Virksomhetsplan Meløyskolene. Glomfjord skole

Transkript

1 Virksomhetsplan Meløyskolene Glomfjord skole Skoleåret 2015/2016

2 2 Innhold 1.0 Forord 2.0 Pedagogisk arbeid 3.0 Læringsmiljø 4.0 Samarbeid skole/hjem 5.0 Satsingsområder 5.1 Satsingsområde 1: Grunnleggende ferdigheter Beskrivelse av område Lokal strategiplan 5.2 Satsingsområde 2: Helsefremmende skole Beskrivelse av område Lokal strategiplan 6.0 Skolebasert vurdering 7.0 Måleindikatorer 2

3 3 1.0 Forord Virksomhetsplanen er styringsdokument for arbeidet ved Glomfjord skole. Planen skal legge felles og overordnede føringer for virksomheten og sikre at skolen fremstår som en enhetlig organisasjon med felles mål. Samtidig skal den gi skoleeier, foresatte og andre aktører et innblikk i hva som prioriteres ved skolen. Skolens hjemmeside er en effektiv kanal for formidling av oppdatert informasjon. Her kan alle som ønsker det finne opplysninger om skolens planer, elevtall, ansatte, bygninger m.v. Hjemmesiden finner du på: Virksomhetsplanen utarbeides i samarbeid med FAU, og vedtas i SU. Skolen ønsker et godt og aktivt samarbeid med foresatte. Glomfjord skole, Trude Ottesen rektor Planen er drøftet og vedtatt i SU

4 4 2.0 Pedagogisk arbeid 2.1 Visjon -Læring i trygge omgivelser- Det innebærer: - At elevene opplever at alle voksne bryr seg - At de voksne har felles holdninger på viktige områder - Forutsigbarhet -Trygge voksne er en forutsetning for å trygge elevene 2.2 Kunnskap og læringssyn Glomfjord skole har en bred forståelse av kunnskapsbegrepet. Skolen skal gi elevene kunnskaper, ferdigheter og holdninger som skaper kyndighet til å mestre et stadig mer komplisert samfunn. Skolen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens og framtidens arbeidsliv, legge grunnlag for livslang læring, gi kompetanse til å treffe viktige valg og ta ansvar for seg selv, sine medmennesker og samfunnet. Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. Alle elever skal daglig møte oppgaver og utfordringer som er tilpasset deres individuelle behov. Alle elever skal inkluderes i skolens fellesskap. 3.0 Læringsmiljø Godt læringsmiljø er en rettighet og en forutsetning for god læring, alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel jf. Opplæringsloven 9A. Glomfjord skole har siden 2004 gjennomgått mye oppussing og renovering, blant annet har skolen fått nytt tak og fasader, nytt varme- og ventilasjonsanlegg, og alle klasserom er blitt oppusset. Nytt, moderne SFO- bygg sto ferdig våren Bygningene fremstår som velholdte og i god stand. Uteområdet har våren og høsten 2015 fått noe oppgradering. Det er anlagt gressplen foran SFO- bygget og det er gravd grøft og satt ned ny avløpskum bak skolebygget. Det foreligger planer for å oppgradere uteområdet ytterligere, slik at det innbyr til mer aktivitet både for små og store elever. Glomfjord skole har gjennom ungdomstrinnsatsningen hatt fokus på klasseledelse som utviklingsområde. Klasseledelse handler om å skape et positivt læringsmiljø, hvor elevene kan konsentrere seg og bli motiverte for læring og utvikling. Glomfjord skole er en skole med både barne- og ungdomstrinn, og vi har et årshjul for aktiviteter på tvers av klassetrinnene og for hele skolen samlet. Dette er med å få alle elever til å føle seg trygge på skolen. 4

5 5 3.1 Årsplaner Skolen utarbeider årsplaner for hvert fag. I tillegg utarbeides det individuelle fagplaner for elever med spesialundervisning og særskilt norsk. Årsplanene baseres på Kunnskapsløftet 2006 og inneholder: utvalgte kompetansemål fra kunnskapsløftet læringsmål, som konkretisering av kompetansemålene periodeinndeling lærestoff arbeidsmåter vurderingsmåter Årsplanene er et styringsdokument for undervisninga gjennom skoleåret. Planarbeidet sikrer sammenheng mellom opplæringen på skolens klassetrinn. 3.2 Elevenes arbeidsplaner/ ukeplaner Hver enkelt elev ved Glomfjord skole får utdelt en arbeidsplan med varighet på en eller to uker. Denne inneholder en konkret oversikt over uken og skal gjøre det lett for elever og foresatte å holde oversikt over fag, timenes innehold, lekser, læringsmål, spesialtemaer etc. Læringsmålene blir presentert i begynnelsen av hver time. Med hjelp av denne kan elevene teste sin egen måloppnåelse og kompetansenivå, både på egen hånd og i samarbeid med lærere og foresatte. Arbeidsplanene formidler også henvisninger til dokumenter utlagt på hjemmesiden eller fronter. Skolene oppfordrer alle foresatte om å bruke arbeidsplanene aktivt sammen med sine barn. Om en arbeidsplan skulle komme bort, har en mulighet til å finne frem til en ny i foresattes og klassens rom på fronter. I tilfeller hvor elever følger en individuell opplæringsplan (IOP), utarbeides det tilpassede arbeidsplaner med et faginnhold som helt eller delvis avviker fra den øvrige gruppa/klassen. 3.3 Individuelle opplæringsplaner (IOP) Når elever får spesialundervisning utarbeides det individuelle opplæringsplaner. De individuelle opplæringsplanene baseres på rapporter fra PPT og skolens vedtak om spesialundervisning. Planene blir evaluert en gang i året. 3.4 Vurdering av elevene Kontaktlærere påser at alle elever får vurdering i alle fag, med eller uten karakter. Eleven skal også få vurdering i orden og oppførsel. Skolen gir heimen og eleven jevnlige skriftlige og muntlige tilbakemeldinger og vurderinger. Faglærer har ansvar for å påse at eleven får vurdering i de fagene de har. Vurderingen i fag har tre hovedmål: 1. Skal si noe om elevens kompetansenivå i faget. 2. Skal fremme læring. 5

6 6 3. Skal virke styrende på tilpasningen av elevens undervisning. Ved halvårsvurdering og til utviklingssamtaler skal eleven få en veiledning på hvordan kompetansen i faget kan heves. Foreldrene har rett til å bli varslet dersom en elev mangler vurderingsgrunnlag i fag, eller står i fare for å få nedsatt karakter i orden og oppførsel. Halvårsvurdering og utviklingssamtaler Skolen har to utviklingssamtaler pr år, en i høst- og en i vårsemestret. Dette er et møte mellom kontaktlærer, foresatte og elev. I forkant av møtene har kontaktlærer hatt elevsamtale med eleven, og da har eleven fått reflektert og vurdert seg selv. Den faglige vurderingen sendes hjem i forkant av samtalen. De foresatte skal sammen med eleven gå gjennom skjemaet, og eventuelt skrive inn kommentarer før skjemaet sendes tilbake til skolen. 3.5 Valgfag Elever på ungdomstrinnet får tilbud om valgfag, og de kan velge nytt fag hvert år. Målet for valgfagene er å gjøre skolehverdagen mer praktisk og variert for elevene. Karakteren elevene får i valgfag står på vitnemålet. Skoleåret gis også tilbud om Arbeidslivsfag som et alternativ til språkfag. Dette faget har begrenset med plasser. 3.6 Språklig fordypning Glomfjord skole tilbyr spansk, engelsk eller norsk. Dette faget velges for hele ungdomsskolen og er et eksamensfag. Fra og med skoleåret 2014/ 15 tilbyr vi også arbeidslivsfag som et alternativ til språklig fordypning. 3.7 Leksehjelp Skolen tilbyr i år leksehjelp for trinn 8 t/u fordelt på 60 min. økter. 3 timer på mellomtrinnet og 5 timer på ungdomstrinnet. Leksehjelp er frivillig og gratis, og kommer i tillegg til uketimetallet som er oppgitt i fag- og timefordelingsplanen. Foresatte til elever som ønsker å delta på leksehjelp, må melde barnet sitt på ordninga. Formålet med leksehjelpa, er å hjelpe elevene med noen av leksene. Det er de foresattes ansvar å følge opp lekser som ikke er gjort på leksehjelpa, og som derfor må gjøres hjemme. 6

7 7 4.0 Samarbeid skole/hjem 4.1 Foreldremøter Det arrangeres jevnlige foreldremøter på hvert klassetrinn, Ett i høstsemesteret og ett i vårsemesteret. Foreldregruppene velger dessuten klassekontakter, som skal fungere som talerør for de foresatte, og holde jevnlig kontakt med skolen, bl.a. som representanter i FAU. Disse har også i oppgave å arrangere eventuelle sosiale sammenkomster for elever og foresatte i klassen. 4.2 Skolens rådsorgan Hver klasse velger to foreldrerepresentanter, kalt klassekontakter. Disse utgjør skolens FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg). Dette organet skal arbeide for et godt samarbeid mellom skole og hjem. I tillegg skal skolen ha et skolemiljøutvalg (SMU), som skal arbeide spesielt for å sikre elever et godt arbeidsmiljø på skolen. Alle foreldre kan fremme saker gjennom sine klassekontakter. Samarbeidsutvalget (SU) er skolens øverste rådgivende organ og her er alle partene i skolen representert: elever, foreldre, undervisningspersonalet, andre tilsatte og to representanter fra kommunen, hvor rektor skal være den ene. SU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. 4.3 Utviklingssamtaler Skolen har utviklingssamtaler to ganger i løpet av et skoleår, en i høst- og en i vårsemestret. Dette er et møte mellom kontaktlærer, foresatte og elev. I forkant av møtene har kontaktlærer hatt elevsamtale med eleven og da har eleven fått reflektert og vurdert seg selv. Den faglige vurderingen sendes hjem i forkant av samtalen. Foresatte skal sammen med eleven gå gjennom skjemaet og evt. skrive inn kommentarer før skjemaet sendes tilbake til skolen. 4.4 Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres på høsten. Undersøkelsen er svært viktig for skolen med tanke på utvikling av videre utvikling. Undersøkelsen ordnes slik at foreldre får hjem en lapp med nettadresse, brukernavn og passord. Her har foreldre en mulighet å påvirke og være med og bidra til utvikling av Glomfjord skole. 4.5 Fronter Fronter er skolens digitale læringsplattform. Fronter skal brukes som et verktøy for kommunikasjon mellom skole og hjem. Ukeplaner/arbeidsplaner, årsplaner, møteinnkallinger m.m skal legges i klassens rom på Fronter, og slik gjøres tilgjengelig for elever og foresatte. hvert som elevene får erfaring med bruk av Fronter, skal de ha mulighet til å levere arbeid elektronisk via Fronter. Dette er også et viktig sted for utveksling av informasjon, både mellom skolens ansatte og ekstern mellom skolene i Meløy. Skolen tilbyr kurs i bruk av Fronter. 7

8 8 4.6 Skolens hjemmeside Skolen har egen hjemmeside med nyttig informasjon. Her skal skolen presentere ulike sider ved virksomheten. Målet er at flere foreldre skal ta i bruk nettsiden som en informasjonskanal. Rektor har ansvaret for publiseringer på siden. Siden finner du på Rådgivertjenesten Elever i norsk skole har rett til rådgiving. Gjennom sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning skal eleven få hjelp til å finne seg til rette på skolen og til å ta beslutninger knyttet til framtidige yrkes- og utdanningsvalg. 4.8 Yrkes og utdanningsveiledning Rådgiver bidrar til å utarbeide og revidere skolens egen plan for utdannings- og yrkesveiledning ut fra regional plan for karriereveiledning og bidrar til at tiltakene i skolens plan blir gjennomført, deriblant: Samarbeid bidra til samarbeid i overgangen mellom skoleslag bidra til at foresatte blir oppdatert og involvert i elevenes utdannings- og yrkesmuligheter ved hjelp av foreldrekurs og foreldremøter Veiledning Gi utdannings- og yrkesveiledning til elever i grupper Veilede enkeltelever til å utarbeide sin egen utdannings- og yrkesplan i samarbeid med kontaktlærer (faget utdanningsvalg) Ha spesiell oppmerksomhet rettet mot minoritetsspråklige elever og elever med spesielle behov og deres foresatte ved overgang mellom skoleslag. Bidra i samarbeid med kontaktlærer, eventuelt lærer i utdanningsvalg til at alle elever får tilbud om individuell karrieresamtale 4.9 Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medvirke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha noe å si for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Ved behov kan eleven få hjelp til for eksempel: - Klarlegge problem og omfanget av disse - Kartlegge hva skolen kan medvirke til, og om det er behov for hjelpeinstanser utenfor skolen - Finne de rette hjelpeinstansene og formidle kontakt med disse. 8

9 9 - Eleven skal bli møtt med respekt av personalet på skolen i forhold til sine sosiale, personlige og emosjonelle problem. - Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstanser utenfor skolen og heimen slik at det blir sammenheng i tiltakene rundt eleven ER DU FORNØYD FORTELL OM DET, ER DU MISFORNØYD FORTELL OSS DET! 5.0 Satsingsområder 5.1 Satsingsområde 1: Grunnleggende ferdigheter Beskrivelse av område Grunnleggende ferdigheter er ferdigheter som er gjennomgående, gjennomgripende og en forutsetning for læring og utvikling i alle fag gjennom hele livet. Hensikten med å prioritere de grunnleggende ferdighetene i opplæringen, er å sikre at alle elever får gode forutsetninger for læring og for å mestre utfordringer i dagliglivet Dette skoleåret vil skolen vår sette ekstra fokus på arbeidet med regning og skriving som grunnleggende ferdighet. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive og forklare og forutse hva som skjer. Det innebærer å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene. Videre innebærer det å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg. Å kunne regne innebærer å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt ved å tolke konteksten og arbeide med problemstillingen fram til ferdig løsning. Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egnen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. J.fr. LK06 og Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Overordnet målsetting for satsingsområde grunnleggende ferdigheter: Vårt overordna mål er å få integrert arbeidet med de grunnleggende ferdighetene inn som en naturlig del av undervisningen. 9

10 10 Skolens lokale mål og tiltak for grunnleggende ferdigheter i regning: Mål Tiltak Ansvar Frist Evaluering Elevene skal kunne identifisere og gjenkjenne og beskrive situasjoner som involverer tall, størrelser og geometriske figurer. Alle trinn: rytme, takt, tempo, tonehøyde i sang, rim og regler, Loop. Småtrinnet: telle mengder, lyder, ord, setninger, avsnitt, knytte mengde til tall, leke butikk, ordenstall, klokken, måle nedbør og temperatur, bruke grafiske fremstillinger Mellomtrinnet: uker/måneder/år, valutaregning, hoderegning, oppskrifter. Ungdomstrinnet: oppskrifter, planlegge reiser, designe soverom/rom, Gjennomføre målinger i vann, luft og jord. Beregninger og oppmålinger i kjemiske Faglærere Utgangen av skoleåret. Eleven skal kunne velge, bruke og bearbeide strategier for problemløsning forsøk. Alle trinn: ta tiden, måle gjennomsnittsfart, statistikk, vurdere, måle og regne avstander og lengder. Kjenne til måleenheter Småtrinn: løpe klokkeveien, massasje med dagens tall, finne par og grupper med ulik mengde. Bruke måleenheter på skolekjøkkenet. Ungdomstrinn: bruke Excel i framstilling av data fra ulike prosjekt. Styrke, balanse Eleven skal kunne Småtrinn: perle, klippe Faglærere Utgangen 10 Faglærere Utgangen av skoleåret.

11 11 uttrykke regneprosesser og resultater på ulike måter. Eleven skal kunne tolke, reflektere og vurdere resultater, og gyldighet. og lime mønster og geometriske figurer. Lage snøkrystaller (symmetri). Mellomtrinn: bruke tradisjonell notasjon og noteverdier (rytme). Lage egne komposisjoner Alle trinn: sy krossting, bruke forskjellige verktøy og lage symmetriske mønstre. Lage tredimensjonale figurer (eks.borg) der elevene må måle og tenke vinkler. Studere bilder av arkitektur og utsmykninger, og lage tesseleringer. Lage et ferdig produkt basert på arbeidstegninger og størrelser (konstruksjon/ arkitektur). Alle trinn: vurdere tekster som inneholder tall. Drøft hvordan opplysningene brukes i argumentasjon. Bearbeide og lage grafiske framstillinger. Småtrinn: tolke og forstå enkle undersøkelser der resultatene presenteres med et søylediagram. Gjennomføre enkle undersøkelser der resultatet framstilles ved bruk av søylediagram Fortelle om årstider (brøk), døgn og månefaser. Mellomtrinn: Regneark, tolke, forstå og gjennomføre undersøkelser med grafisk framstilling. Ungdomstrinn: Sette Faglærere av skoleåret. Utgangen av skoleåret. 11

12 12 opp et matbudsjett og beregne kostnader, bruke regneark, tolke og forstå grafiske fremstillinger. Bruke tabeller, grafer og figurer i framstillingen. Tolke og forklare det periodiske systemet. Regne med krefter og energi. Ohms lov. Atommodeller. Skolens lokale mål og tiltak for grunnleggende ferdigheter i skriving: Mål Tiltak Ansvar Frist Evaluerin g Planlegge og bearbeide: Eleven skal kunne planlegge, bearbeide og bruke ulike strategier. Utforme: Bygge opp tekster tilpasset fag og formål. Kombinere ulike uttrykksmidler. Småtrinn: Lager notater og bruker enkle kilder som grunnlag for skriving. Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger. Mellomtrinn: Bruke ulike notater og kilder som grunnlag for skriving. Omarbeide tekster og beskrive kvaliteter ved dem. Ungdomstrinn: Velge relevante strategier og relevante kilder. Foreta kritisk revisjon av egne tekster. Småtrinn: Behersker lydrett skriving for hånd og på tastatur. Kombinerer ulike uttrykksmidler som tegninger, bilder, symboler og verbalspråk. Mellomtrinn: Bygge opp tekster både for hånd og tastatur. Kombinere ulike 12 Faglærere i alle fag. Faglærere i alle fag. 2.klasse 4.klasse 7.klasse 10.klasse 2.klasse 4.klasse 7.klasse 10.klasse Individuell kartleggin g etter 2.klasse. nasjonale prøver for 5.klasse, 8.klasse og 9.klasse. eksamen i 10.klasse. Individuell kartleggin g etter 2.klasse. nasjonale prøver for 5.klasse, 8.klasse og 9.klasse.

13 13 Kommunisere: Argumentere, begrunne, utforske faglige emner. Reflektere og vurdere: Reflektere og vurdere egen læring i eget arbeid. uttrykksmidler. Ungdomstrinn: Bygge opp, samt bruke komplekse fagtekster med terminologi tilpasset fag og formål. Småtrinn: Uttrykker egne meninger og forteller, beskriver og systematiserer i enkle tekster Mellomtrinn: Uttrykke egne meninger og ta ulike perspektiv, og argumentere ved å begrunne synspunkter. Fortelle og dokumentere faglig kunnskap og arbeidsprosesser. Ungdomstrinn: Tar stilling til og argumentere for og imot ulike synspunkter. Utforske kritisk og problematisere faglige emner. Småtrinn: Uttrykker personlige erfaringer i enkle tekster. Mellomtrinn: Reflektere over egen læring i arbeidet med faglige tekster. Ungdomstrinn: Reflektere kritisk over, og vurdere egen læring i arbeidet med faglige tekster. Faglærere i alle fag. Faglærere i alle fag. 2.klasse 4.klasse 7.klasse 10.klasse 2.klasse 4.klasse 7.klasse 10.klasse eksamen i 10.klasse. Individuell kartleggin g etter 2.klasse. nasjonale prøver for 5.klasse, 8.klasse og 9.klasse. eksamen i 10.klasse. Individuell kartleggin g etter 2.klasse. nasjonale prøver for 5.klasse, 8.klasse og 9.klasse. eksamen i 10.klasse. 5.2 Satsingsområde 2: Helsefremmende skole Beskrivelse av område 13

14 14 God helse er viktig for barns utvikling og evne til læring og mestring. Skolen er en viktig arena for å bygge gode levevaner i tidlig alder. Å utvikle helsefremmende tilbud i skolen har lenge vært en prioritert strategi i folkehelsearbeidet. Og for å understøtte arbeidet er det utarbeidet ti kriterier som kjennetegner en helsefremmende skole, og vårt mål er å oppfylle alle kriteriene på sikt. Overordnet målsetting for satsingsområde helsefremmende skole: Glomfjord skole skal være en helsefremmende skole. Med det skal skolen styrke elevenes og personalets fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på skolemiljøet og undervisningen. Skolens lokale mål og tiltak for å bli en helsefremmende skole: Mål Tiltak Ansvar Frist Evaluering Alle ansatte må få en felles forståelse i forhold til helsefremmende tenkning. Skoleledelsen setter temaet på dagsorden i personalet. Skoleledelsen Teamledere Planleggingsd ager Skolestart høst 2015 Skolen må lage en plan for hvordan skolen skal nå målet om å bli en helsefremmende skole. Oppfylle kriteriene som kjennetegner en helsefremmende skole. Gjøre det fysiske uteområdet mer innbydende for aktivitet for alle aldersgrupper. Alle elever skal ha mulighet til minst 60 min aktivitet hver dag. Gjennomføre en selvevaluering i forhold til skolens ståsted i dag med tanke på helsefremmende arbeid. Analysere resultat og prioritere tiltak. Gjøre kriteriene for helsefremmende skole kjent både blant lærere, elever og foreldre. Oppgradere uteområdet. Organisere aktivitetstilbud til elevene før skoletid og i matpausene. Alle klasser skal ha avbrekk med fysisk aktivitet i løpet av de lengste undervisningsøktene Skoleledelsen Ansatte 14 Planleggingsd ager Skolestart høst 2015 Våren 2016 Alle Hvert skoleår Hver vår Eiendom Skoleledelsen FAU Ledelsen legger til rette for at dette blir mulig. Våren 2016 Våren 2016 Desember 2015

15 Skolebasert vurdering Opplæringsloven 2.1, 2.2 og 2.3 krever at skolen jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Det er derfor nødvendig å gjennomføre flere ulike undersøkelser blant alle aktørene i skolen, der resultatene brukes til å gjøre endringer der dette er påkrevd: - Elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet - Foreldreundersøkelse fra Utdanningsdirektoratet - Medarbeiderundersøkelsen for alle ansatte i Meløy kommune - Medarbeidersamtaler - Elevsamtaler - Utviklingssamtaler - Faglige drøftinger i fellesmøter - Ståstedsanalysen (annethvert år) - Selvevalueringsverktøy helsefremmende skole - GSI - Eventuelt tilsyn fra Fylkesmannen - Resultat på Nasjonale prøver - Karakter- og læringsstøttende prøver - Eksamensresultater Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. 15

16 Måleindikatorer Kommunestyret i Meløy har i sak 81/14 vedtatt et utvalg måleindikatorer for skolene i Meløy. Disse måleindikatorene inngår som en del av skolens egenvurdering, og skolene skal rapportere på disse (se rapportfrekvens i tabellen). Mål 2015: Måleindikatorer Ønsket Tiltak Tiltak resultat vurderes iverksettes Sykefravær < 8 % 8 10 % > 10 % Gjennomførte medarbeidersamtaler skolene og SFO 100 % % < 75 % Avvik i forhold til netto budsjett 0 % neg. > 1.0% Skolene og SFO avvik 0,1-1.0% neg. neg. avvik Andel ansatte med mindre enn 0 % 0-10 % > 10 % 50 % stilling skolene og SFO Andel av stillinger som har 100 % % 0-79 % ansvars- og funksjonsbeskrivelse Antall elever pr. PC 1.0 1,1-2,0 > 2,0 Gjennomsnittskarakter ved avgangseks. matte skriftlig > 3,5 3,0-3,5 < 3,0 Rapporteringsfrekvens 2015 Hvert tertial (tertialrapportene) Hvert tertial (tertialrapportene) Hvert tertial (tertialrapportene) Pr Årsmelding Pr Årsmelding Pr Årsmelding Pr (2. tertialrapportering) Mestringsnivå regning 5. kl. > 23% i 20-23% i < 20% i Årsmelding mestringsnivå mestringsnivå Nasjonale prøver 3 3 mestringsnivå 3 Mestringsnivå regning 8. kl. > 32% i 27-32% i < 27% i Årsmelding Nasjonale prøver m.nivå 4 og 5 m. nivå 4 og 5 m.nivå 4 og 5 Andel lærere med godkjent 100 % 95-99% < 95% Årsmelding utdanning Andel ansatte i SFO med relevant Over 80% 70-79% < 70% Årsmelding utdanning Andel elever fra 10 år som er > 90% 70-89% < 70% Årsmelding svømmedyktige Antall arrangement pr. år i < 10 kulturskolen Andel av elever i grunnskolen med plass i kulturskolen > 30% 20 29% < 20% Undersøkelsen Gjennomført brukerundersøkelse Ja er påbegynt Nei (bedrekommune.no) 2015: SFO-undersøkelsen Hvert tertial (tertialrapportene) Gjelder kun Spildra Årsmelding Gjelder kun Spildra Hvert tertial (tertialrapportene) 16

17