Matematikkvansker. En arbeidsmodell. 5. Februar 2019 Gardermoen. v/marianne Akselsdatter Aaslund

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Matematikkvansker. En arbeidsmodell. 5. Februar 2019 Gardermoen. v/marianne Akselsdatter Aaslund"

Jacob Claussen
5 år siden
Visninger:

1 Matematikkvansker En arbeidsmodell 5. Februar 2019 Gardermoen v/marianne Akselsdatter Aaslund 1

2 Matematikkvansker Forekomst: 15 % 1/3 spesifikke matematikkvansker/dyskalkuli 5-6 %- svikt number sense ICD 10 (spesifikk forstyrrelse i regneferdighet) Generelle matematikkvansker Pseudomatematikkvansker 2

3 Oiet Tilfredsstillende utbytte hva er det? Elev/Foreldre Får ikke hjelp! Fortalt historien på nytt! Skole/lærere Har ikke ressurser! Kan hvis han vil! Interessekonflikt interessebalanse

4 er det så meningsfullt å si Han vil bare ha oppmerksomhet Han vil bare ha det på sin måte Han manipulerer oss Han er ikke motivert Han gjør dårlige valg Han har en dårlig innstilling Han har en psykisk lidelse Broren hans var akkurat lik ham Leder dette til blindveier og misoppfatninger av eleven? Utdrag fra boka Utenfor av R. Greene

5 Spesialpedagogisk kartlegging - viktige forutsetninger for effekt God kartleggingskompetanse - for å identifisere når er det? Hvordan og hvem bruker tester og hvilke konsekvenser gir testresultatene for tiltak Gode kartleggingsinstrumenter (hvilke og hvorfor) Systematiske prosedyrer (avklaringer mellom skole og PPT) 5

6 Dobbelt så mange elever har spesialundervisning i ungdomsskolen (5,3 % på trinn og 10,1 % på trinn) og en stor prosent gjennomføres av assistenter 6

7 Number sense som grunnlag for ferdigheter og forståelse Number sense automatisering Den intuitive sansen for tall Mental tallinje Posisjoner - Tallverdier og enkel regning Begreper Forståelse - Innsikt - Resonnering

8 Kvalitet lærerkompetanse og didaktikk Kompetanse i matematikk - Systematikk - Evne til endring Holdning til eleven Relasjoner lærer-elev Klasseledelse og klassemiljø Lese og skriveferdigheter Avkoding og telling Kardinal Ordinal MOTIVASJON MOTIVASJON Matematikk som fagområde Number sense Hukommelse for tallfakta Flyt/presis utregning Resonnering Begreper Matematikkvansker Allmenne Spesifikke/dyskalkuli Pseudovansker MOTIVASJON MOTIVASJON Forståelse Abstraksjoner Elevens forutsetninger Sansing og motorikk Oppmerksomhet Visuell og auditiv persepsjon Språklig forståelse og resonnering Visuospatial og flytende resonnering Executive funksjoner Støttefunksjoner - Korttids-/arbeidsminne - Prosesseringshastighet Sosiale og emosjonelle forhold Matteangst Stressfaktorer i hjem og skole - Bekymringer - Livssituasjon - Mobbing - Manglende mestring

10 Tiltak hva gjør vi Hva skal skolen gjøre ved ikke tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

11 Kartlegging i skolen Alle Teller fra 1. trinn tom 10. trinn M-prøve fra 2. trinn tom 10. trinn Regnefaktaprøven for grunnskolen fra 1. trinn tom 10. trinn Adlers kartlegging; Screening, Ferdigheter, Talserier og Förmåga Snäbbt Se Mängd Mattesirkelen fra 2. trinn tom 4. trinn Hva finner du ut og hvilken betydning får kartleggingsresultatene?

14 14

15 Dyskalkuli vurderinger (Adler) Lav Number sense er hovedproblemet ved dyskalkuli Det handler om problem med først og fremst: ENS (Exact Number system) Tall og siffermodulen (numerisk evne) Alternative årsaker til vansker i matematikk: Språkvansker Lese-og skrivevansker - Vansker KT og eller/arbeidsminne Visuospatiale vansker Oppmerksomhetsvansker Store generelle lærevansker Emosjonelle vansker i og utfor eleven Manglende lærerkompetanse

16 Utvikling av tallforståelse ANS Approximate Number System ENS Exact Number System Avgjøre hvor det er mest, uten å regne Medfødt, antall opp til 4 Fra Lundberg og Sterner: Dyskalkyli finns det (2009) Fra Adler: Snabbt se mängd

17 Komorbiditet

19 Løsningen krever bl.a Mestring av tallinja pluss tall og negative tall Grunnleggende regneferdigheter Oppmerksomhet WM Planlegge, organisere, monitonere (være på sporet) Regel ved oppløsning av parenteser 19

20 Individuell opplæringsplan Tilpasses eleven forutsetninger Prioriteringer Konkrete mål Hvordan er det lurt å lære metoder og tilpasninger Organisering Lærerkvalitet og interesser hos lærer

21 Hva gjør PPT? Samtaler Videre kartlegging Veiledning Sakkyndig vurdering Vurdering av ordinær opplæring vs behov for spesialundervisning 21

22 Resultat: Kan ikke klokka! Mål: Lære seg klokka.

23 1300 HJELP!!!!! 23

24 for tallinjetrening ved subtraksjon 24

25 Intensiv trening Opplegget skal være individuelt tilpasset og tilrettelagt Velges etter systematisk kartlegging Arbeidsøktene er korte og konsentrerte Innholdet skal være fast og forutsigbart Lage rutiner for å registrere hva det er jobbet med og elevens resultater Øvingsopplegget planlegges, gjennomføres og evalueres i samarbeid mellom impliserte pedagoger

26 Mål: Bli bedre innen de fire regningsartene Men Intensiv/spesifikk automatiseringstrening på tabell/tabeller A Kartleggingsfase 1. Kartlegging - pretest 2. Velge oppgaver ca 20/30 B Gjennomføringsfase 3. De samme oppgavene gjennomføres hver dag - Du må trene for å bli god! 4. Det bør skje minst 4 ganger i uka 5. Treninga skjer til faste tider, med det samme innholdet, med den samme læreren i f.eks. 4-6 uker. Gjennomfør uketest! C Evaluering 7. Posttest, samme kartlegging gjennomføres igjen. Treningseffekt? 26

27 Automatiseringstrening For hver uke, ved ukeslutt registreres antall rett utførte oppgaver

29 Sirkelens mange muligheter

30 KGB

31 Problemløsning Valg av oppgaver Regelbok Strategier Oversikt Hva vet jeg Hva er det spørsmål om Utregning Overslag Er svaret rimelig 31

32 32

33 33

34 Hva gjør de i Singapore? 1. Ulike uttrykk, fra konkreter, via bilder og diagrammer (modeller) til abstrakt nivå og algoritmer. 2. De vektlegger tallforståelse med særlig vekt på plassverdi og hoderegning. 3. Arbeider mye med problemløsning, ikke kun terping av faktakunnskap og bestemte løsningsmetoder. 4. Utstrakt bruk av modeller som en visuell tilnærming til problemløsning. Modellene hjelper elevene å organisere informasjon og løse tekstoppgaver trinn for trinn. 5. Elevene arbeider lenge med hvert enkelt emne og begrep, nokså få emner hvert år. Senere repeteres emnet og begrepene, men de undervises ikke på nytt. 34

35 Tekstoppgave - Forslag på oppgaveløsning Albin og Carl har 426 kr til sammen. Albin har dobbelt så mye som Carl. Hvor mye har Albin? Hvordan kan denne situasjonen illustreres? Hvordan kan den tegnes, som en matematisk modell?

36 36

37 Litteraturliste Adler: Dyskalkyli og matematikk (NU-forlaget/kognitivt centrum 2007) Adler: Neuropedagogik (Studentlitteratur 2006) Ostad: Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring (Læreboka forlag 2008) Aigeltinger: Språk- og matematikkvansker fellestrekk og forskjeller i Frost m.fl. Språk og leseveiledning i teori og praksis (Cappelen akademisk forlag 2009) Lundberg og Sterner: Dyskalkyli finns det? (Gøteborgs universitet 2009) Greene Ross: Utenfor elever med atferdsvansker (Cappelen Damm akademisk 2011) Nortvedt: Leseforståelse og matematikk (Bedre skole ) Steve Chinn: Når matte blir vanskelig (Kommuneforlaget 2013) Akselsdotter og Nygaard: Matematikkvansker Teori og tiltak (Pedlex 2018)

Like dokumenter

Kartlegging og tiltak ved ulike typer matematikkvansker 24. september 2018

Kartlegging og tiltak ved ulike typer matematikkvansker 24. september 2018 Marianne Akselsdotter Interessebalanse - interessekonflikt Elev/Foreldre Får ikke hjelp! Fortalt historien på nytt! Skole Tilfredsstillende