NYGÅRDSGATEN 91,93 OG JOHANNES BRUNSGATE 16A FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Reguleringsplan med konsekvensutredning NYGÅRDSGATEN 91,93 OG JOHANNES BRUNSGATE 16A Bergen kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM SIST REVIDERT Bergen mai 2010

2 for reguleringsplan med konsekvensutredning for Nygårdsgaten 91, 93 og Johannes Brunsgate 16a, gnr 164, bnr m.fl. Tiltakshavere Autogaragen Nye AS og Bergen Kommunale Bygg.

3 1 INNLEDNING UTREDNINGSPLIKT PLANPROGRAM I TRÅD MED FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER HENSIKT OG OMFANG INFORMASJON OG MEDVIRKNING I PLANPROSESSEN PLANFORUTSETNINGER NASJONALE RETNINGSLINJER FYLKESPLAN KOMMUNEPLAN Planområdet i kommuneplanen Kommunedelplan sentrum ANDRE RELEVANTE PLANER GJELDENDE PLANER I OMRÅDET LOKALISERING OG AVGRENSING EIENDOMSFORHOLD KORT OM PLANOMRÅDET TILLIGGENDE OMRÅDER OG STRUKTURER PLANTILTAKET TILTAKET ALTERNATIVER PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET KONSEKVENSUTREDNINGEN PROSESS, METODE OG AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER EKSISTERENDE KUNNSKAP UTREDNINGSTEMA GJENNOMFØRING AV PLAN OG PROSESS REGULERINGSPLAN INFORMASJON OG MEDVIRKNING PROSESS Figurliste: 1.0 Oversiktskart, planområdet omtrentlig markert med blå sirkel Fra Kommuneplanens arealdel, planområdet markert med rød stjerne Utsnitt fra kommunedelplan sentrum planområdet markert med sirkel Plan nr Plan nr Planområdets avgrensning (varselkart) Planområdet sett fra øst... 9 Vedlegg 1 2

4 1 Innledning I det følgende beskrives planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for Nygårdsgaten 91, 93 og Johannes Brunsgate 16a. Området er i kommuneplanens arealdel markert som blandet sentrumsformål. Området ligger i sentrum på Nedre Nygård og er på ca 4,3 daa og består av gnr 164 bnr 1342 m.fl. Plangrensen følger i hovedsak eiendomsgrensene til Autogaragen Nye AS og Bergen Kommunale Bygg (BKB) (gnr. 164, bnr. 1342, 860, 1344). Tiltakshavere er Autogaragen Nye AS og Bergen Kommunale Bygg. Link Signatur AS i samarbeid med Opus Bergen AS og Sweco AS vil stå for utarbeiding av reguleringsplanen med konsekvensutredning. For utredning som krever spesialistkompetanse vil det bli benyttet nødvendig faglig ekspertise. 1.0 Oversiktskart, planområdet omtrentlig markert med blå sirkel. 3

5 1.1 Utredningsplikt Tiltaket planen legger til rette for er vurdert i henhold til forskrift for konsekvensutredninger. Hordaland fylkeskommune har satt som krav at reguleringsplanen må utredes etter forskrift om konsekvensutredninger, da planområdet er del av et sammenhengende kulturmiljø. I dette området finnes enkeltbygninger av kulturminneverdi. 1.2 Planprogram i tråd med forskrift om konsekvensutredninger Ny forskrift om konsekvensutredning ble kunngjort av Miljøverndepartementet Forskriften trådde i kraft KU-prosessen skal integreres i den ordinære planprosessen for tiltak som avgjøres etter plan- og bygningsloven. Forskriftene innebærer at planprogram skal tas i bruk som virkemiddel for tidlig avklaring av rammer og premisser i planarbeidet. Konsekvensutredningen vil, både som prosess og med hensyn til krav om dokumentasjon, bli en integrert del av planprosessen. Følgelig vil utredningen av konsekvenser være del av det samlede plandokumentet som følger selve planforslaget til offentlig ettersyn og behandling. Hensikten med planprogrammet er å informere om planarbeidet og få inn synspunkt på planene i en tidlig fase. Videre målsetting med planprogrammet: avklare premisser og formål med planarbeidet vise opplegg for medvirkning og fremdrift i planarbeidet sammenfatte nåværende status drøfte problemstillinger i planarbeidet å fastlegge hvilke utredninger som skal gjennomføres 1.3 Hensikt og omfang I henhold til forskrift om konsekvensutredning 1 er formålet med konsekvensutredningen å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. 1.4 Informasjon og medvirkning i planprosessen Naboer, de parter som blir berørt av saken, samt offentlige og private høringsinstanser blir informert om planprosessen i henhold til lovens krav. Det innebærer blant annet at planprogrammet og reguleringsplanen legges ut til offentlig høring. Det avholdes møter i sakens anledning med relevante offentlige instanser for å få innspill til planen. 4

6 2 Planforutsetninger 2.1 Nasjonale retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Eventuelle andre aktuelle nasjonale retningslinjer 2.2 Fylkesplan Fylkesplan for Hordaland Kommuneplan Kommuneplanens arealdel for Bergen kommune Planområdet i kommuneplanen I kommuneplanens arealdel (2025), er planområdet vist som senterområde S1. Med hensyn til byggehøyder fastslår kommuneplanen at kommunedelplan for sentrum overstyrer kommuneplanen i dette området. 2.0 Fra Kommuneplanens arealdel, planområdet markert med rød stjerne. 5

7 Fra bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel: Kommuneplanen har følgende bestemmelse angående parkering: Kommunens parkeringsvedtekt (bystyresak 219/06) skal oppfylles for alle byggetiltak der det ikke fastsettes andre krav gjennom planvedtak Kommunen kan forby at ubebygd areal brukes til parkering Kommunedelplan sentrum Planområdet ligger innenfor område avsatt til Blandet sentrumsformål i kommunedelplan for sentrum (vedtatt ). Det legges til rette for en blanding av handel, service, kontorer, boliger etc. Hovedprinsippet for funksjonsblandingen er publikumsrettede virksomheter på gateplan, kontorarbeidsplasser i mellometasjene og boliger i de øverste etasjene. Planområdet tilhører området; Engen, Nygårdshøyden og Møhlenspris hvor bebyggelsens maksimale gesimshøyde settes lik 15,5 meter og maksimale mønehøyde lik 21 meter. Tak bør være saltak og takvinkel skal variere mellom 35 og 45 grader. Maksimalt 70 % av tomtearealet kan bebygges. 2.1 Utsnitt fra kommunedelplan sentrum planområdet markert med sirkel 2.4 Andre relevante planer Strategisk næringsplan for Bergen kommune 6

8 2.5 Gjeldende planer i området Sørvestlige del av planområdet blir berørt av reguleringsplan fra 1968 som viser veiforbindelse mellom Nygårdsgaten og Fosswinkels gate (Plannr ). 2.2 Plan nr Deler av planområdet i sørøst blir berørt av reguleringsplan for bybanen (Plannr ). Reguleringsplan for bybanen er ikke tilpasset reguleringsplan for veiforbindelsen mellom Nygårdsgaten og Fosswinkelsgate (Plan ). 2.3 Plan nr Skissen viser hvordan reguleringsplan for Bybanen berører planframlegget. Skravert felt trengte man for opparbeiding av Bybanen. 7

9 3 Lokalisering og avgrensing Området ligger på Nedre Nygård i Bergenhus bydel, mellom Johannes Brunsgate og Nygårdsgaten. 3.0 Planområdets avgrensning (varselkart) 8

10 3.1 Eiendomsforhold Plangrensen følger i hovedsak eiendomsgrensene til Autogaragen Nye AS og Bergen Kommunale Bygg (BKB) (gnr. 164, bnr. 1342, 860, 1344). 3.2 Kort om planområdet Planområdet går over 2 nivå mht gateplan, henholdsvis Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten med en høydeforskjell på 7 meter. Området faller gjennomgående mot Nygårdsgaten i øst. Planområdet er del av byrom anlagt i industriell tid, dvs etter Planområdet sett fra øst 3.3 Tilliggende områder og strukturer Bebyggelsen mot øst er preget av store moderne bygg fra perioden ca Mellom Lars Hillesgate og Nygårdsgaten ligger Auto 23-bygget fra 1920-tallet som er foreslått vernet. I sør grenser området til Geofyskisk institutt. I nærliggende områder til planområdet, mot nord og nord-vest finnes kvartaler med typiske murleiegårder fra slutten av 1800-tallet. 9

11 4 Plantiltaket 4.1 Tiltaket Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for nybygg med en kombinasjon av kontor, næringsareal og bolig. Dette forutsetter riving av eksisterende bebyggelse. Forslag til reguleringsplan for området vil i hovedsak ha følgende formål: Bebyggelse og anlegg: Område for, kontor, næring, bolig og uteoppholdsarealer Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: areal for vei, gang/sykkelveg og parkeringsgarasje Grønnstruktur Endelige formål avgjøres i planprosessen. 4.2 Alternativer I planarbeidet vil det bli vurdert to alternativ, i tillegg til O-alternativet. 0-alternativ: Området forblir som i dag. Alternativ 1: Legge til rette for nybygg i planområdet, med en kombinasjon av kontor/forretning og bolig med parkering under bakkenivå. Unyttingsgrad og byggehøyde skal ligge innen gjeldende rammer i overordnet plan. Alternativ 2: Beholde deler av eksisterende bygningsstruktur av kulturminneverdi i Nygårdsgaten 91 og 93. Legge til rette for nybygg i planområdet tilpasset bevarte bygningsstrukturer, med en kombinasjon av kontor/forretning og bolig med parkering under bakkenivå. Unyttingsgrad og byggehøyde skal ligge innen gjeldende rammer i overordnet plan. 5 Problemstillinger i planarbeidet De vesentlige utfordringene og problemstillingene i planarbeidet vil antakeligvis knyttes til følgende temaer: kulturminner/kulturmiljø trafikk støy/forurensing. Det er derfor viktig at disse temaene utredes spesielt i konsekvensutredningen. 10

12 6 Konsekvensutredning prosess, metode og aktuelle problemstillinger Konsekvensutredningen er lagt opp etter føringer gitt i Forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr 855). Formålet med en konsekvensutredning er at hensyn til miljø og samfunn blir ivaretatt i planprosessen og som grunnlag for endelig vedtak om tiltaket. Konsekvensutredningen skal gjennomføres i forhold til nevnte forskrift. På bakgrunn av i hovedsak kulturminne- og kulturmiljøinteressene i området, har Hordaland fylkeskommune satt krav om at forslag til reguleringsplan må utarbeides etter forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet skal beskrive problemstillinger som vil bli synliggjort i planen, med særlig vekt på miljøforhold og samfunnsendringer som konsekvens av tiltaket. Konsekvensutredningen skal bygge på faglig kunnskap, og den skal oppfylle kravene som blir stilt i planprogrammet. Grunnlaget for konsekvensutredningen vil tematisk sett bygge på både eksisterende kunnskap og nye data som grunnlag for gjennomføring av aktuelle faglige vurderinger. I møte med fagetaten i Bergen kommune ble følgende temaer presisert som viktige i planarbeidet/utredningen: Kulturminnedokumentasjon/grunnlag Stedsanalyse / byform Trafikk Støy Luftforurensing Grunnforurensing Ros- analyse i henhold til NS 5814 Innspillene fra fagetaten tas med i planarbeidet. 6.1 Eksisterende kunnskap Planarbeidet vil basere seg på det som finnes av eksisterende kunnskap. Nedenfor omtales hva som finnes av eksisterende kunnskap. Støy (Rapport Kilde Akustikk 2007) Luftkvalitet (Sweco 2009) Tilstands rapport (Opticonsult 2008) 11

13 6.2 Utredningstema Utredningstema Mulig virkning Datakilder/Metode Omfang Konsekvenser i forhold til overordnede planer Samsvar med overordene planer Konsekvenser for barn og unges interesser Stedsanalyse / byform Konsekvenser for kulturminner Grunnundersøkelse Trafikk og parkering Støy Luftforurensing Tilgang til leke- og uteoppholdsareal Form og plassering av ny bebyggelse. Byggehøyder og utnyttelse. Bebyggelsens framtoning og funksjon mot veg og nabobebyggelse. Utforming av bebyggelsen og fjernvirkning. Riving av bygningsmasse av antikvarisk verdi. Forhold til annen verneverdig bebyggelse på Nedre Nygård. Forfall av eksisterende bygningsmasse Betydning for trafikkavviklingen i området. Trafikkbelastning, trafikksikkerhet, Vurdere trafikksituasjonen i forhold til nasjonale mål om redusert privatbilbruk, Vurdere gangforbindelser i området Støyforholdene i området påvirker forholdene for naboer Luftkvaliteten i området påvirker forholdene for naboer Rikspolitiske retningslinjer, Fylkesplan og kommuneplanens arealdel Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives Nasjonale retningslinjer Kommunale planer Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives Visualisering av byggehøyde, utnyttelsesgrad med tanke på eksisterende bebyggelse. Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives Dokumentasjon ved hjelp av kilder som fylkeskommune, kommune. Synfaring og oversiktsfoto, foto av objekter og strukturer, kartinntegninger og kort beskrivelse av tidligere bruk og utnytting av arealet. Illustrasjoner på hvordan nye tiltak vil virke inn på de beskrevne kulturminnestrukturene/miljøet. Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives Vurdering av grunnforhold og setningskader ved eksisterende bebyggelse Kommunale avdelinger, Kommunale planer, Fylkesplaner, Statens vegvesen Trafikkanalysemetode i tråd med Statens vegvesens håndbok 140. Nærhet til sykkelvegnett. Parkering. Kollektivtilgjengelighet og bybanestopp. Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives Eksisterende og fremtidig støysituasjon kartlegges. Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives Luftkvalitetsvurderinger og beregninger, konsekvensvurderinger og eventuelle avbøtende tiltak Utredning som del av KU rapporten Utredning som del av KU rapporten Produksjon av egne illustrasjoner Egen rapport Egen rapport Utredning som del av KU rapporten Egen rapport Egen rapport 12

14 Forurensing i grunn Konsekvenser for samfunnssikkerhet, beredskap/risiko Konsekvenser for samfunn og næringsliv Forurensing i grunn som følge av tidligere bensinstasjon i området Tilfluktsrom Utvidelse av næringsareal, flere arbeidsplasser Kartlegging av forurensingssituasjonen i området, konsekvensvurderinger og eventuelle avbøtende tiltak Kommunale planer og avdelinger. Fylkesplaner. Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives Kommunale planer og avdelinger. Fylkesplaner og annen informasjonstilfang. Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives Egen rapport Utredning som del av KU rapporten Utredning som del av KU rapporten 13

15 7 Gjennomføring av plan og prosess 7.1 Reguleringsplan Forslag til reguleringsplan skal utformes etter malen for planbeskrivelse fra Bergen kommune. Planmaterialet skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse der kapittel 7 omfatter utredning av konsekvenser i henhold til forskrift om konsekvensutredninger 7.2 Informasjon og medvirkning Planmaterialet skal i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn gjøres tilgjengelig for allmennheten på etat for private planer og byggesak sitt kontor i Bergen. Naboer, berørte parter, offentlige og private høringsinstanser vil i tillegg bli informert om planprosessen etter lovens krav, gjennom annonsering i dagspressen og gjennom brev. Opus Bergen AS legger informasjon ut på selskapets hjemmesider. Dette er opplegget for informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt: Planprogram kunngjøres til allmennheten for å få innspill fra offentlige etater og involverte parter 7.3 Prosess Den lovpålagte prosessen videre for plan- og utredningsarbeid er vist i tabellen under: Planarbeidet Utarbeiding av planprogram Varsling oppstart av reguleringsarbeidet og høring av forslag til planprogram Behandling av merknader og fastsetting av planprogram. Utarbeiding av KU og Reguleringsplan Første gangs behandling av KU/Reguleringsplan Offentlig høring reguleringsplan og KU 2. gangs behandling reguleringsplan og eventuelle tillegg KU * Informasjon og medvirkning Kunngjøres til allmennheten. Innspill fra offentlige etater og involverte parter. Innsamling av kjent kunnskap, synfaring og registrering. Utredning Offentlige etater Allmennheten Gjennomgang av merknader Prosess med involverte parter før endring av plan Kommunal behandling Godkjennes av planavdelingen, Bergen kommune Bergen kommune, planavdelingen Bergen kommune Vedtak KU og reguleringsplan Bystyrebehandling av reguleringsplan * Dette er den delen av utredning og planbehandling med størst usikkerhet vedrørende saksbehandlingstid. 14

16 Vedlegg 1 Høring av planprogrammet og innkomne merknader Planprogrammet ble annonsert og sendt ut på høring med 6 ukers frist Uttalelser og merknader Oversikt over merknader etter varsel om planprogram og utvidet varsel for privat planarbeid, med merknadsfrist Fylkesmannens Miljøvernavdeling, i epost Miljøvernavdelingen ser positivt på replanlegging og nybygg/ombygging knyttet opp til bybanestoppene. Det bør særlig legges vekt på å sikre tilfredsstillende forhold for bolig og uteområder. Parkeringsdekning må legges lavere enn kommunal norm gitt den sentrale beliggenheten til hovedåre for kollektivtrafikken og nærhet til kollektivknutepunktet. Vi vil ellers vise til våre nettsider for nærmere informasjon om statlige mål og retningslinjer ved områdeplanlegging og detaljregulering. Planlegger kommenterer: Forslagsstiller ser positivt på Fylkesmannen sin innstilling til en videreutvikling av områdene knyttet til bybanestoppene. Merknaden tas med i det videre planarbeidet. Hordaland fylkeskommune, kultur og idrettsavdelinga, i brev Planen sin verknad på kulturminne og kulturmiljø skal dokumenterast og vurderast som eit av punkta i planprogrammet ved offentleg ettersyn. Hordaland fylkeskommune kan mellom anna reise motsegn mot planar som er i konflikt med viktige kulturminneinteresser. Hordaland fylkeskommune gav fråsegn om at planområdet ligg i eit samanhengande kulturmiljø der det mellom anna finns enkeltbygningar med lokal, regional og nasjonal kulturminneverdi. Dette gjeld mellom anna Nygårdsgaten 93, Nygårdsgaten 91, Nygårdsgaten 89, Osbanetraseen, MIL stasjonen i Lars Hilles gate, Lars Hillesgate 29 og Nygårdsgaten 94 som er midlertidig freda. Hordaland fylkeskommune arbeider med å frede MIL stasjonen i Lars Hillesgate og vurderer freding av Esso stasjonen i Nygårdsgaten 93. Planområdet grenser mot Florida sjukehus og Geofysen som har regional og nasjonal kulturminneverdi. Planforslaget vil derfor få konsekvensar for viktige kulturminneinteresser med regional og nasjonal kulturminneverdi. Det er difor stilt krav om konsekvensutgreiing. Det er ein stor fordel at planproduktet, plankart og føresegner er ryddige slik at det er minst mogleg konflikt med kulturminneinteressene. Freda kulturminne må visast på plankartet med omsynssoner. Kulturminne med regional og lokal kulturminneverdi må visast på plankartet som bandlagt areal. I tillegg bør dei juridisk bindande føresegnene sikre at kulturminne med lokal og regional kulturminneverdi ikkje vert unødig skipla. Dersom ikkje dette er gjort, er det grunnlag for motsegn frå Hordaland fylkeskommune. Merknadsstiller minne om at kulturminne er ein ikkje-fornybar ressurs. Det er derfor viktig å oppfatte kulturminne som ein ressurs og vurdere korleis desse kan nyttast i det vidare planarbeidet. 15

17 Merknadsstiller er generelt skeptisk til planlegging som er i strid med overordna plan. Når det gjeld regionale interesser som kan ha verknad for planlegginga, ber ein om at forslagstillar vurderar regional areal politikk. Dersom det er motstrid mellom gjeldane arealpolitikk og innhaldet i planen, er utbyggjaren velkomen til eit nærare samarbeid med fylkeskommunen på eige initiativ. Planlegger kommenterer: Det vil utarbeides en kulturminnerapport som del av konsekvensutredningen, hvor planen sin virkning på kulturminner dokumenteres og vurderes. Plankart og bestemmelser skal utformes i henhold til overordnet lovverk. Når det gjelder henvisningen til Osbanetraséen i merknaden, må dette bero på en misforståelse. Det var Vossebanetraséen som gikk gjennom planområdet. Merknaden tas med i det videre planarbeidet. Statens vegvesen i brev av Forholdet til trafikksystemet i det aktuelle planområdet er sist regulert i reguleringsplan for Bybanen ( ), området nærmest planområdet er regulert til gangareal og sykkelbane langs Nygårdsgaten. Fra et trafikksikkerhetsmessig hensyn er det lite ønskelig med adkomst fra Nygårdsgaten med tanke på de mange trafikale konflikter i og mot gaten. Etter Statens vegvesen sin vurdering bør kjøreadkomst til planområdet løses fra det kommunale vegnettet. Når det gjelder forslag til planprogram er de mest aktuelle temaene som trafikkavvikling, trafikksikkerhet, og avklaring av tilbud til myke trafikkanter med i forslag til tema som skal utredes. Statens Vegvesen har derfor ikke vesentlige merknader til forslaget til planprogram. Planlegger kommenterer: Adkomst til planområdet er tenkt fra Nygårdsgaten. Merknaden tas med i det videre planarbeidet. Bergen kommune, Bergen brannvesen, i brev av Det forutsettes at byggverkene utformes slik at rednings- og slokkemannskap med nødvendig utstyr har brukbar tilgjengelighet til og i byggverkene. Viser til Brannredningsarealer, en informasjon fra Bergen Brannvesen om plassbehov for tilkjørsel og oppstilling for brannvesenets kjøretøy på brann/ skadested. Uttak til slokkevann skal være tatt med i reguleringsfasen. VA-norm Krav til uttak for slokkevann i Bergen kommune er regelverket som skal danne grunnlag for planlegging av plassering av slokkevann i forbindelse med fradelings eller utarbeidelse av reguleringsplan eller disposisjonsplan for utbygging av areal i Bergen kommune. Krav til uttak for slokkevann skal være i henhold til VA-norm for Bergen kommune. Dersom byggverket skal sprinkles må kommunen påse at vannforsyning til sprinkling blir prosjektert og etablert. Planlegger kommenterer: Merknaden tas med i det videre planarbeidet. 16

18 Bergen kommune, Samferdselsetaten, i brev av Plangrensen bør utvides til også å omfatte veggrunn, krysset Johannes Brunsgate og Borgermester Platous gate. Planen må tilpasses nærliggende planer og omkringliggende infrastruktur. Trafikksikkerhet skal være en del av planarbeidet og beskrives i et eget punkt med fokus på myke trafikkanter og universell utforming. Det må planlegges gode løsninger for gangsykkelveger, til, langs og gjennom planområdet. Gang- sykkelveier skal være sammenhengende og tilknyttes omkringliggende gang- sykkelveger. Ombygging eller oppgradering av vegnett skal følge Vegnorm for Bergen kommune som vises på våre nettsider, og Statens Vegvesens Håndbok 017 Veg og gateutforming. Valg av vegklasse etter 017 skal begrunnes. Avkjørsler til kommunal veg skal vises i planen og skal følge gjeldende krav til frisikt, svingradius og lengdeprofil tilgjengelig på våre nettsider. Det må fremgå av reguleringsplanen hvordan varelevering til bygget er tenkt løst. Skjæringer og fyllinger skal vises på plankartet. Normalprofil og lengdeprofil for vegareal skal lages for hver enkelt vegstrekning som reguleres som offentlig vegareal. Parkeringsplasser må i sin helhet ligge på privat grunn og fysisk avskilles fra den offentlige veien. Avkjørsel fra parkeringsplassen må tilfredsstille overnevnte krav. Hvis det blir gjort endringer langs kommunal vei skal samferdselsetaten ha tilsendt detaljerte tekniske planer til godkjenning før søknad om igangsettelse sendes. Eventuelle avvik fra Håndbok 017 må dokumenteres og begrunnes i planarbeidet. Planlegger kommenterer: Adkomst til planområdet er tenkt fra Nygårdsgaten og krysset Johannes Brunsgate Borgermester Platous gate ansees derfor som urelevant for angjeldende planområde. Forhold for myke trafikkanter skal utredes og vurderes i planarbeidet. Merknaden tas med i det videre planarbeidet. Bergen kommune, Vann og avløpsetaten, i brev av Det skal utarbeides en helhetlig VA- rammeplan for planområdet parallelt med reguleringsplanarbeidet. Det må i reguleringsbestemmelsene stilles krav til godkjent VA rammeplan før det gis rammetillatelse/tillatelse til tiltak for det enkelte tiltak innen reguleringsplanen. VA rammeplanen skal godkjennes av VA etaten og være styringsredskap for den senere detaljprosjektering. Rammeplanen bør i tillegg til å fastlegge hovedledningsnettet for vannforsyning og avløpsføring, også gi føringer for brannslokking og overvannsløsninger. 1) Tillatt minimums avstand mellom off. ledningsanlegg og byggverk/fundamentering er min 2 meter. Det tillates ingen oppfylling i ledningstraseen. 17

19 2) Installering av sprinkleranlegg må avklares med VA etaten. 3) Det bør tas med i reguleringsbestemmelsene at overvannshåndtering skal løses i henhold til VA norm for Bergen kommune. 4) Overvann fra tak skal i størst mulig grad håndteres lokalt ved fordrøyning/infiltrasjon dersom det er mulig. 5) Grunnvann kan ikke pumpes inn på eksisterende overvannsystem. Endring av grunnvannstand kan medføre konsekvenser for den øvrige bebyggelsen i området. Det er ikke tillatt å føre drensvannet inn på det offentlige ledningsnettet. Planlegger kommenterer: Merknaden tas med i det videre planarbeidet. Bergen kommune, Grønn etat, i brev av Grønn etat forutsetter at uteoppholdsarealer som er viktige for barns lek og ferdsel, samt eksisterende grønnstruktur behandles i henhold til kommuneplanens bestemmelser. Ved utforming av bygg og byrom må planforslaget forholde seg til bestemmelser i kommunedelplan for sentrum. Det må ellers ivaretas en god gjennomgang fra Johannes Brunsgate ned til Lars Hillesgate. Det er viktig at gående og syklendes muligheter for ferdsel langs Nygårdsgaten ivaretas gjennom planarbeidet. Planlegger kommenterer: Trafikksikkerhet og forhold for myke trafikkanter skal utredes og vurderes i planarbeidet. Merknaden tas med i det videre planarbeidet. Universitetet i Bergen eiendomsavdelingen i brev av Et av eiendomsselskapene i tilknyttet UiB planlegger for tiden, sammen med Christian Michelsen Research (CMR), et nytt teknologibygg som grenser til det aktuelle planområdet i øst. Videre er UiB seksjonseier av Johannes Brunsgate 12 som grenser mot planområdet i nord, og det planlegges for at CMR skal etablere kontorfunksjoner i dette bygget. UiB har ingen innsigelser til byggehøyde eller bygningsvolum, men påpeker at deres planer for videreutvikling av sin tomt kan komme i konflikt i henhold til videreutvikling i gjeldende planområde, og henviser til samferdselsanlegg og grønnstruktur. Det planlagte teknologibygget skal presenteres for kommunen i møte med universitetsledelsen og lederstaben på Byggesaksavdelingen i Bergen kommune en av de nærmeste ukene. Teknologibygget vil bestå av nano laboratorier og andre høyteknologiske laboratorier samt noen eksperiment- /testhaller for CMR. Sistnevnte funksjoner fordrer god tilkomst med større kjøretøy i den del av Johannes Brunsgate som inngår i planområdet. Denne delen av bygget vil få et industrielt preg med mulighet for ut- og inn transport av testrigger og fasiliteter i tilknytning til dette, samt at det er planlagt en gassentral i dette området. I henhold til vurdering om etablering av en terminal for bossnett i planområdet viser vi til brev til Bergen kommune byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling av

20 Det er viktig at konsekvensutredningen belyser forhold opp mot disse planene under henvisning til virkninger for samfunn (universitetsrelatert virksomhet). Planlegger kommenterer: Etablering av en eventuell bossnett terminal og eventuelle samfunnsmessige konsekvenser skal vurderes og drøftes i den videre planprosessen, plassering av en eventuell bossnett terminal i planområdet vil imidlertid ikke drøftes som en del av selve konsekvensutredningen. Merknaden tas med i det videre planarbeidet. BIR i e-post mottatt Dagens og fremtidens renovasjonsordninger med utstrakt kildesortering krever mer plass enn tidligere, og stiller strengere krav til helse, miljø og sikkerhet. Sammenhengen i avfallshåndteringen skal hensyntas så tidlig som mulig i planprosessen. BIR viser til ny avfallsplan, perioden , med målsetninger for nye metoder for oppsamling og innsamling av avfall. Målene er av overordnet karakter men forutsetter at aktørene for planprosesser samarbeider om og hensyntar målene. For angjeldende planområde krever BIR at det benyttes felles avfallsløsning, ved rørbasert eller annen godkjent nedgravd avfallsløsning. Prosessen gjennomføres i nært samarbeid med BIR. Nedgravd løsning for returpunkt (glass, metallemballasje, grovavfall) skal være del av planprosessen. BIR skal godkjenne lokalisering, arealbeskrivelse og universell utforming av hentested. Adkomstvei/vendehammer skal dimensjoneres for lastebil etter veinormalen. Bystyret fattet (sak ) vedtak om at Bergen sentrum skal som hovedløsning ha rørbasert system for oppsamling av avfall. Planen i Nygårdsgaten skal i samråd med bossnett gjøre rede for hvordan avfallshåndtering med kildesortering med nedkast til bossug skal løses. Det skal være nedkastpunkt for restavfall, papir og plast, samt miljøstasjon med returpunkt for glass, metallemballasje og grovavfall. Nedkastpunktene og miljøstasjonen skal ha universell tilgjengelighet og oppstillingsplass for bil for levering av avfall. Rør til bossugsystem er under gjennomføring men terminalområder for oppsamling av boss er ikke endelig avklart. Styret i BIR vedtok ( ) å anbefale Bergen kommune snarest å gjennomføre reguleringsmessige arbeider for sikring av areal. Alternative lokaliseringer for terminaler er utredet. Området ved og i nærheten av angjeldende planområde er vurdert som en gunstig lokalisering i forhold til rørlengde og antall nedkast i denne delen av byen. BIR har vært i kontakt med Opus Bergen AS og BKB som har stilt seg positive til et eventuelt samarbeid. Lokalisering under nybygg eller i fjell i bakkant av angjeldende planområde synes å være mest aktuelt. BIR har flere referanser på at bossugterminaler kan samlokaliseres med næringsbygg og hotell. Anlegget kan bygges uten at det er til sjenanse for omgivelsene når det gjelder lukt og støy. BIR ber om at lokalisering av bossugterminal innarbeides i planprogrammet og at planområdet utvides slik at det legger til rette for lokalisering av bossugterminal i området. Det har vært flere møter med tiltakshavere og konsulenter og Bossnett ber om at dialogen fortsetter. 19

21 Planlegger kommenterer: Kontakten med BIR opprettholdes og etablering av en eventuell bossnett terminal skal vurderes i den videre planprosessen. Merknaden tas med i det videre planarbeidet. Endringer i planprogrammet etter høring Planprogrammet er oppdatert med innkomne merknader, ut over dette er det ikke gjort endringer i planprogrammet etter høring. Imidlertid vil merknadene som er kommet inn tas med i videre planarbeid. 20

22 for Nygårdsgaten 91, 93 og Johannes Bruns gate 16A Bergen kommune Utarbeidet av: Opus Bergen AS Strandgaten Bergen tlf: faks: Mai 2010