Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommuneplanutvalget /15 Kommunestyret /15

Transkript

1 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommuneplanutvalget /15 Kommunestyret /15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Kommunestyret Saksbeh.: Ragnar Theis Holvik 2013/ Mandat for utredning om kommunestruktur Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Det igangsettes et utredningsarbeid om konsekvensene ved alternativ framtidig kommunestruktur for Grimstad på grunnlag av fremlagt mandat. 2. Kommunestyret behandler utredningen 18. mai Kommunestyret bestemmer da om Grimstad kommune skal gå i videre dialog/prosess med en eller flere andre kommuner med tanke på å fremskaffe grunnlag for endelig beslutning første halvår 2016 om fremtidig kommunestruktur for Grimstad. Dersom det foreslås å gå videre med prosessen, skal det i forslaget inngå en nærmere vurdering av hvordan innbyggermedvirkning skal være, herunder en folkeavstemning. 3. Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe (kommunestrukturgruppa) som kan føre samtaler med andre kommuner underveis i prosessen: 1. Ordfører Hans Antonsen 2. Anne Merete Holmberg 3. Johannes Kristiansen 4. Rådmann Per Kristian Vareide Kommunestrukturgruppa rapporterer fortløpende til styringsgruppen. Rådmannen peker ut sekretær for arbeidsgruppen.

2 Saksprotokoll i Kommuneplanutvalget Behandling: På vegne av valgkomiteen fremmet Hans Antonsen, V, forslag til arbeidsgruppe (kommunestrukturgruppe) som kan føre samtaler med andre kommuner underveis i prosessen: Hans Antonsen Anne Merete Holmberg Johannes Kristiansen Tore Stalleland, Sp, fremmet følgende forslag til tilleggsvedtak, tillegg til pkt. 2 i innstillingen: Dersom det foreslås å gå videre med prosessen, skal det i forslaget inngå en nærmere vurdering av hvordan innbyggermedvirkning skal være, herunder en folkeavstemning. VOTERING: Innstillingen, med valgkomiteens forslag til arbeidsgruppe, ble enstemmig vedtatt. Tore Stallelands tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Det igangsettes et utredningsarbeid om konsekvensene ved alternativ framtidig kommunestruktur for Grimstad på grunnlag av fremlagt mandat. 2. Kommunestyret behandler utredningen 18. mai Kommunestyret bestemmer da om Grimstad kommune skal gå i videre dialog/prosess med en eller flere andre kommuner med tanke på å fremskaffe grunnlag for endelig beslutning første halvår 2016 om fremtidig kommunestruktur for Grimstad. Dersom det foreslås å gå videre med prosessen, skal det i forslaget inngå en nærmere vurdering av hvordan innbyggermedvirkning skal være, herunder en folkeavstemning. 3. Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe (kommunestrukturgruppa) som kan føre samtaler med andre kommuner underveis i prosessen: 1. Ordfører Hans Antonsen 2. Anne Merete Holmberg 3. Johannes Kristiansen 4. Rådmann Per Kristian Vareide Kommunestrukturgruppa rapporterer fortløpende til styringsgruppen. Rådmannen peker ut sekretær for arbeidsgruppen. FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Det igangsettes et utredningsarbeid om konsekvensene ved alternativ framtidig kommunestruktur for Grimstad på grunnlag av fremlagt mandat. 2. Kommunestyret behandler utredningen 18. mai Kommunestyret bestemmer da om Grimstad kommune skal gå i videre dialog/prosess med en eller flere andre kommuner med tanke på å fremskaffe grunnlag for endelig beslutning første halvår 2016 om fremtidig kommunestruktur for Grimstad. 3. Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe (kommunestrukturgruppa) som kan føre samtaler med andre kommuner underveis i prosessen: 1. Ordfører Hans Antonsen

3 2. (folkevalgt) 3. (folkevalgt) 4. Rådmann Per Kristian Vareide Kommunestrukturgruppa rapporterer fortløpende til styringsgruppen. Rådmannen peker ut sekretær for arbeidsgruppen. Dokumentliste: Grimstad kommune: PS 65/14 Grimstad kommune: PS132/14 Invitasjon til deltakelse i reformprosessen, kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2014, (Invitasjon Sanner). Ekspertutvalgets delrapport: Kriterier for en god kommunestruktur (mars 2014) Ekspertutvalgets sluttrapport: Kriterier for en god kommunestruktur (desember 2014) Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) Kommunereform Vedtak om kommunestruktur i styret til Østre Agder, sak 83/14. Østre Agder: Utredning forslag til oppsett/innhold (mal) Rådmannens forslag: Mandat for utredning om kommunestruktur Grimstad kommune, 9.januar 2015 Nyttige lenker om kommunestruktur Kommunereform.no (regjeringen): KS- kommunestruktur og interkommunalt samarbeid. Sammendrag: Kommunene har plikt til å utrede framtidig kommunestruktur. I saken fremmer rådmannen forslag til mandat for utredningsarbeidet. Forslag til mandat følger rammer og fremdrift som styret i Østre Agder har anbefalt for medlemskommunene. Kommunestruktursaken har tre faser. Første fase, som denne saken skal gi mandat for, handler om å lage en utredning om framtidig kommunestruktur. Utredningen skal danne grunnlag for beslutning om fase to; at kommunestyret i mai-15 kan ta stilling til om Grimstad skal gå i nærmere dialog og prosess med andre kommuner for å avklare om det er aktuelt å slå kommunene sammen. Denne prosessen skal gjøres ferdig innen vinteren/våren Den tredje fasen inntrer dersom Grimstad skal inngå i en ny, større kommune. I denne fasen handler det om å skape en helt ny kommune. Ikrafttredelse for en ny kommune vil trolig skje rundt årsskiftet 2019/20. Fakta: Stortinget har gjennom sin behandling av Kommuneproposisjonen 2015 lagt føringer for kommunestrukturprosessen som statsråd Jan Tore Sanner i august-2014 inviterte kommunene til å delta i (Invitasjon Sanner). Kommunene har et utredningsansvar og skal senest våren 2016 fatte vedtak om hvilken kommunestruktur kommunen for egen del ønsker. Stortinget vil våren 2017 behandle en samlet proposisjon om ny kommunestruktur.

4 I saken belyses først Stortinget og regjeringens rammer om kommunestrukturreformen, dernest om arbeidet med kommunestruktur innenfor Østre Agder samarbeidet og til slutt forslag til mandat for utredningsarbeidet til Grimstad kommune. Østre Agder legger ikke opp til en felles prosess og felles utredning for kommunene om kommunestruktur, slik det gjøres i Knutepunkt sør, men styret i Østre Agder anbefaler at kommunene tar utgangspunkt i den samme (minimums-) malen i sitt utredningsarbeid, samarbeider åpent i utredningsfasen og samordner fremdriften. Rådmannen har i saken og i sitt forslag til mandat lagt til grunn anbefalingene fra styret i Østre Agder. Sakskomplekset i denne saken er omfattende. Saksfremstillingen vil derfor kun belyse noen hovedmomenter. Det vises for øvrig til vedlegg og nyttige lenker (over). Kommunestruktursakens framdrift Regjeringen ber kommunene legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Det andre løpet, som vil gjelde de fleste kommunene, deriblant Grimstad, krever vedtak senest innen sommeren Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner skriver i sitt invitasjonsbrev til kommunene (august-14): Jeg vil her vise til at flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen. Jeg vil våren 2015 legge fram et forslag for Stortinget om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner. Hvilke nye oppgaver kommunene får, vil med andre ord være kjent innen kommunestyrene skal fatte vedtak om veien videre. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Sammenslåingene som blir vedtatt av Stortinget, vil som hovedregel tre i kraft , i etterkant av kommunevalget høsten For Grimstad kommune og Østre Agder kommunene er løp 2 det aktuelle alternativet. Forenklet har fremdriften for Grimstad (og Østre Agder) tre faser: 1. Første fase våren 2015: fremskaffe grunnlag for beslutning om Grimstad kommune skal inngå nærmere samarbeid med bestemte kommuner med sikte på å kunne ta stilling til framtidig kommunestruktur vinteren/våren 2016.

5 2. Andre fase sommeren 2015 frem til vinteren/våren 2016: nærmere utredning og dialog i samarbeid med bestemte kommuner med tanke på å kunne beslutte vinteren/våren 2016 framtidig kommunestruktur for Grimstad. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017 ( løp to ). Sammenslåingene som da blir vedtatt av Stortinget, vil som hovedregel tre i kraft , i etterkant av kommunevalget høsten Tredje fase skape en ny kommune. Tredje fase faller bort dersom Grimstad kommunestyre vedtar ikke å gjøre endringer i nåværende kommunegrenser. Tredje fase kan imidlertid inntre dersom Stortinget i våren 2017 fatter nasjonalt vedtak om kommunestruktur med konsekvenser for Grimstad kommune. Tredje fase handler om å skape en ny kommune med nytt navn, ny organisering, gjennomføre sammenslåingsprosess mellom dagens kommuner etc. Det handler IKKE om at mindre kommuner flytter inn i og blir en del av den største kommunen. Den nye kommunen skal bygges ny fra bunnen av. Kommunestruktur - føringer fra Stortinget og regjeringen I Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ( ), Innst. 300 S ( ) heter det: Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å uvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktelig forvaltning. Regjeringen har følgende mål for reformen: o Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne o Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling o Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner o Styrket lokaldemokrati Kort om ekspertutvalgets rapporter Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte i januar 2014 ned et ekspertutvalg som skulle foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Utvalget har avgitt en delrapport (mars 2014) og en sluttrapport (desember 2014) om Kriterier for god kommunestruktur. Utvalget fikk i mandat å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Kriteriene skal i sum ivareta kommunens fire roller som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Kriteriene skal kunne benyttes både lokalt, regionalt og sentralt som grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing. Utvalget anbefaler ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur.

6 Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring Utvalget gir følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Dette er en minstestørrelse, og utvalget legger da vesentlig vekt på behovet for kompetanse innenfor de spesialiserte helsetjenestene. Utvalget skriver at driften av større tjenester som grunnskole og pleie og omsorg kan være effektiv ved et lavere innbyggertall. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Ekspertutvalget skriver at: I byområder skaper kommunestrukturen særskilte utfordringer som gir grunnlag for å anbefale kommunesammenslåinger, selv med kommuner som oppfyller en minstestørrelse på innbyggere. Byområdene favner om flere kommuner, der innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv og opererer på tvers av kommunegrenser. Dette gjør at kommunens administrative grenser i liten grad sammenfaller med det funksjonelle området det er nødvendig å se i sammenheng (s.15) Utvalget mener det er hensiktsmessig med flerkommunale byområder og nevner Skien/Porskgrunn og Moss som eksempler. Dette vil si i de tilfellene der tettsteder er splittet opp mellom flere kommuner (inkludert tvillingbyer), der kommuner er sterkt integrerte gjennom pendling i et felles bo- og arbeidsmarked, og der det er kombinasjoner av disse forholdene (s. 16). Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Utvalget mener at arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r) (s. 167). Grimstad kommune har (2013) sysselsatte bosatt i kommunen. Av disse pendler 2307 til arbeid i Arendal kommune. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer.

7 Demokratiske verdier taler for både mindre og større kommuner. Undersøkelser viser blant annet at flere innbyggere i små kommuner er i kontakt med ordføreren enn det som er tilfelle i større kommuner. Innbyggerne i små kommuner har også mer tillit til lokalpolitikere, større forståelse av lokalpolitikken og en større vilje til å ta på seg politiske verv enn innbyggerne i store kommuner. Andre demokratiindikatorer trekker mer i retning av større kommuner. Deltakelsen mellom valg ser ut til å være størst blant innbyggerne i store kommuner. I større kommuner er at behovet for interkommunalt samarbeid om kommunale oppgaver mindre. Større kommuner vil føre til færre folkevalgte, men på den andre siden vil det gi mulighet til flere heltidspolitikere og profesjonalisering av rollen. Ekspertutvalgets samlede vurdering er at økt kommunestørrelse vil kunne styrke heller enn svekke lokaldemokratiet, men at måten lokaldemokratiet fungerer på vil måtte endres (s. 17). Fremtidige oppgaver til kommunene Ekspertutvalget har i sin sluttrapport (des-14) gitt eksempler på oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om nye oppgaver for kommunene våren Ekspertutvalget har i sluttrapporten vurdert ti eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene: psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, habilitering og rehabilitering, hjelpemidler, barnevern, arbeidsmarkedstiltak, videregående opplæring, kollektivtransport. Fylkesveger, virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Ekspertutvalget mener at kommuner med minst innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for nye oppgaver innenfor flere av de ti områdene utvalget har vurdert. Dette er: habiliterings og rehabiliteringstjenestene, statlige oppgaver tilknyttet fosterhjem og barneverninstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Videre ser ekspertutvalget for seg at kommuner med minst innbyggere kan være i stand til å overta enkelte andre oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport, forutsatt at de også utgjør funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Utvalget beskriver med andre ord tre ulike kommunemodeller med ulik oppgaveportefølje. Hovedstyret i KS (des-14) har gitt innspill til regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om oppgaveoverføring til kommunene og behandlingen av den. Hovedstyret i KS mener at nye oppgaver/nytt ansvar kan være aktuelt innenfor barnevern, NAV, rehabilitering, psykisk helse og rus, utdanning, kultur, miljø- og ressursforvaltning og klima/energi. Pågående kommunestrukturarbeid i Agder og i landet Alle kommunene i Vest-Agder og kommunene i indre Aust-Agder er i gang med utredningsarbeidet. I disse områdene gjennomføres for tiden utredningene felles for flere kommuner, prosjektorganisert på tvers av kommunegrenser. Dette innebærer i praksis også at kommunene samtaler. Dette er de kjente aktivitetene per dato: Midt-Agder: Audnedal, Hægebostad, Marnardal, Åseral Mandal: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal Lyngdal: Audnedal, Farsund, Hægebostad, Lindesnes, Lyngdal

8 Lister: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal Knutepunkt Sør: Lillesand, Birkenes, Iveland, Vennesla, Kristiansand, Søgne og Songdalen. Fjellkommunen: Sirdal, Bygland, Valle, Bykle, Vinje (mulighetsstudie) Midtre Agder: Åseral, Evje og Bygland Setesdalsregionen: Bykle, Valle, Bygland og Evje Grenlandssamarbeidet kommunene Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamle, Kragerø og Drangedal har startet felles utredning av framtidig kommunestruktur. Grenlandssamarbeidet har samlet innbyggere. I juni 2015 skal kommunene beslutte hvem det kan være aktuelt å fortsette utredningsarbeidet sammen med, med tanke på mulig sammenslåing. I en artikkel i Kommunal-Rapport fra oktober 2014 gis følgende oversikt over aktivitetene i kommune-norge på kommunestrukturarbeidet: 214 kommuner har vedtatt eller er i gang med å utrede kommunestrukturen. 33 kommuner er ferdig med utredninger 3 kommuner er i gang med sammenslåingsprosess Østre Agder Styret i Østre Agder har fattet slikt vedtak i sak 83/14 om kommunestruktur: Styret anbefaler medlemskommunene å starte arbeidet slik rådmennenes skisserer. Styret mener det er viktig å komme hurtig i gang med utredningsarbeidet som må bygge på grundige lokale prosesser preget av åpenhet og involvering. For å gi kommunene nødvendig tid til sitt arbeid gjøres det en endring i anbefalt tidsplan fra rådmennene slik at fristen for kommunenes behandling er utgangen av april, og at en tar sikte på å samle folkevalgte i løpet av mai 2015 i regi av Østre Agder Administrasjonen i de deltakende kommuner skal kunne samarbeide om deler av utredningsarbeidet når dette er hensiktsmessig. Slik samarbeid forutsettes gjort åpent og skriftlig arbeid som kommer ut av arbeidet skal gjøres tilgjengelig for alle som har interesse av det. Styret eller enkelt kommuner kan legge premisser for slikt arbeid hvis det er ønskelig. Styret anbefaler at kommunenes utredninger inneholder ett alternativ som innbærer opprettholdelse av dagens struktur uendret, og ett som innebærer sammenslåing av alle 8. Ut over dette må hver kommune på fritt grunnlag vurdere andre løsninger ut fra egen situasjon. Mandat for utredningen hva skal utredes? Rammer gitt av Stortinget og regjeringen og ekspertutvalgets rapporter med kriterier gir rammer og føringer for utredningene som skal gjøres i den enkelte kommune. Regjeringens verktøykasse for arbeidet er lagt ut på kommunereform.no. Styret i Østre Agder har utarbeidet et forslag til oppsett/innhold for kommunenes utredninger (vedlagt). Hensikten med denne malen forklares innledningsvis: Alle kommuner har et utredningsansvar jfr Stortingets vedtak. Alle kommunene i Østre Agder bør lage en utredning som gir en oversikt over hvor kommunen selv står. De viktigste utfordringene bør kartlegges, både nåsituasjonen og i et langsiktig perspektiv, for eksempel i år Ved at kommunene bruker samme mal, vil det være enklere å sammenligne. Det vil bli noen gjentakelser i utredningen, men hovedhensikten er å ha et best mulig sammenligningsgrunnlag.

9 Forslag til mandat for utredningsarbeidet for Grimstad kommune tar utgangspunkt i foreslått mal fra styret i Østre Agder. I mandatet er det regionale perspektivet presisert. Kommunestyret oppfordres til å være tydelige på om det er ytterligere spørsmål det skal legges vekt på i utredningen. Kommunestyret bestemmer i forhold til hvilke kommuner utredningen skal sammenligne seg med. Forslag til mandat legger opp til at dette er kommunene innen Østre Agder samarbeidet og kommunene Lillesand og Birkenes. I tillegg skal mulige konsekvenser ved et 0-alternativ, at Grimstad beholder dagens kommunegrenser, utredes.

10 Medvirkning I invitasjonsbrevet om kommunestruktursaken til kommunene skriver kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (august 2014): Inndelingsloven setter ikke krav til hvordan innbyggerne skal høres, så hvert kommunestyre må selv ta stilling til hvordan dette skal skje. Departementet vil utarbeide et opplegg for en innbyggerundersøkelse som kommunene vil få tilbud om å bruke i høringen av innbyggerne. I tillegg til å stille spørsmål om sammenslåingsalternativer, kan det også stilles spørsmål om hvilke forventninger innbyggerne har til det framtidige tjenestetilbudet og hvordan de vurderer potensialet for utvikling og vekst. Økonomi Kommunene vil få dekket kr til utgifter knyttet til informasjon og folkehøring, jf. inndelingslova 10. Alle kommuner som går gjennom reformprosessen og som gjør kommunestyrevedtak innen sommeren 2016 vil få utbetalt kr (Invitasjonsbrevet fra statsråd Sanner). Styret i Østre Agder, minus Froland kommune, har vedtatt å sende felles søknad fra kommunene til fylkesmannen om skjønnsmidler til arbeidet med kommunestrukturreformen, jf sak 84/14. Fylkesmannen i AA tildelte Østre Agder kr til nevnte formål, jf fylkesmannens brev av Rollefordeling mellom politikk og administrasjon De folkevalgte i kommunen eier prosessen og er oppdragsgivere i kommunestruktursaken. De folkevalgte har ansvar for dialog og prosess med innbyggerne. Rådmannens oppgave er å gi råd til de folkevalgte, herunder fremskaffe kunnskapsgrunnlag og mulige konsekvenser av mulige alternative løsninger og særskilte problemstillinger i saken. Vurdering: På bakgrunn av Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2015, har regjeringen invitert kommunene til å delta i et krevende arbeid med intensjon om vesentlige endringer i dagens kommunestruktur. Kommunene har nå en plikt til å utrede framtidig kommunestruktur. Kommunene i Vest-Agder, i indre bygder i Aust-Agder og i Grenlandssamarbeidet er godt i gang med utredningsarbeidet. I disse områdene gjennomføres utredningene felles innenfor regionråd og/eller felles for flere kommuner, altså prosjektorganisert på tvers av kommunegrenser. Ellers i landet er det også stor utredningsaktivitet og mange kommuner samtaler i saken. Langs kyststripen i Aust-Agder har imidlertid aktiviteten på kommunestrukturområdet så langt vært noe mer tilbakelent. Styret i Østre Agder har med sitt vedtak før jul anbefalt kommunene om å komme raskt i gang med utredningsarbeidet, men at dette skal gjøres i hver enkelt kommune etter en felles mal og med oppfordring om at kommunene samarbeider for å effektivisere arbeidet. Rådmannens forslag til mandat bygger på anbefalingene fra styret i Østre Agder. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar rammer for utreningen som gjør at kommunestyret i mai-15 kan fatte vedtak om det er ønskelig for Grimstad å innlede nærmere samtaler/prosess med en eller flere kommuner om framtidig kommunestruktur. Rådmannen anbefaler at utredningen fanger inn det som fremstår som mulige alternativer; alt fra et 0- alternativ til sammenslåing av alle kommunene innen Østre Agder, men også ett alternativ bestående av Lillesand, Birkeland og Grimstad. Det er opp til kommunestyret om det vil slanke eller utvide denne rammen, men rådmannen vil ikke anbefale at det utelukkes alternativer som

11 kan bli aktuelle for Grimstad å ta stilling til på bakgrunn av prosessene som vil foregå med stort trykk i tiden fremover. Det er fortsatt noen uavklarte forhold knyttet til reformprosessen som eksempelvis kommunenes fremtidige oppgaver, spørsmål knyttet til det regionale nivået og kommunenes fremtidige inntektssystem. Utgangspunktet for kommunereformen er frivillighet. Rådmannen vil likevel peke på at blant annet perspektivet om funksjonelle samfunnsutviklingsområder, kan føre til at Stortinget i 2017 fatter beslutninger om kommunestruktur som ikke er i full harmoni med innspillet fra den enkelte kommune. Stortinget skal også siden se på finansieringssystemet for kommunene. Hvilke konsekvenser dette kan få for den enkelte kommune, er det for tidlig å si noe om, men at dette vil bygge opp om en ny framtidig kommunestruktur er sannsynlig. Kommunestruktursaken setter spørsmål knyttet til kommunenes grunnleggende roller tjenesteutøver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena - på dagsorden. Dette er spørsmål det også uavhengig av kommunestruktursaken vil være verdifullt for den enkelte kommune å drøfte. Kommunestruktursaken vil slik sett kunne bli en lære- og bevisstgjøringsprosess som skaper viktig kunnskap for framtiden. Grimstad har en strategisk, sentral posisjon i regionen med et klart ansvar for å bidra til regionens framtidige utvikling. Hva er de langsiktige utfordringer og muligheter for Grimstad og regionen? Hvordan vil Grimstad og regionen rigge seg for å skape en best mulig framtid for næringsliv og innbyggere? Ikke minst vil det være viktig for Grimstad å posisjonere seg slik at det bidrar til videreutvikling av Campus Grimstad med tilhørende næringsområder. Utfordringene er blant annet knyttet til demografi, flyttemønster/pendling, levekår, næringsutvikling, Universitet i Agder - Campus Grimstad, infrastruktur/bo og arbeidsmarked, infrastruktur nasjonalt/internasjonalt, identitet og stedsutvikling, sentralisering, kompetente kommunale tjenestene, rekruttering av arbeidskraft etc. Den stadige utvidelsen av interkommunalt samarbeid, regionråd og ulike selskaper, er det uttrykk for godt samarbeid mellom kommunene eller uttrykk for at det strukturelle kartet og terrenget er i uballanse? De framtidige utfordringer for Østre Agder/Arendalsregionen må også sees i sammenheng med at kommunestrukturen kan endre seg både øst og vest for vår region. I vest kan alle/flere av Knutepunkt Sør kommunene danne en ny storkommune. Det samme kan skje i øst hvor prosessen mellom kommunene innen Grenlandssamarbeidet kan ende i en ny storkommune. Hvis et slikt scenario slår til, hvilke følger kan det få for vår region? Og hva er et godt svar? Hvis Grimstad skal endre sine grenser, fremstår i dag en sammenslutning mellom Arendal og Grimstad og en eller to av kommunene som grenser til Arendal som det mest aktuelle. Arendal er den kommunen Grimstad i dag har mest samarbeid med og slik har det også historisk vært. I det siste har dette samarbeidet matrealisert seg ved etableringen av Agder kommunale støttetjenester og samarbeidet på næringsområdet. Eventuelle endringer i kommunestrukturen til Grimstad kommune vil få følger for innbyggere og ansatte. Det vil være stort behov for informasjon til både innbyggere og ansatte. Når det gjelder innbyggerne, vil de folkevalgte ha hovedansvaret for informasjon og dialog, mens rådmannens oppgave er å legge til rette for denne. Rådmannens primæroppgave vil være informasjon til og involvering av tillitsvalgte og ansatte i prosessen. Tiden er ikke inne for å konkludere om Grimstad kommune har de rette grenser og størrelse som både på kort og lang sikt er mest tjenelig for innbyggerne. Men tiden er inne for at også

12 Grimstad deltar aktivt sammen med andre kommuner i prosessen om de grunnleggende spørsmål med konsekvenser for kommunens og regionens framtid.