PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA"

Transkript

1 PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA K-sak /2015

2 REGISTER DEL I Side 1. INNLEDNING FAGLIG BAKGRUNN Om influensaviruset Pandemi Pandemifaser Pandemiscenarier STATLIGE FØRINGER Legemiddel- og utstyrsberedskap Aktører, roller og ansvar Aktører innenfor helse- og omsorgssektoren Prioriteringer ved bruk av antivirale midler og vaksiner Nytte-/kostnadsrelasjoner ANTIVIRALE MIDLER BRUK, BEHANDLINGS- STRATEGIER OG PRIORITERINGER Strategi: Behandling av sykdom Strategi: Sekundærprofylaktisk bruk VAKSINE STRATEGIER OG PRIORITERINGER Samlet oversikt over prioriterte grupper for vaksine ELEKTRONISK VAKSINASJONSREGISTER SYSVAK BESKYTTELSE AV SMITTEEKSPONERT HELSEPERSONELL. 12 DEL II 7. KOMMUNENS PANDEMIPLAN Lovgrunnlag Ansvar, rapporteringslinjer og mekanisme for forankring i kommunens ansvarlige ledelse Organisering Informasjons- og kommunikasjonstiltak Samfunnsmessige behov Samarbeid med sykehuset Interkommunalt samarbeid Bemanningsplaner 16 2

3 7.4. Mottak, diagnostisering, behandling Allmennlegetjenesten Legevakt Utvidet sykehjemskapasitet Forebygging, lagring av legemidler og vaksine Vaksine og vaksinasjon Medikamentell forbygging og behandling Hygienetiltak Restriksjoner Ikke kommunale tjenester Ikke-kommunale ressurser 19 Vedlegg. Vedlegg 1: Lover og forskrifter. Vedlegg 2: Sentrale kommunale dokumenter. Vedlegg 3: Ordliste. 3

4 DEL I 1. INNLEDNING FAGLIG BAKGRUNN 1.1. Om influensaviruset. En pandemi betyr en verdensomspennende epidemi med en smittsom sykdom. Verden vil stå overfor utbrudd av en pandemi med influensa, men man vet ikke når den kommer og man kjenner ikke alvorlighetsgraden av sykdommen, verken for den enkelte eller for samfunnet. Influensa er en sykdom forårsaket av influensavirus. Det er 2 hovedvarianter av viruset som har betydning for mennesker, A og B. A gir de alvorligste sykdomsbildene og i den videre sammenhengen i planen snakker vi om A-influensa. En tredje variant, C, er uten betydning for epidemier og pandemier. Inkubasjonstiden ved influensa er svært kort, 1-3 dager og en person er smitteførende fra 1-2 dager før vedkommende blir syk og inntil en uke ut i sykdomsforløpet. Det finnes også smittespredning fra personer som blir smittet, men som ikke utvikler sykdom. Symptomene ved influensa er plutselig høy feber, frysninger, hodepine, muskelsmerter og etter hvert økende luftveissymptomer med hoste. Det er risiko for komplikasjoner som lungebetennelse og bakterieinfeksjoner i de øvre luftveiene. Disse og hjertesvikt opptrer hyppigere hos personer over 65 år og hos personer med kronisk hjerte- og lungesykdom og diabetes. I de gruppene er det en viss dødelighet. Ukomplisert influensa varer 7 10 dager. Influensaviruset klassifiseres etter to molekyler i overflatestrukturen, H for hemaglutinin og N for nevraminidase. Ulike varianter av hver av disse er utstyrt med numre og det kan forekomme forskjellige kombinasjoner av disse. Innenfor hver av dem er det dessuten ulike genvarianter. Forenklet kan man si at H-egenskapen gjør at viruset kommer inn i cellene. Der formerer de seg ved hjelp av cellens arvestoff. N-egenskapen gjør deretter at de nye virus sprenger cellen slik at de spres ut i kroppen for å angripe nye celler. Influensaviruset er et ustabilt virus i stadig endring. Når endringene skjer innefor tidligere kjente H og N kombinasjoner, fremkaller de større eller mindre lokale epidemier, sesonginfluensaer, som nesten alltid kommer i vinterhalvåret. Ved sesonginfluensa er ikke viruset endret mer enn at en større eller mindre del av befolkningen har vært smittet tidligere med et virus som ligner og dermed ervervet varierende grad av immunitet Pandemi. Med flere års mellomrom oppstår imidlertid helt nye H og N varianter/kombinasjoner. De er ukjente for kroppen og ingen mennesker har opparbeidet immunitet. Da oppstår en influensapandemi. De kommer vanligvis med års mellomrom og man kjenner til 18 pandemier siden 1500-tallet. Den alvorligste var Spanskesyken Den krevde minst 40 millioner menneskeliv, men ved alle influensaepidemier, også sesonginfluensa, er det en overdødelighet. Ved en middels kraftig sesonginfluensa regner man med en overdødelighet i Norge på inntil 1000 personer. Ved de to andre pandemiene i forrige århundre, Asiasyken i 1957 og Honkong-influensaen i er dødstallet oppgitt til hhv (0,59 pr

5 innbyggere eller 1-2 av de som ble syke) og (0,74 pr 1000 innbyggere eller 2-3 av de som ble syke) I 2009 erklærte WHO at det var oppdaget en helt ny virusvariant i Mexico, H1N1, kalt influensa A, som stammet fra svin og som smitter mellom mennesker. Fra helsemyndighetene nasjonalt og internasjonalt regnet man med att virusspredningen ikke lot seg stanse og at man sto foran starten på en pandemi. I juni samme år erklærte WHO svineinfluensaen for en pandemi.. En pandemi blir ikke bare en utfordring for de som blir syke og for helsetjenesten, men hele samfunnet rammes og viktige samfunnssektorer kan få betydelige driftsproblemer. Det er derfor viktig med en plan som kan bidra til at samfunnet er best mulig forberedt på det som vil komme 1.3. Pandemifaser. Verdens helseorganisasjon (WHO) har inndelt influensapandemiene i 6 faser: Fase 1 ingen nye virus. Overordnet mål: Styrke pandemiberedskapen globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Fase 2 nytt virus hos dyr. Overordnet mål: Minimere risikoen for smitte til mennesker og sikre rask og koordinert informasjon hvis det skulle skje. Fase 3 smitte til mennesker. Overordnet mål: Sikre rask karakterisering av nytt virus og tidlig oppdaging, rapportering og respons på nye tilfeller. Fase 4 begrenset smitte mellom mennesker. Overordnet mål: Begrense utbredelse til nytt virus eller forsinke spredning for å vinne tid til forberedelse, inkl. vaksineutvikling Fase 5 økende, men ikke svært smittsomt. Overordnet mål: Maksimere tiltak for å begrense eller forsinke spredning for om mulig hindre pandemi Fase 6 pandemi. Overordnet mål: Minimere innvirkningen av pandemien Pandemiscenarier. Den nasjonale pandemiplanen har beregnet 3 mulige scenarier for en pandemi, basert på oppsummering i en rapport fra den britiske vitenskapelige pandemikomiteen, men understreker at det knytter seg usikkerhet til dem. Den beskriver utførlig det de kaller Middelsscenariet Middelsscenariet. Modellen er basert på modellen i den britiske pandemiplanen, med en rask stigning og en topp i uke 6-7. Formen på kurven er lik for alle variablene som måles. 70 % av tilfellene opptrer i løpet av 8 uker og 99 % i løpet av 15 uker. I toppuken vil 22 % av tilfellene opptre. 5

6 50 % av befolkningen blir smittet 50 % av de smittede blir syke (altså 25 % av befolkningen blir syk) Sykdomsvarighet 10 dager. Inkubasjonstid en til fire dager, mest sannsynlig to eller tre dager. Smittsom periode fire til fem dager (lenger for barn og immunsvekkede pasienter) Dødelighet. Det er ikke mulig å anslå hvilken dødelighet som vil være mest sannsynlig ut i fra det vi vet i dag. Historiske data har vist at en pandemi kan medføre en dødelighet fra 0,1 % (asiasyken) til 1,1 % (spanskesyken). Det er ingen direkte sammenheng mellom angrepsrate og dødelighet. Spanskesyken skilte seg ut i ekstrem grad ved høy angrepsrate og høy dødelighet, mens asiasyken var svært smittsom og hadde høy angrepsrate, men lav dødelighet. En dødelighet på 0,1-1,1 % av de syke, kan ved middelscenariet medføre dødsfall. De ulike scenariene er fremstilt grafisk i 2 figurer, en for antall nye syke i løpet av første pandemibølge og en for antall personer som er syke til enhver tid i samme periode Omfattende Middels Liten Antall nye syke Uke Figur 1. Antall nye syke personer (insidens) i Norge i løpet av en pandemi, fordelt på 15 ukers varighet, ved tre ulike angrepsrater (15, 25 og 50 %). 6

7 Omfattende Middels Liten Antall nye syke Uke Figur 2. Andel av befolkningen som til enhver tid vil være syke (prevalens) i Norge i løpet av en pandemi, fordelt på 15 ukers varighet, ved tre ulike angrepsrater (15, 25 og 50 %) og en gjennomsnittlig sykdomsvarighet på 10 dager. Estimatene og kurvene beskriver kun antatt første pandemibølge. Fra Spanskesyken har man erfaring for at pandemien utviklet seg i flere bølger. Beregninger knyttet til flere bølger er ikke foretatt fordi usikkerheten om eventuelt når og hvordan de utvikler seg er for stor Forebygging og behandling. Vaksine. Vaksinasjon er det mest effektive forebyggende tiltaket. Pga. virusets stadige endringer produseres ny vaksine for hvert år. Ved en pandemi står man overfor et helt nytt virus. Vaksineproduksjonen kan ikke startes før man har identifisert virusegenskapene, og med dagens teknologi vil det gå ca 6 måneder fra da av til man har produsert en effektiv vaksine for markedet. Det betyr at man ikke har tilgjengelig vaksine ved begynnelsen av en pandemi og at det vil være en knapphetsressurs i starten etter at man har produsert de første dosene. Man kan heller ikke si noe sikkert om vaksinens effektivitet før den har vært i bruk. Man er nå kommet langt internasjonalt med utvikling av såkalt prepandemivaksine som skal ha effekt overfor ventete virusstammer. Influensa A, H1N1, var imidlertid en helt uventet virusstamme og det foreligger ingen prepandemivaksine. Medikamenter. Tamiflu (oseltamivir) kan virke forebyggende mot influensa. Det vil imidlertid kun bli brukt til personer som tilhører de definerte risikogruppene når de har vært utsatt for tett kontakt med en influensasyk. Da vil de få en enkelt kur. Det har ingen hensikt å bruke det over tid og andre vil ikke ha nytte av dem som forebyggende medikamenter. 7

8 Isolasjon og hygienetiltak. Isolasjon og hygienetiltak vil ikke gi noen varig beskyttelse mot det aktuelle viruset, men vil kunne forsinke smittespredningen i befolkningen og dermed redusere de samfunnsmessige konsekvensene. Behandling. Tamiflu har direkte effekt på influensaviruset. Behandlingen må starte innen 48 timer etter at pasienten er blitt syk. Resistens er observert, men ikke overfor det aktuelle pandemiviruset. Et annet medikament, Relenza (zanamivir), er også virksomt, men siden det er et inhalasjonspreparat som kun virker på luftveisslimhinnen er det ikke så effektivt. Det gjelder de samme kravene til tid for behandlingsstart som for Tamiflu. Begge medikamentene er antiviralia (antivirale midler). Bakteriekomplikasjonene, som i stor grad følger ut i forløpet av en influensa, behandles med antibakterielle midler. Dessuten kan ulike medikamentelle og tekniske behandlingsprosedyrer bli aktuelle ved ulike alvorlighetsgrader og komplikasjoner, mange av dem vil kreve innleggelse i sykehus. 2. STATLIGE FØRINGER Legemiddel- og utstyrsberedskap. Staten har gjennom avtaler med vaksineprodusenter sikret at Norge er blant de land som får levert vaksine i første fase når vaksine foreligger, men man må regne med at leveransen til å begynne med ikke blir tilstrekkelig til hele befolkningen og at bruken dermed må prioriteres. I tillegg har Staten bygd opp et lager av antivirale midler som er tilstrekkelig til forebygging og behandling av prioriterte grupper. Behovet for andre legemidler vil øke, spesielt antibakterielle midler til behandling av sekundærinfeksjoner, men det er foreløpig ikke signaler om oppbygging av spesielle beredskapslagre for slike medikamenter. Man er klar over at det vil være vesentlig behov for ulikt utstyr, både for behandling og åndedrettsvern, men foreløpig gir ikke den nasjonale planen signal om at det er bygd opp beredskapslagre for slikt utstyr Aktører, roller og ansvar. Beredskapsarbeidet og pandemiberedskapen - hviler på følgende grunnleggende prinsipper: - ansvarsprinsippet: den etaten som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser - nærhetsprinsippet: en krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå - likhetsprinsippet: kriseorganisasjonen bør være mest lik den organisasjonen man opererer med til daglig Aktører innenfor helse- og omsorgssektoren Følgende aktører har ansvar eller oppgaver knyttet til planlegging eller tiltak i forbindelse med pandemi: 8

9 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) HODs nasjonale rådgivende komite for beredskap mot pandemisk influensa (Pandemikomiteen (PK)) Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) Helsedirektoratet (Hsdir) Statens helsetilsyn (Htil) og Helsetilsynet i fylket (faglig underlagt Statens helsetilsyn) Statens legemiddelverk (SLV) Mattilsynet Fylkesmannen (FM) Regionale helseforetak (RHF) Helseforetak (HF) Kommunen (Komm) 2.3. Prioriteringer ved bruk av antivirale midler og vaksiner. Ved fordeling av eventuelle knapphetsgoder som antivirale midler og vaksine, må følgende prioriteringskriterier legges til grunn: Tilstandens alvorlighet for enkeltindividet på gruppenivå for samfunnet som helhet Forventet nytte av tiltaket for enkeltindividet på gruppenivå for samfunnet som helhet Nytte-/kostnadsrelasjonen basert på nytte-/kostnadsvurderinger på individ- og gruppenivå basert på kostnader for samfunnet som helhet Alvorlighet må veies opp mot forventet nytte. Det ene kriteriet har ikke forrang foran det annet. Praktiske hensyn innvirker på prioriteringen. Det betyr blant annet at De som skal hjelpe, prioriteres foran dem som skal hjelpes Personer i nøkkelposisjoner mht. håndteringen av den aktuelle situasjonen, prioriteres foran andre i samme personellkategori Nytte-/kostnadsrelasjonen Antivirale midler kan gis både profylaktisk og terapeutisk. Dersom man benytter antivirale midler profylaktisk, vil det bli et visst forbruk i grupper der mange individer egentlig ikke trenger det. Derfor bør antivirale midler bare brukes profylaktisk ved særlig høy smitterisiko 9

10 (primærprofylakse), eventuelt etter smitteeksponering (sekundærprofylakse), dersom konsekvensene av smitte er alvorlige for individet eller samfunnet. Massevaksinering er billig og det er vanligvis relativt få komplikasjoner ved bruk av vaksine.. Den gir også flokkbeskyttelse, dvs. uvaksinerte vil være bedre beskyttet fordi smitten brer seg langsommere. 3. ANTIVIRALE MIDLER BRUK, BEHANDLINGSSTRATEGIER OG PRIORITERINGER Strategi: Behandling av sykdom Mål Hindre komplikasjoner/sykelighet og død. Redusere smittsomhet hos syke, og derved begrense pandemiens spredning og omfang. Målgrupper Alle med begynnende sannsynlig influensa. Behandling påbegynnes snarest. Behandlingsstart mer enn 48 timer etter symptomdebut antas å ha svært liten effekt. Dersom det oppstår knapphet på antiviralia vil personer med særlig risiko for alvorlig utfall ved influensa prioriteres. Ved vanlig sesonginfluensa er dette følgende grupper: Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsforsvar, inkl. gravide og personer med diabetes mellitus type I og II Personer som er 65 år eller eldre I en konkret pandemisituasjon vil sykdommens egenskaper kunne medføre at prioriteringene endres Strategi: Sekundærprofylaktisk bruk Sekundærprofylakse (posteksposisjonell profylakse) er bruk av et legemiddel som reduserer risikoen for å utvikle sykdom etter eksponering for et smittestoff. Legemiddelet må tas før symptomer på sykdom opptrer. 4. VAKSINE STRATEGIER OG PRIORITERING To situasjoner kan tenkes: Det foreligger ikke effektiv vaksine. Konsekvens: 10

11 Ingen vaksinering mulig. Man må benytte generelle smitteverntiltak for så langt som mulig å redusere sykdomsbyrden. Det foreligger egnet vaksine, men på et gitt tidspunkt ikke nødvendigvis i tilstrekkelig mengde til alle. Handlingsalternativer: Ved vareknapphet: Vaksinasjon av utvalgte grupper (uprioritert rekkefølge) personer som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner grupper med økt risiko for alvorlig forløp og komplikasjoner ved influensa personer som kan overføre influensa til personer med høy risiko for å bli smittet og få et alvorlig sykdomsforløp personer som kan overføre influensa til mange andre Dersom ressurssituasjonen tilsier det: Vaksinasjon av alle 4.1. Samlet oversikt over prioriterte grupper for vaksine Begrunnelse Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten prioriteres høyest fordi de er helt nødvendige for å kunne ta imot et økt antall behandlingstrengende pasienter og fordi de samtidig utsettes for et stort smittepress. Som nummer to prioriteres personer med økt risiko for komplikasjoner og død (tilsvarende som for vaksinering mot vanlige sesonginfluensa; dette kan bli revurdert under pandemien). Ved en katastrofal pandemi vil man etter en nærmere vurdering kunne ivareta hovedmålsettingen med planen bedre ved først å vaksinere utvalgt nøkkelpersonell for å unngå at samfunnskritiske tjenester bryter sammen. Tabell 2. Prioritering av målgrupper for vaksine ved ulike pandemiscenarier Prioritet Målgruppe Ingen vaksine tilgjengelig 1 Smitteeksponert personell i helsetjenesten 2 Personer med økt risiko for komplikasjoner 3 Barn i alder 6-24 måneder 4 Gravide 5 * Personell med samfunnskritiske funksjoner ( nøkkelpersonell **) etter en nærmere vurdering av situasjonen 6 Annet helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt 7 Frivillige pleiere innen pleie- og omsorgstjenesten og andre med pasientkontakt 8 Barn i barnehage og barnehagepersonale 9 Barn i grunnskolen og skolens personale, inklusive skolefritidsordning 10 Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport 11 Personell i servicenæring med stor publikumskontakt 12 Alle andre * For å forebygge at samfunnskritiske tjenester bryter sammen, vil det bli vurdert å sette friske personer i gruppen på profylakse. **Nøkkelpersonell er personer som er nødvendige for å kunne opprettholde vitale samfunnsfunksjoner. Dette gjelder både i og utenfor helsetjenesten. Den enkelte virksomhet må selv definere hvem som inngår i gruppen nøkkelpersonell. 11

12 Merknader Det forutsettes ikke at man dekker den enkelte prioriteringsgruppe fullt ut før man starter med den neste fordi det kan være store individuelle variasjoner internt i hver gruppe praktisk og ressursbesparende i forhold til gjennomføring av planen Størrelse av ulike målgrupper for antiviralia og vaksine finnes på 5. ELEKTRONISK VAKSINASJONSREGISTER SYSVAK For å holde oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte og vaksinasjonsdekningen i befolkningen, er det avgjørende at vaksineringen blir registrert i et sentralt register. Registreringen bør baseres på en on-line løsning for å kunne gi fortløpende oversikt over dekningsgrad og tilgjengelighet av vaksine. Et sentralt register er også en forutsetning for å kunne monitorere effekten og overvåke bivirkningene av vaksinen. Dette er planlagt gjort i det nasjonale elektroniske vaksinasjonsregisteret (SYSVAK). Se også 6. BESKYTTELSE AV SMITTEEKSPONERT HELSEPERSONELL Arbeidsgiver har ansvaret for å beskytte smitteutsatte arbeidstakere mot biologiske faktorer, herunder influensa. Tiltak: Bruke munnbind eller åndedrettsvern i nærkontakt med pasienter med symptomer på influensa. Nøye håndhygiene (jf. veileder om håndhygiene) Hansker ved kontakt med slimhinner og kroppsvæsker og kontaminert materiale Beskyttelsesfrakk og visir ved fare for sprut og aerosoler av biologisk materiale. Nærmere anbefalinger om smitteverntiltak ved pasientkontakt er gitt i veileder for spesialisthelsetjenesten, se For øvrig vises til de generelle råd som er gitt for infeksjonsforebyggende standardtiltak for alle pasienter, jf. f.eks. Isoleringsveilederen (Smittevern 2004: 9, Folkehelseinstituttet). 12

13 Del II 7. KOMMUNENS PANDEMIPLAN 7.1. Lovgrunnlag. Det viktigste lovgrunnlaget for utarbeidelse av en kommunal pandemiplan er Lov om helsemessig og sosial beredskap 2-2 første ledd og Smittevernloven, 7-1, tredje ledd. Gjennom lov om helsemessig og sosial beredskap er kommunen pålagt en plikt til å utarbeide beredskapsplan for de helse- og sosialtjenester som kommunen skal sørge for et tilbud av, - eller er ansvarlig for. Kommunens eksisterende plan for helsemessig og sosial beredskap, kommunens smittevernplan og pandemiplan ble vedtatt av kst. i 2011 og oppdateres alle i Selv om det i lovverket ikke eksplisitt er nevnt pandemiplan, vil en pandemi stille så store krav både til helseberedskap og smittevern at krav om egen pandemiplan må anses omfattet av ovennevnte lovverk.. For øvrig er det en rekke lover og forskrifter som er av mer eller mindre relevant betydning i forbindelse med en pandemiplan, se oversikt i Vedlegg 1. Sentrale kommunale dokumenter framgår av Vedlegg Ansvar, rapporteringslinjer og mekanisme for forankring i kommunens ansvarlige ledelse Organisering. Et hovedprinsipp ved all krisehåndtering er at den/de som har ansvaret i normalsituasjonen også har ansvaret ved kriser. Ekstraordinære tiltak og organiseringer kan likevel bli aktuelle. Kommunens kriseledelse skal ha lederansvaret ved kritiske faser under en pandemi. Jfr. kommunal beredskapsplan. Kriseledelsen forsterkes under en pandemi med smittevernrådet bestående av: * Kommuneoverlegen (smittevernlege) - leder * Koordinator for helsestasjon/skolehelsetjenesten (helsesøster) * Aktuelle ledere i helse- pleie og omsorgstj. Ved sykdom erstattes de respektive i smittevernrådet med stedfortredere. Kriseledelsen avgjør om og når beredskapsrådet skal involveres. Alle virksomheter skal under den kritiske fasen rapportere ukentlig til kriseledelsen v/ beredskapsansvarlig om bemanningssituasjonen. Tallet på syke det er har behandlings- eller pleieansvar for, sengekapasitet mv. skal rapporteres. Fastlegene skal ta ut influensastatistikk hver morgen og rapporterer via kommuneoverlegen/smittevernlegen.. 13

14 Den kommunale kriseledelsen avgjør når situasjonen tilsier at pandemien er i en kritisk fase, dvs. at ovennevnte rutine skal tre i kraft. For øvrig vil kriseledelsen v/ beredskapsansvarlig til enhver tid vurdere behov for rapporteringer og gi anvisninger om dette til sektorledere. Kriseledelsen skal til enhver tid forholde seg til tiltak, anbefalinger og direktiver fra sentrale helsemyndigheter. Kriseledelsen skal gjennom kommuneoverlegen/smittevernlegen holde seg orientert om situasjonen i det lokale helseforetaket og samtidig melde tilbake dit om situasjonen i kommunen. Kriseledelsen må også ta stilling til ønsker om samarbeid fra andre kommuner, eventuelt bidra med slikt samarbeid etter pålegg fra Fylkesmannen Informasjons- og kommunikasjonstiltak All informasjon fra kommunes kriseledelse skal gis i samsvar med informasjon fra den nasjonale ledelsen. Kommunens egenproduserte informasjon skal begrenses til kommunens organisering og kommunens tiltak. Informasjon fra kriseledelsen gis av beredskapsansvarlig Informasjon legges ut på kommunens hjemmeside. Informasjon kan gis i form av pressemeldinger. Informasjon kan gis i form av skriv til ulike enheterr. Informasjon kan gis i form av oppslag ulike steder i kommunen. Informasjon innad i organisasjonen ivaretas etter normale prosedyrer via lederne. Behovet for fremmedspråklig informasjon vurderes i samråd med flyktningtjenesten og i forhold til hva som måtte foreligge fra statlige helsemyndigheter. Det henvises forørvig til kriseinformasjonsplan, vedlegg 4 til kommunal beredskapsplan 7.3. Samfunnsmessige behov. Ved en pandemi vil det kunne bli nødvendig med tett samarbeid med Sykehuset Innlandet HF ved SH Lillehammer som vårt lokalsykehus. Det vil kunne bli behov for interkommunalt samarbeid. Pandemiplanen må inneholde beredskapsplaner med krisebemanningsplaner innenfor alle kommunale virksomheter/enheter. Statlige organer har ansvaret for ulike statlige tjenester. Fylkeskommunen har ansvaret for planer for all fylkeskommunal virksomhet. Staten må ta ansvaret for å påse at private virksomheter har nødvendig beredskap. 14

15 Fylkesmannen må påta seg en viktig koordinerende rolle, både mht. beredskapsplaner og under pandemien Samarbeid med sykehuset. Ved en pandemi vil vårt lokalsykehus, SH Lillehammer, bli det sykehuset kommunen skal samarbeide med. Sykehuset vil oppleve en betydelig pasientpågang med behov for økt sengekapasitet. For å løse dette vil det måtte velge flere strategier: 1. Øke behandlingskapasiteten for pandemipasienter ved å utsette all planlagt, ikke øyeblikkelig hjelp-virksomhet dvs. all elektiv virksomhet. 2. Raskere utskrivning av pasienter som kan etterbehandles og tas hånd om i kommunene. 3. Strengere prioritering for inntak av pasienter. 4. Evt. etablering av alternative sykehusplasser. Punktene 2 og 3 vil gi økt belastning på kommunens helsetjeneste, som samtidig vil oppleve kapasitetssvikt pga sykefravær blant personalet. Sykehusets planer er ikke kjent for kommunen Interkommunalt samarbeid. I mindre kommuner vil nødvendige, samfunnsviktige tjenester kunne være svært sårbare, betydelig svekket eller i verste fall være slått helt ut pga bemanningssvikt. Det vil kunne være aktuelt med interkommunalt samarbeid på flere områder. For helsetjenestenes del vil det være naturlig å bygge på det samarbeidet som allerede eksisterer på legevakt og delvis for samfunnsmedisin. Forholdet må avklares med de berørte kommunene. På andre områder der det er etablert samarbeid vil eksisterende samarbeid videreføres Bemanningsplaner. Som det fremgår av den nasjonale planen vil i et verstefallscenario en betydelig del av befolkningen være syke samtidig, med gjennomsnittlig sykdomsvarighet 10 dager. Nasjonalt har men regnet med en topp med syke samtidig, dvs. vel 10 % av befolkningen. Lokalt kan imidlertid prosentandelen være betydelig høyere og enkeltarbeidsplasser kan oppleve at nær alle vil kunne være syke samtidig eller tett opptil hverandre. Det er derfor helt nødvendig med detaljerte drifts og bemanningsplaner for hver virksomhet. Disse beredskapsplanene foreligger som utrykt vedlegg til det foreliggende pandemiplandokumentet. 15

16 7.4. Mottak, diagnostisering, behandling Allmennlegetjenesten. Allmennlegetjenesten er en nøkkeltjeneste og vil bli satt under betydelig press. Det må medføre at fastlegene må prioritere strengt: Rutinekontroller og utredning av ikke haste-pasienter må utsettes. Økt bruk av telefonkonsultasjoner, herunder sykemeldinger, må aksepteres. Begrensninger i legemiddelforskrivning mht. pakningsstørrelser og reiterasjon pr. telefon bør oppheves midlertidig (krever statlig vedtak). Diagnostikk av influensa og ordinasjon av behandling må kunne skje ved telefonkonsultasjon. Konsultasjoner og sykebesøk søkes i størst mulig grad begrenset til de som melder alvorligere symptomer eller mulige komplikasjoner. Hjelpepersonellet må gis nøyaktig veiledning for prioritering av pasienter. Det vurderes fortløpende om et av legekontorene (Øyer eller Tretten) skal rekvireres for å ivareta ansvaret for kommunens influensamottak på dagtid. Behovet for å styrke kontoret med lege/hjelpepersonell vurderes fortløpende Legevakt. Øyer kommune har inngått interkommunalt samarbeid om legevakt på Lillehammer. En eventuell utvidelse av kapasiteten og åpningstider ved den interkommunale legevakten må vurderes sammen med de samarbeidende kommuner og opp imot bl.a. hensiktsmessigheten av å rekvirere eget legekontor i kommunen som influensamottak. Ved etablering av daglegevaktordning forutsettes det at flg. ivaretas: Legevakten må styrkes både med leger og hjelpepersonell. Behovet vurderes fortløpende. I samarbeid med sykehuset endres mottaksfunksjonene slik at pasienter med mistenkt eller sannsynlig influensa blir tatt imot gjennom lokalene til eksisterende legevakt. Andre oppegående pasienter tas imot gjennom venterommet på kirurgisk poliklinikk, der det også etableres konsultasjonsrom for slike. Sykehuset har ansvaret for mottaket av bårepasienter til innleggelse Utvidet sykehjemskapasitet. Ved behov for etablering av nødvendig antall sykehjemsplasser må rekvirering av plasser skje i samråd med kommunens kriseledelse /evakueringtsteam. Fortrinnsvis rekvirering av hotellplasser, da hoteller har både senger og tilfredsstillende muligheter for ivaretakelse av daglig hygiene. Behovet for hotellplasser til reisevirksomhet ventes å falle til et minimumsnivå. 16

17 7.6. Forebygging, lagring av legemidler og vaksine Vaksine og vaksinasjon. Det mest sannsynlige i starten av en pandemi er at det ikke vil foreligge effektiv vaksine. Når vaksinen foreligger vil det være knapphet og gis etter fastsatte prioriteringer. Hvis det foreligger effektiv prepandemivaksine vil massevaksinasjon bli aktuelt. Vaksine må oppbevares på kjølelager. Vi kan benytte kjølerommet på sykehjemmet til lagring av vaksinene for sesonginfluensa og det vil være det best egnede stedet for lagring av større vaksinemengder. Gjennomføring av vaksinasjonene avhenger av omfanget. Ved et lite antall doser, reservert for helsepersonell med smittekontakt og evt annet høyt prioritert nøkkelpersonell, skal det skje ved helsestasjonens smittevernkontor. Ved doser til personer i risikogruppene gjennomføres de som ved vaksinasjon av de samme gruppene i forbindelse med sesonginfluensa. Dvs. at personer over 65 år vaksineres i kommunestyresalen, de under 65 år vaksineres hos fastlegen. Ved tilbud til hele befolkningen benyttes Tretten idrettshall eller samfunnshussalene. Hjemmetjenesten sørger for vaksinasjon av hjemmeboende pleiepasienter. Beboere ved kommunale boenheter for heldøgns omsorg og/eller pleie blir vaksinert der. Vaksinasjon skal registreres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK. Det er ikke klart nå om man vil kunne ha det nasjonale programmet online til hvert vaksinasjonssted og så enkelt at det lar seg betjene av de medhjelperne man har under vaksinasjonen. Man må trolig basere seg på registreringsskjema som blir fylt ut for hver enkelt for deretter å bli lagt inn i dataprogrammet i ettertid når det er kapasitet til det Medikamentell forebygging og behandling. Forebyggende behandling med Tamiflu og Relenza skjer etter nasjonale retningslinjer. Behandling av syke med de samme medikamentene må iverksettes innen 48 timer etter symptomdebut. Det betyr at legemidlene må kunne rekvireres etter telefonkonsultasjon. Medikamentene må gjøres lett tilgjengelige. Det betyr at det i tillegg til apotekene må foreligge et tilstrekkelig lager av Tamiflu på legekontorene for utlevering av hel kur til pasienter som henvender seg der. Et mindre lager med Tamiflu etableres på sykehjemmet for å kunne ivareta behovet for pleieog omsorgstjenestens klienter dersom apotekene ikke blir pålagt døgntjeneste (evt. statlig pålegg). 17

18 Hygienetiltak. Nødvendige tiltak er god håndhygiene. Veiledning i hostehygiene (til albubøyen, ikke i hånden). Beskyttelsesutstyr vil ikke bli anskaffet til allmennheten, i samsvar med avgjørelsen i den nasjonale pandemiplanen. Eventuelt behov for utstyr til helsepersonell vurderes fortløpende Restriksjoner. Kommunen skal følge nasjonale direktiver mht. restriksjoner som arrangementsbegrensninger, stenginger, transportrestriksjoner, evt. stenging av skoler og barnehager mv. Beslutninger som gjelder restriksjoner eller stenging tas av kriseledelsen Ikke kommunale tjenester. Statlige, fylkeskommunale og private tjenester innenfor kommunen forutsettes å ha utarbeidet egne kriseplaner for drift under en pandemi Ikke-kommunale ressurser. Kommunen kan om nødvendig og hvis de instansene har kapasitet, få bistand fra: Øyer -Tretten Røde Kors Øyer- Tretten Sanitetsforening v/ omsorgsberedskapsgruppen Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper. Del III. BEREDSKAPSPLANER FOR DE ENKELTE ENHETER/TJENESTER - Foreligger som uttrykt vedlegg til planen. 18

19 Vedlegg 1 Lover og forskrifter Lov av 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten Lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell Lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjeneste Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd Forskrift av 27. juni 2002 nr. 897 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt Forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer Forskrift av 20. juni 2003 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer Forskrift av 17. juni 2005 nr. 610 om smittevern i helsetjenesten Forskrift av 1. januar nr om allmennfarlige smittsomme sykdommer Forskrift av 21. desember 2007 nr om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse Lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv. Forskrift av 22. desember 1999 nr om legemidler Forskrift av 21. desember 1993 nr om grossistvirksomhet med legemidler Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene Lov av 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret 19

20 Vedlegg 2. Sentrale kommunale dokumenter. Kommunal beredskapsplan Plan for helsemessig og sosial beredskap Smittevernplan 20

21 Vedlegg 3 Ordliste adamantaner - en gruppe antivirale legemidler, der legemiddelsubstansene rimantadin og amantadin inngår adjuvans - tilsettingsstoff i vaksine for å gjøre vaksinen mer effektiv aerosol en sky av små væskepartikler som holder seg svevende i luften angrepsrate - andelen av befolkningen som blir syke av sykdommen. Synonymer er klinisk angrepsrate, kumulativ insidens og insidensandel. Man kan også snakke om en angrepsrate av infeksjon, med eller uten sykdom. Dette er da andelen av befolkningen som blir smittet uavhengig om de blir syke eller ei. antigen - biologisk materiale som reagerer med immunapparatet antiviralia - medikamenter mot virus bakterielle sekundærinfeksjoner - ettersykdommer som skyldes bakterier dødelighet - andelen av de syke som dør av sykdommen elektive operasjoner - planlagte operasjoner (som kan utsettes) H5N1-virus - fugleinfluensavirus som har gitt sykdomstilfeller hos mennesker i Sørøst-Asia interpandemisk fase / interpandemisk periode - tiden mellom to pandemier klustre/klynger - flere sykdomstilfeller som henger sammen i tid og rom kontraindikasjon - årsak til å ikke å kunne utføre en medisinsk behandling, ofte brukt om legemidler letalitet - dødeligheten, andelen av de syke som dør av sykdommen. På engelsk benyttes case fatality rate. nevraminidasehemmerne - en gruppe legemidler mot influensavirus OIE - FNs dyrehelseorganisasjon oseltamivir - det aktive stoffet i Tamiflu pneumoni lungebetennelse prevalens - andelen av befolkningen som er syke på et gitt tidspunkt profylakse - forebygging psykososial omsorg - omsorg som ivaretar psykologiske og sosiale behov reassortering - utveksling av genetisk materiale mellom ulike virus subtyper - undergruppering av mikroorganismer sykdomsinsidens - et mål for hyppighet av sykdom SYSVAK - datasystem for registrering av vaksinasjoner Tamiflu - legemiddel mot influensa 21

Pandemiplanen revisjon 2006

Pandemiplanen revisjon 2006 Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen

Detaljer

Plan for Pandemisk influensa. Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu 28.08.2009

Plan for Pandemisk influensa. Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu 28.08.2009 Plan for Pandemisk influensa Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu 28.08.2009 INFLUENSAPANDEMIPLAN Forord Denne planen er bygd opp i 3 deler pluss vedlegg. Den første delen, del I, inneholder faglig

Detaljer

Beredskapstiltak influensapandemi Mediastrategi Beredskapslagre Prioritering ved knapphet. Ragnar Salmén

Beredskapstiltak influensapandemi Mediastrategi Beredskapslagre Prioritering ved knapphet. Ragnar Salmén Beredskapstiltak influensapandemi Mediastrategi Beredskapslagre Prioritering ved knapphet Ragnar Salmén Mediastrategi Informasjonsberedskap Sammenlikning 2005 og 1 2 3 4 5 Jeg er ikke bekymret for selv

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Lokal beredskapsplan for influensa pandemi

Lokal beredskapsplan for influensa pandemi Lokal beredskapsplan for influensa pandemi 2019-2022 Behandlet i rådmannens ledermøte 04.02.2019 INNHOLD Bakgrunn for planen 3 1.1 Pandemiens forskjellige faser og kommunens ansvar 4 1.2 Ansvar, rapporteringslinjer

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

Pandemi 2009. 9. juni 2009

Pandemi 2009. 9. juni 2009 Pandemi 2009 9. juni 2009 BAKGRUNN FOR PLANEN OG LOVVERK. Det er et krav fra helsemyndighetene at det foreligger en kommunal pandemiplan. Lokal pandemiplan knyttes til Smittevernlov, lov om helsemessig

Detaljer

Pandemi Rådmannens innstilling 15. august 2017

Pandemi Rådmannens innstilling 15. august 2017 Pandemi 2017 Rådmannens innstilling 15. august 2017 1. Bakgrunn for planen og lovverk... 2 2. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 3. Informasjon og kommunikasjonstiltak... 3 4. Mobilisering

Detaljer

BERG, DYRØY, LENVIK, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY KOMMUNE. Pandemiplan

BERG, DYRØY, LENVIK, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY KOMMUNE. Pandemiplan BERG, DYRØY, LENVIK, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY KOMMUNE Pandemiplan En delplan til felles smittevernplan for kommunene Berg, Dyrøy, Lenvik, Torsken, Tranøy og Sørreisa Samfunnsmedisinsk avdeling i Senjalegen,

Detaljer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier

Detaljer

SMITTEVERNPLAN Søndre Land kommune DELPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

SMITTEVERNPLAN Søndre Land kommune DELPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA SMITTEVERNPLAN Søndre Land kommune DELPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Utarbeidet i samarbeide med Samfunnsmedisiner/kommuneoverlege Olav Brunborg Gjøvikregion Helse og Miljøtilsyn iks Tilrettelagt for Søndre

Detaljer

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE Lunner kommune PANDEMIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE Vedtatt av rådmannen 20.8.2009 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning faglig bakgrunn...6 1.1 Om influensaviruset....6 1.2 Pandemi...6 1.3 Pandemifaser...7 1.4

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

Folkehelseinstituttet Helseberedskap

Folkehelseinstituttet Helseberedskap 2018-05-04 Folkehelseinstituttet Helseberedskap Øvelse Virus 2017 en influensapandemi over 6 uker Ansvarsprinsippet o Den som til daglig har et ansvar....har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser

Detaljer

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Svelvik 2016 1 2 Innhold Definisjoner... 2 1. Målsetting - kontinuitetsplanlegging... 2 Lovkrav og regelverk... 3 2. Identifisering av kritiske funksjoner og brukere... 3 3.

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende

Detaljer

HALSA KOMMUNE PANDEMIPLAN

HALSA KOMMUNE PANDEMIPLAN HALSA KOMMUNE PANDEMIPLAN Med særlig fokus på pandemisk influensa Revidert: 05.2018 Vedtatt kommunestyret xx.2018 Innhold Definisjon... 3 Fasene ved pandemisk influensa... 3 Målsetning med pandemiplanen...

Detaljer

Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak

Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak 1 Folkehelseinstituttet folkehelseinstituttet@fhi.no kjersti.margrethe.rydland@fhi.no Kristiansand og Lørenskog, 13.11.2015 Deres saksnummer 14/906 Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon

Detaljer

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019 Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2019 Influensa virus Influensa A Influensa B er mer enn ett virus Flere influensavirus kan sirkulere på samme tid A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata

Detaljer

Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv

Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv Bjørn G. Iversen (overlege) Synne Sandbu (overlege) Hanne Nøkleby (divisjonsdirektør) Anne Wenche Lindboe (prosjektleder)

Detaljer

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Pandemier- den mest sannsynlige helsetrussel vi står overfor Pandemier er definert som epidemier

Detaljer

Pandemiplan Namdalseid kommune PANDEMIPLAN NAMDALSEID KOMMUNE

Pandemiplan Namdalseid kommune PANDEMIPLAN NAMDALSEID KOMMUNE PANDEMIPLAN NAMDALSEID KOMMUNE Oppdatert 12.08.09 Side 1 av 15 Innholdsfortegnelse MÅLSETNING MED PANDEMIPLAN 3 INFORMASJONS OG KOMMUNIKASJONSTILTAK 3 ANSVAR, RAPPORTERINGSLINJER OG LEDELSESFORANKRING

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Pandemiplan. Stordal kommune

Pandemiplan. Stordal kommune Pandemiplan Stordal kommune 01.07.2015 Innhold 1. Målsetting med planen 2. Informasjons- og kommunikasjonstiltak 3. Ansvar, rapporteringslinjer og ledelsesforankring 4. Tiltak i kommunen i de ulike fasene

Detaljer

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018 Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig

Detaljer

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Evenes og Tjeldsund kommuner

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Evenes og Tjeldsund kommuner PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Evenes og Tjeldsund kommuner INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...Feil! Bokmerke er ikke definert. BAKGRUNN...Feil! Bokmerke er ikke definert. Noen scenarier og tall...feil! Bokmerke

Detaljer

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge?

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Avdelingsleder Erik Thomassen Sikkerhetsdagene, Trondheim, 2. november 2010 1 Bakgrunn Fire pandemier på 1900-tallet, over 30 år siden

Detaljer

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Pandemier- den mest sannsynlige helsetrussel vi står overfor Pandemier er definert som epidemier

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI

Detaljer

Pandemiplan for Nord-Fron kommune 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 2 MÅLSETTING 5

Pandemiplan for Nord-Fron kommune 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 2 MÅLSETTING 5 Innhold 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 1.1 Definisjoner 2 Faseinndeling i forløpet av en pandemi. (Statens faser) 3 1.2 Scenarier 4 1.3 Sammenheng med kommunale beredskapsplaner 4 1.4 Kommunens

Detaljer

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Rapport Tid Torsdag 13.1.2011 kl. 11.00 Innhold Statusrapport om influensasituasjonen. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet,

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Beredskap Kommunal beredskap ved pandemi Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Case Fra pandemien høsten 2009 Du er kommunelege i liten kommune (6000) Første del-leveranse med vaksine (500

Detaljer

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon Svineinfluensa Og Vaksine En informasjon Informasjon om svineinfluensa vaksinen: Oppdatert søndag 25/10-09 Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot pandemisk influensa. Det viktigste formålet med vaksineringen

Detaljer

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales. Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales. I vinterhalvåret sirkulerer influensavirus i befolkningen. Det samme gjør også myter og misforståelser

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Hensikt Sørge for at Nordlandssykehuset HF, Vesterålen, har en plan for å håndtere influensapandemi med bakgrunn i Nasjonal beredskapsplan.

Hensikt Sørge for at Nordlandssykehuset HF, Vesterålen, har en plan for å håndtere influensapandemi med bakgrunn i Nasjonal beredskapsplan. Bakgrunn... 1 Hensikt... 1 1. Generelt... 1 1.1 Katastrofeledelse... 2 1.2 Generelle tiltak... 2 1.3 Faseinndeling under pandemi beskrivelse av ulike faser fra WHO... 3 1.4. Lokale mål og tiltak... 4 1.4.1

Detaljer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,

Detaljer

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen 17.09.2010 Per Espen Akselsen Senter for smittevern Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no Hva hadde vi? Nasjonal beredskapsplan

Detaljer

Sørfold kommune. Pandemiplan

Sørfold kommune. Pandemiplan Sørfold kommune Pandemiplan Sørfold kommune Vedtatt i Sørfold kommunestyre: 20.03.2018 Revisjonshistorie: Revisjon nr. Revisjonsdato Endringer Revidert av 1 2 Innhold 1. KOMMUNAL BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN PANDEMISK INFLUENSA. NORDLANDSSYKEHUSET BODØ 30 okt 2009

BEREDSKAPSPLAN PANDEMISK INFLUENSA. NORDLANDSSYKEHUSET BODØ 30 okt 2009 BEREDSKAPSPLAN PANDEMISK INFLUENSA NORDLANDSSYKEHUSET BODØ 30 okt 2009 1 Bakgrunn... 1 Hensikt... 1 1. Generelt... 1 1.1 Katastrofeledelse... 2 1.2 Generelle tiltak... 2 1.3 Faseinndeling under pandemi

Detaljer

Ny plan om massevaksinering i en pandemisituasjon

Ny plan om massevaksinering i en pandemisituasjon Ny plan om massevaksinering i en pandemisituasjon Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 24.10.2018 Planveileder for massevaksinasjon publisert 2016 Formål: Operasjonalisering av den nasjonale pandemiplanen

Detaljer

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1)

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM

INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM 1 Innholdsfortegnelse Forord.. 3 Influensa A(H1N1): Oppdatering om situasjonen i Norge 4 Områder berørt av influensa 6 Vaksine mot influensavirus

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR SOLØR KOMMUNENE - VEDLEGG TIL SMITTEVERNPLAN

PANDEMIPLAN FOR SOLØR KOMMUNENE - VEDLEGG TIL SMITTEVERNPLAN Åsnes Grue Våler PANDEMIPLAN FOR SOLØR KOMMUNENE - VEDLEGG TIL SMITTEVERNPLAN Vedlegget gjelder smittevernarbeid i beredskapssituasjoner generelt og pandemisituasjoner spesielt. Den må ses i sammenheng

Detaljer

PANDEMIPLAN RINDAL KOMMUNE

PANDEMIPLAN RINDAL KOMMUNE PANDEMIPLAN RINDAL KOMMUNE Innhold: Målsetning med planen Informasjons og kommunikasjonstiltak Ansvar, rapporteringslinjer og ledelsesforankring Tiltak i kommunen i de ulike fasene av en influensapandemi

Detaljer

Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet 1 Situasjonen i Norge - Forekomsten av influensalignende sykdom som blir

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR KRØDSHERAD KOMMUNE (Delplan innenfor kommunens Smittevernplan) August 2009.

PANDEMIPLAN FOR KRØDSHERAD KOMMUNE (Delplan innenfor kommunens Smittevernplan) August 2009. PANDEMIPLAN FOR KRØDSHERAD KOMMUNE (Delplan innenfor kommunens Smittevernplan) August 2009. 1 PANDEMIPLAN KRØDSHERAD KOMMUNE. Delplan innenfor kommunens Smittevernplan. August 2009 Pandemi. I moderne tid

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune

Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune Innhold Innledning... 3 1. Kommunens oppgaver, lovgrunnlag og målsetting ved en pandemi.... 4 1.1. Kommunens hovedoppgaver og lovgrunnlag... 4 1.2.

Detaljer

PANDEMIPLAN HEMNE KOMMUNE

PANDEMIPLAN HEMNE KOMMUNE PANDEMIPLAN HEMNE KOMMUNE Dette er en delplan i Hemne kommunes smittevernplan. Innhold: Målsetning med pandemiplanen. Informasjon og kommunikasjon. Ansvar, rapporteringslinjer og ledelsesforankring. Tiltak

Detaljer

Statusrapport om svineinfluensa 28. april 2009

Statusrapport om svineinfluensa 28. april 2009 Statusrapport om svineinfluensa 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.4.2009 kl. 07.00 Tredje statusrapport, som bare oppdaterer første og andre rapport. Det betyr at tiltak og vurderinger fra forrige

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE Side 1 av 14 Filnavn: Kommunens Pandemiplan Initialer Dato Skrevet av BIG 18.06.2016 Kontrollert av Godkjent av Revideres eller reutstedes innen Rev.... 2011 Hole kommune,

Detaljer

Scenario for planlegging av håndtering av epidemien av influensa A(H1N1) i Norge, første revisjon, 3. september 2009

Scenario for planlegging av håndtering av epidemien av influensa A(H1N1) i Norge, første revisjon, 3. september 2009 Scenario for planlegging av håndtering av epidemien av influensa A(H1N1) i Norge, første revisjon, 3. september 29 Rapport Tid Torsdag 3.9.29 kl. 19. Innhold Planforutsetninger for sykdomsbyrde og helsetjenestebelastning;

Detaljer

Pandemiplan for randaberg kommune. Pandemiplan. Mot Vistnesvågen (Foto: Ove Tennfjord)

Pandemiplan for randaberg kommune. Pandemiplan. Mot Vistnesvågen (Foto: Ove Tennfjord) Randaberg kommune Pandemiplan for randaberg kommune JUNI 2009 pandemiplan Pandemiplan Randaberg kommune Mot Vistnesvågen (Foto: Ove Tennfjord) Randaberg kommune Pandemiplan for randaberg kommune JUNI 2009

Detaljer

4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA 4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA 4.3.3-1 Definisjoner, Bakgrunn og lovverk Pandemisk influensa er en verdensomspennende epidemi av influensa. Et flertall av mennesker er samtidig

Detaljer

Rapport nummer 2 om vaksinasjonsrekkefølge, versjon

Rapport nummer 2 om vaksinasjonsrekkefølge, versjon Rapport nummer 2 om vaksinasjonsrekkefølge, versjon 2 23.10.2009 Tid Fredag 23. oktober 2009 kl. 15.00 Innhold Råd om vaksinasjon av befolkningen etter at prioriterte grupper har fått vaksine mot ny influensa

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning

Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2010 Folkehelseinstituttets hovedoppgaver

Detaljer

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE Versjon 19.02.2010 Anvs. for revisjon: Kommuneoverlegen FORORD (Oppdatert 12.02.10) Foreliggende plan er en vesentlig revidert utgave av den pandemiplan for Østre Toten

Detaljer

PANDEMI-PLAN SIRDAL KOMMUNE. Skrevet av: kommuneoverlege Ivan Jovovic

PANDEMI-PLAN SIRDAL KOMMUNE. Skrevet av: kommuneoverlege Ivan Jovovic PANDEMI-PLAN SIRDAL KOMMUNE Skrevet av: kommuneoverlege Ivan Jovovic Oppdatert desember 2016 1 HENSIKT : Pandemi-plan skal bidra til å: Redusere sykelighet og død Ta hånd om et stort antall syke og døende

Detaljer

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 1. Innledning side 3 2. Ansvar, rapporteringslinjer og ledelsesforankring side 3 3. Informasjons-

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 14. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 14. mai 2009 Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.30 Nittende statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Kommunal beredskapsplan ved pandemisk influensa

Kommunal beredskapsplan ved pandemisk influensa 1 AGDENES KOMMUNE Kommunal beredskapsplan ved pandemisk influensa Delplan i Agdenes kommunes Smittevernplan November 2009 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Hovedpunktene i planen... 3 2.1 Hva er en pandemi...

Detaljer

Rapport om håndtering av lagre av Pandemrix-vaksine, 27. juni 2011

Rapport om håndtering av lagre av Pandemrix-vaksine, 27. juni 2011 Rapport om håndtering av lagre av Pandemrix-vaksine, 27. juni 2011 Rapport Tid 27. juni 2011 kl. 16:00 Innhold Rapporten drøfter bruken av Pandemrix-lagrene. Lokale lagre i kommunene (0,8 millioner doser)

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter

Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter Dagens Medisin Arena, 15. november 2018 Siri Helene Hauge, Influensaavdelingen, Folkehelseinstituttet Interessekonflikter:

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE

PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE Levanger kommune Rådmannen FELLES HELSE - PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE L e v a n g e r k o m m u n e D a t o : 1 5. 1 0. 2 0 0 9 1 Plan for massevaksinasjon mot

Detaljer

Kommunens Pandemiplan

Kommunens Pandemiplan PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE Side 1 av 15 Filnavn: Kommunens Pandemiplan Initialer Dato Skrevet av BIG 04.05.2009 Kontrollert av Godkjent av Revideres eller reutstedes innen Rev.... 030509 kl 0900 Hole

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Helse- og sosialberedskap

Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune HELSE og sosialberedskapsplan JULI 2009 beredskapsplan Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune Skoleelever planter urter og blomster i sentrum (Foto: Ove Tennfjord) Helse- og sosialberedskapsplan

Detaljer

Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper Utredning - oppdrag fra HOD

Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper Utredning - oppdrag fra HOD Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper Utredning - oppdrag fra HOD Ingeborg S. Aaberge Smittevern, miljø og helse, Folkehelseinstituttet DM Arena 15.11.2018 Ingen interessekonflikter Konkretisering

Detaljer

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Tiltaksplan for masse i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Denne planen skal revideres umiddelbart dersom det kommer en endring i beredskapssituasjonen som tilsier at revisjon bør skje. Planen skal

Detaljer

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram

Detaljer

VEILEDER FOR PANDEMIPLANLEGGING I

VEILEDER FOR PANDEMIPLANLEGGING I UTKAST 09.10.2016 HELSEDIREKTORATET VEILEDER FOR PANDEMIPLANLEGGING I KOMMUNEHELSETJENESTEN Innledning: 2 1. Målsetting med veilederen... 3 Målgruppe... 3 Målsetting... 3 2. Ulike aktørers roller og ansvar...

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Statusrapport om svineinfluensa 29. april 2009

Statusrapport om svineinfluensa 29. april 2009 Statusrapport om svineinfluensa 29. april 2009 Rapport Tid Onsdag 29.4.2009 kl. 07.00 Fjerde statusrapport, som bare oppdaterer første og andre rapport. Det betyr at tiltak og vurderinger fra forrige rapport

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Smittevern og infeksjonskontroll

Smittevern og infeksjonskontroll Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...

Detaljer

Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak

Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak Utkast per 29. september 2015 Utarbeidet av Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk.

Detaljer