tema. Lærerne på 5. trinn bruker resultatene fra prøvene til den videre oppfølgingen av elevenes læring. Lærerne på 4. trinn vil bruke tid i løpet av våren til å gjøre elevene godt kjent med prøvetypene, og de jobber aktivt med ulike lesestrategier. Det arrangeres lesekurs for elevene i gråsonen. Ikke minst har skolen fokus på elevenes digitale ferdigheter, da to av tre prøver er digitale. Samarbeidet skole - hjem er viktig. Det er av vesentlig betydning at foresatte følger opp skolearbeidet hjemme. Nasjonale prøver var derfor et naturlig tema på vinterens foreldremøte for 4. trinn. Skole 4 Tallene viser at skolen har hatt 16,7 % framgang i engelsk, 11,1 % i lesing og 9,1 % nedgang i regning. Resultatet i engelsk er 10 % høyere enn kommune- og landsgjennomsnittet, og likt med kommune- og landsgjennomsnittet i lesing og regning. Skolens/rektors analyse er: Når en ser resultatene over fire år, er det forholdsvis store variasjoner. Vi er en liten skole med mellom 30 og 40 elever på trinnet. Eleven skal ha store faglige og digitale vansker for å bli fritatt fra prøven. Skolen har høy andel spesial-underv. Det er forskjell på elevgrunnlaget og foreldrenes oppfølging av sine barns skolegang. På de nasjonale kartleggingsprøvene på 4. trinn, (de foregår på papir), har vi svært få under kritisk grense. Det tilsier at vi bør gjøre det bedre på nasjonale prøver på 5. trinn. Det er forskjell på matematikk og norsk og grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Skolens/rektors tiltak er: Få foreldrene mer på banen. De må få bedre innføring i lesing og regning som grunnleggende ferdighet. Foreldrene må i større grad bidra i sine barns leseutvikling. Både engelsk og regning er digitale prøver. Foreldrene vil bli oppforet til å hjelpe til med å gjøre elevene trygge på å svare på prøver digitalt. Gi foreldrene oppgaver som for eksempel å lære sine barn klokka. Skolen vil i sterkere grad begynne i småskolen med å forberede elevene på nasjonale prøver. Legge mer vekt på lesing og regning som grunnleggende ferdighet Bevisstgjøre elevene på at nasjonale prøver er viktige. Der kan de vise hva de kan. Lærerne opplever at nasjonale prøver er gode prøver. De må større grad bevisstgjøres på at elevene får vist hva de kan og at de trenger god forberedelse. Videreutvikle god klasseledelse. Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

7 Rektor skal motivere og videreutvikle den faglige kompetansen hos lærerne. I år har vi en ekstra time i problemløsende matematikk på 4. trinn Skolen skal bli flinkere til å bruke tekstvektøyet i it s learning (elektronisk læringsplattform) allerede fra 4. trinn. Skole 5 Tallene viser at skolen er på samme nivå som i 2009 i engelsk, en nedgang på 5 % i lesing og 5,3 % i regning. Resultatet i engelsk og lesing er 5 % lavere enn kommune- og landsgjennomsnittet, og 10 % lavere enn kommune- og landsgjennomsnittet i regning. Skolens/rektors analyse er: Ledelsen, lærerne og elevene kan gjøre enda bedre forberedelser til prøvene. En må regne med noe variasjon i kullene, men uansett synes vi dette året det er for mange elever på de to laveste trinnene. Vi trenger å ha i fokus faglig utvikling på småskoletrinnet med utgangspunkt i det nivået nasjonale prøver legger opp til. Skolens/rektors tiltak er: Ledelsen må gå tidlig inn for å motivere til nasjonale prøver. Det må øves mere i forkant av prøvene, slik at elevene blir vant med prøveformen. Lærerne må analysere tidligere nasjonale prøver for å bli bevisst på nivået disse ligger på. Arbeide aktivt med andre kartleggingsprøver på småskoletrinnet. Sette i gang systemtiltak tidlig med det som mål å heve flere elever opp på nivå 2 og 3. Skole 6 Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

8 Tallene viser at skolen er på samme nivå som i 2009 i engelsk, en nedgang på 5 % i lesing og en framgang på 5,9 % i regning. Resultatet i engelsk og regning er 10 % lavere enn kommune- og landsgjennomsnittet, og 5 % lavere enn kommune- og landsgjennomsnittet i lesing. Skolens/rektors analyse er: Skolen har ikke godt nok implementert arbeidet med og håndtering av nasjonale prøver. Skolens deltagelsesprosent er bortimot 100 % selv om en relativ stor del av elevene mottar spes.ped.tiltak / systemtiltak i ulikt omfang og art. Skolens fysiske/bygningstekniske og materielle/datatekniske forhold i forbindelse med avviklingen og gjennomføringen av nasjonale prøver var ikke tilfredsstillende. Selve prøvesituasjonen har derfor ikke vært optimal. Elevenes kunnskap om den faglige terminologien til de ulike prøvefagene forbedres. Både skrive- og leseferdighetene hos elevene trenger å få mer oppmerksomhet. Dette gjelder både på skolen og hjemme. For mange elever ligger på et for lavt nivå. Skolens/rektors tiltak er: Nasjonale prøver må settes på dagsorden på en mer bevisst og gjennomtenkt måte. Vektlegg forberedelsene til nasjonale prøver, uten kun å trene elevene opp til prøvene på en kunstig måte. Elevene skal forstå at nasjonale prøver er et læringsfremmende instrument, som avdekker faglige utviklingsområder hos den enkelte. Elevene skal lære å være fortrolige med selve prøveformen. Derfor skal tidligere nasjonale prøver brukes som eksempler i så måte. Faglige krav i de ulike nasjonale prøver skal være kjent på forhånd og elementene i og oppbyggingen av nasjonale prøver likedan. Modelleringen av læringen mht. elevenes faglige nivå skal sikre et fremtidig bedre resultat for den enkelte elev og for skolen som helhet. Oppgavene består i stor grad av tekst. Derfor er lesing en grunnleggende ferdighet, som det skal trenes enda mer på. Videre skal skolen øve inn elevenes tålmodighet og utholdenhet i ulike test-/prøvesituasjoner. Overgangene mellom 4. og 5. klassetrinn skal sikres av aktuelle lærere. Elever på middels og lavt nivå skal lenger opp på skalaen. Skole 7 Tallene viser at skolen har hatt en tilbakegang fra 2009 i alle de tre områdene: - 8,7 % i engelsk, - 9,1 % i lesing og 13,6 % i regning. Resultatet i engelsk er 5 % høyere enn kommune- og landsgjennomsnittet, og 5 % lavere enn kommune- og landsgjennomsnittet i regning. I lesing er skolen på kommune- og landsgjennomsnittet. Skolens/rektors analyse er: Dette trinnet er det trinnet på skolen der det er flest vedtak om spesialundervisning og flest barn med to-språklig fagopplæring. Vi lot likevel alle delta på prøvene. Vår analyse er at det er for mange på nivå 1, og at det er flere elever her som bør Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

9 kunne heves til nivå 2. Vi har også elever som bør strekke seg til nivå 3. Skolens/rektors tiltak er: Så langt har ledelsen hatt en samtale med lærerne på trinnet. I denne samtalen ble resultatene analysert. Ledelsen skal ha ny samtale med lærerne på trinnet i uke 7 der utnyttelse av dagens ressurser og tilrettelegging i klasserommet er tema. Vi tar hensyn til dette trinnet når timeplanen legges for neste skoleår, slik at vi får et bedre og bredere tilbud til elever i gråsonen. Skole 8 Tallene viser at skolen har hatt en nedgang på 9,1 % fra 2009 i engelsk, en nedgang på 14,3 % i lesing og en framgang på 5 % i regning. Resultatet i engelsk er i år på kommuneog landsgjennomsnittet, 10 % lavere enn kommune- og landsgjennomsnittet i lesing og 5 % høyere enn kommune- og landsgjennomsnittet i regning. Skolens/rektors analyse er: Resultatene stemmer med resultatene den interne kartleggingen og vurderingen viser. Når vi analyserer resultatene fra kartleggingene og de nasjonale prøvene på elevnivå, ser vi at de aller fleste elevene har en jevn fremgang i leseferdigheter i forhold til tidligere målinger av de samme elevene. Skolens/rektors tiltak er: Etter en gjennomgang av resultatene for det gjeldende trinnet, er det iverksatt ytterligere tiltak. Dette er timeressurser, men også rutiner og avtaler for enda tettere oppfølging av elevenes lesing. De lavere trinnene følges opp med kartleggingsprøver, som en naturlig del av leseoppfølgingen, men også som en forberedelse til de nasjonale prøvene på 5. trinn. Vi mener å kunne tilskrive økt voksentetthet på 1. trinn, som én av flere årsaker til gode resultater. Del 2 - ungdomstrinn 2.1 Resultater på 8. trinn alle skoler; engelsk, lesing og regning Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

10 Gjennomsnittet i Ski for 2010 (tallene i parentes er landsgjennomsnittet): Engelsk: 2,9 (3,0), lesing: 3,0 (3,1) og regning: 3,1 (3,1). Resultatene i engelsk, lesing og regning på nasjonale prøver sist høst viser en nedgang. Snittet i engelsk er nå nede på 2,9 mot landsgjennomsnittet på 3,0, altså 3,3 % lavere. I lesing 3,0 mot landsgjennomsnittet på 3,1, altså 3,2 % lavere. I regning er snittet på landsgjennomsnittet. I engelsk scorer Ski kommunes 8. trinn 6,5 % lavere enn elevene på daværende trinn i 2009, 9,1 % lavere i lesing og 6,1 % lavere i regning. I 2010 er det kun i regning vi er på landsgjennomsnittet. Det er størst relativ nedgang i lesing. Lærerne har stor betydning for elevenes læringsresultat, og dermed også hva de scorer på nasjonale prøver. Som regel er det ikke de samme lærerne som hadde 5. og 8. trinn både i 2009 og 5. og 8. trinn i Man vet heller ikke om de ulike elever, foresatte og lærere på nevnte trinn i hhv og 2010 har tatt nasjonale prøver like mye på alvor. Man har indikasjoner på at innstillingen til en prøve gir seg utslag i resultatene. Rektorene selv peker på viktigheten av at foreldre/foresatte støtter opp om betydningen av å få gode resultater og at de viser aktiv interesse for skolearbeid. Likeledes at lærere på barnetrinnet må kjenne prøvene som gis på 8. trinn godt, slik at de vet hvilke ferdigheter som blir målt når deres elever begynner på ungdomstrinnet. Vi må jobbe systematisk og bevisst i forhold til nasjonale prøver da disse reflekterer det som er hovedinnholdet i læreplanen. Fagansvarlig på trinn, faglærere i visse fag og fokus på læringsstrategier ble framhevet som en mulig strategi. Det er allikevel et signal som tilsier at situasjonen må overvåkes nøye. Spesielt viktig anses det å se spesielt på de skolene som har framgang, for å utforske hva de har gjort, som de andre skolene kan ta lærdom av.. Dette vil gjøres i dialog mellom skoleeier og rektorene ved alle skolene i Ski. Resultater 9.trinn alle skoler i lesing og regning Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

11 Gjennomsnittet i Ski for 2010 (tallene i parentes er landsgjennomsnittet): Lesing: 3,7 (3,5), som er 5,7 % høyere enn landsgjennomsnittet og regning: 3,4 (3,4). I og med at det er første gang at det gjennomføres nasjonale prøver på 9.trinn, er det ikke mulig å si noe om utvikling på 9. trinn. Det ble ikke avholdt nasjonal prøve i engelsk på 9. trinn i noen kommune. Det er imidlertid interessant å sammenligne med resultater på 8.trinn fra høsten 2009 da dette er 9.klassingene, som i høst tok de samme nasjonale prøvene i engelsk, lesing og regning. Dette gir en indikasjon på elevenes læringsutbytte fra høsten 2009 til høsten Her ser man framgang på alle områder, om enn en relativt beskjeden framgang i regning. Lesing; framgang på 12 % fra da de i 2009 gikk på 8. trinn og presterte 3,3 til de i 2010,som elever på 9. tinn presterte 3,7. Scoren på 3,7 er samtidig 23,3 % høyere enn det elevene på 8.trinn presterte i 2010 på den samme prøven. Regning; relativt beskjeden framgang på 3 %. (Fra 3,3 i 2009 til 3,4 i 2010). En analyse av resultatene i lesing og regning på landsnivå, viser at det er størst endring i andelen elever som oppnår høyeste mestringsnivå, mens det er relativt liten endring i andelen elever som oppnår laveste mestringsnivå. Dette tilsier at det er de høyt presterende elevene som forbedrer prestasjonene mest i løpet av dette året, og at forskjellene mellom de med svakest og sterkest prestasjoner i regning øker fra 8. til 9. trinn. Tilsvarende trender ble også observert for lesing HVA BETYR MESTRINGSNIVÅ 3, SOM ER GJENNOMSNITTET FOR ELEVER I SKI KOMMUNE PÅ 8. OG 9. TRINN? Et snitt på mestringsnivå 3 i engelsk tilsier at eleven; beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå en del ord som har med følelser og sinnsstemning å gjøre forstå hovedpunkter og en del detaljer selv i lengre tekster når språket er ganske enkelt forstå hva en kort tekst handler om selv når språket er ganske vanskelig forstå betydningen av noen ukjente ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

12 bruke noen grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og ulike setningstyper. Et snitt på mestringsnivå 3 i lesing tilsier at eleven; Finne elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon Tolke og definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst Reflektere og bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst Et snitt på mestringsnivå 3 i regning tilsier at eleven; utføre regneoperasjoner med hele tall og desimaltall løse oppgaver som krever regning med prosent og brøk løse enkle sammensatte problemer som krever mellomregning regne ut gjennomsnitt lese og bearbeide informasjon fra ulike typer diagrammer og tegne linjediagrammer gjøre overslag og til en viss grad å vurdere rimeligheten av egne svar Resultater skolevis trinn Ha in mente gjennomsnittet i Ski for 2010 (tallene i parentes er landsgjennomsnittet): Engelsk: 2,9 (3,0), lesing: 3,0 (3,1) og regning: 3,1 (3,1) Skole A Tallene viser at skolen har hatt en nedgang på 6,7 % fra 2009 i engelsk, en nedgang på 9,4 % i lesing og en nedgang på 6,5 % i regning. Resultatet i engelsk er i år 3,4 % lavere enn kommunegjennomsnittet og 6,7 % lavere enn landsgjennomsnittet, i lesing 3,3 % lavere enn kommunegjennomsnittet og 6,5 % lavere landsgjennomsnittet. I regning er resultatet 6,5 % lavere enn kommune- og landsgjennomsnittet. Skolen/rektors analyse er: Fordi tallene på 8.trinn sier noe om læringsarbeidet på barneskolene, ønsker vi å se på de nasjonale prøvene som en reell test av våre elevers nivå Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

13 i de grunnleggende ferdighetene i lesing, engelsk og regning. Vi vil bruke resultatene som et kartleggings- og styringsverktøy for å tilrettelegge undervisningen. Skolen har en stor andel elever med flerspråklig bakgrunn. Mange av disse klarer seg meget bra og scorer høyt, men en stor gruppe (totalt 42 elever) har fra 1-4 timer i særskilt norsk. I disse timene arbeides det også med begreper og lesing i de teoretiske fagene. Tester viser at mange av disse elevene mangler enten ord på norsk (de kan begrepet på eget morsmål) eller begrepsforståelse. I tillegg til Nasjonale prøver (NP), bruker vi testen Kartleggeren på 8. og 9. trinn. Sistnevnte test gir ytterligere kunnskap om elevenes mestring i lesing, engelsk og matematikk. Elever som scorer under kritisk grense og ikke har IOP, blir ytterligere kartlagt på skolen med ulike tester. Se ellers eget avsnitt: Læringsutviklingen til elevene på 5. trinn fram til 8. trinn, og elever på 8. trinn utvikling fram til 9. trinn. Skolens/rektors tiltak er: Hovedoppgaven på skolens planleggingsdag i januar var arbeid med nasjonale prøver. Vi har gjennomgått resultatene i personalet. Vi ser på tiltak både på systemnivå og på individnivå. Elevene våre har hatt størst tilbakegang i lesing, selv om tallene for matematikk og engelsk også viser nedgang. Ved å fortsette å satse på styrking av leseferdighetene, vil elevene bli bedre rustet også i engelsk og regning. Skolen vil for neste år se på muligheter for gruppedelinger i disse fagene. Skolen opprettholder oppmerksomheten på leseveiledning. Dette gjelder både som verktøy for å styrke lærernes kompetanse og støtte alle faglærerne i leseundervisningen, men også gi lesekurs til de svakeste barna/elevene, som trenger spesifikk hjelp og støtte for å bli bedre lesere. For å hjelpe elevene i dette læringsarbeidet, videreføres også skolens arbeid med lese- og læringsstrategier. Alle skolene i Ski har jobbet med de samme strategiene, noe som betyr at barna/elevene, som kommer fra barneskolene, er kjent med denne måten å strukturere kunnskap på. Vi vurderer å kjøre intensive kurs på 8. trinn, når elevene kommer til oss fra tre barneskoler. Dette for å samkjøre alle elevenes kunnskap om hvilke verktøy vi bruker i læringsarbeidet, da de kommer fra tre ulike barneskoler. Alle lærerteamene har arbeidet med resultatene for sine elever og skal fortsette arbeidet med å kartlegge hvilke behov deres elever har, slik at vi kan sette inn tiltak på de områdene elevene har størst behov. Det kan i perioder bety differensierte tiltak, som altså ikke blir like for hele skolen. Vi vil gjennom skole- hjemsamarbeidet og i utviklingssamtalen med den enkelte elev og dennes foresatte, bruke elevens prøveresultater til å drøfte elevens forbedringspotensial. Økt bevisstgjøring av hva prøveresultatet viser, skal gi læreren, i samarbeid med eleven og foresatte, en bedre forståelse av hvordan det er lurt å jobbe for å øke kompetansen. Alle lærerne har deltatt på kurs med forsker Astrid Roe fra Universitetet i Oslo. Hun jobber med utarbeidelsen av de nasjonale prøvene i lesing. Hun gjennomgikk hvordan prøvene utvikles, hva de tester og hvordan vi kan lese resultatene. Dette er av stor betydning for lærerne, og er viktig for deres forståelse av hvordan vi skal nyttegjøre oss prøvene i opplæringen, og ikke bare bruke dem som et måleverktøy. Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

14 Skole B Tallene viser at skolen har hatt en nedgang på 8,6 % fra 2009 i engelsk, en nedgang på 8,1 % i lesing og en nedgang på 5,4 % i regning. Resultatet i engelsk er i år 10,3 % bedre enn kommunegjennomsnittet og 6,7 % bedre enn landsgjennomsnittet, i lesing 13,3 % bedre enn kommunegjennomsnittet og 9,7 % bedre enn landsgjennomsnittet. I regning er resultatet 12,9 % bedre enn kommune- og landsgjennomsnittet. Skolens/rektors analyse er: Ettersom skolen er såpass liten, opplever vi til dels store forskjeller på trinnene. 8. trinn i år skåret høyt da de gikk i 5. klasse, og de fortsetter å ligge over gjennomsnittet. Fjorårets 8. trinn er en spesiell klasse med mye driv i seg og de har engasjerte foreldre i ryggen. (Se deres resultater i 2010 under oversikten for 9. trinn) Skolens/rektors tiltak er: Å sørge for at skolen har ansatte med solid faglig kompetanse At lærerne utøver klasseledelse som fremmer læring Å holde fagligheten oppe Å motivere lærerne til sjøl å lære Å oppmuntre foreldre til å være interesserte og støttende i sine barns læring og hjelpe til med å utvikle gode arbeidsvaner hos barna sine. Skole C Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

15 Tallene viser at skolen har hatt en nedgang på 9,7 % fra 2009 i engelsk, en nedgang på 3,2 % i lesing og en framgang på 10,7 % i regning. Resultatet i engelsk er i år 3,4 % dårligere enn kommunegjennomsnittet og 6,7 % dårligere enn landsgjennomsnittet, i lesing 3,3 % bedre enn kommunegjennomsnittet og på landsgjennomsnittet. I regning er resultatet på kommune- og landsgjennomsnittet. Skolen/rektors analyse er: Skolen har ikke godt nok implementert arbeidet med og håndtering av nasjonale prøver. Skolens deltagelsesprosent er bortimot 100 % selv om en relativ stor del av elevene mottar spes.ped. tiltak/systemtiltak i ulikt omfang og art. Skolens fysiske/bygningstekniske og materielle/datatekniske forhold i forbindelse med forberedelse til og gjennomføringen av nasjonale prøver er ikke tilfredsstillende. Dermed blir ikke selve prøvesituasjonen optimal. Elevene må bedre forståelsen av den faglige terminologien i de ulike prøvefagene. Både skolen, elevene og hjemmene må se viktigheten av at elevene utvikler gode skrive- og leseferdigheter. For mange elever ligger disse ferdighetene på et for lavt nivå. Også flinke elever skal komme på et enda høyere faglig nivå. Alle elevenes læringsutbytte må økes innenfor det som er dens enkeltes læringspotensial. Skolens/rektors tiltak er: Nasjonale prøver må settes høyere opp på dagsorden. Storteamene skal tematisere nasjonale prøver på en mer konkret og gjennomtenkt måte. Vektlegg forberedelsene til nasjonale prøver, uten å trene eleven opp til prøvene på en kunstig måte. Elevene skal forstå at nasjonale prøver er et læringsfremmende instrument som avdekker faglige utviklingsområder hos den enkelte elev. Elevene skal lære å være fortrolig med selve prøveformen. Derfor skal tidligere nasjonale prøver brukes som eksempler i så måte. Faglige krav i de ulike nasjonale prøver skal være kjent på forhånd og elementene i og oppbyggingen av nasjonale prøver likedan. Modelleringen av læringen mht. elevenes faglige nivå skal sikre et fremtidig bedre resultat for den enkelte elev og for skolen som helhet. Oppgavene består i stor grad av tekst. Derfor er lesing en grunnleggende ferdighet, som det skal trenes enda mer på. Videre skal skolen øve inn elevenes tålmodighet og utholdenhet i ulike test-/prøvesituasjoner. Overgangene mellom 7. og 8. klassetrinn skal sikres av aktuelle lærere. Elever på middels og lavt nivå skal lenger opp på skalaen. Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

16 Skole D Tallene viser at skolen har hatt en nedgang på 3,2 % fra 2009 i engelsk, en nedgang på 6 % i lesing og nedgang på 5,9 % i regning. Resultatet i engelsk er i år 3,4 % bedre enn kommunegjennomsnittet og på linje med landsgjennomsnittet, i lesing 3,3 % bedre enn kommunegjennomsnittet og på linje med landsgjennomsnittet. I regning er resultatet 3,2 % bedre enn kommune- og landsgjennomsnittet. Skolens/rektors analyse er: Se eget avsnitt: Læringsutviklingen til elevene på 5. trinn fram til 8. trinn, og elever på 8. trinns utvikling fram til 9. trinn. Skolens/rektors tiltak er: Rektor har innledet til en drøfting på et møte med personalet om hva som ligger i god undervisning og om hvordan man kan jobbe sammen for bedre klasseledelse og mer effektiv bruk av skoletida. Som ledd i arbeidet med for bedre lese- og læringsstrategier i den daglige undervisningen, har lærerne studert lesetesten fra NP-2010, for å bli mer bevisste det kunnskapssynet, som prøven gjenspeiler. Viktigheten av god klasseledelse og opplæring i læringsstrategier vil bli poengtert gjennom jevnlige teamsamtaler mellom ledelsen og klasseteamene utover året. Plangruppa ved skolen vil kontinuerlig vurdere behovet for nye læringsøkter for personalet trinn Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

17 Ha in mente gjennomsnittet i Ski for 2010 (tallene i parentes er landsgjennomsnittet): lesing: 3,7 (3,5) og regning: 3,4 (3,4) Skole A Tallene viser at skolens i lesing er 2,7 % dårligere enn kommunegjennomsnittet og 2,9 % bedre enn landsgjennomsnittet. I regning er resultatet 5,9 % dårligere enn kommune- og landsgjennomsnittet. Elevene presterte i 2010, som 9. klassinger 12,5 % bedre i lesning og 3,23 % bedre i regning enn hva de gjorde på de samme prøvene, som de tok som 8. klassinger i Skolens/rektors analyse er: I hovedsak er det tallene i regning og lesing på niende trinn som sier noe om utviklingen elevene har hatt her på skolen. Elevene på 9.trinn har for 2010 hatt en forventet positiv utvikling ut fra resultatene de hadde på 8.trinn. Det er positivt at de har hatt en forskyvning fra lav og middels måloppnåelse til middels og høy måloppnåelse, altså at flere av elevene leverer bedre resultater på øverste nivå. Skolens/rektors tiltak er: Samme som for 8. trinn. (Se trinn, skole A, s. 12 og 13). Skole B Tallene viser at skolens i lesing er 10,8 % bedre enn kommunegjennomsnittet og 17,1 % bedre enn landsgjennomsnittet. I regning er resultatet 5,9 % bedre enn kommune- og landsgjennomsnittet. Barna/elevene presterte i 2010, som 9. klassinger 20,6 % bedre i lesing og 2,9 % bedre i regning enn hva de gjorde på de samme prøvene som de tok som 8. klassinger i Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

18 Skolens/rektors analyse er: Dette er en klasse med mye driv i og støttende foreldre. Det at de kun skårer 2,9 % bedre i regning, bety at de ikke har blitt dårligere. Skolens/rektors tiltak er: Å sørge for at skolen har ansatte med solid faglig kompetanse At lærerne utøver klasseledelse som fremmer læring Å holde fagligheten oppe. Å motivere lærere til sjøl å lære. Å oppmuntre foreldre til å være interessert og støttende i sine barns læring og hjelpe til med å utvikle gode arbeidsvaner hos barna sine. Skole C Tallene viser at skolens i lesing er 8,8 % bedre enn kommunegjennomsnittet og 2,9 % dårligere enn landsgjennomsnittet. I regning er resultatet 5,9 % dårligere enn kommune- og landsgjennomsnittet. Barna/elevene presterte i 2010, som 9. klassinger 9,6 % bedre i lesing og 3,2 % bedre i regning enn hva de gjorde på de samme prøvene som de tok som 8. klassinger i Skolen/rektors analyse er: Elevene testes ett år senere i de samme fagene med de samme prøvene de hadde året før. Med utgangspunkt fra et faglig syn er det ikke overraskende at elevene har hatt en faglig fremgang fra 8. til 9. klassetrinn slik at prøveresultatet av naturlige årsaker forventes bedre enn året før. Samtidig oppleves resultatene fra 9. klasse ikke oppsiktsvekkende bedre sammenlignet med fjorårets. Skolens/rektors tiltak er: Prøveformen gjøres bedre kjent blant elevene. Det faglige læringsutbyttet fra 8. til 9. trinn må økes. Fagkompetansen hos den enkelte i alle fag skal vies enda større oppmerksomhet. Mestringsnivåene til den enkelte elev skal følges bedre opp gjennom gode veilednings- og oppfølgingssamtaler. Lesekompetansen er sentral Læringsstrategier skal brukes mer intensivt. Skole D Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

19 Tallene viser at skolens i lesing er 5,4 % bedre enn kommunegjennomsnittet og 11,4 % bedre enn landsgjennomsnittet. I regning er resultatet 5,9 % bedre enn kommune- og landsgjennomsnittet. Barna/elevene presterte i 2010, som 9. klassinger 18,2 % bedre i lesing, 5,9 % bedre i regning enn hva de gjorde på de samme prøvene som de tok som 8. klassinger i Skolen/rektors analyse er: Skolen er fornøyd med resultatet som viser en framgang for lesing og regning i forhold året før. Framgangen i forhold til kommune- og landsgjennomsnittet oppleves også som positivt, og er en bekreftelse på at det gjøres godt læringsarbeid på trinnet. Skolens/rektors tiltak er: Ytterligere tiltak er at også 9. og 10.klasse-lærerne ved skolen deltar i lærings-/studieøkten for å bli mer bevisst utvalget av lærestoff på 8. trinn. Lærere, elever og foresatte må informeres tydeligere om at eksamensoppgavene som gis, gjenspeiler sammen kunnskapssyn som de nasjonale prøvene. Læringsutviklingen til elevene på 5. trinn fram til 8. trinn, og elever på 8. trinn utvikling fram til 9. trinn. Nå har man gjennomført nasjonale prøver så lenge at kan følge trinn elevenes læringsutvikling over tid. Dette vurderes som mer hensiktsmessig enn stikkprøver og vurderinger for ett år om gangen. På foregående sider har den enkelte rektor belyst læringsutviklinga til elevene som tok prøvene i 2009, da de gikk på 8. trinn, og fram til i høst i 2010 da de tok de samme prøvene som 9. klassinger. Nedenfor gjengis skolevis en analyse der rektor på avgivende skole sammenlikner resultatene elevene oppnådde som 5. klassinger på sin skole i 2007 mot resultatene for daværende gjennomsnitt på 5. trinn i Ski kommune. Deretter har den enkelte rektor identifisert hvilke resultater de samme elevene som 8. klassinger oppnådde i 2010, sammenliknet med gjennomsnittet for 8. trinn i Ski kommune i Gjennomsnittsresultatene på 5. trinn i Ski kommune var i 2007 slik: Engelsk: 2,1, lesing: 2,0 og regning: 2,2. Analysene viser følgende: Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

20 Skole 1 De av elevene på 8. trinn på ungdomsskole A, som kommer fra skole 1, oppnådde som 5. klassinger på skole 1 i 2007 resultater som var 4,8 % lavere i engelsk, 5,0 % bedre i lesing og likt i regning sammenliknet med daværende gjennomsnitt på 5. trinn i Ski kommune. I 2010 oppnådde de som 8. klassinger resultater som var 3,3 % bedre i engelsk, 3,2 % bedre i lesing og 3,2 % lavere i regning enn gjennomsnittet for 8. trinn i Ski kommune i Relativt mange av elevene har lærevansker og atferdsvansker. Elever med store atferdsproblemer har påvirket trinnet særlig de tre siste årene. I tillegg var det flere lærebytter i matematikk. Relativt mange tospråklige elever og elever med individuell opplæringsplan (IOP) oppnådde både nå og tidligere kun resultater i de to nederste prøveklassene i Kartleggeren. Elever som skåret svakt tidligere, før overgang til u-skolen, har hatt egen IOP eller har deltatt i grupper. Alle viste framgang i løpet av året (2009/2010), men foreløpig ikke nok til å heve seg fra prøveklasse 2 til 3 på 8. trinnsprøvene. Engelsk: Flere i laveste prøveklasse 1 enn i regning og lesing, men totalt færre i de to laveste prøveklassene. Forholdsvis mange i prøveklasse 4 og 5, som stemmer med tidligere profil. Sammenliknet med Ski 8,8 % flere i de to øverste prøveklassene, men samtidig 4,4 % flere enn Ski i de to nederste prøveklassene. Elevene lå altså under snittet i kommunen som 5.klassinger, men hever seg over snittet som 8.klassinger. Lesing: Systematisk arbeid med leseferdigheter har hevet elever fra midterste til de øverste prøveklassene. 6 % flere i de to nederste prøveklassen enn Ski, og 6 % flere i de to høyeste prøveklassene. Elevene lå over snittet som 5.klassinger. De ligger nå fortsatt over snittet, som 8.klassinger. Regning: Forholdsvis mange på midten sammenliknet med lesing og engelsk. Grunnleggende ferdigheter måtte hentes opp i 7. klasse. Automatisering var ikke inne. Sammenliknet med kommunegjennomsnittet i Ski, var det 4,4 % flere i de to laveste prøveklassene og 4 % færre i de to høyeste prøveklassene. Elevene lå altså midt på snittet som 5.klassinger, men sank under snittet som 8.klassinger. Skole 2 De av elevene på 8. trinn på ungdomsskole D, som kommer fra skole 2, oppnådde som 5. klassinger på skole 2 i 2007 resultater som var 5 % bedre i engelsk, 10 % bedre i lesing og 5 % bedre i regning enn daværende gjennomsnitt på 5. trinn i Ski kommune. I 2010 oppnådde de som 8. klassinger resultater som var 0 % bedre/lavere i engelsk, 0% bedre/lavere i lesing og 0% bedre/lavere i regning enn gjennomsnittet for 8. trinn i Ski kommune i Elevene ligger over gjennomsnittet i Ski som 5.klassinger. De klarer ikke å holde seg over gjennomsnittet på 8.trinn. Her ligger de på gjennomsnittet i engelsk, lesing og regning, for 8.trinn i Ski kommune. Skole 3 De av elevene på 8. trinn på ungdomsskole D, som kommer fra skole 3, oppnådde som 5. klassinger på skole 3 i 2007 resultater som var 9,5 % bedre i engelsk og 5 % bedre i lesing enn daværende gjennomsnitt på 5. trinn i Ski kommune. I regning var resultatet likt kommune gjennomsnittet. I 2010 oppnådde de som 8. klassinger resultater som var 3,4 % bedre i engelsk, 3,3 % lavere i lesing og 6,4 % bedre i regning enn gjennomsnittet for 8. trinn i Ski kommune i Elevene ligger altså over eller på snittet i Ski som 5. klassinger. Elevene klarer å holde seg over snittet i Ski også på 8. trinn bortsett fra i lesing. Her har vi svært mange elever på nivå 3 og færre enn snittet på de to høyeste nivåene. I engelsk har vi fortsatt klart å holde elevene over snittet. Resultatene i regning er vi godt fornøyd med da vi har relativt mange elever på nivå 3, 4 og 5. Her ligger vi over snittet for både kommunen, fylket og landet. Skole 4 Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

21 De av elevene på 8. trinn på ungdomsskole B, som kommer fra skole 4, oppnådde som 5. klassinger på skole 4 i 2007 resultater som var 9,5 % bedre i engelsk, 5 % bedre i lesing og 9,1 % bedre i regning enn daværende gjennomsnitt på 5. trinn i Ski kommune. I 2010 oppnådde de som 8. klassinger resultater som var 10,34 % bedre i engelsk, 13,3 % bedre i lesing og 12,9 % bedre i regning enn gjennomsnittet for 8. trinn i Ski kommune i Denne elevgruppa lå over snittet for Ski i 2007 og lå enda mer over snittet i De har hatt en bedre utvikling enn den generelle utviklingen lokalt og nasjonalt. Nevnte elever har hatt best utvikling i lesing. Skole 5 De av elevene på 8. trinn på ungdomsskole A, som kommer fra skole 5, oppnådde som 5. klassinger på skole 5 i 2007 resultater, som var likt daværende gjennomsnitt på 5. trinn i Ski kommune i engelsk og regning og 5 % bedre i lesing. I 2010 oppnådde de som 8. klassinger resultater som var 6,9 % lavere i engelsk, 3,3 % lavere i lesing og 3,2 % lavere i regning enn gjennomsnittet for 8. trinn i Ski kommune i Det er en tydelig tendens hos oss at alle resultatene nå på 8.trinn ligger litt under snitt for Ski, selv om endringene ikke er veldig store. Nevnte elever på 8. trinn ligger nå også markert under snittet både for Akershus og nasjonalt - i alle de tre nevnte ferdigheter, mens barna/elevene, da de i 2007 gikk på 5.trinn, lå likt eller litt over. Størst forskjell er det for engelskfaget. I alle fag er det de to høyeste nivåene som vi har færre på, som gjør utslaget. Det er de samme barna/elevene i 2007, som også nå på 8. trinn ligger på det laveste prestasjonsnivå, nivå 1, i både lesing og regning. Det er verdt å merke seg at de andelsmessig er noen færre enn kommune-gjennomsnittet på nivå 1. På 5.trinn i 2007 var det også slik at disse elevene hadde under snitt på høyeste nivå, men også vesentlig under snitt på laveste nivå. Også elevene her har hatt en læringsutvikling, men analysen av tallene indikerer at den har vært noe svakere enn den generelle utviklingen lokalt og nasjonalt. Skole 6 De av elevene på 8. trinn på ungdomsskole C som kommer fra skole 6, oppnådde som 5. klassinger på skole 4 i 2007 resultater som var 31,2 % bedre i engelsk, 5,3 % bedre i lesing og 22,2 % bedre i regning enn daværende gjennomsnitt på 5. trinn i Ski kommune. I 2010 oppnådde de som 8. klassinger resultater som var 3,4 % lavere i engelsk, 3,3 % bedre i lesing og på samme nivå i regning, som gjennomsnittet for 8. trinn i Ski kommune i Skole 7 De av elevene på 8. trinn på ungdomsskole D, som kommer fra skole 7, oppnådde som 5. klassinger på skole 7 i 2007 resultater som var 9,5 % lavere i engelsk og på samme nivå i lesing og i regning, som daværende gjennomsnitt for 5. trinn i Ski kommune. I 2010 oppnådde de som 8. klassinger resultater som var 3,4 % bedre i engelsk, 6,6 % bedre i lesing og 6,4 % bedre i regning enn gjennomsnittet for 8. trinn i Ski kommune i Skole 8 De av elevene på 8. trinn på ungdomsskole A, som kommer fra skole 8, oppnådde som 5. klassinger på skole 8 i 2007 resultater som var lik i engelsk, 5 % dårligere i lesing og 9 % dårligere i regning enn daværende gjennomsnitt på 5. trinn i Ski kommune. I 2010 oppnådde de som 8. klassinger på skole A resultater som var 23 % bedre i engelsk, 28,6 % bedre i lesing og 26 % bedre i regning enn gjennomsnittet for 8. trinn i Ski kommune i Dette er en svært positiv utvikling for våre elever. Resultatene kan indikere at resultatet fra de nasjonale prøvene på 5. trinn er blitt brukt på vår barneskole etter intensjonen, som grunnlag for videre læring og utvikling for elevene. Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten

22 For helhetens skyld presenteres her også resultatene fra avgangseksamen i juni Resultatene viser at 10. klassingene i Ski, med unntak av engelsk, fikk resultater over landsgjennomsnittet. Fag Ski Landet Engelsk skriftlig 3,7 3,8 Engelsk muntlig 4,2 4,4 Matematikk skriftlig 3,4 3,2 Matematikk muntlig 4,2 4,1 Norsk skriftlig, hovedmål 3,7 3,5 Norsk skriftlig, sidemål 3,5 3,3 Norsk muntlig 4,4 4,4, Grunnskolepoeng for 10. trinn Grunnskolepoengene er et uttrykk for eksamenskarakterene og standpunktkarakterene. De ga følgende tall: Ski: 40,3, landet: 39,9. Vi ser at avgangselevene i Ski i 2010 oppnådde noe bedre resultater enn landsgjennomsnittet. Resultater på de nasjonale prøvene avholdt høsten