Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Transkript

1 Alderspensjoner 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

2 Denne forelesningen Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions Fredriksen & Stølen: Utforming av ny alderspensjon i folketrygden (s ) H. Brunborg, D. Fredriksen, N.M. Stølen og I. Texmon: Levealdersutvikling og delingstall Keilman, N.: Pensjonskommisjonen bør ta usikkerhet i befolkningsutviklingen alvorlig 2

3 Bongaarts, Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions Analyse for G7-landene: Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, UK, USA Lisa Keller (Masteroppgave V2012) gjentok noen av beregningene for Norge Formlene ikke pensum 3

4 To typer pensjonssystemer: 1. Pay as you go (PAYG): dagens yrkesaktive betaler alderspensjonene for dagens pensjonister (jfr Norge) 2. Fondsbasert: dagens yrkesaktive sparer i et fond, og får sine pensjonsrettigheter utbetalt når de er pensjonister 4

5 Kvoter (s. 2-5) Eldrekvote = AKE = Old age dependency rate/ratio ( ODR ) = #65+/#15-64 Support ratio = 1/ODR ODR (og support ratio) nyttig for å karakterisere aldersstruktur, men kan være misvisende i pensjonsanalyser Bedre: Pensioner per worker ratio PWR = #pensjonister/#yrkesaktive 5

6 Også: Public pension expenditures ratio (PER) PER = sum pensjonsutgifter/inntekter totalt Avspeiler hvor stor del av inntekten en gjennomsnittlig yrkesaktiv person må betale til PAYG-pensjoner (skatteprosent som går til pensjon) jfr. bidragsrate i - Fredriksen & Stølen Utforming av ny alderspensjon (s. 33) - Brunborg et al. Levealdersutvikling og delingstall (fig. 7) Gir svar på spørsmålet om pensjonssystemet er bærekraftig 6

7 Framskriving for G7: bl.a. basert på FN s befolknings prognose fra 2003 Referanseberegning

8 Tabell 1, figur 8 Public pensions expenditure ratio (bidragsraten) i 2000 ligger mellom 8% (UK, USA) og 35% (Italia). (Norge: 11% i 2000) 2050: fra 12% (UK) og 14% (USA) til 75% (Italia) (Norge 2050: 21% gammelt system, 16% nytt system; jfr. Fredriksen & Stølen s. 33) NB Bongaarts artikkel ble publisert i Avspeiler status for pensjonssystemene tidlig på 2000-tallet. En del land har hatt pensjonsreform. 8

9 «Bidragsraten» Gammelt pensjonssystem 21% Norge 2050 Nytt pensjonssystem 16% Norge 2010: 11% 9

10 Tabell 2 og fig Policy Options Bongaarts målsetning: 10% lavere verdi for Public pension expenditure ratio i 2050, d.v.s. mellom 11% (UK) og 67% (Italia). Gjennomsnittsverdier for hele G7 Enten - SFT 0,27 b/k høyere, eller - raten for netto innvandring 1,8 promillepoeng høyere, eller - andel sysselsatte år 9%p høyere, eller - utsette pensjoneringen med 1,6 år, eller - (åpenbart) 10% lavere pensjonsutbetalinger. 10

11 Effekt på PER (bidragsraten) av varig økning i SFT med 0,5 barn/kvinne f. eks. Italia: PER i 2050 reduseres fra 75% til 59% med en slik økning i SFT I snitt: økning med 0,11 b/k medfører 4% lavere PER 11

12 Effekt på PER av økt pensjonsalder: +5 år I snitt: 1 år senere avgang medfører 4% lavere PER i

13 Konklusjon Bongaarts Kombinasjon av tiltak er nødvendig, fordi 10% lavere PER enn referanseverdien i 2050 er fortsatt for høyt 13

14 Fredriksen & Stølen: Utforming av ny alderspensjon i folketrygden (s ) Mulige effekter av nytt pensjonssystem på arbeidstilbudet pensjonsutgifter bidragsraten Avsnitt «Den intensive marginen for yrkesaktive» (s. 26): jfr. Opptjeningsmodell i forrige forelesning 14

15 Fredriksen & Stølen antar - pensjonsreformen medfører høyere yrkesdeltakelse (+1,25%) og lengere gjennomsnittlig arbeidstid (+1,25%) for de yrkesaktive - på kort sikt (fast levealder): tidspunkt for pensjonering utsettes med (opptil) 0,24 år i gjennomsnitt - på lang sikt (økt levealder): senere pensjonering med 0,5 år i gjennomsnitt 15

16 flere i arbeidsstyrken i 2050 av disse: p.g.a. utsatt pensjonering 16

17 s. 31: en gjennomsnittsperson vil leve 2-3 år lenger enn det som er lagt til grunn for delingstallet. Forklaring: delingstallet beregnet med utgangspunkt i periodedødelighet Når dødelighet faller gir dette en underestimering av virkelig ( kohort- ) dødelighet. Jfr. artikkelen til Brunborg et al. 17

18 Innsparingseffekter Pensjonsutgifter i det nye system lavere enn i det gamle systemet Innsparingen er ca 50 mrd. kroner i 2050 (faste lønnskroner som i 2009) Sum av fire effekter (jfr forrige forelesning ): - Opptjeningsmodell - Sysselsetting - Levealderjustering/delingstall - Underregulering 18

19 19

20 I 2050 er utgiftene 50 mrd. kr. lavere Gunstigere opptjeningsmodell trekker utgiftene opp med 17 mrd. kr. Levealderjustering (delingstall) og underregulering trekker utgiftene ned, med hhv 50 og 19 mrd. kr. 20

21 Bidragsrate Forhold mellom pensjonsutgiftene og de samlede (pensjonsgivende) inntektene PAYG Pensjonene er med i nevneren av bidragsraten, men veier kun 50% (pensjoner er skattlagt med ca. halvparten av skattlegging for arbeidsinntekt) bidragsrate = pensjonsutgifter/(skatteinntekter + ½pensjonsutgifter) Implisitt!! jfr Bongaarts Public pensions expenditures ratio PER (som ikke tar pensjonsutgiftene med i nevneren).

22 Bidragsraten stabiliserer seg rundt 16-17% (opp fra 11% nå) Også her levealderjustering sterkest effekt

23 Ellers gir denne rapporten mye nyttig informasjon om - opptjening - garantipensjon - delingstall - indeksering: regulering av opptjent pensjonsbeløp og av pensjonsutbetalinger - AFP og offentlig tjenestepensjon 23

24 Brunborg et al.: Levealdersutvikling og delingstall Beskriver konkret utforming av levealderjustering og delingstall - observert levealder eller prognose? - kohort eller periode? - menn og kvinner under ett - glatting Resultatene oppsummert i tabellene 2 og 3

25 Levealdersjustering/delingstall Prinsippet: Årlig pensjon= opptjent pensjonsgrunnlag ved en gitt avgangsalder delt på et såkalt delingstall. Delingstallet avspeiler 1) avgangsalder og 2) gjenstående levetid på denne alderen, uansett kjønn M.a.o. årlig pensjon er avhengig av forventet antall år som pensjonist Årlig pensjon ved en gitt avgangsalder vil bli litt lavere for hvert nytt årskull (antatt fortsatt økning i levealder) Pensjonistene betaler for lavere dødelighet Når e(x) øker med 1 år fra ett fødselskull til neste kull, må de yngste jobbe ca. 8 måneder mer for å få samme årlige pensjon (alt annet likt) 25

26 Eksempel fra otp. nr. 37, publisert mai 2009 (radene gir avgangsalder) NB: pr. i dag er prognosen for delingstall kohort 1971 avg alder 68 lik 16,03 2,2% større Delingstall lik 15,68 for kohort 1971 krever pr. i dag avgang ved 68 år og 5 måneder. 26

27 Delingstallet for et fødselskull fastsettes av Trygdeetaten så snart kullet fyller 61 endres ikke (for det kullet) Delingstallet er lavere for dem (innenfor et bestemt kull) som utsetter pensjoneringen Basert på SSB s dødelighetstabell (uansett kjønn) dagens dødelighet, ikke prognose 27

28 Observert levealder eller prognose? Bruker observert levealder, mer objektiv enn prognose diskusjon

29 Kohort eller periode? Bruker levealder basert på periode-tabell. Periode-levealder underestimerer virkelig levealder (= kohortlevealder) i en periode når dødeligheten faller. Underestimering er større for yngre enn for eldre kohorter, og også større for sen enn for tidlig avgang.

30 Underestimering av delingstall ved bruk av periodedata, sammenlignet med kohortdata. Estimater: Thea Berge NB Basert på dødelighetsprognoser fram til 2100 kohort avgangsalder % 62 år 2,33 3,41 5,02 69 år 5,68 6,49 7,72 75 år 10,83 11,09 11,66 30

31 Samme delingstall for menn som for kvinner diskusjon

32 Glatting: unngå tilfeldige variasjoner Observert forventet gjenstående levetid e x for 62 åringer, 63 åringer,, 75 åringer (x = 62, 63, 75) beregnes det året når et fødselskull blir 60 (O.t.pr. 31 sier 61 år) basert på den nyeste dødelighetstabell. Deretter beregnes, for hver alder x, e x verdiene basert på gjennomsnittet av dødelighetstabeller for de siste 10 år. Dette gjennomsnittet blir grunnlag for delingstallet for dem som tenker å gå av på alder 62, 63,, 75. Delingstallet endres ikke for dette kullet.

33 1943-kullet er referanse ( =2010) Tabellen er et anslag på delingstall slik som de kan bli når de ulike fødselskullene når pensjoneringsalder NB alder = avgangsalder I virkelighet kommer man til å ta utgangspunkt i observerte tall, ikke prognoser

34 I praksis mer lempelig justering av delingstallet fram til 1962-kullet NB K= årskull, A = avgangsalder. Forholdstall(K,A) = forhold mellom delingstall(k,a) og delingstall(1943,67)

35 Overgangsfase 1944-kullet første med levealderjustering 1954-kullet første med ny opptjeningsmodell 1963-kullet første med fullstendig nytt pensjonssystem

36 Keilman: Pensjonskommisjonen bør ta usikkerhet i befolkningsutviklingen alvorlig Hovedpoeng: Prognoser for befolkning, arbeidsmarked, pensjonsutgifter osv. tar ikke høyde for prognoseusikkerhet. Bruk heller en statistisk tilnærming Framtiden er usikker, men noen anslag er mer sannsynlige enn andre

37 Statistisk fordeling avspeiler usikkerhet Sannsynligheter for ulike folketall i 2060 Sannsynligheter for ulike folketall i høy og spiss: liten usikkerhet lav og flat: stor usikkerhet folkemengde i 2060 (mln) folkemengde i 2060 (mln)

38 To typer mål som kvantifiserer usikkerhet: Standardavvik = gjennomsnittlig avvik fra gjennomsnittet (brukte 0,5 mln i figuren til venstre og 1 mln i figuren til høyre) Prognoseintervall, f. eks. 67%, 80%, 95%, som avspeiler forventet treffsikkerhet

39 Prognoseintervaller Bredden øker over tid 95% ekstrem, 80% eller 67% bedre

40 Hvorfor er kartlegging av usikkerhet viktig? Eksempel: eldrekvoten Eldrekvotens verdi er usikker på lang sikt Aldringen kan avvike vesentlig fra medianen (50% bane), jfr prognoseintervallene Vi må tallfeste usikkerheten (umulig i Fig. 4.6 i Perspektivmeldingen), slik at prognosebrukeren kan vurdere sannsynlighet for alternativ utvikling Hva skaper større problemer for pensjonssystemet: en under- eller en overestimering av aldring?

41 En stokastisk (sannsynlighets-) prognose gir sannsynlighetsfordelinger for alle prognoseresultatene.

42 Underholdskvote ( support ratio ) = #yrkesaktive>20 år/ # ikke-yrkesaktive 67 år 2001: ca. 3,9 2050: ulike scenarier for yrkesdeltakelse har lite effekt på predikert underholdskvote

43 Tekstboks på side 24 viktig Høyere fruktbarhet isolert sett (innenfor realistiske grenser) løser ikke pensjonsproblemet Jfr. Bongaarts artikkel