Lokalitet fra seinmesolitikum med koniske kjerner, kulturlag og omfattende produksjon av nøstvetøkser Anja Mansrud, Lotte Eigeland og Gaute Reitan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokalitet fra seinmesolitikum med koniske kjerner, kulturlag og omfattende produksjon av nøstvetøkser Anja Mansrud, Lotte Eigeland og Gaute Reitan"

Transkript

1 KRØGENES D2 Lokalitet fra seinmesolitikum med koniske kjerner, kulturlag og omfattende produksjon av nøstvetøkser Anja Mansrud, Lotte Eigeland og Gaute Reitan C59689, C60093, Krøgenes 511/6, Arendal kommune, Aust-Agder Askeladden-ID Utgravd areal Antall funn Høyde Datering Strukturer , moh. SM, TN, BRA, RT 18 stk. SAMMENDRAG Krøgenes D2 ble undersøkt i regi av E18 Tvedestrand Arendal-prosjektet i Ved utgravningen ble det samlet inn ca funn av flint, bergart, kvarts, kvartsitt og sandstein, katalogisert under C Lokaliteten ble videre undersøkt i 2015 og 2016 i forbindelse med feltkurs for masterstudenter i arkeologi ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo (UiO). Det ble da gjennomført en nærmere undersøkelse av et kulturlagsprofil som stod igjen etter undersøkelsen i 2014, og ytterligere ca funn ble samlet inn. Disse er katalogisert under C60093, men på en svært forenklet måte og egner seg ikke for detaljerte, sammenlignende studier uten nærmere analyser. I det følgende presenteres resultater fra de til sammen tre undersøkelsene på Krøgenes D2. Krøgenes D2 lå moh., og har vært tilgjengelig for strandbundne opphold gjennom et langt tidsrom. C14-dateringer og typologiske/teknologiske trekk ved funnmaterialet viser at lokalitetens hovedbruksfase kan dateres til seinmesolitikum og tidsrommet f.kr. Blant de til sammen drøyt gjenstandsfunnene er en stor andel av nøstvetøkser og slipeplater samt en stor mengde produksjonsavfall av bergart. Bergartsmaterialet vitner om omfattende økseproduksjon på stedet. Produksjonsavfallet av bergart synes til dels å være av andre råstoffer enn de hele og fragmenterte, brukte øksene. Dette antyder at ferdigproduserte økser er brakt inn fra et annet sted, mens økser produsert på Krøgenes D2 er brakt videre. En teknologisk analyse av utvalgte deler av flintmaterialet viser at flekker og mikroflekker primært er tilvirket med indirekte teknikk og trykkteknikk med utgangspunkt i koniske kjerner, heller enn fra håndtakskjerner. Dette kan tyde på at flekkeproduksjon fra koniske kjerner, som til nå er påvist i mellommesolittiske kontekster på Østlandet, ble videreført inn i seinmesolitikum i Aust-Agder. Forekomst av konisk teknologi sammen med produksjon av nøstvetøkser på Krøgenes D2 viser at regionen har likhetstrekk med både det sør-/vestnorske og det østnorske teknokomplekset i seinmesolitikum. Materialet har stort potensial for videre forskning på teknologi og råstoffutnyttelse, samt overordnede kronologiske og regionale trender i sørnorsk seinmesolitikum. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Krøgenes D2 (ID ) ble påvist ved Aust-Agder fylkeskommunes registrering i Under registreringen ble det gravd syv prøves tikk. Alle syv inneholdt funn, og totalt ble 63 funn av bergart, flint, kvarts og slipeplatefragmenter samlet inn fra dem. I registreringsrapporten påpekes det at den funnførende flaten var myrlendt med tykk torv. Lokaliteten ble anslått å være seinmesolittisk og omkring m 2 stor (Eskeland 2013: 69 70). BELIGGENHET, TOPOGRAFI OG JORDSMONN Lokaliteten lå moh. på en sørvendt flate ved foten av et bratt berg i nord, som dannet en amfi-lignende terrengformasjon (fig og fig ). I forhistorisk tid har det gått et eller flere steinras her, og stein, grus og sand overlagret et tidligere avsatt kulturlag. I vest og sørvest var flaten avgrenset av et mindre, langstrakt berg, og av kraftig fall i terrenget sør for dette. Lokalitetsflaten var i alt ca. 850 m 2, og funn av flint og andre bergarter var konsentrert til den nordøstlige delen. Denne delen av flaten lå noe høyere i terrenget, var tørrere enn det resterende området og hellet svakt mot sør og sørvest. Den sørlige delen av lokaliteten var fuktig og tilgrodd med myr. Krøgenes D2 har trolig vært i bruk da havnivået stod omkring 19 meter over dagens nivå. Lokaliteten har da ligget ved stranden vendt mot det øst vestgående sundet nord for Tromøya, på et nes med en bukt på hver side (fig ; jf. Romundset, kap. 3.2, denne bok). Flaten lå i ly med

2 282 KYSTENS STEINALDER I AUST-AGDER Krøgenes D2 0 4 KM 0 0,5 KM D N E Avtorvet Feltgrense, forvaltning Feltgrense, feltkurs Trinn 1 ruter N E M Sjakt Skogsvei Havnivå 22 moh. ± 2016 LSJ/KHM Figur : Krøgenes D2, beliggenhet med havnivå satt til 22 meter over dagens. Dette nivået bør imidlertid anses som et absolutt maksimum (jf. Romundset, kap. 3.2, denne bok), og lokaltopografiske forhold tilsier at havnivået har stått noe lavere da lokaliteten var i bruk. Ill.: L.S. Johannessen / KHM. Figure : Map displaying Krøgenes D2 with a reconstructed sea level at 22 m above present. Based on the local topography and the shoreline displacement curve (cf. Romundset, chapter 3.2, this volume), this level should however be considered an absolute maximum.

3 283 Figur : Øverst: Krøgenes D2 under utgravning, trinn 1, sett mot nordøst. Stranden har da ligget nede til venstre for knausen som ses til venstre i bildet. Nederst: Lokaliteten etter endt undersøkelse i 2014, sett mot sørøst. Stranden vil ha ligget bak trærne midt i bildet. Figure : Top: the site during step 1 of the excavation, facing northeast. Bottom: Krøgenes D2 after the investigation in 2014, facing southeast.

4 284 KYSTENS STEINALDER I AUST-AGDER Figur : Øverst: Kulturlaget på Krøgenes D2 under utgravning med overbygg, trinn 2, sett mot nordvest. Nederst: utgravning, trinn 1, lokaliteten sett mot øst. Vanskelige graveforhold og mye nedbør gjorde det vanskelig å få grep om stratigrafi og lagutbredelse, og det måtte graves flere dreneringsgrøfter for å lede vann bort fra undersøkelsesområdet. Figure : Top: the cultural layer at Krøgenes D2 during excavation, facing northwest. Bottom: high rainfall characterized the investigation period, which made the conditions challenging. Ditches were dug to drain the site.

5 285 høye bergknauser og stigende skråning i vest, nord og øst, og bak en skjermende knaus i sør. Det vil ha vært gode muligheter for landing av båter vest for knausen, kanskje også øst for knausen, men da noe lenger unna det funnførende området på lokaliteten. Før hogst var lokaliteten bevokst med blandingsskog av gran, bjørk og småkratt, med en tett underskog av bregner. KILDEKRITISKE FORHOLD Variasjonene i jordarter og lagdeling i undergrunnen på lokaliteten kan både skyldes naturforstyrrelser som bekkeavleiringer, påvirkning fra røtter og lignende, men også seinere tids inngrep og aktiviteter. På grunn av den fuktige grunnen har det har vært drenert og gravd her i nyere tid. En turvei med påførte steinmasser krysset tvers over lokaliteten fra øst til vest. Disse aktivitetene har forstyrret den sørlige delen av steinalderlokaliteten. I tillegg har det stått flere mindre bygninger midt på flaten i nyere tid, men disse har blitt fundamentert på en måte som ikke har forstyrret undergrunnen. Enkelte C14-dateringer indikerer også aktiviteter på lokaliteten etter seinmesolittisk tid. Blant annet ble en kullprøve fra det vestlige kulturlagsprofilet datert til yngre romertid (tab ). Dette dateringsresultatet kan ikke ses i sammenheng med det innsamlede materialet av flint og bergart, men kan tyde på at det har foregått avsviing og/eller dyrkning her i eldre jernalder. Det skal også nevnes at det ikke er gjennomført nærmere petrokjemiske analyser av bergartsmaterialet fra Krøgenes D2. UTGRAVNING, METODE OG FAGLIGE PRIORITERINGER I Aust-Agder er det tidligere undersøkt relativt få lokaliteter fra seinmesolitikum (Reitan, kap. 1.2, denne bok). Hovedmålsettingen for utgravningen i 2014 var å få frem et gjenstandsmateriale som kunne belyse typologi, teknologi og kronologi i seinmesolitikum. Under utgravningen ble det klart at de kildekritiske forholdene og undersøkelsesmetodikken gjorde det vanskelig å undersøke vertikal og horisontal funnfordeling i detalj, eller gjøre detaljerte romlige spredningsanalyser av aktivitetsområder og boplassorganisering. I det videre arbeidet med lokaliteten er det derfor anlagt et teknologisk perspektiv med fokus på å vise potensialet i fremtidige studier av avfallsmaterialet av flint og bergart. Sentrale spørsmål har vært: Hvilke teknologiske konsepter kan observeres? Kan konseptet for økseteknologien beskrives? Er det mulig å undersøke hvor mange økser som er produsert, og hvor mange som er ført vekk fra lokaliteten? Hva slags aktiviteter og bosetningstype representer funnene er det sammenhengende opphold over tid, eller er lokaliteten bygget opp gjennom flere gjentagende besøk over tid innenfor et mobilt bosetningssystem (jf. Kent 1992)? Trinn 1 Undersøkelsen i 2014 ble gjennomført etter samme overordnede tilnærming som prosjektets øvrige lokaliteter (jf. Sundström mfl., kap. 1.5, denne bok). Det ble gravd 37 prøvekvadranter i trinn 1, og 2547 gjenstander ble samlet inn. Prøvekvadratene ble gravd ned til funntomt nivå, som varierte mellom 50 og 80 cm under markoverflaten. Forvaltningsundersøkelsen 2014 ble gjennomført på høsten under svært vanskelige graveforhold som følge av store nedbørsmengder i undersøkelsesperioden. Prøverutene ble rask fylt opp med grunnvann, og det var vanskelig å få oversikt over lagrekkefølgen (fig ). Disse forholdene innvirket både på gravemetodikk og tolkningsmuligheter. Prøverutene fra trinn 1 viste en variert stratigrafi: På den sørlige og sørvestlige delen av flaten var det våt, myrholdig jord og humus fra topp til bunn. Noen steder ble det observert en delvis podsolisering av grunnmassene, men størstedelen av flaten var dekket av et 10 cm tykt grått, kullholdig og funnførende sandlag i toppen, et påfølgende rødbrunt sandlag med funn, deretter et svart, kullholdig og funnrikt lag med innslag av skjørbrente steiner (heretter omtalt som et kulturlag) med leire/silt og grus eller noe stor stein i bunnen. De store variasjonene kan både skyldes naturforstyrrelser og seinere tids inngrep og aktiviteter (se avsnittet «Kildekritiske forhold» ovenfor). 17 prøvekvadranter med flere enn fem funn ble utvidet til hele kvadratmeterruter. Trinn 2 Den nordre delen av flaten var mindre forstyrret og ble prioritert for videre undersøkelse i trinn 2 (jf. fig ). Det ble åpnet et felt på i alt 98 m 2, som ble gravd i to mekanisk oppdelte lag (fig ). Innenfor dette feltet fremkom store menger funn. Kulturlaget var anslagsvis cm tykt, fett og kullholdig med mye funn og noe skjørbrent stein. Før oppstart i trinn 2 ble det gravd dreneringsgrøfter rundt den delen av flaten som skulle undersøkes videre. I trinn 2 ble det benyttet to ulike utgravningsmetoder. Den tørre delen av boplassflaten med kulturlag ble forsøksvis gravd med en kombinasjon av mekanisk/ stratigrafisk metode, ved å følge lagskillene innenfor hele kvadratmeterruter innenfor et koordinatsystem. Det viste seg imidlertid vanskelig å få grep om stratigrafien med denne metoden, og man gikk deretter over til å grave mekanisk oppdelte lag à 10 cm tykkelse i hele og halve kvadratmeterruter. Dette har virket inn på muligheten for å lage spredningskart.

6 KYSTENS STEINALDER I AUST-AGDER Berg Berg Krøgenes D2 Feltgrense Trinn1 ruter Steinpakning A # Prøver Stein 2014: Alle funn, i alle lag Metersruter /2016: Alle funn i lag K Kvadranter Alle funn i lag R ± 0 5 M 2016 LSJ/KHM /2016 P1 # P5 # P4 # Slipestein # P3102 Rasmasse Rasmasse Figur : Oversiktskart over de ulike utgravningsfasene/-kontekstene. Øverst ses funnfordelingen i mekanisk utgravde lag, nederst ses funnfordelingen i raslag (R) og kulturlag (K1, K2 og K3). Ill.: L.S. Johannessen / KHM. Figure : Overview of the different steps of the investigation of Krøgenes D2, with distribution of finds in all layers (R = slide-masses, K1 K3 = cultural layers).

7 287 Figur : Steinpakningen A før og etter utgravning. Øverst: strukturen sett mot vest etter avdekking med maskin. Bakerst, rett til venstre for den bakerste stikkstangen, ses den store slipesteinen (se også fig ). Nederst: Steinpakningen etter utgravning og snitting, sett mot nord. Figure : The stone-packing prior to and after investigation.

8 288 KYSTENS STEINALDER I AUST-AGDER Det ble påvist en steinpakning med flate heller i bunnen (A206735), som målte 2,5 x 3,0 m (fig , fig og fig ). Strukturen ble snittet ved å grave to grøfter gjennom den. Fra grøftene ble det samlet inn funn og tatt ut prøver (prøve P4 og P5, se tab ). Resten av steinpakningen ble deretter formgravd. Det ble samlet inn 3150 funn fra de to grøftene og formgravd areal relatert til steinpakningen. Blant funnene er 2076 (66 %) avfall fra produksjon av bergartsøkser. I tillegg ble det funnet 11 bergartsøkser, hvorav 3 meisler, samt 10 slipeplater, 1 sandsteinskniv og 2 knakkesteiner. Avslag, fragmenter og splinter av flint utgjør til sammen 672 stykker (21 %). Det ble også funnet 15 kjerner, 14 flekker og 162 mikroflekker. Kvarts og bergkrystall utgjør til sammen 186 stykker, eller 6 % av funnene relatert til steinpakningen, blant dem en mikroflekke av bergkrystall. Funnene omfatter en høy andel økserelatert materiale i og omkring steinpakningen, men området er ikke totalundersøkt. En påfallende stor slipestein skal også nevnes. Denne fremkom riktignok ikke ved undersøkelsen av selve steinpakningen, men ca. 3 m vest for denne (se fig og fig ). Det er likevel sannsynlig at slipesteinen skal ses i sammenheng med steinpakningen og de mange funnene som kan knyttes til økseproduksjon. Området med steinpakningen kan tolkes som et produksjonsområde for bergartsøkser, men det har også foregått flekke- og mikroflekkeproduksjon i dette området (se avsnittet «Tolkning og potensial for videre forskning» nedenfor, jf. Jaksland 2002: 57). Det kan heller ikke utelukkes at steinpakningen kan være rester etter en boligkonstruksjon (for mulige paralleller, se f.eks. Fuglestvedt 1995; Boaz 1998; Hernek 2005: 23 81; Glørstad 2010: ). Trinn 3 Avslutningsvis ble hele lokaliteten flateavdekket med maskin. Det ble ikke påtruffet flere strukturer, men det ble tydelig hvordan kulturlaget fortsatte inn under rasmasser ved foten av det bratte berget på nordre del av lokaliteten (fig ). Ved flateavdekkingen ble det samlet inn over 500 løsfunn. Elleve økser ble samlet inn på den vestre delen av lokaliteten, og to økser på den østre. FUNNMATERIALET FRA FORVALTNINSGUNDERSØKELSEN Under forvaltningsundersøkelsen i 2014 ble det totalt samlet inn ca gjenstandsfunn av flint og andre steinsorter (tab ). Materialet er typologisk/ morfologisk klassifisert i henhold til Helskog mfl. (1976). Flint utgjør 46 %, og økserelatert bergart 45 % av materialet. Andre råstoff (kvarts, bergkrystall, kvartsitt, metarhyolitt og sandstein) utgjør 9 %. I den følgende gjennomgangen er funnene av flint og bergart vektlagt, men variasjonen og sammensetningen av de øvrige råstoffene har også potensial for videre undersøkelser av teknikk, regional variasjon og innsamling og utnytting av lokalt råstoff (jf. Eigeland 2007; Nyland 2016). Funnmateriale av flint Funnmaterialet består i hovedsak av avfallsmaterialet av flint. Av flintmaterialet er 83 % klassifisert som produksjonsavfall, og 74 % av all flint er varmepåvirket. Det sekundærbearbeidede materialet av flint er lite: Totalt er 58 stykker, eller 0,6 % av alle flintfunn, bearbeidet med retusj. Av disse er 11 avslag og 3 fragmenter tolket som skrapere, og ett avslag som bor. To flekker og én mikroflekke er retusjert. De øvrige sekundærbearbeidede avslagene og fragmentene har kantretusj langs hele eller deler av sidekantene, og kan betegnes som «uformelle redskaper» (jf. Callanan 2007). Det ble identifisert to pilspisser blant funnene; én tverrspiss og ett tangefragment av en tangespiss. Tverrspissen er rett tverregget, med totalretusjerte sidekanter og laget av avslag (tab ). Funn av bergart Økser og økserelatert produksjonsavfall 133 funn av bergart (1,5 % av alt bergartsmaterialet) omfatter økser, meisler og ulike typer øksefragmenter og -emner (tab , fig ). Av disse er det 30 hele økser og 3 hele meisler. Alle økser som kan typebestemmes, er klassifisert som nøstvetøkser eller -meisler. Nøstvetøkser er en heterogen gjenstandstype ( Jaksland 2005: 105; Glørstad 2011) definert som en «tverregget kjerneøks, ofte med slipt egg, som er tildannet ved avslagsteknologi der øksen formes ved å slå avslag fra en flat side» (Eigeland og Fossum 2014: 45). Denne produksjonsmetoden gir de ferdig tilhugde øksene et trekantet tverrsnitt. Imidlertid er nøstvetøkser ofte laget av bergarter som forvitrer ( Jaksland 2002: 45 49, 2005: 39 47). Det kan derfor være vanskelig å identifisere produksjonsmetode, opprinnelig form på øksene, og om de har vært brukt og oppskjerpet, eller om de skal tolkes som uferdige emner, eller ferdige økser som er kraftig forvitret (Eigeland og Fossum 2014: 47). Dette er også tilfellet for mange av øksene fra Krøgenes D2. I de tilfellene det er mulig å vurdere teknikk, kan det observeres at noen få økser har spor etter tosidig teknikk, men majoriteten er tilvirket ved at avslagene er slått fra én plattform. Tre av de hele

9 289 Hovedkategori Antall % Delkategori/merknad Antall Sekundærbearbeidet flint Pilspiss 2 <0,1 Tverrspiss 1 Enegget spiss 1 Med retusj 9 Avslag 21 0,2 Skraper 11 Bor 1 Flekke 13 0,1 Med retusj 2 Med rygg 11 Mikroflekke 5 <0,1 Med retusj 1 Med rygg 4 Fragment 28 0,3 Med retusj 25 Skraper 3 Sum sekundærbearbeidet flint 69 0,7 Primærtilvirket flint Flekke 194 2,0 194 Mikroflekke , Avslag , Fragment , Splint ,4 Med slagbule 166 Uten slagbule 2397 Kjerne/-fragment 179 1,8 Kjerne 81 Kjernefragment 98 Knoll 3 <0,1 3 Sum primærtilvirket flint ,3 Sum, flint Varmepåvirket flint ,7 Flint med cortex ,3 Prosentandel av alle steinfunn 47,2 Sekundærbearbeidet bergkrystall Fragment 1 2,0 Med retusj 1 Sum sekundærbearbeidet bergkrystall 1 2,0 Primærtilvirket bergkrystall Avslag 10 19,6 10 Fragment 18 35,3 18 Mikroflekke 12 23,5 12 Plattformkjerne 1 Kjerne 9 17,6 Bipolar kjerne 4 Uregelmessig kjerne 2 Kjernefragment 2 Krystall 1 2,0 1 Sum primærtilvirket bergkrystall Sum, bergkrystall Prosentandel av alle steinfunn 0,2 Sekundærbearbeidet kvarts Avslag 1 <0,1 Med retusj 1 Fragment 3 0,2 Med retusj 3 Sum sekundærbearbeidet kvarts 4 0,2 Primærtilvirket kvarts Avslag ,9 847 Fragment ,4 805 Plattformkjerne 1 Kjerne/-fragment 8 0,5 Bipolar kjerne 3 Uregelmessig kjerne 3 Kjernefragment 1 Sum primærtilvirket kvarts ,8 Sum, kvarts Prosentandel av alle steinfunn 81,1

10 290 KYSTENS STEINALDER I AUST-AGDER Hovedkategori Antall % Delkategori/merknad Antall Sekundærbearbeidet kvartsitt Knakkestein Sum sekundærbearbeidet kvartsitt 8 80 Primærtilvirket kvartsitt Avslag Mikroflekke Sum primærtilvirket kvartsitt 2 20 Sum, kvartsitt Prosentandel av alle steinfunn <0,1 Sekundærbearbeidet bergart/sandstein/pimpstein Øks 19 0,2 19 Økseemne 95 1,0 95 Meisel 3 <0,1 3 Meiselemne 16 0,2 16 Knakkestein 9 0,1 9 Slipeplate/slipestein 49 0,5 Av sandstein 30 Av bergart 19 Platekniv 1 <0,1 Av sandstein 1 Avslag 1 <0,1 Med retusj 1 Med retusj 2 Fragment 4 <0,1 Skraper 1 Kniv 1 Sum sekundærbearbeidet bergart 197 2,2 Primærtilvirket bergart Avslag , Mikroflekke 1 <0,1 1 Fragment 261 2,9 252 Av pimpstein 9 Sum primærtilvirket bergart ,8 Sum, bergart Prosentandel av alle steinfunn 44,3 SUM, ALLE STEINFUNN Tabell : Krøgenes D2. Oversikt over funnmaterialet fra forvaltningsundersøkelsen i 2014 (C59689). Table : Table of the finds collected at Krøgenes D2 during the excavation in 2014 (C59689). Type Del Mål minst til størst Antall Hel 6,7 7,3 cm 3 Nøstvetmeisel Uspesifisert fragment 4,7 9,6 cm 14 Nakkefragment 7,2 cm 2 Hele 4,9 17,5 cm 30 Uspesifisert fragment - 30 Nøstvetøks Egg-fragmenter, hvorav fem med slipespor 3,3 9,3 cm 14 Midtfragment 5,1 7,3 cm 7 Nakke 3,5 10,1 cm 33 Totalt 133 Avslag 8647 Fragmenter 255 Totalt 8902 Tabell : Tabellen viser en enkel oversikt over øksematerialet fra Krøgenes D2. Ingen av øksene er katalogisert på råstofftype, og her ligger et stort potensial for videre forskning på teknologi og råstoff. Table : Table of the adze material from Krøgenes D2.

11 291 b c a f d e g j h i 5 cm k Figur : Nøstvetøkser (a c, f g) og -meisler (d e, h i), slipt økseegg (j) og øksenakke (k) fra Krøgenes D2. Ill.: G. Reitan / S. Viken / KHM. Figure : Nøstvet type adzes (a c, f g) and chisels (d e, h i), polished edge fragment of adze (j), neck fragment of adze (k) from Krøgenes D2. øksene har intakt, slipt egg (f.eks. fig f.), men det er identifisert spor etter mer omfattende sliping også på andre deler enn eggpartiet på enkelte økser fra Krøgenes D2. Den ene av de to øksene som har slipt egg, er grovt tilhugget og har usymmetrisk form. Eggen er slipt etter tilhuggingen. Dette gir inntrykk av rask tilhugging rettet mot hverdagsfunksjonalitet, eller at disse øksene ble forkastet og aldri var i bruk. Skillet mellom øks og meisel er metrisk definert. Alle som her er omtalt som «nøstvetmeisler», måler

12 292 KYSTENS STEINALDER I AUST-AGDER a b 5 cm Figur : Utvalgt økserelatert avslagsmateriale av bergart fra Krøgenes D2. Ill.: G. Reitan / S. Viken / KHM. Figure : Selected adze production waste from Krøgenes D2. mindre enn 3 cm i største bredde (fig d e, h i). Den smaleste av de tre hele nøstvetmeislene fra Krøgenes D2 måler kun 1,9 cm i største bredde. Det store antallet emner til og fragmenter av økser vitner om omfattende økseproduksjon på Krøgenes D2. Basert på huggeeksperimenter og med utgangspunkt i avslagsmaterialet er det mulig å beregne omtrentlig antall økser som er tilvirket på en lokalitet (Eigeland og Fossum 2014: 48, jf. Eigeland 2006, 2015: 54): I gjennomsnitt produseres det ca. 150 avslag og fragmenter ved fremstillingen av én øks, dersom emnet var nøye utvalgt og grovt formet på forhånd, og råstoffet

13 293 Figur : Øverst: nærbilde av den store slipesteinen på Krøgenes D2. Nederst: steinpakningen under utgravning. Pilen viser slipesteinens plassering i relasjon til steinpakningen. Figure : Top: close-up of the grinding stone. Bottom: stone-packing during excavation and the grinding stone in the background.

14 294 KYSTENS STEINALDER I AUST-AGDER har god huggekvalitet. I materialet fra Krøgenes D2 er det ca avslag og fragmenter av bergart (tab og tab ). Et overslag kan altså tilsi at det er produsert minst 60 økser på lokaliteten. På den klassiske Nøstvet-boplassen i Ås, Akershus, er det funnet flere hundre nøstvetøkser, men små mengder produksjonsavfall, og mange av øksene har skader som tyder på at de har gått i stykker under bruk ( Jaksland 2005: ). På Krøgenes D2 er det motsatt; her forekommer store mengder produksjonsavfall, mange er tolket som uferdige emner, andre har feilslag og ser ut til å være forkastet på ulike stadier av tilvirkningen. Mengden bergartsavslag, emner og halvferdige økser kan indikere en spesialisert produksjon av nøstvetøkser. Et annet interessant aspekt ved materialet er at avslag og fragmenter i stor grad er av en annen råstofftype enn de ferdige øksene. Samtlige økser er katalogisert som uspesifisert bergart, men en visuell gjennomgang viser at en stor andel hele økser er tilvirket av hornfels, og er svært forvitret (fig ). Det foreligger også enkelte økser av diabas og sandstein eller sandsteinlignende bergarter. Enkelte avslag er bedømt å være av hornfels, men majoriteten av avslagene er av diabaslignende råstoff og sandstein. Dette kan tyde på at én «generasjon» av hornfels-økser er tilvirket et annet sted, brakt inn til lokaliteten og brukt og forkastet her. Samtidig er diabas hentet fra andre kilde(r) og brukt til produksjon av økser på Krøgenes D2 (jf. Jaksland 2002: 49 for mulig parallell). Slipeplater Fra utgravningen av Krøgenes D2 foreligger det 49 hele og fragmenterte slipeplater/slipesteiner. Av disse er 30 laget av sandstein, de øvrige av ubestemte bergartstyper. Enkelte slipeplater har slipespor som kan indikere at hele øksekropper har blitt slipt, ikke bare økseeggene, slik det er vanligst på nøstvetøkser (jf. Jaksland 2005; Reitan 2016: 25). Dette bekreftes av at det er observert slipespor på andre deler enn eggen på flere økser, som nevnt ovenfor. Slipeplater kan også ha blitt benyttet til å slipe gjenstander av andre råmaterialer, for eksempel bein (Bergsvik og David 2015). Flere av slipeplatefragmentene har retusj eller huggespor, og i noen tilfeller er samme type bergarter benyttet både til økser og slipesteiner. Det store slipesteinsmaterialet, deriblant den store slipesteinen (fig ), støtter opp under tolkningen om at økseproduksjonen på lokaliteten var omfattende og spesialisert. TEKNOLOGISK ANALYSE AV KJERNER, FLEKKER OG MIKROFLEKKER AV FLINT Det ble gjennomført en teknologisk analyse av kjerne- og flekke-/mikroflekkematerialet fra et utvalg av lokalitetene som ble undersøkt i regi av E18 Tvedestrand Arendal-prosjektet (Eigeland, kap. 3.6, denne bok; Eigeland 2016c). Målet for analysen var en diakron sammenligning av slagteknikker og teknologiske konsepter innenfor og på tvers av de ulike fasene av steinalderen. Materiale fra Krøgenes D2 var inkludert i denne analysen. Alle kjernene fra lokaliteten og 20 % av flekke- og mikroflekkematerialet ble analysert (Eigeland 2016c). I det følgende gjennomgås de viktigste resultatene fra analysen. På bakgrunn av lokalitetens alder var det forventet å finne håndtakskjerner på Krøgenes D2 (jf. Glørstad 2010: ; Eigeland 2015: ). I tabell er bare to kjerner oppført som håndtakskjerner. Imidlertid kan begge karakteriseres som atypiske (jf. Helskog mfl. 1976: 19): Håndtakskjerner er en standardisert type plattformkjerne som oftest er laget av et større avslag, i tillegg til å ha en avlang form med spor etter mikroflekkeproduksjon (Ballin 1996: 12; Eigeland 2015: 134). Ingen av kjernene fra Krøgenes D2 oppfyller disse kriteriene. Isteden er det de koniske kjernene som klart dominerer i kjernematerialet (tab og tab ). Disse kjernene har fasetterte plattformer, en vinkel på 90 mellom kjernefront og plattform, det er slått i én retning fra plattformen, og kjernene ser ut til å ha vært understøttet. Denne typen kjerne har vært kjent som diagnostisk for konseptet for flekke- og mikroflekkeproduksjonen i mellommesolitikum (Eigeland 2015; Damlien 2016; Reitan 2016). Det faktum at dette konseptet finnes på Krøgenes D2, kan tyde på at denne teknologiske tradisjonen «levde videre» i seinmesolitikum på Sørlandet, mens den i andre regioner ble skiftet ut med håndtakskjerne-konseptet. Til sammen ble det analysert 310 flekker og mikroflekker fra lokaliteten. Mikroflekker dominerer med 290 stykker. Analysen viste at flekkematerialet fra Krøgnes D2 har den høyeste graden av regelmessighet av alle lokalitetene som var inkludert i den komparative teknologiske analysen av produksjonsavfall fra 13 av prosjektets lokaliteter (Eigeland, kap. 3.6, denne bok, Eigeland 2016c). Høy grad av regelmessighet, det at flekkene har rette sidekanter og rygger, er en god indikasjon på at indirekte teknikk og/eller trykkteknikk ble anvendt i produksjonen. Den endelige sammenstillingen av en rekke tekniske attributter, som for eksempel flekkenes regelmessighet, vinkel og slagflaterest, gav også størst utslag på trykkteknikk.

15 295 Bruken av trykkteknikk, i kombinasjon med funn av de koniske kjernene på lokaliteten, forsterker inntrykket av et finstemt og teknologisk bevisst konsept på Krøgenes D2. RESULTATER FRA FELTKURS MED UNDERSØKELSE AV GJENSTÅENDE KULTURLAGSPROFIL Etter at forvaltningsundersøkelsen var avsluttet, gjenstod deler av kulturlagsprofilet inn mot bergveggen i nord, og kulturlaget fortsatte mot vest utenfor det manuelt utgravde feltet (fig , jf. fig ). Lokaliteten ble vurdert som et interessant og pedagogisk velegnet utgravningsobjekt for studenter, og det ble derfor avholdt feltkurs for masterstudenter i arkeologi ved IAKH, UiO i 2015 og 2016 (Nyland 2016, Handberg og Kristoffersen 2017). Problemstillingen for feltkursene var å undersøke om det kunne påvises forskjeller i funnmengde mellom de ulike lagene, samt fordelingen av økserelaterte avslag og mikroflekker. Et annet mål var å avgrense kulturlagets utbredelse. Deltagerne på feltkurset ble delt inn i grupper som hver hadde ansvar for utgravning og dokumentasjon av en del av det gjenstående profilet. Det ble brukt mye tid på opprensing, dokumentasjon med foto, håndtegning, digital innmåling, fotogrammetri og funninnsamling. Profilet ble gravd stratigrafisk, men innenfor et koordinatsystem i ruter på 0,5 x 0,5 m. Det ble samlet inn kullprøver fra ulike deler av profilet for C14-datering (se avsnittet «Datering og bruksfaser» nedenfor, jf. tab ). I tillegg ble det åpnet et mindre felt lengst øst på lokaliteten, som ble gravd i kvadranter, i 10 cm tykke lag (se fig og fig ). Alle massene ble vannsåldet i såld med 4 mm maskevidde. Den samme fremgangsmåten ble fulgt i 2016 (Handberg og Kristoffersen 2017). Kulturlag og fyllskifter Det øverste laget i profilet (markert som raslag på fig ) varierte i sammensetning, tykkelse, farge og konsistens. Dette antas å henge sammen med varierende grad av erosjon og ras samt seinere tids naturprosesser og forstyrrelser. I noen områder var raslaget hovedsakelig sammensatt av grus og stein, andre steder var laget iblandet torv og humus fra organisk materiale, og det var til dels vanskelig å definere fyllskiftene 1 (se fig ). Også kulturlaget (lag K1, K2 og K3 på fig ) varierte i farge og sammensetning: K1 var et mørkegrått og kull- og sandholdig lag som fremkom på den vestre delen av lokaliteten. Laget var funnførende, men det var lavere funnfrekvens i dette sammenlignet med massene fra de delvis dypereliggende K2 og K3. En kullprøve (P3646) fra K1 ble C14-datert til yngre romertid (tab ). C14-dateringen kan tyde på at lag K1 snarere skal tolkes som spor etter dyrkning eller avsviing. Laget K2 strakte seg mellom pilene som vist på figur (jf. fig ). Laget var sort og betydelig fetere i konsistensen enn K1. K2 inneholdt kull, forvitret stein og en betydelig mengde funn. En kullprøve (P3102) fra dette laget gav datering til seinmesolitikum, f.kr. (tab ). Det ble ikke gjort funn av annet bevart organisk materiale enn trekull i K2. K3 lå lengst nordøst, og det var en glidende overgang mellom K2 og K3. Undergrunnen var fuktig og torven/humuslaget dypere der hvor K3-laget ble observert, og K3-laget (undergrunnen?) var siltholdig. De gjentagende variasjonene i lagrekkefølgene, synlige som grå striper, skyldes trolig at lagene var vannavsatt. Det ble samlet inn en kullprøve også fra K3. Prøven inneholdt ikke tilstrekkelig materiale for datering, men funnfrekvensen var høyere i denne delen av profilet enn på den vestlige siden (fig ). Ved feltkurset i 2016 ble kulturlagets avgrensning påvist i den nordøstlige delen av profilet, mens i den midtre og nordlige delen av profilet, inn mot bergveggen, var kulturlaget tykkere og fortsatte mot nordvest og inn under rasmassene ved foten av den bratte stigningen opp fra lokalitetsflaten (fig ). På grunn av rasfare var det ikke forsvarlig å fortsette utgravningen i denne retningen, slik at avgrensningen av kulturlaget ikke ble identifisert. Funnmaterialet fra feltkurset og funnenes vertikale fordeling I løpet av feltkursene i 2015 og 2016 ble det, i tillegg til undersøkelse og dokumentasjon av lag og stratigrafiske forhold, samlet inn til sammen snaut 3000 gjenstandsfunn (C60093). Materialet er grovsortert, og det er gjort en forenklet katalogisering (tab ). Diagnostiske gjenstandstyper som nøstvetøkser, slipeplater, flekker/mikroflekker og kjerner er katalogisert, mens øvrige funn av flint og økserelatert bergart er katalogisert som avslag. Alt materiale av kvarts/ bergkrystall er kun veid. På grunn av funnmaterialets omfang og prosjektets tidsrammer ble det gjort noen tilpasninger for å forenkle katalogiseringen. Kategorien 1 Under feltkursene ble det gjenstående profilet inndelt i mange ulike lag, og enkelte fyllskifter ble tolket som mulige strukturer. I etterkant ble informasjon om lagene slått sammen, og beskrivelser og tolkninger ble forenklet. Informasjonen i denne artikkelen og skiller seg dermed fra tidligere rapporter (Nyland 2016; Handberg og Kristoffersen 2017).

16 296 KYSTENS STEINALDER I AUST-AGDER Figur : Øverst: Det gjenstående profilet fra forvaltningsundersøkelsen i 2014, før feltkurset i 2015, sett mot nordøst. Det seinmesolittiske kulturlaget er tydeligst mellom pilene. Nederst: nærbilde av midtseksjonen av profilet, der kulturlaget var på det tykkeste, sett mot nord. Over kulturlaget lå et lag av med stein og sand, som var rast ned fra bergveggen ovenfor. Figure : Top: the remaining section from the project s excavation in 2014 and prior to the field course held at the site in 2015, facing northeast. Layer K1 stretches from the big rock at the left, layer K2 constitutes the middle part, layer K3 to the far right. K2 was fattier than the two others. Bottom: close-up of the middle part of the section where the cultural layer K2 was at its thickest. On top a layer made up of masses that have slid down from the steep slopes that surrounded the site.

17 x 282y N X P meter 938x 298y X P3102 Grått, sotholdig sandlag. Trolig yngre dyrkningslag (K1). Sort, kullholdig, fettete kulturlag. Inneholder mye skjørbrent stein (K2). Gråsort sandlag. Vannpåvirket (K3). Blandet, siltholdig lag. Vannpåvirket? Raslag. Grus og stein iblandet torv og humus. Sandlag. Grå, finkornet sand. X Kullprøve Område forstyrret av prøverute Stein Røtter Forvitret stein Undergrunn. Minerogen sand og grus. Figur : Profiltegning av kulturlaget og det overliggende raslaget etter opprensing, basert på felttegninger fra feltkurset i Ill.: L.S. Johannessen / KHM. Figure : Krøgenes D2. Section drawing of the cultural layer and the superimposed slide-masses after cleaning, based on field drawings made during the 2015 field course. Gjenstand Kulturlag Raslag Avfall av flint/bergart (avslag/fragment/splint) Avslag med retusj 0 5 Flekke 1 0 Mikroflekke Kjerne 5 10 Knakkestein 2 7 Slipeplate 4 14 Øks 6 3 Totalt Tabell : Funnfordeling av flint og bergart i kulturlaget (lag K1, K2 og K3) og det overliggende raslaget (lag R). Table : Distribution of flint and rock finds in the cultural layer (K) and the superimposed slide-layer (R). Gjenstand Antall Flint Bergart Sandstein Kvarts/bergkrystall Kvartsitt Flekke 1 1 Mikroflekke Øks/meisel 7 7 Slipeplate Knakkestein Kjerne Avslag (inkl. fragment/splint) Totalt (47 %) 1422 (48 %) Tabell : Krøgenes D2. Enkel oversikt over funn fra feltkursene i 2015/2016 (C60093). Table : Simplified overview of finds collected from the field courses held at Krøgenes D2 in 2015 and 2016 (C60093).

18 298 KYSTENS STEINALDER I AUST-AGDER Berg Berg Alle bergart i lag K Alle bergart i lag R Rasmasse Rasmasse Krøgenes D2 Feltgrense Flint Alle flint i lag R Alle flint i lag K Bergart 0 5 M ± 2017 LSJ/KHM Figur : Oversikt over fordelingen av flint og bergart i raslaget (lag R) og kulturlaget (K1, K2, K3). Ill.: L.S. Johannessen / KHM. Figure : The distribution of finds in the slide-layer (R) and the cultural layer (K1 K3) in the remaining section.

19 Krøgenes D2 Lokalitetsavgrensning Trinn 1 ruter Interpolert Trinn 1 Total antall, kontur ± 0 5 M 2017 LSJ/KHM Figur : Interpolering av alle funn fra prøvekvadranter gravd i undersøkelsens trinn 1 på Krøgenes D2. Ill.: L.S. Johannessen / KHM. Figure : Krøgenes D2. Interpolation of all finds from test pits dug during step 1 of the excavation.

20 300 KYSTENS STEINALDER I AUST-AGDER Rasmasse Krøgenes D2 Trinn1 ruter Steinpakning A Stein Alle funn, bergart k Øks G Meisel, emne k Øks, emne Slipeplate G Meisel ± 0 2,5 M 2017 LSJ/KHM Slipestein Figur : Spredning av økser, meisler, økseemner og bergart i mekanisk gravde lag i undersøkelsens trinn 2 på Krøgenes D2. Ill.: L.S. Johannessen / KHM. Figure : Krøgenes D2. Distribution of adzes, chisels and associated production waste material recorded during the manual excavation of squares and layers in step 2.

21 301 splint (alle littiske funn < 1 cm) er ikke benyttet, alt avfall av stein er katalogisert som avslag (funn med helt eller delvis bevart slagbule). Stykker uten bevart slagbule, inkludert stykker mindre enn 1 cm i største mål, er katalogisert som fragment. Flint utgjør 47 % og bergart 48 %. Det ble innsamlet 1359 gjenstandsfunn (47 % av alle funn fra feltkursene) i raslaget og 1508 i kulturlaget (53 %) (tab , fig ). Det ble imidlertid gravd et større volum i raslaget, slik at den relative mengden funn er mindre i dette laget enn i kulturlaget (jf. fig ). Både store gjenstander slik som økser, økseemner og slipeplater og små avslag ble funnet i begge lag. Den store mengden funn høyt oppe i raslaget, samt at det lå funn på oversiden av store steiner i toppen av kulturlaget, tilsier at det kan ha vært seinmesolittisk aktivitet på flaten også etter ras(ene). Dette er imidlertid usikkert, ettersom frostbevegelser også kan transportere funn oppover i lagene (se Hernek 2005: ; jf. Darmark, kap. 3.3, denne bok). FUNNSPREDNING OG AKTVITITETSOMRÅDER Gjenstandstypologi benyttes tradisjonelt sammen med GIS-baserte funnspredningsanalyser for å undersøke romlig organisering i østnorsk steinalder (for eksempel Boaz 1997, 1998; Jaksland 2001: 96 97; Glørstad 2004b, 2010: ; jf. artikler i Stene mfl. 2010; Solheim og Damlien 2013; Melvold og Persson 2014a; Reitan og Persson 2014). På grunn av kompliserte stratigrafiske forhold og en undersøkelsesmetodikk tilpasset forholdene på lokaliteten, og som dermed avviker noe fra metodikken anvendt ved undersøkelsene av de øvrige lokalitetene ved prosjektet, er materialet fra Krøgenes D2 lite egnet for å belyse intern boplassorganisering eller gjøre detaljerte analyser av vertikal og horisontal funnfordeling. Derfor vil bare overordnede tendenser i funnspredningen bli kort kommentert. Kartet på figur viser en interpolering av alle funn fra trinn 1, for å få en oppfatning om utbredelsen av funn over en større del av flaten. Interpoleringen peker mot at funnene er konsentrert til den nordvestlige delen av lokaliteten. Den stedvis forhøyede funnfrekvensen sammenfaller med utbredelsen av kulturlaget (jf. fig ). Figur viser spredningen av alle funn fra forvaltningsundersøkelsen i 2014, relatert til ruter og lag. Spredningskartet er basert på hele kvadratmeterruter, og alle mekanisk oppdelte lag er her slått sammen. Det forekommer store mengder funn i alle mekanisk gravde enheter, og som den horisontale funnspredningen demonstrerer, er ikke flaten totalundersøkt. Flinten er jevnt fordelt innenfor utgravningsfeltet, og det samme gjelder gjenstandstyper av flint som mikroflekker og kjerner. Spredningen av ulike råstoff varierer imidlertid noe: Hovedmengden av øksene (nøstvetøkser/-meisler og økseemner) og det økserelaterte produksjonsavfallet av bergart ble funnet på østsiden av den ovenfor omtalte steinpakningen A (fig ). Det ble også samlet inn mange økser og løsfunn av bergart under avdekking og opprensing av steinpakningen. DATERING OG BRUKSFASER C14-dateringer Det foreligger syv C14-dateringer fra Krøgenes D2. Fire av de daterte prøvene ble samlet inn under forvaltningsundersøkelsen, og tre ble samlet inn under feltkurset i Av disse faller fire dateringer innenfor seinmesolittisk tid (tab ). To av prøvene (P4 og P5) ble samlet inn fra snitt gjennom steinpakningen A206735, én prøve (P1) er fra kulturlaget inntil den store slipesteinen, mens den siste (P3102) er fra det dokumenterte kulturlagsprofilet (fig ). Den eldste mesolittiske dateringen (P5) har stort standardavvik, og ytterpunktene i det kalibrerte (2 σ avvik) resultatet spenner over ca. 550 år. Den lave presisjonen gjør at et slikt resultat er lite egnet for en videre kronologisk diskusjon. Ifølge strandlinjekurven for området (Romundset, kap. 3.2, denne bok) var 22 m-nivået ikke egnet for opphold i den perioden som dette eldste C14-resultatet dekker. Det er derfor grunn til å legge større vekt på de tre andre mesolittiske C14-resultatene (P1, P4 og P3102, jf. tab ) som sammenfaller relativt presist til perioden ca f.kr. Disse dateringene kan reflektere en hovedfase innenfor dette intervallet. I tillegg ble én prøve datert til eldre bronsealder (periode I) og én til yngre romertid. Disse to C14-dateringene vitner om aktiviteter på stedet i seinere faser, men daterer ikke det innsamlede funnmaterialet av flint og andre steinsorter. Datering ut fra strandlinje I forbindelse med E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet ble det i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU) utviklet en ny lokal strandlinjekurve for området (Romundset, kap. 1.8 og kap. 3.2, denne bok). Strandlinjekurven («Bjørnebu-kurven») viser et platå omkring m over dagens nivå, datert til ca f.kr. Deretter skjøt landhevingen fart i noen hundre år før kurven på nytt flater noe ut. Dette viser at Krøgenes D2, som ligger mellom moh.,

22 302 KYSTENS STEINALDER I AUST-AGDER Kontekst P-nr. C14-år BP Kal. alder (2 σ) Lab.ref. Datert vedart Vedarter i prøven Kulturlag P ± f.kr. Ua Furu (YS) 10 biter, furu/pinus (8 YS, 2 EG). Kulturlag P ± f.kr. Ua Furu (YG?) 10 biter, Furu/Pinus (5 EG, 5 YG). Steinpakning, sjakt B P ± f. Kr. Ua Furu (YS?) 2 biter, furu/pinus (2 YS?). Kulturlag (K2) P ± f. Kr. Beta Or (YG) 10 biter, hvorav or/ Alnus (1 YG), furu/ Pinus (1 ES, 1 YS, 1 G, 3 S/G), or?/alnus? (1 YG), furu?/ Pinus? (1 EG, 1 YG). Brunt sandlag vest i felt P ± f. Kr. Ua Bjørk (YS) 3 biter, bjørk/betula (3YS). «Kulturlag»(K1) (Dyrkningslag?) P ± e. Kr Beta Hassel (YG) 10 biter, hvorav or/alnus, or (1YG), hassel Corylus (1 YG) Furu/Pinus (1 S/G), gran/furu, Picea/ Pinus(1 S/G), hassel?/ Corylus? (2 YG). Ubestemt nåletre (3 S/G, 1 K). Tabell : C14-dateringer fra Krøgenes D2. Table : Radiocarbon date-results from Krøgenes D2. har ligget like ved sjøen over en lang periode, men at lokaliteten ikke var egnet for opphold før ca f.kr. Lokaltopografiske forhold tilsier at Krøgenes D2 har ligget spesielt gunstig for strandbundne opphold ved en strandlinje om lag 19 m over dagens (jf. fig ). Dette tilsvarer ifølge strandlinjekurven perioden like før 5000 f.kr., noe som passer godt overens med de tre nevnte C14-dateringene til ca f.kr. Datering ut fra typologiske trekk i funnmaterialet To produksjonsformer og to råstofftyper dominerer funnmaterialet fra Krøgenes D2. Det ene er mikroflekker og kjerner relatert til mikroflekkeproduksjon av flint, og det andre er bergartsøkser og produksjonsavfall fra øksetilvirkning. Redskapsandelen i flintmaterialet er lav og domineres av avslag og fragmenter med retusjerte sidekanter, hvorav de fleste er tolket som fragmenterte skrapere. Av andre småredskaper ble det funnet en sandsteinskniv (jf. tab ). Øksematerialet er variert med hensyn til morfologi og til en viss grad også med hensyn til fremstillingsteknikk. En klar majoritet utgjøres likevel av typiske nøstvetøkser med trekantet tverrsnitt, tildannet ved serier av avslag fra en flat plattform som utgjør øksens underside. Utstrakt produksjon av mikroflekker av flint og et betydelig innslag av bergartsøkser med trekantet tverrsnitt er elementer som kjennetegner den seinmesolittiske nøstvetfasen i Sørøst-Norge (jf. Mikkelsen 1975a; Jaksland 2001: 36 37; Glørstad 2002a, 2004b: 29, 2010: 161; Nyland 2016: 54; Reitan 2016). Denne fasen er tidligere datert til ca f.kr. ( Jaksland 2001; Glørstad 2002a), men det er særlig i den siste delen av nøstvetfasen at øksene er mange (Glørstad 2004b; Jaksland 2005; Reitan 2016: og tab. 7). Det er også nylig argumentert for at nøstvetøkser ikke introduseres før ca f.kr., og at perioden ca f.kr. kan skilles ut som en egen fase kalt nøstvetøksfasen (Reitan 2016: 43). Dette bidrar til å snevre inn den typologiske dateringen av Krøgenes D2 til denne fasen, noe som sammenfaller med både C14-resultatene og med strandlinjedateringen. Funnmaterialet er homogent, men funn av en enkelt tverrspiss og en enegget spiss må være yngre innblandede elementer, og kan vitne om noe aktivitet på stedet også i siste del av seinmesolittisk tid og/eller tidligneolitikum (jf. Glørstad 2004b; Reitan 2016). TOLKNING OG POTENSIAL FOR VIDERE FORSKNING Beliggenheten og de lokale strandforskyvningsforholdene tyder på at Krøgenes D2 har vært tilgjengelig for strandbundne eller strandnære opphold i en lang periode. Kulturlaget på Krøgenes D2 gav dateringer som avgrenser hovedaktiviteten til intervallet f.kr. I dette tidsrommet vil lokaliteten ha hatt en fin, skjermet beliggenhet nær strandsonen, bak en bergknatt som har dannet et nes. Lokaliteten har hatt gode muligheter for båtopptrekk, og bekker og tjern i området har sørget for tilgang til ferskvann (jf. fig ). C14-dateringene og funnmaterialet vitner dermed om at hovedaktiviteten kan knyttes til seinmesolitikum og tidsrommet f.kr.

23 303 (n=48) Standardisert kjerne Ustandardisert kjerne Kjernetype Emne Konisk kjerne Håndtakskjerne, atypisk Bipolar kjerne Plattformkjerne Amboltstøttet Uregelmessig Knoll Bipolar kjerne Antall Sum Prosent 52 % 48 % Tabell : Standardiserte og ustandardiserte kjerner som er identifisert gjennom den teknologiske analysen. Table : Krøgenes D2. Core types subjected to the technological analysis. En av de overordnede målsettingene for prosjektet er å tilrettelegge for fremtidige storskalaanalyser av bosetningshistorie og regional utvikling. I det følgende skisseres noen tolkningsmuligheter med utgangspunkt i den teknologiske analysen av materialet, som demonstrerer hvordan kronologi, regional variasjon og landskapsbruk kan studeres med utgangspunkt i teknologi. En felles littisk håndverkstradisjon innebærer en metodisk, teknisk og strategisk ensartet redskapsfremstilling (Pelegrin 1990), og variasjon i teknologi kan dermed bidra til å belyse spørsmål om kronologi, regionale tradisjoner og kontaktveier (M. Sørensen 2006a, 2006b; M. Sørensen mfl. 2013; Damlien 2014, 2016: 10 11; Eigeland 2012, 2015: 127; Eigeland mfl. 2016). Tidligere tolkninger av seinmesolittisk kronologi og teknologi innen sørøstnorsk arkeologi er i stor grad basert på undersøkelser på østsiden av Oslofjorden, især Svinesundprosjektet (Glørstad 2002a, 2003, 2004b, 2006, 2010). Ifølge Glørstad (2006: 17) er regulære mikroflekker slått fra håndtakskjerner karakteristisk for nøstvetfasen (ca f.kr.), mens produksjon av bredere flekker i liten grad har vært en målrettet del av flintbearbeidingen i dette området (se også Glørstad 2010: ; Eigeland 2015: 64 for en diskusjon om håndtakskjernekonseptet). Derimot forbindes konisk flekketeknologi med mellommesolitikum (ca f.kr.) i Øst-Norge (se Damlien 2016: ; Eigeland 2015: 357, 376; Reitan 2016 for nyere diskusjoner og justeringer/revideringer av den mesolittiske kronologien). På flere lokaliteter fra omkring 6000 f.kr. i Vestfold og Telemark er det nylig påvist både koniske kjerner og enkelte plattformkjerner som minner om håndtakskjerner (Carrasco mfl. 2014; Reitan 2014f, 2016: 33; Eigeland 2016a, 2016b, 2016c; Eigeland mfl. 2016). De sistnevnte kan imidlertid karakteriseres som små og atypiske, og innfrir ikke de morfologiske kriteriene for å defineres som egentlige håndtakskjerner (jf. Helskog mfl. 1976: 19; Ballin 1996: 12; Eigeland 2015: 134). Boplassmaterialet fra det indre Oslofjordområdet vitner om en teknologisk strategi rettet mot en kombinert flekke- og mikroflekkeproduksjon fra koniske eller såkalte semikoniske kjerner også i de første århundrene etter 6000 f.kr. Om lag 5600 f.kr. inntreffer et teknologisk skifte, og den teknologiske strategien rettes mot å produsere mikroflekker fra håndtakskjerner. Etter dette inngår ikke lenger produksjon av smalflekker og flekker fra koniske-/semikoniske kjerner i strategien (Glørstad 2004b; Eigeland 2015; Reitan 2016). I Vest-Norge og på Sørlandet benyttes imidlertid koniske kjerner gjennom hele seinmesolitikum (Ballin og Jensen 1995; Eigeland 2015: 81 med referanser; Nyland 2016: 63 med referanser). Blant annet på bakgrunn av dette er Sørlandet foreslått som en egen region i seinmesolitikum (Ballin og Jensen 1995: 219; jf. Bruen Olsen og Alsaker 1984). I så måte kan Aust-Agder representere et grenseområde mellom den sørlige/vestlige tradisjonen og den østlige tradisjonen. I den teknologiske analysen av materialet fra Krøgenes D2 ble det identifisert at mikroflekker er blitt tildannet med utgangspunkt i koniske kjerner, ikke håndtakskjerner (Eigeland, kap. 3.6, denne bok, Eigeland 2016c). Dette kan indikere at flintteknologien i Aust-Agder kan ha større likhetstrekk med det sør- og vestnorske teknokomplekset (jf. Ballin og Jensen 1995: 219; Bjerck 2008d: 81). Kontinuiteten i en slik teknologisk strategi kan henge sammen med råstofftilgangen og en beskjeden størrelse på lokalt tilgjengelige flintknoller innenfor denne regionen (jf. Ballin og Jensen 1995: 219; Berg-Hansen 1999), men kan også være relatert til forhistoriske gruppers bevisste videreføring av egne sosiale og teknologiske praksiser. Lokal produksjon og distribusjon av nøstvetøkser har også potensial for å belyse spørsmål om mobilitet og landskapsbruk. Tidligere studier har konkludert med at produksjon av nøstvetøkser ikke har vært spesialisert, men knyttet til ordinær boplassaktivitet. Videre har man primært fokusert på øksenes funksjon som bruksgjenstander, eksempelvis til produksjon av

LANGANGEN VESTGÅRD 2. SPREDTE FUNN FRA SENMESOLITIKUM. Inger Margrete Eggen KAPITTEL C57602, Vestgård, 20/13, Porsgrunn kommune, Telemark

LANGANGEN VESTGÅRD 2. SPREDTE FUNN FRA SENMESOLITIKUM. Inger Margrete Eggen KAPITTEL C57602, Vestgård, 20/13, Porsgrunn kommune, Telemark KAPITTEL 14.3 LANGANGEN VESTGÅRD 2. SPREDTE FUNN FRA SENMESOLITIKUM Inger Margrete Eggen C57602, Vestgård, 20/13, Porsgrunn kommune, Telemark Askeladden-ID 136601/136605 Høyde over havet 40 41 m Utgravingsleder

Detaljer

C59694 (D7) / C59697 (D10), Krøgenes skog 511/6 og 511/67, Arendal kommune, Aust-Agder

C59694 (D7) / C59697 (D10), Krøgenes skog 511/6 og 511/67, Arendal kommune, Aust-Agder 309 2.5.1. KRØGENES D7 OG D10 To tidligneolittiske lokaliteter med flekkeproduksjon Jo-Simon Frøshaug Stokke og Gaute Reitan C59694 (D7) / C59697 (D10), Krøgenes skog 511/6 og 511/67, Arendal kommune,

Detaljer

AKTIVITET I SEINMESOLITIKUM MED KOKEGROPER OG FUNN FRA FASE 3 OG FASE 4 Anja Mansrud

AKTIVITET I SEINMESOLITIKUM MED KOKEGROPER OG FUNN FRA FASE 3 OG FASE 4 Anja Mansrud Anja Mansrud STOKKE/POLLAND 5 477 30. STOKKE/POLLAND 5 AKTIVITET I SEINMESOLITIKUM MED KOKEGROPER OG FUNN FRA FASE 3 OG FASE 4 Anja Mansrud C59059, Aks.-nr. 2013/398, Stokke 24/1, Bamble kommune, Telemark

Detaljer

GUNNARSRØD 2. EN LOKALITET MED SPREDTE FUNN FRA OVERGANGEN MELLOMMESOLITIKUM SEINMESOLITIKUM

GUNNARSRØD 2. EN LOKALITET MED SPREDTE FUNN FRA OVERGANGEN MELLOMMESOLITIKUM SEINMESOLITIKUM KAPITTEL 14.2 GUNNARSRØD 2. EN LOKALITET MED SPREDTE FUNN FRA OVERGANGEN MELLOMMESOLITIKUM SEINMESOLITIKUM Gaute Reitan og Guro Fossum C58002, Langangen, gnr. 20/1, Porsgrunn kommune, Telemark Askeladden-ID

Detaljer

Maskinell avtorving, konvensjonell steinalderutgravning, maskinell flateavdekking

Maskinell avtorving, konvensjonell steinalderutgravning, maskinell flateavdekking Lotte Eigeland og Guro Fossum HEGNA VEST 4 357 24. HEGNA VEST 4 EN MELLOMMESOLITTISK LOKALITET MED TO FUNNKONSENTRASJONER Lotte Eigeland og Guro Fossum C59654, Aks.-nr. 2013/398, Ris 39/1, Bamble kommune,

Detaljer

Rapport. Kjøvangen. Vestby. Christine Boon Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune. Forside Ok! S.nr.12/ mai 2014

Rapport. Kjøvangen. Vestby. Christine Boon Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune. Forside Ok! S.nr.12/ mai 2014 Forside Ok! S.nr.12/10925 13. mai 2014 Rapport Dokumentasjon av bosetningsspor på id 139282 Kjøvangen Vestby Christine Boon Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune ØKONOMISK SAMMENDRAG Kjøvangen

Detaljer

En tidligmesolittisk lokalitet og en undersøkt kvartsåre

En tidligmesolittisk lokalitet og en undersøkt kvartsåre Kim Darmark, Linnea S. Johannessen, Gaute Reitan, Jo-Simon F. Stokke, Lars Sundström og Synnøve Viken Kvastad 203 A4 2.2.6. KVASTA D A4 En tidligmesolittisk lokalitet og en undersøkt kvartsåre Kim Darmark,

Detaljer

VIKING. Norsk arkeologisk årbok. Bind LXXIX Oslo 2016 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP

VIKING. Norsk arkeologisk årbok. Bind LXXIX Oslo 2016 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP VIKING Norsk arkeologisk årbok Bind LXXIX 2016 Oslo 2016 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP Viking Open Access:https://www.journals.uio.no/index.php/viking/ ISSN 0332-608x Gaute Reitan Kulturhistorisk

Detaljer

HESTHAG C2. En stabil lokalitet i mellom- og seinmesolitikum og et utsiktspunkt med rituell aktivitet i neolitikum?

HESTHAG C2. En stabil lokalitet i mellom- og seinmesolitikum og et utsiktspunkt med rituell aktivitet i neolitikum? 257 2.3.2. HESTHA C2 En stabil lokalitet i mellom- og seinmesolitikum og et utsiktspunkt med rituell aktivitet i neolitikum? Synnøve Viken C59683, Hesthag, 47/2, Arendal kommune, Aust-Agder Askeladden-ID

Detaljer

GUNNARSRØD 8. EN LOKALITET FRA SISTE HALVDEL AV MELLOMMESOLITIKUM

GUNNARSRØD 8. EN LOKALITET FRA SISTE HALVDEL AV MELLOMMESOLITIKUM KAPITTEL 11 GUNNARSRØD 8. EN LOKALITET FRA SISTE HALVDEL AV MELLOMMESOLITIKUM Guro Fossum C58008, Langangen, 20/1, Porsgrunn kommune, Telemark Askeladden-ID 136589 Høyde over havet 52 m. Utgravningsleder

Detaljer

Maskinell avtorving, konvensjonell steinalderutgravning, snitting av strukturer, maskinell flateavdekking

Maskinell avtorving, konvensjonell steinalderutgravning, snitting av strukturer, maskinell flateavdekking Lotte Eigeland og Guro Fossum HEGNA VEST 3 323 22. HEGNA VEST 3 EN MELLOMMESOLITTISK LOKALITET MED TO FUNNKONSENTRASJONER OG ILDSTEDER Lotte Eigeland og Guro Fossum C59653, Aks.-nr. 2013/398, Ris 39/1,

Detaljer

C-nr. C57991, Aks.nr. 2011/324, Gnr. 2008, Bnr. 1, Larvik kommune, Vestfold fylke Askeladden-ID:

C-nr. C57991, Aks.nr. 2011/324, Gnr. 2008, Bnr. 1, Larvik kommune, Vestfold fylke Askeladden-ID: 11. NORDBY 1 ET KORT OPPHOLD I MELLOMMESOLITIKUM Dag Erik Færø Olsen C-nr. C57991, Aks.nr. 2011/324, Gnr. 2008, Bnr. 1, Larvik kommune, Vestfold fylke Askeladden-ID: 119409 Beliggenhet: 66 moh. Utgravningsleder:

Detaljer

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Arkeologisk registrering i vindparken på Lutelandet vår 2009, Fjaler kommune FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Innhold 1. Innledning.. 3 2. Påviste kulturminnelokaliteter. 4 2.1. Lokalitet 27 røys. 5 2.2.

Detaljer

Steinar Solheim, Lucia U. Koxvold og John Asbjørn Havstein

Steinar Solheim, Lucia U. Koxvold og John Asbjørn Havstein 137 13. DØRDAL. EN LOKALITET FRA TIDLIGMESOLITIKUM Steinar Solheim, Lucia U. Koxvold og John Asbjørn Havstein C59987, Aks.-nr. 2013/398, Fostvedt Øvre 68/1, Bamble kommune, Telemark Askeladden-ID: 146146

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

NEDRE HOBEKK 3. EN LOKALITET FRA STARTEN AV MELLOMMESOLITTISK TID MED KORT OPPHOLD. Guro Fossum KAPITTEL 7

NEDRE HOBEKK 3. EN LOKALITET FRA STARTEN AV MELLOMMESOLITTISK TID MED KORT OPPHOLD. Guro Fossum KAPITTEL 7 KAPITTEL 7 NEDRE HOBEKK 3. EN LOKALITET FRA STARTEN AV MELLOMMESOLITTISK TID MED KORT OPPHOLD Guro Fossum C58368, Nedre Hobekk, 4074/4, Larvik kommune, Vestfold Askeladden-ID 115977 Høyde over havet 73

Detaljer

EN SENMESOLITTISK LOKALITET MED TO AKTIVITETSOMRÅDER

EN SENMESOLITTISK LOKALITET MED TO AKTIVITETSOMRÅDER 435 28. STOKKE/POLLAND 8 EN SENMESOLITTISK LOKALITET MED TO AKTIVITETSOMRÅDER Guro Fossum C59062, Aks.-nr. 2013/398, Stokke 24/1, Bamble kommune, Telemark Askeladden-ID: 116720 Hoh.: Utgravningsleder:

Detaljer

Bamble kommune Tveiten Øde

Bamble kommune Tveiten Øde TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Tveiten Øde GNR. 46, BNR. 1 Figur 1: Lokalitet 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bamble Gardsnavn: Tveiten

Detaljer

VALLERMYRENE 4. EN LOKALITET FRA NØSTVETFASEN MED SPESIALISERT ØKSEPRODUKSJON

VALLERMYRENE 4. EN LOKALITET FRA NØSTVETFASEN MED SPESIALISERT ØKSEPRODUKSJON KAPITTEL 3 VALLERMYRENE 4. EN LOKALITET FRA NØSTVETFASEN MED SPESIALISERT ØKSEPRODUKSJON Lotte Eigeland og Guro Fossum C58360, Tveten søndre, 51/49, Porsgrunn kommune, Telemark Askeladden-ID 150594 og

Detaljer

Et utsiktspunkt fra tidligmesolitikum med spor etter omskjefting

Et utsiktspunkt fra tidligmesolitikum med spor etter omskjefting Synnøve Viken Kvastad A5-6 221 2.2.7. KVASTA D A5-6 Et utsiktspunkt fra tidligmesolitikum med spor etter omskjefting Synnøve Viken C59669, Kvastad 22/1, Tvedestrand kommune, Aust-Agder Askeladden-ID Utgravd

Detaljer

LANGANGEN VESTGÅRD 3. EN LOKALITET FRA SENMESOLITTISK FASE 4 MED SKJØRBRENT STEIN OG KOKEGROPER

LANGANGEN VESTGÅRD 3. EN LOKALITET FRA SENMESOLITTISK FASE 4 MED SKJØRBRENT STEIN OG KOKEGROPER KAPITTEL 5 LANGANGEN VESTGÅRD 3. EN LOKALITET FRA SENMESOLITTISK FASE 4 MED SKJØRBRENT STEIN OG KOKEGROPER Inger Margrete Eggen C57603, Langangen, 20/13, Porsgrunn kommune, Telemark Askeladden-ID 136594

Detaljer

To tidligmesolittiske aktivitetsområder med skivemeisel og -avfall. Jo-Simon Frøshaug Stokke, Gaute Reitan og Annette Solberg

To tidligmesolittiske aktivitetsområder med skivemeisel og -avfall. Jo-Simon Frøshaug Stokke, Gaute Reitan og Annette Solberg 185 2.2.5. KVASTA D A1 To tidligmesolittiske aktivitetsområder med skivemeisel og -avfall Jo-Simon Frøshaug Stokke, Gaute Reitan og Annette Solberg C59665, Kvastad 22/1, Tvedestrand kommune, Aust-Agder

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport STOKKE/POLLAND 5. SEINMESOLITTISK

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

C-nr. C58328, Aks.nr. 2012/122, Gnr. 2005, Bnr. 6, Larvik kommune, Vestfold fylke Askeladden-ID:

C-nr. C58328, Aks.nr. 2012/122, Gnr. 2005, Bnr. 6, Larvik kommune, Vestfold fylke Askeladden-ID: 13. HOVLAND 4 MELLOMMESOLITTISK LOKALITET MED FIRE FUNNKONSENTRASJONER OG TI STRUKTURER Anja Mansrud C-nr. C58328, Aks.nr. 2012/122, Gnr. 2005, Bnr. 6, Larvik kommune, Vestfold fylke Askeladden-ID: 119407

Detaljer

VALLERMYRENE 1. EN STRANDBUNDET BOPLASS FRA OVERGANGEN NØSTVETFASEN KJEØYFASEN. Gaute Reitan KAPITTEL 4

VALLERMYRENE 1. EN STRANDBUNDET BOPLASS FRA OVERGANGEN NØSTVETFASEN KJEØYFASEN. Gaute Reitan KAPITTEL 4 KAPITTEL 4 VALLERMYRENE 1. EN STRANDBUNDET BOPLASS FRA OVERGANGEN NØSTVETFASEN KJEØYFASEN Gaute Reitan C58361, Bjørntvedt søndre, 46/325, Porsgrunn kommune, Telemark Askeladden-ID 136595 Høyde over havet

Detaljer

INNHOLD SAMMENFATNING OG VURDERING AV UNDERSØKELSEN PÅ AMONDAMARKA BAKGRUNN TOPOGRAFI... 5

INNHOLD SAMMENFATNING OG VURDERING AV UNDERSØKELSEN PÅ AMONDAMARKA BAKGRUNN TOPOGRAFI... 5 INNHOLD INNHOLD... 0 1. SAMMENFATNING OG VURDERING AV UNDERSØKELSEN PÅ AMONDAMARKA... 4 2. BAKGRUNN... 4 2. TOPOGRAFI... 5 3. UNDERSØKELSESMETODER OG FORLØP... 6 3.1 Problemstillinger... 6 3.2 Metode og

Detaljer

GUNNARSRØD 10. EN LOKALITET MED SPOR ETTER ØKSEBEARBEIDING I SEINMESOLITIKUM

GUNNARSRØD 10. EN LOKALITET MED SPOR ETTER ØKSEBEARBEIDING I SEINMESOLITIKUM KAPITTEL 2 GUNNARSRØD 10. EN LOKALITET MED SPOR ETTER ØKSEBEARBEIDING I SEINMESOLITIKUM Gaute Reitan og Guro Fossum C58010, Langangen, 20/1, Porsgrunn kommune, Telemark Askeladden-ID 52038 Høyde over havet

Detaljer

14. HOVLAND 1. Dag Erik Færø Olsen EN BOPLASS FRA MELLOMMESOLITIKUM. i mellommesolitikum samt et kort besøk i yngre bronsealder/førromersk jernalder.

14. HOVLAND 1. Dag Erik Færø Olsen EN BOPLASS FRA MELLOMMESOLITIKUM. i mellommesolitikum samt et kort besøk i yngre bronsealder/førromersk jernalder. 14. HOVLAND 1 EN BOPLASS FRA MELLOMMESOLITIKUM Dag Erik Færø Olsen C-nr. C57992, Aks.nr. 2011/324, Gnr. 2005, Bnr. 6, Larvik kommune, Vestfold fylke Askeladden-ID: 119401 Beliggenhet: 58 Utgravningsleder:

Detaljer

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig

Detaljer

En strandbundet lokalitet med strukturer og funn fra seinmesolitikum, tidligneolitikum og mellomneolitikum Gaute Reitan og Annette Solberg

En strandbundet lokalitet med strukturer og funn fra seinmesolitikum, tidligneolitikum og mellomneolitikum Gaute Reitan og Annette Solberg 325 2.5.2. KRØGENES D1 En strandbundet lokalitet med strukturer og funn fra seinmesolitikum, tidligneolitikum og mellomneolitikum Gaute Reitan og Annette Solberg C59688, Krøgenes 511/6, Arendal kommune,

Detaljer

GUNNARSRØD 6. ET BOPLASSOMRÅDE FRA OVERGANGEN MELLOMMESOLITIKUM SEINMESOLITIKUM

GUNNARSRØD 6. ET BOPLASSOMRÅDE FRA OVERGANGEN MELLOMMESOLITIKUM SEINMESOLITIKUM KAPITTEL 13 GUNNARSRØD 6. ET BOPLASSOMRÅDE FRA OVERGANGEN MELLOMMESOLITIKUM SEINMESOLITIKUM Lotte Carrasco, Inger Margrete Eggen, Lotte Eigeland, Guro Fossum, Stine Melvold, Per Persson og Gaute Reitan

Detaljer

1.2. KUNNSKAPSSTATUS OG TIDLIGERE UNDERSØKELSER AV STEINALDEREN I AUST-AGDERS KYSTSTRØK Gaute Reitan

1.2. KUNNSKAPSSTATUS OG TIDLIGERE UNDERSØKELSER AV STEINALDEREN I AUST-AGDERS KYSTSTRØK Gaute Reitan Gaute Reitan Kunnskapsstatus og tidligere undersøkelser av steinalderen i Aust-Agders kyststrøk 23 1.2. KUNNSKAPSSTATUS OG TIDLIGERE UNDERSØKELSER AV STEINALDEREN I AUST-AGDERS KYSTSTRØK Gaute Reitan INNLEDNING

Detaljer

EN LOKALITET FRA OVERGANGEN MELLOM TIDLIG- OG MELLOMMESOLITIKUM MED BRENT OG FRAGMENTERT MATERIALE

EN LOKALITET FRA OVERGANGEN MELLOM TIDLIG- OG MELLOMMESOLITIKUM MED BRENT OG FRAGMENTERT MATERIALE 223 18. HYDAL 7 EN LOKALITET FRA OVERGANGEN MELLOM TIDLIG- OG MELLOMMESOLITIKUM MED BRENT OG FRAGMENTERT MATERIALE Lucia Koxvold C59660, Aks.-nr. 2013/398, Hydal 40/1, Bamble kommune, Telemark Askeladden-ID:

Detaljer

LOKALITETER MED FÅ FUNN OG FRA MINDRE UNDERSØKELSERM GUNNARSRØD 3. SPOR ETTER KORT, STRANDBUNDET OPPHOLD I SEINMESOLITIKUM

LOKALITETER MED FÅ FUNN OG FRA MINDRE UNDERSØKELSERM GUNNARSRØD 3. SPOR ETTER KORT, STRANDBUNDET OPPHOLD I SEINMESOLITIKUM KAPITTEL 14 LOKALITETER MED FÅ FUNN OG FRA MINDRE UNDERSØKELSERM KAPITTEL 14.1 GUNNARSRØD 3. SPOR ETTER KORT, STRANDBUNDET OPPHOLD I SEINMESOLITIKUM Gaute Reitan C58003, Langangen 20/1, Porsgrunn kommune,

Detaljer

LANGANGEN VESTGÅRD 1. EN BOPLASS FRA SISTE DEL AV MELLOMMESOLITIKUM MED TRINNØKSPRODUKSJON OG STRUKTURER

LANGANGEN VESTGÅRD 1. EN BOPLASS FRA SISTE DEL AV MELLOMMESOLITIKUM MED TRINNØKSPRODUKSJON OG STRUKTURER KAPITTEL 12 LANGANGEN VESTGÅRD 1. EN BOPLASS FRA SISTE DEL AV MELLOMMESOLITIKUM MED TRINNØKSPRODUKSJON OG STRUKTURER Stine Melvold og Lotte Eigeland C57601, Langangen Vestgård, 20/13, Porsgrunn kommune,

Detaljer

E18 BOMMESTAD SKY. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Steinar Solheim og Hege Damlien (red.

E18 BOMMESTAD SKY. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Steinar Solheim og Hege Damlien (red. E18 BOMMESTAD SKY Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke Steinar Solheim og Hege Damlien (red.) INNHOLD Forord 5 1. Innledning Hege Damlien 8 2. Administrative

Detaljer

EN BOPLASS FRA OVERGANGEN FRA MELLOM- TIL SENMESOLITIKUM. Lucia Uchermann Koxvold, Steinar Solheim og John Asbjørn Havstein

EN BOPLASS FRA OVERGANGEN FRA MELLOM- TIL SENMESOLITIKUM. Lucia Uchermann Koxvold, Steinar Solheim og John Asbjørn Havstein Lucia Uchermann Koxvold, Steinar Solheim og John Asbjørn Havstein HEGNA ØST 7 397 26. HEGNA ØST 7 EN BOPLASS FRA OVERGANGEN FRA MELLOM- TIL SENMESOLITIKUM Lucia Uchermann Koxvold, Steinar Solheim og John

Detaljer

KRØGENES D5. En strandbundet lokalitet fra mellomneolitikum B med mulige spor etter produksjon av flintøks Gaute Reitan og Annette Solberg

KRØGENES D5. En strandbundet lokalitet fra mellomneolitikum B med mulige spor etter produksjon av flintøks Gaute Reitan og Annette Solberg 351 2.5.3. KRØGENES D5 En strandbundet lokalitet fra mellomneolitikum B med mulige spor etter produksjon av flintøks Gaute Reitan og Annette Solberg C59692, Krøgenes tjern 511/67, Arendal kommune, Aust-Agder

Detaljer

19. HYDAL 8 EN LOKALITET FRA MELLOMMESOLITIKUM. Lucia Uchermann Koxvold

19. HYDAL 8 EN LOKALITET FRA MELLOMMESOLITIKUM. Lucia Uchermann Koxvold 237 19. HYDAL 8 EN LOKALITET FRA MELLOMMESOLITIKUM Lucia Uchermann Koxvold C59661, Aks.-nr. 2013/398, Hydal 40/1, Bamble kommune, Telemark Askeladden-ID: 138170 Hoh.: Utgravningsleder: Feltmannskap: 70

Detaljer

2.1. DE UNDERSØKTE LOKALITETENE. Gaute Reitan

2.1. DE UNDERSØKTE LOKALITETENE. Gaute Reitan Gaute Reitan De undersøkte lokalitetene 65 2.1. DE UNDERSØKTE LOKALITETENE Gaute Reitan INNLEDNING Innenfor E18 Tvedestrand Arendal-prosjektet ble til sammen 35 ulike lokaliteter undersøkt. På elleve av

Detaljer

NEDRE HOBEKK 1. RASTEPLASS FRA MESOLITTISK TID MED SPESIALISERT AKTIVITET. Lotte Eigeland KAPITTEL 6

NEDRE HOBEKK 1. RASTEPLASS FRA MESOLITTISK TID MED SPESIALISERT AKTIVITET. Lotte Eigeland KAPITTEL 6 KAPITTEL 6 NEDRE HOBEKK 1. RASTEPLASS FRA MESOLITTISK TID MED SPESIALISERT AKTIVITET Lotte Eigeland C58366, Nedre Hobekk, 4074/2 Larvik kommune, Vestfold Askeladden-ID 1115978 Høyde over havet 78 m. Utgravningsleder

Detaljer

SUNDSAASEN 1. EN LOKALITET FRA FØRSTE HALVDEL AV MELLOMMESOLITIKUM MED FUNN AV TRINNØKS OG BERGARTSAVFALL

SUNDSAASEN 1. EN LOKALITET FRA FØRSTE HALVDEL AV MELLOMMESOLITIKUM MED FUNN AV TRINNØKS OG BERGARTSAVFALL KAPITTEL 8 SUNDSAASEN 1. EN LOKALITET FRA FØRSTE HALVDEL AV MELLOMMESOLITIKUM MED FUNN AV TRINNØKS OG BERGARTSAVFALL Inger Margrete Eggen C58011, Sundsaasen, 19/2, Ønna, 20/8, Porsgrunn kommune, Telemark

Detaljer

Maskinell avtorving, konvensjonell steinalderutgravning, maskinell flateavdekking

Maskinell avtorving, konvensjonell steinalderutgravning, maskinell flateavdekking Lucia U. Koxvold TINDERHOLT 1 153 14. TINDERHOLT 1 EN TIDLIGMESOLITTISK LOKALITET MED PRIMÆRBEARBEIDING AV FLINT Lucia U. Koxvold C59983, Aks.-nr. 2013/398, Tveitan Østre 50/1, Bamble kommune, Telemark

Detaljer

GUNNARSRØD 7. EN MELLOMMESOLITTISK LOKALITET MED FLERE OPPHOLD

GUNNARSRØD 7. EN MELLOMMESOLITTISK LOKALITET MED FLERE OPPHOLD KAPITTEL 9 GUNNARSRØD 7. EN MELLOMMESOLITTISK LOKALITET MED FLERE OPPHOLD Guro Fossum C58007, Langangen, 20/1, Porsgrunn kommune, Telemark Askeladden-ID 136600 og 136603 Høyde over havet 55 59 m. Utgravningsleder

Detaljer

Arkeologiske undersøkelser, Unneset gnr. 5, bnr 3. Askvoll kommune, Sogn og Fjordane

Arkeologiske undersøkelser, Unneset gnr. 5, bnr 3. Askvoll kommune, Sogn og Fjordane Arkeologiske undersøkelser, Unneset gnr. 5, bnr 3 Askvoll kommune, Sogn og Fjordane Arkeologisk rapport ved Kjetil Østebø Seksjon for ytre kulturminnevern 2012 UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsmuseet

Detaljer

GUNNARSRØD 4. EN LITEN HELLER MED KULTURLAG FRA NØSTVETFASEN

GUNNARSRØD 4. EN LITEN HELLER MED KULTURLAG FRA NØSTVETFASEN KAPITTEL 14.7 GUNNARSRØD 4. EN LITEN HELLER MED KULTURLAG FRA NØSTVETFASEN Gaute Reitan C58004, Vestgård 20/13, Porsgrunn kommune, Telemark Askeladden-ID 128962, 128957 Høyde over havet 44 47 m Utgravingsleder

Detaljer

EN MELLOMMESOLITTISK LOKALITET MED SPOR ETTER ØKSEPRODUKSJON

EN MELLOMMESOLITTISK LOKALITET MED SPOR ETTER ØKSEPRODUKSJON 9. HOVLAND 5 EN MELLOMMESOLITTISK LOKALITET MED SPOR ETTER ØKSEPRODUKSJON Anja Mansrud og Lucia Uchermann Koxvold C-nr. C58448, Aks. nr. 2012 122, Gnr. 2005, Bnr. 6, Larvik kommune, Vestfold fylke Askeladden

Detaljer

5. UTGRAVNINGSSTRATEGI OG METODE. Steinar Solheim

5. UTGRAVNINGSSTRATEGI OG METODE. Steinar Solheim 43 5. UTGRAVNINGSSTRATEGI OG METODE Steinar Solheim INNLEDNING I dette kapitlet vil de overordnete strategiene og metodene for de arkeologiske undersøkelsene bli presentert. Det er først og fremst to tema

Detaljer

15. SKEID. EN TIDLIGMESOLITTISK LOKALITET MED REDUKSJON AV STRANDFLINTKNOLLER Svein Vatsvåg Nielsen og Steinar Solheim

15. SKEID. EN TIDLIGMESOLITTISK LOKALITET MED REDUKSJON AV STRANDFLINTKNOLLER Svein Vatsvåg Nielsen og Steinar Solheim 171 15. SKEID EN TIDLIGMESOLITTISK LOKALITET MED REDUKSJON AV STRANDFLINTKNOLLER Svein Vatsvåg Nielsen og Steinar Solheim C59986, Aks.-nr. 2013/398, Skeid 41/1, Bamble kommune, Telemark Askeladden-ID:

Detaljer

4. KUNNSKAPSSTATUS OG FAGLIG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSENE Steinar Solheim

4. KUNNSKAPSSTATUS OG FAGLIG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSENE Steinar Solheim Steinar Solheim KUNNSKAPSSTATUS OG FAGLIG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSENE 29 4. KUNNSKAPSSTATUS OG FAGLIG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSENE Steinar Solheim INNLEDNING De fleste undersøkte kulturminnene i prosjektet

Detaljer

11. TINDERHOLT 3. EN LOKALITET FRA TIDLIGMESOLITIKUM MED TO AKTIVITETSOMRÅDER Lucia U. Koxvold

11. TINDERHOLT 3. EN LOKALITET FRA TIDLIGMESOLITIKUM MED TO AKTIVITETSOMRÅDER Lucia U. Koxvold 103 11. TINDERHOLT 3 EN LOKALITET FRA TIDLIGMESOLITIKUM MED TO AKTIVITETSOMRÅDER Lucia U. Koxvold C59985, Aks.-nr. 2013/398, Brekke 44/7, Bamble kommune, Telemark Askeladden-ID: 138151 Hoh.: Utgravningsleder:

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Vedlegg 1:3 Utgravningsfeltet på Bjorvollen 2001, 2003, 2004, 2007, 2008

Vedlegg 1:3 Utgravningsfeltet på Bjorvollen 2001, 2003, 2004, 2007, 2008 Vedlegg 1:3 Utgravningsfeltet på Bjorvollen 2001, 2003, 2004, 2007, 2008 Vedlegg 2:1 Fotoliste Fotoliste fra feltkurs på Bjorvollen 2008 Stend gnr. 97, bnr. 54, Bergen kommune (Fana), Hordaland Fotografer:

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skollevoll Gnr 36 Bnr 343 Farsund kommune Rapport ved Yvonne Olsen R A P P O RT F R A K U LT U R H

Detaljer

Området. Staversletta

Området. Staversletta Gård og kommune: Staver gbnr 56/1, Bærum Mindre privat tiltak Dato for registrering: 18.-19.04.17 Funn: ID228948 Saksnr: 2015/8096 Arkeolog: Marianne Bugge Kræmer Dato: 14.12.17 Antall timer brukt: Registrering:

Detaljer

RAPPORT. Delrapport E18 Bommestad-Sky Hovland 1: Boplass fra mellommesolitikum med mulig boligkonstruksjon. Hovland 2005/6 Larvik, Vestfold

RAPPORT. Delrapport E18 Bommestad-Sky Hovland 1: Boplass fra mellommesolitikum med mulig boligkonstruksjon. Hovland 2005/6 Larvik, Vestfold KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Delrapport E18 Bommestad-Sky Hovland 1: Boplass fra mellommesolitikum

Detaljer

FV152 TROLLDALEN STEINALDERLOKALITET FRA MELLOMMESOLITIKUM SKORKEBERG, 11/10 FROGN, AKERSHUS

FV152 TROLLDALEN STEINALDERLOKALITET FRA MELLOMMESOLITIKUM SKORKEBERG, 11/10 FROGN, AKERSHUS KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo FV152 TROLLDALEN STEINALDERLOKALITET FRA MELLOMMESOLITIKUM SKORKEBERG, 11/10 FROGN, AKERSHUS UTGRAVNINGSLEDER:

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER REGIONALAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Lastad Gnr 38, Bnr 139 Søgne kommune Rapport ved Ghattas Jeries Sayej. RAPPORT FRA ARKEOLOGISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Søgne Gårdsnavn:

Detaljer

RAPPORT. Boplass fra yngre steinalder Ambjørnrød, 213/3 Fredrikstad, Østfold ARKEOLOGISK UTGRAVNING. Anja Mansrud/Lasse Jaksland

RAPPORT. Boplass fra yngre steinalder Ambjørnrød, 213/3 Fredrikstad, Østfold ARKEOLOGISK UTGRAVNING. Anja Mansrud/Lasse Jaksland RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Boplass fra yngre steinalder Ambjørnrød, 213/3 Fredrikstad, Østfold KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

12. NORDBY 2 FEM FUNNKONSENTRASJONER FRA MELLOMMESOLITIKUM Lucia Uchermann Koxvold

12. NORDBY 2 FEM FUNNKONSENTRASJONER FRA MELLOMMESOLITIKUM Lucia Uchermann Koxvold 12. NORDBY 2 FEM FUNNKONSENTRASJONER FRA MELLOMMESOLITIKUM Lucia Uchermann Koxvold C-nr. C57993, Aks.nr. 2011/324, Nordby 2008/1, Larvik kommune, Vestfold fylke Askeladden-ID: 119410 Beliggenhet: 65 70

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

LANGANGEN VESTGÅRD 7. EN LOKALITET MED KOKEGROP FRA SEINMESOLITIKUM

LANGANGEN VESTGÅRD 7. EN LOKALITET MED KOKEGROP FRA SEINMESOLITIKUM KAPITTEL 14.6 LANGANGEN VESTGÅRD 7. EN LOKALITET MED KOKEGROP FRA SEINMESOLITIKUM Gaute Reitan C57607, Vestgård 20/13, Porsgrunn kommune, Telemark Askeladden-ID 172899 Høyde over havet 32 36 m Utgravingsleder

Detaljer

LOKAL PRAKSIS OG FREMMED OPPHAV

LOKAL PRAKSIS OG FREMMED OPPHAV 3- LOKAL PRAKSIS OG FREMMED OPPHAV Arbeidsdeling, sosiale relasjoner og differensiering i østnorsk tidligneolitikum, U N SV E R S 'TÅTSB1BUQTH EK ~KIEL J I; - ZENTRAlBiBllOTHEK - I - t Steinar Solheim

Detaljer

SAGENE B1. En tidligmesolittisk basisboplass med én boligstruktur og spor etter flere samtidige hushold. Synnøve Viken

SAGENE B1. En tidligmesolittisk basisboplass med én boligstruktur og spor etter flere samtidige hushold. Synnøve Viken Synnøve Viken Sagene B1 131 2.2.3. SAGENE B1 En tidligmesolittisk basisboplass med én boligstruktur og spor etter flere samtidige hushold Synnøve Viken C59674, Hørdalen og Oddersland Østre, 50/1, 2, 3,

Detaljer

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologisk rapport ved Stian Hatling Seksjon for ytre kulturminnevern

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport Steinalderlokaliteten Hegna vest 3 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s.nr 17/11731 15.januar 2018 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. V A - a n l e g g E k o r n v e g e n 8 Eidsvoll kommune R e i d u n M a r i e A a s h e i m Arkeologisk feltenhet,

Detaljer

RAPPORT TRE STEINALDERBOPLASSER FRA MELLOMESOLITIKUM PJONKERØD, 49/1,2,7 HORTEN KOMMUNE, VESTFOLD ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT TRE STEINALDERBOPLASSER FRA MELLOMESOLITIKUM PJONKERØD, 49/1,2,7 HORTEN KOMMUNE, VESTFOLD ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo TRE STEINALDERBOPLASSER FRA MELLOMESOLITIKUM PJONKERØD, 49/1,2,7 HORTEN

Detaljer

Notodden kommune Gransherad - Ormemyr

Notodden kommune Gransherad - Ormemyr TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK UTGRAVING Notodden kommune Gransherad - Ormemyr Bildet viser kullgrop 116749-1 under utgravning. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn:

Detaljer

LANGANGEN VESTGÅRD 5. EN STRANDBUNDET BOPLASS FRA SEINMESOLITIKUM OG ELDSTE DEL AV TIDLIGNEOLITIKUM

LANGANGEN VESTGÅRD 5. EN STRANDBUNDET BOPLASS FRA SEINMESOLITIKUM OG ELDSTE DEL AV TIDLIGNEOLITIKUM KAPITTEL 7 LANGANGEN VESTGÅRD 5. EN STRANDBUNDET BOPLASS FRA SEINMESOLITIKUM OG ELDSTE DEL AV TIDLIGNEOLITIKUM Gaute Reitan C57605, Langangen, 20/13, Porsgrunn kommune, Telemark Askeladden-ID 136588 Høyde

Detaljer

RAPPORT. LOKALITET FRA NØSTVETFASEN I ELDRE STEINALDER Rådyrbakken 5 u. Elle, 1/198, Frogn kommune, Akershus ARKEOLOGISK UTGRAVNING.

RAPPORT. LOKALITET FRA NØSTVETFASEN I ELDRE STEINALDER Rådyrbakken 5 u. Elle, 1/198, Frogn kommune, Akershus ARKEOLOGISK UTGRAVNING. RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo LOKALITET FRA NØSTVETFASEN I ELDRE STEINALDER Rådyrbakken 5 u. Elle,

Detaljer

EN MELLOMMESOLITTISK LOKALITET MED FLERE OPPHOLD OG ET RÅSTOFFDEPOT

EN MELLOMMESOLITTISK LOKALITET MED FLERE OPPHOLD OG ET RÅSTOFFDEPOT 10. HOVLAND 2 EN MELLOMMESOLITTISK LOKALITET MED FLERE OPPHOLD OG ET RÅSTOFFDEPOT Lucia Uchermann Koxvold C-nr. C58327, Aks.nr. 2012/122, Hovland 2005/6, Larvik kommune, Vestfold fylke Askeladden-ID: 120470

Detaljer

SAKSNR. 14/2230. Massedeponi, Skjærsaker gnr. 40/1. SPYDEBERG KOMMUNE OLE KJOS. Figur 1: Terrenget øverst mot nord.

SAKSNR. 14/2230. Massedeponi, Skjærsaker gnr. 40/1. SPYDEBERG KOMMUNE OLE KJOS. Figur 1: Terrenget øverst mot nord. SAKSNR. 14/2230 Massedeponi, Skjærsaker gnr. 40/1. SPYDEBERG KOMMUNE Figur 1: Terrenget øverst mot nord. OLE KJOS 2016 1 2 RAPPORT FRA ARKEOLOG ISK REGISTRERING Kommune: Spydeberg Gårdsnavn: Skjærsaker

Detaljer

Kragerø kommune Langøy

Kragerø kommune Langøy TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Langøy GNR. 24, BNR. 11 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø Gardsnavn: Gardsnummer: 24 Bruksnummer: 11

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Boplassfunn fra eldre steinalder KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Breivik Nordre, 133/1 Vestby, Akershus

Detaljer

Bamble kommune Langbakken/Tangvald

Bamble kommune Langbakken/Tangvald TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Langbakken/Tangvald GNR. 38, BNR. 1 Fig.1: Lokalitet 2 Langbakken, sett mot NV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Bamble

Detaljer

R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K

R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K ROGALAND FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L U T V I K L I N G S A V D E L I N G E N K U L T U R S E K S J O N E N R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K REGISTRERING G NR 33, B NR. 76, 415, 820 1

Detaljer

Vestre Hauge 91/15,17. Dyrking på Vestre Hauge Rest av gravhaug Saksnummer (KHM) Prosjektkode. Tidsrom for utgravning UTM-koordinater/ Kartdatum 1992

Vestre Hauge 91/15,17. Dyrking på Vestre Hauge Rest av gravhaug Saksnummer (KHM) Prosjektkode. Tidsrom for utgravning UTM-koordinater/ Kartdatum 1992 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Vestre Hauge 91/15,17 Kommune Fylke Farsund Vest-Agder Saksnavn Kulturminnetype Dyrking på Vestre Hauge Rest av gravhaug Saksnummer

Detaljer

Lokalitet med funn fra tidlig- og mellommesolitikum og dyrkningsspor fra mellom- og senneolitikum Jo-Simon Frøshaug Stokke og Gaute Reitan

Lokalitet med funn fra tidlig- og mellommesolitikum og dyrkningsspor fra mellom- og senneolitikum Jo-Simon Frøshaug Stokke og Gaute Reitan Jo-Simon Frøshaug Stokke og Gaute Reitan Kvastad A2 375 2.5.5. KVASTA D A 2 Lokalitet med funn fra tidlig- og mellommesolitikum og dyrkningsspor fra mellom- og senneolitikum Jo-Simon Frøshaug Stokke og

Detaljer

EN FUNNKONSENTRASJON FRA DEN SISTE DELEN AV TIDLIGMESOLITIKUM OG EN URNEGRAV FRA JERNALDEREN Lucia Uchermann Koxvold

EN FUNNKONSENTRASJON FRA DEN SISTE DELEN AV TIDLIGMESOLITIKUM OG EN URNEGRAV FRA JERNALDEREN Lucia Uchermann Koxvold Lucia Uchermann Koxvold HYDAL 4 207 17. HYDAL 4 EN FUNNKONSENTRASJON FRA DEN SISTE DELEN AV TIDLIGMESOLITIKUM OG EN URNEGRAV FRA JERNALDEREN Lucia Uchermann Koxvold C59656, Aks.-nr. 2013/398, Hydal 40/1,

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo STEINALDERLOKALITET ANVIK, 4067/9 LARVIK, VESTFOLD FELTLEDER: Carine

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport Snr. 12/2852 15 november 2012 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete kulturminner. Reguleringsplan for Kvetangen hytteområde i Setskog gbnr. 154/1 Aurskog-Høland kommune Helan Recasens Sala

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G A V L Ø P S A N L E G G P Å T A N G V A L

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Okse Bnr 26 Gnr 2, 67, 68 Søgne kommune Rapport ved Lars Jølle Berge R A P P O RT F R A A R K E O L

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING 416 FRYDENDAL-ØSTEBØ AKTIVITETSOMRÅDE FRA STEINALDER. Trondalen, 14/12 RISØR, AUST-AGDER

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING 416 FRYDENDAL-ØSTEBØ AKTIVITETSOMRÅDE FRA STEINALDER. Trondalen, 14/12 RISØR, AUST-AGDER RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING 416 FRYDENDAL-ØSTEBØ AKTIVITETSOMRÅDE FRA STEINALDER KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Trondalen, 14/12

Detaljer

KULTURHISTORISK MUSEUM

KULTURHISTORISK MUSEUM KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Inglingstad 7/1 Kommune Fylke Hurum Buskerud Saksnavn Kulturminnetype Inglingstad Kullag i åker Saksnummer (KHM) Prosjektkode

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING STEINALDERBOPLASS OG ELDRE JERNALDERGRAV

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING STEINALDERBOPLASS OG ELDRE JERNALDERGRAV RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING STEINALDERBOPLASS OG ELDRE JERNALDERGRAV KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo NØSTVET 107/389 ÅS, AKERSHUS

Detaljer

Arkeologiske undersøkelser på Solheim gnr/bnr 23/2, Flora kommune, Sogn og Fjordane. Figur 1: Lokalitetsflaten. Foto mot V v/anja S.

Arkeologiske undersøkelser på Solheim gnr/bnr 23/2, Flora kommune, Sogn og Fjordane. Figur 1: Lokalitetsflaten. Foto mot V v/anja S. Arkeologiske undersøkelser på Solheim gnr/bnr 23/2, Flora kommune, Sogn og Fjordane Figur 1: Lokalitetsflaten. Foto mot V v/anja S. Melvær Arkeologisk rapport ved Leif Inge Åstveit og Anja Sveinsdatter

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

INNBERETNING: ARKEOLOGISK UNDERSØKELSE PÅ LOK. 96 HAVNEN, GNR 64/1, HAVNEN, BREMANGER K., SOGN OG FJORDANE

INNBERETNING: ARKEOLOGISK UNDERSØKELSE PÅ LOK. 96 HAVNEN, GNR 64/1, HAVNEN, BREMANGER K., SOGN OG FJORDANE INNBERETNING: ARKEOLOGISK UNDERSØKELSE PÅ LOK. 96 HAVNEN, GNR 64/1, HAVNEN, BREMANGER K., SOGN OG FJORDANE David N. Simpson Bergen Museum, De kulturhistoriske samlinger Universitetet i Bergen November,

Detaljer

Bamble kommune Lisbetstranda

Bamble kommune Lisbetstranda TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Lisbetstranda GNR. 77, BNR. 1,2,7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Bamble Gardsnavn: Gardsnummer: 77 Bruksnummer: 1,2,7

Detaljer

Telemark kommune Svanstul

Telemark kommune Svanstul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Telemark kommune Svanstul Terrenget innenfor planområdet er kupert skogsterreng bevokst med barskog. Det finnes flere vann innenfor planområdet. Bildet

Detaljer

Skien kommune Bakkane

Skien kommune Bakkane TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Bakkane GNR/ BNR. 216/2, 217/205, 217/283 1: Hovedhuset på Bakkane gård. Bildet er tatt mot vest. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

LANGANGEN VESTGÅRD 6. EN STRANDBUNDET BOPLASS MED KERAMIKK FRA TIDLIGNEOLITIKUM

LANGANGEN VESTGÅRD 6. EN STRANDBUNDET BOPLASS MED KERAMIKK FRA TIDLIGNEOLITIKUM KAPITTEL 8 LANGANGEN VESTGÅRD 6. EN STRANDBUNDET BOPLASS MED KERAMIKK FRA TIDLIGNEOLITIKUM Gaute Reitan C57606, Langangen, 20/13, Porsgrunn kommune, Telemark Askeladden-ID 136597 Høyde over havet 28 29

Detaljer

Gjenstandstermer i applikasjon for steinalder forslag.

Gjenstandstermer i applikasjon for steinalder forslag. Gjenstandstermer i applikasjon for steinalder forslag. Bruken av terminologilister i gjenstandsbasen bør ivareta 3, likestilte hensyn a) Effektivitet i registreringsfasen b) En akseptabel grad av systematikk

Detaljer

4. UNDERSØKELSESMETODE OG -STRATEGI Steinar Solheim

4. UNDERSØKELSESMETODE OG -STRATEGI Steinar Solheim 4. UNDERSØKELSESMETODE OG -STRATEGI Steinar Solheim INNLEDNING I dette kapittelet vil de overordnete strategier og metodiske prinsipper for de arkeologiske undersøkelsene bli presentert. Det er i denne

Detaljer