Ulike typer utfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ulike typer utfordringer"

Transkript

1

2 Ulike typer utfordringer Jeg foreslår tre typer av utfordringer som du kan bruke i undervisningen for å støtte elevene til å være i læringssonen. Disse utfordringene bidrar til at de strever mer og oppnår mer. Vaklere Hensikten med å få elevene til å vakle og bli usikre er å skape en kognitiv konflikt. Dette leder til tenkning på et dypere nivå og mer langvarig læring. Kognitiv konflikt utdypes i kapitlet om tenkning (se side 87). Stillasbygging Dette er primært åpne og oppfølgende spørsmål som utformes slik at eleven strekker seg og på samme tid får støtte til sin tenkning. Dette er hovedsakelig sokratiske spørsmål (etter Sokrates, den berømte greske filosofen, som var kjent for å spørre og søke svar på grunnleggende begreper som «mot», «skjønnhet» og «det gode liv»). Å strekke begreper Dette er teknikker som er utviklet for å utvide elevenes forståelse, bruk og repertoar av generelle ideer som vi kaller begreper. Mesteparten av undervisningsforslagene i denne boka har minst en måte å strekke din forståelse av begrepet på, men flere er tilgjengelige på På de neste sidene har jeg satt sammen en veiledning med disse tre typene utfordringer. De er på ingen måte de eneste og kanskje heller ikke de beste. Imidlertid har de virket bra for meg opp gjennom årene, og de danner grunnpilaren for modellene: læringssonen og læringsgropa the Pit (som tas opp i kapittel 7), og for undervisningsforslagene som begynner på side 139. Derfor er disse utfordringene verdt å vurdere. Vaklere Målet med vaklere er å skape kognitiv konflikt (se sidene for en utfyllende forklaring) ved at elevene utfordres i de første tankene de har om et tema, og stiller spørsmål til sine første antakelser og deretter kommer opp med alternative perspektiver som de ikke har vurdert tidligere. Her er et eksempel: LÆRER: Hva er historie? ADAM: Ting som skjedde i fortiden. Side 70 Kapittel 4: Utfordring i læringssonen

3 LÆRER: Så din frokost er historie? ADAM: Ja. SUSAN: Men vi har ikke tenkt å studere hva Adam hadde til frokost, har vi? LÆRER: Hvorfor blir det en forskjell om vi studerer den eller ikke? RACHEL: Fordi det er hva historie handler om å studere ting som har skjedd i fortiden. LÆRER: Så hvis vi skulle studere Adams frokost, så kan vi snakke om historie? RACHEL: Jeg antar det, men hvorfor skulle vi studere det? Det er kjedelig. LÆRER: Men vi studerer hva folk i tidligere sivilisasjoner har spist, ikke sant? For eksempel hva romerne spiste i sine matorgier. TAS: Ja, men romerne er viktige. Adam er ikke viktig. ADAM: Tusen takk. TAS: Du vet hva jeg mener. Romerne hadde en stor innvirkning på livet vårt, men Adam har ikke hatt det ennå. ANITA: Så kanskje historie er å studere viktige ting fra fortiden? LÆRER: Men hvis hendelsene ikke er i fortiden, er de ikke historie da? ELLIE: Selvfølgelig vil de ikke være historie, de vil være nåtid. LÆRER: Men var det noen som så flyene som fløy inn i tvillingtårnene i New York, og tenkte at nå skapes det historie? SAM: Men det var fortsatt fortid fordi det var en tidsforsinkelse mellom det som skjedde, MOHAMMED: Men det betyr at alt som vises på nyhetene, er historie, ikke sant? LÆRER: Jo! Så historie er faktisk alt vi ser og hører fordi det er en forsinkelse mellom at det skjer og at vi ser det. Vakler 1: Hvis A = B Dette er en prosess for å spørre hva et begrep betyr. Bruk alt elevene sier og test det deretter ved å snu det på hodet og legge til et eksempel, som dialogen ovenfor: LÆRER: Hva er historie? ADAM: Ting som skjedde i fortiden? LÆRER: Betyr det at ting som skjedde i fortiden, er historie? For eksempel frokosten din? Denne strukturen kan presenteres slik: Hvis A = B, betyr da B = A? A er begrepet som du skal vurdere, i dette tilfellet «historie». B er elevenes respons, i dette tilfellet «ting som skjedde i fortiden». For å utfordre elevenes svar i eksemplet anvendte vi strukturen: Hvis A = B, er da B = A? Kapittel 4: Utfordring i læringssonen Side 71

4 Noen eksempler på vakler 1 Hvis en venn (A) er en jeg stoler på (B), da er en jeg stoler på (B), en venn (A)? For eksempel: Jeg stoler på en sykepleier som hjelper meg når jeg er syk. Betyr det at hun er min venn? Hvis mobbing (A) betyr å såre noen (B), betyr det at hvis jeg sårer noen (B), så mobber jeg dem? For eksempel: Hva om jeg sårer noen i en fotballkamp? Eller gir noen dårlige nyheter? Hvis en ferie (A) er å ta en pause (B), betyr det at hvis jeg tar en pause (B), er jeg på ferie (A)? For eksempel: Er min kaffepause eller min halvtime med sjakkspill en ferie? Hvis en helt (A) er en som er modig (B), betyr det at en modig (B) person er en helt (A)? For eksempel: Hvis en sjenert elev stiller et spørsmål i klassen. Kanskje hun er modig, men er hun en helt? Vakler 2: Ikke A Et alternativ til den første vakleren er ganske enkelt å legge til en negativ. For eksempel: ANITA: Så kanskje historie er å studere viktige ting fra fortiden? LÆRER: Men hvis hendelsene ikke er i fortiden, er de da ikke historie? ELLIE: Selvfølgelig er de ikke historie, de vil være nåtid. Strukturen her er: Hvis A = B, så betyr det at hvis det ikke er B, er det heller ikke A? A er begrepet som du skal vurdere, og i dette tilfellet er det «historie». B er elevenes respons, og i dette tilfellet er det «ting som skjedde i fortiden». Så denne gangen utfordrer vi elevenes svar og spør: «... betyr det at hvis det ikke skjer i fortiden (B), så er det ikke historie (A), for eksempel aktuelle saker som er så alvorlige at vi føler at vi opplever en historie hendelse?» Side 72 Kapittel 4: Utfordring i læringssonen

5 Noen eksempler på vakler 2 Hvis en venn (A) er en jeg stoler på (B), er da en jeg ikke stoler på (ikke B), ikke min venn (ikke A)? For eksempel: Hvis jeg ikke har tillit til at en venn skal betale tilbake et lån, så er vi ikke lenger venner? Hvis mobbing (A) betyr å såre noen (B), betyr det at hvis jeg ikke sårer noen (ikke B), da mobber jeg dem ikke (ikke A)? For eksempel: Hvis jeg ikke slår dem, men isteden oppfordrer alle til å overse dem, da mobber jeg ikke? Hvis en ferie (A) er å reise bort et sted (B), betyr det at hvis jeg ikke reiser bort (ikke B), er jeg ikke på ferie (ikke A)? For eksempel: Hvis jeg vil være hjemme i skoleferien, da har jeg ikke ferie? Hvis en helt (A) er en jeg respekterer (B), betyr det da at hvis jeg ikke respekterer ham (ikke B), så er han ikke en helt (ikke A)? For eksempel: Apartheidregjeringen i Sør-Afrika respekterte ikke Nelson Mandela i mange år, men han var og er fremdeles en helt for millioner i hele verden. Vakler 3: Fra det generelle til det spesifikke Det kan være nødvendig å bevege seg mellom generelle og spesifikke eksempler for å få de to første vaklerne til å fungere, spesielt med Ikke A-versjonen. Hvis du for eksempel spør hva en venn er, og elevene svarer at det er noen som er snille, vil det virke underlig deretter å spørre: Betyr det at noen som ikke er snille, ikke er dine venner? Svaret må vel være ja! Men hvis du flytter deg fra det generelle til det spesifikke, fungerer fremdeles eksempelet: LÆRER: Hva er en venn? ELEV: En som er snill. LÆRER: Er venner alltid snille mot hverandre? For eksempel: Hva om vennen din ikke vil dele sine godterier med deg i dag betyr det at dere slutter å være venner? Dette gir deg så muligheten til å prøve ut spørsmål som: Kapittel 4: Utfordring i læringssonen Side 73

6 som ikke truet vennskapet deres? Vakler 4: Kvantifisering Dette er en type vakler som jeg ikke får brukt så ofte, men når jeg gjør det, skaper det noen produktive dilemmaer. For å bruke kvantifiseringstaktikk ber jeg bare elevene om å tallfeste sine utsagn, for eksempel slik: ELEVEN: En venn er en du har kjent lenge. LÆRER: Hvor lang tid? ELEV: Jeg vet ikke, kanskje et par år. LÆRER: Betyr det at jeg må kjenne noen to år eller mer før vi kan være venner? ELEV: Nei, selvfølgelig ikke. OK, vel kanskje noen uker er nok! LÆRER: Så, hvis jeg har kjent noen i et par uker, blir jeg automatisk venner med dem? Vaklenotater Følgende forslag er stikkord som vil øke mulighetene for suksess med alle vaklere du kan bruke: 1 Vakling, ikke poengregning Som du kanskje har lagt merke til, ligger disse teknikkene innenfor den sokratiske tradisjonen. Sokrates ( f.kr.) stilte ofte en rekke spørsmål for å hjelpe en person til å reflektere hva som lå under, og hva man faktisk visste. Slike spørsmål handler ikke om poengregning eller å påvise at noen tar feil. Det er sagt om Sokrates at grunnen til at han stilte spørsmål ved athenernes utsagn, ikke var fordi han var arrogant og ønsket å bevise at de tok feil, men heller ut fra ønsket om å oppdage eventuelle motsigelser og misforståelser som hindret en virkelig undersøkende dialog. Slik er det også med disse vaklerne. De er ikke laget for å bevise at elevene tar feil. Snarere er de verktøy for å hjelpe dem til å tenke utover de enkle svar eller den første respons, til å identifisere motsetninger og misforståelser og til slutt å opparbeide seg en vane med å sette spørsmålstegn ved sine egne ideer. 2 Humor og ydmykhet Humor og ydmykhet er vanskelig å formidle i eksempler om dialoger, men de er de viktig- tar feil, vil være arrogant og nedslående for dem. Det synes å være langt mer produktivt om vi ler sammen med elevene istedenfor av dem, og innrømmer at vi ikke vet noe mer om hva begrepet betyr enn det elevene gjør. Dette bidrar til å etablere en forventning om gjensidig ballkasting mellom lærer og elev heller enn at eleven er avhengig av lærernes autoritet og er redd for å svare feil. Side 74 Kapittel 4: Utfordring i læringssonen

7 3 Litt lureri Med humor og ydmykhet i tankene kan vakling være en utfordring som er en form for lureri. Selvfølgelig har lureri noen negative konnotasjoner, og dette er delvis grunnen til at det er verdt å nevne at med disse vaklerne fremmer jeg lureri som noe positivt, morsomt og engasjerende for elevene. 4 Hente ut istedenfor å dytte inn Ordet education (utdanning) kommer opprinnelig fra det latinske ordet «educere», som En viktig hensikt med utdanningen er å dyrke åpenhet og intelligens. Intelligens sett i forhold til evne til å skaffe kunnskap er avhengig av nysgjerrighet. Å dyrke intelligensen avhenger av friheten til å være nysgjerrig. (Jiddu Krishnamurti, , beskrevet av Dalai Lama som en av de største tenkerne på 1900-tallet) Stillasbygging Stillasbygging er spørsmål som er formet for å trekke ut hva elevene vet og kanskje vet, og for å oppmuntre dem til å stille spørsmål ved sin egen tenkning. Jeg har kalt dette stillasbyggere fordi de er ment å støtte og oppmuntre elevene når de er i læringssonen, i motsetning til vaklere, som har som mål å få elevene inn i sonen via kognitiv konflikt. Den første stillasbyggingen (nedenfor) er basert på Blooms taksonomi. Selv om enkelte kritikere har stilt spørsmål ved den sekvensielle og hierarkiske naturen ved Blooms tak- imidlertid oppmerksom på at denne utfordringen knyttet til Blooms taksonomi kommer det mer om i kapitlet om tenkning på side 87. Den som er redd for å spørre, skammer seg over læring. (Dansk ordtak) Den neste stillasbyggingen er akkurat som vaklere basert på den sokratiske tradisjonen, selv om disse spørsmålene, i motsetning til vaklere, er utformet for å søke klarhet i stedet for å forvirre elever. Det andre settet av spørsmål er kategorisert på denne måten: Avklaring Forklaringer Forutsetninger og antakelser Synspunkter Effekter Spørsmål om spørsmål Kapittel 4: Utfordring i læringssonen Side 75

8 Stillasbygging 1 (basert på Blooms taksonomi) Det skal være en glidende overgang mellom høyere og lavere orden. Høyere orden Evaluering Verb: avgrense, diskutere, vurdere, velge, sammenligne, forsvare, anslå, dømme, forutsi, skåre, velge, støtte, verdisette, evaluere. Syntese Verb: ordne, samle, bygge, skape, designe, utvikle, formulere, administrere, organisere, planlegge, forberede, foreslå, sette sammen, skrive. Analyse Verb: analysere, vurdere, beregne, kategorisere, sammenligne, kritisere, skille, diskriminere, skjelne, undersøke, eksperimentere, sette spørsmålstegn ved, teste. Lavere orden Undersøke og/eller anvende Verb: anvende, velge, vise, demonstrere, dramatisere, bruke, illustrere, tolke, bruke, praktisere, planlegge, skissere, løse, skrive. Forståelse Verb: klassifisere, beskrive, drøfte, forklare, uttrykke, identifisere, indikere, finne, gjenkjenne, rapportere, omformulere, vurdere. Kunnskap Verb: ordne, definere, duplisere, navnsette, ordne, kjenne igjen, forholde seg til, huske, gjenta, reprodusere, bestemme. Side 76 Kapittel 4: Utfordring i læringssonen

9 Det er en glidende overgang mellom høyere og lavere orden og ikke enten lavere eller høyere. Disse spørsmålene er kategorisert etter Blooms taksonomi for pedagogiske mål, men se side 88 hvor det kommer en kritikk av Blooms arbeid. Spørretime Ifølge forskning publisert i 1986 av Mary Budd Rowe ved Institute for Childhood Education, Universitetet i Florida, gir ikke lærerne elevene nok tid til å tenke etter at de har stilt et spørsmål. Analyse av undersøkelser i over 300 klasserom viste følgende: 1 Når lærerne stiller et spørsmål, venter de ett sekund eller mindre på at elevene skal svare. 2 Hvis svaret ikke kommer i løpet av ett sekund, gjentar eller omformulerer læreren spørsmålet eller spør noen andre. 3 Etter at en elev har svart, reagerer læreren vanligvis med å fortsette å stille flere spørsmål på mindre enn ett sekund, og da er det lite rom for at eleven får tenke videre på det eleven har sagt. 4 Lærerne gir de «flinke» elevene mer tid til å svare enn det de gir til de mindre «flinke». Når lærerne økte ventetiden til tre sekunder, fant Rowe og hennes team følgende: Lengden på forklaringene blant elever på gjennomsnittsnivå ble femdoblet og blant elevene på det laveste nivået sjudoblet. Antall spontane, men passende kommentarer økte dramatisk. Uønskede responser gikk ned fra ca. 30 til mindre enn 5 %. Antall spørsmål fra elevene økte kraftig. søkende dialoger. Da blir det mer likeverdighet mellom læreren og elevene. Dette fører til bedre kvalitet på elevenes svar. Kapittel 4: Utfordring i læringssonen Side 77

10 Stillasbygging 2 (basert på sokratiske spørsmål) K Klargjøring B Begrunnelser A Antagelser Klargjøring Basis: Få fram flere enkle og klargjørende spørsmål som inviterer elevene til å gå dypere. om? Begrunnelser Sjekk at begrunnelser som elevene gir, faktisk støtter konklusjonene de trekker. spørsmålstegn ved dette? Antagelser Her ber vi elevene om å tenke på hvilke forutsetninger og den antagelsen de legger til grunn for sine argumenter. antakelsen? Side 78 Kapittel 4: Utfordring i læringssonen

11 S Synspunkter K Konsekvenser S Spørsmål Synspunkter De fleste argumenter er gitt ut fra bestemte synsvinkler. Søk alternativer hos elevene. Konsekvenser Argumenter og ideer kan ha logiske implikasjoner og konsekvenser som man kan se på forhånd. Disse spørsmålene inviterer elevene til å vurdere mulige virkninger eller konsekvenser av ideer eller handlinger. Spørsmål Spørsmål om spørsmål (metakognisjon) er utformet for å be elevene om å reflektere over meningen med spørsmålene sine. mest nyttig? bedre i framtiden? Kapittel 4: Utfordring i læringssonen Side 79

12 Intuisjon og begreper utgjør elementer i all vår kunnskap, så verken begreper uten intuisjon eller intuisjon uten begreper kan gi kunnskap. (Immanuel Kant, tysk filosof, ) Strekking av begreper Etter hvert som du leser gjennom ulike former for utfordringer som elevene kan få i læringssonen, vil du se at alle har én ting felles: fokus på sentrale begreper. Dette er ingen tilfeldighet. Menneskers tanker og handlinger reflekterer kompleksitet, rikdom, mangfold og sammenheng i deres begreper. Hvis vi ikke klarer å lage forbindelser mellom begrepene våre, ser vi ofte ikke de mer komplekse betydningene. I Thinking in Education (1991) sier Matthew Lipman om begreper: Når vi samler ting sammen ut fra likheter, får vi et begrep om dem... begreper er kjøretøy for tanken, de bærer tanken. Derfor er ikke begreper bare fakta, informasjon eller data, men noe mer grunnleggende enn det. De er selve grunnlaget for tenkning. På nettsiden begreper, og de er kategorisert i grupper som ulike måter å utforske begreper på: (finne likheter og ulikheter) (vurdere og bygge dialoger om et begrep) (kategorisere personer, ting, situasjoner og ytringer) (enighet og uenighet om meninger og oppfatninger) (reflektere over spørsmål som oppstår ut fra et begrep) Av disse vil sammenligninger og eksempler bli dekket her, de andre kan du finne på Begrepsstrekking: Sammenligninger En vanlig måte å utfordre elevenes oppfatninger av et begrep på er å trekke sammenligninger med et annet begrep. Disse sammenligningene tar ofte form av likheter og forskjeller. Side 80 Kapittel 4: Utfordring i læringssonen

13 Det kan for eksempel være likheter og forskjeller mellom historie (studiet) og historie (fortiden) tanker og drømmer venner og klassekamerater en ferie og en helg en helt og en skurk kunnskap og visdom musikk og støy tale og språk form og størrelse biologisk nedbrytbar og gjenbruk å skrive en kreativ historie og fortelle en løgn Andre eksempler 1 Kunnskap og visdom 2 Tanker og drømmer 3 Hemmelig og løgner 4 Venner og klassekammerater 5 Turister og reisende Figur 8 Bruk Venn-diagram for å sammenligne begreper Har et navn KJÆLEDYR For kos Er i folks hjem I relasjon med menneske Domene Trenger å bli passet på Er i stort antall GÅRDSDYR Er i låver og på jorder Er for penger I figur 8 kan du se de mange ulike begrepene som kan sammenlignes når vi bruker et venndiagram. Du finner andre eksempler på de neste sidene. Du kan også bruke andre visuelle verktøy til hjelp ved disse sammenligningene, inkludert tankekart, tenkesirkler, begrepskart osv. Kapittel 4: Utfordring i læringssonen Side 81

14 Venndiagram Et venndiagram er et viktig visuelt verktøy for tenkning. Selv de yngste elevene kan arbeide med utgangspunkt i dette diagrammet. Jeg så det nylig brukt i en barnehagegruppe i Thornaby-on-Tees i Storbritannia, og det var faktisk en av de beste timene jeg har opplevd på lenge. Læreren ba sin gruppe med 4-åringer om å sitte i en ring, hvor hun hadde plassert 50 ting i midten. Hun viste dem et bilde av en 4 år gammel gutt og ba hver av dem om å velge en av tingene som de trodde tilhørte gutten. Så skulle de plassere den i en ring som hun la på gulvet ved siden av bildet av gutten. Hun ba dem deretter begrunne hvorfor de trodde at den tingen de hadde plukket ut, tilhørte gutten, for eksempel tannbørsten. Deretter viste hun dem et bilde av en jente på samme alder og ba dem om å gjøre det samme. Men denne gangen ble de bedt om å plassere de valgte tingene inn i ringen ved siden av bildet av jenta. Problemet var at det var 30 barn i klassen, og de hadde begynt med 50 ting, der 30 av dem allerede var plassert i guttens ring. Da spurte hun ti av de barna som ikke hadde en ting, om å finne en løsning på problemet. Selvfølgelig foreslo de å flytte noen av tingene fra guttens ring inn i jentas ring, og dette fortsatte de å gjøre helt til læreren spurte de andre barna om de ønsket å stille spørsmål ved dette og vurdere endringer. Etter hvert kom barna fram til at noen av tingene kunne tilhøre både gutter og jenter. Dette førte til at læreren introduserte en tredje ring. Hun la den ved siden av et bilde som viste både en gutt og en jente. Demonstrasjonen endte med barna forhandlet (ved å gi grunner, lytte til hverandre og deretter ta beslutninger) om hvorfor tingene burde gå i denne ringen. Jeg synes det var genialt å innføre den tredje ringen i stedet for den mer abstrakte løsningen med overlappende ringer. Figur 9: Bruk av venn-diagram med små barn Ting som kan tilhøre gutter og jenter Ting som kan tilhøre gutter Ting som kan tilhøre jenter Med eldre elever kan bruk av venndiagram utvides ved at man ber dem endre diagrammet slik at den best representerer forholdet mellom to (eller flere) begreper. Jeg brukte nylig et eksempel på dette med en gruppe 16-åringer i kroppsøving. I begynnelsen av timen sa jeg at «sport» og «krig» er en og samme ting. Selvfølgelig avviste de denne Side 82 Kapittel 4: Utfordring i læringssonen

15 ideen, så jeg foreslo at vi brukte et diagram for å teste hypotesen min. Jeg ba dem om å plassere slike vilkår som angrep, forsvar, tapperhet, engasjement og eventuelt annet som de kunne tenke seg å sette inn i følgende diagram: Figur 10: SPORT KRIG Jo flere av disse betingelsene de plasserte i kategori 2, desto mer hoverte jeg over at mine hypoteser var rett. Selvfølgelig gjorde det dem mer bestemt på å bevise at jeg tok feil, og på å finne begreper som ville passe i kategoriene 1, 3 og 4. Jeg utfordret dem så til å avgjøre hvilket av de følgende diagrammene som faktisk representerte forholdet mellom sport og krig (figur 1 ovenfor er det opprinnelige diagrammet): Figur 11: Forskjellige diagrammer av Sport og Krig Diagram 2 All Sport er Krig KRIG Diagram 3 All Krig er Sport SPORT Diagram 4 Sport og Krig er adskilt SPORT SPORT KRIG KRIG gir ikke dette et navn, men jeg har kalt det «Konsentriske Sirkler». (Tilpasset etter Lipman and Sharp) Kapittel 4: Utfordring i læringssonen Side 83

16 Figur 12: Konsentriske Sirkler IKKE VÅT Ristet I MELLOM Tørr Klam VÅT Druknet Gjennomvåt Opptørking Dehydrert Oppbløtt Damp Fuktig Knusktørr Begrepstrekking: Eksempler Vannfattig Vanngjennomtrukket En effektiv tilnærming for å utforske begreper er å generere mulige eksempler på et gitt begrep og deretter skrive det ned for elevene for å få dem i gang med å tenke. Lista kan inneholde elementer som du mener er gode eksempler på et begrep, i tillegg til dem som tabase for begrepstrekking på og kanskje kan «mot» omfatte følgende: Gode eksempler: 1 Tørre å stå opp mot en mobber. 2 Prøve ut noe som du synes er viktig selv om du risikerer å dumme deg ut. Eksempler på det motsatte: 1 straffet. 2 Ikke gjøre noe du virkelig ønsker å gjøre, fordi du frykter at du kan dumme deg ut. Grensetilfeller: 1 2 Overvinne sjenanse og forlegenhet ved å ta en pille. 3 Stoppe noen fra å mobbe en annen person, men du er mye sterkere enn begge. Side 84 Kapittel 4: Utfordring i læringssonen

17

18 TO BUY THE FULL BOOK, LÆRINGSREISEN, GO TO NO/AKADEMISK/PRODUCT-DETAIL. ACTION?ID=155946

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Vennskap mellom små barn Hvordan kjenne igjen vennskap hos aldersgruppen? Kan vi som voksne være med

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Filosofering med barn

Filosofering med barn Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 TANKESETT RELASJON FERDIGHETER METODIKK PERSONLIG COACHINGROLLE COACHING/veiledningsHUSET Handle Lære Skape Endre Filosofi Psykologi Kom.teori Ledelse Susann

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam Olweusprogrammet Situasjonsspill i klassemøtene Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam 2 Presentasjon av Oslo Olweusteam Oslo Olweus-team har ansvaret for arbeidet på 40 skoler i Oslo. Teamet

Detaljer

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting MUNTLIGE AKTIVITETER 1 Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting TRE MUNTLIGE FERDIGHETER Spontan samhandling / interaksjon Muntlig produksjon / presentasjon Å lytte og forstå 2 SPONTAN SAMHANDLING

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo Fra småprat til pedagogisk verktøy Det er ein som er så klok at i lag med han skjønar eg kor dum eg er. Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og. E. Indereide Dag Sørmo Alt

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Dialogen som pedagogisk verktøy

Dialogen som pedagogisk verktøy Sal A Dialogen som pedagogisk verktøy Per Garmannslund, Høgskolen i Agder (HiA) Forum for trafikkpedagogikk 1 Dialogen som pedagogisk verktøy Dialog i undervisning? Dialog i betydning å gjøre felles gjennom

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

"IQ-spilldesign" lærerveiledning detektivspill

IQ-spilldesign lærerveiledning detektivspill "IQ-spilldesign" lærerveiledning detektivspill Sammendrag Elevene skal utforme og/eller analysere og/eller teste et IQ-spill kalt Detektivspillet, fra en spilldesigners.synspunkt. Oppgaven er svært avhengig

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Norske folkeeventyr som utgangspunkt for lesing og språk- og kulturlæring - et undervisningsopplegg med flerspråklig elev på 5.

Norske folkeeventyr som utgangspunkt for lesing og språk- og kulturlæring - et undervisningsopplegg med flerspråklig elev på 5. Norske folkeeventyr som utgangspunkt for lesing og språk- og kulturlæring - et undervisningsopplegg med flerspråklig elev på 5. trinn Delt av Ingvill Frafjord Cederløv, student på Lesing 2 Lesesenteret

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

[start kap] Innledning

[start kap] Innledning Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................

Detaljer

Velkommen *l Impulsuken - Oslo!

Velkommen *l Impulsuken - Oslo! Velkommen *l Impulsuken - Oslo! 1 AGENDA FOR KVELDEN: Kl 17 17.15 Velkommen og åpning. KL 17.15-18.15 Instruktørrollen Hva kjennetegner en god instruktør? Pause KL 18.30-19.30 Teambygging Hvordan bygge

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller foreldrene

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Bruk av wiki studenter bygger opp kunnskap i fellesskap

Bruk av wiki studenter bygger opp kunnskap i fellesskap Bruk av wiki studenter bygger opp kunnskap i fellesskap Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-læring () Høgskolen i Sør-Trøndelag Blogg: http://gjemmesiden.blogspot.com Bok: http://phpbok.no

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer