Nedre Otta kraftverk. Sel og Vågå kommuner. Melding med forslag til utredningsprogram

Transkript

1 Nedre Otta kraftverk Sel og Vågå kommuner Melding med forslag til utredningsprogram Januar 2009

2 INNHOLD 1 INNLEDNING Hvem står bak prosjektet Kort om prosjekt Nedre Otta kraftverk Formålet med meldingen Saksgang Informasjon og medvirkning BESKRIVELSE AV TILTAKET OG PLANER FOR GJENNOMFØRING Begrunnelse for prosjektet Nedbørfelt Teknisk beskrivelse av tiltaket Nettilknytning Produksjon og kostnadsoverslag Tidsplan og bemanning Hydrologiske endringer Alternative løsninger FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER Fylkesplan og kommuneplan Eiendomsforhold Nasjonale planer ANTATTE KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Miljø Naturressurser Samfunn AVBØTENDE TILTAK Anleggsfasen Driftsfasen FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Alternativ Beskrivelse av tiltaket og planer for gjennomføring Hydrologi Utredning av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Informasjon og medvirkning Sammenstilling av konsekvenser Avbøtende tiltak LITTERATUR, DATABASER OG MUNTLIGE KILDER Muntlige kilder Litteratur Databaser og annet VEDLEGG 1 VEDLEGG 2 VEDLEGG 3 VEDLEGG 4 Oversiktskart over Nedre Otta kraftverk Oversiktskart over meldte alternative kraftledningstraséer Rosten Vågåmo med tilknytning for Nedre Otta Detaljkart over foreslåtte traséer for tilknytningslinjer til Nedre Otta kraftverk Oversiktskart med forslag til massedeponier 2

3 1 INNLEDNING 1.1 Hvem står bak prosjektet En utbygging i Nedre Otta vil bli gjennomført i samarbeid mellom AS Eidefoss og Opplandskraft DA. AS Eidefoss er eid av kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå og Lom, hver med 20 % andel. Selskapet eier og driver 4 kraftverk med en samlet årlig produksjon på ca. 365 GWh. Total omsetning i 2007 var 206,1 Mkr. Driftsresultatet var på 106,0 Mkr og resultat etter skatt på 67,2 Mkr. Selskapet har 73 ansatte. Hovedkontoret ligger i Vågåmo. Opplandskraft DA er eid av E-CO Vannkraft AS, Eidsiva Vannkraft AS, Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS og Oppland Energi AS, hver med 25 % andel. Selskapet eier 6 heleide kraftverk og 2 deleide kraftverk (Øvre Otta) med en samlet årlig produksjon på ca GWh. Drift og vedlikehold av kraftverkene ivaretas av Eidsiva Vannkraft AS. Kraften omsettes av eierselskapene. Forretningsadresse er Lillehammer. 1.2 Kort om prosjekt Nedre Otta kraftverk Det har lenge vært planlagt å bygge kraftverk i Nedre Otta. I Samlet Plan har det helt siden første stortingsmelding i 1984/85 vært vurdert ulike alternativer. Ingen av disse alternativene har vært omsøkt. De to løsningene som nå planlegges er redusert sammenliknet med alle andre alternativer i Samlet Plan. Alternativet som vil gi størst produksjon, Pillarguri, vil utnytte fallet fra inntaket til Eidefossen kraftverk og Lågen ved Einangen. Kraftverket vil berøre en elvestrekning på om lag 18 km og gi en årlig produksjon på 387 GWh. Alternativet med minst produksjon, Åsåren, vil utnytte fallet i Ottaelva mellom inntaket til Eidefossen kraftverk og Åsåren. Kraftverket vil berøre en elvestrekning på om lag 10 km og få en produksjon på 316 GWh. Begge alternativene vil benytte eksisterende inntaksdam til Eidefossen kraftverk, og det vil ikke bli regulering utover små og ikke påvirkbare variasjoner. For begge alternativer vil vannet føres i tunnel, og kraftstasjonene plasseres i fjell. Ved adkomsttunnelene vil det bli et portalbygg. I begge alternativene vil det bli betydelige overskuddsmasser. Det er skissert ulike løsninger til plassering i massedeponier. Endelig valg av lokaliteter vil bli vurdert. Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale kraftbalansen. Nedre Otta kraftverk vil få tilknytning til hovednettet i Vågåmo som nettmessig er innenfor det definerte underskuddsområdet i Midt-Norge. I tillegg vil kraftverket bidra til bedre ressursutnyttelse i vassdraget, som allerede har etablerte reguleringer i Skjåk og Lom. Den berørte elvestrekningen ligger i Vågå og Sel kommuner i Oppland fylke (figur 1.1). Ved inntaket i Eidefossen er samlet nedbørfelt på ca km 2. Store deler av nedbørfeltet er snaufjellområder, og de høyeste toppene ligger i Jotunheimen (over 2000 moh).

4 Nedre Otta kraftverk Regional plassering Kilometer Figur 1.1 Nedre Otta kraftverk (rød sirkel), regional plassering av tiltaket. 1.3 Formålet med meldingen Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger (KU) skal sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir ivaretatt. Dette gjelder både under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. KU-forskriften av 1. april 2005 fastslår hvilke planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, dvs. konsekvensutredes etter et fastlagt utredningsprogram. Vannkraftanlegg med en årlig produksjon på over 40 GWh, herunder prosjekt Nedre Otta kraftverk, faller innenfor denne kategorien. For slike tiltak skal tiltakshaver utarbeide en melding med forslag til utredningsprogram som angitt i KUforskriften. Formålet med denne meldingen er å informere om planene for Nedre Otta kraftverk og å foreslå et konsekvensutredningsprogram. Gjennom en høringsrunde ønskes tilbakemelding på hvilke forhold som bør vurderes i den videre planleggingen, og hvilke konsekvenser som bør utredes. Meldingen gir en beskrivelse av prosjektet og mulige alternativer. Det redegjøres for dagens egenskaper, kvaliteter og brukerinteresser ved utbyggingsområdet basert på eksisterende kunnskap, samt antatte konsekvenser av prosjektet. Det foreslås hvilke utredninger som bør inngå i konsekvensutredningen og hvilke metoder som kan benyttes. Basert på forslaget og høringsuttalelser fastsetter myndighetene et endelig utredningsprogram. 4

5 1.4 Saksgang Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig myndighet for vannkraftutbyggingssaker, og behandler utbyggingssaker sentralt. Behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Denne meldingen gir oversikt over fase 1. Tiltakshaver gjør i en melding rede for de planene som foreligger, og de konsekvensutredningene som anses nødvendige. Formålet med meldingen er følgende: å informere om planene å få tilbakemelding om forhold som bør vurderes i den videre planleggingen å beskrive mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige utredningsprogrammet for konsekvensutredningene skal utformes Meldingen blir kunngjort i pressen og lagt ut til offentlig innsyn. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorgan og sentrale interesseorganisasjoner. Det vil også bli utarbeidet en informasjonsbrosjyre som distribueres lokalt. Alle som har interesser å ta vare på i denne sammenheng, kan sende dette skriftlig innen en frist på minst 6 uker etter kunngjøringsdato til: NVE Konsesjon og tilsyn, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO med kopi til: Opplandskraft DA, Postboks 1098, 2605 Lillehammer og AS Eidefoss, Postboks 160, 2684 Vågå I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent møte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort i lokalavisene. Som avslutning på meldingsfasen, fastsetter NVE det endelige utredningsprogrammet. Fase 2 utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de teknisk/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill fra meldingen og informasjon som kommer ut av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger til NVE. Fase 3 søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet, vil søknaden med konsekvensutredningene bli sendt til Olje- og energidepartementet (OED) v/nve, og vil da bli behandlet etter særskilte regler. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. Det vil også bli arrangert et nytt åpent møte. Etter en ny høringsrunde, vil NVE utarbeide en innstilling til OED som videre innstiller om vedtak i saken overfor Stortinget. Det kan i konsesjonen settes vilkår for drift av kraftverket og gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Spørsmål om saksbehandling kan du rette til: NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO Kontaktperson: Hallgeir Aarbakk, tlf eller e-post: haaa@nve.no Spørsmål om tekniske planer og konsekvensutredninger kan du rette til søker: Opplandskraft DA, v/eidsiva Vannkraft AS, Postboks 1098, 2605 Lillehammer Kontaktpersoner: vedr. tekniske planer: Gaute Skjelsvik, tlf eller e-post: gaute.skjelsvik@eidsivaenergi.no vedr. konsekvensutredninger: Trond Taugbøl, tlf eller e-post: tt@glb.no 5

6 1.5 Informasjon og medvirkning I forbindelse med utarbeidelse og høring av meldingen, er det utarbeidet en informasjonsbrosjyre som distribueres til alle som blir berørt av tiltaket, og som i tillegg legges ut på internett ( og Det vil bli arrangert åpent folkemøte i Sel kommune. Berørte kommuner og grupper som antas å bli særlig berørt av tiltaket vil bli holdt informert om planene, og vil bli kontaktet når det skal fremskaffes informasjon om prosjektområdet. Det vil bli lagt ut informasjon om prosjektet på Eidsiva Energi og Eidefoss sine hjemmesider (se internettadresse ovenfor). 6

7 2 BESKRIVELSE AV TILTAKET OG PLANER FOR GJENNOMFØRING 2.1 Begrunnelse for prosjektet Prosjektene er tidligere behandlet i Samlet Plan for vassdrag, og de formelle forutsetninger for å søke om konsesjon er til stede. Prosjektet har i likhet med svært mange potensielle kraftprosjekter i Norge vært marginalt lønnsomt med det prisnivået som preget kraftmarkedet på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Kraftunderskuddet og utviklingen på kraftmarkedet de siste årene har gjort prosjektet økonomisk interessant. Avhengig av installert effekt har prosjektet en anslått utbyggingskostnad for henholdsvis alternativ Pillarguri/Åsåren på ca. 1467/1095 millioner kroner og gir totalt ca. 387/316 GWh ny kraft til en utbyggingspris på 3,79/3,47 kr/kwh. Prosjektalternativene vurderes derfor som lønnsomme i forhold til kostnad pr. kwh. Det er et stort behov for mer fornybar kraft, og prosjektet gir en betydelig økning i krafttilgangen til Midt-Norge hvor kraftunderskuddet er størst. Prosjektet planlegges i et vassdrag som allerede er regulert, og et kraftverk i Nedre Otta vil derfor også få betydelig produksjon om vinteren. Det planlegges å benytte eksisterende dam ved Eidefossen som inntaksdam, og det vil derfor ikke bli etablert nye vandringshinder for fisk. Alternativ Pillarguri vil redusere hyppigheten av store flommer ved Otta sentrum. Prosjektet anses å gi moderate miljømessige konsekvenser. 2.2 Nedbørfelt Nedre Otta kraftverk vil utnytte avløpet fra inntaksdammen ved eksisterende Eidefossen kraftverk. I nedbørfeltet er det fire etablerte reguleringsmagasiner samt en overføring fra Veo til Smådøla. Veooverføringen bidrar årlig med ca. 100 mill. m 3 til Tesse. Tabell 2.1 viser magasinvolum i de 4 magasinene. Tabell 2.1 Oversikt over magasinvolum i de reguleringsmagasiner som inngår i nedbørfeltet til eksisterende Eidefossen kraftverk. Reguleringsmagasin Magasinvolum (mill. m 3 ) Breidalsvatn 70 Raudalsvatn 166 Aursjøen 60 Tesse 130 Sum 426 Nøkkeltall for nedbørfelt og avløp ved Eidefossen er vist i tabell 2.2. De hydrologiske beregningene er basert på vannføringsdata fra vannmerke 2.25 Lalm (måleserien ). Tabell 2.2 Nøkkeltall for nedbørfelt og avløp ved Lalm. Feltets navn Areal (km 2 ) Spesifikt avløp Midlere avløp (l/s/km 2 ) (m 3 /s) (mill. m 3 /år) Lalm ,

8 Restfeltet mellom Lalm vannmerke og dam ved Eidefossen er ca 31 km 2. Med et spesifikt avløp på 20 l/s/km 2 for feltet gir dette et midlere avløp på ca 0,6 m 3 /s eller 20 mill. m 3 /år. Basert på E-tabell (NVEberegning) for vannmerke 2.25 Lalm, går det fram at alminnelig lavvannføring utgjør ca. 4,6 % av middelvannføringen. Middeltilløpet til kraftverket er 108,6 m 3 /s. Omregnet til kraftverksfelt, fås alminnelig lavvannføring: 108,6 x 0,046 = 5 m 3 /s. 2.3 Teknisk beskrivelse av tiltaket I denne meldingen presenteres det to alternativer for utbygging av Nedre Otta. Oversiktskart over utbyggingsløsningene er vedlagt (vedlegg 1). Egne kart over foreslåtte kraftledningstraséer og mulige plasseringer av massetipper er framstilt i vedlegg 2, 3 og 4. Hoveddata er gitt i tabell 2.3. Tabell 2.3 Hoveddata for Nedre Otta kraftverk. Nedre Otta kraftverk Enhet Alternativ Pillarguri Alternativ Åsåren Nedbørfelt km Middelvannføring *) m 3 /s Brutto fallhøyde meter 69,5 55,5 Min. slukeevne m 3 /s 17,9 18,9 Maks. slukeevne i kraftverket m 3 /s Effektinstallasjon MW 94,8 80,6 Produksjon, sommer *) GWh Produksjon, vinter *) GWh Produksjon, årlig middel *) GWh Kostnad mill. NOK Utbyggingspris NOK/kWh 3,79 3,47 *) Basert på vannføringsdata fra vannmerke 2.25 Lalm for perioden Vassdragsoverføringer Det vil ikke bli foretatt nye vassdragsoverføringer i forbindelse med dette prosjektet Inntaksdam I begge alternativ benyttes eksisterende inntaksdam ved Eidefossen kraftverk (bilde 2.1). I alternativ Pillarguri legges inntaket tilnærmet parallelt med Ottaelva, langs søndre elvebredd. Terskel for inntaket legges på kote 341,0, som omtrent tilsvarer nivå på overløp for flomluker i eksisterende dam. I alternativ Åsåren legges inntaket tilnærmet parallelt med Ottaelva, langs nordre elvebredd. Terskel for inntaket legges på kote 341,0. Dette tilsvarer omtrent dagens nivå på overløp for flomluker i eksisterende dam. 8

9 Bilde 2.1 Eksisterende inntaksdam ved Eidefossen kraftverk Vannveger Alternativ Pillarguri Inntaket til tilløpstunnelen plasseres noe ovenfor dagens inntakskanal til Eidefossen kraftverk. Fra inntakslukene vil tilløpstunnelens helning være 1:8 et kort stykke før tunnelen flater ut til helning 1:300. Fra øvre svingekammer (svingetunnel) og ned mot sandfang ved kraftstasjonen, vil tunnelens helning være 1:9. Tilløpstunnelen er planlagt med et tverrsnitt på ca. 85 m 2, og får en lengde på ca. 5,3 km. Tunnelen er i sin helhet tenkt drevet via transporttunnel fra adkomsttunnelen. På de siste ca. 50 m inn mot stasjonen vil tilløpet bestå av 3 separate tunneler med innstøpt stålforing. Utløpstunnelen får også et tverrsnitt på 85 m 2. Tunnelen blir ca. 9,3 km lang, og vil få en svak helning til laveste punkt under utløpssjaktene ved Lågen. Øvre del av tunnelen drives fra stasjonsområdet, mens nedre del drives fra tverrslag ved Einangen, ca. 500 m fra utløpet. Utløpet er tenkt plassert ved Einangen, mot Hanakampen. På grunn av en del løsmasseavsetninger ved Lågen, må det foretas grunnundersøkelser for å finne endelig plassering av utløpet. Alternativ Åsåren Inntaket til tilløpstunnelen plasseres på utsiden av riksveg 15, mellom riksvegen og den gamle, nedlagte tappetunnelen. Retningen på innløpet til tilløpstunnelen blir tilpasset slik at tilfredsstillende overdekning mellom tunnelen og riksvegen oppnås. 9

10 Fra inntakslukene vil tilløpstunnelen et kort stykke få en helning på 1:8, før tunnelen flater ut til helning 1:300. Fra øvre svingekammer (svingetunnel) og ned mot sandfang ved kraftstasjonen, vil tunnelen få en helning på ca. 1:9. Tilløpstunnelen er planlagt med et tverrsnitt på ca. 85 m 2, og vil få en lengde på ca. 4,2 km. Tilløpstunnelen er i sin helhet tenkt drevet via oppstrøms svingetunnel med atkomst fra tippområdet. Utløpstunnelen får også et tverrsnitt på 85 m 2, og drives i sin helhet fra kraftstasjonsområdet. Utløpstunnelen blir ca. 5,1 km lang, og går på svakt fall (ca. 1:300) til laveste punkt under lukesjakt før utløp i Otta ved Brue. Utløp i Otta etableres ved utslag under vann med tunnelsåle ved utløpet på ca. kote 285, omtrent 10 m under vannstanden i elva. De siste 20 m av utløpstunnelen drives som sjakt, og det etableres steingrop i tunnelsålen under sjakta Kraftstasjon Alternativ Pillarguri Kraftstasjonen legges i fjell. Det planlegges tre Francisturbiner med installasjon på henholdsvis 64, 39 og 24 MW. Turbinsenter er beregnet å ligge på kote 272. De geologiske forholdene i stasjonsområdet vil være bestemmende for endelig orientering av stasjonshallen. Hallen får en lengde på ca. 90 m, høyde på ca. 34 m og en bredde på ca. 16 m. Totalt utsprengt volum for stasjonshallen blir ca m 3. Alternativ Åsåren Kraftstasjonen legges i fjell. Det planlegges en Kaplan- og en Francisturbin med installasjon på hhv. 53,5 og 35,5 MW. Turbinsenter er beregnet å ligge på kote 286. De geologiske forholdene i stasjonsområdet vil være bestemmende for endelig orientering av stasjonshallen. Hallen får en lengde på ca. 70 m, høyde på ca. 34 m og en bredde på ca. 16 m. Totalt utsprengt volum for stasjonshallen blir ca m 3. Det er planlagt en slukeevne på inntil 200 m 3 /s, dvs. 180 % av middelvannføringen (gjelder begge alternativ) Andre tunneler (adkomsttunneler, svingetunneler og kabeltunneler) Alternativ Pillarguri Påhugget til adkomsttunnelen til kraftstasjonen blir liggende ved Veggem på kote 325, med adkomst fra fylkesveg 436. Tunnelen vil få en total lengde på ca. 470 m og et tverrsnitt på ca. 47 m 2. Kjørebanen forutsettes asfaltert. Ved tunnelåpningen bygges portalbygg. Det blir anlagt en oppstrøms svingetunnel ca. 250 m ovenfor adkomsttunnelen med påhugg på kote 362. En nedstrøms svingetunnel blir anlagt som en avgreining mellom adkomsttunnel og utløpstunnel. Kabel fra kraftstasjonen planlegges lagt i adkomsttunnel. Alternativ Åsåren Påhugget til adkomsttunnelen til kraftstasjonen blir liggende ved Tolstadskridu på kote 340, med adkomst fra riksveg 15. Tunnelen vil få en lengde på ca. 480 m og et tverrsnitt på ca. 47 m 2. Kjørebanen forutsettes asfaltert. Ved tunnelåpningen bygges portalbygg. Det blir anlagt en svingetunnel ca. 300 m oppstrøms kraftstasjonen med påhugg på kote 362. Transporttunnelen fra adkomsttunnel til utløpstunnel er forutsatt benyttet som nedstrøms svingetunnel. Kabel fra kraftstasjonen planlegges lagt i adkomsttunnelen Veger og transportanlegg Det vil bli bygd minimalt med nye veger i tilknytning til dette prosjektet. Vegbehovet er knyttet til hvor massene skal deponeres, og det er i utgangspunktet et mål å bygge minst mulig nye veger. Bortsett 10

11 fra midlertidige veger til massedeponi, er det planlagt avstikkere til utløpstunnel, adkomsttunnel og svingetunneler i begge alternativer. Deler av eksisterende vegnett må muligens oppgraderes for å tåle tung last Plassering av masser Alternativ Pillarguri vil generere et volum på ca m 3 sprengstein, mens volumet for alternativ Åsåren vil bli ca m 3. Disse massene skal plasseres i massedeponier. Det er skissert en rekke alternative plasseringer av massedeponi for begge alternative utbyggingsløsninger (vedlegg 4). Endelig valg av deponiområder blir foretatt etter at konsekvensene av ulike alternativer er utredet, og i dialog med grunneiere og offentlige myndigheter Massetak, løsmasser og steinbrudd Det vil ikke være nødvendig med massetak for gjennomføring av anlegget Forholdet til eksisterende Eidefossen kraftverk Det første kraftverket ved Eidefossen ble satt i drift i Kraftverket hadde en slukeevne på 12 m 3 /s, og var tilpasset datidens uregulerte vannføring i Ottaelva. Reguleringer i Skjåk og Lom førte til at det ble bygd et nytt kraftverk som ble satt i drift i I 2003 bygde AS Eidefoss en ny dam etter at de fikk konsesjon til heving av overvannet med 3 m fra kote 347,50 til 350,50. Eidefossen kraftverk utnytter i dag et fall på 19 m. Det er installert ett Kaplanaggregat med slukevne 95 m 3 /s. Installert effekt er 13,1 MW og årsproduksjonen er 85 GWh. Ved en utbygging av Nedre Otta kraftverk planlegges eksisterende Eidefossen kraftverk å produsere kraft når vannføringen overstiger kapasiteten i Nedre Otta kraftverk. I tillegg vil kraftverket få noe produksjon basert på minstevannføring. Minstevannføringen vil variere over året med minst vann i vinterperioden. For å utnytte dette vil det bli vurdert å sette inn et nytt, lite aggregat i Eidefossen kraftverk. Restproduksjonen i Eidefossen kraftverk vil bli GWh, avhengig av kapasiteten i det nye kraftverket og krav som settes til minstevannføring. 2.4 Nettilknytning Innpassing i kraftsystemet Kraftverket og kraftledningen vil ligge innenfor utredningsområdet til Eidsiva Nett AS som er utredningsansvarlig selskap for Hedmark og Oppland. Det nye kraftverket med kraftledning er omtalt i regional kraftsystemutredning for Hedmark og Oppland Høsten 2007 ble det gjennomført en utredning der det ble sett på alle kjente vannkraftplaner mellom Vinstra og Vågåmo. Utredningen konkluderte med at det var samfunnsøkonomisk mest gunstig å tilknytte Rosten kraftverk og Nedre Otta kraftverk til Statnetts transformatorstasjon i Vågåmo via en ny 132 kv ledning. Det er planlagt bygd en km 132 kv ledning fra Rosten kraftverk til Vågåmo transformatorstasjon. Disse planene er tidligere meldt, og konsekvensutredning er under utarbeidelse. Kraftledningen vil bli dimensjonert for å kunne overføre produksjonen fra både Rosten kraftverk og Nedre Otta kraftverk. Hvis denne kraftledningen får konsesjon, vil Nedre Otta kraftverk kunne tilknyttes 132 kv ledningen med en ca. 4-7 km lang 132 kv ledning kv ledning mellom Nedre Otta kraftverk og planlagt kraftledning Rosten-Vågåmo transformatorstasjon Basert på de forutsetninger en kjenner i dag, antas det at kraftledningen kan få spesifikasjoner som vist i tabell 2.4. Linjelengden er imidlertid basert på tilknytning i punkt G1, G2 eller G3 (vedlegg 2 og 3). Blir det gitt konsesjon på alternativ 2 for 132 kv ledning mellom Rosten-Vågåmo, vil trasélengden øke med vel 8 km. Hvis 132 kv ledningen mellom Rosten og Vågåmo ikke får konsesjon, blir lengden vel 20 km (Nedre Otta Vågåmo). 11

12 Tabell 2.4 Antatte spesifikasjoner for tilknytningsledning mellom Nedre Otta kraftverk og planlagte 132 kv ledning mellom Rosten og Vågåmo. Trasélengde luftledning Spenningsnivå Isolasjonsnivå Pillarguri 5,7 7 km, Åsåren 3,9 5,3 km Driftsspenning 132 kv 145 kv Linetype 3 x FeAl 240 (eller tilsvarende) * Mastetyper Normale mastehøyder Isolatorer Normale spennlengder Tremastledninger med ståltravers meter Komposittisolatorer, alternativt benyttes glassisolatorer m * Linjedimensjon kan bli revurdert under konsesjonsbehandlingen. Langs en 132 kv kraftledning kreves det av sikkerhetshensyn normalt et 29 meter bredt byggeforbudsbelte som vist i figur 2.1 Figur 2.1 Skisse av byggeforbudsbelte Beskrivelse av aktuelle ledningstraséer (vist på vedlagte kart) Oversiktskart over de meldte ledningstraséene mellom Rosten og Vågåmo, samt traséen mellom Nedre Otta og 132 kv ledning Rosten-Vågåmo, er vist i vedlegg 2. I vedlegg 3 er traséen for tilknytningsledning fra Nedre Otta kraftverk vist i større detalj. De tidligere meldte traséene mellom Rosten og Vågåmo er vist med røde streker, mens alternativer for den planlagte tilknytningsledningen fra Nedre Otta kraftverk er merket med blå streker (vedlegg 2 og 3). Ledningstraséen vil krysse dalen fra Pillarguri og over til nordsiden ved Slettemo og gå på skrå opp lia langs skogsbilveg og tursti på nordsiden av Tolstadskridu til vinkel punkt R. Fra vinkelpunkt R vil traséen følge skogsbilveg opp til eksisterende 66 kv ledning Otta-Vågåmo og planlagt 132 kv ledning Rosten-Vågåmo. For alternativ Åsåren vil traséen bli noe kortere. Fra Tolstadskridu vil den følge samme trasé som tilknytningsledningen fra Pillarguri kraftstasjon. I traséen som er skissert, er det vektlagt en mest mulig skånsom kryssing av dalen med hensyn til bebyggelse og landskap. Tiltakshaver har også til hensikt å unngå å legge traséen i uberørt terreng. 12

13 Tilknytningsledningen fra Nedre Otta kraftverk planlegges tilknyttet punkt G1, G2 eller G3 (vedlegg 2 og 3). Hvis det ikke blir gitt konsesjon for bygging av alternativ 1 av meldte 132 kv ledningstrasé, vil tilkoblingspunktet for tilknytningsledning fra Pillarguri/Åsåren bli ved punkt W. Herfra vil den følge traséalternativ 2 (se vedlegg 2) til Rosten. Endelig tilkoblingspunkt for kraftledningen fra Nedre Otta vil ikke bli bestemt før eventuell konsesjon foreligger for 132 kv ledningen Rosten-Vågåmo. Hvis ingen av de meldte traséalternativene mellom Rosten-Vågåmo får konsesjon, vil det bli søkt om å bygge ny 132 kv ledning mellom punkt G1 eller G2 og Vågåmo. Denne ledningen vil i tilfelle legges parallelt med eksisterende 66 kv ledning Otta-Vågåmo. Hvis dette alternativet blir aktuelt, vil det bli utarbeidet en egen melding og konsekvensutredning da ledningen vil bli over 20 km lang Støy Det er tre kilder til støy fra ledningen: Koronastøy/linjekorona Isolatorkorona/glimtutladninger Kontaktstøy/gnistutladninger Koronastøy/linjekorona Koronastøy/linjekorona skyldes partielle utladninger ved lederoverflaten. Støyen fra utladningene, koronastøy, oppleves som knitring særlig i fuktig vær, snøvær og rimfrost. Korona er mer fremtredene ved økt spenning fra 132 kv og oppover. Lite linetverrsnitt i forhold til strøm vil forsterke koronastøyen. For meldte 132 kv ledning med en ventet årsmiddelverdi på strøm på 200 A og et tverrsnitt ekvivalent med FeAl 240 vil det ikke bli hørbar støy fra ledningen, og heller ikke forstyrrelser på TV, radio og mobiltelefon. Isolatorkorona/glimtutladninger Isolatorkorona/glimtutladninger er partielle utladninger fra isolatoroverflate eller mellom isolator og innstøpning av pigg, bolt eller kappe. Det vil for omsøkte anlegg bli benyttet nye moderne isolatorer, og faren for isolatorkorona anses å være minimal. Kontaktstøy/gnistutladninger Kontaktstøy/gnistutladninger oppstår først og fremst på grunn av løse og dårlige forbindelser, samt mangelfull jording. Eksempler på dette kan være løse klemmer eller skålisolatorer som ikke har god kontakt mellom de enkelte leddene. Støyen skyldes korte utladninger mellom elektrodene. Tiltakshaver anser faren for kontaktstøy fra en ny ledning som liten. Ved regelmessig vedlikehold av ledningen vil også faren for kontaktstøy være liten når ledningen blir eldre Forhold til bebyggelse og elektromagnetiske felt Kraftledninger omgir seg med lavfrekvente elektriske og magnetiske felt. Elektriske felt skyldes ladningsforskjeller og er uttrykk for hvilke krefter som virker på en ladet partikkel som befinner seg i feltet. Magnetiske felt oppstår ved at ladede partikler er i bevegelse. Som en kortform omtales ofte disse feltene som elektromagnetiske felt. Dette uttrykket må ikke forveksles med elektromagnetiske bølger, som generelt utstråler energi. Det er usikkerhet omkring helsemessige virkninger av lavfrekvente magnetfelt. Temaet ble i 1995 behandlet i en offentlig utredning (NOU-rapport nr 1995:20). Utredningen inneholder forslag til en forvaltningsstrategi vedrørende elektromagnetiske felter og helse. Rapporten er utarbeidet for Sosialog helsedepartementet av en tverrdepartemental embetsgruppe. Gruppen mener det er få vitenskapelige holdepunkt for at eksponering for svake elektromagnetiske felt kan ha helsemessige effekter. Samtidig konkluderes det med at elektromagnetiske felt ikke kan betraktes som ufarlige. Årsaken er at det finnes svake epidemiologiske holdepunkt for at eksponering for magnetiske felt kan utgjøre en noe økt risiko for leukemi hos barn. Funnene er imidlertid for utilstrekkelige til å foreslå en offentlig regulering av svake elektromagnetiske felt. Utredningen sier videre at det er ingen enkel sammenheng mellom elektriske og magnetiske felt, og at det derfor er uklart om det er det elektriske eller magnetiske feltet som har en virkning, dersom det 13

14 overhodet er noen av dem. Elektriske felt fra kraftledninger dempes i betydelig grad av blant annet husvegger og vegetasjon. Det magnetiske feltet er bestemt av strømmen som går gjennom ledningen, og ikke av ledningens spenning. Magnetfeltet varierer proporsjonalt med strømstyrken, og det varierer over tid i forhold til belastningen. I 2005 kom det en ny rapport (2005:8) fra en arbeidsgruppe ved Statens Strålevern. Arbeidsgruppen var nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Olje- og energidepartementet (OED) for å utdype og konkretisere forvaltningsstrategien om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg. Arbeidsgruppen anbefaler ikke nye grenseverdier, og dette samsvarer med vurderingen fra Verdens helseorganisasjon og andre land. Arbeidsgruppen anbefaler at nåværende praksis med å velge alternativer som gir lavest mulig magnetfelt når dette kan forsvares i forhold til merkostnader, videreføres. Ved bygging av nye boliger eller høyspentanlegg anbefales det å utrede tiltak som kan redusere magnetfeltet dersom gjennomsnittsverdien av magnetfeltet overstiger 0,4 µtesla i gjennomsnitt over året. Den anbefalte forvaltningsstrategien fra Statens Strålevern ble vedtatt av Stortinget i juni Det vil i det videre arbeidet med trasévalg bli lagt vekt på å unngå at boliger eksponeres for magnetfelt som overstiger utredningsgrensen på 0,4 µtesla. Dette vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen for kraftledningen. 2.5 Produksjon og kostnadsoverslag Produksjonen i Nedre Otta kraftverk vil bli ca. 387 GWh for alternativ Pillarguri og ca. 316 GWh for alternativ Åsåren. Utbyggingskostnadene vil bli ca mill. kr og utbyggingsprisen ca. 3,79 kr/kwh for Pillarguri, og tilsvarende ca mill. kr og ca. 3,47 kroner for Åsåren (tabell 2.5). Utbyggingskostnadene fordeler seg som vist i tabell 2.6. Alle priser er oppgitt i 2008-kroner. Tabell 2.5 Produksjon og utbyggingskostnader (2008-kroner). Alternativ Pillarguri Alternativ Åsåren Produksjon (GWh) Vinter: Sommer: Totalt: Utbyggingskostnader (mill. kroner) Kostnad i kroner pr. kwh: 3,79 3,47 Tabell 2.6 Kostnadsoverslag i millioner kroner (i 2008 kroner). Alternativ Pillarguri Alternativ Åsåren Bygningsmessige arbeider Elektromekaniske investeringer Byggherrekostnader (inkl. finansieringskostnader) Totale utbyggingskostnader

15 2.6 Tidsplan og bemanning Det er utarbeidet et forslag til fremdriftsplan (tabell 2.7). Denne planen må ses på som veiledende. Tabell 2.7 Forslag til fremdriftsplan År Kvartal Utarb. forhåndsmelding Behandling/høring Utføre KU Utarbeide konsesjonssøknad Konsesjonsbehandling Plan/prosjektering Anbud Byggeperiode Forutsatt at konsesjon blir gitt i 2011, vil 2012, 2013, 2014 og 2015 bli anleggssesonger. Kraftverket vil stå ferdig høsten I anleggsperioden vil byggingen kreve ca personer, vesentlig tunnelarbeidere, snekkere, betongarbeidere og maskinførere. I driftsfasen av anlegget vil behovet for nytt personell være avhengig av muligheter for samdrift med andre kraftverk i området. 2.7 Hydrologiske endringer Prosjektet omfatter ingen reguleringer, men det innebærer hydrologiske endringer. For alternativ Pillarguri vil elvestrekningen mellom inntaksdammen i Eidefossen i Ottaelva og Einangen i Lågen få redusert vannføring. For alternativ Åsåren vil strekningen mellom Eidefossen og Åsåren i Ottaelva få redusert vannføring. Figur 2.2 viser vannføringen i Ottaelva nedenfor inntaket før og etter utbygging, samt driftsvannføringen i kraftverket. I figuren er det lagt til grunn en minstevannføring på 5 m 3 /s i vinterperioden oktober-april og 20 m 3 /s i sommerperioden mai-september. Mesteparten av nedbørfeltet er uregulert, og det vil derfor være store variasjoner i vannføringen fra dag til dag og mellom år. Deler av sommeren vil det være betydelig restvannføring i elva, spesielt på grunn av tilsig fra bredekte arealer. Basert på daglige målinger ved Lalm vannmerke i perioden , vil det ved en slukeevne på 200 m 3 /s være 41 dager i året med restvannføring over 30 m 3 /s. 15

16 Vannføring i Ottaelva før og etter utbygging (ved slukeevne på 200 m 3 /s) 360 Vannføring [m 3 /s] Før utbygging Etter utbygging Kraftverk Dato Figur 2.2 Vannføring i Ottaelva nedenfor inntaket før og etter utbygging, samt driftsvannføring i Nedre Otta kraftverk (basert på daglige observasjoner i perioden ved Lalm vannmerke). Varighetskurver for vannmerke 2.25 Lalm for sommer og vinter i perioden er vist figur 2.3 og Varighetskurve for Ottaelva i sommersesongen (1/5-30/9) (basert på VM Lalm ) Vannføring [m 3 /s] Varighet som prosent av tida [%] Figur 2.3 Varighetskurve for vannføringen i sommersesongen ved Lalm vannmerke ( ). 16

17 Varighetskurve for Ottaelva i vintersesongen (1/10-30/4) (basert på VM Lalm ) Vannføring [m 3 /s] Varighet som prosent av tida [%] Figur 2.4 Varighetskurve for vannføringen i vintersesongen ved Lalm vannmerke ( ). 2.8 Alternative løsninger alternativet 0-alternativet innebærer at prosjektet ikke blir realisert. Konsekvensene av dette er at situasjonen i Ottaelva (fra inntaket til Eidefossen kraftverk og Lågen) og strekningen av Lågen som inngår i prosjektplanene blir uforandret med hensyn til kraftproduksjon, miljø og naturressurser. 17

18 3 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER 3.1 Fylkesplan og kommuneplan Kommuneplan Tiltaket vil i hovedsak komme i berøring med arealer definert som LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområder). I et slikt område er det generelt forbud mot bygging som ikke er knyttet til primærnæringen, og det må derfor søkes om dispensasjon før anlegget kan realiseres. Selve elvestrengen har status som natur- og friluftsområde Fylkesplanen Fylkesplanen har ingen konkrete føringer for det området som berøres av planene. 3.2 Eiendomsforhold AS Eidefoss har ervervet fallrettigheter for 19 m i tilknytning til Eidefossen kraftverk. De øvrige fallrettighetene tilhører grunneierne på strekningen; 93 grunneiere for alternativ Pillarguri og 62 grunneiere for alternativ Åsåren. 3.3 Nasjonale planer Nasjonalparker og andre verneområder Prosjektet vil ikke berøre områder som er vernet eller foreslått vernet etter naturvernloven. Lenger opp i nedbørfeltet i sørvest ligger Jotunheimen nasjonalpark. Prosjektområdet ligger imidlertid ca. tre mil i luftlinje fra nasjonalparkens grense Vassdragsvern De berørte strekningene av Ottaelva og Lågen er ikke vernet mot kraftutbygging Samlet Plan Nedre Otta er behandlet i Samlet Plan for vassdrag i St. meld. Nr. 63 ( ). Den gang omfattet planene flere alternativ, og disse ble plassert i både kategori I og II. I 1996 ble det presentert et alternativ (VA) som skulle utnytte fallet mellom Aurderøya 500 m nedenfor Lalmsvatnet og Harpefossen kraftverk. Etter det utbygger kjenner til er alternativ VA nå plassert i kategori II. Alle alternativene fra 1984/85 og alternativ VA fra 1996 er mer omfattende enn dagens alternativer (tabell 3.1). Tabell 3.1 Oversikt over ulike alternativer for utbygging av Nedre Otta som har vært behandlet i Samlet Plan. Alt. Beskrivelse Produksjon GWh/år Gruppe/ kategori SP A Nedre Otta fra Eidefossen til Harpefossen 854 7/II B1 Pillarguri, Sjoa og Tårud kraftverk /II B2 Som B1, men Tåruds fallstrekning bygges ut med Øyom /I og Odden kraftverk T Utnytter ikke fallet i Eidefossen kraftverk 936 3/I VA Fra Aurderøya til Harpefossen kraftverk 610 -*/II * = mangler informasjon om endelig plassering. Alternativene som fremmes nå er reduserte varianter av alternativene B1/B2, A og VA i Samlet Plan (Pillarguri kraftverk). 18

19 Dagens alternativer er mindre konfliktfylte enn tidligere SP-prosjekter, og de berører en kortere strekning av Otta og Lågen. Ingen av de to alternativene som fremmes nå har reguleringsmagasin. Alternativ Åsåren er innvilget unntak fra behandling i Samlet Plan av Direktoratet for naturforvaltning (3. april 2006). Dette alternativet kan derfor konsesjonssøkes. Alternativ Pillarguri er svært likt Pillarguri kraftverk (del av alternativ B2), som i 1984/85 ble plassert i kategori I. Forskjellen er at det i alt. B2 var planlagt en betydelig oppdemming rett ovenfor eksisterende inntaksmagasin til Eidefossen kraftverk, slik at det nye inntaksmagasinet fikk høyeste vannstand på nivå med Lalmsvatnet. Med det fremlagte alternativ forutsettes det at inntaksdammen til Eidefossen kraftverk benyttes som i dag. Denne tolkningen av status i Samlet Plan er stadfestet i møte med NVE i Nødvendige tillatelser Gjennomføring og drift av dette prosjektet vil kreve tillatelser eller særskilt vurdering etter følgende lover: Vannressursloven av 24. november 2000 Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 (dispensasjon i henhold til arealdel av kommuneplan) Energiloven av 29. juni 1990 Forurensningsloven av 13. mars 1981 Kulturminneloven av 9. juni

20 4 ANTATTE KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Det planlagte kraftverket vil medføre en del endringer i de fysiske forholdene i vassdraget. På den berørte strekningen av Ottaelva vil det bli en reduksjon i vannføringen. Denne strekningen vil bli lengst for alternativ Pillarguri. Dette alternativet medfører også at en kort strekning av Lågen får redusert vannføring. Dette vil imidlertid få mindre betydning her på grunn av Lågens betydelige restfelt fra Lesja, Dovre og Sel. Restfeltet til Ottaelva er av en viss betydning arealmessig, men bidrar i normalsituasjoner med lite vann sammenliknet med normalvannføringen i elva. Inntaksdammen vil bli den samme som i eksisterende Eidefossen kraftverk, og vil derfor kun representere ubetydelige endringer sammenliknet med dagens situasjon. Kraftanlegget vil bli lagt i fjell med tunneler som i liten grad blir synlige, med unntak av tunnelpåhuggene. Massedeponiene vil få et betydelig omfang. Det planlegges noen korte veger som avstikkere fra eksisterende veg til tunneler og massedeponi. Ellers vil det ikke være nødvendig med nye veger. Kraftledning planlegges fra kraftstasjonene i retning nord/nordvest. Denne skal følge skogsbilveg og tursti på nordsiden av Tolstadskridu opp til eksisterende 66 kv ledning Otta-Vågåmo og planlagt 132 kv ledning Rosten Vågåmo. 4.1 Miljø Landskap Ottadalen er en sidedal til Gudbrandsdalen. Begge dalførene er åpne og vide U-daler med bred trauformet dalbunn og bratte dalsider. Ottadalen skifter retning med jevne mellomrom og oppleves som en serie av klart definerte landskapsrom med elva som et sentralt landskapselement i bunnen av dalføret (bilde 4.1). Jordbruk og bebyggelse preger landskapsbildet på breelvavsetningene i dalbunnen sammen med blandingsskog. Skog, berg og rasmasser dominerer i dalsidene. Over tregrensen troner avrundede fjelltopper og høgder som markante landemerker sett fra dalbunnen. Ellers er det en spredt boligbebyggelse i nedre del av Ottadalen og enkelte næringsområder med massetak, industri- og lagervirksomhet. Ottaelva munner ut i Lågen ved bygdebyen Otta som ligger på ei slette med elveavsetninger. Tilførselen av smeltevann fra breene i Jotunheimen sikrer Ottaelva høy vannføring hele sommeren, og brevannet gir i perioder elva en karakteristisk grønnfarge. Nedenfor Eidefossen er det enkelte mindre strykstrekninger, men det er ingen større fosser i Ottaelva. Løvskog og krattvegetasjon står for det meste tett langs elvebreddene, men enkelte steder er det dyrka mark og bebygde områder helt ned til elva. En del mindre øyer finner vi i nedre del av Ottaelva. Elva er ellers omgitt av infrastruktur på begge sider. Den er godt synlig på flere strekninger langs riksveg 15 som er hovedferdselsåren gjennom Ottadalen. I lange partier langs riksvegen er imidlertid elva skjult av vegetasjon mellom elva og vegen. 20

21 Bilde 4.1 Utsikt sørøstover mot Ottaelva fra Åsåren. Lågen er en atskillig større elv enn Ottaelva, og framstår som en bred flod i partiet sør for samløpet (bilde 4.2). Lågen går her gjennom et jordsbrukslandskap med store, gamle gårdsbruk, godt synlig fra hele landskapsrommet langs E6 og jernbanen. Bilde 4.2 Lågen sett fra østsiden av Gudbrandsdalen. Utløpsområdet for Pillarguri kraftverk midt i bildet. Forventede konsekvenser av utbyggingen Den planlagte kraftutbyggingen i Nedre Otta vil først og fremst påvirke landskapet med redusert vannføring i Otta/Lågen, etablering av massedeponier med sprengstein fra tunnelene og bygging av ny kraftledning i luftspenn. Permanente veganlegg og portalbygg til kraftstasjon forventes å medføre mindre landskapsendringer. For alternativ Pillarguri vil vannføringen være redusert på strekningen fra Eidefossen og ned til samløpet med Lågen ved Otta. Herfra vil også Lågen få redusert vannføring ned til utløpet fra Pillarguri kraftstasjon ved gården Bredi. For alternativ Pillarguri vil den reduserte vannføringen være synlig gjennom tettstedet Otta og sett fra E6, jernbane og fra dalbunnen i Gudbrandsdalen. Det er videre sannsynlig at vegetasjonen langs elva endrer karakter som følge av den reduserte vannføringen. Ved alternativ Åsåren vil vannføringen i Otta være redusert på strekningen fra inntaket ved Eidefossen til utløpet sør for Åsåren. Den reduserte vannføringen vil i partier være synlig fra riksveg 15 på nordsiden av elva. 21

22 Betydelige mengder masse fra overføringstunnelene må plasseres i massedeponier i området. De foreslåtte områdene for massedeponi ligger delvis i områder som i dag er fulldyrka mark og delvis i skogområder. Massedeponiene vil være synlige både for alternativ Åsåren og for alternativ Pillarguri. Konsekvenser av foreslåtte lokaliseringer av massedeponier vil belyses nærmere i konsekvensutredningen Inngrepsfrie naturområder Det er en nasjonal målsetting å forsøke å bevare inngrepsfrie naturområder. Dette gjelder spesielt de villmarkspregede naturområdene som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske naturinngrep. Inngrepsfrie naturområder er definert av Direktoratet for naturforvaltning. Arealer som ligger fra en til tre kilometer fra tyngre tekniske naturinngrep, ligger i inngrepsfri sone 2. Områder som ligger fra tre til fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, ligger i inngrepsfri sone 1. Områder som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep karakteriseres som villmarkspregede naturområder. Med tyngre tekniske naturinngrep forstås veger, kraftledninger, regulerte vann, elver og bekker mv. ( Figur 4.1 Status for inngrepsfrie områder i områdene som omgir utbyggingsområdet. Områder med status som inngrepsfrie, er markert med ulike grønnfarger. Influensområdet er markert med rød ellipse. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning, 22

23 Forventede konsekvenser av utbyggingen På begge sider av Ottaelva går det veger. Det samme gjelder i fjellområdet der kraftlinja er planlagt. Området som blir berørt av en eventuell utbygging kan derfor ikke defineres som inngrepsfritt område (figur 4.1). En gjennomføring av en utbygging i nedre del av Otta vil derfor ikke medføre bortfall av inngrepsfrie naturområder, uansett valg av alternativ Naturmiljø Basert på informasjon fra berggrunnskart (figur 4.2), består berggrunnen i store deler av prosjektområdet av lett forvitrelige bergarter. Dette fører til at plantenæringsstoffer frigis og gir en relativt frodig vegetasjon. Figur 4.2 Berggrunnskart for utbyggingsområdet. Brun: grønnstein, underordnet keratofyr; Lilla: serpentitt, Gulgrønn: glimmerskifer; Grønn: sandig fyllitt, glimmerskifer og grønnskifer; Rosa: gneis, metaanortositt, metagabbro og amfibolitt; Oransje: feltspatførende sandstein og kvartsitt. Kilde: Både Vågå og Sel kommune har gjennomført kartlegging av biologisk mangfold/naturtyper på sine arealer, og store deler av arealet som blir berørt er kartlagt (figur 4.3). Området langs elvestrengen er blant annet viktig beiteområde for hjortedyr. Det går også et elgtrekk tvers over elva. Selve elvestrengen er leveområder for fossekall. Elva er også raste- og hekkeområde for vanntilknyttet fugl. 23

24 Figur 4.3 Oversikt over viktige viltområder (brun skravur), prioriterte naturtyper (lys grønn) og artsforekomster (brune punkter). Prosjektområdet er markert med rød ellipse. Kilde: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning. Innimellom landbruksarealene i dalbunnen dominerer blandingsskog. Langs elva vokser stedvis noe flommarksvegetasjon. Furuskog overtar på morenemassene oppover i de bratte dalsidene med berg og rasmarker oppe i dalsidene. Det er ingen fosser på berørt strekning, og dermed ikke fosserøykpåvirket vegetasjon. Elvestrekningen som blir berørt, har få stillestående partier, er brevannpåvirket og har delvis ustabilt bunnsubstrat, og det er derfor dårlige forhold for vannvegetasjon. Prosjektets influensområde er leveområde for en rekke karplanter, lav og sopp som er oppført på den norske rødlista (dvs. sårbare eller truede arter). De fleste registrerte artene vokser i skogsmiljøer. Sørvendte berg og rasmarker er av naturforvaltningen definert som viktige naturtyper for biologisk mangfold. Forekomsten av disse naturtypene i Jutulbergje gjør dette til en viktig lokalitet for biologisk mangfold. Ørret, harr og ørekyt er fiskearter på berørt strekning. Eidefossen utgjør et vandringshinder for videre oppgang i vassdraget. Prosjektets influensområde for fisk er hele strekningen fra Eidefossen og ned til Otta, samt Lågen fra Harpefoss og opp til Rosten. Nye undersøkelser har blant annet vist at deler av harr- og ørretbestanden som benytter Lågen som overvintrings- og ernæringsområde, gyter i Ottaelva. Forventede konsekvenser av utbyggingen I anleggsfasen vil økt menneskelig aktivitet få en viss skremmeeffekt for vilt. Etter utbygging vil situasjonen for vilt være tilnærmet uforandret, med unntak av for vanntilknyttet fugl. Redusert vannføring vil blant annet medføre negative konsekvenser for fossekallen som er tilknyttet vassdragsnære miljøer. Om vinteren vil redusert vannføring føre til et mer permanent isdekke, og områdets funksjon som overvintringsområde for fugl vil bli forringet. Redusert vannføring vil også være negativt for andre vanntilknyttede fuglearter. 24

25 De elvenære områdene påvirkes i perioder av fuktighet fra elva. En reduksjon av større flommer vil påvirke flommarksskogen langs elva. Etablering av massedeponi vil også påvirke botaniske verdier langs vassdraget. Redusert vannføring i Ottaelva vil påvirke fiskebestandene når det gjelder gyte- og oppvekstområder, næringsforhold og vandring, og kan medføre konsekvenser innenfor hele influensområdet for fisk. Temperaturen i Ottaelva er forholdsvis lav om sommeren på grunn av bresmelting i høyereliggende strøk. Ved en utbygging av Nedre Otta vil store deler av vannføringen ledes utenom elveleiet og det er derfor sannsynlig at vanntemperaturen vil øke noe på den berørte elvestrekning. Mindre flomtopper, jevnere vannføring og noe høyere temperatur kan muligens virke positivt på produksjonen av bunndyr og fisk, gitt at det slippes tilstrekkelig minstevannføring Kulturminner og kulturmiljø Langs Ottaelva finnes det i følge Riksantikvarens database, Askeladden ( flere registreringer av automatisk fredede kulturminner. Dette dreier seg blant annet om fangstanlegg, kullfremstillingsanlegg, gravfelt og arkeologiske løsfunn av for eksempel redskaper. I tillegg er det registrert nyere kulturminner, blant annet to gårdstun; ett ved Veggum, og ett ved Åsåren. På berørt strekning langs Lågen er det ikke registrert kulturminner ( En utbygging vil føre til at eventuelle vassdragstilknyttede kulturminner blir påvirket når vannføringen i elva endres. Prosjektets midlertidige og varige inngrep vil på samme måte føre til varige eller midlertidige negative konsekvenser for andre typer kulturminner. 25

26 4.2 Naturressurser Jord- og skogbruk Det er jord- og skogbruksdrift langs store deler av berørt strekning av Ottaelva og berørt strekning i Lågen (figur 4.4). Det meste av den dyrka marka ligger på sørsiden av elva. Stedvis går de oppdyrka arealene ned til elvebredden. Det er også et større dyrkningsfelt på vestsida av Lågen sør for Otta. Området blir ikke direkte berørt av tiltaket. Figur 4.4 Jord- og skogbruk. Oversikt over bonitet og jordsmonn i prosjektområdet. Kilde: 26

27 4.2.2 Tamreindrift Vågå Tamreinlag har konsesjon for å drive med reindrift i blant annet Vågå kommune. Tamreinlaget forvalter beiteressursene på et ca km 2 stort areal. Øvre reintall er ikke fastsatt, men sluttstatus for driftsåret 2006/2007 var ca dyr ( Ifølge kart over tamreinlagets beiteområder vil ikke en utbygging i Nedre Otta komme i berøring med Vågå Tamreinlags aktiviteter (figur 4.5). Prosjektet vil derfor ikke medføre negative konsekvenser for reindrift. Nedre Otta kraftverk Reinbeite Sommerbeite 1 Sommerbeite 2 Vinterbeite 1 Vinterbeite 2 Vårbeite 1 Vårbeite 2 Høstvinterbeite 1 Høstvinterbeite Kilometer Høstbeite 1 Høstbeite 2 Figur 4.5 Reindriftsaktivitet ved prosjektområdet. Kilde: Reindriftsforvaltningen ( 27

28 4.2.3 Forurensning, vannkvalitet og vannforsyning I anleggsperioden vil det bli en del utslipp av kjemikalie- og partikkelholdig vann fra tunneldriften. Det bør derfor lages en plan for håndtering av prosessvannet for å redusere risikoen for miljøskade. Dette vil bli utredet nærmere i konsekvensutredningen. Det vil bli tatt forhåndsregler for å unngå forurensning av grunnen i anleggsområdet og av tippmassene. Ottaelva renner delvis gjennom tettsteder og jordbrukslandskap med spredt bebyggelse og diffuse utslipp. Vannkvaliteten i Ottaelva er imidlertid god, noe som etter all sannsynlighet skyldes den høye vannføringen som gir en betydelig fortynningseffekt på alle utslipp. Fra høyfjellslandskapet i Ottaelvas kilder i Jotunheimen er det ingen tilførsel av forurensning til vassdraget. Redusert vannføring som følge av utbygging vil trolig ikke gi varige endringer i vannkvaliteten i elva. Det er imidlertid sannsynlig at vannkvaliteten i perioder med økt utslipp fra jordbruksarealene vil bli dårligere enn i dag på grunn av redusert fortynningseffekt i elva. Omfanget av dette vil bli vurdert i forbindelse med konsekvensutredningen. Det foregår ikke uttak av råvann fra Ottaelva til vannforsyning. Sel kommune tar drikkevann fra grunnvannsbrønner (figur 4.6). Det er noen grunnvannsbrønner som benyttes til jordbruksvanning og drikkevann langs Ottaelva. Dette er i all hovedsak fjellbrønner, som ikke forventes å bli berørt av en utbygging ( Alle ferskvannsressurser av biologisk art er omtalt under tema naturmiljø (kap ). Figur 4.6 Grunnvannsbrønner langs nedre del av Ottaelva fra Lalm til Lågen. Blå prikk: fjellbrønn, gul prikk: løsmassebrønn, rosa prikk: sonderboring. Kilde: 28