NORSK ENTOMOLOGISK FORENING

Transkript

1 NORSK ENTOMOLOGISK FORENING BIND 111-HEFTE UtgIt med statsbldrag og bidrag fra Nansenfondel OSLO 1983 :: A. W. BROGGERS BOKTRYEKERI A/s

2 NORSK ENTOMO LOGISK TIDSSKRIFT vil ae sin havedopgave i at fremme det entomologiske studium i vort land, smvd videnskapelig som praktisk, og danne et bindeled mellem de lpedor interease&. OMOLOGISK FORENING aom medlemmer. Kontingenten er for tiden og konservator Natvig, Oslo (sekretbr). T~~~ med bevilgning av Nansenfondet - laff kykb skemaer ti1 bruk for en kartothek-katalog over norske coleoptera med flndesteder pa basis av deli beeiuttede inddeling av landet i 41 biogeografhke kredse. Det er ordnet siledes, at hver art i8r sit ark, hvis 3 fnrste eider har kredsenes navne trykt, med plads ti1 at skrive BoWteterne efter kredsnavnet; 4de side er kark over Pennoskandia, hvor lokaliteterne kan anmerkes med r~dt. &g d - henleder opmerksomheten pil at man herved kab % avtryk av skemaet efter rimelig pris. Man henvende I &g A. W. Bmggers Boktrykkeri MS. ' ' I

3 The Spiders of Bear Island. By W.S. Bristowe, M.A., F.Z. S. Bear Island lies between and at a distance of sane two hundred miles from Spitsbergen and Norway. In 1871 Dr. T. THORELL recorded one spider, Coryphoeus holmgreni THOR. from Bear Island. The same species was recorded by Prof. E. STRAND in 1911 and Dr. A. R. JACKSON in Two more recent collections have been made, by Dr. SIG THOR in 1928 and by Mr. DAVID LACK together with Mr. G. C. L. BERTRAM of the Zoological Laboratory, Cambridge, in 1932'. The present paper concerns these two collections. Dr. SIG THOR'S collection was examined by Prof. C. FR. ROEWER, and a note appeared in 1930 which analysed it as follows : Hilaira glacialis THOR. 41 specimens (both sexes represented). Erigone arctica WHITE. 6 specimens (no males). The second collection, kindly sent me for examination by Mr. D. LACK, comprised the following: Coryphoeus holmgreni THOR...28R??, young. Erigone tirolensis L. KOCH ??, It seemed to me surprising that Coryphoeus holmgreni should not have been included in Dr. SIG THOR'S cpllection and still more strange than Mr. LACK and Mr. BERTRAM should not have had either of Dr. THOR'S species in their extensive collection amassed at the same time of year from all parts of the island. It seemed to me likely that some confusion of species had occurred, so I wrote to the Zoologisk Museum in Oslo, where Dr. THOR'S collection was housed, and they have very kindly sent me his specimens. My doubts were justified, for I find that his collection comprises the same two species as those found by Mr. LACK and Mr. BERTRAM. Thus the spider fauna of Bear Island consists of Coryphoeus holmgreni THOR. and Erigone tirolensis L. K., and it seems certain that these two species are the only two living there today. To avoid further confusion I give drawings of the sexual organs. The females of the genus Erigone are very difficult to distinguish, but there are slight differences in the vulvae of 1 A general account of this expedition is appearing in the 1933 Geographical Journal. Norsk Entomologisk Tidsskrift

4 150 W. S. Bristowe E. tirolensis and E. arctica, most evident when the species are placed side by side, which, taken in conjunction with the larger size of the latter and a tendency to have larger teeth on the exterior of the chelicerae, serve to make their differentiation certain. Both these species have been found on Jan Mayen and Spitsbergen (as well as in other localities). My collection on Jan Mayen in 1921 comprised approximately 300 specimens, of which about 200 were assignable to Coryphoeus holmgreni and 8 to Erigone tirolensisl. Thus, though Jan Mayen has a larger fauua, it resembles Bear Island in having Coryphoeus holmgreni as the dominant species. On Spitsbergen things are different. Corphoeus holmgreni has been recorded by Prof. STRAND in 1911, by Dr. JACKSON in 1925, and it is included in Dr. THOR'S collection in Spitsbergen, but it is scarce and the dominant species are Erigone psychrophila THOR., Typhochrestus spetsbergensis THOR. and Leptyphantes sobrius THOR. Thus, out of 222 adult spiders collected by Mr. C. S. ELTON in 1921, 1923 and 1925, 69 belonged to Erigone psychrophila, 63 to Typhochrestus spetsbergensis, and 42 to Leptyphantes sobrius2. Thirteen species are now known from Spitsbergen, but this list does not include Hilaira frigida THOR., which is abundant on Jan Mayen. Whether the scarcity of Coryphoeus holmgreni on Spitsbergen is due to competition or to climatic differences is difficult to say, but it is noteworthy that there is less fog on much of Spitsbergen as well as a shorter summer and lower temperatures. This species has also been found in Siberia, Nova Zemlya, Norway, the Faeroes and Great Britain. Other localities for Erigone tirolensis include Siberia, Nova Zemlya, Iceland, Great Britain. Switzerland and the Tyrol. Owing to the shortness of the Arctic Summer it is interesting to speculate as to the stage or stages at which they pass through the severe winter3. The sun remains below the horizon from November 7th to February 4th and permanently above the horizon from April 30th to August 13th. In 1932 the summer was late in arriving and I The other species were Hilaira frigida THOR in abundance, Micryphanles nigripes SIM. scarce, and one specimen of an immature Microneta. Ann. Xag. N. H. Ser. 9, Vol. XV, p. 480, Dr. A. R. JACKSON, Ann. Mag. N. H. Ser. 9, Vol. IX, p. 163, 1922; Vol. XIII, p ; Vol. XV, p. 536, I am greatly indebted to Mr. LACK for information about the island and an account of his careful observations on which I have drawn in the preparation of the present paper.

5 The spiders of Bear Island Figs. 1, 2. Coryphoeus holmgreni THOR. Male palpal organs. Fig. 3. Coryphoeus holmgreni THOR. Female vulva. Figs. 4, 6. Erigone tirolensis L. K. Female vulva and chelicera. Figs. 5, 7. Erigone arctica WHITE. Female vulva and chelicera.

6 152 W. S. Bristowe the snow did not begin to melt until June loth, ten days before the arrival of the expedition. Eggs, young and adults were all found within a few days of the commencement of summer, so it seems certain that Coryphoeus holmgreni, at least, can pass the winter at any stage in its existence. The following analysis, however, suggests that the main mating season is in July and the main egg-laying period towards the end of the season: Month June July August Female Coryphoeus holmgreni I noted a similar falling off in the number of young spiders towards the end of the season on Jan Mayen, and then, towards the close of summer at the end of August, a large number of dead adults. This led me to believe that maturity is probably reached in one year, but Mr. LACK'S collecting in the early summer satisfies me that I was incorrect in supposing that winter was passed solely in the egg stage. Spiders were abundant on Bear Island, as they are on Jan Mayen and in other parts of the Arctic, but they were for the most part restricted to the underside of boulders and stones which were situated among vegetation on one or two steep slopes. Under these boulders there were usually three or four spiders, but under those away from these slopes there was only one to about every twenty boulders. The spiders did not occur in the vegetation itself nor on the bird cliffs where certain insects abounded (Muscids, Collembola, Staphylinids). I have noticed a similar scarcity of spiders on cliffs frequented by Guillemats round the British coast and have called attention to their apparent distaste for areas frequented by Puffins1. Food appears to consist of small Chironomid flies and Collembola and they were seen eating these both in the field and in captivity. The only moth, Plutella maculipennis, is too large, as are several of the other insects, mites are distasteful, and the five beetles are probably too formidable. In two cases Olophrum boreale PAYK. was seen devouring Coryphoeus holmgreni. In writing about Jan Mayen (loc, cit) I suggested that the driftwood which is so abundant on its shores might have contributed largely towards its colonization by arthropods, but later 1 Proc. Zool. Soc. Pt. 2, 1929, p. 236: Pt. 1, 1931, p. 19.

7 The spiders of Bear Island 153 investigation of island faunas leads me to believe that oceanic islands derive their fauna mainly from air-born arthropods. Mons. L. BERLAND, who has also studied the spider fauna of islands l, does not agree with me, but the more I study the subject the stronger my conviction becomes. I have dealt with the subject at length elsewhere2, but a few observations may not be out of place. It seemed to me that there were two means, both somewhat fantastic, of testing arthropods' powers of dispersal, (1) sweeping the air with nets from aeroplanes, and (2) the formation of an artificial island out to sea which would be kept under close observation. The former would show the types of arthropod which could reach appreciable heights and which, in consequence, could probably be carried considerable distances across the sea; the latter would demonstrate that certain arthropods could cross the sea, though it would not necessarily demonstrate by what means they had suceeded in doing so. In 1928 I tentatively approached the British Air Ministry to see if they would assist me in my endeavour to collect arthropods at high altitudes, but the idea did not receive their encouragement, though they informed me that aeroplanes frequently ran into masses of gossamer. Shortly afterwards I learned that botanists at Cambridge had collected fungal spores at considerable heights by exposing gummy slides to the air, but no result came of my effords to persuade them to use nets or boxes. Collecting in the manner I had envisaged has now been carried out in America with very interesting results3. Collections were made at heights of from 50 to 14,000 ft. and it was found that the number of arthropods showed a progressive decrease as higher elevations were reached. The density varied at different times of the year, but it was calculated that, on the average, there were no less than 25,000,000 arthropods above 50 ft. from the ground in a column of air with a base area of one square mile. Spiders and mites were collected at 14,000 ft. and it was noted that strong flying insects were more abundant at lower altitudes, whilst weak flying kinds, or forms with no wings at all, were more numerous at the higher levels. "Air currents at the higher altitudes frequently become extremely swift as compared with winds normally experienced on the ground, and it is easy for insects reaching such currents to be carried forward on them hundreds of miles within a comparatively short time.....". 1 Compte Rendu Somm. SBances Soc. Biog. No. 23, Proc. Zool. Soc. Pt. 4, p. 633, 1930: Soc. de Biog6ographie, p. 45, R. C. Coad. Yearbook of Agriculture (Publd. by U. S. 1)ept. of Agric.) 1931, p. 320.

8 154 W. S. Bristowe : The Spiders of Bear Island Passing to the second scheme, the formation of an artificial island, this does not seem quite so fantastic when we review the recent land reclamation accomplishments in Holland, or consider the schemes, which may materialise some day, for the installation of floating islands to make it possible for aircraft to land in mid-ocean. Alternatively, it might be possible to find a minute isolated island somewhere whose fauna and flora could be investigated carefully, then demolished completely by chemical means. This would afford naturalists an opportunity of studying its recolonization. The Krakatoa eruption of 1883 accomplished this result by natural means, but owing to its relative inaccessibility zoologists were not able to take full advantage of the opportunity offered them. In 1929 renewed volcanic activity in the same area resulted in a small new island being heaved up from the sea bottom, but this is not entirely ideal for study on account of its being separated from the other islands of the group by so small a distance as three miles. When I visited it two years after its formation there was no soil in which the seeds I found on it could prosper, but arthropods included a Collembolan and a beetle in great abundance, three species of spider, a small moth, two species of ant and a mosquito1. Reverting to Rear Island, it has certainly not been connected with any mainland for a very long period. We are probably safe in regarding its present fauna as having been introduced comparatively recently and, as I have said above, I believe that the majority at least have managed to cross the sea by air. It is interesting to note that on a particularly "hot" day in early August, when the temperature was about 8' C.2, a spider was seen on Bear Island running over plants, for in the ordinary course of events they were never found amongst the vegetation except under stones, and when Linyphiids are to be seen running in the open,they are usually about to embark on an aerial expedition. Bear Island references T. THORELL. Qfversigt Vetensk.-Akad. Forhandl E. STRAND. Avifauna Spitzbergensis. A. KOENIG A. R. JACKSON. Ann. Mag. N. H. Ser. 9, Vol. IX, p C. FR. ROEWER. Skrifter om Svalbard og Ishavet No Proc. Zool. Soc. Pt. 4, 1931, p The average monthly temperatures are as follows: Jan ' C., Feb " C., March - ll C., April --7.6' C., May -2.3'C., June 1.7' C, July 4.2' C., Aug. 3.6' C., Sept. l.g C., Oct. -1.7' C., Nov. -6.3' C., Dec. -7.5' C.

9 Norske Ptinidae og Anobiidae Norske Ptinidae og Anobiidae. Av T. Munster. Ptiniderne danner et meget vel begrrenset hele; ved sine tildels meget lange tridformede falehorn (som er frestede pi panden me 11 em ainene), og ved de lange ben rned som oftest klubbeformede 1ir og i sine mest utprregede former ved de avrundede, hvrelvede vingedakker etc. er de nasten edderkoplignende. Dette i forbindelse rned deres gulbrune ti1 kastaniebrune farve peker hen p5 deres levevis og tilholdssteder: i kjeldere og andre marke steder. En stor del av dem er vingelsse eller rned svakt utviklede vinger, og i correlation hermed mangler vingedrekkerne meget ofte skuldre; siledes hos slaekterne Niptus og Tipnus og hos Gibbiinerne (som ikke er fundet hos 0s) samt hos Q Q av de fleste grupper av slrekten Ptinus, mens C?C? hos de aller fleste Ptinus-arter og Q Q i enkelte grupper har vel utviklede vinger og mere eller mindre fremtrredende skuldre og narmer sig derved i form ti1 de mere eller mindre cylindriske Anobier. Sin ytterste utvikling har Ptiniderne nad hos gruppen Gibbiini, som ved sine blaereaktig opbliste, upunkterte og fra siderne sammentrykkede vingedrekker og den strerke reduktion av undersiden har et meget eiendommelig utseende. Bestemmelsestabel for slrekterne: 1. De mer eller mindre cylindriske ti1 agformede vingediekker griper kun litet over pii undersiden av kroppen; sterniterne derfor litet smalere end vingedaekkernes starste bredde; vingeaaekkerne dere eller mindre skulpterte og hirdakkede.... Ptinini 2 - De blareaktig opbliste, naesten uskulpterte vingediekker griper stierkt over pb undersiden; sterniterne del-for meget reducerte, neppe en trediedel av vingedakkernes starste bredde... Gibbiini 4 2. Metasternum mindst sb langt som 2det sternit; ainene temmelig store Ptinus L. - Metasternum staerkt reduceret, kortere end 2det sternit; einene meget sma Lir neppe klubbeformet fortykket; vingediekker med kraftige punktstriper Tipnus THOMS. - Lir starkt klubbeformig fortykket; brystskjoldet og vingediekker med en filtaktig pubescens. Vingediekker kun svakt punktstripet. Niptus BOIELD. 4. Trochanterne normale, hodet og brystskjold med gult toment. Mezium CURT. - Trochanterne ptl bakbenene store, neppe kortere end larene, hodet og brystskjold uten toment. Gibbiurn SCOP.

10 T. Munster / Denne slakt mi anses som den phylogenetisk lavest'stiiende blandt alle Ptiniderne pi grund av sin endnu bevarte flyveevne og den langstrakte form hos begge kj0n i mange grupper og hos de aller fleste dd. Bestemmelsestabel: 1. d og? likeformet: med fremsttende, stoerkt markerte skuldre og - naesten parallelsidede vingedsekker, hvis lsngde ikke overstiger det dobbelte av deres bredde.... Underslaekt Gynopterus og? ulikeformet: d rned meget lange felehorn, smale og ved 2 indtrykning av 5te punktstripe dog mere eller mindre markerte skuldre, og smale vingedaekker, mere end dobbelt st lange som brede;? rned kortere fdehorn, nsesten helt forsvundne eller svakt fremtradende skuldre og ovale vingedsekker, mindre end dobbelt sl lange som brede, uten flyveevne Meget liten ( mm.); lys brunlig, uten hvite flekker. dubius STRM.?. - Sterre (3.0 mrn. eller mere); merk brun, rned markerte hvite hlrflekker. 6-p~nct~tus 3. Ogsl hos er skuldrene noget fremtraedende og endog ved indtrykning av 5te punktstripe ved basis litt opheiede, flyvevinger ganske korte; har jeg ikke set, men efter BOIELD~EU'SI beskrivelse ml den vsere ~ovale, trds-allong6.- Regge er imidlertid helt daekket rned en tset, nsesten filtaktig gul ti1 grdbrun pubescens pl vingedskkerne og rned nedliggende lsngre hlr pa mellemrummene; mm. tectus BO~ELD. Pz ? - Uten tset filtaktig behlring, som dskker underlaget helt;? minimale flyvevinger Fjerde tarsalled pl mellem- og bakben hos og svakt tolappet, nssten bredere end tredie; d med fremst'dende skuldre og parallele vingedrekker rned fin, jevn nedliggende hlrbedaekning pa vingedrekkerne, uten hvite hdrflekker,;? rned kun svakt fremtraedende skuldre, ovale vingedaekker med kraftige hvite hlrflekker eller band og rned opretstlende bedaekning av kortere hlr, pl de ulike mellemrum med iblandede lange; 3-4 mm. Underslaekt Bruchoptinus. rufipes OL. 9.. Vjerde tarsalled normalt, ulappet, litt smalere end tredie Brystskjoldet hos d og? rned glat midtfure og ph hver side av denne mod kort, skarpt begrwnset, hvitgul filtaktig tomentaek og utenfor denne atter en noget mindre utprsget glat fure, mm. Underslaekt Cyphoderes. raptor STRM. d?. - Brystskjoldet uten glat midtfure og uten hvitgul filtaktig tomenflek. Underslaekt Ptinus (s.str.) 6 6. Vingedaekkernes opretstlende behlring i alle mellemrum ensartet 7 - Denne behlring i de ulike mellemrum, ssrlig 3, 5 og 7 indblandet rned en del meget lsngre hlr, som er bedst synlige i profil forfra 9 7. Brystskjoldet hos dl og? rned baktil sammenlepende gulhvite hlrlinier, hos rned en liten, avlang glat opheining imellem; mm. fur L Brystskjoldet uten gulhvite hlrlinier Ann. Soc. ent. France

11 Norske Ptinidae og Anobiidae d og?; brun ti1 merkebrun med tydelige hvite harflekker pa vingedaekkerne; 3 med mere avrundede skuldre end hos de andre dd og med svakt; men tydelig rundede sider mm. bicinctus STRM ,-3; lys brungul, oftest uten hvite harflekker pa vingedaekkerne; disses sider naesten helt rette; brystskjoldet har litt foran basis en liten avlang opheining i midten, som hos Pt. fur; einene meget store, set forfra hvert for sig betydelig bredere end den halve bredde mellem einene. Ca. 3.0 mm. subpilosus STRM let kjendelig som den eneste med meget lange h8r pa de ulike mellemrum; 9 alm. noget starre og merkere, har laengre felehorn og litt mere langstrakte vingedaekker end felgende art; levested i kjeldere og i og ved huse; 2,O-3 5 mm. uilliger RTTR.?. - & alm. mindre og lysere, har kortere folehorn og kropsform end foreghende; levested under barkskjatl og lignende ved roten av traer, saerlig ek; mm. subpilosus STRM.?, - her vilde ogsb fl sin plass? av Pt. rufipes, nlr man ikke kunde so 4de tarsalled; den skiller sig fra subpilosus ved sin sterrelse, farve og de utprregede hvite tegninger pb vingedaekkerne, samt mere langstrakte form; mm. rufipes OL. d. Phylogenetisk set er Pt. dubius og sexpunctatus de sldste, hvor d' og 9 er likeformet og begge bar bevaret sin flyveevne (underslsekten Gynopterus). Derimot borer alle vore andre arter ti1 dem hvor flyveevnen, som allerede foran omtalt, kun er bevaret hos d', men tapt hos 9. At ordne disse phylogenetisk skulde jeg for tiden anse for ugjrarlig, dertil er vort materiale alt for litet (neppe en sjettepart av de beskrevne palaearktiske arter) og kjendskapet ti1 de fossile arter minimalt.' De synes nsermest at matte betraktes som nogenlunde sideordnede utviklingsformer av en eller flere stamformer. En tvilsom stilling indtar Pt. tectus, hvorom mere nedenfor. 1. Ptinus (Gynopterus) dubius STRM. Let kjendelig ved sin form og strarrelse. Kun fundet i det sydrastlige: i 1 : har jeg tat den talrig ved nedbankningz av grantraer ved Skjerhalden pb Hvaler tidlig om vlren, ogs& HANSEN og LYSHOLM!; i 2: siktet ved Ris i V. Akerz april 1897!, Slaependen i Asker (A. STRAND)!; i 4: Sklte ved Krapere (LYSHOLM)! Utbredt over Middelhavslandene, Mellemeuropa, Kaukasus samt sydlige Fennoskandia. 2. Pt. (Gynopterus) 6-punctatus PNZ. Er ganske let at kjende ved sin form og farve. Kun fundet engang efter MOE'S opgave, ved LaurgArd i Sell i Efter HANDLIRSCH.Die fossilen Insecten etc , er der fra Ptiniders ferste forekomst i Undre Oligocaen ikke gjort mere end ca. ti fund. 2 NAr HELLL~N (Not. Ent. 1925) opgir, at jeg skal ha tat arten uunter Reiseni. - hvad jeg ikke har gjort - skyldes dette vistnok at jeg i N. E. T. I, s. 127 har anfnrt at jeg har fundet den ved girden.riis i V. Aker..

12 158 T. Munster Utbredt over Syd- og Mellemeuropa ti1 Kaukasuslandene og Vestsibirien, mhske ogsi Kamtschatka. I Fennoskandia ti1 Jemtland og Karelen. 3. Pt. tectusbom~~. Denne art er forst beskrevet av AD. WHITE, M. E. S. i Zoology of the Voyage of Erebus & Terror 1846, under navn av Pt. pilosus. Beskrivelsen er silydende: ~Elytra nearly parallel; light ash colour, with short yellowish hairs; thorax behind as wide as elytra, 11'2 lin. New Zealand (Port Nicholson).<< Dette stemmer jo slet ikke med vor art, som har elytra naesten dobbelt si hrede som thorax. ROIELDIEU har 1. c. i sin monografi over Ptinus-arterne aendret det praeoccuperte navn ti1 tectus og gir en lzngre beskrivelse av samme efter ekspl. fra Tasmanien og synes ikke at naere tvil om, at det er den samme art; han sier bl. a, at den er wovale, trks-allongh. inen nmner ikke noget om forskjel pi 6" og?. Den er opfort som fundet i England av professor SIR T. HUDSON BEARE' og optat av FOWLER,^ som uttaler at 6" er.entirely different. fra 0. W. HELLI~N LC., anfarer derimot, at 6" og? er likeformet. Formentlig mi disse forskjellige opgaver (HUDSON BEARE'S i Ent. M. Mag. har jeg desvaerre ikke hat anledning ti1 at se) opfattes siledes, at dd er meget sjeldne, hvis ikke arten formerer sig parthenogenetisk (kfr. nedenfor under Nipfus hololeucus), hvor den optraer i masse, og at siledes HELLEN kun har set??, som ogsd er tilfaeldet for mit vedkommende, idet alle ekspl. jeg har set fra forekomster i Bergen og Oslo og andre steder i Norge er absolut ens. Derimot er FOWLER'S opgave om forskjelligheten sd positiv, at man ikke kan se bort fra den, og BOIELDIEU'S beskrivelse ved hans ord ~trks-allong6a tyder jo ogsi pb, at han har hat en d for sig. Jeg har set et ekspl. fra Australien (Victoria Alps, Mt. Macedon, leg. E. FISCHER) sorn er noget smalere (men ganske litet) end Bore norske og har siste f~ilehornsled noget laengre end vore - miske en d. Den optraer undertiden som skadedyr pi animalske og vegetabilske emner og synes i den senere tid at ha utbredt sig staerkt. Efter at vaere fundet i England i 1901 opferes den i 1913 fra en mzngde lokaliteter der, helt ti1 Orkneerne. I 1910 blev den fundet i Stavanger av HELLIESEN og er nu utbredt ti1 Oslo og Bergen 1914;, samt flere steder langs kysten: Haugesund (A. STRAND, 1916 og 17)! Alesund (A. BRINKMANN 1929), Trondhjem (LYSHOLX)! og I Ent. M. Mag., XL, The Col. of Brit. Isl. VI. Suppl.

13 Norske Ptinidae og Anobiidae 159 Svolvaer (T. H. SCHBYEN 1929). I Finland blev den forst fundet i 1913 i Helsingfors og senere gjenfundet der i 1923 uten dog ti at vrere kjendt fra flere steder. Desuten i Tyskland, efter Wagners Cat. Col. Reg. pal., H. 7, 1927 samt i Danmark og Sverige. 4. Pt. (Bruchoptinus) rufipes OL. Let at kjende efter tabellen ved de tolappede 4de tarsalled. Den skal leve i og pi terre lovtrregrener. Den er kun fundet i 1: Kirkoen Hvaler, ved hfivning p% en skogseng 1. juli 1915! og ved Engelsviken, bakkroppen av et dodt eksp. mai 1926!; 2: i Oslo omegn (N. MoE)! og 3: Tofteholmen i Hurum (ESMARK, juni 1931). Utbredt over Syd- og Mellemeuropa ti1 det sydlige Fennoskandia samt Kaukasus(?). 5. Pt. (s. str.) fur L. Er ganske let at skjelne efter tabellen; avslitte 66 dog naesten umulig at skille fra subpilosus, neppe anden synlig forskjel end de litt mindre nine og forekomsten: fur utprreget nresten utelukkende ved og i menneskenes boliger, subpilosus, nresten utelukkende ved roten av sterre trrer, ute i det frie. Den er hos os fundet over hele landet: i 1 ved Fredrikshald (HANSSEX)!, Kirkoen Hvaler!. Fredrikstad (WOLLEB~K)!, Sarpsborg (GRIMSG, ifl. SIEBKE)!, Drobak (HELL~ESEN); i 2 mangesteds i Oslo omegn: Nesodden! 0stensjovd (A. STRAND)! Toien (MoE)! Bygdo! Asker (A. STRAXD)!, Gulskogen (COLLETT); i 3 Sansver! Larvik (NATVIG)!, Eidanger!, Sandnes Drangedal! ; i Risor!, Naes Vaerk (SCHNEIDER)!, Fevik (ULLMANN), Fjaere (HANSSEN)!, Grimstad (HANSSEN)!, Lillesand ; i 5 Kristianssand og Tregde (ULLMANN); i 6 Jaederen [COLLRTT)! Stallanger, Aardal og Naerstrand (HE~~LIESEN), Skjold A. STRAND)!; i 7 Stord og Sunde (A. STRAND)! Skanevik (WARLOE)!, Bergen (0. LIE-PETTERSEN!. STEISEGER ifl. SCHNEIDER)!; i 9 Sondmor (H. STRBM), Smolen (SIEBKE)!; i 10 Odalen, (;rue, Elverum og Aamot (SIEBKE)!; i 12 ved Hersjoen (HE~,LIRSEN), Gjovik (WARLOE)!; i 13 Ringebu (SIEBKE)! ; i 15 Kongsberg!; i 16 Tinoset!; i 24 Fokstuen (SIERKE)!; i 27 Trondhjem (STORM, LYSHOLM)!; i 28 Stenkjaer (LYSHOLM)!; i 31 Syd- Hero (SLHNEIDER)! Beieren (HAGEMANN)!; i 32 Storjord i Saltdalen! (HAGEMANN); i 33 Rosvik (SOOT-RYEN) ; i 34 Melbo!; i 35 Skogshavn p% Dyro (SCHNEIDER)!, Tromso!, Alteidet (ZETTERSTEDT)!; i 37 Hammerfest!; i 38 Bossekop i Alten (~ETTERSTE~)T Og STAUDINGER & WOCKR)!, Kistrand Porsanger (COLLETT ifl. SIEBKE); i 41 Kirkenes (SCHNEIDER)! Utbredt over hele den palaearktiske og nearktiske region. 6. Pt. (s. str.) subpilosus STRM. Den kan muligens betraktes om en fur, som har mistet hirlinierne pi brystskjoldet hos 6 og 9 og har fit en kraftigere hirbedrekning, som hos 9 karakteriseres ved de meget lange hir pa de ulike mellemrum pi vingedaekkerne og hvor 6 har fit noget sterre oine. Den er som fer nrevnt, siividt jeg har iakttat, kun fundet ved roten av trsr, issr ek: i 1 red Fredrikshald! (HANSSEN)!, Idd (HANSSEN)!, Kirkoen PA Hvaler! Onso!; i 2 mangesteds i Oslo omegn: Oppeghrd!, Bogstad! ; UllernAsen!, Lysaker!, Snaroen!, Asker (HELLIESEN), Skoger ved

14 1160 T. Munster Drammen! ; i 3 Tofteholmen i Hurum!, Tsnsberg!, Larvik!, Malmeen i Viksfjorden!, Eidanger!, SltvetAsen i Sansver!; i 4 Sandnes i Drangedal, Nws Vaerk og Grimstad!; I 5 Kristianssand!; i 14 Torpen!; i 15 Kongsberg omegn!; i 24 Serum i VBge!; i 27 Melhus (LYSHOLM)?! Utbredt over storsteparten av Europa ti1 Kaukasus. 7. Pt. (Cyphoderes) raptor STRM. Kunde betraktes som en fur, hvor hhrlinierne pa brystskoldet er blit staerkere utvikler ti1 filtaktige hirputer, mens derimot ophoiningen mellem dem er erstattet med en dyp glat grop. Den er likesom fur bundet ti1 menneskenes boliger og sjelden fundet utenfor samme og er utbredt over den starste del av landet like ti1 det nordligste, v~sentlig inde i landet, idet den nasten ikke er fundet i kystdistrikterne. i 1 ved Hofsrd i Idd!; Fredrikshald og Bjerkelangen i Haland!; i 2 fleresteds i Oslo omegn, Tsien og Bygda!, Asker (HELLIELEN, HANSSEN)!, Drammens omegn (COLLATT)!, Hougsund!, Vikesund!, Ringerike (SEIP)!; i 3 ved Fiskumvd.!; i 4 Sandnes i Drangedal!; i 10 ifmot! (LYSHOLM)!; i 12 Gj~vik (WARLOE)!; i 13 Otta i Sell!; i 14 Etnedalen og A, st. i Torpen bl. a. Lunde-s~ter!; i 15 Kongsberg!; i 17 Aaseral (UT.T,MANN)!; i 18 Suldal (HELLIESEN)!; i 19 Fortun!; i 23 A. st. i Jotunheimen!; i 24 Ssrum i Vlge! (LYSHOLM), Lesjeskogen (LYSHOLM)!; i 25 i Reros omegn!; i 26 Hitteren (LYSHOLM)!; i 27 Trondhjem (LYSHOLM)!; i 30 Fellingfors (LYSHOLM)!; Klovimven oy Hatfjelddalen (E. STRAND)!; i 32 Rognan og Storjord i Saltdalen talrig! ogsh HAGEMANN!; i 35 Tromss (SCHNE~DEH), Burfjorden!; i 36 Nordmo (SCHNEIDER)!, Rundhaugen og Solvang (A. STRAND)! i Mllselvdalen; i 37 Hammerfest!, S. HonningsvBg (LYSHOLM)!; i 38 Bossekop (W. M. SCHQYES), Lakselv i Porsanger hos Formica exsecta!kolvlk (SCHNEIDER)! ; i 41 Neiden og Kjrkenes!, Strand (SCHNAIDER)! Formrig utbredt over Nord- og Mellemeuropa, men synes at vare sjeldnere i det sydlige og vestlige; i Middelhavslandene erstattes den av bidens OL. 8. Pt. (s.str.) uilliger RTTR. har nad maksimum av utvikling m. h. ti1 den lange beharing, idet b5de 3 og 9 utmarker sig ved sardeles lange har i de ulike mellemrum pa vingedrekkerne, hvorved den let skjelnes fra de andre arter. Den synes likesom fur at holde sig ti1 menneskenes boliger og er, savidt jeg har iakttat, ikke fundet uten i forbindelse med disse. Den er her ikke fundet langer N. end ti1 Trondhjem og savnes pi Vestlandet og i det centrale. Den er fundet: i 2 pl Nesodden og pa Rygde (talrig i lev langs mit hus tidlig om vlren)!, Gulskogen ved Drammen COLLETT)! ogsl tat av ESMARK ved Oslo!; i 4 Naes Vmrk (Aall)!: i 15 Kongsberg talrig i kjelderen!; i 27 Trondhjem (LYSHOLM)! Forovrig utbredt over den ostlige del av Mellemeuropa, mot vest ti1 Iilsterrig og Schlesien ; Kaukasus og Vladivostok. I Finland over hele omradet.

15 Norske Ptinidae og Anobiidae Pt. (s. str.) bicinctus STRM. Synes at ha en mere reduceret flyveevne end de andre arter, idet her ogsd d har, riktignok svakt, rundede sider ph vinged~lrkerne med svakere utviklede skuldre og meget svak nedtrykning av 5te punktstripe; flyvevingerne er her ogsi kortere og vistok uskikkede ti1 flyvning. Ogsd denne art synes at vzre bunden ti1 menneskernes boliger. Den er hos os fundet pa adskillige steder like ti1 Trondhjem : i 2 Teien (SIEBKE)!, Oslo (ESMARK)!, Asker (HELLIESEN, HANSSEN, A. STRASD)!, Gulskogen ved Drammen (C'OLLETT), Vikesund!; i 6 Stavanger (HELLIESEN)!; i 10 Rena (LTSHOLM)!; i 15 Kongsberg, talrig i kjeldere 1883! samt i 18 Sogndal! Forevrig utbredt over Middelhavslandene og Europa ti1 Raukasus; ogsi N. Amerika. Den er ikke opfort fra England, hvorfra istedet opferes den narstdende pusillus STURM, som bl. a. skiller sig fra bicinctus ved d's kraftige, lange sporer p5 de bakre benpar. I Fennoskandia er den foruten i Norge ogsi fundet i det sydvestre Finland1, men ifl. GRILL ikke i Sverige og Danmark; fra sidstnavnte land opferes derimot pusillus (mon riktig. T. &I.). T. unicolor PILL. Let kjendelig blandt vore Ptinider ved vingedaekkernes korte, hvaelvede form med kraftige punktraekker og korte felehorn, hvor de mellemste led kun er ubetydelig langre end brede. Er i sin forekomst bundet ti1 menneskernes boliger og findes sandsynligvis over hele landet, like ti1 det nordligste, dog litet iakttat i det indre, vel mere som felge av manglende indsamling end, fordi den ikke findes, idet den er opfert fra sb isolerte beliggende lokaliteter som f. eks. Fokstuen pi Dovre og Jotkajavre fjeldstue og Karasjok i det indre av Finmarken. Den er fundet: i 1 Fredrikshald (HANSSEN)!, Fredriksstad (WOLLEBBK), Drebak (HELLIE- SEN, WARLOE)!; i 2 m. st. ved Oslo!, bl. a. Teien og Nesodden!, Snareen (HANSSEN)! ; i 4 Kragere (U~.LMANN)! ; i 5 Kristianssand (ULLMANN)!; i 6 Stavenger og fleresteds pa Jederen og i Ryfylke (HELLIESEN), Jelsa (HOLMBOE)!; i 15 Kongsberg og Teksle i Lyngdal!; 21 i Sirdal (HELLIESEN)!; i 24 Fokstuen (A. STRAND)!; i 27 Trondhjem (LYSHOLM)!; i 28 Stenkjer (LYSHOLM)!; i 32 Storjord Saltdal!; i 34 Melbo og Sortland (LYSHOLM)!; i 35 Tromse (SCHNEIDER)!; i 36 Nordmo Mhlselvdal (SCHNEIDER)! ; i 37 Hammerfest!; i 38 Alten (STAUDINGER & WOCKE), Jotkajavre fjeldstue!, Kistrand (COLLETT)!; i 39 Karasjok!; i 41 Neiden! Forevrig utbredt over sterstedelen av Europa, Kaukasus. 1 Bestemmelsen av de finske arter er overensstemmende med de norske, da de er utfert efter sammenligning med ekspl. utlant fra 0s.

16 T. Munster: Norske Ptinidae og Anobiidae Nip fus BOIELDIEU. N. hololeucus FALD. Let kjendelig ved sin korte, hvrelvede edderkoplignende kropsform og sin filtaktige, gule hirbeklredning. Er som den forrige bundet i sin forekomst ti1 menneskernes boliger. Som bidrag ti1 artens biologi meddeles: Jeg har pa anden hind gjennem hr. A. STRAND fit overleveret en blikboks, hvori det i krigsfirene var nedlakt en del karveblade, som skulde brukes ti1 the, hvorpi der var mange1 dengang; karven blev ikke brukt og senere glemt. Da vedlcommende flere ir efter Bpnet boksen, fandtes indholdet delvis fortreret av ~Viptus. Boksen blev imidlertid stiende lukket, indtil den nylig blev overleveret hr. STRAND, efter at den dog av og ti1 hadde vreret ipnet, men atter lukket. Da hr. S. og jeg nu underscakte den, fandtes den at indeholde en mrengde dode og nogen fi levende Niptus samt et sort pulver (levninger av karven og ekskrementer). Av disse hundrevis av dyr tok jeg en 50 st., som jeg blcatte op, og hvorav jeg undersokte en 30 st. for at se kjonnet, men fandt kun 0, skjont jeg fortrinsvis hadde valgt ut sm5, som jeg syntes, muligens slankere ekspl. - Sandsynligvis foreligger her et tilf~lde av parthenogenese. Er hos os fundet over hele landet: i 1 Fredrikshald (HANSSEN)!, Fredriksstad (WOLLEB~EK), MOSS (HELLIESEX), Drabak (WARLOE)!, Bjarkelangen! ; i 2 m. st. i og ved Oslo! ; i 4 Riser (WARLOE)!; i 5 Kristianssand (ULLMANN)!; i 6 Stavanger og Nzrstrand (HELLIESEN) ; i 7 Bergen (SCHNEIDER)!; i 10 Odalen (W. M. SCHOYEN)!; i 12 Gjevik (WARLOE)!: i 15 i Kongsberg!; i 27 Trondhjem (LYSHOLM)!; i 35 Troms0 (SCHNEIDER)!; i 37 Hammerfest! Forcavrig utbredt over det meste av Europa og Lilleasien, China, Tasmanien. (Forts.)

17 Tillceg og bemcerkninger ti1 Norges Koleopterfuunu. I Tillaeg og bemaerkninger ti1 Norges Koleopterfauna (Fortsat) "'201igota parva KR. Let kjendelig blandt sl~ktens arter ved sin ikke staerkt tilspissede bakkrop, det lange 7de tergit og Bslehornenes 3-leddede klubbe samt ved farven, sorn er brunlig med bakkroppens spiss markeret lysere, redgul; av stsrrelse sorn den almindelige pusillima. Av denne kosmopolitiske art fandt jeg ganske mange ekspl. i en haug av ritnende planter, vaesentlig bestaende av Libanotis montana, i slutningen av august 1932 i min have pa Bygds, likeved stranden og muligens siledes netop indfsrt - om den holder ut her, har jeg endnu ikke kunnet kontrollere. Den er tidligere pivist et enkelt sted i Danmark og forsvrig vidt utbredt over hele verden, sandsynligvis av eksotisk oprindelse og utbredt ved handelen. "*Carcinops 14-striata STEPH. Slaekten Carcinops danner sammen med Dendrophilus og Paromalus en liten gruppe av de Ekte Histere, sorn skiller sig fra de andre ved beliggenheten av fslehornsgropen pi undersiden, idet denne her ligger et stykke nedpa siden av prosternum og ikke helt fremme i hjsrnet av samme; i korrelation hermed har prosternum en spalte ti1 optagelse av fslehornsstrengen. Fra Dendrophilus og Paromalus skilles Carcinops henholdsvis ved svakt utvidede tibier pi de to bakre benpar, og ved tydelig skutellum og fuldst~ndige punktstriper pi vingedzkkerne. Inden sl~kten skiller sig vor art fra de andre mellemeuropaeiske let ved sine grovt og Apent punkterte striper og ved sin stsrrelse (ca. 2 mm.; de andre er meget mindre). Jeg fandt denne art talrig samtidig med foregdende i samme plantehaug. Den er tidligere fundet i Danmark, samt forsvrig utbredt fra de Kanariske ser over Middelhavslandene og Vesteuropa samt Japan og Nordamerika. "Enicmus histrio JOY & TOMLIN. Atter en av de maerkvaerdig mange arter, sorn med et i hsi grad overensstemmende ydre forbinder en helt forskjellig struktur av kjsnsorganerne, sorn godtgjsr at den er helt forskjellig fra den art, den hittil var sammenblandet med. Her er det E. transversus OL., sorn har, vist sig at ha en dobbeltgj~nger, sorn fsrst blev pdvist og beskrevet av de engelske forfattere i Den skilller sig fra E. transversus ved flere mindre forskjelligheter: er noget mindre

18 164.Munster: Till~g og bem. ti1 Norges Koleopterfauna. 111 og bredere, sarlig synlig pb brystskjoldet, punktstriperne pi vingedrekkerne litt kraftigere szrlig baktil og mellemrummene litt mere konvekse; men et avgjnrende kjendemrerke - foruten den meget Porskjellige penisform som forfatterne beskriver - er skulpturen pb fnrste sternit, som hos E. transversus viser en fra indsiden av coxa's insertion bakover og utover gbende markeret skdlinie, mens E. histrio istedet herfor har flere radielt fra coxa's bakside utgbende korte og ofte noksi utydelige sma linier. Forekomsten er noget forskjellig, idet E. histrio findes i stor mangde i nylig indkjnrt hni - siledes fandt jeg den allerede omkring 1890 i Nordtorpen i utlner - men den findes ogsb i andre dtnende vegetabilier, mens E. transversus synes vare litet krresen i sin forekomst. Deres utbredelse synes hos os at vrere noget forskjellig: E. transversus er hittil kun fundet: i 1 Hofsred i Idd!, Fredrikshald! (HANSSES, R. TAMBS LYCHE)!, Skeberg (HANSSEN), Kirksen Evaler!, Fredriksstad!, Onse!, Engelsviken!, og Eidsvaerket i Heland!; i 2 er den kun fundet FI Solberg Nesodden - den synes siledes at vrere en temmelig sen indvandrer. E. histrio er hittil kun fundet: i 2 Bygde i hauger av blandet lav og gres i min have! og pa i 13 ved Blrstad i Lalm i rattent lev august 1929!; i 14 i utlser i Nordtorpen juli 1891!; i 24 ved Serum i VAge i opskyl juni 1925! Dens utbredelse fornvrig er uvis, da arterne er sammenblandet: E. transversus har jeg dog set fra Neusiedler-See i asterrig!, Campagnaen ved Rom! og Kephallenia (leg. PAGIA- NETTI) og E. histrio er fundet ved 0rebro og i Helsingland i Sverige (0. SJOBERGI) samt i England (JOY) og Frankrig (ifl. SJOBERG). iamara cyanocnemis THOMS. I et arbeide om ~Vore arter av slrekten Amara BoN.~ - Nyt Mag. f. Naturv., B. 65, har jeg ut fra beskrivelsen etc. antat, at denne art var en bli varietet av A. curta DEJ. Dr. CARL H. LINDROTH har (Ent. Tidsskrift 1932, 235 og flg.) efter besiktigelse av det i Berlin opbevarte typeekspl. (?) bekrreftet denne formodning. I samme arbeide har Dr. LINDROTH ogsb bekrreftet min (loc. c.) formodning om, at A. curvicrus THOMS. ikke er en god art, men henfnrer den ti1 A. similata GYLL., uten dog at gjnre nrermere rede for, hvorfor det ikke kan vrere ovata FBR., som jeg hadde antat. (Forts.)

19 Norsk Entomologisk Tidsskrift. B. III, H. 3 1 Oversiktskart over Norge med fylkesinndelinqen Mdlestokk 1 : Akershus Aust-Agder Buskerud... Finnmark.. Hedmark Hordaland I1 VIII V XVIII IV XI Mere... XI11 Nordland... XVI Nord-Trendelag.. Opland Rogaland Sogn og Fjordane Ser-Trcandelag... Telemark... XV I11 X XI1 XIV VI Vest-Agder... Vestfold... Ostfold... IX VJJ I K. Haanshus

20 Norges Lepidoptera 165 Fortegnelse over Norges Lepidoptera. Av K. Haanshus. I 1893 utkom W. M. Schoyens ~Fortegnelse over Norges Lepidoptera. og omfattet det som da rar kjent eller publisert om Norges Lepidoptera, ordnet amtsvis. I de ncesten 40 ir som er forlopne siden dette arbeide fremkom, er vfir fauna blitt beriket med en mengde nye fund og finnesteder, si fortegnelsen som hos Schoyen omfatter 632 macrolepidoptera og 635 microlepidoptera, nu utgjer 721 macrolepidoptera og 847 microlepidoptera, altsi tilsammen 1568 mot Schoyens 1267 arter. Men ikke alene er fundenes antall oket ganske betraktelig, men ogsi hnestedene som min fortegnelse ril vise, og virt kjennskap ti1 de forskjellige arters utbredelse i virt land er derved betydelig ntvidet. Flere av vire fylker er nu godt gjennemforsket, dette gjelder foruten Akershus, szerlig 0stfold og Hordaland fylke, som ved respektive E. Barcas og N. Gronliens undersokelser i de senere Ar mi regnes blant de best undersokte deler av virt land. Men der star ennu mange fylker tilbake, hvor der siden Schoyens fortegnelse utkom, er arbeidet lite eller n~sten intet. Der er ennu meget tilbake i gjore for fremtidens lepidopterologer. Jeg har som Schoyen opfort fundene fylkesvis, nogen annen mite A rubrisere fundene pi var ikke mulig, da der ikke hos Schoyen er anfert noget om de forskjellige lokaliteter hvor fundene er gjort, og jeg har derfor mittet renonsere pi3 g ordne denne fortegnelsen efter den vedtatte botanisk-zoologiske inndeling om virt land. Jeg har ogsi gitt ut fra at Scheyen har tatt med alt som var publisert for hans fortegnelse utkom, og har derfor kun holdt mig ti1 litteraturen efter 1890 og ti1 dato. De arter som Schoyen har opfort med et? i fortegnelsen har jeg sloifet, hvis ikke fundenes riktighet er bekreftet ved senere publiserte fund. Jeg har under opstillingen av de forskjellige arter og deres nomenklatur for macros vedkommende fulgt Dr. Seitz,.Die GroD- Schmetterlinge der Erde~, og har derfor herunder opfort familier som f. eks. Cossidae, Aegeriidae, Psychidae og andre, som nu av mange regnes blant micros. Jeg har derfor ogsi efter Psychidae opfort Talaeporidae, som Spuler opforer som en underfamilie av Psychidae. Med hensyn ti1 micros har jeg for Tortriciders vedkommende fulgt Dr. Kennel.Die palaearktischen Tortriciden*, og for de ovrige Prof. Spuler.Die sogenannten Kleinschmetterlinge Europasc<. Av varieteter, aberrationer og former har jeg under og sammen med de respektive arter kun opfort nogen av Norsk E~~tomologisk Tidsskrift

21 166 K. Haanshus de almindelige og de hos Schayen anfarte, da det ellers vilde kreves for stor plass, og kanskje helst bar vaere gjenstand for et eget arbeide. Jeg har utarbeidet min fortegnelse efter de fund og finnesteder som er publisert og som har stitt ti1 min ridighet, og sorn jeg har gitt ut fra er riktige. Der foreligger iallfall ikke nogen publikasjon sorn motbeviser dette. Om der si kanskje ved senere undersekelser skulde vise sig, at enkelte av disse fund og artsbestemmelser ikke lar sig oprettholde, og efter moderne undersakelsesmetoder mi opfares under andre arter, det har jeg under mitt arbeide ikke kunnet ta hensyn til. Riktigheten far sti for vedkommende bestemmers og publikators regning. Men skulde ved en eller annen feilbestemmelse enkelte fund ikke st8 for en mere inngiende videnskaplig kritikk, sa spiller det dog en liten rolle for det store hele, nir det gjelder 5 gi en oversikt oveihvad der er funnet i vart land og hvor. Det fir bli fremtidens sak i kommende publikasjoner i pivise og beriktige de feil sorn tidligere undersakere muligens matte ha begitt, sa det kan komme en senere fortegnelse ti1 gode. Jeg mener dog at disse feilbestemmelser i tilfelle er si fi, at de ikke vil gjare nogen forandring i det billede av forekomsten og utbredelsen av lepidoptera i vart land, fortegnelsen vil gi. Fortegnelsen er heller ikke ment sorn et videnskaplig opgjnr med mulig begatte synder, men sorn en katalog der forhipentlig vil vaere ti1 nytte for norske lepidoptersamlere, og for dem sorn interesserer sig for vart lands lepidopterfauna.

22 Norges Lepidoptera I. Macrolepidoptera. I Rhopalocera. Papilionidae. Papilio L. 1.P.machaonL Parnassius LATR 2.P.apolloL Pieridae. Aporia HE. 3.A.crataegiL... Pieris SCHRK. 4.P.brassicaeL P.rapae L P. napi L. c. v. napaeae Ese. etv.bryoniae0... Leucochloe R~BER. 7. L. daplidice L.... Anthocharis B. 8.A.cardaminisL... Gonepteryx Leach. 9.G.rhamniL... Colias P. 10.C.palaenoL C. werdandi ZETT C. sulitelma AURIV C. croceus FOURCR Leptidea BILLB. 14.L.sinapisL... Satyridae. Erebia DALM. 15.E.polarisfi~~ 16. E. ligea L. c. v. adyte HEN. 17. E. embla THNBG E. disa THNBG E.lapponaEsp Oeneis HBN. 20.Oe.juttaH~~ e.norna THNBG Oe. bore HBN.... Satyrus LATR. 23.S.alcyoneW.V S.semeleL... Pa rarge HEN. 25. P.egeria L. v. egerides STGR. 26.P.megaeraL P.hieraF P. maera L. c. v. borealis Fuc~s a $

23 168 K. Haanshus Aphantopus WALLG. 29.A.hyperantusL... Epinephele Hsa. 30.E.jurtinaL... Coenonympha HBN. 31. C.hero L C. arcania L C. pamphilus L C. tiphon ROTT..... Nymphalidae. Limenitis F. 35.L.populiL.... Pyrameis HBN. 36. P.atalanta L P.carduiL... Vanessa F. 38. V.io L V. urtica L. c. v. polaris STGR 40. V. polychlorus L V.antiopaL... Polygonia HAN. 42.P.c-albumL... Melitaea F. 43. M. iduna DALM M.cinxiaL M. athalia ROTT M. aurelia NICK. c. v. norvegica Aurivil. 47. M. parthenie BRK M. dictynna ESP....- Argynnis F. 49. A. aphirape HBX.... u u. j 5% -3 48aXh 2 sa "02s $ 25 &ME a bt % $ a a - 0 gj.g~2534. a au e~ sa m, f: i = c a, m r r n ~ j s 3 ~ 8 ~ 2 " 8 E ; ' m c ~ o m c ~ m & ' T T f t t f - i t T... t t. T -. &... t. t. - T c.v.ossianush~s~ -ti A. selene SCHIFF. c.v.~~~~stgr A euphrosyne L. c.~.fingalh~~~ ti- 52. A.pales SCHIFF. c. f. arsilache ESP. et f. lapponica STGR. et ~.~s~shbn.... f f ti- 53. A. chariclea SCHNEID A. freija THNBG A. polaris BsD A. frigga THNBG. c.v.~~~~o~~btlr I 57. A. thore HnN. c. v. borealis STGR A.inoR0~~... t - i A.lathoniaL... f - r t i t I

24 Norges Lepidoptera 169 Lycaenidae. Callophrys BILLB. Thecla F. 65 a. T. w-album KNOCK 65 b. T. ilicis ESP.... Zephyrus DALM. Chrysophanus HBN. 68. C. virgaureae L. 69. C. hippothoe L. 70. C. phleas L. 71. C. amphidamas ESP... Zizera MOORE Lycaena F. c. v. aquilina STGR..... Grypocera. Hesperidae.

25 170 K. Haanshus 89. H. malvae L H. centaureae RMBR Thanaos BSD. 91. T. tages L Pamphila L. 92. P. silvius KNOCK P. palaemon PALL Adopa e a BILLBERe 94. A. lineola O A ugiades HBN. 95. A. sylvanus Esp Erynni s SCHRANK 96. E.commaL. c.v.catenaster Phalaenae. Zygaenidae. Procris F. 97. P. statices L Zygaena FBR. 98. Z. lonicerae SCHEVEN Z. filipendulae L Z. exulans HocHENw. c. v. vanadis DALM Z. meliloti Esp...' Arctiidae. Nola LEACH 102. N. cuculatella L Roese l la HBN R. strlgula SCHIFF.... Celama WKR C. confusalis H. S C. karelica TNesTR Nudaria HAw N. mundana L Philea Z P. Irrorella CL Cybosia HBN C. mesomella L O conisti s HBN O. quadra L Lithosia F L. deplana Esp L. lurldeola ZINCK L. complana L L. lutarella L L. sororcula HUFN. o L. cereola HBN....., Gnop ha ri a STEPH. 116, G. rubricollis L

26 Norges Lepidoptera '-< rn '" 'O '" ~ ol ol ~ 'O ~ 'O 'O 'O ~ ;::l ;:l.. 'O I>/) <=i 'O 'O '-< ~ 'O I>/) = co I>/) 'O 'O.-O '-< co t:: t:: co ~ 1 <!j..::l d o t:: rn co rn El '-< El t:: ~ J.l Ei i:) ;a ~ ~ 'B = '" El <=i '" ~ 'O..::l rn '" rn rn bl;.. rn ~ o <=i '" o. " ;::l ~ '-<.~ ~ '" ;::l '" o o o IS>!$i t:i1 O >Q H P. <!j P. ~ t:i1 [f] ::.i rij Z H "'" C a Il i mor p h a LATR. C o s c i n i a HEN C. cribraria L... Phragmatobia STEPH P. fuliginosa L. c. v. borealis STGR.... -l- P a ras emi a HEN P. plantaginis L. c. v. hospita SCHIFF..... O rod e m n i a s W ALLGR O. quenseli PAYKULL S P i la rcti a BTLR S. lubricipeda L.... Spilosoma STEPH S. menthastri Esp... - D i a p hor a STEPH D. mendica CL... Diacrisia HEN D. sannio L Hyphoraia HBN H. festiva BKH... - A r c t i a SCHRK A. caja L C. dominula L Hy po cri ta HBN H. jacobaea L... - L ymantriidae D a s y c hi rasteph D. faseelina L..... t D. abietis SCHIFF Orgyia O O. antiqua L Stilnoptia WESTW S. salicis L... L Y man tri a HBN L. monacha L L. dispar L... - t Lasiocampidae. - Malacosoma HBN M. neustria L M. castrensis L Trichiura STEPH T. crataegi L. c. v. variae HBN.... p o e c i loe a m p a STEPH P. populi L... Eriogaster GERM E. lanestris L. c. v. avasaksae TEICH. et v. arbusculae FRR. - -

27 172 K. Haanshus

28 Norges Lepidoptera 173 Pergesa WKR P. elpenor L P. porcellus L.... Notodontidae. Cerura SCHRK C. bicuspis BKH C. furcula CL C. bifida HBN. c. v. saltensis SCHBYEN... Dicranura Bso D. vinula L..... Gluphisia BSD G. crenata ESP..... Pheosia HBN P. tremula CL P. dicteoides ESP. c. v. frigida ZETT.... Notodonta N. dromedarius L N. ziczac L N. phoebe SIEB N. tritophus ESP.... Leucodonta STGR L. bicoloria SCHIFF.... Odontosia HBN carmelita ESP.... Lophopteryx STEPH L. camelina L.... Pterostoma GERM P. palpina L.... Ptilophora STEPH P. plumigera ESP.... Phalera HBN P. bucephala L.... Pygaera P. curtula L P. anachoreta F P. pigra HUFN.... Cymatophoridae. Thyatira HBN T. batis L.... Palimpestis HBN P. fluctuosa HBN P. duplaris L P.or F.... Polyploca HBN P. flavicornis L. c. v. finmarchica SCHBYEN..