MØTEINNKALLING PLAN, DRIFT OG LANDBRUK SAKLISTE KONSESJON VED OVERTAKING AV FAST EIENDOM, GID. 90/31 ODDBJØRN VIKEN

Transkript

1 RØROS KOMMUNE MØTEINNKALLING PLAN, DRIFT OG LANDBRUK Møtested: Møterom hos plan, drift og landbruk Møtedato: Tid: SAKLISTE Saksnr. 1/10 2/10 3/10 Tittel KONSESJON VED OVERTAKING AV FAST EIENDOM, GID. 90/31 ODDBJØRN VIKEN KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN SVENSLIA, GNR. 109, BNR. 2 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR. 132, BNR. 197 M.FL., MATTISVOLDEN RØROS, Eventuelt forfall meldes snarest til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

2 Sak 1/10 Sak 1/10 SAKSPROTOKOLL: KONSESJON VED OVERTAKING AV FAST EIENDOM, GID. 90/31 ODDBJØRN VIKEN Arkiv: GID 90/31 Arkivsaksnr.: 09/2046 Saksbehandler: Per M. Langøien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/10 Plan, drift og landbruk Vedlegg: 1. Søknad om konsesjon, datert , reg Sør-Trøndelag Tingrett, kjennelse 3. Gårdskart /31. M 1 : Brev av fra Røros kommune til Oddbjørn Viken. Om behandling og gebyr 5. Verdiberegning landbrukseiendom. Skogteig Rien gnr.90 bnr Brev av fra Røros kommune til Oddbjørn Viken. Om behandlingstidspunkt, verdivurdering, brev til naboer og uttalelse fra søker innen 1.februar Brev av fra Røros kommune til adresseliste. Forespørsel om det er interesse for eiendommen som tilleggsjord 8. Brev av fra Per Hjort til Røros kommune 9. Brev av fra Ola T. Haugen til Røros kommune 10. Brev av fra Nils Stenvold 11. Brev av fr Oddbjørn Viken (datert ) Andre dokumenter i saken: 1. Utmarksområde i Røros. Krogsveen v/advokatfirmaet Jonassen Saksutredning: Sakspapirer: Se listen ovenfor Parter: Eier : Elin Stenvold v/advokat John Jonassen, tvangssalg RØROS Kjøper : Oddbjørn Viken, Fargarveien 5, 7374 RØROS Arealoppgave: Arealoversikt hele driftsenheten, etter gårdskart: Tall i S H Middels- Uproduktivskog fastmark fastmark klassifisert grunneiendom L Myr Jorddekt Skrinn Ikke Sum dekar bonitet 90/31/ Sum Eiendommens bygningsmasse driftsenheten : Skogsbu, m² Røros kommune Møteinnkalling: Plan, drift og landbruk Side: 2 av 21

3 Sak 1/10 Faktiske opplysninger: Formålet med ervervet :Utnyttelse av skogen, jakt og fiske Formålet i forhold til plansituasjon :I samsvar Planstatus : LNF-1.0, område B Beliggenhet : Rien - Riosen Eiendomstype : Landbrukseiendom Annet : Skogteigen ligger innenfor vernskog (Egne vernskog- Bestemmelser) Drifta på eiendommen : Eiendommen består av gnr. 90, bnr. 31. Eiendommen er en landbrukseiendom, skogeiendom. Det er fra eiendommen tidligere fradelt ei tomt til fritidshus. Konsesjonssøker har følgende planer for drift av eiendommen: Utøvelse av jakt elgjakt i eksisterende jaktlag og småviltjakt Vedhogst Fiske Tilplanting av bartrær på 200 dekar (treslagsskifte) Regner en avkastning på kr pr år totalt for ved, tømmer, fiske og fangst. Andre forhold: Teigen ligger ved Rien Riosen, og grenser inntil Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Brev til eiere av naboeiendommer: Røros kommune sendte ut brev til eiere av naboeiendommer for å undersøke om det er interesse for eiendommen som tilleggsjord. Tre interessenter har meldt seg: 1. Per Hjort, eier av gnr. 80, bnr. 5 og gnr. 132, bnr Ønsker å erverve eiendommen for å styrke bruket. Driver eiendommen med mjølk- og kjøttproduksjon, avvirkning av skog, drift av innmarksbeite. Eiendommen gnr. 90, bnr. 31 ligger mellom eiendommene. Har båthus på gnr.90 bnr.31, andel i Riosveien og andel i Aursund fiskeområde. Eiendommen passer godt i driftsopplegget. 2. Ola T. Haugen, eier av gnr. Bnr. Driftsopplegg med sau og utmarksbeite. Har ikke eiendom som grenser inntil. Utmarksarealer har stor betydning for å sikre rettigheter til utmark og beitebruk. 3. Nils Stenvold, eier av naboeiendommen gnr.91 bnr.11. Mener det er viktig at eiendommen legges til en naboeiendom, og synes det er mest fornuftig at den legges til sin eiendom. Sammenslått med egen eiendom, vil dette utgjøre et lite jaktområde. Jaktlaget leier eiendommen. Videre er store deler av eiendommen båndlagt både i Sølendet naturreservat og Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Kjøp av eiendommen vil derfor styrke driftsgrunnlaget og lette driften av skogen. Viste også stor interesse for eiendommen sist den var på salg Brev til konsesjonssøker med forespørsel om uttalelse av prisvurdering og andre momenter. Kommentar fra søker: Prisen på kr er samfunnsmessig forsvarlig fordi: Side 3 av 21

4 Sak 1/10 1. Skogen kan delvis oppgraderes til furu/granskog, gjennom treslagsskifte på dekar. Henvisning til naboeiendommer 2. Skogen består av høyreist hogstmoden bjørkeskog. Hogst vil gi kr pr. favn. Salg av 20 favner vil gi en bruttoinntekt på kr Årlig nettoinntekt på kr Jaktutleie og fiskekort på minimum kr pr.år. Internrente på 4 % forsvarer en pris på kr Ønsker å drive eiendommen mer intensivt enn tidligere eier. Taksering av Røros kommune med en lav avkastning. Dette hindrer en mer aktiv drift. Henviser videre til at eiendommen er betalt med kr , og kan ikke nekte overdragelse av eiendommen. Det henvises til brev av 31.januar 2010 fra søker. Kartoversikt: Saksvurdering: Rettslig utgangspunkt: Kapittel 1. Formål og virkemidler 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Konsesjon kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av de hensyn til de formål som loven skal fremme. Side 4 av 21

5 Sak 1/10 Dette følger av konsesjonsloven 1 og (vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Endret ved lov 19. juni 2009 nr. 98 (i kraft 1 juli 2009 iflg. res. 26. juni 2009 nr. 848). Ved vurdering av om konsesjon skal gis, er det relevant å se på jordlovens formålsbestemmelse i 1: 1. Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Vurdering: Ved vurdering om konsesjon skal innvilges, skal det legges vekt på følgende, jfr.konsesjonslovens 9: 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Side 5 av 21

6 Sak 1/10 Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Endret ved lov 19. juni 2009 nr. 98 (i kraft 1 juli 2009 iflg. res. 26. juni 2009 nr. 848). Eiendommen er en landbrukseiendom med et totalt areal på 615 dekar. Følgende momenter skal vurdere i konsesjonsbehandlingen, jfr.konsesjonslovens 9: Om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling: Den avtalte pris for fast eiendom er kr , jfr. kjøpekontrakt. Det foreligger følgende prisvurderinger: I vedtak av i Røros kommune ble prisen vurdert til kr Landbrukstakst i salgsoppgaven er på kr Røros kommunes prisvurdering bygger på følgende forutsetninger: For verdiberegning av skog, nyttes avkastningsverdien. Hovedtall, ressursoversikt: Ressursoversikt etter Skogbruksforeningen Nord, hovedtall: Tekst Opplysninger Merknader Totalt skog og utmarksareal 611 dekar Areal etter gårdskart er 615,3 dekar Produktivt skogareal 373 dekar Areal etter gårdskart: 212 dekar middels bonitet, uproduktiv skog 252 dekar Total kubikkmasse 1606 m³ Gjennomsnitt kubikkmasse 4,3 m³/dekar pr. dekar Tilvekst hogstklasse m³ Total tilvekst 43 m³ Balansekvantum 33 m³ Årlig netto avkastning for skogen er beregnet til kr I tillegg er det opplyst en årlig avkastning på utmarksrettigheter til kr pr. år. Kapitaliseringsrentefot på 4 %. Verdiberegning pr. i dag: Utmarksrettigheter kr Skogverdi kr Sum kr Verdivurdering er gitt i eget vedlegg. Side 6 av 21

7 Sak 1/10 Søkers prisvurdering bygger på andre forutsetninger. Uttak av ved til salg skal gi en nettoinntekt på kr med tillegg for jakt- og fiske. I tillegg skal treslagsskifte gi ekstra inntekter gjennom økt tilvekst. Kommunens prisvurdering tar utgangspunkt i en avkastningsverdi med utgangspunkt i dagens priser og erfaringstall når det gjelder kostnader. Dette vil i stor grad avhenge av markedsforhold og driftskostnader. Kommunen tar utgangspunkt i tall fra skogbruksplan, og med et balanskvantum på 33 m³. Røros kommune vil ikke bestride mulighetene for drift av denne skogen. Prisen pr. favn som kan oppnås i dagens marked vil antagelig ligge i størrelsesorden kr , men uttak av de mengder som angis vil ikke samsvare med en lagsiktig forvaltning av skogen. Røros kommune vil også henvise til vernskogbestemmelsene, og at driften av skogen skal skje i samsvar med dette. Røros kommune har vurdert prisen i henhold til gjeldende bestemmelser. Røros kommune vil også henvise til delegert sak nr. 41/09 hvor høyeste konsesjonspris ved tvangssalg av eiendommen gnr. 90, bnr. 31 i Røros kommune til kr Selger har henvist til dette og gitt opplysninger om dette til kjøper. Røros kommune vil derfor opprettholde sin prisvurdering. Imidlertid er det foretatt en justering av pris i forhold til delegert sak nr.41/09. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området. Søker har bostedsadresse Røros kommune. Søker har ingen tilknytning til landbruksnæringen. Eiendommen er også under 500 dekar produktiv skog, og det kan ikke kreves bosetting på eiendommen. Eiendommens beliggenhet gjør også at det ikke kan kreves boplikt på eiendommen. Konsesjonssøker har bostedsadresse i Røros kommune. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Etter administrasjonens vurdering, er ervervet ingen driftsmessig god løsning. Ervervet er ikke i samsvar med konsesjonslovens formål, jfr. 1, idet ervervet ikke tilgodeser landbruksnæringen. Om erververen er skikket til å drive eiendommen. Søker har ingen teoretisk utdannelse innen landbruket, men har erfaring fra skogsdrift. Kommunen anser søker som skikket til å erverve eiendommen. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Røros kommune kan ikke se om ervervet er i strid med dette momentet. Ut fra en samlet vurdering anbefales følgende: Røros kommune avslår søknad fra Oddbjørn Viken, 7374 Røros om konsesjon på erverv av eiendommen gnr. 90, bnr. 31 i Røros kommune. Side 7 av 21

8 Sak 1/10 Dette begrunnes med at den avtalte pris på eiendommen ikke er i samsvar med konsesjonslovens bestemmelser, jfr. 9. Videre er ervervet ikke i samsvar med konsesjonslovens 1. Røros kommune vil også bemerke at det er interesse for kjøp av eiendommen som tilleggsjord. Innstilling: Røros kommune gir i medhold av konsesjonsloven av 28.november 2003, jfr. 9 og delegasjon gitt av kommunestyret, avslag på søknad fra Oddbjørn Viken, Fargarveien 5, 7374 RØROS, om konsesjon på erverv av eiendommen gnr. 90, bnr. 31 i Røros kommune. Begrunnelse: Avslaget begrunnes med at den avtalte pris er for høy, og det henvises til verdivurdering utført av Røros kommune. Videre er ervervet ikke i samsvar med konsesjonslovens 1. Se ellers saksutredningen. Klageadgang: Dette er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Se vedlegg. Behandling i Plan, drift og landbruk : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Plan, drift og landbruk : Røros kommune gir i medhold av konsesjonsloven av 28.november 2003, jfr. 9 og delegasjon gitt av kommunestyret, avslag på søknad fra Oddbjørn Viken, Fargarveien 5, 7374 RØROS, om konsesjon på erverv av eiendommen gnr. 90, bnr. 31 i Røros kommune. Begrunnelse: Avslaget begrunnes med at den avtalte pris er for høy, og det henvises til verdivurdering utført av Røros kommune. Videre er ervervet ikke i samsvar med konsesjonslovens 1. Se ellers saksutredningen. Klageadgang: Dette er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Se vedlegg. RETT UTSKRIFT Røros Astrid Øren Side 8 av 21

9 Sak 2/10 Sak 2/10 SAKSPROTOKOLL: KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN SVENSLIA, GNR 109, BNR 2 Arkiv: GID 109/2 Arkivsaksnr.: 09/2381 Saksbehandler: Per M. Langøien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/10 Plan, drift og landbruk Vedlegg: 1. Søknad om konsesjon fra Heidi Synnøve Skramstad og Jonny Roger Seem, 7213 Gåsbakken 2. Kjøpekontrakt 3. Oversendelsesbrev fra Eiendomsmegler 1 4. Gårdskart /2 i M 1 : Brev av til Røros kommune fra Marit Ose, Røros 6. Brev av fra Røros kommune til søker om behandlingstidspunkt og gebyr 7. Brev av fra Røros kommune til søker om prisvurdering og nytt behandlingstidspunkt, videre om kommentar til dette 8. Notat Røros kommune, Verdivurdering SVENSLIA 10. Notat fra Røros kommune til konsesjonssøkerne Andre dokumenter i saken: 11. Salgsprospekt fra EiendomsMegler Bostyreattest 13. Røros kommune Eiendomsskattekontoret. Opplysninger om tomt og bygninger, verdiberegning bygninger 14. Svar på e-post fra konsesjonssøker bekreftelse. Saksopplysninger: Saksutredning: Sakspapirer: Se listen ovenfor. Parter: Eier: Kjøper: Einar Svendsli dødsbo v/bobestyrer adv. Ronald Eriksen Heidi Synnøve Skramstad og Jonny Roger Seem, 7213 GÅSBAKKEN Arealoppgave: Røros kommune Møteinnkalling: Plan, drift og landbruk Side: 9 av 21

10 Sak 2/10 Arealoversikt hele driftsenheten, etter gårdskart: Tall i Fulldyr- Innmarks- S H Middels Ikke Sum Uproduktiv Jorddekt Skrinn L Myr klassi- grunneiendom dekar ka jord beite bonitet skog fastmark fastmark fisert 109/ / Sum Eiendommens bygningsmasse driftsenheten : Hus Byggeår Restaurert Våningshus Våningshus Driftsbygning Garasje Grunnflate 74 Etasjer Merknader Kjelleretasje, middels til dårlig standard Dårlig forfatning, brannskade. Ubrukelig som bolig Tilfredsstiller ikke dagens krav til husdyr, kan nyttes til garasje eller lignende 45 1 Dårlig stand, kan brukes Faktiske opplysninger: Formålet med ervervet :Til bolig og drift av eiendommen Formålet i forhold til plansituasjon : i samsvar Planstatus : LNF-område Beliggenhet : Svendslia Eiendomstype : Landbrukseiendom Annet : Drifta på eiendommen : Eiendommen gård består av gnr. 109 bnr. 2. Eiendommen er en landbrukseiendom som ikke er i tradisjonell drift. Jorda ligger brakk. Det er fra eiendommen tidligere fradelt et en tomt til fritidshus. Andre forhold: Selges som dødsbo. Røros kommune har mottatt brev fra Marit Ose, Røros, om saken. Det henvises til vedlegg. Side 10 av 21

11 Sak 2/10 Kartoversikt: Oversiktskart: Saksvurdering: Rettslig utgangspunkt: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom: Kapittel 1. Formål og virkemidler 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Konsesjon kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av de hensyn til de formål som loven skal fremme. Dette følger av konsesjonsloven 1 og (vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 98 (i kraft 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 848). Ved vurdering av om konsesjon skal gis, er det relevant å se på jordlovens formålsbestemmelse i 1: Side 11 av 21

12 Sak 2/10 1. Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Vurdering: Ved vurdering om konsesjon skal innvilges, skal det legges vekt på følgende, jfr.konsesjonslovens 9: 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 98 (i kraft 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 848). Eiendommen er en landbrukseiendom med et totalt areal på dekar, og har vært bosatt til ca Jordbruksarealene har ikke vært drevet på flere år. Følgende momenter skal vurderes i konsesjonsbehandlingen, jfr. konsesjonslovens 9: Om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Den avtalte pris for fast eiendom er kr , jfr. kjøpekontrakt. Det foreligger ikke landbrukstakst på eiendommen, men bare en beskrivelse av hovedhuset. Røros kommunes prisvurdering bygger på følgende forutsetninger: Side 12 av 21

13 Sak 2/10 For verdiberegning av jord- og skog nyttes avkastningsverdien. Ut fra erfaringstall fra lignende saker og verdivurdering foretatt, settes verdien på jordbruksarealene til kr pr.dekar. For innmarksbeite settes verdien til kr pr. dekar. Avkastningsverdien for skogen. Det er det foretatt følgende beregninger: Det foreligger ikke skogbruksplan, og det er derfor foretatt en vurdering ut fra bonitet. Arealene er beregnet og vurdert ut fra flybilde, gårdskart og fordelt på ulike boniteter. Arealer: Bonitet Areal Kbm pr.dekar Stående masse i m³ Skog middels bonitet 35, Skog låg bonitet Sum stående masse m³ 894 Beregning av tilvekst: Bonitet Areal Tilvekst m³ pr.år Sum tilvekst m³ Skog middels bonitet 35,5 0,25 9 Skog låg bonitet 376 0,05 19 Sum tilvekst 28 Årlig netto avkastning for skogen er beregnet til kr I tillegg er det beregnet skjønnsmessig en årlig avkastning på kr på utmarksrettigheter jakt, fiske med mer. Kapitaliseringsrentefot : 4 %. Verdsetting av bygninger: Areal på bygninger er hentet fra eiendomsskattekontoret på hovedbygning. De øvrige bygninger er arealene beregnet etter flybilde. Kostnadsverdi ( nedskrevet gjenanskaffelsesverdi) på en bygning svarer til antatt nyanleggskostnad i dag for en tilsvarende bygning, korrigert for alder, størrelse, slitasje, vedlikehold og egnethet etter dagens normer. Korrigeringen av nyanleggskostnaden bestemmes etter en konkret vurdering av vedkommende bygning. Boverdi knyttet til landbrukseiendommer kan for små jord-og skogbrukseiendommer med begrenset næringsmessig betydning tillegges vekt. Øvre ramme for tillegg av boverdi er kr Samlet verdi for eiendommen Svendslia gnr. 109, bnr. 2 i Røros kommune er beregnet til kr Verdivurderingen er gitt i eget vedlegg : Verdivurdering SVENDSLIA. Den avtalte pris på eiendommen ligger langt over det som kan godkjennes etter konsesjonsloven. I kjøpekontrakten, pkt.11, er konsesjon og odel angitt. Avtalen er betinget av at kjøperen får innvilget konsesjon til avtalt pris. Dersom kjøperen ikke får innvilget konsesjon til avtalt pris, Side 13 av 21

14 Sak 2/10 står hver av partene fritt i å annullere eller reforhandle avtalen. Det blir derfor opp til partene å vurdere dette videre. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området. Søkerne har til formål å bosette seg på eiendommen, og drive den. Hensynet til bosetting i området vil dermed bli ivaretatt. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Ervervet gjelder hele eiendommen. Eiendommen består av en sammenhengende teig i Svenslia på til sammen dekar. Eiendommen har begrensede ressurser, og vurderes som en liten landbrukseiendom produksjonsmessig. Inntektene fra en framtidig produksjon er begrenset, og betinger inntekter utenom bruket. I denne saken vil derfor hensynet til bosetting, kulturlandskap, ressursforvaltning tillegges vekt i forhold til søkers interesser. Om erverver anses skikket til å drive eiendommen. Søkerne har ikke oppgitt om sine kvalifikasjoner teoretisk og/eller praktisk erfaring fra jordog skogbruk. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Søkerne skal bosette seg på eiendommen, og drive den. Ervervet vil dermed ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning, og kulturlandskapet. Eiendommens størrelse og avkastningsevne er begrenset, slik at inntektene fra eiendommen blir begrenset. Drift av skogen kan gi noe inntekt. Driveplikt er hjemlet i jordloven, 8, og er en varig plikt. Alt jordbruksareal skal drives og det er ingen nedre arealgrense eller krav til lønnsom drift. Driveplikten gjelder fra overtagelsesdato, frist 1 år. Alle har driveplikt etter nye regler Driveplikt oppfylles ved bortleie, minst 10 år. Ut fra en samlet vurdering anbefales følgende: Røros kommune avslår søknad fra Jonny Roger Seem og Heidi Synnøve Skramstad.om konsesjon på erverv av eiendommen Svenslia gnr. 109 bnr. 2 i Røros kommune Dette begrunnes med at prisen på eiendommen ikke er i samsvar med konsesjonslovens bestemmelser, jfr. 9. Røros kommune vil imidlertid signalisere at konsesjon anbefales dersom prisen reduseres til beregnet verdi på kr , jfr. verdivurdering SVENSLIA. Andre vilkår for å gi konsesjon er oppfylt. Innstilling: Røros kommune gir i medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, jfr. 9 og delegasjon gitt av kommunestyret, avslag på søknad fra Jonny Roger Seem og Heidi Synnøve Skramstad, 7213 GÅSBAKKEN, om konsesjon på erverv av eiendommen SVENDSLIA gnr. 109, bnr. 2 i Røros kommune. Begrunnelse: Side 14 av 21

15 Sak 2/10 Avslaget begrunnes med at avtalte pris er for høy, og det henvises til verdivurdering utført av Røros kommune. Se ellers saksutredningen Vilkår: Klageadgang: Dette er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Se vedlegg. Behandling i Plan, drift og landbruk : Anne Grethe Beck Andersen foreslo: Utvalget ber om at salgsprosessen nullstilles. Innstillingen med Anne Grethe Beck Andersens tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Plan, drift og landbruk : Røros kommune gir i medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, jfr. 9 og delegasjon gitt av kommunestyret, avslag på søknad fra Jonny Roger Seem og Heidi Synnøve Skramstad, 7213 GÅSBAKKEN, om konsesjon på erverv av eiendommen SVENDSLIA gnr. 109, bnr. 2 i Røros kommune. Utvalget ber om at salgsprosessen nullstilles. Begrunnelse: Avslaget begrunnes med at avtalte pris er for høy, og det henvises til verdivurdering utført av Røros kommune. Se ellers saksutredningen Vilkår: Klageadgang: Dette er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Se vedlegg. RETT UTSKRIFT Røros Astrid Øren Side 15 av 21

16 Sak 3/10 Sak 3/10 SAKSPROTOKOLL: DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 132 BNR 197 M.FL, MATTISVOLDEN Arkiv: GID 132/197 Arkivsaksnr.: 10/31 Saksbehandler: Per M. Langøien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 3/10 Plan, drift og landbruk Vedlegg: 1. Søknad om deling etter jordloven, datert Gårdskart /197, M 1 : Oversiktskart. 3. Gårdskart Gnr. 132, bnr. 199, M 1 : Gnr. 132, bnr. 197, M 1 : Gnr. 132, bnr. 197, M 1 : Andre dokumenter i saken: 1. Skifteattest 2. Bilder, Mattisvollen Saksutredning: Sakspapirer: Søknad, datert Gårdskart Skifteattest Bilder Parter: Eier: Astrid Aspås d.b. : Gunnar Aspås, Jan Aspås, Åse Elisabeth Aspås, Tor Ole Aspås, Inge Gunnar Aspås Kjøper: Teig gnr. 132, bnr. 197 og 199 : Inge Gunnar Aspås Teig gnr. 110, bnr. 2 : Tor Ole Aspås Røros kommune Møteinnkalling: Plan, drift og landbruk Side: 16 av 21

17 Sak 3/10 Arealoppgave: Arealoversikt hele driftsenheten, etter gårdskart: Over- Skog Full- Tall i flate- Innmarks middel Uprodyrkadekar dyrka beite s duktiv jord jord bonitet skog 110/2/ / / / / Myr Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Ikke klassifi sert Sum grunneien dom Sum Parsell som søkes fradelt: Markslag Areal i dekar Av dette er i dekar Merknad Dyrka Dyrkbart Uproduktiv skog 542 Noe areal er dyrkbart, men helt ubetydelig Myr 61 Jorddekt fastmark 247,4 Skrinn fastmark 33,5 Ikke klassifiser 2,3 Sum, teig 886,2 Oversikt over alle eiendommer Astrid Aspås d.b.: Eiendomsnr Type Etablert Ber. Areal, m² Merknader 110/2 Grunneiendom ,0 Skogteig 132/197 Grunneiendom ,6 Skog-og jordbruksteig 132/199 Grunneiendom ,6 Skog-og jordbruksteig 132/1534 Grunneiendom ,4 Hyttetomt 135/73 Grunneiendom ,9 Bolig 135/146 Grunneiendom Ukjent Eiendommens bygningsmasse driftsenheten: Våningshus, under restaurering Driftsbygning Uthus Hytte Annet Side 17 av 21

18 Sak 3/10 Faktiske opplysninger: Formålet med ervervet : Dele eiendommen Formålet i forhold til plansituasjon : I samsvar Planstatus : LNF Beliggenhet : Djupsjølia, Eiendomstype : Landbruk Annet : Drifta på eiendommen : Eiendommen Mattisvolden består av gnr. 132, bnr. 197 og 199, gnr. 110, bnr. 2. Eiendommen er en landbrukseiendom som ikke er i tradisjonell drift. Jorda drives ikke. Det er fra eiendommen tidligere fradelt noen tomter til fritidshus. På eiendommen er det også et areal som er godkjent til hyttebygging etter en reguleringsplan. Andre forhold: Begrunnelse for søknaden: Ikke ønskelig å overta eiendommene i sameie Aldersforskjell og ulike forutsetninger for å ta det nødvendige vedlikehold Alles interesse for å ta vare på eiendommen Hovedbygningen på Mattisvolden er en gammel bygning som nå er under restaurering med midler fra Kulturminnefondet. Omfattende og kostnadskrevende restaurering. Hele driftsenheten(landbrukseiendommen) består av gnr.132 bnr.197 og 199 og gnr.110 bnr.2. Søker ble gjort oppmerksom på dette. Kartoversikt: Side 18 av 21

19 Sak 3/10 Saksvurdering: Rettslig utgangspunkt: Saken vurderes ut fra jordlovens 12, og etter bestemmelsene i arealdelen i kommuneplanen. Kap. I. Føremålet med lova 1. Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Kap. V. Deling av landbrukseigedom 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Søknad om deling av eiendommen vurderes ut fra følgende: Det er ikke samfunnsinteresser av stor vekt taler for deling. Søknaden kommer ikke under denne bestemmelsen. Neste spørsmål blir om deling er forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. Denne bestemmelsen er ment å sikre og holde ressursene på bruket samlet både produktivt areal og bygninger for nødvendig drift. Det skal tas hensyn til om fradeling vil føre til Side 19 av 21

20 Sak 3/10 - Drifts-og miljømessige ulemper for landbruket i området - Det skal tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter PBL - Hensynet til kulturlandskapet: Eiendommen er en liten landbrukseiendom med svært begrensede ressurser. Jordbruksarealet er på 19,8 dekar, produktiv skog på 77 dekar, uproduktiv skog/myr/jordekt fastmark/skrinn fastmark 932 dekar. Bygningene har ingen driftsmessig verdi, men er av stor kulturhistorisk verdi bortsett fra hytta. Eiendommen har ikke vært drevet eller bebodd på lang tid. Arealoversikt,omsøkte teig: Over- Full- Tall i flate- Innmarks dyrkadekar dyrka beite jord jord 110/2/ 0 Skog middel s bonitet Uproduktiv skog Myr Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Ikke klassifi sert Sum grunneien dom Hele teigen er på 886 dekar med ei hytte. Hele teigen er registrert som uproduktiv mark, og har ingen annen landbruksmessig betydning enn som en stor utmarksteig som kan nyttes til jakt og svært begrenset uttak av skogsvirke. Fradeling av teigen vil ikke føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Teigen ligger videre i LNF-område, og det er etter gjeldende arealplan uaktuelt med utnyttelse av teigen til utbyggingsformål. Kulturlandskapet vil ikke bli påvirket. Denne søknaden om fradeling av en uproduktiv teig er av prinsipiell betydning, og kommunen vil etter hvert få flere slike saker. Utvalget bes derfor drøfte denne saken ut fra vedlagte notat. Ut fra en samlet vurdering anbefaler administrasjonen følgende: Fradeling av teig gnr. 110 bnr. 2 anbefales fradelt hovedbruket gnr.132 bnr.1 97 og 199. Det legges vekt på følgende: Totalt er eiendommen en liten landbrukseiendom med svært begrensede ressurser. Arealressursene er under grensen for det som betegnes som en odelseiendom. Fradeling av omsøkte teig er derfor forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. Resteiendommen vil bestå av 19,8 dekar jordbruksareal, 77 dekar produktiv skog og 83 dekar uproduktiv mark. I tillegg hovedbygning, driftsbygning og uthus. Resteiendommen får derfor en bygningsmasse av stor kulturhistorisk verdi og jordbruksarealer som har betydning for kulturlandskapet. Det henvises til jordlovens 8 vedr. driveplikt: 8. Driveplikt Jordbruksareal skal drivast. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd. Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp. Avtala må Side 20 av 21

21 Sak 3/10 føre til driftsmessig gode løysingar og vere skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta. Ei leigeavtale som er i strid med andre, tredje eller fjerde punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til offentlege styresmakter. Finn departementet at jordbruksareal ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet. Om pålegg ikkje er etterkome når fristen er ute, kan departementet gjera avtale om bortleige av heile eller delar av jorda for ei tid av inntil 10 år. Endra med lover 8 des nr. 68 (i kraft 1 jan 2007, etter res. 8 des 2006 nr. Innstilling: Røros kommune gir i medhold av jordlovens 12 og delegasjon gitt av kommunestyret, tillatelse til fradeling av eiendommen gnr.110 bnr.2 fra hovedbruket gnr.132 bnr.197 og 199. bnr. i Røros kommune. Vilkår: Ny eier av hovedbruket må være klar over jordlovens 8, og innrette seg etter denne bestemmelsen. Klageadgang: Dette er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Se vedlegg. Behandling i Plan, drift og landbruk : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Plan, drift og landbruk : Røros kommune gir i medhold av jordlovens 12 og delegasjon gitt av kommunestyret, tillatelse til fradeling av eiendommen gnr.110 bnr.2 fra hovedbruket gnr.132 bnr.197 og 199. bnr. i Røros kommune. Vilkår: Ny eier av hovedbruket må være klar over jordlovens 8, og innrette seg etter denne bestemmelsen. Klageadgang: Dette er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Se vedlegg. RETT UTSKRIFT Røros Astrid Øren Side 21 av 21