Strategisk handlingsplan , budsjett Knutepunkt Sørlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk handlingsplan 2016-2019, budsjett 2016. Knutepunkt Sørlandet"

Transkript

1 Strategisk handlingsplan , budsjett 2016 Knutepunkt Sørlandet

2 Innhold 1. Innledning BAKGRUNN FORMÅLET MED DOKUMENTET BEHANDLING AV DOKUMENTET Beskrivelse av utfordringer DEMOGRAFISKE UTFORDRINGER ARBEIDSKRAFTBEHOV I 2020 OG LEVEKÅRSUTFORDRINGER ØKONOMISKE UTFORDRINGER I KOMMUNENE UTFORDRINGER FOR HVERT TJENESTEOMRÅDE... 7 Barnehage... 7 Grunnskole... 7 Pleie og omsorg... 8 Barnevern... 8 Sosiale tjenester... 9 Kommunehelsetjeneste... 9 Kultur... 9 Fysisk planlegging... 9 Administrasjon REGIONALE UTFORDRINGER EKSTERNE UTFORDRINGER SWOT-ANALYSE INTERNE FORHOLD SWOT-ANALYSE EKSTERNE FORHOLD Mål, strategier og tiltak MÅL DRIFTSBUDSJETT - ADMINISTRASON PROSJEKTER OG OPPSUMMERING BRUK AV FONDS Prioriterte prosjekter og aktiviteter i Bakgrunn - Hva er nytt? Kommunestrukturprosess Nettverk og utvalg Iverksetting av strategisk næringsplan Videreføring av e-handelsprosjektet Aktiviteter i Helse-, sosial- og omsorgsnettverket (HSO) Aktiviteter i Folkehelsenettverket Aktiviteter i Krim-utvalget Kjøp av grunndata fra SSB...29 Strategisk handlingsplan , budsjett

3 5.10. Næringsnær læring/styrke Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon Internasjonalt prosjektsamarbeid Kriminalitets- og rusforebygging Overføring til Eva senteret Regional reiselivssatsing Kommuneanalyser inklusive KOSTRA Felles kart på web portal Eierstyring av offentlige selskaper Samarbeidsverktøy Regional ledersamling Søknad om skjønnsmidler Prosjekter som fikk skjønnsmidler i Strategisk handlingsplan , budsjett 2016

4 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Knutepunkt Sørlandet (KnpS) er et samarbeidsorgan mellom kommunene Birkenes, Lillesand og Iveland i Aust- Agder og Kristiansand, Songdalen, Søgne, og Vennesla i Vest-Agder. KnpS skal samordne interkommunalt samarbeid mellom deltagerkommunene, og skal arbeide aktivt for å fremme tiltak som skaper effektive og gode løsninger for innbyggerne og næringslivet. KnpS er organisert etter kommunelovens 27 og er et eget rettssubjekt. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet tilhører en naturlig bo, arbeids- og serviceregion. Det er korte avstander mellom kommunesentrene, stor grad av pendling og flytting mellom kommunene. Men kommunene er også veldig ulike. Både med hensyn til størrelse, sosiale forhold, ressurstilgang med mer. Dette gjør at kommunene både har felles utfordringer, like utfordringer og ulike utfordringer. 1.2 FORMÅLET MED DOKUMENTET 2016 vil bli sterkt preget av kommunenes prosesser og beslutninger knyttet til kommunereformen. Uansett hvilke beslutninger som fattes, vil disse sannsynligvis få vesentlige konsekvenser for det videre arbeidet i Knutepunkt Sørlandet. Strategisk handlingsplan for følger den etablerte malen som er brukt de siste årene. Det er tatt hensyn til at videre arbeid med kommunereformen vil kreve mye ressursbruk i administrasjonen. Tidligere igangsatte prosjekter og aktiviteter videreføres med mest mulig effektiv ressursbruk. Det igangsettes i liten grad nye aktiviteter før veivalg knyttet til kommunereformen er nærmere avklart. Tallene i dokumentet er oppdatert, men noen beskrivelser av bakgrunn, utfordringer og prosjekter kan være mindre aktuelle enn tidligere. En oppdatert beskrivelse av videre utfordringer og oppgaver for Knutepunkt Sørlandet må vente til kommunenes situasjon er nærmere avklart. Arbeidet med strategisk handlingsplan er en innarbeidet del av årshjulet for planlegging og styring i Knutepunkt Sørlandet. Prosessen har involvert Knutepunkt Sørlandets sekretariat og rådmannsutvalget. Strategisk handlingsplan for angir den videre kursen for arbeidet i nettverk og utvalg i Knutepunkt Sørlandet. Den tydeliggjør hvem som har ansvaret for hvilke oppgaver og ikke minst; planen prioriterer mellom disse oppgavene. Denne strategiske dimensjonen i planen medfører et økt fokus fra rådmennenes side på disse prioriterte oppgavene. En forutsetning for innholdet i planen er de målsettinger som er vedtatt for Knutepunkt Sørlandet. Målene er en ønsket tilstand. Planens hovedformål er dermed å tydeliggjøre hvordan denne tilstanden skal nås, gjennom det administrative arbeidet. De politiske prosesser som Knutepunkt Sørlandet også er arena for, vil samtidig videreutvikles. Denne planen tar imidlertid ikke standpunkt til det politiske samarbeidets videre utvikling, med hensyn til organisatoriske endringer mv. 1.3 BEHANDLING AV DOKUMENTET Utkast til strategisk handlingsplanplan behandles av rådmannsutvalget. Under forutsetning av rådmannsutvalgets godkjenning, fremmes forslag til strategisk handlingsplan for styret i Knutepunkt Sørlandet til endelig godkjenning. Etter behandling oversendes Knutepunkt Sørlandets strategiske handlingsplan til kommunene som innspill i deres budsjett- og økonomiplanarbeid. Strategisk handlingsplan , budsjett

5 2. BESKRIVELSE AV UTFORDRINGER I 2014 la regjeringen frem sitt forslag til kommunereform. Våren 2015 ble det utarbeidet en felles utredning for kommunene i Knutepunkt Sørlandet om alternativer for fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. Alternativene og videre veivalg skal behandles politisk i alle kommunene i løpet av høsten/vinteren Eventuelle beslutninger om kommunesammenslutninger vil få store konsekvenser for hvordan kommunene vil møte utfordringsbildet i årene fremover. I påvente av nærmere avklaringer er utfordringsbildet i denne planen er oppdatert versjon av beskrivelsene som ble gjort i handlingsplan Kommunene i Knutepunkt Sørlandet har de ti siste årene hatt en tiltagende vekst i folketallet. Alle kommunene hadde en vekst i Veksten består delvis av fødselsoverskudd (31 %) og delvis av innflytting (69 %). Innflyttingen kan igjen deles i innvandring, spesielt arbeidsinnvandring fra Europa, og tilflytting fra andre deler av landet. Det foregår også en betydelig flytting mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Våre kommuner har en relativt ung befolkning i form av høyere andel unge i alderen 0 15 år og en mindre andel eldre over 67 år. Befolkningsframskrivingene for kommunene viser at Kristiansandsregionen skal vokse med innbyggere eller ca. 40 % frem mot Veksten kommer spesielt i aldersgruppene år og 80 år+. Allerede frem mot 2020 ser vi at aldersgruppen år vil øke sterkt. Dette er begynnelsen på eldrebølgen. Kommunene står overfor vesentlige utfordringer i årene fremover. Noen av kommunene har levekårsutfordringer knyttet til høy andel uføre, sosialklienter og barnevernsbarn sammen med lavt utdanningsnivå. Noen kommuner sliter også med økonomiske utfordringer. Dette er knyttet til høy lånegjeld, høye kostnader forbundet med befolkningsvekst og lav inntektsvekst. 2.1 DEMOGRAFISKE UTFORDRINGER Knutepunkt Sørlandet har sammenlignet med landet som helhet en yngre befolkning. Knutepunkt Sørlandet har en større andel enn landsgjennomsnittet blant de unge frem til 24 år. Knutepunkt Sørlandet har en lavere andel i aldersgruppene år, år og 80 år +. Fra 2010 til 2014 er det aldersgruppen år som har hatt den største veksten med 18 %, mens aldersgruppen 80 år + bare har hatt en vekst med 3 %. For aldersgruppen 0 år har det vært en reell nedgang med -8 %. Videre har det vært relativt høyere vekst i aldersgruppen år med 9 % og 1 5 år med 7 % økning. Totalt var veksten på 6 %. SSBs framskrivning av befolkningsveksten basert på alternativet med middels nasjonal vekst (MMMMalternativet) viser at befolkningen i Knutepunkt Sørlandet vil øke med 9 % frem mot 2020 i forhold til I 2030 vil befolkningen ha økt med 23 % og i 2040 med 34 % eller innbyggere. Det er innlandskommunene Birkenes (47 %), Vennesla (46 %), Iveland (45 %) og Songdalen som har forventet størst vekst fra 2014 til 2040, mens Søgne (29 %), Kristiansand (32 %) og Lillesand (33 %) har relativt sett lavest vekst fra 2014 til Allerede i 2020 vil vi se tegn til den første eldrebølgen. Aldersgruppen år vil øke med 24 % for Knutepunkt Sørlandet samlet i forhold til Denne utviklingen vil sette press på hjemmebaserte pleieog omsorgstjenester i kommunene. Aldersgruppen 80 år+ øker mindre enn totalveksten frem til år Da inntreffer den virkelige tunge eldrebølgen. I 2030 øker aldersgruppen 80 år 89 år med 63 % i forhold til 2014 mot samlet vekst på 108 %. I 2040 har 90 år + økt med 144 % fra dagens situasjon. Dette vil gi et betydelig press innen pleie og omsorgssektoren i kommunene. Frem mot 2030 vil også de yngste aldersgruppene øke mer enn gjennomsnittlig vekst i kommunene. Det vil derfor fortsatt være press på barnehage og grunnskole. 4 Strategisk handlingsplan , budsjett 2016

6 2.2 ARBEIDSKRAFTBEHOV I 2020 OG 2040 Ser man på forholdet mellom veksten i den yrkesaktive befolkningen og total vekst er det interessant å se at den yrkesaktive delen av befolkningen vokser like raskt eller raskere i Søgne, Songdalen og Vennesla frem mot 2020, mens den vokser mindre i de øvrige kommunene. Størst misforhold er det i Lillesand hvor veksten i år er kun 73 % av total vekst. For Lillesands del betyr dette at veksten kommer i hovedsak i den yngre og den eldre del av befolkningen. Dette gir stort utslag i arbeidskraftbehovet i kommunen. Frem mot 2040 slår den tunge eldrebølgen inn og veksten i den yrkesaktive delen av befolkningen er vesentlig mindre enn total befolkningsvekst. Birkenes og Søgne vil ha det beste forholdet, mens Lillesand, Vennesla og Kristiansand vil ha størst misforhold. I et Knutepunkt Sørlandet perspektiv, hvor kommunene utgjør ett felles bo- og arbeidsmarked, vil dette jevne seg ut mellom kommunene. For Knutepunkt Sørlandet totalt sett vil veksten i den yrkesaktive del av befolkningen allerede i 2020 være 86 % av veksten totalt sett. I 2040 vil veksten i aldersgruppen år være 76 % av totalveksten. Frem mot 2020 er det behov for 905 eller 15 % flere årsverk i Knutepunkt Sørlandet kommunene som følge av befolkningsendringene innen de 3 sektorene. Veksten er nokså jevnt fordelt hvor antall årsverk i barnehage vokser med 17 %, grunnskole trenger 15 % flere årsverk og pleie og omsorgsektoren 14 % flere. Frem mot 2040 endrer forholdet seg vesentlig. Det vil være behov for 52 % eller 3126 flere årsverk i 2040 i forhold til I pleie og omsorgssektoren vil det være behov for 85 % eller 2046 flere årsverk, mens grunnskole har behov for 38 % flere årsverk og barnehage 24 % flere årsverk. Sammenlignet med veksten i den yrkesaktive befolkningen vil det allerede frem mot 2020 være behov for at en større del av den yrkesaktive befolkningen må arbeide i kommunene. Dette vil ytterligere forsterke seg frem mot Dette innebærer at det må satses på utdanningsretninger som det er behov for i kommunene allerede nå. Videre må det satses på rekrutteringstiltak som gjør kommunene attraktive i konkurranse med andre sektorer samt tiltak for å beholde arbeidstakere lengre i jobb og redusert sykefravær. Det må videre satses på å øke yrkesdeltakelsen i aldersgruppen år gjennom flere kvinner i full stilling, redusert andel uføretrygdede og økt inkludering av marginale grupper i arbeidslivet som funksjonshemmede og innvandrere. 2.3 LEVEKÅRSUTFORDRINGER Folkehelseprofiler fra Folkehelseinstituttet for 2015 viser kommunene i Knutepunkt Sørlandet har i stor grad sammenfallende folkehelseutfordringer. Dette gjelder: Uføretrygdede Trivsel på skolen Psykiske symptomer og lidelser, behandling av primærhelsetjeneste og legemiddelbruk Hjerte og karsykdommer Bruk av kolesterolsenkende legemidler Dødelighet av lungekreft og Kols Muskel og skjelettsykdommer Ut fra kommunehelsestatistikken fra Helsedirektoratet kan man observere forskjeller mellom kyst-kommunene (Lillesand, Kristiansand og Søgne) og innlandskommunene (Birkenes, Iveland, Vennesla og Songdalen). Dette gjelder ved at innlandskommunene bl. a. har: større andel sosialklienter større andel barnevernsklienter lavere utdanningsnivå høyere dødelighet av kreft Strategisk handlingsplan , budsjett

7 høyere dødelighet av voldsomme dødsfall (ulykker) Kristiansand har en del spesielle utfordringer knyttet til å være storby. Dette gir seg utslag i at Kristiansand i forhold til de øvrige kommunene har: Større andel kriminalitet Større andel en personshusholdninger Større andel lavinntektshusholdninger Størst andel arbeidsledighet Størst inntektsulikhet Størst innvandring Knutepunkt Sørlandet skiller seg ikke negativt ut sammenlignet med andre regioner på Sørlandet. Likevel er det viktig å forbedre levekårene. Det er en klar sammenheng mellom levekår og utdanning. Satsing på utdanning og tidlig innsats er derfor nøkkelen for å gjøre noe med levekårsproblematikken. Knutepunkt Sørlandet har etablert et godt samarbeid med politiet om kriminalitetsforebygging gjennom bl. a. et regionalt politiråd hvor våre politikere og rådmenn møter øverste ledelse i Agder politidistrikt. Det er viktig at dette samarbeidet videreutvikles. SSBs likestillingsindikator for 2014 viser at det fremover for likestillingen i kommunene i Knutepunkt Sørlandet, men på noen områder skårer noen av kommunene dårligere enn i fjor. Det er særlig «forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid» som Knutepunkt kommunene skårer dårlig på i forhold til resten av landet, mens også «kjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentanter» og «forholdet mellom menn og kvinners bruttoinntekt» er indikatorer hvor kommunene skårer dårlig. På indikatorene «forholdet mellom kvinner og menn med høyere utdanning», «grad av kjønnsbalansert næringsstruktur» og «Kjønnsbalanse i privat sektor» skårer knutepunkt kommunene bra i forhold til landet. Knutepunkt Sørlandet har etablert et folkehelsenettverk for å stå bedre rustet til å møte utfordringer med betydning for folkehelse. Nettverket jobber med å styrke og samordne det faglige arbeidet med å utvikle oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Agder for å legge til rette for kunnskapsbaserte tiltak. Det er viktig at dette arbeidet prioriteres. 2.4 ØKONOMISKE UTFORDRINGER I KOMMUNENE Netto driftsresultat Netto driftsresultat er en viktig indikator for den økonomiske balansen i kommunene. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner og fylkeskommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Over tid bør netto driftsresultat for kommunesektoren under ett utgjøre om lag 3 prosent av inntektene. For kommunene i Knutepunkt Sørlandet har flere av kommunene over tid hatt et dårligere netto driftsresultat enn 3 prosent. Dette gjelder Lillesand, Birkenes og til dels Kristiansand. Den økonomiske handlefriheten for disse kommunene er begrenset. I tillegg har Lillesand og Birkenes lite oppsparte midler i form av disposisjonsfond, noe som gir liten økonomisk buffer for løpende drift. Høy netto lånegjeld pr innbygger Høyt investeringsnivå over tid som i stor grad er lånefinansiert er en viktig årsak til dårlig netto driftsresultat. Flere av kommunene i Knutepunkt Sørlandet har de senere år hatt en betydelig vekst i lånegjeld. Lillesand og Birkenes har størst netto lånegjeld pr innbygger og ligger betydelig over landsgjennomsnittet. Også Kristiansand har en høy lånegjeld, mens Iveland, Vennesla og Søgne ligger under landsgjennomsnittet. Den høye gjeldsgraden gjør kommunene utsatte for høyere renter i fremtiden. Videre gir høy gjeld mindre handlingsrom ved at større andel av de frie inntektene må brukes til renter og avdrag. 6 Strategisk handlingsplan , budsjett 2016

8 Økte pensjonsforpliktelser Kostnadene til pensjon har økt kraftig de siste årene. Kommunesektoren har et akkumulert premieavvik på 30 mrd. kr. Årsakene er flere eldre, høy lønnsvekst og lav avkastning i finansmarkedene. Staten mener at dette er kommunenes ansvar og vil ikke kompensere for kommunenes kostnader gjennom inntektssystemet. Ved beregning av netto driftsresultat er det pensjonskostnadene, ikke de løpende pensjonspremiene, som har resultateffekt. Premieavvik er pensjonspremien fratrukket pensjonskostnader. I tillegg til årets pensjonskostnad kostnadsføres en andel av tidligere års premieavvik. Det er utfordrende for kommunene å beregne resultatvirkningen for pensjon siden premieavviket varierer fra år til år. Dårlig økonomi i kommunene gir både muligheter og utfordringer i forhold til interkommunalt samarbeid. Knutepunkt Sørlandet må arbeide for å få storbymidler til Kristiansand og Kristiandsregionen. 2.5 UTFORDRINGER FOR HVERT TJENESTEOMRÅDE En eventuell ny kommunestruktur vil få konsekvenser for de ulike tjenesteområdene. Denne beskrivelsen av aktuelle utfordringer er laget ut i fra dagens struktur, og følger samme mal som de siste årenes handlingsplaner i Knutepunkt Sørlandet. Barnehage Barnehage Befolkningsframskrivinger viser at antall barnehagebarn i alder 1 5 år vil øke frem mot Utfordringen er å ha tilstrekkelig, men ikke for mange, barnehageplasser i den enkelte kommune. Disse må være fleksible og varierte, til det beste for barna. For administrasjonen i flere av KnpS-kommunene er det også viktig å ha et bevisst forhold til etablering i privat eller kommunal regi og handle ut fra lokale politiske vedtak. Meld. St 24: Framtidens barnehage, sier at regjeringen i 2020 vil innføre krav om grunnbemanning i barnehagen på en voksen per tre barn for småbarnsplasser og en voksen per seks barn for storbarnsplasser. Det skal på sikt innføres to barnehageopptak i året. Det er en utfordring for KnpS-kommunene å arbeide mot dette målet. Det trengs flere kvalifiserte ansatte med barnehagelærerutdanning. Det er også et ønske at andel menn i barnehagene økes. Barnehagesektoren får stadig endringer i lovverk og nye statlige føringer, for eksempel gratis kjernetid for 4 og 5 åringer, og redusert foreldrebetaling. Fra er det varslet ny modell for finansiering av private barnehager. Det er varslet ny barnehagelov og Rammeplan i Store endringer som dette byr på utfordringer for administrasjonene. Det vil derfor være naturlig for barnehagenettverket å ha fokus på implementering av endringene for å få «best praksis» i kommunene og best mulig tjenester. Av arbeid framover kan det nevens fellessatsingen Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon (IL og FLIK), handlingsplan mot mobbing i barnehagen, STYRKEprosjekter, kvalitetsverktøy. Barnehagenettverket arbeider kontinuerlig med tiltak for å få best mulig kvalitet på barnehagetilbudene til de enkelte barn. Grunnskole Befolkningsframskrivingen viser fortsatt vekst i aldersgruppen 6 12 år frem mot 2020, men mindre vekst i aldersgruppen år. Dette gir et press på grunnskolesektoren, og skaper utfordringer i forhold til rekruttering og kompetanseutvikling. En bør se på hvordan denne utviklingen best bør møtes. Grunnskolene har de siste årene opplevd en sterk vekst i spesialundervisning. Dette slår ulikt ut i kommunene. Noen gir mange timer til få elever, mens andre gir færre timer til flere elever. I 2014 er bruken av spesialundervisning redusert i flere av kommunene. Strategisk handlingsplan , budsjett

9 Oppvekstnettverket har de senere år arbeidet med prosjekter som «Inkluderende læringsmiljø» for å redusere bruk av spesialundervisning og gi elevene større læringsutbytte av det ordinære pedagogiske tilbudet. Prosjektet har status som Regionplan Agder 2020-prosjekt. Prosjektet har stor overføringsverdi til resten av Agder. Resultatene fra de nasjonale prøvene viser at kommunene ligger på eller under landsgjennomsnittet. Selv om nasjonale prøver er omstridt, gir disse et mer eller mindre riktig bilde av situasjonen i forhold til et landsgjennomsnitt. Nettverket bør vurdere tiltak som kan være med på å bidra til bedre resultater for skolene i regionen. Oppvekstnettverket bør prioritere videre satsning på de eksisterende prosjektene for å redusere spesialundervisning og imøtekomme næringslivets behov. Pleie og omsorg Befolkningsframskrivingen viser en stor vekst i aldersgruppen år frem mot Dette er den første «eldrebølgen». Det bør vurderes hvilken innfallsvinkel man vil ha for å møte disse utfordringene. Dette bør blant annet ses i lys av en sterkere kamp om arbeidskraften. Hvordan forholder man seg til fremtidig kompetanseutvikling og rekruttering innen helsesektoren i regionen? Forholdet til frivillig sektor bør utredes. Knutepunkt Sørlandet har sammen med Universitetet i Agder blitt forespurt om å lede et internasjonalt prosjektsamarbeid med fokus på frivillighet. KOSTRA-analysene viser at det er stor forskjell i kostnader mellom institusjonsbasert omsorg og hjemmebaserte tjenester. I mange kommuner er dette et sentralt politisk spørsmål. En bør se på erfaringene fra kommunene og vurdere om kommunene har riktig fordeling mellom institusjon og hjemmebaserte tjenester. Tidlig innsats, tilrettelegging og forebygging kan være med på å redusere fremtidige kostnader i omsorgssektoren. Levekårsstatistikken viser at vi har utfordringer knyttet til livsstilssykdommer og psykiske lidelser. Det må satses videre på arbeidet med folkehelse som forebyggende virkemiddel. En bør også fortsette satsningen på innføring av teknologi innen pleie og omsorg med mål om at de eldre kan bo lengre hjemme. I dag er store deler av ehelse og velferdsteknologi hyllevare. Den store utfordringen er hvordan kommunene skal organisere seg i forhold til den teknologiske utviklingen. Det bør satses på innovative arbeidsformer og tiltak. Det ligger godt til rette for økt bruk av interkommunalt samarbeid innen dette området. Kommunenes oppfølging av samhandlingsreformen med spesialisthelsetjenesten er viktig. Knutepunkt Sørlandet har tatt initiativ til et utredningsarbeid for kommunene på Agder for best mulig å forholde seg til strategiplanen ved Sørlandets sykehus. Arbeidet med lokalmedisinske tjenester må følges opp. Det er viktig at kommunen fortsatt samarbeider om fremtidige tjenester innen rus og psykiatri. Barnevern Barnevernet har de senere år opplevd større press og flere barn på tiltak. Det er også kommet endringer i lov om barnevern. Endringene i loven gir økte krav til systemrettet arbeid, internkontroll og dokumentasjon. Barnevernet i kommunene er små og sårbare fagmiljø. Dette gir kapasitetsproblemer og små muligheter for spesialisering. Oppvekstnettverket vedtok i 2014 å utrede etablering av felles interkommunal barneverntjeneste etter vertskommunemodell for kommunene Søgne, Songdalen, Lillesand, Birkenes og Kristiansand. Ny felles barneverntjeneste mellom 5 kommuner etableres første halvår Vennesla/Iveland videreføres uforandret, men vil ha muligheter for å tiltre felles modell etterhvert. Arbeidet med samarbeid om barnevern må videreføres uavhengig av prosessen om fremtidig kommunestruktur. 8 Strategisk handlingsplan , budsjett 2016

10 Sosiale tjenester En viktig grep for å forbedre levekårene er å hindre at folk blir sosialhjelpsmottakere. En bør utrede hvordan økt satsning på forebyggende arbeid kan være med på å bedre levekårene. Flere av kommunene opplever en sterk økning i andel sosialklienter og økonomisk sosialhjelp. KOSTRAanalysene viser at utgiftene pr sosialhjelpsmottaker er større enn landsgjennomsnittet. Noen kommuner bruker mye på økonomisk stønad, mens andre bruker mer på forebyggende arbeid. En bør se på tiltak som reduserer utgiftene pr. sosialhjelpsmottaker. KOSTRA-analysene viser at enkelte kommuner har mindre saksbehandlingskapasitet. En bør se på om bedre saksbehandlingskapasitet vil gi reduserte kostnader på andre områder. KOSTRA-analysene viser at noen kommuner har lengre stønadslengder enn andre. En bør vurdere å utrede tiltak for å redusere stønadslengden. Kommunene må også ha fokus på oppfølging av statlig modernisering av NAV. Arbeidet med rus og psykiatri er ulik organisert i kommunene. En bør se på organiseringen av disse områdene mellom sosialtjenesten og pleie og omsorg. Videre bør det ses på muligheter for nye samarbeidstiltak på dette området. Kommunehelsetjeneste Kommunehelsetjenesten i kommunene er viktige for å avdekke potensielle fremtidige levekårsutfordringer i kommunene. KOSTRA-analysene viser at de kommunene med størst levekårsutfordringer bruker minst på kommunehelsetjenesten. En bør se på hvilken betydning kommunehelsetjenesten kan ha for levekårene. Videre å vurdere former for tidlig innsats og forbyggende tiltak som kan ha positiv effekt på utviklingen når det gjelder befolkningens helse og velferd. Arbeidet med tiltak for folkehelse må følges opp. Kultur Kulturtilbud er med på å skape identitet og tilhørighet. En bør se på hvordan kultur kan bidra til å forbedre levekårene i kommunene. Kommunene har de siste årene investert i kultur og idrettstilbud som er kommuneoverskridende. Det bør ses på mulighetene for samarbeid om bruk og drift av disse tilbudene. Kulturtilbud er en viktig faktor for å bidra til god rekruttering til regionens næringsliv. Regionens kulturtilbud har også innvirkning på regionens reiselivsatsning. En bør se på eventuelle strategier og tiltak innenfor kultursektoren som kan være med på å styrke regionens reiselivsatsning, sikre en god rekruttering og forbedre regionens omdømme. Fysisk planlegging Gode bo og oppvekstmiljø er med på å bedre levekårene. Nettverket bør se på strategier og tiltak knyttet til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø som kan bidra til bedre levekår KOSTRA-analysene viser at kostnadene ved plansaksbehandling er høyere i Knutepunkt Sørlandet enn landsgjennomsnittet. Fagmiljøene i kommunene er små og sårbare. Flere kommuner vurderer samarbeid innen oppmåling og VA. En bør se på strategi og tiltak for å redusere kostnadene. Høye kostnader knyttet til boligbygging kan bidra til lavere vekst i regionen. KOSTRA-tallene viser at Knutepunkt Sørlandet har høyere gebyrer enn landsgjennomsnittet. En bør vurdere hvordan man kan redusere gebyrer og kostnader. Det er et stort potensiale for effektivisering i forhold til samarbeid om ENØK i kommunale bygg. Knutepunkt Sørlandet har i gang et prosjekt for å kartlegge potensial og gevinster av ENØK-samarbeid. Strategisk handlingsplan , budsjett

11 Administrasjon KOSTRA-analysene viser at de fleste kommunene i Knutepunkt Sørlandet bruker mindre ressurser på administrasjon enn hva beregnet utgiftsbehov skulle tilsi. Flere av kommunene gikk i 2014 sammen om å etablere felles it-drift. Dette åpner for nye muligheter for samarbeid også på andre tjenesteområder. Det bør igangsette et arbeid for å kartlegge videre samarbeidsmuligheter. I 2014 innførte de fleste kommunene ehandelsløsninger som forbedret innkjøpsarbeidet i kommunene. Det er behov for å innføre ehandel i flere deler av kommunene og se nærmere på hvordan felles innkjøpstjeneste i Kristiansand kan videreutvikles. Sykefraværet i kommunene i Knutepunkt Sørlandet ligger under gjennomsnittet for landets kommuner. Flere av kommunene har redusert sykefraværet fra 2011 til Iveland (5,4 %) har lavest sykefravær, mens Kristiansand (7,9 %) har det høyeste sykefraværet. Det er spesielt innen helse og omsorg, barnehage og barnevern sykefraværet er størst. Det er langtidsfraværet over 40 dager som utgjør den største delen av sykefraværet. Sykefraværet i kommunal sektor på landsbasis i 2014 var 9,8 %. 2.6 REGIONALE UTFORDRINGER Kristiansand som storby Det hevdes at en vesentlig del av fremtidig vekst i Norge vil skje i byregionene. I forbindelse med regjeringens kommunestrukturprosess pekes det spesielt på byregionene. Regjeringen ønsker at kommunestrukturen i større grad bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Kommunestrukturen er i liten grad endret i tråd med denne utviklingen. De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. Flerkommunale byområder skaper utfordringer for ivaretakelse av kommunens roller. Det er særlig utfordringer for ivaretakelse av samfunnsutviklingsrollen gjennom helhetlige areal- og transportløsninger som er utfordrende. Knutepunkt Sørlandet har gjennom sitt areal- og transportsamarbeid rustet seg godt for denne utviklingen. Kristiansand er i dag Norges 5. største by, men står i fare for å bli passert av flere flerkommunale byregioner som f. eks. regionene Sarpsborg/Fredrikstad, Sandefjord/Larvik, Skien/Porsgrunn, Arendal/Grimstad. Ved å havne utenfor de 10 største byene i Norge, kan regionen gå glipp av statlige satsninger som f. eks. belønningsordningen innen kollektivtrafikk. Knutepunkt Sørlandet deltar i regjeringens utviklingsprogram for byregioner med fokus på vekst og verdiskapning i næringslivet mellom by og omland. Omdømme Knutepunkt Sørlandet står sammen med en rekke andre aktører bak Omdømmebarometeret. Denne undersøkelsen måler Kristiansandsregionens omdømme sammenlignet med andre regioner. Kristiansandsregionen sett utenfra preges av ferie, reiseliv, gode oppvekstsvilkår Olje og gassnæringen er en vel bevart hemmelighet utenom regionen Dårlig omdømme innen næringsliv og jobbmarked Regionen har dårligere omdømme blant studenter enn andre regioner Eksterne mener at vår region har gode samferdselsmuligheter Regionen har dårlig omdømme når det gjelder åpenhet og toleranse sett fra både egne innbyggere og eksterne 10 Strategisk handlingsplan , budsjett 2016

12 Sammenlignet med andre storbyregioner har Kristiansandsregionen på de fleste områder et dårligere omdømme. Vår region har bedre omdømme hos våre egne innbyggere enn personer som bor utenfor regionen. Det er derfor en stor utfordring å bevisstgjøre resten av landet om Kristiansandsregionens fortrinn. Knutepunkt Sørlandets deltakelse i Omdømmebarometeret bør videreføres for å måle utvikling over tid. Næringsutvikling Sørlandet og kommunene i Knutepunkt Sørlandet har innenfor enkelte bransjer et offensivt næringsliv som er verdensledende på sine områder og med stor eksportgrad. NODE og EYDE nettverkene er eksempler på dette. Regionens oljerelaterte bedrifter ser nå tydelige konsekvenser av pris- og markedsutfordringene i oljenæringen i form av lavere ordretilgang og nedbemanning. Det forventes en økende arbeidsledighet i regionen i årene fremover. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet har en vertskapsrolle i forhold til næringslivet. Det innebærer utfordringer knyttet til god infrastruktur, gode kommunale tjenester, gode kultur og fritidstilbud, gode levekår og regionens omdømme. Knutepunkt Sørlandet vil styrke næringssamarbeidet i Kristiansandsregionen og dette blir dermed et prioritert område fremover. Hovedbegrunnelsen er at Sørlandet er en konkurranseutsatt region. Hele regionen har et felles ansvar for å bidra til at Kristiansandsregionen blir en attraktiv region for næringsliv og kompetanse. Kristiansandsregionen er en felles bo-, service-, og arbeidsregion. Næringssamarbeidet handler om å se dette i sammenheng. Et godt og målrettet næringssamarbeid blir enda viktigere i en tid der store og viktige næringsaktører opplever utfordrende markedsforhold. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet har vedtatt en felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen. Denne følges opp med konkrete tiltak i tiden fremover. Samferdsel Regionen har utfordringer knyttet til samferdsel og kommunikasjon. Disse er en trussel mot videre utvikling i regionen. Dette gjelder E-39 fra Kristiansand mot Søgne og Songdalen, Kjevik, E 18/E39 gjennom Kristiansand og havn. Regjeringen har nå gitt løfte om snarlig utbygging av E39 vestover. Videre er det en utfordring å finansiere videre satsning på kollektivtransport. Kristiansandsregionen fikk i 2013 løfte om nye belønningsmidler til kollektivtransport. Kristiansand havn, med sin geografiske plassering, har en unik nasjonal beliggenhet i forhold til kontinentet og de viktigste markedene. Det gir mulighet for seilingsruter som bedrer hensynet til miljøet og dermed styrker havnas konkurranseevne og potensialet for vekst. Økt satsing på innovative løsninger og bærekraftig utvikling av Kristiansand Havn vil styrke Kristiansandsregionens forutsetninger for økt bosetting, verdiskaping og sysselsetting. Som del av prosessen med ny havneplan, ble det utarbeidet en ringvirkningsanalyse for Kristiansand Havn KFs betydning for næringslivet i Knutepunkt Sørlandet regionen. Denne konkluderte med at havna medvirker til å generere jobber i regionen og kr. 31 mrd. i omsetning hvorav kr. 10 mrd. i verdiskapning. Samlet sett medvirker det til kr 1,3 mrd. i skatteinngang. Ny havneplan ble utviklet i 2015 med deltakelse fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Planen skal videre benyttes som grunnlag for havnens videre arbeid og prioriteringer for valgte strategiområder under hensyn til lokalsamfunnet, regionens og det nasjonale behov. Knutepunkt Sørlandet har et areal- og transportutvalg som en fast ordning. Areal- og transportutvalgets oppgaver og organisering fremgår av egen samarbeidsavtale mellom Knutepunkt Sørlandet og Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner. Strategisk handlingsplan , budsjett

13 2.7 EKSTERNE UTFORDRINGER Finanskrise og utfordringer for oljerelatert industri Finanskrisen i den vestlige verden har gått over i en langvarig økonomisk krise hvor nasjoner må kutte dramatisk i sine offentlige utgifter. Dette medfører langvarig økt arbeidsledighet i Europa og USA. Selv om Norge i første omgang ikke har hatt slike utfordringer, gir den økonomiske krisen også konsekvenser for Norge og Kristiansandsregionen, som er spesielt eksportrettet. Den internasjonale situasjonen medfører også stor grad av arbeidsinnvandring til Norge og vår region. Arbeidsinnvandring står for en stor del av befolkningsveksten i kommunene. I 2015 har oljerelaterte bedrifter i regionen sett de første konsekvensene av lav oljepris og utfordrende markedsforhold i oljebransjen. Det forventes at konsekvenser i form av lavere ordretilgang og nedbemanninger vil forsterkes i Dette kan også gi press på øvrig næringsutvikling og føre til dårligere kommuneøkonomi. Klimaendringer Klimaendringene gir seg utslag i mer ekstremvær. Dette fører til omfattende skader på infrastruktur og eiendom. Kommunene vil dermed stå overfor utfordringer knyttet til å sikre kommunal infrastruktur som f. eks. bygninger, veier og vann- og avløpsnett mot ekstremvær og at kommunal planlegging må i større grad ta hensyn til klimaendringene. Dette vil kreve store investeringer i infrastruktur i årene fremover. Videre må kommunene planlegge og gjennomføre tiltak knyttet til den vedtatte klimaplanen. Dette gjelder spesielt innenfor samferdselsområdet og følges opp gjennom ATP-samarbeidet. Fremtidig kommunestruktur i Norge Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. Meldingsdelen gav beskrivelser av viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen. Høsten 2014 ble alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Departementet la opp til to ulike løp for kommunene. For kommuner som startet prosessene tidlig og gjorde kommunestyrevedtak innen høsten 2015, kunne det gjøres vedtak på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016 gjennom en kongelig resolusjon. Kommunale vedtak som ikke er i tråd med målene i reformen, eller vedtak om sammenslåing som medfører at mer enn en kommune må flyttes til et nytt fylke, kan ikke avgjøres ved kongelig resolusjon. Disse vedtakene må da vente til departementet fremmer en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur våren Det forventes at alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet vil følge «løp 2» og gjøre vedtak om ny kommunestruktur våren De syv kommunene i Knutepunkt Sørlandet utgjør ett felles bo- og arbeidsmarkedet. Samlet sett har disse kommunene ca innbyggere og har befolkningsvekst. Innenfor dette geografiske sett kompakte bo- og arbeidsmarkedet vil det være flere ulike alternativ til kommunesammenslutninger som tilfredsstiller ekspertutvalgets kriterier om bl. a. minst innbyggere. Våren 2015 gjennomførte Knutepunkt Sørlandet et felles utredningsarbeid der relevante alternativer ble grundig utredet. Rapporten ble oversendt til kommunene i juni De aktuelle alternativene blir politisk behandlet i alle 7 kommuner i løpet av høsten/vinteren 2015/2016. Alle kommuner må gjøre veivalg knyttet til eventuelle kommunesammenslutninger i løpet av våren Beslutningene som gjøres vil få stor betydning for Knutepunkt Sørlandet og øvrige etablerte samarbeid i Kristiansandsregionen. 12 Strategisk handlingsplan , budsjett 2016

14 2.8 SWOT-ANALYSE INTERNE FORHOLD Sterke sider: Felles bo- og arbeidsmarked med små avstander Vilje og mulighet til samarbeid Kompetanse og deling av erfaringer Etablert og formell samarbeidsstruktur Forhandlingskraft utad. Muligheter: Jobbe mer på tvers av nettverkene Styrke felles innsats og fokus på innovasjon Gjennomføre kost/nytte analyse på noen måte? I hver kommune? Effektivisere samarbeidsformene. Eks: nettverkene, kommunikasjon osv.. Bedre kommunikasjonen mellom nettverkene og mellom rådmannsutvalget og ledergruppene/de ansatte i hver kommune. Sikre forankring. Samarbeide om utvikling på flere tjenesteområder. Lage muligheter for samarbeid med noen kommuner i KnpS samt åpne for at flere kommuner kan være med i samarbeidet på et senere tidspunkt.) Møte mellom rådmannsutvalget i Knutepunkt Sørlandet og rådmannens ledergruppe i Kristiansand. Svake sider: Ulik ambisjon og kommunestørrelse i samarbeidet Mangel på tid og ressurser til samarbeid Organisering og fullmaktstruktur Kommunikasjon Ensidig fagtenkning, suboptimalisering. Utfordringer: Vilje til samarbeid Fremtidig kommunereform Kommunal økonomi 2.9 SWOT-ANALYSE EKSTERNE FORHOLD Sterke sider: Kompakt region Befolkningsvekst i alle kommunene Stor mobilitet mellom kommunene Ett bo, arbeids- og serviceområde Kristiansand som storby Effektiv drift av tjenester sammenlignet med landsgjennomsnittet Vedtatt Areal og transportplan Vedtatt klimaplan Svake sider: Sosiale forskjeller mellom kystkommunene og innlandskommunene Høy lånegjeld i mange av kommunene Dårlig økonomi i enkelte kommuner Muligheter: Utfordringer: Utbygging av E39 vestover Stadig flere eldre Kampen om arbeidskraften Økonomisk krise i Europa/USA Utfordringer i oljerelatert næring Levekår Samferdsel Klimaendringer Strategisk handlingsplan , budsjett

15 3. MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Knutepunkt Sørlandet arbeider foreløpig videre med utgangspunkt i tidligere vedtatte mål, strategier og tiltak. Disse er nærmere beskrevet på de neste sidene. I løpet av 2016 vil kommunene gjøre vedtak knyttet til ny kommunestruktur. Det forventes at dette vil få praktiske konsekvenser for det videre samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet. Videre strategier og mål vil dermed bli oppdatert når konsekvensene av kommunereformen er nærmere avklart i kommunene. 3.1 MÅL Visjon: Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i. Innbyggerne føler tilhørighet til lokalmiljøet, byen og regionen, og er fornøyd med å bo i en region som er vesentlig mer klimavennlig enn i dag. I alle kommuner finnes det trygge bomiljø med skole, barnehage og butikk i nærmiljøet. Forholdene er lagt til rette slik at det å ta miljøvennlige valg er det enkleste. Et attraktivt kollektivtilbud knytter regionen sammen og gjør det enkelt å komme seg til jobb, delta i kulturlivet, og få tilgang til service og tjenester. Strandsonen langs sjø og vassdrag er tilgjengelig for alle og store sammenhengende friluftsområder og kulturlandskap omkranser byene og tettstedene. Attraktive boligområder, gode offentlige tjenester og et variert kulturliv gjør at mange mennesker å bo i regionen. Et godt internasjonalt flytilbud og gode ferjeforbindelser bidrar til at Kristiansandsregionens næringsliv henvender seg like mye til utlandet som til Oslo. Jernbane og motorvei sørger for god kommunikasjon mot resten av Norge. Attraktive rammevilkår, og det faktum at det er enkelt å rekruttere kompetent arbeidskraft, gjør Kristiansandsregionen til et førstevalg for næringslivet. Kombinasjonen av attraktive arbeidsplasser, kompetent arbeidskraft og verdensledende bedrifter på den ene siden og høykvalitativt kultur- og utdanningstilbud samt naturgitte ressurser på den andre siden er grunnlag for at Kristiansandsregionen har alle forutsetninger for denne visjonen. Hovedmål: Hovedmålene for Knutepunkt Sørlandet er harmonisert med målene i regionplan Agder 2020 på den måten at de fem første målene er sammenfallende med regionplanens mål. 1. Klima: Kristiansandsregionen oppfyller målene i klimaplanen I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi, og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Den eksportrettede industrien i Agder fremstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser, og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. En stadig større andel av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel, og utslippene av klimagasser fra transportsektoren er redusert. Strategi: Den vedtatte klimaplanen har en tidshorisont frem til 2020, mens tidshorisonten når det gjelder konkrete tiltak vurderes løpende. 14 Strategisk handlingsplan , budsjett 2016

16 Oppfølging av planen skal evalueres årlig, og revideres hvert 4. år. Strategiene i klimaplanen er å dempe vekst i biltrafikken ved hjelp av en kombinasjon av trafikkdempende tiltak og tiltak som stimulerer miljøvennlig transport. Veksten i biltrafikken skal ikke overstige befolkningsveksten. Videre skal kommunene redusere energibehovet, energieffektivisere og gå over til fornybar energi i kommunale bygg. Kommunene må også forberede seg på en situasjon med hyppigere ekstremvær. Dette gir flere utfordringer, spesielt innen teknisk sektor. Tiltak som skal gjennomføres: ATP samarbeidet / Bymiljøavtalen i Kristiansandsregionen 2. Det gode livet: Kristiansandsregionen har gode levekår Andel uføre på linje med landsgjennomsnittet Økt utdanningsnivå Økt grad av likestilling og integrering Gode helse-, omsorgs- og sosialtjenester i kommunene Bedre folkehelse Strategi: Kristiansandsregionen har sammen med resten av Sørlandet levekårsutfordringer. Disse er knyttet til høy grad av uføre, høy andel barn med barnevernstiltak, høy andel sosialklienter, lavt utdanningsnivå og mindre grad av likestilling. Strategien er satsning på forebyggende tiltak, tidlig innsats og utdanning. Videre må Knutepunkt Sørlandet videreføre det gode samarbeidet i forhold til samhandlingsreformen og folkehelse. Den demografiske utviklingen med sterk vekst i antall eldre krever tiltak knyttet til å styrke de hjemmebaserte tjenestene, ta i bruk teknologi og arbeide med rekrutterings- og kompetansetiltak. Tiltak som skal gjennomføres: 2.1 Kjøp av grunndata fra SSB Tiltak som vurderes/kan vurderes: Lokalmedisinske tjenester Oppfølging av speilmeldingen av SSHF utviklingsplan 2030 Rekruttering og kompetanseutviklingstiltak innen pleie og omsorgssektoren Økt satsning på kommunehelsetjenestene som forebyggende tiltak for å forbedre levekårene Organisering og samarbeid i forhold til bruk av ehelse og velferdsteknologi Oppfølging av statlig modernisering av NAV Videreutvikling av samarbeid innen rus og psykiatri Organisering av rus og psykiatri mellom sosialtjenesten og helse og omsorg Strategi for hvordan fysisk planlegging kan bidra til bedre levekår. 3. Utdanning: Økt kvalitet i skoler og barnehager i Kristiansandsregionen Større læringsutbytte av ordinær opplæring Reduksjon av omfanget av spesialundervisning Større læringsutbytte for dem som trenger særskilt tilrettelegging Redusere antallet barn/elever som mobbes økt faglig og sosial trivsel Bedre skoleresultater Strategisk handlingsplan , budsjett

17 Strategi: Satsning på utdanning er en viktig strategi for å forbedre levekårene på lengre sikt. Videre vil satsning på utdanning også være grunnlaget for fortsatt vekst i regionens teknologibaserte næringsliv. Innenfor skole og barnehage må det satses på å redusere omfanget av spesialundervisning. Videre må vi ha dyktige lærere og medarbeidere i skole og barnehage. Tiltak som skal gjennomføres: 3.1 Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon 3.2 Internasjonalt prosjektsamarbeid Tiltak som vurderes/kan vurderes: Økt andel menn i barnehage og skole Redusert bruk av deltidsplasser i barnehage Koordinert barnehageopptak Samordning av praksis i forhold til private barnehager 4. Kommunikasjon: Kristiansandsregionen har en velfungerende infrastruktur Ny vei mellom Kristiansand og Søgne Utvikling av Kjevik Utvikling av Kristiansand havn God mobildekning og bredbåndstilbud Godt kollektivtrafikktilbud. Strategi: Knutepunkt Sørlandet har vedtatt en areal- og transportplan. Oppfølgingen skjer gjennom det etablerte ATPsamarbeidet hvor fylkeskommunene og Statens vegvesen deltar. Tiltak: Tiltakene finansieres av egne bevilgninger til ATP-sekretariatet. 5. Kultur: Kristiansandsregionen har et rikt kulturliv og gode kulturtilbud Kulturlivet styrker regionens identitet og omdømme Kulturlivet bidrar til bedre levekår Kulturlivet bidrar til at regionen tiltrekker seg kompetent arbeidskraft Kulturlivet bygger opp om regionens reiseliv Strategi: Kultur er en viktig faktor for å gi innbyggerne i regionen en felles identitet og tilhørighet. Kulturtilbudet i regionen er med på å skape regionens omdømme og en viktig faktor for å tiltrekke seg arbeidskraft. Satsing på gode kulturtilbud vil på sikt også påvirke levekårene i regionen. Tiltak: 5.1 Kriminalitet- og rusforebygging Tiltak som vurderes/kan vurderes: Satsing på kultur gir bedre levekår Ny strategi for samarbeid om kultur knyttet opp mot reiseliv, rekruttering og omdømme 16 Strategisk handlingsplan , budsjett 2016

18 6. Næringsutvikling: Kristiansandsregionen har et variert og attraktivt arbeidsmarked og næringsliv Knutepunkt Sørlandet har utarbeidet en felles strategisk næringsplan. Målet for planen er at Kristiansandsregionen skal ha høy vekst sammenlignet med de øvrige storbyregioner. Basert på analyser av regionens utgangspunkt, er det pekt ut seks strategiske satsinger for videre arbeid med næringsutvikling i kommunene: Kompetanse - Utvikle gode barnehager, skoler og fagopplæring - Tilrettelegge for universitetet og andre kunnskapsinstitusjoner - Utvikle regionens kompetanse - Tiltrekke og beholde kompetanse Innovasjon - Bygge entreprenørskapskultur - Stimulere til bedriftsetableringer - Styrke FoU og innovasjon i næringslivet - Styrke innovasjon i offentlig sektor Attraktiv storbyregion - Tiltrekke bedrifter, befolkning og besøkende - Styrke Kristiansand som landsdelssenter - Tilrettelegge for et variert arbeidsmarked - Profilere og synliggjøre Kristiansandsregionen Internasjonal konkurranseevne - Stimulere til et enda mer internasjonalt næringsliv - Styrke internasjonal utdanning og FoU - Styrke arbeidet med kompetanseinnvandring - Styrke regionens internasjonale samarbeid Transport og infrastruktur - Arbeide for bedre vei- og kollektivløsninger i storbyregionen - Utvikle fremtidens havn og havnestruktur - Styrke Kristiansand lufthavn Kjevik - Styrke jernbanen for person- og godstransport Næringsarealer - Prioritere næringsarealer nært sentrum og langs kollektivaksene - Transformasjon av næringsarealer - Sjønære næringsarealer - Utvikle universitetsområdet Strategi: Næringssamarbeidet i Knutepunkt Sørlandet organiseres gjennom Næringsnettverket. I 2016 vil det være spesielt fokus på videre oppfølging av konkrete aktiviteter og prosjekter i felles strategisk næringsplan. Mye vil være knyttet til deltakelsen i fase 2 av Utviklingsprogram for byregioner. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet har en vertskapsrolle i forhold til næringslivet. Det innebærer utfordringer knyttet til god infrastruktur, gode kommunale tjenester, gode kultur og fritidstilbud, gode levekår og regionens omdømme. Mye av oppfølgingen av satsingsområdene i Strategisk næringsplan blir dermed fulgt opp som del av kommunenes ordinære tjenestetilbud. I tillegg er det pekt ut konkrete næringsrettete prosjekter/aktiviteter i hver enkelt kommune, og noen felles prosjekter som følges opp i fellesskap gjennom næringsnettverket. Tiltak: 6.1 Oppfølging av strategisk næringsplan/utviklingsprogram for byregioner fase Overføring til Eva senteret i Vest-Agder Strategisk handlingsplan , budsjett

19 Tiltak som vurderes/kan vurderes: Videre deltakelse i Omdømmebarometeret Storbymidler til Kristiansand. 7. Kommunale tjenester: Kommunene i Knutepunkt Sørlandet yter effektive tjenester med riktig kvalitet Delmål: Effektiv ressursutnyttelse Riktig kvalitet på kommunal forvaltning og tjenester Robuste fagmiljø med høy kompetanse Tjenester tilpasset ett felles bo- og arbeidsmarked Strategier: Effektivisere drift av kommunal forvaltning og tjenester Redusere sårbarhet og forsterke fagmiljøer ved samarbeid og felles oppgaveløsning Økt kompetanse gjennom samarbeid med andre regionale samarbeidspartnere og fagmiljø Forsterke samarbeidet om videre utvikling av kommunal forvaltning og tjenester Tiltak: 7.2 Kommuneanalyser inklusive KOSTRA 7.3 Felles kart på web portal 7.4 Eierstyring av offentlig eide selskaper Tiltak som vurderes/kan vurderes: Samarbeid om vann og avløp (VA) Videreutvikling av felles innkjøpstjeneste Videre samarbeidsmuligheter i lys av etablering av felles it-drift Videreutvikling av felles innkjøpstjeneste Felles arbeidsgiverstrategi for å sikre rekruttering til kommunene Analyse av demografisk utvikling Tiltak for å redusere saksbehandlingsgebyrer. 18 Strategisk handlingsplan , budsjett 2016

20 8. Samarbeid: Knutepunkt Sørlandet er landets fremste region på interkommunalt samarbeid Kristiansandsregionen er en tett integrert region med korte reiseavstander, stor grad av pendling mellom kommunene og tett og godt samarbeid mellom kommunene. Forutsetningene er derfor til stede for at Knutepunkt Sørlandet kan bli den fremste regionen innen interkommunalt samarbeid. Samarbeidet må kjennetegnes av høy effektivitet og kompetanse samt at samarbeidet er åpent og demokratisk. Delmål: Effektiv og målrettet drift av sekretariatet, nettverk og utvalg i Knutepunkt Sørlandet Knutepunkt Sørlandet oppleves som en åpen og demokratisk organisasjon. Strategi: Forbedre administrativ og politisk kommunikasjon og styring med nettverkene i Knutepunkt Sørlandet NIVIs undersøkelse viser at Knutepunkt Sørlandet kan utvikle nettverksstrukturen på en bedre måte. NIVI anbefaler en sterkere styring fra rådmannsutvalget og de politiske organene mot nettverkene. Det er også viktig å forbedre kommunikasjonen mellom nettverkene og i større grad bruke tverrfaglige strukturer. Tiltak: 8.1 Samarbeidsverktøy 8.2 Regional ledersamling 8.3 Kommunestrukturprosess. Strategisk handlingsplan , budsjett

Næringssamarbeid i Kristiansandsregione n

Næringssamarbeid i Kristiansandsregione n Næringssamarbeid i Kristiansandsregione n Historien Interkommunalt samarbeid siden 1990 Hovedfokus på næringssamarbeid i starten Etter hvert mer administrativt nettverkssamarbeid, f.eks. Skole/barnehage

Detaljer

Fra høringspart og naboskap til eierskap og fellesskap Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen

Fra høringspart og naboskap til eierskap og fellesskap Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Fra høringspart og naboskap til eierskap og fellesskap Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen prosjektleder Lukas Wedemeyer prosessleder Grete Sjøholt felles overordnet plan for Kristiansandsregionen

Detaljer

Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet

Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet Bakgrunn Trond Backer ble sommeren 2014 leid inn for å gjennomføre en dialogrunde med alle kommunene i forhold til fremtidig kommunestruktur. I felles formannskapsmøte

Detaljer

Strategisk handlingsplan , budsjett 2014 Knutepunkt Sørlandet

Strategisk handlingsplan , budsjett 2014 Knutepunkt Sørlandet Strategisk handlingsplan 2014-2017, budsjett 2014 Knutepunkt Sørlandet Innhold 1. Innledning... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 FORMÅLET MED DOKUMENTET... 3 1.3 BEHANDLING AV DOKUMENTET... 3 2. Beskrivelse av

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.

Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Formannskapet 02.09.2015 Kommunestyret Tjenesteutvalget 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-024, K1-002 14/910 Kommunereformen - veien videre Administrasjonens

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 På vei til høring Regionplan Agder 2030 På vei til høring Rådmannsgruppen Agder 2020 Kristiansand, 24. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Rådmannsgruppen som administrativ styringsgruppe for

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Båtsfjord kommune budsjett og økonomiplan 2018 til Felles framtid og felles ansvar. Kommentarer i forhold til foreslått budsjett.

Båtsfjord kommune budsjett og økonomiplan 2018 til Felles framtid og felles ansvar. Kommentarer i forhold til foreslått budsjett. Båtsfjord kommune budsjett og økonomiplan 2018 til 2021. Felles framtid og felles ansvar. Kommentarer i forhold til foreslått budsjett. Innledning: Båtsfjord kommune er inne i en positiv trend med tanke

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 På vei til høring Regionplan Agder 2030 På vei til høring Sørlandsrådet Risør, 17. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan Agder 2030 Regional

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan 1 Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan 2019-2022 5. oktober 2018 Rådmann Per Kristian Vareide Utgiftene øker mer enn inntektene Prosentvis endring i driftsinntekter og -utgifter 2008-2017 3 4 Disponible

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Informasjon om Knutepunkt Sørlandet. 19.05.2014 Styreleder Åse R Severinsen

Informasjon om Knutepunkt Sørlandet. 19.05.2014 Styreleder Åse R Severinsen Informasjon om Knutepunkt Sørlandet KS 19.05.2014 Styreleder Åse R Severinsen Disposisjon 1. Kristiansandsregionen 2. Knutepunkt Sørlandet 3. Politisk fokus og prosjekter 4. Spørsmål Vi ligger tett og

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.

Detaljer

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Kommuneplan for Sømna Samfunnsdelen

Kommuneplan for Sømna Samfunnsdelen Kommuneplan for Sømna 2018-28 Samfunnsdelen Første tekstutkast 1. Bakgrunn/formål Skrives senere 2. Visjon Sømna den grønne Helgelandskommunen som leverer! Sømna er kystkommunen lengst sør på Helgeland,

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret 09.09.14 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret 08.09.15 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker

Detaljer

Program Rygge Høyre

Program Rygge Høyre Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Innspillseminar Setesdal, 23. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE 3.3.16 God kobling mellom samfunnsdel og økonomiplan To prinsipielt forskjellige måter å bygge opp handlingsdel med økonomiplan i forhold til samfunnsdelens satsingsområder

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ Audun Mjøs HANDLINGSPLAN FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ Audun Mjøs HANDLINGSPLAN FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/3669 026 Audun Mjøs HANDLINGSPLAN FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD 2012-2015 RÅDMANNENS FORSLAG: Handlingsplan for Regionrådet i Midt-Buskerud

Detaljer

Utfordringsbilde for Lister 2012

Utfordringsbilde for Lister 2012 Utfordringsbilde for Lister 2012 Flertallet av innbyggerne i Lister opplever god helse og høy livskvalitet (Agderforskning 2011). Viktige industribedrifter i regionen viser evne til omstilling og innovasjon

Detaljer

Vi ligger tett, og sammen er vi sterke. Alternativer for fremtidig kommunestruktur i Knutepunkt Sørlandet

Vi ligger tett, og sammen er vi sterke. Alternativer for fremtidig kommunestruktur i Knutepunkt Sørlandet Vi ligger tett, og sammen er vi sterke. Alternativer for fremtidig kommunestruktur i Knutepunkt Sørlandet Bakgrunn og mål Høsten 2014 ble det besluttet å gjennomføre en felles utredning for kommunene i

Detaljer

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016

Detaljer

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /41 2 Fylkestinget /40

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /41 2 Fylkestinget /40 Saksprotokoll Regionplan Agder 2030 Arkivsak-dok. 17/9305 Saksbehandler Anita Henriksen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 04.06.2019 19/41 2 Fylkestinget 18.06.2019 19/40 Fylkesrådmannen fremmer

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon

Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon NAV-reformen De som kan jobbe, skal kunne jobbe Samhandlingsreformen Ny oppgavefordeling

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2019 Økonomiplan Rådmannens presentasjon i administrasjonsutvalg

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2019 Økonomiplan Rådmannens presentasjon i administrasjonsutvalg Budsjett 2019 Økonomiplan 2019-2022 s presentasjon i administrasjonsutvalg 29.08.18 Presentasjon av budsjett 2019 - Levanger 29.08.18 - Arnstein Kjeldsen, økonomisjef 1 Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst

Detaljer

Melhus Arbeiderparti

Melhus Arbeiderparti Melhus Arbeiderparti Program for valgperioden 2019-2023 Aktiv areal- og næringsutvikling og et anstendig arbeidsliv Arbeidslivet er i rask endring, og i flere bransjer oppleves økt press mot arbeidstakerne,

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Hva vil vi med det regionale Norge?

Hva vil vi med det regionale Norge? Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling

Detaljer

Kommunereformen. Kommunestyret

Kommunereformen. Kommunestyret Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På høring

Regionplan Agder 2030 På høring Regionplan Agder 2030 På høring Styremøte Setesdal regionråd Valle, 6. februar 2019 Ola Olsbu, leder arbeidsutvalg for Regionplan Agder 2030 Status Fylkesutvalgene vedtok på tirsdag (29. januar) å sende

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Østre Agder Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Formålet til Østre Agder Samordne regionens og kommunenes interesser overfor fylket, staten og andre organer på region-, fylkes- og/ eller riksplan. Styrke

Detaljer

Kommunal styring og planlegging. v/seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl

Kommunal styring og planlegging. v/seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl Kommunal styring og planlegging v/seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl Press på kommunale helse og omsorgstjenester Noe svakere innsats fra nettverk? Demografi Økte forventninger og behov Økte rettigheter

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Strategisk plan for Fjellregionen

Strategisk plan for Fjellregionen Strategisk plan for Fjellregionen 2017 2021 Vedtatt av Regionrådet for Fjellregionen - 0 - Innledning Rolle- og ansvarsfordeling regionråd og kommuner Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016

Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016 Arkivsaknr: 2016/1089 Arkivkode: Saksbehandler: Wenche O. Bergheim-Evensen Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 29.08.2016 Plan og eiendomsutvalget 30.08.2016 Formannskapet 08.09.2016 Kommunestyret 21.09.2016

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess Ressursgruppa den 26.2. 2015. Vedtak i by- og kommunestyrer: XX kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Hvor går du, Kommune-Norge?

Hvor går du, Kommune-Norge? Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Regionale planer Status og videre prosess Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai 2017 Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer