Nr Årg. 55 SILJAN MENIGHET. Menighetsbladet

Transkript

1 Nr Årg. 55 SILJAN MENIGHET Menighetsbladet

2 SILJAN MENIGHET Kontor: Sentrumsveien 87, 3748 SILJAN Postadresse: Postboks 17, 3749 Siljan Telefon: Fax: Kontortid: Tirsdag og torsdag kl Kontoret vil ofte være betjent også utenfor disse tidene. Sokneprest: Agathe Bergem-Tinnan soknepresten@siljan.kirken.no Kontor: Mobil: Daglig leder/ kirkeverge: Ruth Elisabeth Lien Myrvang kirkevergen@siljan.kirken.no Kontor: Mobil: Menighetssekretær: Vigdis Øjerud menighetskontoret@siljan.kirken.no Kontor: Mobil: Kantor: Terje Tjervåg terje.tjervaag@siljan.kirken.no Mobil: Trosopplærer: Tormod Klovning tormod.klovning@skien.kommune.no Kontor: Mobil: SILJAN MENIGHETSBLAD NR Årgang 55 Utgis av Siljan menighet - Den norske kirke, 4 ganger pr. år. Bladet sendes vederlagsfritt til alle husstander i Siljan. Utenbygds kr 150 pr. år. Gavekonto: Redaktør og grafisk formgiver: Sindre Klakegg Bruflot sindrebru@hotmail.com Siljan menighetsråd står ikke nødvendigvis inne for innhold i signerte innlegg. Forsidefoto: Arnulf Berge, Trykk: Erik Tanche Nilssen AS Hjertenes gjenlyd Filosofen Friedrich Nietzsche var kjent for sine taler. Det fortelles at en gang han talte for en stor folkemengde, fikk han mye god respons fra publikum og av arrangørene. Men Nietzsche så likevel misfornøyd ut. De spurte ham derfor: «Hvorfor er du så misfornøyd, hører du ikke hvordan de klapper for deg?» Da svarte han: «Jeg lyttet etter hjertenes gjenlyd, men jeg hører kun applaus.» Hjertenes gjenlyd, det er det Jesus også er ute etter. Det er noe helt annet enn applaus. Gud har aldri vært ute etter applaus, anerkjennende nikk og lovord. Da hadde ikke juleevangeliet sett slik ut. Da hadde Jesus valgt en annen måte å komme til denne jorden på. For hva er det å applaudere i juleevangeliet? Et lite barn født i stall? Ingen livvakter, ingen diamanter. Det var riktig nok et fantastisk englekor som sang, men det var det bare noen gjetere som fikk oppleve. Når Jesus blir født, er de aller fleste andre opptatt med andre ting. Det var ikke plass til Josef og Maria noe sted. Det var viktigere og mer spennende ting å ta seg fore den natten. De møtte stengte dører. Gud har aldri vært ute etter applaus. Gud er ute etter noe mye viktigere. Han er ute etter hjertets gjenlyd. Hva er forskjellen på applaus og hjertenes gjenlyd? Når vi gir applaus, står vi på utsiden og vurderer. Var dette bra eller ikke bra? Vi er tilskuere. Men det lille barnet i krybben var ikke ute etter tilskuere. Johannes var en av Jesu disipler. Når han skal skrive juleevangeliet, skriver han slik om Jesus: «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.» Men enda viktigere var det at: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. De som tror på hans navn.» Å ta imot Jesus er det samme som å tro på han. Jesus kom for å skape tro. Tro er hjertets gjenlyd. Hjertet er selve senteret i oss mennesker. Det står i ordspråkene: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» Det er hjertet vi forholder oss til hverandre med. Når hjertet er koblet ut, blir det vanskelig. Vi snakker om hjerteløst og hjerterått. Heldigvis vet vi også hvordan det er når hjertet får styre. Da er det godt å leve. Hjertet er viktig i forhold til både vår neste og Gud. Det er selve pulsslaget i relasjonen. Brorson er en av våre aller største diktere av julesalmer. Salmen Mitt hjerte alltid vanker beskriver hva hjertenes gjenlyd er: Akk, kom, jeg opp vil lukke Mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke; Kom, Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt. Med ønske om en velsignet julehøytid. Stein Reinertsen Biskop i Agder og Telemark Adventstida er godt i gang. Hanne Rismyhr har plukka ut noen fine dikt som passer godt til ventetida vi er inne i nå. Disse kan du lese lenger bak i bladet. Vi har alle minner fra vår barndoms adventstid som vi bærer med oss. Tradisjoner er viktig for å bygge opp trygghet og fellesskap i familien. Vi gjør det på vår måte, eller på den måten vi selv ble tatt med inn i adventstida av våre foreldre. År for år bygger vi en historie som vil gå i arv. Vi henter fram fra skuffer og skap de tingene som minner oss om andre tider, vår barndoms jul. Det er godt å stoppe opp i hverdagen og nyte stillheten og mørket, tenne lys og tenke litt tilbake. Men mange kan også oppleve mørketida som en tung tid og bærer med seg en historie med mindre lys og glede. Foreldre må huske på at de skaper en historie sammen med barna. Denne historien vil de ta med seg for resten av livet og overbringe til neste generasjon. Det kan være vanskelig å gå sakte og sammen i førjulstida. Mange opplever i stedet disse ukene som stressende, og for mange barn kan det føles som om foreldrene ikke er tilstede her og nå. Da hjelper det ikke med kostbare julekalendere. Så gjør som Agathe oppfordrer oss til i Prestens penn; gi noe til andre, gi tid. Stopp litt opp og skap en god historie. Gi barna håp, drømmer og ønsker slik at de har gode minner å ta med seg og lengte tilbake til når de er blitt voksne. Riktig god jul!...pip fra redaktøren

3 Gullkonfirmanter 2015 (1965) 1964 Søndag 4. oktober møttes Siljan kirkes konfirmanter anno 1965 opp til gudstjeneste. Der ble de presentert, og sokneprest Agathe Bergem-Tinnan fortalte litt om musikk, priser og andre særpreg fra den tida de var konfirmanter. Etterpå dro de til Vindfjelltunet og fikk god tid til mat og prat. Kirkevergen informerer Menighetsbladet trenger din støtte! Siljan menighetsblad har fire utgivelser i året og deles ut gratis til alle husstander i Siljan. Bladet finansieres ved annonser og gaver (frivillig abonnement). To ganger i året legger vi ved en giro i bladet med oppfordring til å støtte utgivelsen av menighetsbladet. Det er nødvendig med denne støtten for at menighetsbladet skal kunne fortsette å komme gratis til Siljans innbyggere. I dette nummeret følger det med en giro som du kan bruke til å betale en frivillig kontingent eller gi en gave til menighetsbladet. I fjor mottok vi økonomisk støtte/ gaver fra mange av dere, men vi klarte likevel ikke å komme i balanse, men håper at vi med ditt bidrag vil klare det i år! Til alle dere givere som har gitt oss bidrag: Takk for støtten! Vi håper og tror at du fortsatt setter pris på ditt menighetsblad og at du vil sikre at vi kan gi ut menighetsbladet også i framtida! Bispevisitas mars Anne Marie Kamperhaug Severinsen, Wenche Øverbø Lie, Anne Lise Gavelstad, Bjørn Kristian Holte, Karin Fjæreide, Bjørnulv Haugen, Åshild Synnøve Elstad Davidsen, Aage Fosshaug, Jorunn Serkland Nilsen og Knut Kiste. Biskop Stein Reinertsen kommer på visitas i Siljan og Gjerpen fra mars. I løpet av uken skal han ha samtaler med staben, besøke kommunens ledelse, være med på sykehjemmet og det blir også skolegudstjeneste. kveld inviteres hele bygda til bygdekveld på Siljan menighetshus. Der vil Gisle Roksund, Tormod Klovning og biskop Stein delta. Detaljene er ikke på plass enda, men hold av torsdag 10. mars, det blir en god Bygdekveld. Søndagens gudstjeneste med biskopen blir felles for Siljan og Gjerpen i Gjerpen kirke, og Siljans befolkning oppfordres til å ta turen over heia ned til nabo-menigheten. 4 5

4 Prestens penn Omvendt julekalender og Gräddost «Vi får ikke julekalender hjemme vi», var en setning som jeg syns det var ekkelt å si da jeg gikk på barneskolen. Alle de andre fikk det. Noen fikk sjokoladekalender, andre pakkekalender, og noen fikk til og med begge deler. Ikke vi. Ei av bestevenninnene mine fikk begge deler. Hver gang jeg var hos henne på besøk i adventstiden sendte jeg lange blikk mot pakkekalenderen. Jeg skulle så gjerne fått en sånn jeg også. Men jeg skjønte at det kunne bli kostbart for mamma og pappa. Å gi pakkekalender til fem barn, og julegaver og julemat og juleklær osv. Men en sjokoladekalender da. Den koster jo bare 10 kroner! Eller 20 kr. Maks. Hjemme var saken klar. Vi trenger ikke julekalender. Vi har jo alt vi trenger. I stedefor å få noe hver dag i en måned, så kan vi gi noe hver dag. Jeg husker lilla konvolutter i papp, som man kunne brette inn på sidene. Utenpå sto det «Kirkens SOS» eller «Redd barna». Vi skulle gi penger til dem som ikke hadde noe. I solidaritet med de barna i verden som trenger alt, skulle vi også avstå fra favorittpålegget vårt i adventstiden. Vi fikk heller nøye oss med det pålegget som var nest best i adventstiden. Så kunne vi glede oss til den deilige frokosten på julaften, med alle favorittpåleggene og julefavorittene. For meg var julefavoritten Gräddost. Når den kom på bordet var det virkelig jul. Det høres kanskje stusselig ut. Det virker kanskje som om vi har foreldre som ikke unnet oss de koselige juletradisjonene som gjør det ekstra stas og trivelig med advent og jul. En pakkekalender trenger jo ikke å koste så mye, og det er jo den stasen med nedtellingen og oppvarmingen til jul, som er greia med julepakkekalender. Eller sjokoladekalender. Eller begge deler. Men hjemme handlet det ikke om det at det ble kostbart eller stress eller vanskelig å gjennomføre. Det handlet om prinsippet: At vi skulle bli vant til å gi framfor å få. tekst: AGATHE BERGEM-TINNAN «Omvendt julekalender. Gi istenfor å få» skriver SOSbarnebyer på nettsiden sin. Andre foreninger og organisasjoner arrangerer en annen vri på omvendt julekalender. For eksempel der barn velger ut èn leke fra sin egen samling hver dag i adventstiden, og gir det til andre barn som ikke har leker. Det er ulike varianter av samme prinsipp; Vi snur om på tankegangen. Dere som har pakkekalender, sjokoladekalender, eller begge deler. Jeg mener ikke å gi dere dårlig samvittighet, eller å si at det dere gjør er feil eller usunt. Jeg vil bare fortelle om at det går an å ha en lykkelig oppvekst og et nostalgisk forhold til advent og jul, også uten julekalender. Jeg vil også oppfordre dere til å begynne å tenke utradisjonelt om julekalenderen (les: omvent). Jeg vil samtidig slå et slag for den gode gamle alternative julekalenderen: 24 nelliker i en appelsin, og ta ut en nellik hver dag. Eller å sette opp julekrybben til 1. desember, og gjemme Jesusbarnet og sette de andre figurene langt unna stallen. Så kan de flytte seg ett skritt nærmere stallen for hver dag. På julaften er alle samlet i stallen rundt Jesusbarnet. Eller lage en lappe-julekalender hvor man skriver opp en fin ting man skal gjøre for andre hver dag fram til jul. Det er mye det går an å gi. Tid for eksempel. Jeg syns ikke det er ekkelt å si lenger. «Vi har ikke julekalender hjemme vi». Når våre barn blir eldre og begynner å spørre oss om hvorfor vi ikke har julekalender hjemme, skal saken være helt klar. Vi trenger ikke en julekalender hvor vi får, vi vil heller ha en julekalender hvor vi gir. Enten det blir til trengende barn i andre deler av verden, eller det blir til hverandre og til naboene. Eller begge deler. Også vil jeg fortsette å glede meg til gräddosten på julaften. God adventstid. Det skjer i Siljan menighet 20. desember (4. søndag i advent) Vi synger julen inn kl Siljan kirke ønsker å være en del av den viktige salme- og sangtradisjonen vi har i Norge. Det kan av og til virke som om allsangen har blitt erstattet av talentkonkurranser og at det er viktigst med solist og mikrofon. Denne søndagen kan vi komme sammen og synge gode advent- og julesanger, og høre Kirkekoret synge noen sanger. Agathe Bergem-Tinnan er liturg og leder oss gjennom denne sang-gudstjenesten. Julaftens gudstjenester Som alltid er det to gudstjenester i Siljan kirke: kl..30 og Velkommen til gudstjeneste. Juletregudstjenesten søndag 3. januar NÅ er det en tradisjon: Juletrefest sammen med gudstjeneste i Siljan kirke første søndag på nyåret. Juletrefest er en fin ting for hele familien. Etter en kort gudstjeneste blir det ordentlig juletrefest med godtepose, kirkekaffe og kake, gang rundt juletreet og kanskje kommer de hellige tre konger også. Kom og få en fin start på det nye året. 1. nyttårsdag Felles gudstjeneste for hele prostiet i Skien krike kl Alle menighetene i Siljan, Skien og Porsgrunn møtes til felles gudstjeneste. I år er det nye menighetsråd i alle menighetene og vi møtes nyttårsdag for å markere vårt fellesskap i Den norske kirke og våre nye menighetsråd. Innledningen til et nytt år er en anledning til refleksjon over livet og livssituasjonen vår. Gudstjenesten gir anledning til dette samt legge året som kommer fram for Gud i bønn. Alle er hjertelig velkommen! januar Kode B er en hemmelig kode for de som var på Lys Våken. Kun de som får invitasjon kan være med på Kode B. Hvis alle dere andre vil se litt av hva Kode B er for noe, kan dere komme på gudstjenesten 31. januar kl og se litt av det som vi kan la lekke ut. Blant annet får du se en helt nyinnkjøpt tidslinje.

5 O, jul med din glede Jeg kom opp til ungdomsskolen i ei matpause, satte meg ned med en gjeng og hadde noen stikkord i boka mi: Jul, verden, frykt og forventninger, skole, MOT, religion og sånn Og dette ble det: Er religion og tro viktig i dag? Noen tok ordet fort og lett, og det ble nikket rundt bordet. «Det er godt å ha noe å tro på. Det er viktig å lære om religioner. Mennesker trenger en tro.» Like fort kom det et «men»; Det som er vanskelig er at det er så mange tolkninger av en og samme religion. Det er skummelt når religion blir det eneste mennesket lever for, og at livet ikke blir viktig, bare religionen. Det er dumt når noen tolker religionen på en måte som er ekstrem, og ødelegger for alle de som bare vil leve i fred med sin tro og sine medmennesker. «Er det religionen eller mennesket som gjør troen ekstrem?» spør jeg. Og svarene er tydelige: Det er mennesket. Ingen religion har så ekstrem lære at en bare skal drepe andre uten å vite hvem de er og hva de tror på. Tolkningen av det som er religionens lære blir veldig viktig. Hva med verden sånn som dere ser den nå? Det var rett tidspunkt å komme opp på skolen på. Midt i revy-oppsetningen har de tanker rundt en av sangene de synger. Michael Jackson har skrevet «Heal the world», og den handler om å ta vare på jorda og menneskene. Bruke tid på å gjøre verden et bedre sted for noen. At sverd skal gjøres om til ploger, krig gjøres om til fordeling av ressurser. At alle vi kan gjøre litt hvis vi vil. Teorien er på plass, men det er vanskeligere i praksis. Jul. Hva er det beste med julen for en 13-åring? Noen ting er de enige om: Grøt og Tre nøtter til Askepott. Gaver. Adventskalender. Jul i Svingen. Være sammen med familien. Noen sier at det egentlig ikke er aller viktigst med gavene, eller at de er så store og flotte, men mer det at andre viser at de har tenkt på en. Det blir litt diskusjon rundt det ingen kan tenke seg å ikke gi eller få gaver. tekst og foto: vigdis øjerud Sittende rundt bordet: Synne Usterud Høiseth, Sofie Eriksrød Pettersen, Malin Thormodsrød, Marthe Gravir Pettersen, Kaia Knutsen, Martine Tiochta, Linnea Lien Myrvang. Foran: Heidi Pettersen og Lilly Nora Andresen Haugane. 8 Men er likevel enige om at gaver ikke hjelper, hvis en ikke har det trygt og godt sammen. Er dere ikke snart for store for gavekalender til advent? Har dere vurdert å ha en omvendt adventskalender, der dere gir noe til andre som ikke har så mye? Men den tanken er ikke 13-åringer helt klar for enda. Kanskje begge deler er en løsning? Med mange nye landsmenn på skolen er det lett å se forskjellene på tradisjoner i advent og til jul. Men å ikke ha gavekalender eller en form for adventskalender? Nei, det er en umulig tanke. Men hva innholdet er, eller hvordan en gjør det kan nok være forskjellig og forandres. Heal The World (Et utdrag) There s a place in your heart And I know that it is love And this place could be much Brighter than tomorrow And if you really try You ll find there s no need to cry In this place you ll feel There s no hurt or sorrow There are ways to get there if you care enough for the living Make a little space - make a better place Heal the world make it a better place For you and for me and the entire human race There are people dying If you care enough for the living Make it a better place for you and for me Michael Jackson Er dere i kirken på julaften? Noen synger i kor på julaften, noen har lyst til å synge i Siljan kirke, noen gjør andre ting. Antageligvis har ungdomsskolen tilbud om skolegudstjeneste til jul enda noen år for de som vil, og på den er elevene aktive og får sin kirkejul. Jeg takker for praten når det ringer inn til neste time. Denne gjengen har vært med på mange trosopplærings-tiltak gjennom hele barndommen sin, og det var artig å se de som tenåringer; de forandrer seg fort, men blir bare bedre og bedre. 9 Samtalegrupper for mennesker i sorg etter dødsfall eller samlivsbrudd Tema: Innleder: Tema: Innleder: Tema: Innleder: Tema: Innleder: Samlinger vinter 2016: 4. februar kl Sorg og sorgreaksjoner Sykehusprest Kari Ripegutu Gruppesamtaler 18. februar kl Når kroppen snakker! Psykiatrisk sykepleier Linda Eikeland Gruppesamtaler 3. mars kl Sorgens mange ansikter, nye perspektiver på sorg Sykehusprest Terje Talseth Gundersen Gruppesamtale 17. mars kl Veien videre hvordan lever vi med sorg og savn Diakon Einar Svendsen Gruppesamtale 31. mars kl Gruppesamtale Samtalene er et tilbud for hele distriktet og er gratis. Det stilles ingen krav med hensyn til kirkelig tilknytning/livssyn. Påmeldingen gjelder for alle fem kveldene og samlingsstedet er Østre Porsgrunn kirkestue. For informasjon/påmelding: Kontakt prest i din menighet eller Porsgrunn menighetskontor, tlf Kontaktperson: Diakon Einar Svendsen, tlf Påmelding senest 28. januar 2016

6 Sekretærens penn tekst: vigdis øjerud Et barn er født i Øst-Kongo Har du sett en ett-åring på julaften, med den første gaven. Hvordan papiret og båndet blir gjenstand for beundring, lykke-hvin når det er lov å rive i det, kaste papirbiter rundt seg og rive mer. Den dyre gaven inni er ikke så viktig akkurat da. Eller vi har sett at den ene gaven var nok hele kvelden. Det er november når jeg skriver morgenen etter Paris-terroren. Tusen tanker på en gang. Julenummeret må bli ferdig, i familien planlegger vi juleverksted og bakedager, i går sa jeg at jeg ønsket meg takke, i dag ønsker jeg meg ingen ting. Hvordan kan vi i år få tilbake barnets glede og kjenne at vi velger andre verdier og et annet innhold i julen enn det som vi kjøper og det som skaper stress og prestasjonstvang. Hvem er julen? Han som kom til oss fra Gud ønsket å gi nærvær, tid, frihet, ansvar, glede, nye muligheter og mye mer - - til hvert enkelt menneske han møtte. Ikke til et folk, som noe kollektivt, slik Gud tidligere ofte handlet overfor Israel som et folk. Slik ble tanken om individets ansvar for egne valg til i verden, troen på at alle har lik verdi, gleden over å se resultater i samfunnet dannet demokratier og gode ordninger for vekst og velstand. Mange mørke perioder også i kristenhetens historie, når makt og politikk blandes med tro og religion. Men vi vet at Jesus ville fred mellom folk, ikke krig, grådighet, makt Hvordan kan du og jeg få tilbake barnets glede? Hvordan skal julen i år feires? Tør vi å la være å kjøpe oss God jul, hvisket knøttet sjenert. Du er virkelig den første som synes at julen er god, sa mummipappa, er du slett ikke redd for hva som skal skje når den kommer? Den er jo her, mumlet knøttet og satte seg ned i snøen sammen med alle slektningene. Mummipappa snudde seg til knøttet og sa: Vær så god, det er deres alt sammen. Treet, maten, gavene alt. Knøttet kunne ikke tro sine egne ører. De hadde aldri hatt sin egen jul før. (Hentet fra Tove Janssons fortelling om Grantreet i Den store Mummiboka). gledes-ting? Ikke en gaveløs jul, men kan vi gå et skritt ned på pris-stigen, og gi halvparten til noen som trenger det mer? Kan vi bruke mer tid på å formulere det vi ønsker å si til den vi sender kort til, på til- og fra-lappene og se at papir kan skape glede også for voksne? Kan vi gi tid i gave til noen? Tør vi tenke at Jesu nærvær i verden i dag enklest merkes gjennom mennesker som deg og meg? Orker vi å tro at det jeg velger å si og gjøre kan ha betydning for noen? Kan min julefeiring gjøre verden bedre eller verre? «Hvem er Julen?» spør Mummifamilien. Og hvorfor er ikke de små knøttene redde for ikke å ha gjort alt klart og bra nok til Julen kommer? Gjenklangen fra gamle bibelord klinger i denne fortellingen: Uten at du blir som barn, kan du ikke se Guds rike Det du gjorde mot disse mine minste, gjorde du mot meg Lille Victor er barnet til en navnløs voldtektsmann og tenåringen Maria, som har overlevd det unevnelige. Han er et barn født i smerte og i kjærlighet. Denne julen kan du være med å gi en ny start til barn som Victor og mødre som Maria, sammen med menigheten din og Kirkens Nødhjelp. Når jeg ser på Victor, prøver jeg å tenke på framtida, og ikke på hva jeg har opplevd. Jeg elsker ham, sier Maria (19). Hun bor fortsatt sammen med sønnen på rehabiliteringssenteret Dorcas hus, hvor overlevende etter krigsvoldtekter får trygghet, traumebehandling og støtte til å utvikle sitt eget levebrød. Senteret ligger vegg i vegg med Panzi-sykehuset, der Maria er en av voldtektsofre som har fått livreddende behandling av den fredsprisnominerte kirurgen Denis Mukwege og hans team. Voldtekt som taktikk I den vedvarende konflikten i Øst-Kongo brukes brutale voldtekter taktisk for å rive i stykker familier og lokalsamfunn. Krigen handler om kontroll over råvarer og rivalisering mellom ulike etniske grupper. Overgriperne har ofte vært soldater siden barndommen, og ofrene får store fysiske og psykiske skader. Maria er en av mange som også får barn som resultat av voldtektene: Jeg vil ikke at mine barn skal oppleve all volden jeg har opplevd. Det vil ødelegge dem så veldig. Slik kan vi ikke ha det, sier Maria. Gi trygghet til jul! Kirkens Nødhjelp jobber med dem som er skadet, med dem som skader andre og med dem som med livet som innsats vil forebygge vold og skape trygghet i Øst-Kongo. De siste tre årene har Kirkens Nødhjelp gitt flere tusen overlevende etter voldtekter traumebehandling, skolegang og arbeidstrening i trygge omgivelser. Dette arbeidet kan du delta i! For det er heldigvis mulig å komme på beina igjen etter ødeleggende vold. Og volden kan stoppes. Takk for at du er med å gi trygghet til jul, sier generalsekretær Anne- Marie Helland i Kirkens Nødhjelp. Selv har Maria en oppfordring til oss: Be for oss og vårt land så voldtekt og vold stopper! Panzi-sykehuset ble opprettet av Dr Denis Mukwege i Det var ment som et sykehus for fødende kvinner, men ble et voldtektsmottak som måtte spesialisere seg på kirurgiske operasjoner for å redde kvinner og jenter med ødelagte underliv etter krigsvoldtekter. Har gitt livreddende behandling til mer enn voldtektsofre. Dorcas hus er et rehabiliteringssenter i tilknytning til Panzi-sykehuset. Her får kvinnene traumebehandling, opplæring og støtte i hverandre for å kunne klare å leve igjen og ha egen inntekt. I tillegg driver senteret forskning og forebyggende arbeid som spesielt retter seg mot menn. Kirkens Nødhjelp er norske menigheters egen diakonale organisasjon, og har jobbet i Øst-Kongo i 25 år, etter å ha støttet diakonalt arbeid i landet siden 70-tallet. Bare de siste tre årene har overlevende etter voldtekter fått traumebehandling, skolegang og arbeidstrening i trygge omgivelser som resultat av dette arbeidet. I tillegg fokuserer Kirkens Nødhjelp på fred og forsoning, forebygging av kjønnsbasert vold og på å sikre rent vann og trygge sanitærforhold til folk som er fordrevet på grunn av konfliktene

7 Egen prest og prestebolig i Slemdal Svartedaudens herjinger på 1300-tallet fikk stor innvirkning for kirkens virksomhet. Dødeligheten var stor og mange gårder ble forlatt og lagt øde. Det antas at over halvparten av landets befolkning strøk med. Nedgangen i folketallet førte til synkende inntekter for kirken, fordi det naturligvis ble færre som betalte de kirkelige avgiftene. Pesten gikk også sterkt utover presteskapet, fordi mange prester ble utsatt for smitte under soknebud til de syke. Det var tilslutt ingen annen råd enn å slå sammen prestegjeld. En naturlig løsning her i bygda ville kanskje ha vært en sammenslåing med Gjerpen, men Slemdal ble som kjent slått sammen med Eidanger. Det at bygda mistet sin egen prest gjorde at menigheten fikk færre gudstjenester det ble på langt nær hver helligdag. Folk måtte også ofte klare seg uten prest ved begravelser. Ordningen med felles prest var ikke ideell. Et av problemene var at presten hadde en lang og ubekvem reisevei. Det var vanskelig å få god kontakt mellom prest og menighet når det kun ble korte besøk i forbindelse med en og annen gudstjeneste eller andre kirkelige handlinger. Slik var situasjonen i ca. 500 år, fram til midten av 1800-tallet. Da sokneprest Steenbuch døde i 1846 var det tid for forandring. Det var flere ting som talte for en oppdeling av prestegjeldet. Blant annet hadde Brevik, som også hørte til Eidanger, vokst og følte seg som en selvstendig del av prestegjeldet og dermed tok flere der til orde for en deling. Tilslutt var det prosten som avgjorde saken. Slemdal ble midlertidig lagt under Gjerpen. I 1849 foreslo prost Rode for formannskapet at Slemdal skulle bevilge 100 sp.daler til bygging av et nytt våningshus på prestegården, som på den tiden ble forpaktet av Ole Hansen, mot å få innredet et prestekammer der presten kunne ta inn ved sine besøk fra Gjerpen, og i tillegg et stort værelse til disposisjon for menigheten. Forslaget ble vedtatt mot at oppsitteren skulle holde ved til oppvarming av rommene. Våren 1851 er arbeidet i gang, men det trengs mer penger, og formannskapet måtte skjøte på med 15 daler. Kirkedepartementet bevilget også 500 daler, halvt som lån og halvt som bidrag til oppførelse av hovedbygning. Rode var en populær prost i Slemdal, og ordningen fungerte bedre enn da man hadde felles prest med Eidanger. Men da Rode så begynte å søke seg vekk (han ble domprost i Oslo), ble spørsmålet om å gjøre Siljan til eget prestegjeld aktuelt. Prestegården i Slemdal hadde da reist seg og så snart den ble byksel-ledig ville det være mulig å tilby prestebolig. I brev fra Kirkedepartementet av 21. april 1856 ble det bestemt at Slemdal skulle være eget prestegjeld. Soknepresten i Slemdal får tilskudd av Opplysningsvesenets fond 200 sp.daler i året. Det ble også bevilget 320 sp.daler til innredning av den nye boligen. Christian Constantius Henrik Bruun ble 25. august samme året utnevnt som Slemdals første selvstendige prest siden Senhøstes flyttet prestefamilien inn i den nye presteboligen. Siden den gang har prester hatt bolig på prestegården i Siljan fram til boplikten for prester ble opphevet 1. september i år. Christian Constantius Henrik Bruun Kilde: Bakken, A. (1969) Siljan Bygdebok. Dikt i ventetida ADVENTSDIKT TIL EIT FEM ÅRS BARN Førjuls tid trør enno stilt i dørene her heime. Eg hentar fram frå skuff og skap dei same tinga, år for år. Så vart eg kan tar eg ei lita hand i mi og leier små tankar til eit ukjent land, der kvardagsrøynda teier. For det er Stillas veker no, når mørkret, mjukt og tett, gjev alt av ljos ein undrings glans av von og draum og lengt. Du vesle son, det eg ber fram til minnet ditt nett no skal vekse til ei handlings tru når du vert mann, ein gong. Ingen skal få øyde desse dagane, dei få. Året har så mange veker, der vi ikkje rår. Som eit ljosskip sigler huset, stilt og lett som snø. Vi to helgar no ei soge, sidan vel du sjølv. Tone Ringen ME VENTAR Me ventar på det heilage At det skal slå ned midt mellom støy og flaskeskår Mellom sneipar av ein gammal samtale i askebegeret Mellom desse kloke setningar i foredragssalane Ventar på eit lyn frå den låge himmelen eit lyn som flerrar frakkane av orda eit glimt som gjer oss stumme og syngjande Ventar og veit at det alt har hendt Odveig Klyve MØRKETID No er den mørkaste tida, Det vert ikkje mørkare enn det er no. Djupt inni mørkret driv stjerner i kring, i tåker, galaksar, spiral og i ring. Alltid i rørsle, alltid i rørsle. Aldri i ro. Alltid i rørsle, alltid i rørsle. Aldri i ro. No er den mørkaste tida, Det vert ikkje mørkare. Det får vi tru. Djupt inni mørkret driv draumar i kring, i tåker, galaksar, spiral og i ring. Når det er mørkast, då får vi håpe at det vil snu. Når det er mørkast, då får vi håpe at det vil snu. No er den mørkaste tida. Aldri er ljoslengten større en no. Djupt inn i hjarte driv lengten i kring, i tåker, galaksar, spiral og i ring. Alltid i rørsle, alltid i rørsle. Aldri i ro. Alltid i rørsle, alltid i rørsle. Aldri i ro. No, i den mørkaste tida, skapte Vår Herre ei lysande bru av stjerner og englar og songar og tru, kom til oss ned og sa: Eg er som du. Når det var mørkast kom han og kviskra: No skal det snu. Når det var mørkast kom han og kviskra: No skal det snu. Tore Nysæther

8 Begravelsesbyrå Lars Vaagland ice t n 7 Siljan/Skien - Tlf.: Haldor Haldor Tveitan Tveitan Bilverksted Bilverksted RASKEST OG RIMELIGST FRA SILJAN TIL DRAMMEN, OSLO OG GARDERMOEN Opdalsveien 167 Opdalsveien For nærmere informasjon ring eller 177 Byggmester Svein Tore Hagen Mobil: RØNNINGENE AS Rønningene Rønningene Service Service AUT. ENTREPRENØRFORRETNING AUT. ENTREPRENØRFORRETNING MASKINENTREPRENØR Siljan Mob Bjørg Bjørg Sønstvedt Sønstvedt Frisørsalong Frisørsalong Geir: Tlf: Jan Gunnar: Tlf: allumtra@start.no Rønningveien 11 - Siljan Rønningveien 11 Siljan Timebest. tlf Timebest. tlf Tlf Vit Vit at at vi vi er er der der SORG SORG En verdig fjerner ikke En verdig men begravelse gjør den fjerner ikke En verdig begravelse fjerner ikke bære. sorgen, men gjør den enklere å bære. sorgen, men gjør den enklere bære. Haldor Tveitan Bilverksted Julehus Opdalsveien Gartneri Juleblomster 167 Sommerblomster Behjelpelig hele døgnet Behjelpelig hele 634 døgnet Leif Olav Olsen Begravelsesbyrå Begravelsesbyrå (Ledig annonseplass) (ta kontakt med menighetskontoret) Siljan/Skien - Siljan/Skien Tlf.: Tlf.: RASKEST OG RIMELIGST FRA SILJAN TIL RASKEST OG RIMELIGST FRA SILJAN TIL DRAMMEN, OSLO OG GARDERMOEN DRAMMEN, OSLO OG GARDERMOEN For nærmere informasjon ring For nærmere informasjon ring eller eller 177 Rønningene Service Byggmester Byggmester Svein Svein Bjørg Sønstvedt Tore Tore Hagen Hagen Frisørsalong Mobil: Rønningveien Mobil: Siljan Timebest. tlf O.W. Gundersen a.s. Flatins Flatins Bakeri Bakeri - Bakeri - konditori Bakeri konditori Takk til våre annonsører for verdifull støtte! Hydro Hydro Texaco Texaco Siljan Siljan BENSINSTASJON. BENSINSTASJON GATEKJØKKEN GATEKJØKKEN - BILVERKSTED BILVERKSTED Tlf Tlf Tlf Vit at vi er der Leif Olav Olsen Begravelsesbyrå Siljan/Skien - Tlf.: RASKEST OG RIMELIGST FRA SILJAN TIL DRAMMEN, OSLO OG GARDERMOEN For nærmere informasjon ring Gartneri Julehus Julehus Sommerblomster Gartneri Juleblomster Gartneri Juleblomster Stell Sommerblomster Sommerblomster av graver eller 177 alt innen mur (Ledig annonseplass) (ta kontakt med menighetskontoret) (ta (Ledig annonseplass) Våtrom Flis (ta kontakt med menighetskontoret) (ta Mur kontakt med Dekorpuss Betong menighetskontoret) Tlf: Byggmester Odd s Bok og Musikk SORG En verdig begravelse fjerner ikke sorgen, men gjør den enklere å bære. Behjelpelig hele døgnet Skilbred Mur og Flis Morten Skilbred, STØTTEANNONSØRER: STØTTEANNONSØRER: LOTUS LOTUS Blomsterforretning Blomsterforretning Flatins Bakeri NICRO NICRO menighetskontoret@siljan.kirken.no Bakeri - konditori Siljan Siljan Fotklinikk Fotklinikk Harald Harald Rønningene Rønningene - drosje drosje Hydro Texaco Siljan LAVITA LAVITA Lars Lars Vaagland Vaagland Odd s Odd s Bok Bok og og Musikk Musikk BENSINSTASJON. GATEKJØKKEN - BILVERKSTED Tlf Vil du annonsere i menighetsbladet? O.W. O.W. Gundersen Gundersen a.s. a.s. NICRO Siljan Fotklinikk til Takk Takk til til for våre våre annonsører annonsører for for verdifull verdifull støtte! støtte! LAVITA Julehus Gartneri Juleblomster Sommerblomster Kontakt oss på tlf Bjørg Sønstvedt Frisørsalong Takk til våre annonsører for verdifull støtte! Siljan kirke kl Siljan kirke kl Siljan kirke kl Siljan kirke kl Siljan kirke kl Grorud kapell kl STØTTEANNONSØRER: Skien kirke kl Siljan kirke kl Siljan kirke kl Siljan kirke kl Siljan kirke kl Siljan kirke kl LOTUS Blomsterforretning Siljan kirke kl Siljan kirke kl NICRO Siljan kirke kl Siljan kirke Siljan Fotklinikk Siljan kirke kl kl Harald Rønningene Gjerpen kirke - drosje kl Siljan kirke kl Siljan LAVITA kirke kl Siljan kirke kl Lars Siljan Vaagland kirke kl Grorud kapell kl Odd s Bok og Musikk O.W. Gundersen DØPTE a.s. Olivia Lassen Lexander Syrstad Bjerke Michelle Elisabeth Bøe Edvardsen Boye Tveitan-Meen Theoline Takk til Marie våre annonsører Borgen Steen for verdifull støtte! DØDE GUDSTJENESTER Det tas forbehold om endringer underveis. Terje Hogstad Hans Inge Tveitan Hans Petter Kleivbo Wetle Holtan (Nordre Gravlund, Skien) 15 Vi synger julen inn Julaften. Familiegudstjeneste Julaften. Familiegudstjeneste 1. juledag. Høytidsgudstjeneste 2. juledag. Høytidsgudstjeneste Felles prosti-gudstjeneste Juletrefest-gudstjeneste Misjonsmesse KodeB deltar i gudstjenesten Kirkens SOS. En for andre Vinterferiehelg 1 (en av disse kan bli i Gjerpen) Kveldsmesse. Vinterferiehelg 2 Tårnagenthelg Felles gudstjeneste. Bispevisitas Palmesøndag Skjærtorsdag Langfredag 1. påskedag 2. påskedag VIGDE Karoline Tveitan og Vegard Søli Meen Ofringer Til menighetsarbeidet: Institutt for sjelesorg: Kirkens nødhjelp: Kirkens nødhjelp, syriske flyktninger: IKO: Det norske Bibelselskap: Kirkens Ressurssenter: TV-aksjonen (Regnskogfondet): STØTTE- ANNONSØRER , , , , ,- 270,- 980, ,-

9 Avsender: Siljan menighetsblad, Sentrumsveien 87, N-3748 SILJAN Mitt hjerte alltid vanker T: Hans Adolph Brorson (1732) M: Norsk variant av svensk folketone Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom Der samles mine tanker som i sin hovedsum Der er min lengsel hjemme der har min tro sin skatt Jeg kan deg aldri glemme velsignet julenatt Den mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott Der kan jeg daglig lære å glemme verdens spott Der kan med takk jeg finne hvori min ros består Når Jesu krybbes minne meg rett til hjerte går Akk, kom jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn Da full av lengsel sukke kom, Jesus, dog her inn Det er ei fremmed bolig du har den selv jo kjøpt Så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt Jeg gjerne palmegrene vil for din krybbe strø For deg, for deg alene jeg leve vil og dø Kom la min sjel dog finne sin rette gledes stund At du er født her inne i hjertets dype grunn