Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00.

Transkript

1 Side 1 av 30 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00 Medlemmer AP AP SP SV Forfall: SP Finn Ove Hofstad (leder) Sølvi Andersen Terje Daleng Morten Bolstad Tone Waaler Vara: Fra administrasjonen møtte: Rådmannens stedfortreder Bjarne Haugen Sekretær Jan Inge Helmersen Av 5 medlemmer møtte 4 Totalt frammøtte: 4 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 016/15 Referatsaker 017/15 Avtale mellom Hattfjelldal Vekst og Hattfjelldal kommune. 018/15 Fradeling av hyttetomt ved Aven i Varntresk 019/15 Søknad om utvidelse av fritidseiendom Gnr 49 bnr /15 Søknad om fradeling av bebygd areal til boligformål Underskrifter:

2 Side 2 av 30 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 15/571 15/4345 Jan Inge Helmersen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /15 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-016/15 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Jan Inge Helmersen sekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/3022 S Tilskudd til kjøp av melkekvote i Even André Hagen 2 15/3078 I Helgeland Reiseliv Generalforsamling i Helgeland Reiseliv /3302 I Landbruks- og matdepartementet Fastsetting av forskrift om gjennomføring av forordning 995/2010 EU 4 15/3086 S Godkjenning av miljøstatusen - Ivarrud 12/1

3 Side 3 av /649 S Godkjenning av plan for nydyrking på Skundberg gnr. 23, bnr /3276 I Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 7 15/4276 I Nordland Fylkeskommune Oppstartsmelding for utarbeidelse av forvaltningsplan for Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde - Hattfjelldal kommune Høring - forslag til forskrift om utvidet jakttid i Nordland 2015

4 Side 4 av 30 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE /857 15/3495 Stian Skjærvik Avtale mellom Hattfjelldal Vekst og Hattfjelldal kommune. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Avtale mellom Hattfjelldal kommune og Hattfjelldal Vekst AS, datert , vedr. næringsarbeid godkjennes. Kommunestyret yter et tilskudd til Hattfjelldal Vekst AS på kr ,- for For perioden bevilges kr. 1 mill. pr. år. Bevilgningen innarbeides i kommunens årsbudsjett. Bevilgningen dekkes av næringsfondet. Kontering: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som utvalgets innstilling til kommunestyret. NNM-017/15 Innstilling: NNM gir følgende innstilling til kommunestyret: Avtale mellom Hattfjelldal kommune og Hattfjelldal Vekst AS, datert , vedr. næringsarbeid godkjennes. Kommunestyret yter et tilskudd til Hattfjelldal Vekst AS på kr ,- for For perioden bevilges kr. 1 mill. pr. år. Bevilgningen innarbeides i kommunens årsbudsjett. Bevilgningen dekkes av næringsfondet. Kontering:

5 Side 5 av 30 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel AVTALE mlm hdal kommune og hdal vekst 2015.pdf Oppsummering av saken: Hattfjelldal Vekst skal ivareta kommunens oppgaver knyttet til næringsutviklingsarbeid, herunder være førstelinjetjeneste for nyetablerere. Selskapet skal være kommunens verktøy for å utvikle eksisterende næringsliv, samt bidra til å utvikle nye bedrifter. Det må inngås en formell avtale mellom kommunen og selskapet. Selskapet tilføres et årlig tilskudd til dekning av de utgiftene som er knyttet opp mot de oppgavene som selskapet utfører på vegne av kommunen. Saksopplysninger: Det vises til kommunestyresak 068/14 hvor følgende vedtak ble fattet: Hattfjelldal Vekst AS skal fortsatt være kommunens næringsutviklingsselskap. Forretningsplan datert godkjennes som ramme for selskapets fremtidige aktivitet. Evt. bevilgning til selskapet skjer gjennom kommunestyrets årsbudsjettvedtak. Styret bes starte arbeidet med emisjon gjennom å invitere bedrifter og selskaper til å kjøpe seg inn i selskapet. Selskapet bør være reorganisert innen Kommunens Strategiske næringsplan skal være førende for den aktiviteten som selskapet skal bedrive. Hattfjelldal Vekst AS ble stiftet i 2000 med formål å være kommunens næringsutviklingsselskap. I perioden fra 2000 til 2014 har selskapet i praksis vært et eiendomsselskap som har konsentrert sin aktivitet rundt drift av hotellet. I tillegg har selskapet vært engasjert i prosjekt «Kompetanse-Transport», som var et prosjekt for kompetanseheving i transportsektoren. Gjennom vedtaket i k.sak 068/15 har kommunestyret besluttet at selskapet nå skal ivareta førstelinjetjenesten i næringsutviklingsarbeidet, slik det er beskrevet i forretningsplanen/ strategiplanen. Styret i Hattfjelldal Vekst har i etterkant av vedtaket i sak 068/14, gjennomført ansettelse av ny daglig leder i selskapet. Ny daglig leder tiltrådte stillingen den Det er i forretningsplanen beskrevet hvordan samhandlingen mellom kommunen og Hattfjelldal Vekst AS (HV) skal være. Forretningsplanen beskriver at HV skal yte rådgivning og ivareta det utadrettede og utviklingsorienterte næringsarbeidet for kommunen, herunder være 1.linjetjenesten for kommunen. Dette innebærer bl.a. å følge opp vedtatt strategisk næringsplan i samsvar med de tiltak og satsinger som der er beskrevet. Videre å utføre saksbehandling og utredning av næringsrelaterte saker, etter bestilling fra rådmannen, samt veilede og kvalitetssikre søknader til kommunale næringsfond. Det fremgår av forretningsplanen at det er kommunen som skal finansiere den delen av aktiviteten som utgjør grunnbemanningen i selskapet, dvs. lønn til stillingen som daglig leder. I tillegg vil det komme noen driftsutgifter knyttet til husleie og reise mv. Det kommunale tilskuddet til finansiering må knyttes opp mot de oppgaver som HV skal utføre på vegne av kommunen. Rådmannen foreslår derfor at det inngås en formell avtale som sikrer kommunen tilgang på nødvendige tjenester fra HV. Se vedlegg. Vedlagte avtale bygger på vedtatt forretningsplan for HV og vedtatt Strategisk næringsplan for Hattfjelldal kommune.

6 Side 6 av 30 Under kapittel «9.Økonomi» i avtaleforslaget, skisseres det hvordan den økonomiske modellen skal fungere. Det foreslås at man for sikre selskapet en grad av forutsigbarhet i sine budsjetter, vedtar en årlig bevilgning med «opsjon» på samme tilskudd påfølgende 2 år. Tilskuddet innarbeides i kommunens driftsbudsjett. Man bør forvente at selskapet skal kunne skaffe seg inntekter via prosjekter som gjennomføres i regi av HV og etter hvert bli mindre avhengig av kommunalt tilskudd. Størrelsen på tilskuddet må derfor vurderes å bli noe redusert. Rådmannen foreslår imidlertid at tilskuddet legges på nominelt samme nivå de første 3 årene, inntil selskapet har etablert mer kontinuerlig drift. Budsjettpost (tall i hele tusen) Saksbehandling, veiledning utredning for Hattfjelldal kommune Drift SUM Vurdering: En avtale mellom HV og kommunen er nødvendig for å sikre at kommunen også formelt kan forvente å få levert ytelser fra næringsutviklingsselskapet. Når nå næringsarbeidet flyttes ut av kommuneadministrasjonen og utenfor rådmannens styring og kontroll, så må det sikres at oppgavene som rådmannen har ansvaret for overfor politisk området, blir levert. Det er også viktig at det etableres samarbeid som sikrer administrasjonen tilgang på kvalifiserte utredninger og vurderinger, knyttet til søknader om økonomisk støtte fra næringsfond. Selve saksbehandlingen skal fortsatt ivaretas av rådmannen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Den økonomiske konsekvensen av at Hattfjelldal Vekst nå skal ivareta næringsarbeidet, er at selskapet nå tilføres de midlene fra næringsfond som tidligere har vært brukt på finansiering av tilsvarende arbeid i kommuneadministrasjonen. For 2015 må HV tilføres midler tilsvarende relativ andel av budsjett 2016, dvs. 8 mnd. (8/12). Dette utgjør kr ,-. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Avtale mellom Hattfjelldal kommune og Hattfjelldal Vekst AS, datert , vedr. næringsarbeid, godkjennes. Stian Skjærvik rådmann

7 Side 7 av 30 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-53/3 14/301 15/4155 Ragnhild Haugen Fradeling av hyttetomt ved Aven i Varntresk Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /15 Formannskapet /15 Rådmannens innstilling Søknad om innløsing av feste gnr 53 bnr 3 fnr 7 på fire dekar innvilges, jf. tomtefestelovens 32. Størrelsen på tomta er vurdert ut fra beskrivelse av faktisk bruk de siste 40 år, flyfoto og plassering av brønn. Kommunen har i vedtaket lagt vekt på at arealet har vært i festers forvaltning i mer enn 40 år og at grunneiendommen ikke har vært bebodd av grunneierne eller drevet siden Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling, med tilføyelsen «inntil» 4 daa, enstemmig vedtatt. NNM-018/15 Innstilling: NNM gir følgende innstilling til formannskapet: Søknad om innløsing av feste, gnr. 53, bnr. 3, fnr. 7, innvilges på inntil fire dekar, jf. tomtefestelovens 32. Størrelsen på tomta er vurdert ut fra beskrivelse av faktisk bruk de siste 40 år, flyfoto og plassering av brønn. Kommunen har i vedtaket lagt vekt på at arealet har vært i festers forvaltning i mer enn 40 år og at grunneiendommen ikke har vært bebodd av grunneierne eller drevet siden 1968.

8 Side 8 av 30 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel _001.pdf Klagebehandling.pdf Vedrørende fradeling til fritidsbolig.pdf Vedlegg.pdf Kart Aven.pdf PLANJUSS pdf Oppsummering av saken: Hattfjelldal kommune har den mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, som grunnlag for søknad om fradeling av bebygd festet tomt fra eiendommen Varnvatn gnr. 53 bnr. 3 i Hattfjelldal. Den omsøkte tomta ligger i LNFR-område sone 1 i arealplanen ved Varnvatnet. Ønsket tomtestørrelse er fire daa. Viser også til tidligere behandlinger av saken: FS-067/14 FS-010/15 Saksopplysninger: Eiendommen Varnvatn gnr. 53 bnr. 3 ligger ved Varnvatnet og har et areal på 897 daa, hvorav 49.4 daa er klassifisert av Skog og Landskap som fulldyrka jord. Tidligere fradelt feste gnr 53, bnr 3, fnr 7 (tinglyst 1000m²) ble 1,5 dekar fradelt etter vedtak FS-032/09 Festet er en fraflyttet fjellgård uten aktiv drift. Eiendommen grenser til Nordre Varnvassdalen naturreservat og Varnvassdalen naturreservat. Omsøkte grenser mot Aven som er en tilførselselv til Varnvatnet. Det er tidligere fradelt tre hyttetomter og tre punktfester i tillegg til ønsket fradeling, hvorav største er på ca. 2,5 dekar. Saken ble behandlet i formannskapet hvor det ble vedtatt at søknaden avvises, jf. FS-067/14. Vedtaket ble påklaget og klagen behandlet Klagen ble ikke tatt til følge, jf. FS-010/15, og saken ble sendt til fylkesmannen i Nordland for endelig klagebehandling. Hattfjelldal kommune mottok klagebehandlingen , fylkesmannens ref. 2015/851, hvor fylkesmannen opphever kommunens vedtak i sak 067/14. Saken behandles derfor på nytt etter fylkesmannens vedtak. Utdrag fra fylkesmannens saksutredninger: Angjeldende område omfattes av kommuneplan for Hattfjelldal vedtatt Det omsøkte tiltaket omfattes av plan- og bygningsloven 1-6 første ledd, og skal etter annet ledd ikke utføres i strid med lov, forskrift eller plan. Eiendommen er avsatt i kommuneplanen til LNFR-areal, sone 1 hvor byggeaktivitet ikke er tillatt, jf. kommuneplanen Bestemmelsen sier «l disse områdene er landbruks-, natur- og frilufts- og reindriftsinteressene så viktige at det her ikke vil bli tillatt oppført nye bolig- eller fritidshus eller andre bygninger, som ikke har tilknytning til stedbunden næring».

9 Side 9 av 30 Fylkesmannen vil presisere at det er formålet i kommuneplanen som forbyr fradeling av tomten. Klassifiseringen i Skog og landbruk er verken nødvendig eller avgjørende for avslag av dispensasjon etter plan- og bygningsloven, men kan være aktuelt som moment i dispensasjonsvurderingen. Tiltaket er i utgangspunktet ikke i tråd med kommuneplanen. Det er imidlertid etter ulovfestet praksis, basert på Sivilombudsmannsuttalelser (se eksempler under) senere stadfestet av departementet, lagt til grunn at fradeling av eiendom til lovlig, uendret bruk ikke krever dispensasjon fra LNFR-formål. Dette skyldes at planer bare skal virke bestemmende for fremtidig bruk, og at fradeling til eksisterende bruk ikke medfører noen endring. Det vil da videre bli spørsmål om kommuneplanens retningslinje om tomtestørrelse punkt b vil få betydning: «Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør denne ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner.» l Sivilombudsmannens uttalelse i sak (s. 268) ble det sagt at kommunen ikke skjønnsmessig kunne fastsette en «naturlig størrelse på en hyttetomt», der søknaden gjaldt tomten slik den var beskrevet i festekontrakten. Resultatet ble motsatt i Sivilombudsmannens uttalelse inntatt i Planjuss Nr. 1 -september 2005 s. 23, der kommunen kun ga fradeling av tomten i tråd med tomtegrenser inntegnet i reguleringsplan. Grensene i reguleringsplanen var i dette tilfellet så konkrete at de gikk foran festekontrakten. Kommuneplanen i den foreliggende saken er ikke like konkret som i det andre eksemplet angitt ovenfor. l den foreliggende sak er det avtalt punktfeste. Tomtestørrelse er derfor sannsynligvis ikke spesifisert i festekontrakt, utover at det skal være minst 50 meter fra hytten til andre bygg. l følge tomtefesteloven 16, første ledd, tredje punktum: «Er det ikkje sagt noko i avtala om stor/eiken på tomta (punktfeste), gjeld føresegnene i andre punktum for eit areal på eitt dekar (daa), med rekna der huset eller husa står og høve/eg avrunda etter tilhøva på staden.» Etter dette følger av søker har krav på fradeling av tomt på ett dekar, uten at det blir behov for dispensasjon fra planformålet.

10 Side 10 av 30 Ved fradeling til uendret bruk skal den faktiske bruk av tomten legges til i grunn, så lenge den har vært lovlig, i følge førstnevnte sivilombudsmannsuttalelse. (Det foreligger så vidt Fylkesmannen kan se ingen indikasjon på at bruken av tomta har vært ulovlig.) Dersom søker kan dokumentere at faktisk bruk av tomten er større enn ett dekar, eller dette følger av festeavtalen, vil også dette kunne fradeles uten dispensasjon. Slik Fylkesmannen forstår saken, er ikke byggegrense på 50 meter ment å være en angivelse av tomtegrense. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at fradeling av uendret bruk kun gjelder etablert, lovlig bruk. Fradeling vil derfor ikke åpne for f.eks. bruksendring, eller oppføring av nye tiltak på eiendommen. Det må i disse tilfeller søkes om dispensasjon på lik linje med andre saker i LNFR-områder Utdrag slutt. Saksbehandler tok kontakt med fylkesmannen i Nordland for å få hjelp til å vurdere hva som kan godkjennes som dokumentasjon på faktisk bruk av et areal. Fylkesmannen sier at dette må kommunen selv bedømme, men at bruk av flyfoto og befaring av areal høres fornuftig ut. Bech skriver følgende i brev til fylkesmannen: Vedr. fradeling til fritidsbolig -53/3- Hattfjelldal. Det vises til Fylkesmannens brev til Hattfjelldal kommune, datert 30/3-2015, samt vedlagt brev fra meg til Hattfjelldal kommune, datert 8. april 2015, og vedlagt brev fra Hattfjelldal kommune til meg, datert 24.april Fylkesmannens brev til kommunen i nevnte brev har følgende konklusjon: Fylkesmannen opphever avslag på dispensasjonssøknad. Kommunen har ikke vurdert om dette er fradeling tit uendret bruk, som ikke krever dispensasjon. Jeg har også merket meg følgende i Fylkesmannens brev: «Sivilombudsmannens uttalelse i sak... ble det sagt at kommunen ikke skjønnsmessig kunne fastsette en «naturlig størrelse på en hyttetomt» der søknaden gjaldt tomten slik den var beskrevet i festekontrakten». l den aktuelle saken er ikke kontrakten beskrevet på annen måte enn at det er punktfeste, men det er båndlagt et areal med radius 50 m rundt hytta. Imidlertid er det i forståelse med grunneierne at jeg har gjort det som er beskrevet i det vedlagte brevet datert 8. april Det kan tilføyes at grunneierne både ønsker at mest mulig av den gamle enga skal bevares uten å gro igjen, og at det er viktig å ta vare på store furuer. Jeg har i vedlagte brev redegjort detaljer for hvorfor det ikke vil bli endret bruk av det

11 Side 11 av 30 søkte arealet. (Hvis jeg blir tvunget til å kjøpe mindre enn ca.4 daa, vil mer av den gamle slåttemarka gro igjen. Det må vel sies å være en form for endret bruk.) Det vedlagte brevet fra kommunen til meg er en sterk indikasjon på at kommunen har startet en bearbeidelse av saken på en slik måte at min redegjørelse og Fylkesmannens konklusjon blir satt til side. Dette er tydelig ved kommunens angivelse om at faktisk bruk ser ut til å være ca. 1,5 daa. Det må vel sies å være en særdeles kreativ tolkning av et flyfoto. Hvilken betydning lokalisering av to furuer måtte ha, er det vanskelig gjette seg til. Hvis kommunen på nytt avslår min søknad uten å ha servet argumenter som på overbevisende måte viser at dette ikke er fradeling til uendret bruk, vil jeg returnere saken til Fylkesmannen. Derfor er det meget viktig at Fylkesmannen på nytt griper fatt i saken slik at vi unngår nye unødvendige byråkratiske runder samt ytterligere forsinkelser. Jeg vil foreslå at Fylkesmannen vurderer om det som er angitt i min orientering (vedlagt brev datert 8. april 2015) vedr. nåværende og fremtidig bruk av det angitte arealet på 4 daa, i prinsippet tilfredsstiller kravet til begrepet «uendret bruk». Hvis kriteriet er oppfylt, skulle det bli opp til kommunen å dokumentere at det jeg har beskrevet, i virkeligheten ikke er holdbart hvis kommunen skal ha grunnlag for å avvise min søknad. Alternativet kan være at Fylkesmannen mener at det som er beskrevet i min orientering, ikke imøtekommer kravet til «uendret bruk», og da må jeg bare finne meg i at søknaden blir avvist. For meg er det alvorlig at kommunen nå for tredje gang synes å ha startet en prosess som vil føre til avslag som følge av feil premisser. Det vil som nevnt, medføre ny runde med byråkrati og ny utsettelse. Jeg må derfor gjenta min oppfordring til Fyikesmannen om å ta tak i saken og klargjøre tydelig overfor kommunen hva som ligger i begrepet «uendret bruk», og at dette settes i relasjon til min redegjørelse i nevnte brev. Det er da å håpe at ikke kommunen i sin kreativitet finner annet «grunnlag>> for å avvise min søknad. Dessverre er tiden knapp. Saken skal behandles i formannskapet 10. juli. Jeg må derfor be om at fylkesmannen gir denne saken høy prioritet. Sitat slutt. Brevet fra kommunen som Bech referer til inneholder kart hvor saksbehandler ønsker en bekreftelse på at plassering av brønn og omtalte furuer er plassert riktig i kart. I søkers skisser av tomta er det ikke bakgrunnskart og dermed vanskelig å overføre punkter til digitale kart med ortofoto. Dette er nødvendig for å få en bedre forståelse av tomtens utforming samt for å forberede oppmålingen som skal gjennomføres. Saksbehandler har anslått i brevet at saken skal behandles i Formannskapet 10. juni.

12 Side 12 av 30 Saksbehandler tok igjen kontakt med fylkesmannen, ved klagesaksbehandler Erlann Mortensen, som sier saksbehandler kan sitere han på at fylkesmannen ikke kommer til å gi uttalelse til kommunen om klargjøring av begrepet «uendret bruk». Dette skal kommunen selv vurdere. Fylkesmannen refererer til at de er klageinstans og gir derfor ikke uttalelser i konkrete saker. Saksbehandler har valgt å behandle saken før uttalelse foreligger. Dette for å unngå utsettelse av saken. Lovgrunnlag: Tomtefesteloven LOV Miljøverdepartementet informasjon PLANJUSS Lovanvendelse: Tomtefesteloven 32.Rett til innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus Festaren kan krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus eller fritidshus når det er gått 30 år av festetida - om ikkje kortare tid er avtalt - eller når festetida er ute. Etter at det er gått 30 år av festetida, kan festaren også krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus kvar gong det er gått to nye år, og ei festetomt til fritidshus kvar gong det er gått ti nye år. Når festetida er ute for ei slik tomt som er festa bort for festaren si livstid, kan desse krevje innløysing: a) festarens ektemake, b) livsarving til festaren, c) fosterbarn som står i same stilling som livsarving, d) nokon som dei siste to åra har høyrt til same husstand som festaren. Til innløysing av festetomter med hus som skjer etter paragrafen her eller med heimel i festeavtala, trengst det ikkje samtykke frå offentleg styresmakt dersom samtykke til bortfeste vart gjeve på bortfestingstida, eller ikkje trongst etter reglane på den tida. Planjuss: hele dokument vedlagt. Vurdering: Saken behandles på nytt som fradeling til uendret bruk med hjemmel i tomtefestelovens 32. Det foreligger fra tidligere vedtak om fradeling av 1,5 dekar, jf. vedtak 032/09, men det ble i dette tilfellet kun opprettet et punktfeste. Det må derfor vurderes hva som godkjennes som dokumentasjon på faktisk bruk av tomten, jf. fylkesmannens uttalelser samt dokumentet planjuss vedlagt. Tidligere har faktisk bruk blitt dokumentert av flyfoto, hvor fester har opparbeidet arealet rundt tomten og bruken er tydelig på bildet. Flyfoto over store deler av Hattfjelldal ble tatt sommeren I tilfellet ved Aven viser flybildet at naturlig avgrensing av tomten vil være omtalte natureng hvilket gir parsellen et areal på ca. 1,5 dekar. Dette arealet kan imidlertid anses allerede fradelt etter vedtak FS-032/09. Etter saksbehandlers vurdering synes det naturlig å godkjenne brønnens plassering som dokumentasjon på faktisk bruk.

13 Side 13 av 30 Hvorvidt «å passe på furuer» kan godkjennes som dokumentasjon av faktisk bruk må vurderes. I brev fra fester mottatt er bruken av skogen beskrevet: «På den del av tomta som er skog, har jeg ikke foretatt meg noe utenom å ta noen bjerker for bedre solforhold, samt lit ved. (Meget lite behov). Slik vil det fortsette. Jeg vil likevel nevne at jeg har tatt ned noen store bjerker framfor de store furuene som er vist på kartskissen. Når det ikke er gårdsdrift, og det nesten ikke er behov for brensel, får bjerkene lov til å vokse seg meget store. Det gir mer og mer skygge på furuene, og med de marginale livsbetingelsene som er her, vil furuene dø. Det er der mange eksempler på. Det vil eventuelt være forringelse av miljøet. Hele det arealet på 4 daa som er søkt fradelt, er innenfor det arealet jeg har «passet på» slik at det i størst mulig grad skulle forbli i den tilstand det var i da gården ble drevet. Hele det arealet er derfor fradeling til uendret bruk.» Etter saksbehandlers vurdering beskrives her en svært vanlig nyttelse av areal i omeng av hyttebebyggelse som ligger midt inni store eiendommer. Mange hytteeiere har i kontrakten, eller ved muntlig overenstemmelse, avtale om uttak av overskuddsbjørk til brensel. Dette betyr ikke at hytteeier kan kreve arealet fradelt til uendret bruk. Grunneiere og fester har avtalt å søke fradeling av fire dekar for salg til fester. At fradeling av fire dekar vil påvirke grunneiendommen i mer negativ grad enn fradeling av 1,5 dekar, er lite trolig. Eiendommen har ikke vært i drift eller bebodd siden 1968 da daværende grunneiere mottok «fraflyttingstilskudd». Bech har siden hytta ble bygd i 1971 forvaltet arealet rundt hytta. Administrative og økonomiske konsekvenser: Presedensdannelse Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler fremmer følgende alternativ til vedtak: Alternativ 1: Søknad om innløsing av feste gnr 53 bnr 3 fnr 7 på fire dekar innvilges, jf. tomtefestelovens 32. Størrelsen på tomta er vurdert ut fra beskrivelse av faktisk bruk de siste 40 år, flyfoto og plassering av brønn. Kommunen har i vedtaket lagt vekt på at arealet har vært i festers forvaltning i mer enn 40 år og at grunneiendommen ikke har vært bebodd av grunneierne eller drevet siden Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef

14 Side 14 av 30 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-49/29 14/964 14/8321 Ragnhild Haugen Søknad om utvidelse av fritidseiendom Gnr 49 bnr 29 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /15 Formannskapet /15 Rådmannens innstilling Alternativ 1: Øystein Vetleseter sin søknad om fradeling av dyrket mark fra gnr 49 bnr 7, som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, avslås. Avslaget begrunnes med at hensynet bak jordlovens formålsbestemmelse vil bli vesentlig tilsidesatt ved at tiltaket vil ikke ivareta framtidige generasjoners behov, ei heller ivareta hensynet til bosetting, jf. jordloven 1 og 12. Kommunen har i vurderingen også lagt vekt på at landbrukseiendommen ved fradeling vil kunne benyttes som fritidseiendom, og eiendommen vil ved overdragelse/erverv ikke være underlagt konsesjonsplikten. Jf. konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4, 5 første ledd nr. 1 og 2 og annet ledd. Kommunen vil da ikke kunne sette vilkår om boplikt og dermed ikke ivareta hensynet til bosetting. Alternativ 2: Øystein Vetleseter sin søknad for fradeling av inntil 5 dekar dyrket mark fra gnr 49 bnr 7, som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, innvilges. Søknaden innvilges fordi Sørflaten gård ikke anses drivverdig som en selvstendig enhet og fradeling av dyrka mark vil derfor ikke å føre til driftsulemper for grunneiendommen, jf. jordloven Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling, alt.1 enstemmig vedtatt som innstilling til formannskapet. NNM-019/15 Innstilling: NNM gir følgende innstilling til formannskapet: Øystein Vetleseter sin søknad om fradeling av dyrket mark fra gnr 49 bnr 7, som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, avslås. Avslaget begrunnes med at hensynet bak jordlovens formålsbestemmelse vil bli vesentlig tilsidesatt ved at tiltaket vil ikke ivareta framtidige generasjoners behov, ei heller ivareta hensynet til bosetting, jf. jordloven 1 og 12. Kommunen har i vurderingen også lagt vekt på at landbrukseiendommen ved fradeling vil kunne benyttes som fritidseiendom, og eiendommen vil ved overdragelse/erverv ikke være underlagt konsesjonsplikten. Jf. konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4, 5 første ledd nr. 1 og 2 og annet ledd. Kommunen vil da ikke kunne sette vilkår om boplikt og dermed ikke ivareta hensynet til bosetting.

15 Side 15 av 30 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel _49_7Alternativ 1 og 2.pdf Søknad om utvidelse av fritidseiendommen gnr. 49 bnr. 29 i Hattfjelldal Kart Ad min søknad om utvidelse av eiendommen gnr.49 bnr Tilleggssøknad alternativ til utvidelse av fritidseiendom.pdf Hjemmelsgrunnlag: Plan- og bygningsloven LOV Kommuneplanens arealdel, vedtatt i KS-041/13 den Jordloven LOV Eier: Øystein Vetleseter, Postboks 236, 8651 Mosjøen Søknaden gjelder fradeling tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, fra landbrukseiendom gnr 49 bnr 7 i Grubben, Hattfjelldal kommune. Saksopplysninger: Søker Øystein Vetleseter ønsker å utvide eksisterende fritidseiendom gnr 49 bnr 29 med ca. 5 dekar. Fritidseiendommen vil da til sammen bli 6.5 dekar. Ønsket areal består av fulldyrka jord, 2.7 dekar, og dyrkbar skogsmark. Deler av denne åkeren brukes i dag til dyrking av potet. Øvrig fulldyrka mark på eiendom gnr 49 bnr 7 leies ut og driftes av nabo. Søker har i brev anno kommet med et alternativ 2 til fradeling. Her ønsker han fradelt ca. 2,5 dekar hvorav ca. ett dekar er dyrka mark. Vedlagte kart (1826_49_7Alternativ 1 og 2) viser ønsket tilleggsareal samt dyrka og dyrkbar mark, alternativ 1 rødt, alternativ 2 blått. Fritidseiendom gnr 49 bnr 29 er pr. i dag på ca. 1.5 dekar. Sørflaten gård gnr 49 bnr 7 er på til sammen dekar og har 26.3 dekar fylldyrka jord. Søkers særskilte grunner: «Bakgrunnen for søknaden er at eier av landbrukseiendom gnr 49 bnr 7 og fritidseiendom gnr 49 bnr 29 av bl.a. aldersmessige hensyn ser seg nødt til å selge landbrukseiendommen. De har et sterkt ønske om at gården fortsatt skal holdes i familien, da de er sterkt knyttet til stedet. Området nedenfor fritidseiendom, åker, ønsker søker fortsatt å ha råderett over ved salg av landbrukseiendom. Åkeren er en viktig del av fritidseiendommen da den gir grunnlag for utsikten som er så spesiell Det er også ønskelig å ha så stor tomt at familien kan få tomt til fritidsbolig hvis ønskelig. Det totale areal innenfor eiendommen Sørflaten er for lite til å kunne leve av gårdsdriften og det er ikke enkelt å få en naturlig utvidelse av gården, verken på oversiden av RV 73 eller sørvest for eiendommen. Dyrka mark innenfor ønsket tilleggsareal skal fortsatt leies bort og driftes. Søker mener at antall dekar dyrka mark i kartet er feil. I ønsket tilleggsareal er det noe skog som kan brukes til ved, og det påstås at området er lite egnet til dyrking og skogsdrift pga. berg-grunn og lavspentlinje». Det er mottatt svar fra høringsinstans Fylkesmannen i Nordland; ingen innsigelser. Det er opplyst i høringsbrevet at saken behandles fortløpende etter utløpt frist. Saksbehandler anser imidlertid at søknaden skal behandles som delingssøknad etter jordloven, og ikke som dispensasjon, jf. Vurdering av behandlingsmåte side 6 i dette dokument.

16 Side 16 av 30 Lovgrunnlag: Pbl 11-1 Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Planstatus: Parsellen ligger i kommuneplanens arealdel i LNFR-område sone II, sektor V hvor det tillates bygd, eller fradelt til slike formål, seks fritidsboliger i valgperioden LANDBRUKS-, NATUR, FRILUFTS- OG REINDRIFTSOMRÅDER. (PBL 11-7, nr. 5) LNFR-areal, Spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse (SONE 2) - HVOR DET KAN TILLATES BYGGEAKTIVITET (PBL 11-8, c) I disse områdene kan det tillates spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse og fradeling til slike formål i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kapittel 5.1. For utbygging som innebærer at det oppstår gruppebebyggelse på mer enn 3 boliger/hytter, kreves det reguleringsplan før tillatelse kan gis. Gruppebebyggelse defineres som hytter/boliger som innbyrdes ligger innenfor en radius på 75 meter. For fritidsbebyggelse tillates det maks tre bygninger pr. tomt. Hvis det er tatt rimelig hensyn til jord- og skogbruksinteresser, miljøvern, naturvern, kulturminner, friluftsinteresser, reindriftsinteresser og trafikksikkerhet vil tillatelse normalt kunne gis. Dette innebærer at oppføring av bolig-, ervervs-, og fritidsbebyggelse samt fradeling til slike formål ikke er tillatt i følgende områder: Områder som er nærmere enn 60 meter for innsjøer/vann og elvene Susna, Vefsna, Unkerelva, Krutåga, Ørjedalsbekken, Fisklausbekken, Skarmodalselva, Elsvasselva, Bjørkåselva og Stillelva (jfr. PBL 1-8). Bestemmelser Retningslinjer LNFR Definisjon 1. Bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse skal ikke plasseres på dyrket/dyrkbar mark og ikke være til hinder eller ulempe for jord-, skogbruk eller reindrift. LNFR- områder omfatter områder som skal brukes og sikres for landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og /eller områder for friluftsliv. 2. Boliger skal lokaliseres i nærhet av eksisterende boligbebyggelse og offentlig vei. 3. Det skal legges opp til flerbruk av avkjørsler og kommunaltekniske anlegg. 4. De generelle bestemmelser for tiltak langs vann og vassdrag skal gjelde ved spredt bolig- og fritidsbebyggelse. I avgrensede områder kan det åpnes for spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse som ikke har tilknytning til stedbunden næring. a. Ved fradeling av spredte boligtomter bør disse ikke være større enn to daa. Unntak etter særskilte grunner. b. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør denne ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte

17 5. Bebyggelsen må ut fra en totalvurdering, ikke være i konflikt med landbruks-, natur-, frilufts-, kulturvern-, eller reindriftsinteresser. 6. Det tillates oppført bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, eller fradelinger til slike formål, i henhold til vedlegg 4, spredt bebyggelse i LNFR sone 2, i planperioden. Fradelinger må ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen, eller splitte eiendommen. grunner. Side 17 av 30 c. Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark, eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark blir innebygd. Avstand til ovennevnte arealer skal være minimum 60 m. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. d. Adkomst må ikke legges over dyrka mark. Arealplanens kap. 5.1 angir bestemmelser og retningslinjer for fradeling av tomter til bolig- og fritidsformål; Ut fra hensyn til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at avvik fra planene ikke skjer gjennom enkeltdispensasjoner. Utstrakt bruk av dispensasjoner vil uthule arealplanene og være uheldig. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt og avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. Viser til Ot.prp nr. 32 ( ): «De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omfatter dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike fra gjeldende plan.» Kommunens adgang til å gi dispensasjon er begrenset, og pbl. 19-2, annet ledd, inneholder to vilkår som begge må være oppfylt: 1) Hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt. 2) I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Jordloven 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 2.Virkeområde Denne lova gjeld for heile landet. Føresegnene i 9 og 12 gjeld likevel ikkje for område som: a) I reguleringsplan er lagt ut til anna føremål enn landbruk eller hensynssone som med tilhørende bestemmelse fastlegger faresone, jf. plan- og bygningsloven 12-6.

18 Side 18 av 30 b) I bindande arealdel av kommuneplan er lagt ut til 1. bebyggelse og anlegg, eller 2. landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift der grunnutnyttinga er i samsvar med føresegner om spreidd utbygging som krev at det ligg føre reguleringsplan før deling og utbygging kan skje. Ved vedtak eller godkjenning av kommuneplan eller reguleringsplan kan det gjerast vedtak av planmyndigheitene om at føresegnene i 9 og 12 skal gjelde for planområda eller avgrensa deler av dei. Forbodet i 9 gjeld ikkje omdisponering der vassdragsmyndigheita har gitt løyve til vassdragstiltak, jf vannressurslova 8. Når energi- eller vassdragsmyndigheita har gitt endeleg samtykke til tiltaket, gjeld 12 ikkje for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nemnt i energiloven 3-1 tredje ledd eller for anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.

19 Side 19 av 30 Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Konsesjonsloven 4. 1 (unntak på grunnlag av eiendommens karakter) 2 Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av: 1. ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven 3 og jordloven ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som ligger i et område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven 5 er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der tomteinndelinger foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene. 3. andre ubebygde arealer, dersom de ligger i et område som i reguleringsplan er regulert til annet enn landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, eller som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord 7 ikke er mer enn 25 dekar. Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 er betinget av at tomten blir bebygd innen 5 år. 8 Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 3 er betinget av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med planen. 9 I områder som er regulert i reguleringsplan, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 betinget av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med planen. Det samme gjelder når eiendommen i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg eller til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 kan settes ut av kraft ved forskrift etter 7 første ledd. 5. (unntak på grunnlag av erververens stilling) Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er: 1. eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. Konsesjonsplikt kan likevel følge av 7 annet ledd. 2. odelsberettiget til eiendommen. 3. staten. 4. den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ligger, såfremt ervervet gjelder en eiendom i område som omfattes av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og

20 Side 20 av 30 eiendommen i planen er utlagt til annet enn landbruksområde eller ervervet skjer ved ekspropriasjon. Et kommunalt tomteselskap der vedkommende kommune har minst halvparten av kapitalen og flertallet i styret, likestilles med kommunen når det gjelder konsesjonsfrihet etter dette nummer. 5. bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent i denne sammenheng, når ervervet skjer gjennom tvangssalg for å redde en fordring som erververen har panterett for i eiendommen. Eiendommen må selges videre innen to år. Fristen regnes fra stadfestingen av auksjonsbudet og kan forlenges av departementet. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Det samme gjelder eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring dersom tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte på boligformål. Erverver gjenlevende ektefelle eiendom fra sin avdøde ektefelle som eier eller ved uskifte, skal botiden gjenlevende har gjennomført før overtagelsen regnes mot plikttiden. Vurdering av behandlingsmåte: Fradeling krever søknad og tillatelse, jf. plan- og bygningsloven (PBL) 1-6, jf første ledd, bokstav m. Det følger av PBL 11-6, andre ledd at tiltak etter 1-6 ikke må være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser. Jordlovens 2 fastslår at jordloven gjelder for områder som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNFR-formål. Den som vil dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke jf. 12. Kommunene har fra overtatt fullmakt fra departementet til å avgjøre alle delingssøknader etter jordloven. I ny arealplan ligger eiendommen som det er søkt om deling av i LNFR-område sone 2, hvor det kan tillates byggeaktivitet (pbl 11-8, c) Området ligger i sektor II og gir anledning til fradeling/bygging av fire boliger, seks fritidsboliger og to næringsbygg i planperioden. (Utenom bygg i stedbunden næring.) Omsøkt fradeling er mer enn 60 meter fra Røssvatnet. Det foreligger ikke reguleringsplan for området og det oppstår heller ikke gruppebebyggelse som innbyrdes ligger innenfor en radius på 75 meter. Derfor anser saksbehandler at saken skal behandles etter jordloven, jfr 12, første ledd. Landbruksmessig vurdering: Formålet med bestemmelsene og retningslinjene i kommuneplanens arealdel angående at det ikke er tillatt å fradele eller bygge på dyrka mark er for å ivareta jordloven. Kommunen har ansvar for å ta vare på og sikre jordbruksareal. Fradeling av nevnte areal vil være i strid med arealplanens formålsbestemmelser ved at det ikke vil bli tatt rimelig hensyn til jordbruksinteressene. Dyrka mark vil bli fratatt grunneiendommen og denne vil dermed bli mindre attraktiv for videre drift i framtiden. Ved fradeling vil arealet fremdeles være underlagt driveplikten, uavhengig av hvilken eiendom det tilhører. Det er ikke søkt om omdisponering av arealet og heller ikke søkt eller anslått i søknad at det planlegges å bygge på dette arealet. Det er ifølge søker en viktig del av utsikten til fritidseiendommen og det er derfor i søkers interesse at arealet blir vedlikeholdt slik det blir i dag. Dette er forenelig med jordlovens 8.

21 Side 21 av 30 Ifølge jordlovens 12 femte ledd kan det tillates deling med vilkår som er nødvendige for at delinga skal ivareta jordlovens formålsbestemmelse. Det vil si at arealressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoners behov, med hovedvekt på bosetning, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Ingen av partene ønsker å bosette seg på verken fritidseiendommen eller landbrukseiendommen, men mulig erverver av landbrukseiendom (søkers nevø) har planer om å regulere området som grenser mot Statskog i vest for fritidsbebyggelse. Hvis dette blir en realitet kan nevøen regulere området slik at søker får den tomten han ønsker. Eiendom gnr 49 bnr 7 kan erverves konsesjonsfritt ved overdragelse innenfor nær familie, men fordi eiendommen har mer enn 25 dekar dyrket mark vil det ved overdragelse utløses automatisk boplikt. Ved fradeling av dyrket mark som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, vil landbrukseiendommen komme under grensen for hva som regnes som odlingsjord etter odelslovens 2. Da vil det mest sannsynlig ikke settes vilkår om boplikt, noe som vil være praktisk med tanke på overdragelse innen familien, siden de ikke ønsker å bosette seg på eiendommen, men bruke den som fritidseiendom. Tiltaket vil berøre statlige rammer og mål, jf. LMD Prop. 1 S ( ) del 3: 3 Nærmare om dei ulike måla: I samband med handsaminga av Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken gav Stortinget støtte til ein ny målstruktur for landbruks- og matpolitikken. Departementet legg til grunn at dei same fire hovudmåla i meldinga matsikkerheit, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk står fast, men legg opp til ein betydeleg reduksjon i talet på delmål for å forenkle målstrukturen. Arbeidet under dei ulike hovudmåla skal no prioriterast inn mot totalt 12 delmål, mot tidlegare 39. Det er vidare lagt opp til tverrgåande mål for forvaltning, forsking og internasjonalt arbeid, som er føresetnader for at dei andre måla skal bli nådde. Figur 3.1 Målstruktur for Landbruks- og matdepartementet Del 5: Hovedmål: Landbruk over hele landet: "For å sikre at befolkninga i dag og framtidige generasjonar har tilgang til nok og trygg mat, tømmer og treprodukt, energi og andre varer og tenester, må landbruket ha eit langsiktig perspektiv for vern og berekraftig bruk av areal og ressursgrunnlaget i landbruket". Etter et anslag i kartbasen Skog og landskap anses det som sannsynlig at det på avgivereiendommen er ca. 23,5 dekar som kan karakteriseres som dyrkbart areal. Dersom arealet dyrkes opp vil eiendommen få tilsammen ca. 50 dekar fulldyrka jord. Det presiseres at arealet ikke er befart, men tatt utgangspunkt i kartbasen Skog og landskap. Hvorvidt

22 landbrukseiendommer av denne størrelsen har potensiale til selvstendig drift kommer helt an på hvilken driftsform som opprettes. Side 22 av 30 Politikerne må avgjøre om kommunen ønsker å legge til rette for fritidseiendommer av en slik størrelse som Sørflaten vil bli, etter ønsket fradeling. Administrative og økonomiske konsekvenser: Konsekvensen av innvilgelse av søknad vil være at eiendommen ikke lenger vil være en landbruks-, men fritidseiendom. Samt dannelse av presedens for liknende saker. Konklusjon/anbefaling: Det fremlegges følgende alternativ til vedtak: Alternativ 1: Øystein Vetleseter sin søknad om fradeling av dyrket mark fra gnr 49 bnr 7, som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, avslås. Avslaget begrunnes med at hensynet bak jordlovens formålsbestemmelse vil bli vesentlig tilsidesatt ved at tiltaket vil ikke ivareta framtidige generasjoners behov, ei heller ivareta hensynet til bosetting, jf. jordloven 1 og 12. Kommunen har i vurderingen også lagt vekt på at landbrukseiendommen ved fradeling vil kunne benyttes som fritidseiendom, og eiendommen vil ved overdragelse/erverv ikke være underlagt konsesjonsplikten. Jf. konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4, 5 første ledd nr. 1 og 2 og annet ledd. Kommunen vil da ikke kunne sette vilkår om boplikt og dermed ikke ivareta hensynet til bosetting. Alternativ 2: Øystein Vetleseter sin søknad for fradeling av inntil 5 dekar dyrket mark fra gnr 49 bnr 7, som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, innvilges. Søknaden innvilges fordi Sørflaten gård ikke anses drivverdig som en selvstendig enhet og fradeling av dyrka mark vil derfor ikke å føre til driftsulemper for grunneiendommen, jf. jordloven 12. Alternativ 3: Øystein Vetleseter sin søknad om dispensasjon for fradeling av inntil 2,5 dekar dyrket mark fra gnr 49 bnr 7, som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, innvilges. Søknaden innvilges fordi Sørflaten gård ikke anses drivverdig som en selvstendig enhet og fradeling av dyrka mark vil derfor ikke å føre til driftsulemper for grunneiendommen, jf. jordloven 12. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef

23 Side 23 av 30 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-75/3 15/463 15/3838 Ragnhild Haugen Søknad om fradeling av bebygd areal til boligformål Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /15 Formannskapet /15 Rådmannens innstilling Søknad om fradeling av parsell på inntil 2 dekar bebygd areal til boligformål, innvilges. Vedtaket er hjemlet i jordlovens 12 fjerde ledd. Eiendommen er splittet av fylkesveien og omsøkt parsell ligger i umiddelbar nærhet av eiendomsgrensen mot fylkesveien. Fradelingen vil ikke medføre bruksendring av omsøkt parsell og adkomst til dyrka mark vil ikke bli berørt. Delinga anses ikke å medføre drifts- eller miljømessige ulemper for grunneiendommen. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde den faste bosettingen i området, samt at fradelingen er til uendret bruk Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til formannskapet. NNM-020/15 Innstilling: NNM gir følgende innstilling til formannskapet: Søknad om fradeling av parsell på inntil 2 dekar bebygd areal til boligformål, innvilges. Vedtaket er hjemlet i jordlovens 12 fjerde ledd. Eiendommen er splittet av fylkesveien og omsøkt parsell ligger i umiddelbar nærhet av eiendomsgrensen mot fylkesveien. Fradelingen vil ikke medføre bruksendring av omsøkt parsell og adkomst til dyrka mark vil ikke bli berørt. Delinga anses ikke å medføre drifts- eller miljømessige ulemper for grunneiendommen. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde den faste bosettingen i området, samt at fradelingen er til uendret bruk.