Næring for verdiskaping: Status for norsk matsektor

Transkript

1 Næring for verdiskaping: Status for norsk matsektor Presentasjon Anders Nordlund, Johanne Kjuus og Ivar Pettersen

2 Bred dokumentasjon av matsektoren: Mat og industri 2008 Viser trender og utviklingstrekk ved norsk matvareindustri Samarbeid mellom næringsaktører, fagforening og forvaltning 9. utgave

3 Bred dokumentasjon av matsektoren: Dekker stor del av matsektoren og drøfter utfordringer Dagligvarehandel og mat 2007: sammen med HSH og kjedene Norsk frukt og grønt, 2007: med Norgesgruppen/ Gartnerhallen Spill om næring; Strategier for omstilling i matindustrien: med Forum for matindustrien og Norges Forskningsråd Auka prisar på jordbruksråvarer: samarbeid med SLF for LMD

4 Næring for verdiskaping Vital sektor, som avhenger av samspill Ved et veiskille - som er utydelig Med valgmuligheter

5 Vitale næringer som avhenger av samspill Industri, med økende verdiskaping og omfattende strukturtilpasning Distribusjonsledd med økende innflytelse Verdiskapingen avhenger av samspillet

6 Matvareindustrien Er Norges nest største industribransje, sysselsetter Bidrar med 34,5 mrd. kroner i verdiskaping Produserer varer til en verdi av ca. 150 mrd. kroner Landbruksbasert matindustri ekskl drikkevarer/tobakk Kjøtt: 25% Fisk og fiskevarer: 21% Meieri: 11% Øl og mineralvann 10% Dyrefor: 9% Bakervarer: 6% Annet: 18% Matvareindustriens ellers 65 % RÅK 35 %

7 Omfattende strukturtilpasning fra 27 til 34 sysselsatt per bedrift antall bedrifter ned 19 % på 14 år tilnærmet uendret antall sysselsatte tegn til en viss økning i sysselsatte og antall bedrifter i Matvareindustrien Industrien totalt *

8 Småskala, mellomstore og store bedrifters andel av bedrifter, sysselsatte og produksjonsverdi 100 % 80 % 60 % 40 % % 0 % Bedrifter Sysselsatte Produksjonsverdi

9 Et lite eksempel: Millba AS Startet i 1999 Selger muffins og donuts (Aunt Mabel) All produksjon i Skien, ca 40 ansatte Eksport til Norden, Europa og Midt-Østen

10 Utvikling i produksjonsverdi

11 Industri, med økende verdiskaping Verdiskaping 34,5 mrd. kroner eller 17 % av verdiskapingen i norsk industri % 3,6 % i Mill. kroner *

12 Utvikling i verdiskaping Industri totalt Matindustrien Indeks 1993= *

13 Et spørsmål om investeringstakten 3,4 mrd. kr 14 % av tot. bruttoinvesteringer i industrien Svakere investeringstakt enn øvrig industri fra 2003 Indeks 1993= Øvrig industri: 2,7% av omsetningen Matindustri: 2,5% av omsetningen *

14 Vitale næringer som avhenger av samspill Industri, med økende verdiskaping og omfattende strukturtilpasning Distribusjonsledd med økende innflytelse Verdiskapingen avhenger av samspillet

15 Eksempel: gammel og ny verdikjede

16 Distribusjonsledd med økende innflytelse Kamp om kontroll over varestrømmene. kjedene har full kontroll over grossist- og salgsleddet distribusjon gjennom kjedenes engrosvirksomheter: 50% i 2005 nå 70%? økende andel emv-produkter økende deltagelse i innovasjonsprosessene styrket norsk eierskap 100% 90% 80% 70% 60% 50% Kilde: McKinsey

17 Verdiskapingen avhenger av samspillet: Stort positivt potensial, mulighet for konflikt Styrket samspill mellom industri og dagligvarehandel gir mulighet for en samlet økt verdiskaping Styrket makt på handelsleddet har bidratt til en mer robust norsk matvaresektor (Sverre Leiro) - produktutvikling - emballasje - forbrukerkjennskap Økt verdiskaping - tvinger frem nye samarbeidsformer fordi effektivitet, kvalitet og sporing ikke kan realiseres uten rasjonell koordinering. Koordinering kan imidlertid påvirke maktforholdene, gjennomføringen er derfor konfliktfylt og vanskelig. Dagligvarehandelen har makt til å gjøre hva de vil (industrileder)

18 Næring for verdiskaping Vital sektor, som avhenger av samspill Ved et veiskille - som er utydelig Med valgmuligheter

19 Ved et veiskille - som er utydelig Internasjonaliseringen av det norske matsystemet (Rommetvedt 2002) Særnorsk evne til samhandling Internasjonaliseres: 70-tallet, 1994, reforhandlinger, Doharunden Systemet presses og motsetninger aktualiseres Nye rammebetingelser for næringen WTO-Doha runde - Påbegynt Ministrene har reservert mai for nytt forsøk EU- press for økt markedsadgang i Norge; Norge vil avvente Ministerkonferanse i FAO om matprisene i juni; press for tiltak - G8 frykter det kan bli for sent kan understøtte liberalisering Valgmuligheten må avdekkes Usikre handlingsalternativer Usikkerhet om når, hvor og hvordan Fortsatt betydelig nasjonalt handlingsrom og venterom

20 Næring for verdiskaping Vital sektor, som avhenger av samspill Ved et veiskille - som er utydelig Med valgmuligheter Mulighet for satsing også mulig å avvente Mulig, ikke nødvendig nå: Fare for Status quo

21 Matindustri med valgmuligheter Industrien, eksempler Landbruksbasert Fôrutvikling Dyre-/plante Ingredienser materiale Dagligvare-handel Veterinærmedisin Logistikk Sporbarhet, merking Holdbarhet Kompetansebasert Råk-industri Fryserier Filet fabrikker Olje- og mel Marintbasert Primær råvarehåndtering Bearbeiding Foredling

22 Norsk matnæring i internasjonalt perspektiv: Sterkt internasjonalisert, stor mateksportør og - investor på det marine området China Norway Thailand United States of America Denmark Canada Spain Chile Netherlands Viet Nam Verdens ti største eksportører av fisk, USD, 1994 og Norsk eierskap Skotsk 9 Spansk og japansk 90 Landbruksbasert Kompetansebasert Marintbasert Eierskap i lakseoppdrett i Norge, Skottland og Chile 64 Chilensk 27 Oppdrett i: Norge Skottland Chile

23 Pan / Marine H* (NL/NO) Unilever* (NL) Pescanova (ES) Icelandic Group (IS) Lerøy Seafood (NO) Aker Seafoods (NO) Danish Crown (DK) Kompetansebasert Livskraftig eierstruktur Marintbaserbasert Landbruks- Omsetning pr foretak, fire ulike typer, mill Euro, 2005/ 2006 Marint Merkevarer, mat Kjøttindustri Nestlè (ZH) Unilever (NE) Danone (FR) Oetker-Group (GE) Orkla Foods/ brands (NO) Danisco (DK) Lactalies (FR/IT) Meierisektoren Vion (NL) Grampian Country Foods (UK) Nortura (NO) HK Scan (SE/FI) Atria (FI) Arla Foods (DK/SE) Friesland Foods (NL) Campina (NL/DE/BE) Tine (NO) Valio (FI) Kilde: Årsrapporter, NILF analyse

24 Mulighet for satsing: En svensk-historie Kompetansebasert Marintbasert Landbruksbasert Politisk lederskap basert på forenklet samfunnsøkonomisk forståelse Sverige ca 1988 Problemet er kornoverskudd og subsidier Svaret er liberalisering og brakklegging Konsekvens: Spårbytet, svekket landbruk svekket svensk industri Norge 2008 Melkeoverskuddet har historisk kostet oss ca 1 mrd/ år, strukturen min 6-7 mrd (Brunstad & Gaasland, 2006) Debatt varierer mellom liberalisering, fokusering på færre mål og handlingsrom Konsekvens: Endringene er utsatt

25 En finsk-historie Kompetansebasert Marintbasert Landbruksbasert Slutten1980-tallet: Problematisering og underinvestering som i Sverige Nye industriledere; så at tiden var i ferd med løpe ut. Investering, før ytre trykk: Sterk fornyelse av produksjonskapitalen og forskningen Tilpasninger av eiermodellene Balanse mellom industri og sterk dagligvarehandel Finland ble et ekspansivt matindustriland i Europa: Internasjonalisert Kompetansebasert i deler av sektoren Interessant investeringsobjekt

26 En mulig norsk historie, 2020 Forstod tendensen: Industrien I retning RÅK-verden Politkken: landbruk mer avhengig av effektiv industri Handlingsrom ble omgjort til omstillingsrom Tidsperspektiv; uavhengig av WTO og EU Konkurransepolitikk fikk langsiktig orientering Omplassert ansvar ut fra forutsetninger: Industrien: Effektivisering, finansiering og produktutvikling Dagligvarehandelen: Partnerskap med konkurransepolitisk troverdighet Politikken tok ansvar for: Geografien: Logistikk-skvisen Infrastrukturen og miljøet: Sporing, dataflyt, kunnskapsmiljøet (NOFIMA og Ås), samspill om forskning I hele matsystemet Strategisk tilpasset markedsåpning: Utenlands bearbeiding, swopmuligheter, regissert tilnærming til EU Først og fremst: robust forvaltning av matressursene: på land, i havet, kystsonen Beslutningene ble tatt på et gunstig tidspunkt

27 En mulig norsk historie, i 2020 Beslutningstagerne Bøndene, den viktigste eiergrupperingen i norsk matindustri, tenkte langsiktig Investorene så potensialet matressursforvaltningen Dagligvarehandelen fant arnested for fremtidsrettet matnæring i Norge Norske eier- og utviklingsmiljøer ble attraktive partnere for internasjonale konstellasjoner Det er også mulig det skjedde noe med bransjeorganiseringen, jordbruksforhandlingene, flere investeringsmuligheter for allmennheten osv.

28 Det er også mulig å avvente

29 Det er også mulig å avvente: To mulige veier for matindustrien: Høste eller investere; utvikling over tid. Illustrasjon Verdiskaping - Sysselsetting - Geografisk spredning - Anleggsverdier - Risiko -FoU Høste Omstille Merverdi +Et mer helhetlig, robust næringsmiljø +Lavere foredlingskostnader for norske råvareprodusenter Tid Kilde: Etter Reve og Roland: Energi Norges fremtid, 2002, NILF analyse

30 Mulig men fare for status quo Spill i det norske matsystemet: Politikk næring Illustrasjon Industrien leverer: Politikken leverer: Skjerming eller Konkurranse Fellesgoder eller: Gjensidig nytte? Fryktet av industrien og primærnæringen Foretaksøkonomisk effektivitet Usikker legitimitet Gjensidig frykt? Kilde: NILF analyse

31 Oppsummering: Vitale næringer i samspill Vital sektor, med internasjonalt verdifulle ressurser, og store samspillmuligheter Veiskillet må erkjennes og kommuniseres ingen selvfølge Valgmulighetene er verdiløse, dersom de ikke drøftes og verdsettes i tide