Norsk Psykologforenings faglige veileder i førerkortsaker. Regelverk, evidens og praksis.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Psykologforenings faglige veileder i førerkortsaker. Regelverk, evidens og praksis."

Transkript

1 Norsk Psykologforenings faglige veileder i førerkortsaker. Regelverk, evidens og praksis. 1 Hvem har utarbeidet veilederen Bakgrunn og målsetning for veilederen Regelverk for vurdering av helsemessig skikkethet for førerkort Aktuelle lover og forskrifter Regelverket Håndtering av meldeplikten Tilbakekall av førerett uten medisinsk vurdering/uten melding Nødrettssituasjoner Dispensasjonssøknad Forhold knyttet til søker om førstegangs førerkort Førerkortvurderingen Gjennomføring av førerkortvurdering - minstekrav til utredning Screening fysiske og nevrologiske svikttegn Kartlegging av psykiske og atferdsmessige svikttegn Screening av kognitive svikttegn Nevropsykologisk førerkortvurdering Supplerende tester, enkelte kan være aktuelle på indikasjon Førerkortvurderinger ved afasi Tolkeassistert førerkortvurdering Praktisk kjørevurdering Second opinion Diagnosespesifikke aspekter og førerkortvurderinger Generelt om psykiske lidelser og førerkort Klinisk vignett Psykofarmaka og bilkjøring Depresjon og førerkort Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger Angst og førerkort Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) Særlige utfordringer OCD/Tvang og førerkort Personlighetsavvik og førerkort Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/ anbefalinger Bipolare lidelser og førerkort Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger Psykotiske lidelser og førerkort Potensielle svikttegn

2 6.9.2 Særlige utfordringer/anbefalinger Rusmiddelbruk og førerkort Pasienter som er akutt ruspåvirket Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger ADHD og førerkort Potensielle svikttegn Særlig utfordringer/anbefalinger Klinisk vignett: ADHD og tilleggsvansker Andre nevrobetingede utviklingsforstyrrelser og førerkort Aspergers syndrom (AS) og førerkort Tourettes syndrom (TS) og førerkort Psykisk utviklingshemming (PU) og førerkort Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger Klinisk vignett Cerebral parese (CP) og førerkort Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger Klinisk vignett Aldersrelatert kognitiv funksjonsnedsettelse og førerkort Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger Klinisk vignett: Eldre og bilkjøring Delirium (akutt konfusjon/forvirring) Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger Mild kognitiv svikt (Mild Cognitive Impairment: MCI) og bilkjøring Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger Demens og bilkjøring Demens ved Alzheimer s sykdom (AD) Vaskulær demens (VaD) Demens med Lewylegemer (DLB)/Demens ved Parkinsons sykdom (PDD) Frontotemporal demens (FTD) Klinisk vignett: Demens og bilkjøring Hjerneslag og førerkort Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger Klinisk vignett: Venstresidig hjerneslag og bilkjøring TIA: Transitorisk iskemisk anfall ( drypp ) og førerkort Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger Traumatisk hjerneskade (TBI) og førerkort Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger Klinisk vignett- TBI og bilkjøring Andre progredierende nevrologiske sykdommer og førerkort Multippel sklerose og førerkort Parkinsons sykdom (PD) og førerkort

3 Huntingtons sykdom og førerkort Søvnforstyrrelser og førerkort Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger Epilepsi og førerkort Potensielle svikttegn Særlige utfordringer Klinisk vignett-epilpsi Lungesykdommer og førerkort Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger Diabetes og førerkort Potensielle svikttegn Særlige utfordringer/anbefalinger

4 1 Hvem har utarbeidet veilederen Redaksjonskomité: Anne-Kristine Schanke, Hans J. Johansen, Carsten Strobel, Knut Follesø, Andreas Høstmælingen (Norsk Psykologforening) Arbeidsgruppe: Anne-Kristine Schanke (leder), Sunnaas Sykehus HF, Psykologisk institutt, UIO Knut Follesø, Norsk Nevropsykologisk Forening, privat praksis Carsten Strobel, Lovisenberg Diakonale Sykehus/spesialistutvalget klinisk gerontopsykologi Hans J. Johansen, KFMR Kysthospitalet Stavern, Sykehuset Vestfold HF Jan Brunner, Munkvoll Rehabiliteringssenter HF Knut Dalen, Psykologisk fakultet, UIB Roar Glefjell, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Maj Volden, Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse, OUS HF/spesialistutvalget klinisk voksenpsykologi John Agnar Johansen, Trasopklinikken/spesialistutvalget rus Ingunn Myklebust, jurist NPF Referansegruppe: Merete Øie, Sykehuset Innlandet HF, Div. psykisk helsevern, Clas Gøran Hirsch, Granli, senter for aldersdemens, Psykiatrien i Vestfold Kari Kvisle, Barne- og ungdomsklinikken, avd. for habilitering Akershus universitetssykehus Rolf Elvestad, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Universitetssykehuset Nord- Norge HF Erik Værnes, Psykosomatisk Institutt Telemark A/S Arne Gramstad, Nevrologisk avdeling Haukeland Universitetssjukehus Andre bidragsytere: Øyvind Sundseth, Einar Haave, Per-Ola Rike, Børge Sivertsen, Erik Furevold-Boland, Einar Heminghyt, Helge Bjørnæs, Torkil Berge, Leif Hugo Stubrud, Hilde Bergersen, Marianne Løvstad, Eli Berit Kyte, Anita Kjeverud, Ingvil Laberg Holte, Marleen Van Walsem, Kolbjørn Brønnick, Bård Fossum, Børre Hansen, Anita Puhr og Anne Tove Thorsen, Odd Erik Johansen, Olav Aga, Dag Aarsland, Peter Wetterberg, Knut Engedal, Hanne Berdal, Jørgen Wagle, Laila Vatn, Katinka Odner, Thale Kinne Rønqvist. En spesiell takk rettes til Helsedirektoratet ved Arne-Birger Knapskog, Odd Gunnar Heitun og Anne Brækhus for gode kommentarer og innspill underveis. Veilederen er et levende dokument som vil bli oppdatert og supplert ved ev. endring av regelverk og når ny evidens og anbefalinger foreligger. For å være sikker på at du har oppdatert versjon, se for siste versjon. 2 Bakgrunn og målsetning for veilederen Veilederen er utarbeidet av Norsk Psykologforening. Psykologer kommer jevnlig i kontakt med pasienter med helseproblemer som kan ha betydning for evnen til å føre motorkjøretøy. 4

5 Helsepersonelloven 34 pålegger psykologer 1, leger og optikere et ansvar for å vurdere pasienters helse i forhold til førerkort: 34. Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat 1.1. første ledd: Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift. Det er stor variasjon i hvordan psykologer forholder seg til denne meldeplikten og hvordan den utøves. Målet med denne veilederen er å gjøre problemstillinger knyttet til vurderinger av helsekrav for førerkort bedre kjent, og gjøre psykologer bedre kvalifisert til å foreta vurderinger i henhold til intensjon i lov og forskrift. Meldeplikten går juridisk foran taushetsplikten, jf helsepersonellovens 23 (Myklebust, Follesø, & Strobel, 2008). Manglende overholdelse av meldeplikten kan medføre reaksjoner fra Statens Helsetilsyn (Helsetilsynet, 2009). Meldeplikten er ikke begrenset til de tilfeller hvor psykologen er bedt om å vurdere helsekravene til førerkort spesielt. Den gjelder alle psykologer som i sitt arbeid når de gir helsehjelp omfattet av helsepersonellovens bestemmelser, det være seg utredning eller behandling, blir kjent med at førerkortforskriftens helsekrav ikke er oppfylt eller der det reises tvil om dette. Pasienten skal kunne føle seg trygg på at helsepersonell informerer om risiko knyttet til deres helseproblem og behandling de mottar bl.a. dersom videre kjøring anses å kunne være til fare for pasient og andre. Å ikke melde fra om trafikkrisiko knyttet til pasientens helsetilstand, er ikke bare brudd på meldeplikten i helsepersonelloven, men også brudd på pasientens rett til 1 Eksisterende forskrifter og veiledere er ikke begrepsmessig harmonisert med 34 i helsepersonelloven. Mens helsepersonelloven beskriver et ansvar som tilligger både lege, psykolog og optiker, vil en del eksisterende forskrifter og veiledere kun benytte seg av begrepet lege. Selv om veiledere bruker betegnelsen lege, skal dette altså også kunne forstås som psykolog. Her må det være det spesifikke medisinske spørsmålet som skal vurderes som er avgjørende for om man med lege skal forstå yrkesgruppen lege i snever forstand, eller om lege refererer til et helsepersonellbegrep hvor lege, psykolog og optiker inngår. Enkelte medisinske vurderinger vil være rent legefaglige, som for eksempel vurdering av arytmier eller atrieflimmer, mens spørsmål om demens, psykisk helsesvikt eller rusmisbruk utgjør eksempler på helsesvikt som både psykolog og lege vil ha et ansvar for å vurdere, uavhengig av om det er brukt begrepet lege eller helsepersonell i forskrift eller veileder. 5

6 korrekt informasjon om risiko som er hjemlet i pasientrettighetsloven 3-2. Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Førekortvurderinger foregår i spenningsfeltet mellom behandlerrollen og sakkyndigrollen, og mellom hensyn til enkeltpasienter og samfunnets interesser. Dette stiller høye krav til den enkelte psykolog hvor lover og forskrifter må sees i sammenheng med faglige og etiske vurderinger. Førerkortvurderinger følger forsvarlighetsprinsippet. Ikke alle psykologer er nødvendigvis trent i å gjøre førerkortvurderinger, eller de mangler ressurser som er nødvendig for å utføre en kompleks førerkortvurdering. Dersom psykologen er usikker på om helsekravene er tilfredsstilt eller ikke, vil det være naturlig å konsultere kolleger eller annen relevant fagekspertise for å drøfte behov for videre utredninger/undersøkelser, ev. avklare om pasienten bør henvises videre. Forespørsel om enkeltsaker og forståelsen av helsekravene kan også rettes til fylkesmannens helseavdeling. Før man går i gang med førerkortvurderinger bør førerkortstatus (har pasienten gyldig førerkort, foreligger det sperrefrist etc.) være avklart. Veilederen henvender seg primært til psykologer, men vil også kunne være til hjelp for helsepersonell med annen fagbakgrunn involvert i vurdering av helsekrav. 3 Regelverk for vurdering av helsemessig skikkethet for førerkort 3.1 Aktuelle lover og forskrifter Følgende lover, forskrifter og veiledere gjelder i forhold til førerkort og helsekrav: Helsepersonelloven 34, jf. 76 Forskrift av nr.1467 om legers melding om at innehaveren av flysertifikat og førerkort ikke fyller de helsemessige krav (Forskrift om meldeplikt). Forskriften fastsatt i medhold av tidligere legelov 48, men gjelder likevel også for psykologer og optikere. Helsepersonelloven 23 nr. 4 og 31 om helsepersonells opplysningsrett/opplysningsplikt Veitrafikkloven 21 Forskrift om førerkort m.m. av nr. 298 (Førerkortforskriften), se særlig vedlegg 1 - Helsekrav IS-1437: Veileder Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v 6

7 IS-1442: Helsekrav til førerkort en publikumsveiledning IS-1348: Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker IS-veilederene publiseres i nettversjon og oppdateres på Helsedirektoratets hjemmeside. 3.2 Regelverket Lov om helsepersonell 34 lyder: Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift. Både bilførere og helsepersonell har en selvstendig plikt til å vurdere om det foreligger helsesvikt i konflikt med førerkortforskriftenes helsekrav, og må gjøre seg kjent med helsekravene for bilførere. Bilførerens ansvar følger av Vegtrafikkloven 21: Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller i at han er syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre omstendigheter. Dette ansvaret er mer utfyllende beskrevet i veilederen IS-1442: Helsekrav til førerkort en veiledning (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Førerkortforskriften spesifiserer helsekrav for ulike klasser av motoriserte kjøretøy. Klassene er beskrevet i IS-1437, kapittel 2 (Helsedirektoratet, 2010b): Kl. A1 - lett motorsykkel Kl. A motorsykkel Kl. B - personbil, varebil, inntil 3,5 tonn, inntil 8 passasjerplasser Kl. S - beltemotorsykkel ("snøscooter") Kl. M kode 145 og 146 tohjuls moped 7

8 Kl. M kode 147 tre-/firehjuls moped, herunder mopedbil Kl. T traktor Kl. C1 - lett lastebil, inntil 7.5 tonn Kl. C lastebil Kl. D1 - minibuss, inntil 16 passasjerplasser Kl. D buss Kl. E - tilhenger/-redskap til kl. B, C, C1, D el. D1 Kjøreseddel er ikke en førerkortklasse, men dokumentasjon på en offentlig tillatelse som kreves for å drive persontransport mot vederlag. Kompetansebevis, f.eks. for utrykningskjøring, - se punkt 5.6 i IS-1348 (Helsedirektoratet, 2010c). Trafikklærere, - se omtale i pkt. 5.7 i IS-1348 (Helsedirektoratet, 2010c). ATV all terrain vehicle er en samlebetegnelse på terrengkjøretøy av ulik størrelse og motorkraft. Hvilken førerkortklasse som kreves, avhenger av kjøretøyet, og må ev. avklares med trafikkstasjonen. Som hovedregel følges dispensasjonspraksis for den nødvendige klassen. De lette klassene A1 T betegnes samlet som Gruppe 1. Gruppe 2 er klassene C1 og C. Gruppe 3 er klassene D1 og D. Helsekravene for kjøreseddel og kompetansebevis er som for Gruppe 3. Helsekravene er nærmere beskrevet i veilederen IS-1437: Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v.(helsedirektoratet, 2010b) og IS-1348: Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker (Helsedirektoratet, 2010c). Veilederne beskriver også hvilke regler som gjelder for dispensasjon fra helsekravene til de ulike førerkortklassene. Forskrift om førerkort m.m. av nr. 298, vedlegg 1, 2. Krav til helse og førlighet, særlig pkt. 3, 4, 5 og 6 beskriver helsetilstander psykologer kommer i kontakt med: 8

9 3. Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) må ikke ha forekommet i løpet av de siste 12 måneder (Gjelder gruppe 1, strengere krav for gruppe 2 og 3, (se over)). 4. Det må ikke være alvorlig sinnslidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller adferdsforstyrrelser, som samtidig kan være farlig i trafikken. 5. Det må ikke være misbruk av alkohol, eller andre rusmidler og ikke bruk av beroligende eller bedøvende midler i doser som reduserer årvåkenhet eller kjøreevne. 6. Det må ikke være andre sykdomstilstander som gjør eller kan gjøre føreren uskikket til å føre motorvogn. 3.3 Håndtering av meldeplikten Meldeplikten skal i følge gjeldende regelverk håndteres noe ulikt avhengig av hvor langvarig pasientens helsesvikt antas å være: Dersom pasienten har en helsesvikt med antatt varighet kortere enn 6 måneder presiserer forskrift nr 1467: Dersom legen antar at innehaver av førerkort har en midlertidig helsesvekkelse som ikke vil vare ut over 6 måneder, skal han gjøre vedkommende oppmerksom på at han ifølge førerkortforskriftenes 11 a ikke har lov til å føre motorvogn. Dette innebærer at psykologen skal informere pasienten om at de ikke oppfyller helsekravene og derfor er juridisk forpliktet til ikke å kjøre 2. Det skal journalføres at meldingen er gitt pasient. Journalnotatet skal inneholde en beskrivelse av hvilke helseforhold som er i konflikt med førerkortforskriftene, hvor lenge kjøreforbudet gjelder og hvilke forhold som skal vurderes på nytt før kjøreforbudet ev. oppheves. Det er hensiktsmessig å gi pasienten kopi av journalnotatet. Dersom tilstanden antas å ha en varighet over 6 måneder, presiserer forskrift nr 1467 følgende Dersom legen finner at innehaver av førerkort har en varig helsesvekkelse som gjør det uforsvarlig at han fortsetter å kjøre motorvogn i de(n) klasse(r) førerkortet 2 Vær oppmerksom på at pasienten kan ta kjøretimer ved en offentlig godkjent trafikkskole for å holde kjøreferdigheter ved like i perioden det er gitt muntlig kjøreforbud for. Kjøring er forbudt til/fra kjøreskole i egen bil, eller kjøring i utlandet. Er du i tvil, kontakt fylkesmannen for avklaring. 9

10 gjelder for, eller har en midlertidig helsesvekkelse som medfører dette for en periode av 6 måneder eller mer, skal legen gi skriftlig advarsel til innehaveren om forholdet. Advarselen skal også opplyse om innholdet av 11 a i førerkortforskriftene og om at innehaveren av førerkort selv plikter å melde fra om sin varige helsesvekkelse til fylkeslegen, jfr. Vegtrafikklovens 24, 7. ledd. Melding om at slik advarsel er gitt skal samtidig gis fylkeslegen, med vurdering av om førerkortet bør inndras helt eller delvis og med ev. andre opplysninger som kan belyse forholdet (Fylkeslegen er et gammelt begrep, og skal forstås som fylkesmannen) Det følger av ovenstående at det ikke er nødvendig at tilstanden allerede skal ha vart i 6 måneder før det meldes, det er den prognostiske vurdering av at svekkelsen antas å vare ut over 6 måneder som er avgjørende. Ved tidfestbar akutt oppstått helsesvikt skal det meldes om svikten må antas å vedvare ut over 6 måneder fra tidspunkt for sykdomsdebut, uavhengig av tidspunktet for legen eller psykologens vurdering av pasienten. Psykologen skal ved skriftlig melding til fylkesmannen vedlegge helsefaglige opplysninger som er relevante i forhold til førerkortforskriftenes helsekrav. Melding skal alltid sendes, selv når pasienten ikke lenger kjører bil. I visse tilfeller hvor det er viktig med rask behandling kan det i tillegg til skriftlig melding gis telefonisk melding til fylkesmannen. Når helsepersonell vurderer at førerkortforskriftens helsekrav ikke er oppfylt og melding sendes til fylkesmannen, skal pasienten alltid orienteres om hvorfor aktuelle krav ikke vurderes som oppfylt. Pasientens behov for førerkort, eller ev. negative konsekvenser av ikke å inneha førerkort, skal ikke tillegges vekt i vurderingen. Det er fylkesmannen som er tillagt myndighet til å avgjøre om pasienten skal ha fortsatt førerett eller ikke, og om det ev. kan gis dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav (se kap 2.6 for mer om dispensasjon). Psykologen bør samtidig med melding gi anbefalinger med tanke på dispensasjon, ev. vedlegge utfyllende informasjon. Noen pasienter aksepterer psykologens vurdering. Andre er uenige i vurderingen og fastholder dette, tross forsøk på å forklare svikttegnene. I sistnevnte tilfelle har det ofte ingen hensikt å formidle hvilke konsekvenser svikttegnene kan ha for praktisk kjøring, idet mange har vært habile sjåfører gjennom mange år og ikke kjenner seg igjen. Noen påpeker at det ikke er lik praksis i førerkortvurderinger og opplever seg urettferdig behandlet. Noen ganger er det ektefeller eller partnere som har vansker med å akseptere vurderingen. I noen tilfeller er det 10

11 derfor fordelaktig å formidle resultatene også til ektefelle/partner. Det er viktig at psykologen understreker at det er fylkesmannen som tar den endelige avgjørelsen basert på psykologens vurdering og informerer om hvilke rettigheter pasienten har til å søke dispensasjon. Tilbakemelding må omfatte realistisk fremstilling av prognose og bedringspotensiale. Psykologen bør være kjent med alternative løsninger for å dekke transportbehov uten egen bilkjøring, og kunne informere/gi råd om slike for å bidra til at pasienten i størst mulig grad kan opprettholde funksjonsnivå og delta i aktiviteter, sosiale nettverk mv. Eksempler på dette kan være: Kjøretilbud via frivillighetssentraler eller i regi av kommune/fylkeskommune Besøkstjeneste Avtaler om transport med familiemedlemmer eller bekjente som kjører bil TT-kort dersom pasienten tilfredsstiller kriterier for dette Bruk av drosje vil ofte være et alternativ, der kostnader kan ses i sammenheng med bortfall av utgifter til forsikringer, årsavgift, drivstoff, service- og andre bilholdsrelaterte utgifter For noen vil saktegående kjøretøy som ikke er førerkortbelagt kunne være et alternativ for å opprettholde mobilitet i nærområdene 3.4 Tilbakekall av førerett uten medisinsk vurdering/uten melding Psykologer kan motta bekymring fra pårørende om pasienters bilkjøring. I tilfeller hvor psykologen ikke har grunnlag for å si om helsekravene er oppfylt, kan pårørende informeres om deres mulighet til å henvende seg direkte til politiet. IS presiserer at Politiet har forøvrig rett til (vegtrafikkloven 34) å tilbakekalle førerett når det er skjellig grunn til å tro at førerkortinnehaverens kunnskaper eller kjøreferdighet ikke er tilfredsstillende. Tilbakekall av førerett ved generell svekkelse av fysisk eller psykisk helse må derfor ikke nødvendigvis bygge på medisinske vurderinger. Pårørende eller andre som bekymrer seg for kjøreferdigheten, må kunne gjøre politiet oppmerksom på forholdet, uten nødvendigvis å involvere lege. (Helsedirektoratet, 2010b, p. 53) 11

12 3.5 Nødrettssituasjoner En nødrettssituasjon kan oppstå i forbindelse med pasienter med akutt psykose, særlig manisk, frontal affeksjon/manglende sykdomsinnsikt, tydelig ruspåvirket pasient eller pasient som gir uttrykk for umiddelbare og troverdige selvmordsplaner i trafikken m.m. Helsepersonell har på generelt grunnlag adgang til å melde fra til for eksempel politiet når tungtveiende private eller offentlige hensyn gjør det rettmessig (Helsepersonellovens 23). Helsepersonellovens 31 stadfester også helsepersonells plikt til å varsle politiet dersom dette anses nødvendig for å avverge potensiell alvorlig skade på person (pasient eller andre). Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom Psykologen bør informere pasienten om at politiet vil bli varslet. Melding til politiet gjøres telefonisk og skriftlig samt dokumenteres i journal. Det bør også vurderes om fylkesmannen skal orienteres. 3.6 Dispensasjonssøknad Førerkortforskriften åpner for at det kan gis dispensasjon fra helsekravene. IS-1437 understreker at Det er viktig ikke å blande sammen spørsmålene om (i) helsekravene er oppfylt eller ikke, og om (ii) dispensasjon bør innvilges! (Helsedirektoratet, 2010b, p. 8). Mens psykolog, lege og optiker under meldeplikten skal gi en vurdering av om helsekravene er oppfylt eller ikke, er fylkesmannen tillagt oppgaven å vurdere hvorvidt det foreligger adgang til å dispensere fra helsekravene. Psykologen kan i denne prosessen bli spurt av fylkesmannen om å oppgi supplerende opplysninger som kan være relevante i forhold til søknad om dispensasjon. Ved skriftlig melding til fylkesmannen om at helsekrav ikke er tilfredsstilt, skal psykologen informere pasienten om korrekt fremgangsmåte for dispensasjonssøknad. Om saksgangen ved søknad om dispensasjon står det i IS-1437: Det er pasienten, ikke legen, som kan søke om dispensasjon, jf. punkt 1.5 og 1.4. Vedtaksretten ligger hos fylkesmannen, ved klage Helsedirektoratet. Fylkesmannen baserer sin avgjørelse på søknad fra pasienten, legens opplysninger og retningslinjene. (Helsedirektoratet, 2010b, p. 69) IS-1437 fremholder helsepersonells mandat ved dispensasjonssøknader er å gi fylkesmannen relevante opplysninger med tanke på ev. søknad om dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav, i de sakene helsekravene ikke anses oppfylt. (Helsedirektoratet, 2010b, p. 8). Dersom 12

13 fylkesmannen finner at det ikke er grunnlag for dispensasjon, anmoder fylkesmannen politiet om å tilbakekalle førerett. Fylkesmannen kan stille som betingelse for dispensasjon at pasienten følger behandling. Psykologen kan da lage en behandlingsavtale med pasienten som kan medfølge dispensasjonssøknaden. Dispensasjonen vil da være basert på behandlingsavtalen. Psykologen har fornyet meldeplikt til Fylkesmannen dersom det framkommer at pasienten ikke følger behandlingsavtalen. 3.7 Forhold knyttet til søker om førstegangs førerkort Dagens regelverk krever at alle som søker om førstegangs førerkort legger ved egenerklæring om helse. For noen definerte tilstander som synssvekkelser, psykisk utviklingshemming, ADHD med uttalte oppmerksomhetsvansker og/eller atferdsvansker, diabetes eller epilepsi skal denne suppleres med attest fra spesialist på området. Helsekravene må også vurderes for disse pasientene hvis de ikke har førerkort men planlegger å skaffe det, før det investeres store ressurser og forventninger til kjøreopplæringen. For personer som ønsker å starte føreropplæring er det et krav at det må ikke være psykisk utviklingshemming, men det kan gis dispensasjon. 4 Førerkortvurderingen 4.1 Gjennomføring av førerkortvurdering - minstekrav til utredning Mange sykdommer vil kunne ha betydning for sikker bilkjøring. Det kan dreie seg om skader og sykdommer av fysisk, nevrologisk, kognitiv, psykisk og atferdsmessig art. For noen sykdommer vil emosjonelle eller atferdsmessige forhold dominere, for andre de mer kognitive forhold. Begrepet kognitiv svikt omhandler både global nedsatt intellektuell funksjon, slik som psykisk utviklingshemning, men kan også beskrive spesifikke utfall i kognitiv funksjon slik som hukommelse, oppmerksomhet og språk. Kognitiv svikt kan være medfødt eller ervervet, forårsaket av hjerneskade, nevrologisk tilstand, rusmiddelmisbruk eller mental sykdom. 13

14 Ikke sjeldent vil ulike typer svikttegn opptre samtidig, hvor premorbide sårbarhetsfaktorer og samsykdom også bidrar. Individuelle variasjoner innen alle diagnosegrupper er store og som hovedregel er det funksjonsnivå og ikke diagnose som sådan som er utslagsgivende for å inneha førerkort. Vurdering av helsemessig skikkethet i forhold til førerett krever kjennskap til helsekravene i førerkortforskriftene (pkt 3-6 i førerkortforskrift av 2004) og hvilke kliniske populasjoner som utgjør kjente risikogrupper. Konkret betyr dette at psykologer skal kjenne til om pasienten har førerkort, og hvis så, vurdere om det foreligger svikttegn som kan være i konflikt med helsekravene. Det foreligger ikke en systematisk opplisting av symptomer som kan komme i konflikt med helsekravene. Følgende symptomer og sviktegn på tvers av diagnoser kan ha betydning for bilkjøring og være relevant i psykologers praksis. Tilstedværelse av ett eller flere av disse kan være en indikasjon for å igangsette utredning av om helsekravene er oppfylt. Fysiske og nevrologiske svikttegn Sanseforstyrrelser (syns- og hørselssvikt) Sensomotoriske forstyrrelser Søvnvansker Trettbarhet Smerteplager Redusert oksygenopptak Fysiske og nevrologiske Kognitive Psykiske og atferdsmessige Kognitive svikttegn Apraksi (manglende evne til å utføre kjente handlinger korrekt) Agnosi (manglende evne til å tolke kjente sansestimuli korrekt) Neglekt (svekket oppmerksomhet mot sansestimuli kontralateralt til skade, oftest mot venstre) Redusert hukommelse Redusert arbeidsminne/oppmerksomhet Betydelige språkvansker som hemmer trafikal forståelse Rom- og retningsvansker 14

15 Redusert mentalt tempo (prosesseringshastighet) Forlenget reaksjonstid Nedsatt dømmekraft Nedsatt evne til planlegging og organisering Psykiske og atferdsmessige og svikttegn Konkrete rapporterte problemer i trafikken Vrangforestillinger/realitetsbrist Panikk/stressreaksjoner Irritabilitet/aggressivitet Impulsivitet Økt risikotaking og spenningssøking (for eksempel tidligere trafikale forseelser) Antisosial og trafikkrelevant normbrytende atferd (tidligere lovbrudd) Suicidalitet Bevissthetsforandringer Redusert sykdomsinnsikt Tvangstrekk/rigiditet Førerkortvurderinger bør organiseres som en stegvis undersøkelse fra screening til spesialistundersøkelser. Ofte vil det være komplekse tilstander som krever ulike delutredninger fra ulike deler av spesialisthelsetjenesten (nevropsykologisk undersøkelse, praktisk kjørevurdering, synsundersøkelse, nevrologisk undersøkelse etc.) som må integreres før endelig konklusjon kan trekkes. Det anbefales at det tas opp kjøreanamnese etter vedlagt mal. Innhenting av komparentopplysninger kan også ofte være nyttig, og noen ganger av avgjørende betydning. Det er utarbeidet ulike typer spørreskjemaer. Noen kan være relevant for førerkortvurderinger generelt eksempelvis skjemaet Kjøreferdigheter Komparentintervju (C Strobel, Brækhus, & Johansen, 2012), mens andre er mer egnet for symptomer ved spesifikke sykdomstilstander; eksempelvis innsiktsvurderinger ved hodeskader med Awareness Questionaire (Sherer, Bergloff, Boake, High, & Lewin, 1998). Enkelte førerkortsaker vil p.g.a. sin kompleksitet eller manglende erfarings/referansedata være vanskelig å avklare innenfor den ordinære spesialisthelsetjenesten (for eksempel kombinasjon av ADHD, rusmisbruk og bipolar lidelse). Det vil i slike saker være behov for en 15

16 tredjelinjevurdering ved spesialistenheter som f. eks det man har på Sunnaas Sykehus eller enkelte andre rehabiliteringssykehus. 4.2 Screening fysiske og nevrologiske svikttegn Helsekravene omfatter også fysiske og nevrologiske svikttegn som vanligvis ikke faller inn under psykologers ansvar/kompetanseområde. Ved mistanke om slike tegn bør man innhente vurdering fra lege. 4.3 Kartlegging av psykiske og atferdsmessige svikttegn Mange psykiske tilstander er omfattet av helsekrav for førerkort, som for eksempel depresjon og psykose. Avhengig av psykologens kompetanse og hvilke pasientgrupper en gir helsehjelp til, er flere kartleggingsmetoder aktuelle. Klinisk intervju er den vanligste metoden for å kartlegge psykisk helsetilstand, men i det sakkyndighetsoppdraget en førerkortvurdering er, vil det ofte være nyttig med mer formelle vurderinger understøttet av standard kartleggingsog vurderingsinstrumenter. Intervjuguider som MINI kan være nyttige hjelpemidler. For kartlegging av omfang av alvorligere psykopatologi kan instrumenter som GAF og BPRS være riktig. Instrumenter som Symptom Checklist 90 R (SCL-90 R) og diagnosespesifikke verktøy for eksempelvis angst og depresjon (f. eks MADRS og BDI) kan være nyttige supplement ved vurdering av lettere psykiske lidelser. Det er ingen definerte grenseverdier på disse instrumentene i forhold til helsekravene. Mer omfattende instrumenter som Minnesota Multiphasic Personality Inventory (MMPI-II) er av usikker nytteverdi i denne sammenhengen. Alle psykiske tilstandsmål må vurderes i forhold til relevans for bilkjøring. Man kan altså ha nedsatt psykisk funksjon og allikevel være helsemessig skikket for bilkjøring (se diagnosekapitler). 4.4 Screening av kognitive svikttegn Foreligger det tilstander som er vurdert å være klart uforenlige med førerkortforskriftens helsekrav, har kognitiv screening ingen hensikt. Knytter primær bekymring seg til høyere ordens mentale/kognitive funksjoner som impulskontroll, regulering av emosjoner, atferd og oppmerksomhetsfunksjoner, dømmekraft og sykdomsinnsikt, bør det henvises direkte til en 16

17 spesialisert, kognitiv førerkortvurdering, da screeningbatteriet som blir presentert her er mindre sensitivt for dette. Her presenteres fire screeningtester som bør inngå i en første kartlegging ved mistanke om førerkortrelevant kognitiv svikt. Disse fire testene er også omtalt i IS-1348 og IS Det må presiseres at studieresultater varierer betydelig, og at ingen enkelttest eller kombinasjoner av tester alene er funnet å predikere hvem som vil kjøre sikkert i trafikken. Alle fire tester bør administreres og i anført rekkefølge: 1) MMSE-NR (Manual og skjema: 2) Klokketest (Veileder og skjema: 3) TMT-A-NR (Trail Making Test del A, Norsk revidert og digitalisert versjon: 4) TMT-B-NR (Trail Making Test del B, Norsk revidert og digitalisert alfabetstøtteversjon: Da kun lege, psykolog og optiker har meldeplikt, anbefales at psykologen/legen selv foretar testingen. Dette gjør det lettere for psykologen/legen å tolke testresultatene og sikre at relevante kvalitative observasjoner (f.eks. motivasjon, trettbarhet, type feil som ble gjort, hvordan pasienten kom frem til riktig resultat m.m.) tas med i vurderingen. Screeningbatteriet kan benyttes i oppfølging av progredierende tilstander, men man må være klar over ev. øvelseseffekter/retesteffekter. For å redusere retesteffekter er MMSE-NR tilrettelagt med ulike stimulisett på ledd hvor retesteffekter antas å kunne være spesielt høy. MMSE-NR (C. Strobel & Engedal, 2008): Kartlegger tids- og stedsorientering, nylæring, arbeidshukommelse og oppmerksomhet, benevning, praksis og visuokonstruktiv funksjon. MMSE-NR er ikke en diagnostisk demenstest, kun et grovt screeningverktøy for orienterende kartlegging av kognitiv funksjon. I IS-1437 gis følgende veiledende retningslinjer for vurdering av skåre (Helsedirektoratet, 2010b, p. 32): 26-30: Oftest tilstrekkelig til kjøring, med mindre andre forhold taler imot 20-25: Ofte uforenlig med kjøring. Videre utredning kan være nødvendig for å avklare spørsmålet. Praktisk kjørevurdering kan være et nyttig supplement. < 20: Diskvalifiserer for kjøring dersom det ikke er meget gode holdepunkter for det 17

18 motsatte. NB: Utdannelsesnivå og alder påvirker testresultatet. Afasi kan også påvirke resultatet. Det fins ulike versjoner av Mini Mental Status Evaluering (MMSE). I IS-1437 anbefales at kun MMSE-NR benyttes. De veiledende retningslinjene i IS-1437 er dog ikke korrigert for at i MMSE-NR administreres kun hoderegning, ikke baklengs staving som er en enklere betingelse. Følgelig kan de veiledende retningslinjene i IS-1437 være litt for strenge når det gjelder å sette en nedre grenseverdi. Det anbefales derfor å forholde seg til verdiene i tabell 1 hvor skåre på MMSE-NR for uforenelig område er justert ned med ett poeng. MMSE-NR har flere begrensinger i en førerkortvurdering: Selv ved høy skåre kan det foreligge betydelige svikttegn. Skalaen mangler tempomål og tidsavhengige ledd samt er svært følsom for afasi/språkvansker. Alder og spesielt utdanning påvirker også resultat. Ved lav skåre og svært mangelfull skolegang eller afasi er det viktig med videre kartlegging slik at pasienten ikke fratas førerett på feilaktig grunnlag. Klokketest: Kan avdekke mangler i orienteringsevne, visuospatiale ferdigheter, planmessig utføring samt gi mistanke om visuell neglekt. Det anbefales at modifisert Shulmanversjon benyttes (Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, 2009). Det er viktig at utreder er kjent med vanlige feil blant funksjonsfriske på Klokketest, som for eksempel lik lengde på visere og at tall kan settes på utsiden av urskiven (Hubbard et al., 2008; Lessig, Scanlan, Nazemi, & Borson, 2008) slik at skåring/funksjons-vurderingen ikke overdiagnostiserer kognitiv funksjonsnedsettelse. Under forutsetning av at pasienten tidligere har behersket klokka, er klokketesten en test de fleste funksjonsfriske uavhengig av alder vil mestre. En rekke forhold vil kunne påvirke testprestasjoner, som vansker med syn, førlighet eller tremor, men vurderer også mulige validitetstrusler som nevnt under for TMT-A-NR. TMT-A-NR: Kan avdekke vansker med visuell skanning, visuell tidsavhengig fokusert oppmerksomhet og psykomotorisk tempo. TMT-A kan påvirkes av dysleksi, dyskalkuli/vansker med tallbehandling, afasi, synsfeltutfall, visuell neglekt, vansker med øyemotilitet/skanning og motorikk/finmotorikk. TMT-B-NR: Kan avdekke vansker med tidsavhengig visuell delt oppmerksomhet, mental fleksibilitet og simultankapasitet/arbeidshukommelse. Også på TMT-B vil det foreligge validitetsproblemer som nevnt for TMT-A. Alfabetiseringsvansker kan påvirke resultat 18

19 negativt og gi en uforholdsmessig lav skåre som ikke nødvendigvis gjør pasienten uskikket til å kjøre bil. I førerkortsammenheng anbefales derfor at man i forkant av administrasjon ber pasienten gjengi alfabetet muntlig for å ta høyde for dette. Tolkning og vurdering I denne veilederen benyttes tredelte beslutningskriterier: Uforenlig, Tvilsone eller Forenlig i forhold til kognitiv egnethet for bilkjøring, se tabell 1. Et råskårefokus er lagt til grunn fremfor alders- og utdanningskorrigerte normer (Barrash et al., 2010). De veiledende tredelte grenseverdiene forutsetter at testresultatene anses som valide. Resultat i tvilsoneområdet indikerer at videre testing/utredning eller viderehenvisning bør vurderes. Tabell 1: Screeningtester og klassifikasjon av testprestasjoner i råskårer Kategori: Test: Uforenlig Tvilsone Forenlig 1) MMSE-NR ) Klokketest ) TMT-A-NR ) TMT-B -NR Vær klar over at det også må gjøres en kvalitativ vurdering av testprestasjoner og atferd i testsitasjonen, da dette kan indikere eksekutive vansker selv om testresultatene ligger innenfor forenlig område. Når det konkluderes med at totalvurderingen er i en tvilsone eller det stilles spørsmål ved validitet av testfunn, vil det være indikasjon for en mer spesialisert og/eller multimodal kartlegging av trafikkrelevante kognitive funksjoner, ev. med en supplerende praktisk 19

20 kjørevurdering hvor forhold i en tvilsone ønskes særskilt kartlagt (se kapittel om praktisk kjørevurdering). Ved klinisk inntrykk av trafikkrelevant kognitiv svikt eller pårørendebekymring for pasientens kjøreferdigheter, skal viderehenvisning alltid vurderes selv om screeninginstrumentene ikke viser avvik. Aktuelle henvisningsinstanser kan være geriatriske/psykogeriatriske avdelinger, spesialiserte rehabiliteringsklinikker ut fra målgrupper/sykdomsgrupper, slagenheter, privatpraktiserende spesialister i klinisk nevropsykologi mv. Om pasienten viderehenvises må det vurderes om det er tilrådelig at vedkommende får fortsette å kjøre bil mens utredning pågår, om det skal gis et journalnotert muntlig kjøreforbud (med kopi til pasienten), eller om det skal sendes skriftlig melding til fylkesmannen inntil forholdet er nærmere avklart. Oppsummering: Lave skårer på de fire screeningtestene kan som oftest regnes som valide. Språkvansker, vansker med tallbehandling, svært mangelfull skolegang, dårlig testengasjement, redusert våkenhet eller sensomotoriske forstyrrelser er kjente validitetstrusler som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. En bør etterstrebe å påvise årsak til lave skårer. Pasienter som sykehusinnlegges akutt er ofte i en ustabil klinisk tilstand. Kognitiv funksjon bør kartlegges i stabil fase og muntlig kjøreforbud kan ofte med fordel gis i påvente av videre utredning/bedring. Det er viktig å være klar over at personer med høye skårer på screeningtestene kan ha svikt i høyere ordens funksjoner (f.eks impulskontroll og sykdomsinnsikt), som testene i liten grad fanger opp. Man må derfor sammenholde alle relevante opplysninger i hvert enkelt tilfelle. 4.5 Nevropsykologisk førerkortvurdering IS-1437 har ingen samlet opplisting av hvilke kognitive svikttegn som skal undersøkes. Kap 3.1 (Helsedirektoratet, 2010b) beskriver sentrale kognitive funksjoner for bilkjøring. Her beskrives sentrale metoder for å kartlegge disse funksjonene. Det er ønskelig å starte med prøver som beskriver basale sensomotoriske funksjoner som isolert kan være ekskluderende, hvor undersøkelse av synsfelt, reaksjonstid og visuell oppmerksomhet inngår. Isolerte innlærings- og hukommelsesvansker er ikke et hinder for bilkjøring med mindre de er omfattende (J. D. Dawson, Anderson, Uc, Dastrup, & Rizzo, 2009). Hvis pasienten har sikker 20

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Om førerkort Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Hvem kan kjøre bil? I Norge er det ingen som har lov til å kjøre bil alene før man er 18 år.

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Disposisjon Førerkort rusmidler og legemidler ass. fylkeslege Eli Løkken Førerkortklasser Hvem har ansvar for hva Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Førerkortklasser Fylkesmannes oppgaver AA1MST

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav.

Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav. Til: - Statens vegvesen Vegdirektoratet Oslo, 15. mars 2015 Ref.: 186/15/AH/ph Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg

Detaljer

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Legemiddel Assistert Rehabilitering Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo Rett til ratt? Oslo 14. april 2015 10:15-10:40 Psykisk syk bak rattet Hva gjøres innen psykisk helsevern for å hindre at alvorlig syke kjører bil? Jørgen G. Bramness SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning)

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Veien til førerkort og egen bil Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Men først kort om HABU-Arendal 1. HABU, Barnesenteret, SSHF Veien til denne forelesningen.

Detaljer

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Kurs i offentlig helsearbeide for turnusleger v/rådgiver Kjetil Lenes Hvem gjør hva med førerkort? (Fast)legen - Utsteder førerkortattester, særlig NA 0202 - Kan

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

FØRERKORT DIABETES MELLITUS. Eli Løkken ass. fylkeslege

FØRERKORT DIABETES MELLITUS. Eli Løkken ass. fylkeslege FØRERKORT DIABETES MELLITUS Eli Løkken ass. fylkeslege Disposisjon Dagens bestemmelser og dispensasjonspraksis Forslag til endringer gjeldende fra 01.01.16 Overgangsordninger Myndighetskrav Vegtrafikkloven

Detaljer

Helsekrav i forhold til førerkortvurderinger. Legespesialist Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, SIHF Sanderud

Helsekrav i forhold til førerkortvurderinger. Legespesialist Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, SIHF Sanderud Helsekrav i forhold til førerkortvurderinger Legespesialist Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, SIHF Sanderud I can barely hear,i can barely see,i can barely walk. Things could have been worse though.

Detaljer

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Kurs i offentlig helsearbeide for turnusleger v/rådgiver Kjetil Lenes Hvem gjør hva med førerkort? (Fast)legen - Utsteder førerkortattester, særlig NA 0202 - Kan

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav Sosial- og helseavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/153083-001 Sak nr. 2014/5308 / FMAASTO 23.02.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Førerkort og helsekrav

Førerkort og helsekrav Førerkort og helsekrav Det er ingen menneskerett å ha førerkort og kjøreseddel. Det stilles blant annet visse krav til helse. Helsekravene er tilpasset EUs krav, og er gjengitt side 3 og 4 på attest NA

Detaljer

FØRERKORT 80 60 40 20 RADIO SAX

FØRERKORT 80 60 40 20 RADIO SAX 20 80 60 40 RADIO SAX Innledning Bilkjøring er et viktig virkemiddel for praktiske formål og sosial aktivitet. Det å miste førekortet kan oppleves som et betydelig inngrep, og kan hemme aktivitetsnivået.

Detaljer

IS-1442. Helsekrav til førerkort - en veiledning

IS-1442. Helsekrav til førerkort - en veiledning IS-1442 Helsekrav til førerkort - en veiledning Heftets tittel: Helsekrav til førerkort - en veiledning Utgitt: 4/2007 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-1442 Sosial-

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Siri Weider Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 02.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Er gamle, syke og svake - men bil skal dem ha Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse

Detaljer

Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD

Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD Eldre og bilkjøring Årlig fyller ca. 20 000 sertifikatinnehavere 70 år Antall eldre

Detaljer

Høring - Endring av førerkortforskriften - Vedlegg 1 om helsekrav

Høring - Endring av førerkortforskriften - Vedlegg 1 om helsekrav STATENS HUS Helse- og omsorgsavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77,

Detaljer

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort Generelt om attester ved diabetes Diabetes og førerkort Generelt om attester Varsom, nøyaktig og objektiv krav til attester og erklæringer fra helsepersonell Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av helse-

Detaljer

FØRERKORT, TABLETTER, NYE REGLER

FØRERKORT, TABLETTER, NYE REGLER FØRERKORT, TABLETTER, NYE REGLER ROGALAND LEGEFORENING 06.02.2013 Fylkesmannen i Rogaland v/ass. fylkeslege Harald Bjarne Hellesen BEGREPET HELSEKRAV Helsekravpyramiden 3 Helsekravene i kortversjon Kl.

Detaljer

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Avdelingsdirektør Bente Moe, Helse meg her og helse meg der- Hvilken betydning har helsen for føreretten? Avdelingsdirektør Bente Moe, Seniorrådgiver Nils Moe, Seniorrådgiver Ole Bjørn Herland, Seniorrådgiver Christopher Le Kjøring

Detaljer

Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd.

Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd. 1 Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd. Adresse Telefonnummer Mobilnummer Postnummer, poststed E-post Søknaden

Detaljer

Førerkortvurderinger. Dagne Hoprekstad 3.okt.2012

Førerkortvurderinger. Dagne Hoprekstad 3.okt.2012 Førerkortvurderinger Dagne Hoprekstad 3.okt.2012 Oversikt Eldre og bilkjøring Legeattest > 70 år Legens meldeplikt Demens og førerkort Aktuelle tester Kjøreferdigheter/komparentintervju Praktisk kjørevurdering

Detaljer

Førerkortforskriften og fylkesmennenes dispensasjonspraksis

Førerkortforskriften og fylkesmennenes dispensasjonspraksis Førerkortforskriften og fylkesmennenes dispensasjonspraksis v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther, Buskerud Kurs i trafikkmedisin 6-7/2 2007 MÅL Øke forståelsen for viktigheten av å ha god kjennskap til helsekrav

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Rus og førerkort - helsekrav Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Forskriftens krav Alle klasser: Vedlegg 1 2 nr. 5 jf. 3 og 4:

Detaljer

Kan trafikkmedisinske sentra bidra til å løse problemet?

Kan trafikkmedisinske sentra bidra til å løse problemet? Kan trafikkmedisinske sentra bidra til å løse problemet? Anne-Kristine Schanke Sjefpsykolog, dr.philos. ved Sunnaas sykehus og professor II ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Per-Ola Rike

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Førerkortvurderinger- ved Sunnaas sykehus HF, belyst ved eksempler

Førerkortvurderinger- ved Sunnaas sykehus HF, belyst ved eksempler Førerkortvurderinger- ved Sunnaas sykehus HF, belyst ved eksempler ved ved Anne-Kristine Schanke, sjefpsykolog, dr.philos. spes. spes. i i klinisk klinisk psykologi & klinisk klinisk nevropsykologi Hvem

Detaljer

FØRERKORTFORSKRIFTENS HELSEKRAV

FØRERKORTFORSKRIFTENS HELSEKRAV FØRERKORTFORSKRIFTENS HELSEKRAV Grunnkurs i allmennmedisin 17.4.2013. Fylkesmannen i Rogaland v/ass. fylkeslege Marit Anda HELSEKRAV Hvorfor helsekrav? 4 Førerkortforskriftens vedlegg 1- Helsekrav 1. Generelle

Detaljer

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014 Møre og Romsdals-modellen Aktiv bruk av Vegtrafikkloven 34 Samarbeid mellom Statens vegvesen, Fylkesmannen og politiet. FTU og Trygg trafikk er viktige bidragsytere Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens

Detaljer

KOMMUNELEGEMØTE 2016 FØRERKORT NY FORSKRIFT

KOMMUNELEGEMØTE 2016 FØRERKORT NY FORSKRIFT KOMMUNELEGEMØTE 2016 FØRERKORT NY FORSKRIFT Ass. fylkeslege Aud H. Garmann Askevold 10.02.2016 NY FØRERKORTFORSKRIFT NÅR TRER DEN I KRAFT OG HVA INNEHOLDER DEN Hva inneholder den?? Når trer den i kraft???

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Epilepsi og førerkort

Epilepsi og førerkort J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT

Detaljer

Orientering til legen

Orientering til legen Orientering til legen Bakgrunn for legeundersøkelsen Personell som ber om denne legeundersøkelsen (Helseattest for arbeid i tau) ønsker å sertifisere seg eller å opprettholde et gyldig personell sertifikat

Detaljer

Trafikkmedisin og førerkort

Trafikkmedisin og førerkort Trafikkmedisin og førerkort Primærmedisinsk uke 2014 22. oktober Cato Innerdal Ass. fylkeslege Fylkesmannen i Møre og Romsdal Program Trafikkmedisin og førerkort Aktuelle kasuistikker Primærmedisinsk uke

Detaljer

FØRERKORT Gjeldende og nye helsekrav (fra ) Legens rolle. Meldeplikt. Turnuskurs for leger 20. april 2016

FØRERKORT Gjeldende og nye helsekrav (fra ) Legens rolle. Meldeplikt. Turnuskurs for leger 20. april 2016 FØRERKORT Gjeldende og nye helsekrav (fra 01.07.16) Legens rolle. Meldeplikt. Turnuskurs for leger 20. april 2016 Helsekravene for førerkort Forskrift om førerkort m.m. fastsatt av vegdirektoratet 19.01.2004

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap

Detaljer

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Bakgrunn for oppgaven Presentasjon av prosjektet Resultater / funn Oppsummering Studere praksis ved

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Bilkjøring og respirasjonssvikt

Bilkjøring og respirasjonssvikt Bilkjøring og respirasjonssvikt Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort mv. 3.10.6 Respirasjonssvikt Respirasjonssvikt defineres

Detaljer

Firmapost Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315.

Firmapost <Firmapost@vegvesen.no> Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315. Fra: Firmapost Sendt: 16. mars 2015 07:31 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Svar på høring om helsekrav Vedlegg: Svar på høring Helsekrav 120315.docx Fra: Ellen Margrethe Ramstad [mailto:ellen@atl.no]

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2014

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2014 FØRERKORTVURDERING Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oktober 2014 HVEM GJØR HVA I FØRERKORTSAKER? Politiet tilbakekaller førerrett Fylkesmannen behandler søknad om dispensasjon

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Eldre og førerkortvurdering. Innholdet i en trafikkmedisinsk vurdering, hvem utreder. Seksjonsoverlege Niels Espeland Sykehuset i Vestfold

Eldre og førerkortvurdering. Innholdet i en trafikkmedisinsk vurdering, hvem utreder. Seksjonsoverlege Niels Espeland Sykehuset i Vestfold Eldre og førerkortvurdering. Innholdet i en trafikkmedisinsk vurdering, hvem utreder. Seksjonsoverlege Niels Espeland Sykehuset i Vestfold Helsetilstander Skille mellom aldersforandring og sykdommer. Vanskelig

Detaljer

Bilkjøring og kognitiv svikt. Anne Brækhus Nevrologisk avdeling og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål

Bilkjøring og kognitiv svikt. Anne Brækhus Nevrologisk avdeling og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Bilkjøring og kognitiv svikt Anne Brækhus Nevrologisk avdeling og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Aldersrelaterte endringer i kognitiv/motorisk funksjon med

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Veilederen. Pårørende en ressurs. Utgitt av Helsedirektoratet i 2008

Veilederen. Pårørende en ressurs. Utgitt av Helsedirektoratet i 2008 Veilederen Pårørende en ressurs Utgitt av Helsedirektoratet i 2008 Mandat til arbeidsgruppen Pårørende som ressurs Arbeidsgruppen bes drøfte og komme med forslag på: Hvordan kan man sikre at de pårørende

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2011:19 Ny våpenlov

Høringsuttalelse til NOU 2011:19 Ny våpenlov Til Det Kongelige Justis- og Beredskapsdepartement Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 oslo Oslo, 7. juni 2012 Ref: 594/TBP/ph Høringsuttalelse til NOU 2011:19 Ny våpenlov Norsk Psykologforening takker

Detaljer

1 19. 2004 298 (FOR-2004-01-19-298)

1 19. 2004 298 (FOR-2004-01-19-298) 1 Høringsnotat Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav. Vegdirektoratet 15.12.2014 2 3 Innhold Innledning...

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

FØRERKORT. Jens Christian Bechensten Rådgiver Fylkesmannen i Oppland

FØRERKORT. Jens Christian Bechensten Rådgiver Fylkesmannen i Oppland FØRERKORT Jens Christian Bechensten Rådgiver Fylkesmannen i Oppland November 2012 MELDEPLIKT SYN ADHD MEDIKAMENTER / RUSMISBRUK / LAR ANFALLSLIDELSER GENERELL HELSEVEKKELSE DIABETES GEOGRAFISK BEGRENSET

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane Ole Jørgen Hommeren Spes. Arbeidsmedisin Spes i Psykiatri fra 1.8.2007 1 Virkeområder *utfører

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Rådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2013

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Rådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2013 FØRERKORTVURDERING Jens Christian Bechensten Rådgiver Fylkesmannen i Oppland Oktober 2013 HVEM GJØR HVA I FØRERKORTSAKER? Politiet tilbakekaller førerrett Fylkesmannen behandler søknad om dispensasjon

Detaljer

Enkelte fakta om diabetes og. Yrkesvalg, dykking, førerkort

Enkelte fakta om diabetes og. Yrkesvalg, dykking, førerkort Enkelte fakta om diabetes og Yrkesvalg, dykking, førerkort Yrkesvalg og diabetes. Vanskeligheter med noen yrker Politi Arbeid som krever flysertifikat Flygeledere Sjømenn i utenriksfart Oljeinstallasjoner

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av

Detaljer

Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer/forerkort Legeattest (helseattest)

Detaljer

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn Når det går galt Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013 seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn 1 Statens helsetilsyn har overordnet faglig tilsyn med: helsetjenesten

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Søknadsskjema for nasjonale kompetansetjenester. Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning

Søknadsskjema for nasjonale kompetansetjenester. Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning Søknadsskjema for nasjonale kompetansetjenester Viktig bakgrunnsinformasjon: Se dokumentet Innledning og veiledning for søknader om nye nasjonale kompetansetjenester Helseforetak Sunnaas sykehus HF RHF

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Førerkortvurdering. Kaos eller kontroll? Hans J Johansen, nevropsykolog Kysthospitalet, SiV

Førerkortvurdering. Kaos eller kontroll? Hans J Johansen, nevropsykolog Kysthospitalet, SiV Førerkortvurdering Kaos eller kontroll? Hans J Johansen, nevropsykolog Kysthospitalet, SiV Innhold Metodiske og praktiske utfordringer Modell for førerseleksjon ved Kysthospitalet Hva utredes Målgrupper

Detaljer

De vanligste kognitive testene. Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål

De vanligste kognitive testene. Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål De vanligste kognitive testene Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål Mini Mental Status Enkelt screeningtest for kognitiv svikt Brukt i hele verden Alle typer

Detaljer

Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist: 150315

Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist: 150315 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Tone Indergaard 77 64 21 48 10.03.2015 2014/7115-2 737.1 Deres dato Deres ref. 12.12.2014 2014/153083-001 Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo

Detaljer