Forskrift om opplæring og kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy (Utrykningsforskriften)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskrift om opplæring og kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy (Utrykningsforskriften)"

Transkript

1 Forskrift om opplæring og kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy (Utrykningsforskriften) Høringsuttalelse fra Utrykningspersonellets fellesutvalg (UF) Innledning Vi er fornøyd med det dokumentet som nå er kommet. Hovedinntrykket er at dette er gjennomtenkt og med mange oppklarende punkter. Vi tenker da spesielt på føreransvaret som instruktør/veileder og krav om ekstra pedalsett i bilene som skal brukes. I tillegg er det bra at det blir satt fokus på at opplæringen til kode 160 skal gjennomføres med liten bil og at dette er en grunnopplæring. Hvis innehaveren av kompetansebevis skal bruke andre utrykningskjøretøy, krever det ekstra opplæring. Dette i samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det vil si at de har et felles ansvar for at det blir lagt til rette for opplæring. Med bakgrunn i erfaringer fra regodkjenning gjort i politiet de siste år står UF- Norge sammen om at dette er noe som bør prioriteres i alle nødetater. Det bør videre utarbeides egne opplæringsplaner for opplæring og godkjenning på tyngre utrykningskjøretøy. Viser til Politihøgskolens og Politidirektoratets retningslinjer for Regodkjenning av førere i utrykningskjøring i politiet. Det er også bra at det nå blir en mulighet til å få oversikt over de aktører som tilbyr opplæring til kode 160. De nye kravene til de som skal drive med slik opplæring vil føre til at det blir lettere å føre tilsyn med kursvirksomheten og dermed kvalitetssikre det produktet som blir levert. UF-Norge ønsker også å fokusere på Vegtrafikklovens 11, jfr. Trafikkreglene 2 nr. 4. Kjøringen skal være nødvendig, til vesentlig lette i tjenesten eller for opplæring til slik tjeneste. Vi ønsker at denne regelen kan utformes klarere. Det hersker tvil om betydningen av utrykket opplæring til slik tjeneste. Utformingen burde kanskje vært endret til grunnopplæring til kompetansebevis, vedlikeholdstrening, videreutdanning og regodkjenning. Slik opplæring skal følge regler gitt i Utrykningsforskriften. I uttalelsen vil vi ta for oss forskriften og knytte kommentarer til de punktene vi mener er viktige. 1

2 Utrykningsforskriften Kapittel 1. Innledende bestemmelser 3. Unntak for krav om kompetansebevis. Forsvaret har hatt ett unntak om krav om kompetansebevis. Imidlertid må yrkesmillitære inneha gyldig kompetansebevis hvis utrykningskjøringen skal foregå på offentlig vei. Vi mener at med den nye forskriften nå er en mulighet for å få en ensartet opplæring for de som skal kjøre utrykning. Unntaket for de som er inne til førstegangstjeneste og personell i Sivilforsvaret er litt merkelig. Det skal likevel anmerkes at vi ikke kjenner omfanget av slik utrykningskjøring i Norge, men det kan vel kommenteres av Forsvaret. Vi mener at så lenge det skal kjøres utrykning på offentlig vei, bør føreren inneha gyldig kompetansebevis. En fører fra Forsvaret eller Sivilforsvaret bør gis samme anledning til å tilegne seg kompetanse om dette fagfeltet før han kjører på offentlig vei. Det gjelder kanskje spesielt de som er inne til førstegangstjeneste, i den grad de blir satt til å utføre en slik oppgave. Da med tanke på deres unge alder og beskjedne kjøreerfaring. Hvilke krav settes til opplæring i dag og hvilken bekreftelse må medbringes under kjøring? 4. Unntak for politiet Vi vil knytte kommentarer under de ulike kapitlene. Vi har imidlertid oppdaget en skrivefeil i forskriften under denne paragrafen. Det står henvist til at politiet bl.a. har unntak fra kapitel 8, Utrykningsprøven. Vi regner med at det er ment kapitel 7 som omhandler utrykningsprøven og at politiet må følge kapitel 8 i forskriften som omhandler kjøretøy til opplæring og prøve. Kapittel 2. Kompetansebeviset 5. Utstedelse og gyldighet. Vi mener at en gyldighetstid på 5 år er tilpasset tiden vi er i. Politiet har 5 års gyldighet på sitt kompetansebevis før det må gjennomføres en regodkjenning. Gyldighetstiden til førerkortklassene for tunge kjøretøy er også satt til 5 år før ny legeattest må leveres. Vi mener at gyldighetstiden bør tilpasses den enkelte fører og arbeidsgivers plan for regodkjenning. UF- Norge mener at en 5-års varighet på kompetansebevisene vil påføre arbeidstakere ved brann- og ambulansetjeneste en kostnad som i utgangspunktet burde ligge på arbeidsgiver. Vi støtter også forslaget om ny legeattest hvert år etter fylte 65 år. Vi mener at det i utgangspunktet er uheldig at politiet skal inneha et eget kompetansebevis og system for lagring av slik informasjon. Det er i dag svært ulike måter å føre slike opplysninger på. Det varierer fra distrikt til distrikt. Det ideelle ville vært om dette var ført i Autosys slik at 2

3 det er søkbart på lik linje med andre førerkortklasser. Alle som har kompetansebevis vil da ha lik registrering. Vi ser mange fordeler med det. Vi ser imidlertid problemene med kostnadene og det praktiske ved en slik ordning. Det vil medføre kostnader ved bytte av førerkort hvert 5 år og det må innføres et system for å bringe opplysningene om bestått regodkjenning fra politiet til Statens vegvesen. Eventuelt så kan et bestått resultat føres direkte inn i Autosys av politiet slik at nytt førerkort kan utstedes av Statens vegvesen ved fremvisning av gyldig legeattest. En slik ordning ville være med på å gjøre det likt for alle som innehar gyldig kompetansebevis i Norge. Det vil også løse alle problemer med politifolk som ønsker å konvertere politiets kompetansebevis til kode 160 i førerkortet. Når det gjelder førere med utenlandske førerkort så er vi enig i at regionvegkontoret skal bekrefte gyldigheten av dette. Det bør imidlertid gis en åpning for at det gjennomføres en praktisk prøve for å kvalitetssikre ferdighetene og kunnskapene. Hvem som skal gjennomføre dette er vi usikre på. Hvis Statens vegvesen nå skal få godkjente utrykningskjøretøy som sensorene skal drive egen trening med, bør den praktiske prøven gjennomføres der. Sensorene skal inneha høy kompetanse på fagfeltet og bør kunne kvalitetssikre dette. Det er uheldig hvis det skal innføres et eget bevis for denne gruppen. Vi mener at hvert enkelt individ må vurderes når førere med utenlandske førerkort ønsker å få kode 160 på bakgrunn av erfaring/kurs i eget hjemland. UF-Norge ønsker at innehavere av utenlandske førerkort med utrykningskompetanse må gjennomføre en opplæring med godkjent utrykningsinstruktør som begrenses til minimum 8 timer teori og praktisk kjøring. 6. Vilkår for erverv av kompetansebevis Generelt vil UF- Norge gjøre oppmerksom på at 6 vil påvirke dagens utdanningsløp for ambulansepersonell og elever ved Politihøgskolen. b) Være fylt 21 år og d) ha hatt førerett for kl. B uavbrutt i de siste 3 år. Vi er enig i at en heving av aldersgrensen vil være til det bedre, rent kjøreteknisk. Som nevnt i Høringsdokumentet er modenheten og kunnskapene om bilkjøring svært varierende hos ungdommer. Tilpassing til den generelle aldersgrensen for å inneha førerkort for buss og tung motorsykler på 21 år virker fornuftig. Imidlertid vil aldershevningen medføre nye utfordringer for nødetatene. Problemet vil blant annet oppstå hos politiet som i dag gjennomfører utrykningskurs i 2 studieår ved politihøgskolen. Flere studenter vil ikke oppfylle kravet om alder eller førerett for klasse B uavbrutt i de siste 3 år. For ambulansetjenesten kan en slik heving av alderskravet medføre store problemer for elever i ambulansefag. Disse kan etter dagens modell være ferdig utdannet ambulansearbeidere i en alder av 20 år. Kode 160 er en naturlig del av denne utdannelsen, lik den er ved Politihøgskolen. 3

4 Slik systemet er i dag, er eksamen i utrykningskjøring en del av pensum og må bestås for å få bestått studium med eksamenspapirer. Dette er uheldig på mange måter. Studenter som åpenbart er umodne og har problemer med å bestå eksamen i utrykningskjøring, vil bli presset gjennom for at de skal få bestått sine studier. Det mest riktige ville ha vært å utsette videre utrykningstrening og bedt kandidaten om å trene mer på vanlig bilkjøring før et nytt kurs påbegynnes. Det er et sterkt sosialt press om å bestå kurset på grunn disse forholdene. Det kan enkelte ganger være tvil om kandidatene har lært utrykningskjøring eller om de er løftet opp til et nivå slik at de greier å bestå eksamenskjøringen. En løsning vil være å fjerne kravet om bestått utrykningskjøring før avsluttet politihøgskole. Utfordringen for politiet vil bli å få kjørt kurs for de som ikke oppfyller kravene mens de er inne i politihøgskolens system. Politihøgskolen kjører i 2009 en pilot på slike kurs. Kursene er flyttet ut fra de sentrale opplæringsstedene i Kongsvinger og Stavern. Kursene blir gjennomført i lokale politidistrikt. I løpet av våren 2009 vil det være mulig å få en oversikt over hvordan piloten har blitt gjennomført og tilbakemeldinger fra de som har holdt kursene. e) Dokumentasjon. Flere arbeidsgivere krever at nyansatte/søkere skal inneha kompetansebevis eller forplikte seg til å koste dette selv ved en eventuell ansettelse. Slik teksten nå er formulert vil arbeidsgiver måtte akseptere at de som skal ansettes må ta kompetansebeviset etter at de er ansatt i stillingen. Ved en slik formulering vil en unngå at mange tar kompetansebevis for at de kanskje skal søke eller har søkt på en stilling i for eksempel brannvesenet, men ikke får jobb av andre grunner. Kommentar knyttet til Felles for vandel : Ved erverv- og fornyelse av kompetansebevis bør det gjøres en vurdering av vandel i form av utstedelse av vandelsattest. 7. Vilkår for fornyelse av kompetansebevis. c) Ved å innføre et krav om dokumentasjon vil en kunne sitte igjen med de som reelt har bruk for kompetansebevis. Det vil kvalitetssikre ordningen. De som skal vurdere dette hos Statens vegvesen må få klare retningslinjer og opplæring på dette. Dette for å sikre at det blir likt over hele landet. Det høres fornuftig ut at kompetansebeviset kan fornyes inntil ett år etter utgått dato. Fornyelse etter dette kan foretas etter bestått praktisk prøve. Vi vil gjerne knytte noen kommentarer til dette. Her åpnes det for en mulighet for at alle som har hatt kompetansebevis kan få fornyet kompetansebeviset etter en praktisk prøve hos Statens vegvesen. Dette ser ut til å ikke være tidsbegrenset. I praksis vil det si at selv etter for eksempel 10 år uten gyldig kompetansebevis, 4

5 kan en møte opp og ta en praktisk prøve hos Statens vegvesen. Kan en da kjøre med et utrykningskjøretøy som Statens vegvesen disponerer eller må en ta kontakt med en lokal kursarrangør for å leie/ låne et godkjent utrykningskjøretøy? Det er ingen krav til trening før en ny praktisk prøve. UF-Norge mener at det her bør være et krav, likt det vi mener det bør være for utenlandsk førerkort/ kompetansebevis, ved at det bør gjennomføres minimum 8 timer trening med godkjent utrykningsinstruktør. Vi ser i 35 b) at det er en åpning slik at en kan kjøre øvelse i utrykningskjøring sammen med en som innehar gyldig kompetansebevis. Det ligger med andre ord en åpning i forskriften for å kjøre vedlikeholdstrening med utgått kompetansebevis. Selv om dette kanskje ikke var tiltenkt med 35 b)? Det hadde vært fint med en klargjøring rundt dette punktet. Spesielt ordet Vedlikeholdstrening, må en ha gyldig kompetansebevis for å kunne drive vedlikeholdstrening. Vi mener at 35 er uklar på dette punktet. Dette er kommentert under 35. Kapittel 3. Kursarrangør 8. Godkjenning av kursarrangør I Norge i dag er det mange tilbydere av kurs i kode 160. Det har lenge vært behov for å rydde opp i dette slik at det blir et mer profesjonelt og ensartet miljø. Mange har startet skoler uten å ha noen tilknytning til utrykningskjøring som yrke. Vi mener ellers at de vurderingene som er gjort i kommentarutgaven er riktige og bra. 9. d) Det at Regionvegkontoret nå gis anledning til å regulerer/ koordinere det geografiske området som skal benyttes til opplæringen synes vi er bra. Dette er viktig for å fordele miljøbelastningen. Dette kan forhindre at flere kursarrangører opererer i samme område til samme tid. 11. Elevfortegnelse UF- Norge mener at elevfortegnelsen må oppbevares i 10 år. Kapittel 4. Undervisningspersonell 13. Godkjenning av utrykningsinstruktører Vi mener at bokstavene a), b), c) og d) må være et minimum for å kunne bli instruktør i utrykningskjøring. 5

6 Vi har imidlertid en kommentar til at kjøreskolelærere skal kunne undervise i utrykningskjøring. I forskriften står det at kravet til 3 års erfaring i utrykningskjøring kan for godkjente trafikklærere reduseres ved gjennomgang av tilleggsutdanning på høgskolenivå som omfatter utrykningskjøring. Ved å være kjørskolelærer vil en ikke kunne opparbeide seg erfaring i utrykningskjøring, det vil med andre ord si at ordet reduseres i denne sammenhengen vil bety at kravet om erfaring i utrykningskjøring faller helt bort for denne gruppen. Det vil være et stort tap for opplæringen at instruktører som skal undervise i dette ikke har erfaring fra operativ tjeneste. Det vil også være vanskelig å kunne vektlegge egne erfaringer fra utrykningskjøring i reelle oppdrag. Det er jo tross alt det kurset handler om. Det å forberede utrykningssjåfører på den tekniske håndteringen av et kjøretøy under utrykning, samt starte den mentale forberedelsen på vei frem til et åsted hvor det skal gjøres en jobb. Det å kunne forstå at utrykningskjøringen kun er en liten del av hele prosessen i krisehåndtering har blitt viktigere i de senere år. Det å ha erfaringer fra kun opplæringssituasjonen i bil vil på ingen måte være tilstrekkelig for å kunne videreformidle og dele erfaringer fra flere virkelige oppdrag. Det å ha erfaring fra undervisning i skolevogn for kjøring til klasse B er selvsagt en stor fordel for måten det undervises på. Det er imidlertid viktig å skille på kjøreskoleerfaring for oppkjøring til klass B og erfaring i utrykningskjøring. I tillegg synes vi at det ikke blir samsvar mellom kravet til kursarrangør om utrykningstjeneste som en vesentlig del av sin virksomhet, og kravet til instruktørene. Vi mener at det da ikke blir samsvar mellom kravet til profesjonalitet hos kursarrangør og instruktør. En viktig del av instruktørens oppgave er å kunne legitimere sin rolle. Det vil si å kunne vise til flere år med operativ tjeneste og erfaring. Da vil det også være mulig å svare på taktiske, operative og faglige spørsmål i undervisningen. Blant annet om samhandling på et skadested mellom alle nødetatene. Dette er med på å løfte undervisningen opp på et mye høyere nivå og starte en dypere refleksjon hos de som deltar i undervisningen. Det er imidlertid ingen tvil om at en bakgrunn som kjøreskolelærer vil være et viktig supplement til en instruktør i utrykningskjøring. Vi forstår at Høgskolen i Nord-Trøndelag HINT har et ønske om å starte slik opplæring av instruktører. Vi mener at HINT må legge frem et forslag til gjennomføring, før det blir reelt å diskutere en slik løsning for fremtiden. Vi tenker da også på det som er beskrevet i 26, som omhandler Mål og timeantall for trinn 4. Dette er en paragraf som stiller krav til instruktørens evne til å konstruere tenkte oppdrag som er relevant for elevens yrke. Politihøgskolen er den instans som gjennom all tid hatt størst kompetanse på kjøreopplæring. Dette har resultert i gode instruktørkurs. UF- Norge mener det trengs tungtveiende argumenter for å skyve dette opplæringsansvaret over på nye aktører. UF-Norge mener Politihøgskolen bør fortsette å arrangere instruktørkurs 6

7 og sensorkurs. Dette vil sørge for en ensartet opplæring i alle ledd, fra instruktør til elev og målt av en sensor som er samstemt med øvrige sensorer og instruktører. Politiet er den etat som har gått opp løypa når det gjelder all utrykningskjøring. Dette strekker seg fra elevopplæring til utdanninger sensorer. Vi kan også nevne at UF- Norge anser Politihøgskolens oppdateringskurs for sensorer som meget viktig for rettferdig bedømming av kompetanse. Politihøgskolens kurs må da være tilgjengelig for alle nødetatene, slik at det kan utdannes kjøreinstruktører i alle etater. Politihøgskolen bør bli bedre til å planlegge slike instruktørkurs med jevne intervall og gjøre disse kursene godt kjent blant nødetatene. Undervisningspersonell til tunge utrykningskjøretøy: UF- Norge mener at det bør formaliseres et krav til utdanningspersonell som skal drive videreutdanning for førere av tunge utrykningskjøretøy. Dette kravet må sees i sammenheng med de krav som stilles til kjøreinstruktører i liten bil. Større kjøretøy er ofte mer komplekse i sin utforming og krever større bevisstgjøring av føreren. Dette er primært arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge, men ved et formalisert krav i forskrift vil dette bli ensartet i hele Norge. UF-Norge mener at HMS- arbeid bør være prioritert og dette bør synliggjøres i krav til undervisningspersonell. 14. Godkjenning av undervisningsansvarlig Vi mener at det er en god løsning. Kravet om at undervisningsansvarlig også skal ha en tilnytning til profesjonen virker naturlig, i tillegg til at undervisningsansvarlig skal godkjennes av Regionvegkontoret. UF-Norge mener at det bør gjøres en tilføyelse i siste setning; En person kan kun være undervisningsansvarlig hos en kursarrangør på samme tid. Kapittel 5. Tilsyn og reaksjonsmidler Vi støtter utformingen av kapitel 5 som omhandler tilsyn og reaksjonsmidler. Punktene er klargjørende. Kapittel 6. Opplæringen 20. Obligatorisk opplæring Vi mener at det er viktig at kun godkjente instruktører skal kunne drive opplæring etter denne forskrift. 7

8 Vi kjenner også til at det har vært tvil om instruktørenes rolle i bilen under kurs. Dette har nå blitt klargjort i denne paragrafen og setter all tvil til side. Vi synes at det er bra at ansvaret nå endelig har blitt avklart. Paragrafen er nå ikke til å misforstå. I kommentarutgaven er det gjort noen betraktninger rundt kjøring på glatt føre, glattkjøringsbane. Kravet om glattkjøring er i den nye forskriften tatt bort. Det ideelle ville vært et tilbud om å kjøre på en større islagt bane eller islagt vann. Da ville en kunne oppnå hastigheter som er reelle under utrykningskjøring. All erfaring fra instruktørene tilsier at dette burde ha vært obligatorisk, men det eksisterer i dag ikke noen steder i Norge hvor en slik opplæring tilbys som et fast tilbud. Vi mener at målene om kjøring på glatt føre ikke blir ivaretatt gjennom opplæringen til klasse B. Under den grunnopplæringen har eleven svært liten kunnskap om bilkjøring og vil i begrenset omfang kunne nyttegjøre seg den kunnskapen som blir forsøkt videreformidlet på dette kurset Mål og timeantall for trinn 1 4. Generelt mener UF- Norge at hovedmålet for opplæringsprogrammet er godt begrunnet. Det kan imidlertid synes å være lite tilpasningsvennlig for den enkelte elev. Ved å basere opplæringen på Gadget- modellen kommer læretrinnene i fokus. Vi frykter at dette blir i kontrast til Helhetsmodellen hvor eleven er i fokus, såkalt individbasert opplæring. Forslag til læreplan innebærer at teori og praksis vil bli spredt over større deler av et kurs. Dette får konsekvenser for gjennomføringen av kurset hvor det vil bli brukt mer tid på administrative gjøremål og forflytning. Dette er uheldig da dette vil medføre mindre tid til effektiv kjøretrening og teori. UF- Norge mener at den gjeldende læreplan fungerer godt i sin nåværende form. Flere kurs blir gjennomført med en teoretisk del som går i starten av opplæringen med inntil 15 elever. Hvis kurset videre gjennomføres med en eller to biler med 2 eller 3 elever vil et slikt oppstykket kursprogram gjøre gjennomføringen umulig med mindre man har 5 kjøretøy/ instruktører med tre elever i hver gruppe. 23. d) eleven skal få demonstrert presis bilkjøring og utrykningskjøring. Vi lurer på hvordan dette skal gjennomføres. Kan denne delen av teorikurset gjennomføres ved bruk av DVD eller må alle ut i bil. Vi ser for oss de praktiske problemene ved å få dette gjennomført under teorikurset som er trinn 1. UF- Norge mener at Vegdirektoratet/ Politihøgskolen bør ta initiativ til å utarbeide undervisningsfilmer i utrykningskjøring. Her kan det også lages filmer for kjøring med tunge utrykningskjøretøy. Slike filmer ville bidratt til en lik opplæring over hele Norge. Vi sitter med en erfaring som tilsier at slike filmer kan være meget illustrerende og forklarende i opplæringssituasjoner. 8

9 25. timeantall i bil. UF- Norge mener at opplæring i utrykningskjøring ikke bør gjøres kortere. Kapitel 7. Utrykningsprøven 27. Alminnelige bestemmelser UF-Norge mener at teorikurset må gjennomføres før en kan avlegge praktisk prøve. Imidlertid bør det legges til rette for at elever skal kunne avlegge praktisk prøve selv ved ikke bestått teoriprøve. Dette gjelder kun ved ikke bestått teoriprøve etter teorikurs. Når det gjelder karantenetiden for fusk så støtter vi forslaget om å øke den til 12 måneder. 29. Praktisk prøve Vi ønsker i utgangspunktet at teorien skal være bestått før praktisk prøve kan gjennomføres. Det gir også riktige signaler til eleven om teoriens viktighet og betydning. 31. Resultat av prøven Vi mener at det er positivt at kandidaten vil få opplyst hva som er gjort feil på prøven. Dette vil være med på å utvikle forståelsen av faget. Det samme gjelder for teoriprøven. Slik det er i dag får kandidaten bare vite at det er svart feil, men det er ikke noen læring i det. Vi ønsker at kandidaten vil få forklart de feil som er gjort slik at de kan tilegne seg mer kunnskap og ikke skape forvirring rundt de svar som er avgitt feil. Kapittel 8. Kjøretøy til opplæring og prøve 32. Kjøretøy til opplæring Vi mener at det er riktig at det blir presisert at opplæring til kompetansebevis i utrykningskjøring er en grunnutdanning. Vi støtter også at denne opplæringen skal gjennomføres med en personbil med maksimal tillatt totalvekt på 3500 kg og med fargevalg som kan identifiseres med kjøretøy fra nødetatene i Norge. Når først disse kravene er fastsatt i forskriften finner vi det litt merkelig at kjøretøyet skal ha en konstruktiv hastighet på minst 120 km/t. Dette er vel lite reelt med tanke på dagens kjøretøy. Vi ønsker at hastigheten settes til minst 160 km/t. Vi er også veldig fornøyd med at det kreves dobbel betjeningsinnretning for brems i bilene. Vi mener at det er riktig vei å gå og burde ha vært innført for lenge siden. Det finnes ingen logisk grunn til å kreve dette for opplæring til klasse B, men ikke for grunnopplæring i utrykningskjøring. UF- Norge mener at det bør kreves doble pedalsett i sin helhet. Dette begrunnes med flere muligheter til å gripe inn; både med brems, clutsj og gass. Dette har vært testet ved Sør- Trøndelag politidistrikt med gode resultater under grunnopplæring i utrykningskjøring. 9

10 Vi er svært fornøyd med de betraktninger i kommentarheftet til forskriften som er gjort rundt effekten av læring med bruk av dobbelt pedalsett. To av oss som skriver denne høringen har vært brukere av dobbelt pedalsett både under grunnopplæring og regodkjenning av utrykningsførere. Det er helt riktig som Vegdirektoratet påpeker, at dette fører til et høyere nivå på opplæringen. Det har vært en betydelig skepsis blant mange instruktører om innføringen av dobbelt pedalsett. Motforestillingene har vært at instruktørene vil få et større ansvar hvis det er montert ekstra pedalsett. Vi kan ikke se at dette forandrer ansvaret, spesielt ikke når ansvaret nå er plassert hos instruktøren i den nye forskriften. For å kunne ha sterke meninger om dette, vil det også være en stor fordel om den som uttaler seg faktisk har prøvd å undervise i et kjøretøy med ekstra pedalsett. Vi mener at undervisningen kan legges om fra direkte veiledning i mange situasjoner til en mer elevstyrt løsning av problemene som oppstår. Forståelsen hos eleven vil med andre ord øke betydelig. Instruktøren vil også kunne kontrollere situasjonene ved å ha en mulighet til å bremse. Vi har erfart at bremsepedalen kan brukes i 3 ulike situasjoner. 1. Det kan bremses ved en abstrakt fare, det vil si hvis kandidatene holder for stor fart inn i en situasjon som kan bli farlig. Kandidaten kan ha mangelfull informasjon til å ta en riktig avgjørelse. 2. Det kan bremses for å ta ned kjøretøyet til riktig fart slik at kandidaten kan få en god opplevelse av å mestre en vanskelig situasjon. Det er lettere enn å forklare hva som er/var riktig fart. Det blir da et samarbeid mellom instruktør og kandidat. 3. Det kan bremses for en konkret fare for å unngå en kollisjon eller påkjørsel. Instruktøren skal i utgangspunktet ikke slippe kandidaten så langt inn i slike situasjoner, men enkelte ganger kan kandidaten ta avgjørelser som ikke er forventet. Vi har dokumentasjon på bruken av ekstra pedalsett hvis det er ønskelig. Da brukt under regodkjenning av politiets utrykningssjåførere i 2007/08 og opplæring for politistudentene i Sør-Trøndelag våren Vi har likevel diskutert kravet om pedalsett i sin helhet. Vi har kommet frem til at dette kravet kun bør gjelde grunnopplæringen. Vi ser for oss at et absolutt krav om dobbelt pedalsett i alle kjøretøy som skal brukes til opplæring ikke vil være praktisk mulig å gjennomføre. Da med tanke på at de også skal godkjennes som lærevogn i tillegg til å være godkjent som utrykningskjøretøy. Vi tenker da spesielt på andre typer kjøretøy som innehavere av kompetansebevis skal få videre opplæring på. Det vil være aktuelt for alle nødetatene. Det vil være en videre opplæring som arbeidsgiver plikter å legge forholden til rette for. Da tenker vi på, stigebil, lastebil, pansrede kjøretøy, spaningskjøring, videobil, motorsykkel, store ambulanser med mer. Vi mener da at det får bli opp til hver enkelt kursarrangør om det skal monteres dobbelt pedalsett tilpasset slik opplæring. Når kravet gjelder kjøretøy til grunnopplæring vil det også være økonomisk forsvarlig å montere dette. Det vil også være mulig med gjenbruk av pedalsettene når kjøretøy byttes ut. Kostnaden vil være montering og demontering. Forventet pris på 5000 kroner er satt for lavt. Reell pris er ca kroner pr. sett/montering på VW Passat stasjonsvogn 2008 modell. 10

11 Kapitel 9. Vedlikehold av utrykningskompetanse 34. Faglig vedlikehold og oppdatering UF- Norge mener at første setning må bort. Dette ansvaret ligger på arbeidsgiver, jfr. 2.ledd. 35. Vedlikeholdstrening UF- Norge mener at denne paragrafen bør hete Vedlikeholdstrening og regodkjenning. Politiet har de siste år gjennomført og evaluert regodkjenning for flere tusen utrykningsførere. Denne evalueringen er gjennomgående positiv med tanke på førernes heving av kompetanse. Denne regodkjenningen bør ligge til grunn og fungere som vedlikeholdstrening, da som tilrettelagt undervisning fra arbeidsgiver. En frigivelse av vedlikeholdstrening ut over dette vil fort kunne være uheldig da det vil medføre unødig stor økning i utrykningskjøring i Norge, og med en dårligere faglig vurdering. Å ha en person med kompetansebevis til å evaluere/ veilede er ikke tilstrekkelig for et faglig utbytte av slik trening. UF- Norge mener at kun godkjent kursarrangør kan gjennomføre vedlikeholdstrening/ regodkjenning av utrykningsførere, da med godkjente kjøreinstruktører. 37. Godkjenninger fra EØS- stat UF- Norge viser til våre kommentarer til 5. Høringssvaret er utarbeidet av UF- Norges arbeidsutvalg som består av: Tom Løvskogen UF- Norge t Arbeider til daglig i Oslo Brann- og redningstjeneste hvor han har jobbet i 16 år, i tillegg til 12 år på ambulansetjenesten i Oslo. Fungerer også som veileder på tung utrykningskjøring. Sitter som styremedlem i styret til UF- Norge. Trond Fredrik Solhaug UF-Norge t Arbeider til daglig i ambulansetjenesten i Østfold hvor han har jobbet i 22 år. Er utdannet kjøreinstruktør ved Politihøgskolen i 2005 og har siden den gang drevet kjøreopplæring innen både brann- og ambulansetjeneste. Sittet i arbeidsgruppa som har utviklet forslag til ny forskrift, da som representant fra UF- Norge. 11

12 Frode Tystad UF- Trondheim t Arbeider til daglig ved vakt- og beredskapseksjonen i Sør-Trøndelag politidistrikt, da med trafikk som hovedansvar. Har vært aktiv kjøreinstruktør siden 1992 og arrangert uttallige kurs for nye utrykningsførere- og kjøreinstruktører hos Politihøgskolen. Driver instruksjon både for motorsykkel, bil og tunge kjøretøy. Ledet i 2008 forskningsprosjektet i Sør-Trøndelag politidistrikt hvor det ble drevet opplæring ved bruk av dobbelt pedalsett i lærevognene. Har arrangert flere kjørekurs for brannvesen, ambulansetjenesten, Røde Kors og forsvaret, samt politi i Kosovo og Island. Er varamedlem i UF- Trondheim. Thomas Buxrud UF- Trondheim t Arbeider til daglig ved vakt- og beredskapseksjonen i Sør-Trøndelag politidistrikt. Har vært kjøreinstruktør i politiet siden Har siden den gang drevet som instruktør både for politi og brannvesen. Driver instruksjon både for motorsykkel (innen motorsport), bil og tunge kjøretøy. Instruktør under instruktørutdanningen ved Politihøgskolen i Ledet i 2008 forskningsprosjektet i Sør-Trøndelag politidistrikt hvor det ble drevet opplæring ved bruk av dobbelt pedalsett i lærevognene. Er leder for UF- Trondheim. Med hilsen UF-Norge Jan-Olav Vagle Leder Tlf: / E-post: 12

Høringsfrist: 30. september

Høringsfrist: 30. september Vedlegg 2 Forslag til endring av utrykningsforskriften Høring om forslag til endring av forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) Høringsfrist:

Detaljer

Høringsfrist: 30. september

Høringsfrist: 30. september Vedlegg 1 Høringsnotat Høring om forslag til endring av forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) Høringsfrist: 30. september Vegdirektoratet Trafikant-

Detaljer

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Etter trafikalt grunnkurs kontaktet vi en trafikkskole og tok de første kjøretimene. Vi tok noen timer på trafikkskolen, øvde privat, tok nye timer osv. Det var en

Detaljer

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C og/eller D, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter:

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C og/eller D, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter: Romerike Buss og Trailerskole AS Pb. 41, Dyrskueveien - 2041 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Faks: 63 98 03 85 Mail: post@rbt.as Web: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004 115 Dagkurs Vi viser til hyggelig

Detaljer

KVELDSKURS KLASSE C1/D1

KVELDSKURS KLASSE C1/D1 Romerike Buss og Trailerskole AS Pb 41, Dyrskueveien 2041 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Mailadr: post@rbt.as Web: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004 115 KVELDSKURS KLASSE C1/D1 Vi viser til hyggelig

Detaljer

Forslag til endringsforskrift til forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften)

Forslag til endringsforskrift til forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften) Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til endringsforskrift Høring om forslag til endringsforskrift til forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften) Vegdirektoratet

Detaljer

KVELDSKURS KLASSE C/D. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C/D, og inviterer deg med dette til neste kveldskurs som starter:

KVELDSKURS KLASSE C/D. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C/D, og inviterer deg med dette til neste kveldskurs som starter: Romerike Buss og Trailerskole AS Pb 41, Dyrskueveien 2041 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Mailadr: post@rbt.as Web: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004 115 KVELDSKURS KLASSE C/D Vi viser til hyggelig henvendelse

Detaljer

Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse:

Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse: WWW.SVEIN-SVENDSEN.NO Velkommen til en av Norges største trafikkskoler! Takker for at du valgte oss som din samarbeidspartner på veien til ditt Bil førerkort. Her vil du få litt generell informasjon om

Detaljer

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C1 og /eller D1, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter:

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C1 og /eller D1, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter: Romerike Buss og Trailerskole AS Pb. 41,Dyrskueveien - 2040 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Faks: 63 98 03 85 Foretaksregisteret: 989 004 115 Mail.: post@rbt.as Web.: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004

Detaljer

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring Veien til førerkort Dagens føreropplæring har fire trinn og avsluttes etter oppkjøring. Skal resultatet bli bra, bør du sette av minst 100 timer til øvelseskjøring. Det fremste målet med føreropplæringen

Detaljer

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger KURSPLAN Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap januar 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn

Detaljer

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Forord 7 Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Mål for trinn 1 trafikalt grunnkurs Etter å ha gjennomført trinn 1 skal du ha det grunnlaget som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring ha så god forståelse

Detaljer

Forskrift om endringer i førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften

Forskrift om endringer i førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften Forskrift om endringer i førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften Fastsatt av Vegdirektoratet 21. juni 2012 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 24, 26, 27, 28, 30 og 43, jf. delegeringsvedtak

Detaljer

Tungbilopplæringen status og veien videre Jan E. Isachsen og Lennart Garnes, Vegdirektoratet

Tungbilopplæringen status og veien videre Jan E. Isachsen og Lennart Garnes, Vegdirektoratet Sal D Tungbilopplæringen status og veien videre Jan E. Isachsen og Lennart Garnes, Vegdirektoratet Forum for trafikkpedagogikk Tungbilopplæring status og veien videre Jan Edv. Isachsen Lennart Garnes Trafikantseksjonen

Detaljer

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Høringsoppsummering Forslag til endring av forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften)

Høringsoppsummering Forslag til endring av forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) Statens vegvesen Vedlegg 1 - Høringsoppsummering Høring av forslag til endring av forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) Vegdirektoratet Trafikant-

Detaljer

HØRINGSOPPSUMMERING UTRYKNING

HØRINGSOPPSUMMERING UTRYKNING HØRINGSOPPSUMMERING UTRYKNING Vegdirektoratet sendte 28. januar 2009 forslag til ny forskrift om opplæring og kompetansebevis for utrykningsførere ut på høring. Høringsfristen var 29. april 2009. Vegdirektoratet

Detaljer

Kvalitet i taxinæringen Kompetanseheving for taxisjåfører

Kvalitet i taxinæringen Kompetanseheving for taxisjåfører Kvalitet i taxinæringen Kompetanseheving for taxisjåfører Hicham El Houssaini Trafikant- og kjøretøyavdelingen Vegdirektoratet 29.10.2014 Kompetanseheving for taxisjåfører Statens vegvesen satt i gang

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK KURS KOMPETANSEBEVIS FOR FØRER AV UTRYKNINGSKJØRETØY. Vegdirektoratet

LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK KURS KOMPETANSEBEVIS FOR FØRER AV UTRYKNINGSKJØRETØY. Vegdirektoratet LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK KURS KOMPETANSEBEVIS FOR FØRER AV UTRYKNINGSKJØRETØY Vegdirektoratet Mars 2002 INNHOLD Side Kap. 1 Innledning 1.1 Generelt 3 1.2 Opptaksvilkår 3 1.3 Hovedmål for opplæringen 4

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap

Detaljer

2-3 andre ledd tredje punktum skal lyde: Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer fra EØSstat.

2-3 andre ledd tredje punktum skal lyde: Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer fra EØSstat. Forskrift om endringer i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. Fastsatt av Vegdirektoratet [dato-måned-år] med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 24 jf. delegeringsvedtak 29. september

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s.

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. NKI-seminar 10.september 2009 Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. Læreplanen Jeg er forpliktet til å si

Detaljer

Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område

Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet xxxx med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr 4 13, 19, 19 a, 26,

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 Løfte- og stablevogner for gods Truck

Detaljer

Yrkessjåførkompetanse Etterutdanning

Yrkessjåførkompetanse Etterutdanning Yrkessjåførkompetanse Etterutdanning Kjetil Dahlen firmapost-ost@vegvesen.no Landsdekkende YSK Renovasjonskonferansen 15. mars 2011 Innhold Grunnlaget for direktivet Hovedmål for etterutdanning Godkjenning

Detaljer

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Sal B MC opplæring og veien videre Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Forum for trafikkpedagogikk Mc opplæring status og veien videre - Karsten Nikolaisen Statens vegvesen, Region nord Innhold

Detaljer

Skolereglement og priser

Skolereglement og priser Trafikalt Grunnkurs Trafikalt Grunnkurs gjelder for de som er yngre enn 25 år, og som skal ta førerkort for første gang. Du må være fylt 15 år for å kunne delta på Trafikalt Grunnkurs. Det er 4 obligatoriske

Detaljer

GODKJENNINGSPROGRAM FOR NORSKE REDNINGSHUNDER

GODKJENNINGSPROGRAM FOR NORSKE REDNINGSHUNDER 1 GODKJENNINGSPROGRAM FOR NORSKE REDNINGSHUNDER 2 Del 1 Generelle bestemmelser 1 GENERELT...3 1.1 Definisjoner...3 1.2 Krav til fører... 3 1.2.1 Medlemskap... 3 1.2.2 Helse... 3 1.2.3 Alder... 3 1.3 Krav

Detaljer

Vedr: HØRING NY FØREROPPLÆRING KLASSE M-146

Vedr: HØRING NY FØREROPPLÆRING KLASSE M-146 Til: Statens vegvesen Vegdirektoratet Att: Marit Aasen Heggdal Fra: Norsk Motorcykkel Union (NMCU) Ref: Morten Hansen Dato: 20. juli 2004 Vedr: HØRING NY FØREROPPLÆRING KLASSE M-146 1. Bakgrunn og dagens

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 3.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 3. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. G4 - Bro- og Traverskran 8 timer grunnleggende praktisk opplæring Utarbeidet

Detaljer

3. Attestasjon for tollbehandling. Rapportering til tollvesenet om

3. Attestasjon for tollbehandling. Rapportering til tollvesenet om Registreringsfritak enduro/trialsykler Fra : Vegdirektoratet Til: Statens vegvesen Vegkontorene 906.0/232 NA-RUNDSKRIV NR. 97/14 Registreringsordning for lisensierte trial- og enduromotorsykler 1. Innledning

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 G4 - Bro- og Traverskran 8 timer grunnleggende

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

I tillegg til den normale vekterutdanningen, tilbyr Sikkerhetsakademiet i samarbeid med Navigare Security en rekke flere produkter.

I tillegg til den normale vekterutdanningen, tilbyr Sikkerhetsakademiet i samarbeid med Navigare Security en rekke flere produkter. Sikkerhetsakademiet AS tilbyr mange ulike former for kurs innen sikkerhet. Vi tilbyr private og bedrifter et profesjonelt kursopplegg med dyktige instruktører. Vi har dyktige instruktører i alle fagfelt,

Detaljer

Forskrift om endring av førerkortforskriften

Forskrift om endring av førerkortforskriften Forskrift om endring av førerkortforskriften Fastsatt av Vegdirektoratet...med hjemmel i vegtrafikklov18. juni 1965 nr. 4 24, 28, 30, og 43 jf. delegeringsvedtak 17. mars 1967 nr. 3462 og delegeringsvedtak

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 4.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 4. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Løfte- og stablevogner for gods Truck Praktisk kjøreopplæring 14 timer

Detaljer

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring Læreplan Kompetansebevis for utrykningskjøring Fastsatt av Vegdirektoratet 1. juli 2009 1 Innhold: Kapittel I - GENERELL DEL... 3 Utvikling av trafikal kompetanse... 3 Gjennomgående temaer i trafikkopplæringen...

Detaljer

Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på vegtrafikklovens område

Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på vegtrafikklovens område Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på vegtrafikklovens område Cathrine Håheim Andersen jurist/førstekonsulent Vegdirektoratet 31. januar 2013 Aktuelle yrker på vegtrafikklovens område Trafikklærer Faglig

Detaljer

PROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN.

PROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN. PROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN. Til stede med stemmerett: Are Olimb, UF-Asker & Bærum Børre Heggenhaugen,

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Truckfører skal være over 18 år og må ha de fysiske og psykiske forutsetninger som er nødvendig for arbeidet. (Ref. veitrafikkloven, bl.

Truckfører skal være over 18 år og må ha de fysiske og psykiske forutsetninger som er nødvendig for arbeidet. (Ref. veitrafikkloven, bl. HVEM KAN KJØRE TRUCK? Truckfører skal være over 18 år og må ha de fysiske og psykiske forutsetninger som er nødvendig for arbeidet. (Ref. veitrafikkloven, bl.a 24) Når truck brukes til kjøring langs offentlig

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som

Detaljer

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse Generelt Tema og hovedmomenter fra trinn 2 forutsettes videreført i trinn 3 og 4, samtidig som de er en del av grunnlaget for oppgavene som blir gitt til den teoretiske

Detaljer

Har deres ansatte gjennomført kurs i arbeidsvarsling?

Har deres ansatte gjennomført kurs i arbeidsvarsling? Har deres ansatte gjennomført kurs i arbeidsvarsling? Trafikkeksperten AS tilbyr lovpålagte kurs i arbeidsvarsling. Vårt fagområde er kursvirksomhet og andre tjenester rettet mot arbeidsvarsling etter

Detaljer

FFTP Den nasjonale føreropplæringskonferansen 2013. www.vegvesen.no

FFTP Den nasjonale føreropplæringskonferansen 2013. www.vegvesen.no FFTP Den nasjonale føreropplæringskonferansen 2013 Adresseavisen 31.10.2013 I verdensklasse i føreropplæring Hva har vi opplevd i to dager? Anslag med trøkk i Lasse Lager: Stolt byråkrat i follaskjørt

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn 4. utgave mars 2013 Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn 1 OMFANG Ordningen omfatter personellsertifisering av redningsmenn

Detaljer

ØNSKER DU Å BLI TAXISJÅFØR? VI TRENGER FLERE DYKTIGE SJÅFØRER NYTT SJÅFØRKURS: UKE 48

ØNSKER DU Å BLI TAXISJÅFØR? VI TRENGER FLERE DYKTIGE SJÅFØRER NYTT SJÅFØRKURS: UKE 48 ØNSKER DU Å BLI TAXISJÅFØR? VI TRENGER FLERE DYKTIGE SJÅFØRER NYTT SJÅFØRKURS: UKE 48 Norgestaxi er opptatt av å rekrutere sjåfører som snakker godt norsk, er service innstilte og som har god lokalkunnskap.

Detaljer

Utrykningspersonellets Fellesutvalg har som formål å fremme samarbeid og forståelse mellom politi- og lensmannsetaten, brannvesenet og

Utrykningspersonellets Fellesutvalg har som formål å fremme samarbeid og forståelse mellom politi- og lensmannsetaten, brannvesenet og Utrykningspersonellets Fellesutvalg har som formål å fremme samarbeid og forståelse mellom politi- og lensmannsetaten, brannvesenet og ambulansetjenesten i Norge. 1 UF-Norges Landsstyre har i perioden

Detaljer

Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011:

Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011: Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011: Samferdselsdepartementet vil innføre eit modulbasert føraropplæringssystem vurdere nærmare omfang og emne for obligatorisk opplæring for alle førarkortklasser

Detaljer

Høringsoppsummering forslag om gratis teoriprøve ved bestått første forsøk m.m.

Høringsoppsummering forslag om gratis teoriprøve ved bestått første forsøk m.m. Høringsoppsummering forslag om gratis teoriprøve ved bestått første forsøk m.m. Vegdirektoratet sendte 8. oktober 2009 på høring forslag til endring av førerkortforskriften. Høringen gjaldt hovedsakelig

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat

Vedlegg 1 Høringsnotat Vedlegg 1 Høringsnotat Høring om forslag til endring i førerkortforskriften Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen 28.08.2014 1 Innledning I denne høringen foreslås det endring av gyldighetstid

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 19. februar 2014 1. Innledning Politihunden er en viktig ressurs innen vinter- og fjellredningstjenesten,

Detaljer

UF-Norges Landsstyre har i perioden hatt følgende tillitsvalgte:

UF-Norges Landsstyre har i perioden hatt følgende tillitsvalgte: 1 UF-Norges Landsstyre har i perioden hatt følgende tillitsvalgte: LEDER: Ole Valen, UF-Oslo, politiet. Birgit Monsås, UF-Trondheim, politiet. (071204 040506). NESTLEDER: Birgit Monsås, UF-Trondheim, politiet.

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-4.2 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-4.2 Stortruck kl. T8 16 timers teorikurs

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav Sosial- og helseavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/153083-001 Sak nr. 2014/5308 / FMAASTO 23.02.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Paradigmer i føreropplæringen

Paradigmer i føreropplæringen Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et

Detaljer

Revisjon: 1.0 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.0 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.0 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 1.1 Definisjoner... 3 1.2 Bevisklasser...

Detaljer

Høring om endringer i førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften

Høring om endringer i førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften Høring om endringer i førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften 1 Innledning Vegdirektoratet sender med dette forslag til endringer i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. og

Detaljer

Autobransjens Leverandørforening ABL

Autobransjens Leverandørforening ABL Autobransjens Leverandørforening ABL Arild Hansen Daglig leder Dagens temaer Ny verkstedforskrift Dekkmontør 2009 AC opplæring og økonomisk oppgjør. Nye forskrifter for verksteddrift og periodisk kjøretøykontroll

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul Pedagogikk OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Pedagogikk 16 timers teorikurs Utarbeidet

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

Hjelpeinstruktørutdannelsen.

Hjelpeinstruktørutdannelsen. Hjelpeinstruktørutdannelsen. Informasjon som tar for seg hjelpinstruktørutdannelsen og veien videre til å bli hovedinstruktør. Skrevet mai 2003 av Arne H. Hillestad, Fagsjef / NLF Instruktørutdannelsen,

Detaljer

24.08.2013 Per-Ove Johnsen og Grethe Forshaug - Narvik trafikkstasjon. Årsmøte i Norsk Bobilforening avd. Nordland Ballangen Camping

24.08.2013 Per-Ove Johnsen og Grethe Forshaug - Narvik trafikkstasjon. Årsmøte i Norsk Bobilforening avd. Nordland Ballangen Camping 24.08.2013 Per-Ove Johnsen og Grethe Forshaug - Narvik trafikkstasjon Årsmøte i Norsk Bobilforening avd. Nordland Ballangen Camping Tema Siste endringene i førerkortforskriften Førerkortklasser Helseattest

Detaljer

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Lykke til med førerkort antena1wheel.mpeg antena1wheel.mpeg 2 Regler og informasjon Kontaktskjema for skolen Skolens regler for kjøretimer og avbestilling m.m. Kursets

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Del 5, Lavineprogrammet

Del 5, Lavineprogrammet Del 5, Lavineprogrammet 1 REKRUTTERINGSKLASSEN...3 1.1 Målsetting...3 1.2 Søksprøve...3 1.2.1 Dommerkommentarer...3 1.2.2 Underkjenning av søksøvelse...3 1.3 Følgende momenter skal gjennomgås og trenes

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

ÅRSBERETNING 2010-2011

ÅRSBERETNING 2010-2011 ÅRSBERETNING 2010-2011 Utrykningspersonellets Fellesutvalg-Norge (UF-Norge)har som formål å fremme samarbeid og forståelse mellom politi - lensmannsetaten, brannvesenet og ambulansetjenesten i Norge Side

Detaljer

ÅRSBERETNING 1996 / 97.

ÅRSBERETNING 1996 / 97. ÅRSBERETNING 1996 / 97. (1/6-1996 - 30/5-1997) FELLESSKAP GIR KUNNSKAP OG TRYGGHET UF - Norges første ordinære Landsstyre har hatt følgende sammensetning: LEDER: NESTLEDER: STYREMEDLEM: STYREMEDLEM: VARAREPRESENTANT:

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

Transport- næringens egen kompetanseleverandør

Transport- næringens egen kompetanseleverandør Transport- næringens egen kompetanseleverandør Godstransport på vei har en lys fremtid. Få, om noen andre næringer er spådd en slik eventyrlig vekst i årene fremover. Geir A. Mo, adm. dir NLF Transportkompetanse

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Trinn 1 Grunnkurs tunge kjøretøy

Trinn 1 Grunnkurs tunge kjøretøy Trinn 1 Grunnkurs tunge kjøretøy Mål for trinn 1 Når du har gjennomført trinn 1, skal du vite hvordan tunge kjøretøy skiller seg fra personbiler når det gjelder kjøring og samhandling. Ved hjelp av demonstrasjon,

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 8 Administrative ordninger, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område. Bestilling 706 Fastsatt

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN TILLEGGSMODUL

OPPLÆRINGSPLAN TILLEGGSMODUL OPPLÆRINGSPLAN TILLEGGSMODUL for SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING iht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr. Best. nr. 555 Teleskoptruck Tillegg som legges inn i praksismodulene Modul 4.1 Masseforflytningsmaskiner

Detaljer

Informasjon og høringsdokument - Ettersøkshund - Jegerprøvegebyret

Informasjon og høringsdokument - Ettersøkshund - Jegerprøvegebyret Informasjon og høringsdokument - Ettersøkshund - Jegerprøvegebyret Miljødirektoratet har siden 2010 arbeidet med revisjon av regelverket for opplæring og godkjenning av ettersøksekvipasjer. Ved revisjon

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer