Sivile trender innen logistikk LOGMAKT Administrerende direktør Are Kjensli

Transkript

1 Sivile trender innen logistikk LOGMAKT 2013 Administrerende direktør Are Kjensli 1

2 Are Kjensli BSHS KS BrigN / FR Aftenposten ASA LOOC C. Tybring-Gjedde ASA Coca-Cola Drikker AS Bakehuset Norge AS CargoNet AS 2

3 CargoNet og godstransport på jernbane. Hva driver utviklingen i transportmarkedet? Perspektiver logistikk og konkurransekraft. 3

4 Kombinerte transporter og Systemtog kollektivtransport for gods på offentlig infrastruktur Våre tog erstatter mer enn lastebilturer på 500 km. 91% levert innenfor 15 minutter i Over 50 % markedsandel på hovedstrekningene i Norge. 450 meters tog. Snittfart 70 km/t. Høy frekvens. To strekninger i Sverige - deleid datterselskap Real Rail AB. Systemtog til industrikunder og Forsvaret. 4

5 Det er ikke noe annet land i Europa hvor kommersiell godstransport på bane har en tilsvarende rolle som i Norge Land TEU 2009 Tyskland England Italia Sverige Norge Frankerike Belgia Østerike Sveits Finland Det går flere containere på jernbane i Norge enn i Frankrike. Noen kunder: Hva kjennetegner kundene i Norge? % av de store transportørenes volumer har de siste årene gått på tog. Kunden har tilpasset sine strukturer for bruk av bane. Bane utgjør grunnstrukturen. CargoNet sitt transportkonsept på bane retter seg inn mot transporter som tradisjonelt går på vei stykkgods og partilast. 5

6 Systemtog for Forsvaret Transport i forbindelse med øvelser dedikerte tog for begrenset tidsrom. Vi har bistått med egne tog til/fra utlandet. Transporter i ordinære tog (åpne opplegg). CargoNet har personell med kompetanse på transporter for Forsvaret. Vårt personell er også sikkerhetsklaret. 6

7 Godstransport på jernbane representerer både forretning og samfunnsnytte Vårt bidrag til samfunnet: Reduksjon av ulykker i form av færre skadde og drepte i trafikken. Bedre fremkommelighet på veiene. Reduksjon av utslipp (Co2) tilsvarende totalutslippet fra Tromsø by. Vårt bidrag til næringslivet: Effektive transporter billigere enn på vei. Redusert avstandsulempe for norsk næringsliv. Når de lange transportene går på bane frigjøres det veikapasitet for de regioner der veitransporten er viktigst. 7

8 CargoNet og godstransport på jernbane. Hva driver utviklingen i transportmarkedet? Perspektiver logistikk og konkurransekraft. 8

9 Militært utgangspunkt en av grunnsteinene i moderne global handel The term logistics comes from the late 19th century: from French logistique, from loger 'to lodge Logistics is considered to have originated in the military's need to supply itself with arms, ammunition, and rations as it moved from a base to a forward position. In the ancient Greek, Roman, and Byzantine Empires, military officers with the title Logistikas were responsible for financial and supply distribution matters. 9

10 Utviklingen fra ulike disipliner til strategisk virkemiddel Innkjøp Lager Prognoser Kvalitetsledelse Pakking Logistikk Supply Chain Management Miljø? Teknologi? Råvarer Ordrehåndtering Verdikjede Ny samhandling? Kundeservice Flåtestyring Produksjonsoptimering

11 Megatrendene som satte logistikk på dagsorden definerte dagens logistikktenkning Japansk bilindustri revolusjonerte bilproduksjon og annen produksjon: Just in time = logistikk. Kvalitetsfokus = logistikk. Tettere samhandling med underleverandører. Kutte ned på inhouse produksjon økt innovasjon. Ansvarliggjøring i forhold til leveranser inn i selve produksjonen både leveranse, transport og innovasjon. Utvikling av nye premisser for samarbeid og ansvar ga grunnlaget for moderne logistikk. Logistikk ble et fag først de siste år har vi i Norge fått ledere med høyere utdannelse innen logistikk. 11

12 Japansk produksjonsfilosofi i kombinasjon med bruk av containere er bærebjelken i moderne logistikk Informasjonsteknologien syr sammen både produksjonen og logistikken i hele verdikjeden. Strategisk tenkning innen logistikk er grunnlaget for at den vestlige verden kan sikres billig produksjonskapasitet global fordeling av ressurser og kompetanse. 12

13 Lastbærere containeren representerte (og gjør det fortsatt) den største globale endringen innen økonomi og handel etter den industrielle revolusjon Enhetslasten (container) som premissgiver startet med standardisert frakt av kull i England gjennombrudd som følge av behov for standardisering innen militær logistikk. Fokus på å redusere behovet for omlasting spesielt for varer med høy verdi universell utforming på globalt nivå (det er få andre eksempler på globale standarder). Tradisjonelle transportkonsepter for varer med verdi er på retur. Vognlast på jernbane. Lastebiler med skap. Stykkgodsbåter. 13

14 Produksjonstrenden det vi frakter har en økende verdi per kg - økende verdi øker kravene Verdien tilføres en vare stadig lengre bort fra sluttbruker. Nye salgskanaler gjør tradisjonell fysisk lagertenkning utdatert. Grunnlaget for de store linjerederiene Maersk som globalt transportbånd Økt flyfrakt for varer med stor verdi enkelte varer forringes i verdi så raskt at time to marked oppveier merkostnadene med fly. Retningsubalanse gir grunnlag for eksport for bearbeiding av varer. Stor kapasitet i et syklisk marked billigere å frakte en container fra Kina til Göteborg enn fra Göteborg til Trondheim. Grunnlaget for å utnytte arbeidskraften der den er billig hvordan kan for eksempel H&M selge en genser til kr 49,99? 14

15 Shipping større og raskere Større aktører og større skip. Økt fart på skipene. Færre og større havner som suppleres med tilførsel i form av både jernbane og mindre skip. Shipping og jernbane har et betydelig potensial i Europa amerikanske konsepter. 15

16 Flyfrakten Doblet aktivitet på Gardermoen siste 10 år. Høyverdiprodukter inn fisk ut. Stadig nye varer ønskes levert raskt. Mindre kvanta nettkjøp. For Norge utgjør flyfrakt totalt 7 prosent av import- og 5 prosent av eksportverdien, men kun 0,1 prosent av import- og eksportvolumet. 16

17 CargoNet og godstransport på jernbane. Hva driver utviklingen i transportmarkedet? Perspektiver logistikk og konkurransekraft. 17

18 Betydelige strukturelle endringer post- og jernbaneselskaper kjøper opp Deutsche Post DHL. Deutsche Bahn Schenker. Svenske og danske posten er Postnord eier Tollpost Globe i Norge. Posten Norge kjøpte NorCargo og endret navn til Bring flere store oppkjøp over lengre tid. Siste 2 år har også Tollpost gjennomført flere oppkjøp Stor grad av statlig dominans. 18

19 Butikkjedene tar makten fra produsentene, v og til dels også transportselskapene nye paradokser innen logistikk ASKO og Norgesgruppen konsentrerer makten i stor grad basert på et meget sterkt logistikkfokus. Tine er den siste som i dag holder igjen med egen distribusjon. Nasjonale paradokser og utfordringer knyttet til logistikken Vi skal ha billige produkter gjennom de store kjedene drives av mat- og klesbransjen volumlogistikk. Vi skal ha de smale spesialproduktene levert raskt, for eksempel sportsutstyr på nett. Vi forventer effektiv leveranse av de kortreiste produktene som ikke har de store volumene. Et raskt voksende segment er avfallslogistikken. 19

20 Norge har en utfordring i forhold til de fysiske forutsetningene for drive å effektiv logistikk Betydelig etterslep både på vei og bane gir dyr logistikk og redusert konkurransekraft. Vi reddes av billig utenlandsk arbeidskraft, men det varer ikke evig. Norge må oppgradere infrastrukturen, og forslaget til NTP er ikke tilstrekkelig. Lite konkret på tiltak for godstransport på bane. For lite til å ta igjen etterslepet. Planregimet for utbygging er en betydelig utfordring i Norge. 20

21 refleksjoner Logistikk og infrastruktur for godstransporter er et kraftig undervurdert og underkommunisert virkemiddel samtidig som det er en forutsetning for videre utvikling av næringslivet. Vi må sikre at vi har en bærekraftig og effektiv logistikk også når vi ikke lenger har tilgang til billig arbeidskraft krever prioriteringer og politisk mot. Næringslivet trenger at infrastrukturprosjekter gjennomføres raskere og i større sammenheng. Miljø logistikk er nøkkelen for å tilføre miljøperspektivet til mange varer og produkter. 21

22 22

23 Verden blir bedre når transporten går på skinner Vårt mål står fast: Ett godstog, minst 600 meter langt, hver annen time mellom de største terminalene 23