Nr. 2 Informasjonsblad fra Stiftelsen D/S Hvaler og D/S Hvalers venner Juni 2007

Transkript

1 Nr. 2 Informasjonsblad fra Stiftelsen D/S Hvaler og D/S Hvalers venner Juni 2007 Redakt Styreleder Ottar Hval Blekken om arbeidet i stiftelsen Side 3 Elisabeth Schrader Kristiansen med farens loggbok. Side 8 Stadig større lysåpning i tunnelen - Vi begynner vel å se en stadig større lysåpning i tunnelen, men jeg tør foreløpig ikke si eksakt når Hvaler kommer på vannet. Det gjenstår fortsatt mye arbeid og mange forhold spiller inn, sier leder av stiftelsen Hvaler, Ottar Hval Blekken. Han leder en virksomhet med millionomsetning og en virksomhet som er tuftet på entusiasme og gleden ved å ta vare på gamle klenodier. Du finner hele intervjuet med Ottar på side 3 Med morfar i barndommens seilas. Side 12 Øystein Orme er ny mann på skuta. Han presenteres på Side 19 Mange tunge tak mot ismassene Isen har til tider skapt problemer for Hvalerferjene opp gjennom årene. Ferjene har gjort så godt de har kunnet, men har til tider måttet gi tapt for naturkreftene. Inne i bladet, på side 15, kan du lese om strabasene da isen la seg i julen 1941og på side 16 finner du en unik bildeserie fra april 1969 da «Hvaler kom til Ødegårdskilen som isbryter for å få «Skjærhalden» ut til påsketrafikken Eine Wiklund var en av skipperne på «Hvaler». Her er han fotografert i styrhuset. Legg merke til manøversøylen til høyre i bildet. Et skår i gleden: noen har stjålet den fra oss. Det første bildet og den siste tur Side 11 1

2 Redaksjonen i nyhetsbrevet fra «Hvaler» Tor Willy Eriksen Ingeniør med skip og offshore som fagområde Jeg ble for ca 4 år siden spurt av Torgil Johnsen om jeg ville ta jobben med å beregne vekt og tyngdepunkt på Hvaler. Jeg sa ja til dette da jeg har erfaring med slikt arbeid fra tidligere.sammen med EineWiklund holdt vi på med oppmålinger i ca 2 år. Jeg har også laget noen tegninger på autocad til Hvaler, holder på med bl.a. Generalarrangementet. Kjell Bothne Født, oppvokst og bodd det meste av sitt voksne liv på Kirkøy, Hvaler. Sterk tilknytning til hvalerrutebåtene, fra fødsel til fastlandsveien kom i Morfar steammaskinist på DS HVALER Flere onkler og andre slektninger har jobbet på båtene. Medlem av stiftelsens styre fra starten. Generell kultursjauer og lokalhistoriker i Hvaler. Eine Wiklund er nå pensjonist etter å innehatt forskjellige stillinger i Hvalerselskapet. I 1977 ble han seniorskipper og var den siste som seilte «Hvaler». I tillegg til mange års tjeneste i fart på Hvalerøyene med forskjellige båter, har Eine også bakgrunn fra utenriksfart. Eine sluttet i Hvalerselskapet da Hvalertunnelen ble åpnet I redaksjonen er Eine vårt levende leksikon og har utrolig mye kilde- og bildemateriell. Torje Braadland har tidligere jobbet som journalist og redaksjonsleder i to Østfoldaviser og vært informasjonssjef i flere finansinstitusjoner i Oslo. Han er også orlogskaptein i Sjøforsvaret. Braadland, som helt fra starten av nyhetsbrevet, har hatt et tett samarbeid med Christian Mohn og var den som i alle år foretok den tekniske produksjonen.etter Christians bortgang har han overtatt redaktøransvaret. I tillegg til disse fire er også styrenes arbeidsgruppe, som består av Ulf Støa, Ottar Hval Blekken, Eiwind Wiklund, Per Arild Andersen og Knut S. Alnæs med i redaksjonsarbeidet. God sommer til alle Dugnadsgjengen ble TV- kjendiser Som omtalt i forrige utgave av bladet hadde vi besøk av NRK Østfold en av dugnadskveldene. Vi var svært spente på hva reporteren hadde fått ut av dette i våre mørke, trange lokaler. Redaksjonen ønsker alle en riktig god sommer. En sommer som gir krefter til fortsatt god oppslutning om arbeidet med D/S Hvaler. Om ikke altfor lenge er båten klar. Vi ble gledelig overrassket. Et ganske informativt innslag i NRK Østfold om båten, hvorfor restaurering og fokus på dugnadsgjengen. Alt i alt et svært severdig innslag. Og ikke nok med det. Det samme innslaget ble vist i Dagsrevyen og som prikken over i en, i «Norge rundt» i beste sendetid en fredags kveld. Vi har en DVD med innslaget - om noen ikke har fått det med seg. 2

3 - Stadig større lysåpning i tunnelen - Vi begynner vel å se en styadig større lysåpning i tunnelen, men jeg tør foreløpig ikke si eksakt når Hvaler kommer på vannet. Det gjenstår fortsatt mye arbeid og mange forhold spiller inn, sier leder av stiftelsen Hvaler, Ottar Hval Blekken. Han leder en virksomhet med millionomsetning og en virksomhet som er tuftet på entusiasme og gleden ved å ta vare på gamle klenodier. - Vi har bedt Ottar om å oppsummere virksomheten siden stiftelsen ble etablert i Om noen hadde spurt, med det vi vet i dag, om vi ville gått løs på Hvaler som prosjekt på nytt, er svaret et ubetinget ja. Vi var, da vi satt i gang, sikre på at dette ville ta lang tid. Vi spekulerte i om det ville ta fem eller ti år. De fleste av en viss alder i Fredrikstad og Hvaler har et forhold til Hvaler. Den gikk i fart mellom Hvalerøyene og Fredrikstad i mange herrens år og brakte både folk og fe frem og tilbake. Det er viktig å ta vare på historien, sier Ottar som svar på hvorfor han har engasjert seg. Ingenting er så ille som historieløse personer, de mangler helt perspektiv på en del ting. Leder av stiftelsen, Ottar Hval Blekken Ønsker flere til dugnad - Derfor setter vi i stiftelsen stor pris på at venneforeningen har så mange medlemmer. Vi skulle selvsagt ønsket at langt flere hadde hatt anledning til å være med på dugnad. Men vi innser også at det ikke passer for alle å delta. På den annen side er jeg sikker på at noen tror de ikke kan delta fordi de ikke er spesielt tekniske. Men det er ikke så komplisert som noen tror. Mye av vårt arbeid handler om deloperasjoner hvor folk flest kan delta. Er du alminnelig nevenyttig, er det kvalifikasjon god nok. Mange fremdriftsplaner - Vi har hatt mange fremdriftsplaner. Men det hele er avhengig av dugnadsinnsats og økonomi. Vi har aldri fått så mye penger som vi har ønsket oss, ei heller hatt optimal arbeidsinnsats. Det hele står og faller med en hard kjerne av dugnadsarbeidere. Og beklageligvis hender det at noen blir syke og ikke kan delta. Økonomien på skinner - Økonomi er et nøkkelord i forbindelse med restaurering. Da vi startet solgte vi andelsbrev og syntes vi hadde gjort det svært så bra da vi hadde penger så vi kunne kjøpe båten. Til å begynne med fikk vi heller ingen støtte fra Riksantikvaren. Køen ev pengetrengende var lang der i gården. Vi måtte sørge for lokal støtte for derigjennom å bevise at Hvaler var et livskraftig prosjekt. Det var noen som hadde tro på oss i starten. Østre Hvaler Sjømannsforening hadde kroner på bok. Disse pengene fikk vi. Litt av en gave. Borg Bryggerier var også tidlig ute med støtte. Som Bryggeriet sa, så mye øl og brus som Hvaler har fraktet for oss, skulle det bare mangle. Vi kom i dialog med Værste A/S som besto av Brynildsens fabrikker, Fredrikstad Energi, Østlandskonsult, Multi, Fredriksborg og Bøckmann. De bestemte seg for å gi oss støtte over tre år. Noe vi opplevde som litt av en oppbacking All verdens legat Vi har også søkt all verdens legater og fått litt Forts neste side 3

4 Lys i tunnelen... Forts fra side 1 her og litt der. I 2002 fikk vi mye fra Oslo Internasjonale Sjømannshjemsfond. Etter at de skiftet navn ba de oss om å søke igjen. Hyggelig. Etter hvert har vi også fått innpass på Riksantikvarens budsjett, noe som har gitt oss følelsen av et økonomisk pusterom. Riksantikvaren har sagt at hans intensjon er å følge oss til prosjektet er ferdig. Vi har for 2007 fått forhåndstilsagn på kroner. Dette tilsagnet har fått plusset på kroner. Det betyr ast vi har over en million til rådighet for inneværende år. For 2008 har vi fått tilsagn på 1 million kroner.andre viktige eksempler på støtte er Batteriretur AS og Hans H. Horns stiftelse. Vi har også mange bidragsytere fra det private næringsliv, ikke minst fra Hvaler. Uansett størrelse og fra hvem det kommer fra, setter vi stor pris på det, både pengemessig og som symbolverdi. Snart til kai ved Seut som lever varer og tjenester. Noe får vi gratis og annet på gunstige vilkår.. I tillegg er verneverdige restaureringsprosjekter fritatt for moms, og det betyr mye. Gode arbeidsforhold viktig Stiftelsens første store jobb var å finne en base. Vi ønsket ikke å stå på kaikanten og jobbe under blafrende presenninger. Vi fant egnet lokale på Seut. Det var også en stor jobb å planlegge og få båten til Seut. Det gikk for øvrig to, tre år fra starten på stiftelsen til båten kom i hus på Seut. Gode arbeidsforhold er viktig skal man holde koken. Det finnes mange eksempler på at restaureringsprosjekter har gått dukken fordi arbeidsforholdene har vært uutholdelige. Jakten på motor Jakten på motor er et kapitel for seg. Originalen var tatt ut og sto på FMV. På det tidspunkt båten gikk i opplag var det store slitasjeskader på motorene. Vi visste at rektor Zwilgmeyer hadde Høyt kostnadsnivå Vi trenger hver å krone vi kan få. Det er et høyt kostnadsnivå på de tjenester vi må kjøpe for å få skuta på havet igjen.. Jeg nevner klinking, legging av dekk og mye annet. Heldigvis har ikke disse arbeidene stoppet opp. Etter sommeren er Bredalsholmen i full sving og deretter vil forhåpentligvis Hardanger Fartøyvernsenter være klare for dekkslegging. Parallelt med dette jobber vi med å ferdigmontere styrehuset. God hjelp til å holde kostnadene nede har vi i vårt gode og store kontaktnett med firmaer Slik så det ut under dekk i

5 Lys i tunnelen... På vei «hjem» Det var følelser i sving da motoren forlot verkstedlokalet hos Wärtsilä (tidligere NOHAB). Langtfra alle på stedet var begeistret for salget inntil det ble klart at motoren skulle ombord i en gammel rutebåt som var til restaurering. Da var det enighet om at det var bedre at motoren kom til nytte enn at den kanskje skulle gå en usikker fremtid i møte i et verkstedlokale. kjøpt en annen, tilsvarende motor på 70 tallet. Den skulle være reservemotor. Vi prøvde å finne ut hvor det var blitt av den. Tro det eller ei, den var solgt som jernskrot Vi fant den hos en skraphandler ved Onsøy stasjon. Den ble sporet opp i bunnen av tusenvis av kilo jern og stål og fisket den opp. Vi ønsket å se om det var mulig å restaurere den.. Det ble jobbet iherdig med den, og det manglet ikke på dem som ristet på hodet. Det ble nedlagt mye tid og arbeide på den motoren. hele endte med at vi fikk kjøpt den for kroner. Det ble en stor byråkratisk jobb med klargjøring for toll og avgifter. Veier 5 tonn Motoren veier over 5 tonn og står på Seut. Utfordringene ligger nå i propellaksel, svinghjul og girkasse. Folkene i maskinrommet gjør en stor jobb og må nå mer og mer opp i båten for å begynne forberedelser til å montere. Det er gjort mye og det er omfattende ting som kreves, selv om det er et veteranfartøy, for å bli godkjent av skipskontrollen. Vi har heldigvis et stort nettverk blant verkstedbedrifter som stiller opp og hjelper oss To klenodier er stjålet - Får båten være i fred for uønskede individer? - Vi er blitt frastjålet to ting som vi synes er ganske ille. Ankeret og manøversøylen (maskintelegraf). Den var et riktig klenodium, noe Forts. neste side Fant ny motor En av karene som jobbet med motoren hadde kontakt med en som jobbet på NOHAB i Trollhättan. Han mente det muligens fantes en gammel motor der. Vi sporet oss tilbake til Chalmers i Göteborg. Motoren sto ikke der lenger. Den var kjøpt tilbake til NOHAB. Siden motoren ble bygget hadde den vært på verdensutstilling i Spania. Det Det gikk akkurat. I hus på Seut 5

6 Lys i tunnelen... Dette klenodiet, manøversøylen, er stjålet Centimeterklaring. Med solide rør til å rulle motoren på var det akkurat nok klaring i høyden til at vi med god gammeldags muskelkraft fikk skjøvet og trukket motoren på plass inne i hallen. Nå står motoren vel forvart og maskinistene våre, Ole og Jan, er i ferd med å plukke den fra hverandre for å inspisere og registere delene. som tydeligvis er en oppfatning som deles av andre. Stor virksomhet - Ingenting gjør seg selv? - Nei, det skal være visst. Vi har en hard kjerne på mann som jobber dugnad fire timer hver uke i 45 uker. I tillegg er det mange som ikke direkte jobber på båten de vanlige dugnadskveldene, men arbeider med spesialoppdrag: motorromarrangement, driver med stabilitetsvurderinger, tyngdepunktmålinger og mye annet. Det er også ganske mye administrasjon i det som etter hvert er blitt en stor butikk. Søknader skal skrives, venneforeningsmedlemmer pleies, regninger, regnskap og mye annet. Sett under ett er det ganske mange mennesker i aktivitet for båten på forskjellige måter, sier Ottar. DnB NOR ga oss ikke noe i år heller Til Gavesøker Saksbeh.: Sissel Karlsen, Dato: 30. mai Sparebankstiftelsen DnB NOR har denne våren fått inn ca 1400 søknader, mange av dem meget interessante, og vi kan kun gi bidrag til et fåtall av disse. Formålene for vårens tildelinger var barn og lokale kulturminner. Deres søknad ble dessverre ikke prioritert høyt nok til å motta et bidrag. For eventuelle senere søknader, henviser vi til våre internettsider: hvor formålene for tildeling vil være beskrevet. Vi nevner at neste søknadsfrist er 15. september og at de prioriterte formålene til høsten vil være aktivitetsfremmende tiltak for unge over 13 år og norsk scenekunst. Vi håper dere finner alternative finansieringer og ønsker lykke til videre. Med vennlig hilsen Sparebankstiftelsen DnB NOR Sissel Karlsen (sign.) Avdelingssjef Og to gode nyheter Det ble dessverre ikke noe på oss denne gangen heller.vi får stole på Riksantkvaren og andre, skriver Ottar til redaksjonen og legger til: Jeg har fått en fornyet henvendelse om at det kan være penger å hente i Oslo Maritime Fond igjen (tidligere Oslo Internasjonale sjømannshjems fond). Jeg sender søknad snarlig. En hyggelig nyhet til : Vi får fra nå av benytte Sjømannsforeningens lokaler (den gamle katolske kirken ) til våre møter uten leiekostnader. Sjømannsforeningen sponser. 6

7 Protokoll årsmøte D/S Hvalers venner ÅPNING, GODKJENNING AV INNKALLING TIL ÅRSMØTE Åpning av årsmøtet ved styremedlem Per Arild Andersen. Innkallingen godkjent. For gjennomføring av årsmøtet gjorde årsmøtet følgende valg: Møteleder: Per Arild Andersen. Referent: Knut Alnæs. Tellekorps: Jan Arntzen, Ole Jelstad. To medlemmer til å underskrive protokollen: Tor Willy Eriksen og Torgill Johnsen. REGNSKAP / REVISJONSBERETNING Per Arild Andersen orienterte om venneforeningens regnskap. Venneforeningen overførte kr til Stiftelsen D/S Hvaler i Samlede inntekter var kr Venneforeningens kontantbeholdning ved inngangen til 2007 er kr Det er opprettet en fondskonto hvor medlemmer og andre kan betale innskudd øremerket utsmykning av båten. Regnskapet ble godkjent uten anmerkning. VALG Nestleder: Eivind Wiklund gjenvalgt for 2 år. Styremedlem: Ole Jelstad gjenvalgt for 2 år. Sekretær: Knut S. Alnæs gjenvalgt for 2 år. Revisor: Øivnd Beck Andersen gjenvalgt for 1 år. Valgkomite: Torgill Johnsen og Jan Arntzen gjenvalgt for 1 år. Alle valg enstemmig. ÅRSBERETNING Styret og representanter fra Stiftelsen har gjennomført 3 samarbeidsmøter i Tema har bl.a. vært organisering av det videre arbeidet med venneforeningens og stiftelsens avis, våre hjemmesider på internett, og oppdatering av medlemsregister. Antall betalende medlemmer i 2006 var 332, som er 82 flere enn foregående år. I tillegg er det registrert 147 andelseiere, som er samme antall som foregående år. ORIENTERING OM FREMDRIFT I RESTAURERINGSARBEIDENE V. OTTAR HVAL BLEKKEN Dugnadsarbeidet har vært stabilt i 2006, og med godt fremmøte. Vi har også fått god hjelp med sveisearbeider. Videre klinkearbeider er utsatt til forsommeren 2007, ettersom Bredalsholmen Fartøyvernsenter har vært fullt beskjeftiget med arbeider på Sørlandet. Overflatebehandling utvendig skrog planlegges gjennomført i samarbeid med et kommunalt prosjekt der arbeidskraft stilles til disposisjon. Hardanger Fartøyvernsenter tar arbeidet med dekkslegging midtskips tidlig høst 07. Vi har etter hvert opparbeidet et stort nettverk i ulike faglige miljøer. Dette er av stor verdi for fremdriften. Stiftelsen har for tiden en gunstig økonomi og har pr. i dag 1,3mill. til disp. for Venneforeningens bidrag er av stor betydning. Bevilgninger fra Riksantikvaren var betydelige i 2006, og det er gitt forhåndstilsagn om 1 mill. for Vi har dessuten et håp om at dette beløpet vil kunne økes. Lokal industri i Fredrikstad-området bidrar stadig med gratisarbeider. Stiftelsen har sendt søknad om økonomisk støtte fra Sparebankforeningen, og forventer svar i løpet av mai 07. I arbeidene med restaurering av D.S. Hvaler har vi lært oss å tåle et godt tidsperspektiv. Nå ser det ut til at tidsperspektivet kan bli bestemt av planene for utbygging av ny innfartsåre til Fredrikstad. Hallen på Seut der båten nå står vil da bli revet..jan Andersen Knut Alnæs Torgill Johnse Referent 7

8 8 Fra Schraders loggbok D/S Hvaler sommeren 1936 Elisabeth Schrader Kristiansen kommer her med flere utdrag av farens loggbok fra "Hvaler" Fordi det nå er sommer har jeg her valgt å ta ut deler av loggboken (skrevet av Rolf Jacob Schrader) i perioden junijuli Teksten er i overenstemmelse med originalen. - Hører min fars stemme Juni 1936 Tirsdag 2. SV bris, klart fint vær. Tar Hvaler til verkstedet og bruker Skjærhalden i ruten. Onsdag 3. juni SW bris klart pent vær. Ruten gikk som vanlig, mye last. Går til byen om aften for å se etter reparasjonen av Hvaler. Torsdag 4. SO svak vind, delvis klart vær. 10 mann i arbeide om bord i Hvaler. Brodekket ble ferdig drevet og beket med marine bekk. Malerne har malt skroget utenbords og sparklet rundt innenbords hvor ek(?) og teak skal males. Rørene som rorledningen skal gå i er tilkappet og beslagene er snart ferdige. Porten på styrbord side ble tatt ned og rettet. Skansekledningen ble renbrent og rettet. Fredag 5. Stille, klart og varmt. Bunnen ble ferdig banket og delvis mønjet. Seilduken rundt broen ble malt førstestrøk, samt prammene og davitene og skorstenen ble ferdigmalt. Halvgattene på akterdekk ble påsatt igjen ferdig til å klinkes. Nygård var ombord og holdt besiktigelse. Han kasserte ett livbelte og dro av banda på to. Vi gikk utover med Skjærhalden kl. 5. Lørdag 6. Solgangsvind, klart fint vær. Ruten går som vanlig. Lite last og passasjerer. Søndag 7. Stille klart og varmt. Mandag 8. Solgangsvind, klart og varmt. Ruten gikk som vanlig. Hadde vin til Badehotellet ellers lite last. Tirsdag 9. SO svak vind, overskyet. Vi skal gå til byen etter en lysttur til Skjærhalden. Den skal vi ha kr. 2 pr person, minstepris kr. 1,25. Onsdag 10. Stille, klart og varmt. Går ruten med Skjærhalden. En del last, lite passasjerer. Torsdag 11. Stille, klart og varmt (26 i skyggen). Går ruten for Kirkøy opp om morgenen, bytter over til Hvaler når vi kommer til byen. Holder på til kl om aften. Fredag 12. SO svak vind, klart. Holder på å rydde og gjøre klar til besiktigelse. De kommer kl Går ut til Belgen, holder båtmanøver. Alt går bra. «Det er for meg litt spesielt å lese denne loggboken, jeg hører min fars stemme og jeg erkjenner hva det lå i det å være presis, holde ruta. Jeg er vokst opp med vær og vindmeldinger, Jeg liker til dags dato ikke tåka. Når isen la seg rundt Hvaler så ble det mange turer til Rødshue for å se hvordan isen oppførte seg. Alle disse minnene kommer tilbake når jeg nå leser i loggboken hans. Det er også rørende med hans personlige kommentarer (sansynligvis ikke vanlig i denne type bøker, men dog!).» Elisabeth Schrader Kristiansen Da vi kom til byen igjen gikk vi til verkstedet med malerne. Gikk til Ed, bar ombord ballasten under salongen. Lørdag 13. S svak vind, klart varmt. Ruten gikk som vanlig. Lite last og passasjerer. Søndag 14. Stille, klart og varmt. Går tur til byen med folk til messen (Jeg vet ikke hvilken messe det dreier seg om) Hadde ca 90 passasjerer, returnerte kl (aften), var i Ed kl Mandag 15. SO bris en del regn. Ruten gikk som vanlig, en del last.

9 Fra salongen (Foto: Tor Andersen, Fredriksstad Blad) Tirsdag 16. S bris, klart pent vær. Holder på å gjøre klart til sommerruten. Onsdag 17. Stille, klart og varmt. Ruten gikk som vanlig, hadde en lite kollisjon med en dansk kvase. Da vi kom opp fra kullboden og skulle legg til kaien foran Vesterø, gikk med sakte fart, da dansken plutselig legger ut fra kai. Jeg slo akterover i maskin og tre støt i fløyta, så drev vi sammen. Ingen skade. Torsdag 18. Stille, klart og varmt. Vi maler og oljer dekk, lakker linoleumen, gjør klart. Fredag 19. Stille, klart og varmt. Fridag for alle mann. Lørdag 20. Stille, klart og varmt. Begynner sommerruten. Lite passasjerer, en del last. Søndag 21. Stille, klart. Godt og varmt (26 i skyggen). Går første tur på Strømstad. Hadde ti passasjerer. Mandag 22. Stille, klart og varmt. Ruten gikk som vanlig. Lite passasjerer og en del last. Tirsdag 23. Stille, klart og varmt. Det var litt torden på natten. Jeg reiste over til Gravningsund med D/S Skjærhalden (Han var forlovet med moren min, Olaug, som bodde i Gravningsund) Onsdag 24. Solgangsvind, klart og varmt. Et par regnbyger ved middagstid. Vi måtte vente på D/S Beta en halv time, ellers lite passasjerer. Torsdag 25. Solgangsvind, klart, varmt vær. Gikk ruten til Strømstad, gjorde kr. 70. Fredag 26. Solgangsvind, klart, fint vær. Ruten gikk som vanlig. Beta var ¾ time forsinket. En del last og flyttegods. Lørdag 27. N svak vind, klart fint vær. Hadde mange passasjerer ut fra byen, men ingen til byen igjen, så vi lå i Ed om natten. Søndag 28. N svak vind, klart fint vær. Gikk ruten på Strømstad. Hadde 20 passasjerer, rakk tilbake til byen kl. 905 (aften) så de som var med rakk godt toget. Mandag 29. Solgangsvind, frisk SW på dagen, klart, varmt vær. Noen gjester utover fra byen, men lite opp. Var i rute begge veier. Tirsdag 30. Solgangsvind, pent vær. Ligger stille. JULI 1936 Onsdag 1. juli SV bris, ruten gikk som vanlig Torsdag 2. SO bris litt regn. Går til Strømstad hadde en del passasjerer. Gikk ruten til Skjærhalden ut om aften, 2 voksne og 2 barn. Fredag 3. SW frisk bris, overskyet og surt. Vi hadde en del last og passasjerer. Fikk lite fra Beta. Lørdag 4. SW bris, delvis klart. Vi hadde mange passasjerer, ca 140, men lite last. Har en passasjer med til byen om aftenen. Søndag 5. SW frisk bris, klart. Går ruten på Strømstad. Mange passasjerer. En del sjø i Sekken. Mandag 6. Solgangsvind, klart pent vær. Ruten gikk som vanlig. Vi går til verkstedet om kvelden for å ordne på maskinen. Tirsdag 7. Solgangsvind, klart, varmt vær. Vi ligger på verkstedet, går utover på kvelden. Onsdag 8. SO bris overskyet og en del regn. Ruten gikk som vanlig. 9

10 Torsdag 9. W svak vind, klart. Vi går rute på Strømstad. Mange passasjerer. Går ruten til Skjærhalden ut om aften. Fire passasjerer. Fredag 10. O svak vind, enkelte regnbyger. Ruten gikk som vanlig. Lite last og passasjerer. Vi var i Ed Lørdag 11. Solgangsvind klart, pent vær. Vi hadde mange passasjerer. Var i rute begge veier. Søndag 12. SO bris, siden SW, først regn siden klart. Vi hadde mange passasjerer begge veier. Var i rute Mandag 13. SO bris, regn om kvelden. Vi var i rute begge veier. Vi hadde en del last og passasjerer. Fylte kull. Tirsdag 14. SW bris, noen regnbyger på morgenen, siden fint vær. Fulgte Olaug helt opp til Risum, tok bil tilbake til Fredrikstad, og tok Skjærhalden ut igjen.(min far var som sagt forlovet med Olaug som gikk på husmorskole på Risum, viktig melding i en ung manns liv!!) Onsdag 15. Vekslende vind og bygevær. Vi var i rute begge veier. Mye last og passasjerer. Torsdag 16. SO bris, regn på formiddagen, siden lettere vær. Vi hadde mange passasjerer fra Skjærhalden til Strømstad og tilbake igjen. Var 10 min forsinket til byen. Fredag 17. SW frisk bris, mye sjø om aften. Lite last og passasjerer. Vi var i rute til byen, litt forsinket utover. Da vi kom til Skjærhalsen lå det en svensk racer som het Svanen akter for oss. De ba oss stoppe maskinen, men vi så dette ikke nødvendig da vårt propellvann ikke gjorde noe galt. Da sendte sjefen på Svanen en av sine folk opp i styrhuset vårt. Han slo vår telegraf på stopp. Heldigvis var ikke maskinisten nede så maskinen gikk like godt. Vi måtte jage svensken om bord i sin egen båt igjen. Lørdag 18.SW bris, delvis klart vær. Vi hadde mange passasjerer, lite last. Var i rute begge veier. Søndag 19. SO bris og regn på dagen, på aften SW bris og oppklaring. Vi hadde 150 passasjerer opp. Mandag 20. SSW bris, overskyet og regn på aften. Lite last og passasjerer, vi var i rute begge veier. Da vi skulle gå og fylle kull hadde jeg mitt første uhell. Vi kom nemlig nær snekken til Larsen som ligger straks foran oss nede ved kullboden, knekte rekken og en bordgang. Tirsdag 21. SW bris, klart vær ligger stille og vasker og pusser Onsdag 22. SW bris, klart vær på dagen, om natten regn. Vi hadde mye last, var i rute til byen. Vi var litt forsinket til byen om aftenen. Torsdag 23. SW bris litt regn. Vi hadde mange passasjerer fra Skjærhalden og 110 fra Strømstad. Gikk Skjærhalden s rute om aften. Fredag 24. SW frisk bris, regnbyger, lite sjø, lite last og passasjerer. Vi var i rute begge veier Lørdag 25. SW bris, regnbyger, pent på aftenen, lite last og passasjerer. Vi var i rute begge veier. Søndag 26. SO bris, regn på morgenen, sener SW bris. Vi hadde lite passasjerer begge veier. Gikk ruten til Skjærhalden om aftenen. Mandag 27. SW frisk bris, litt regn, lite last og passasjerer. Vi var i rute begge veier. Tirsdag 28. SW svak vind. Vi ligger stille og pusser båten. Onsdag 29. SW svak vind, fint vær, lite last og passasjerer. Vi var i rute begge veier. Torsdag 30. SW bris, regnbyger. Vi hadde mange passasjerer til Strømstad. Vi var i rute begge veier. Fredag 31. S bris, litt regn på formiddagen, senere mye regn. Vi hadde lite last og passasjerer, var i rute Til kai ved Gravningsund vinteren 77/78 10

11 Det første bildet og den siste tur I april 1979 var det slutt på «Hvaler»s tjeneste som ferje i Hvalerskjærgården. Rektor Zwilgmeyer ved Sjømannskolen i Fredrikstad hadde kjøpt skuta for kroner. Det er to skippere som vil bli husket for siste tur med «Hvaler». John Bustgaard ble den siste skipper som seilte båten i rutefart. Men den absolutt siste tur var det Eine Wiklund som var skipper på. Den gikk fra Skjærhalden til FMV hvor båten ble lagt opp ved den gamle smia. Dette er ett av de første bildene som er tatt av «Hvaler». Det skjedde før 1889.Stedet er kjøpmann Eilertsens brygge i Gravningssundet. Mange forandringer er gjort med båten siden dette bilde ble tatt rundt århundreskiftet. Det er lenge før soldekket akterut kom på plass. Livbåtene står plassert på brodekket. I overbygningen er det runde ventiler. Vi merker oss også det lille styrhuset, mastene som logger akterover og på akterdekket kan såvidt slepekroken skimtes. Den høye svarte skorstenen forteller om at vi befinner oss i dampmaskintiden. På skipssiden står navnet «Hvaler» malt med store bokstaver. Ingen skulle være i tvil om hvilken båt det var som kom dampende. Bildet under er tatt da «Hvaler» gikk sin siste tur i

12 Med morfar i barndommens seilas Min morfar, Olaf Selmer Olsen, var steammaskinist. Han hadde sine slektsrøtter på Kirkøy og Hvaler, og ble født i 1886 på Skattenborg ved Ed, nord på Kirkøy. Han fortalte meg alt som liten gutt om sin skolegang, 7 år på Vik i Botne, senere verkstedtid på Glomma mekaniske verksted, maskinistskole og senere militærtjeneste i marinen på panserskipet "Tordenskiold". Så var det nordsjøfart noen år, før han i 1920 ble dampmaskinist på DS HVALER. Da kunne han bo hjemme hos kona på Kirkøy, på småbruket, og de etterhvert 10 barna. Min mor, Marie, var det eldste barnet, og jeg deres eldste barnebarn.. Jeg hadde den lykke å vokse opp bare noen hundre meter fra deres hjem: småbruket "Botneløkka". Faktisk var jeg i barnealder like mye hos mormor og morfar på "Løkka", som hjemme hos mor (far var uteseiler - og omkom i februar 1945). Derfor ble morfar også en slags "reservefar" for meg, som 7-åring. De store øyeblikk i "barndommens rike", var å få reise med DS HVALER til byen (Fredrikstad). Det var rett i maskinen til morfar. Jeg kjenner lukten av olje og kull. Og varmen og lukten av brennende kull i fyren. Og lyden da... Den vislende steamlyden fra rør og stempler. Det var en drøm for en unggutt. Hvile i morfars lugar forut. Jeg ser innredningen for meg - og luktene her også. Og folkelivet, med last av alle slag, og frodige, fargerike passasjerer. Og folkelivet på bryggene. Ofte med masser av hester med vogn. Det er et privilegium å ha opplevd den tiden. Gikk til Ed Morfar gikk alltid fra sitt lille småbruk, "Botneløkka", ombord, grytidlig om morgenen, den lange veien til Ed, hvor båten hadde sin faste liggeplass. Når det var snø og glatt, måtte han sikkert bruke et par timer på turen. Hans svære isbrodder arvet jeg. De forsvant i dypet utenfor Ed, den vinterdag Olof Palme ble drept i Stockholm (vi var på kondolansebesøk ved "Katten"...) Etter krigen, husker jeg som i dag, turene til Strømstad, med morfar og DS HVALER. Kanskje er det best "polkagrisene" jeg husker. Sukkerhungrige barn dengang. Og det å komme til utlandet, med strenge tollkontroller i Gravningsundet og Herføl... Gikk fra borde i 1948 I 1948, da den nye motoren var på plass, ville ikke morfar være med mer. Enda han fortsatt ble tilbudt å være maskinist - og ennå en forholdsvis ung mann. Han begrunnet det med at han ikke ville være med i det diselbråket... Morfar var hjemmeværende småbruker til han døde i Kjell Bothne 12

13 Olaf Selmer Olsens certifikat Våre trofaste støttespillere John og Kaare Christiansen Transportforretning Titang. 9 A, 1630 Gamle Fredrikstad Telefon

14 En historie om et styrhus Slik ønsker vi at «Hvaler»s styrhus skal bli igjen. Våre lesere er kjent med at vi har jobbet mye med rekonstruksjon og planlegging av det styrhus som skal på Hvaler. Som alt annet - så langt det er mulig - nøyaktig likt det styrhus som var der i Christian Mohn og arkitekt Per Bjar, og andre, nedla betydelig arbeid i dokumentasjonsarbeid forut for rekonstruksjonen og uttegningen, og vi vet derfor at vi har et svært godt grunnlag for oppbyggingen av styrhuset. Så langt alt vel. Vi har lenge visst, eller ant, at styrhuset - som ble satt på land tidlig på 60- tallet - angivelig ble tatt vare på en av øyene i Hvalersamfunnet. Men ikke hvor og av hvem. Vi har i grunnen regnet det som tapt som et grunnlag for og modell for rekonstruksjonen. Men så skjer følgende; gamleskipper Rolf Schraders datter, Elisabeth, kan fortelle meg at det var en arbeidsformann på Glomma mek i Fredrikstad, Aksel Hjartland, som fikk eller kjøpte dette styrhuset og plasserte det på en nyervervet hyttetomt på Spjærøy - velegnet som bod eller lysthus i forbindelse med og under påvente av hyttebyggingen. Det vil si, det var hans sønn Gunnar som skulle stå for hyttebyggingen, men han rakk faktisk ikke å begynne på dette før han ble headhuntet til en etableringsjobb i midt-østen. Tomten ble da angivelig overdratt til en annen..( Det hører med til historien at familien Hjartland var mine nærmeste naboer i Kongsten Hageby gjennom hele etterkrigstiden - vi snakket aldri om styrhus den gangen, rimeligvis) Vårt betimelige og håpefulle spørsmål nå er derfor om noen av våre lesere kan kjenne igjen denne historien og hjelpe oss til eventuelt å lokalisere styrhuset - eller rettere sagt det som måtte være igjen av det. Alle spor vil være av stor betydning, ikke minst for å spore materialvalg, byggeteknikk etc. Gunnar Hjartland, som dessverre ikke selv har anledning til å rekognosere i terrenget, mener at hyttetomta lå på Spjærøy, ned mot Sand-området, ca m fra brua, under en kraftgate. Vi har hatt kontakt med mange mennesker i området og som kjente stedet på 60- tallet, de har deltatt engasjert i letingen, men uten resultat så langt. Vi har altså ikke løst mysteriet ennå. Så skjedde følgende for noen dager siden: Jeg traff en gammel arbeidskollega, Lorentz Krogstad, som også kjenner Sand-området. Han stilte noen betimelige spørsmål og nørte opp under en mistanke vi faktisk har hatt en stund; - montro om vår venn Gunnar husket feil, at det slett ikke var på Spjærøy, men på Vesterøy, med utsikt mot Dypedalområdet? Der er det også kraftgate. Mon tro om ikke dette også passer bedre med tidfesting for brobygging - hyttebyggingen skulle som sagt starte midt på 60-tallet +/-. Så derfor, igjen; Noen som kjenne igjen dette? Å restaurere båt handler - som vi mange ganger har skrevet om - også veldig mye om dokumentasjon og antikvariske prinsipper. Vi er svært spente på om noen av dere kan gi oss tips, noen spor å gå etter. Det vil kunne styrke ytterligere det gode arbeidet som allerede er gjort. Ottar Hval Blekken 14

15 Mange tunge tak i isen opp gjennom årene «Hvaler» hadde opp gjennom årene mange tunge tak i kamp mot ismassene. Dette bildet er fra vinteren som skulle vise seg å bli temmelig lang. I oktober 1965 kom kulda og isen la seg i Løperen så tidlig som i romjulen. Allerede i januar 1966 måtte «Hvaler» ha hjelp av isbryteren «Samson». Men etter noen dager ga båten opp. «Samson» ble engasjert i å frakte mat og brensel til Skipstad- Isen legger seg i julen 1941 I julen 1941 legger atter isen seg i Hvalerskjærgården og allerede like over nyttår 1942 melder problemene seg for "Skjærhalden", som legges opp ved Sarpsborg Mek. Verksted ved siden av "Vestere". "Kirkeø" holder ut noen dager til, men 17. januar fryser den fast i Skjærhalden, og blir liggende der. "Hvaler", som ble satt inn da "Skjærhalden" måtte gi opp holder bare ut noen dager. Allerede den 25. januar er det stopp og båten legges opp ved selskapets kullbod i Vesterelven, skriver Hvalerselskapet i sin jubileumsberetning i 1982 hvor denne historien er hentet. Havnevesenets isbryter makter heller ikke å holde verken elven eller Løperen farbar. Hele Oslofjorden og Skagerrak fryser nå til. Båtenes mannskaper, som blir ledige, settes i arbeide med selskapets brygger. Ny brygge blir anlagt ved Tangehella i Botnekilen, og vei legges utover fra den gamle bryggen. De tota le kostnader inklusive veien, ble kalkulert til kr ,-. Da generalforsamlingen kom sammen i Fredrikstad Bars den 26. januar 1942, behandler den som vanlig det forrige års regnskap og meddeler dette ansvarsfri het. Dette viser et bokført underskudd på bare kr. 69,96 etter at det er avskrevet kr ,- på båtene. (Det bør vel her i parentes bemerkes at helt fra reorganiseringen først på 1920 tallet og frem til og med driftsåret 1941 har selskapet hvert år søkt om, og fått bidrag til driften fra Østfold fylke samt kommunene Hvaler og Fredrikstad. Størrelsen på bidraget har variert fra kr ,- til kr ,- pr. Ar.) Alle fire båtene ligger i opplag i februar, mars og frem til 16. april. Da har den svenske isbryteren D/S "Gate Lejon" vært i Løperen og slått opp råk. Foreløpig går bare "Hvaler" til iskanten. Samme dag skjæres "Vestere" og "Skjærhalden" løs fra isen oppe i Glomma. I lepet av våren har det blitt inngått kontrakt med murermesterfirmaet A/S Hans Nilsen & Son om å leie bort "Vestere" fra 1. april (eller når isfritt) for kr ,- pr. mnd. pluss alle utgifter til bunkers, lønninger og assuranse. Båten skal brukes til å frakte arbeidere mellom Fredrikstad og Kjøkøy. Etter kontrak ten gis det også anledning til å bytte ut "Vestere" med "Hvaler" i sommerruten hvis selskapet har behov for dette. "Vestere" begynner i Kjøkøyfarten sist i april, men allerede 27. mai settes "Hvaler" inn på Kjøkøya. Kaptein er Karsten Ødegård. Nå viser det seg at trafikken midt på sommeren har økt til et nivå som faktisk er høyere enn i 1939, og etter forhandlinger med A/S Hans Nilsen & Sønn får selskapet benytte "Hvaler" til hjelp i ruten på lørdagskveld og søndag. Nå går sommerruten frem til 24. august. Da skal en av båtene legges opp pga. overgangen til vinterruten. Fordi det nå er knapphet på dieselolje, blir det "Kirkeø" som legges opp i Stavsengkilen. 15

16 Måtte hjelpe «Skjærhalden» ut av isen Isproblemer om vinteren var ikke ukjent for besetningene på Hvalerferjene. Det er mange historier om is og isproblemer. Disse bildene vi presenterer her er fra april "Skjærhalden" lå i opplagg i Ødegårdskilen og skulle klargjøres for påsketrafikken. Problemet var bare at den lå fastfrosset i isen og kom hverken frem eller tilbake. Etter mye om og men, dynamitt. Hvaler s skarpe baug, fikk man tilslutt båten løs og den ble tauet til Glommen mek. Verksted. Bildene er utlånt av Eine Wiklund. Hvaler kommer til Ødegårdkilen for å få løs Skjærhalden i april 1969 Dynamitt måtte til. Det ble ved hjelp av isbor laget hull etter hull som ble fylt med dynamitt. Her er Hvaler nesten fremme. Skjærhalden skimtes bak. Hvaler tauer Skjærhalden opp elven og passerer her Cicignon på vei til Glommen mek. verksted. Hvaler har laget råk og endelig er Skjærhalden løs. 16

17 Til forveksling lik «Hvaler» «Pulp» ftil kai i Sannesund Det var nok mange som tok feil da de så Pulp De trodde det var Hvaler. En kan nesten kalle båten et søsterskip til Hvaler, sier Eine Wiklund. Forvekslinger var ikke uvanlig og Pulp ble bygd i 1890 årene ved Fredrikstad mekaniske verksted. Fra sjøsettingen ble båten hetende D/S Fredrikstad og var passasjerbåt. Etter 1900 gikk den som lastebåt, omtrent som Trafikkbåtene. Rundt 1900 ble fartøyet solgt til Borregaard, som fra før hadde en lastebåt, bygget om til lastebåt og døpt Pulp Det ble lastetrafikk fra Sarpsborg til Oslo med papir. Siden båten hadde sterk maskin ville man utnytte kapasiteten og Pulp hadde stort sett alltid en eller to lektere på slep. Direktør Pedersen ved Borregard bodde på Singløy og båten ble et par ganger i året benyttet til å frakte store forsyninger til øya. Den la da til ved Pulpebrygga. I 1939 forsvant båten med mann og mus. Båten gikk ut fra Fredrikstad i mørke og sterk snøføyke. Man tror at Pulp sank rett syd for Rauer eller syd for lykten ved Flategrunn. Her viser vi to bilder av Pulp fra Eine Wiklunds samlinger. Her er «Pulp» på Singløy 17

18 NFF informerer (Utdrag fra NFFs nyhetsbrev) NFFs årsmøte Hold av oktober, for da har vi årsmøte i Fredrikstad.På fagseminaret tar vi opp de to temaene eierrollen i fartøyvernet og Kulturminneåret 2009 før vi som vanlig runder av med teknisk time. Det blir ekskursjon til nmedlemsmiljøer, og muligens et eget helgeprogram for delegatenes ledsagere. Nasjonal verneplan for fartøyer Arbeidet med nasjonal verneplan ligger fortsatt i startgropen, men vi forventer at det kommer skikkelig i gang så snart mandatet for planen er klart. I mandatutkastene NFF har sett ligger det an til å bli en mindre omfattende verneplan enn vårt fagfelt trenger og ønsker: Heller ikke denne gangen har myndighetene satt seg som mål å utarbeide et register for landets verneverdige flåte, men siste ord er ikke sagt og vi håper fortsatt på et mer ambisiøst mandat. NFF og Forbundet Kysten er forespeilet oppgaver i utarbeidelsen av planen: Utredning av henholdsvis eierrollen og vern av mindre båter. Riksantikvaren oppretter et 18 måneders engasjement for å utarbeide planen. Arbeidet ligger allerede langt etter skjema, og vi forventer en rask igangsetting når mandatet er klart. Vi ser frem til det endelige resultatet som bør bli et informativt dokument med gode strategier for varig vern av et representativt og bredt utvalg av verneverdige fartøyer. NFF og Riksantikvaren har en god dialog om dette, og saken var oppe på vårt årlige kontaktmøte i april. Der møtte vi Alexander Ytteborg, den nye seksjonssjefen hos Riksantikvaren. Andre tema på kontaktmøtet var nytt regelverk for verneverdige fartøyer, den prekære situasjonen for BORGENES og HAMEN og Østersjøsamarbeidet for fartøyvern. I etterkant av vårt kontaktmøte er det bestemt at arbeidet med eget regelverk for verneverdige fartøyer gjenopptas over sommerferien. Bystyremelding om maritime kulturminner Byantikvaren i Oslo har lagt frem forslag til melding om maritimt kulturvern. Forslaget er ambisiøst og kan gjøre Oslo til en foregangskommune: For byens verneverdige fartøyer legges det opp til en kommunal tilskuddsordning, etablering av en arbeidshavn med tilhørende landfasiliteter og utvidelse av museumshavnen om nødvendig. ANNA ROGDE Anna Rogde-miljøet melder at fartøyet er i Fredrikstad for å skifte stormast. Om bord er mange aktive medlemmer som utfører nødvendig vedlikehold. Masteskiftet er planlagt ferdig i juni. ANNA vil ligge i Fredrikstad i sommer og de som vil kan bestille tur med skuta. Kontakt kontoret på post@annarogde.no. Skifte av mast på en 139 år gammel skonnert er ikke helt ukomplisert: Planleggingen har tatt 2år fra bestilling av masteemne, tørking og behandling. Etter en ukes arbeid med demontering av vant, stag, kabler, radar og antenner ble den gamle masten fjernet, og siste tilpasning på den nye masten er startet. Se dagbok og bilder på Fin omtale i «Dampskibsposten» I siste utgave av «Dampskibsposten» er det en svært så hyggelig omtale av vårt Hvalerprosjekt. Redaktør Thor Hansen har spandert tre sider på oss. Bladet utgis av Norsk Veteranskibsklubb og er et spennende blad som skriver om mye mer enn «Børøysund». Alle som er oppttatt av den verneverdige side av det maritime miljø vil ha utbytte av å lese bladet. Det er fritt frem for alle å abonnere på det. Bladet komemr med tre utgaver i året og koster kr Abonnement kan bestilles hos Norsk Veteranskibsklubb, Postboks 1287 Vika, 0111 Oslo eller telefon

19 Ny mann på skuta I vinter var vi heldige og kom i kontakt med Øystein Orme som gjerne ville være med å hjelpe til med arbeidet på Hvaler. God hjelper for «Hvaler» For de fleste er navnet Anton Gjelsvik ukjent. Vi mener det er på sin plass med en presentasjon av denne karen. Anton Gjelsvik driver et enmannsfirma, Multi Ship Consulting as, på Jeløya ved Moss.Han har spesialisert seg på hydrostatikk og stabilitet for store og små skip. Vi har vært heldige å fått hans hjelp med disse sakene på Hvaler. Ved hjelp av de gamle linjetegningene og avanserte dataprogrammer kan han gi oss dypgang og stabilitet i forskjellige stadier av byggeprosessen. Dette vil være spesielt nyttig ved sjøsetting av ikke ferdig båt. Når skuta er ferdig kan han hjelpe oss med den nødvendige dokumentasjon for å få båten godkjent for passasjertrafikk. Ved krengeprøve av Hvaler kan man beregne stabilitet, vekt og tyngdepunkt. Anton Gjelsvik er opprinnelig Vestlending, han er født i 1936 på et sted som heter Gjelsvik, ikke så langt fra Førde. Til tross for sin modne alder arbeider han for fullt, driver idrett (spesielt sykling) og ser ut til å ha meget god helse. Han har tidligere vært en ivrig seiler og deltatt i mange regattaer (resultater er ukjent for undertegnede). Han er gift har 4 voksne barn og 11 barnebarn. Han startet sin yrkeskarriere som 16 åring ved å dra til sjøss. Medregnet militærtjeneste i marinen ble det 12 år på sjøen, hvorav de 3 siste som styrmann. Deretter tok han eksamen som ingeniør og begynte ved Moss Verft i Etter flere år som Prosjekt ingeniør i div. konsulentfirmaer, var han to år i Sjøfartsdirektoratet før han ble department manager i Glommaconsult i Fredrikstad. Glommaconsult gikk konkurs i 1995, han startet da sitt eget firma og har drevet dette siden. Tor Willy Eriksen Dette var meget hyggelig da Øystein har en faglig bakgrunn som platearbeider og sveiser midt i blinken for oss. Øystein er født det betyr at han fyller 60 år 09 juni 2007 Gratulerer. Han er bortreist for dagen, dvs. han er 4 uker i Spania. I sin yrkeskarriere var han fra 1973 til 1980 ansatt som sveiser ved FMV, seinere var han 14 år i Nordsjøen som sveiser og offshore arbeider, før han gikk over i sin nåværende jobb som industrirørlegger. Det betyr at han ikke lenger arbeider som sveiser, men de gamlekunstene er ikke gått i glemmeboka. Øystein har også arbeider i industrien som funksjonær, han har utarbeidet sveisedokumentasjon og utført annet merkantilt arbeide. Han har også tilbrakt 3,5 år i forsvaret, hvorav 2 år som radio tekniker og i navigasjonsetaten for fly. I det sivile er Øystein for tiden singel, men har tidligere vært gift og har en voksen datter. Han liker fortsatt å titte på damene og han forsikrer oss om at han fortsatt husker hvorfor. Øystein er en reiseglad fyr og tilbringer flere uker i året på sydlige breddegrader. Øystein er glad i sang og musikk.i yngre dager spilte han i flere band, bla. annet Øst for Eden Det ble spilt til dans på lokalet, i bryllup og ved andre anledninger. Han spilte gitar, men den siste tiden var han også vokalist. Han holder ikke lenger treningen ved like, men jeg har selv hørt at han fortsatt kan lage noen godlåter i hyggelig selskap. Tor Willy Eriksen Ny mmann på laget, Øystein Orme. Gamle bilder etterlyses Rundt omkring i skuffer ogskap finnes det sikkert gamle bilder av «Hvaler». I vårt restaureringsarbeide er vi avhengig av mest mulig korrekt dokumentasjon i form av bilder, tegninger eller god hukommelse. «Hvaler» skal restaureres tilbake til 1948 utseende. Da fikk båten installert dieselmotor og det ble gjort diverse forandringer i innredningen. Vi er derfor spesielt interessert i om noen kan ha liggende gamle bilder fra innredningen. Forøvrig mottaes med takk alt som kan hjelpe oss i å vise hvordan båten så ut i 1948 også utvendig. Lånt materiale vil selvfølghelig bli behandlet med varsomhet og returnert etter scanning. 19

20 Hvaler anno 1946 Her har «Hvaler» kommet et stykke fra kaien. Bildet fra 1946 er interessant av flere grunner: Vi merker oss spesielt den høye svarte skorstenen med en lufteventil på hver side. Den svarte skorstenen forteller at i 1946 hadde «Hvaler» dampmaskin. Ventilene representerer den eldste «mekaniske» metoden for utlufting av maskinrommet. Den dreibare hetten vendes mot vinden. Utluftingen skjer gjerne gjennom et åpent skylight, eller gjennom lufteventil vendt den andre veien. Merk også bygningen til Fredrikstad Motorfabrikk til høyre på bildet. (Foto: Torstein W. Jacobsen) Styret i Stiftelsen D/S Hvaler Stiftelsen D/S Hvaler ble etablert i 1993 for å ta vare på og gjenskape verdier knyttet til vår unike kystkultur. Restaureringen av passasjerbåten «Hvaler» er stiftelsens første og viktigste oppgave. Styret i stiftelsen består for tiden av følgende medlemmer: Ottar Hval Blekken, styreleder Jan Arntzen, styremedlem Torgil Johnsen, styremedlem Tove Thøgersen, styremedlem Kjell Bothne, styremedlem Eine Wiklund, styremedlem Ulf Støa, styremedlem. venneforeningens representant Telefon Internett: Til salgs... Venneforeningen jobber med flere ideer for å få inn penger til restaurerings-arbeidet. For tiden har vi følgende å tilby: Medlemsskap i Hvalers Venner. Du får tilsendt venneforeningens medlemsblad og blir holdt orientert om fremdriften. Som medlem vil du også bli prioritert ved senere arrangementer. Årsavgift kr Eksklusivt og personlig andelsbrev ferdig innrammet. Pris kr Fargetrykk av Hvaler-kunstneren Arne Wærstad som viser «Hvaler» på vei inn til Bølingshavn. Pris kr ferdig innrammet. Fargetrykk av «Hvaler» etter et maleri av den kjente skipsportrettmaleren Mogens Skovborg. Pris kr ferdig innrammet. «Antikke» naglehoder fra «Hvaler». Pris kr. 20. pr. stykk. Tilbud: kr. 100 for 6 stk. Marineblå T-skjorte. Kr. 200 Klistremerke med Hvaler-logo. Kr Nyhetsbrevet utgis av Stiftelsen D/S Hvaler, Postboks Kråkerøy. Redaktør og grafisk produksjon: Torje Braadland, tlf Redaksjonsmedlemmer:Eine Wiklund, tlf ,Tor Willy Eriksen, tlf , Kjell Bothne,tlf