Budsjett 2013 og økonomiplan Svelvik kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016 Svelvik kommune"

Transkript

1 Budsjett 2013 og økonomiplan Svelvik kommune

2 Innhold Vedtak... 3 Innledning... 4 Skatt og rammetilskudd Innbyggertilskudd... 5 Utgiftsutjevning... 5 Saker med særskilt tildeling... 5 Skatteinntekter... 6 Eiendomsskatt... 7 Disponibel ramme Disponering av økt budsjettramme Befolkningsutvikling... 9 KOSTRA-tall Svelvik kommune Forskriftsrapporter Investeringsbudsjett Sektorbudsjetter Helse og sosial Samfunnsutvikling, kultur og tekniske tjenester Økonomi, personal og interne tjenester Budsjett pr. virksomhet Vedlegg

3 Vedtak 1. Kommunestyret vedtar rammene for driftsbudsjettet for år 2013 slik de fremgår av vedlagte hovedoversikter. 2. Bevilgningene til de enkelte sektorer og virksomheter er rammebevilgninger. Den enkelte sektor og virksomhet skal holde seg innenfor vedtatt budsjettramme og innrette seg deretter. 3. Kommunestyret vedtar det fremlagte investeringsbudsjett for år 2013 slik det fremgår av investeringsbudsjettets hovedoversikter. Investeringstiltak skal ikke iverksettes før de er fullfinansierte. 4. Det tas opp lån på kr ,- til finansiering av investeringer i Driftstilskudd for år 2013 opplistet i vedlegg 1. Rådmannen gis fullmakt til å prisjustere tilskudd i henhold til statsbudsjettets deflator for kommunesektoren. 6. Kommunal skatteøre for inntekts- og formueskatt i Svelvik kommune settes lik de maksimalsatser Stortinget vedtar. 7. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3, skal det skrives ut eiendomsskatt i hele Svelvik kommune i a. Generell skattesats for samtlige skattepliktige eiendommer settes til 2 o/oo. b. Eiendomsskatten faktureres i 3 terminer 8. Inntektsgrense for moderasjon i oppholdsbetaling barnhager settes til 2,5G og reguleres årlig. 9. Tilskudd til private barnehager følger statlige regler. 10. Endringer i gebyrer og avgifter legges frem for kommunestyret etter fremleggelse av statsbudsjett i oktober. Rådmannen gis fullmakt til å justere gebyrer og avgifter med kommunal deflator. 11. Gebyrer for saker etter matrikkelloven økes med 10% i 2013 og 10% i Startlån (etableringslån) for 2013 tas opp med en ramme inntil kr , Det fremlegges tilleggssak for kommunestyret i desember 2012 med vurdering av budsjett for Svelvik kirkelige fellesråd etter fremleggelse av statsbudsjettet. 3

4 Innledning Svelvik kommune er i en meget vanskelig økonomisk situasjon og har et akkumulert underskudd på 17,6 millioner kroner som skulle vært nedbetalt ved utgangen av 2012, men som tidligst vil være nedbetalt i Høyt investeringsnivå over mange år med påfølgende stor gjeld og høye finanskostnader og store demografiske endringer har ikke ført til omlegginger av tjenestetilbudet. Dette har vært hovedårsakene til at kommunen har havnet i en svært presset situasjon økonomisk. I 2010 ble det innført eiendomsskatt i Svelvik kommune for å kunne nedbetale det akkumulerte underskuddet. En fremtidig bærekraftig økonomi forutsetter allikevel at det foretas omprioriteringer mellom tjenesteområder. Tjenestetilbudet innen pleie- og omsorgssektoren vil i årene fremover kreve økede bevilgninger, ikke minst som følge av samhandlingsreformen. Fokus i budsjett for 2013 er at alle sektorene må tilpasse aktiviteten til de angjeldende budsjettrammer. Rådmannen har innenfor de økonomiske rammebetingelser som Svelvik kommune må forholde seg til ikke sett at det er mulig å fremsette forslag om nye kostnadskrevende satsinger. Statens skisserte økonomiske opplegg for kommunesektoren for 2013 viser en svak økning i de frie inntektene, men hensyntatt veksten i befolkningen blir mesteparten av denne veksten spist opp. Samtidig har kommunesektoren en stor utfordring knyttet til økende pensjonsutgifter i årene som kommer og som må dekkes opp innenfor driftsbudsjettets rammer. Kommunestyret i Svelvik skal i 2012 vedta ny kommuneplan som vil være styrende for de prioriteringer som virksomhetene skal forholde seg til og utarbeide sine handlingsplaner ut fra. Samtidig vil rådmannen påpeke at den befolkningsveksten som det legges opp til i kommuneplanen ikke vil gjøre at behovet for effektivisering og omstillinger bortfaller. Fokuset på effektiv drift og omstillinger vil være sterkt også i årene fremover. KOSTRA-tallene for Svelvik kommune viser med tydelighet at det er pleie- og omsorgssektoren som bør styrkes i årene fremover og ikke minst en utbygging av en velfungerende omsorgstrapp med flere lette tiltak som kan være med å utsette behovet for de aller mest kostnadskrevende omsorgstilbudene. Svelvik kommune har for budsjett 2013 valgt å ha en langt tidligere budsjettprosess enn vanlig, slik at sektorene og virksomhetene i større grad skal klare å foreta de nødvendige omprioriteringer innen budsjettåret begynner. Rådmannen er av den oppfatning at det innenfor dagens struktur ikke er rom for store omprioriteringer mellom tjenesteområdene og har lagt til grunn sektorenes rammer i 2012 for 2013-budsjettet. 4

5 Skatt og rammetilskudd kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Skjønn til skattesvake kom i Sør-Norge (2009) Ekstra skjønn tildelt av KRD desember 2011 Feil inntektsutj 2007/Komp Fysioterapautmidler 09 Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 8,6 1,6 0,1 0,3-0,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4,51 1, Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Innbyggertilskudd Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet fordelt mellom kommunene med et likt beløp pr. innbygger, etter at tilskudd som er gitt en særskilt fordeling er trukket ut. For 2013 er tilskuddet pr. innbygger anslått til kr ,-. Utgiftsutjevning Utgiftsutjevningsordningen er basert på at det er forskjeller mellom kommunene i forhold til beregnet utgiftsbehov. Basert på et sett med objektive kriterier beregnes det en indeks på utgiftsbehovet for den enkelte kommune. Indeks på 1 betyr at utgiftsbehovet er på gjennomsnittet, mens en indeks på over 1 betyr et utgiftsbehov over gjennomsnittet og indeks under 1 betyr at utgiftsbehovet er lavere pr. innbyggere enn i gjennomsnittet for norske kommuner. I 2013 får Svelvik kommune et trekk på kr ,- fordi tjenestene i teorien er billigere å drifte enn en gjennomsnittskommune Svelvik kommune har en befolkningsutvikling, flere eldre og færre barn/unge, som fører til et trekk i forhold til gjennomsnittskommunen. Fra 2010 har Svelvik kommune gått fra et tilskudd på 1,7 millioner kroner til et trekk i rammetilskuddet med 2,7 millioner kroner som følge av befolkningsendringene. Saker med særskilt tildeling I statsbudsjettet for 2013 er det to tilskudd som er gitt som særskilte tildelinger. Dette er: 5

6 Kr ,- til Kvalifiseringsprogrammet for nyankomne flyktninger Kr ,- til fysioterapi Tildelingene er en del av det ordinære rammetilskuddet, men det må særskilt redegjøres for at midlene er benyttet til det angitte formål. Skatteinntekter SVELVIK faste år 2012-priser for årene Inngangsdata PROGNOSE Skatteprognose - kr pr innb. på landsbasis (2005 til 2008 inkl selskapsskatt) Skatteprognose for kommunen kr Skatteprognose for kommunen - kr pr innbygger (fra 2005 inkl selskapsskatt) Prognose av skattenivå i forhold til landgj.snitt 85,3 % 85,3 % 85,3 % 85,3 % 85,3 % Prognose inntektsutj tilskudd Ny symetrisk inntektsutjevning - kr pr innb: Kompensasjon knyttet til lavt skattenivå - kr pr innb Finansiering av inntektsutjevning pr innb Netto inntektsutjevning pr innb Inntektsutjevnede (netto) tilskudd i 1000 kr (trekk hvis negativt beløp) Skatter i kr pr innb Endr. i prosent 3,1 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Skatteutjevning netto i kr pr innb Endr. i prosent 6,3 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Sum skatt og netto skatteutjevning i kr pr innb Endr. i prosent 3,4 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andel av skatt og netto skatteutjevning i forhold til skatt pr innbygger 94,5 % 94,5 % 94,5 % 94,5 % 94,5 % Gj.skatt kr pr innb i landet Endr. i prosent 3,2 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Skatter i 1000 kr Skatteutjevning netto i 1000 kr Sum skatt og skattutj. netto i 1000 kr Endr. i prosent 4,8 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Skatteinntektene til Svelvik kommune er stipulert til kr ,- i 2013, noe som er en vekst på 1,8% i forhold til revidert anslag for Skatteinntektene i Svelvik, før inntektsutjevning, ligger på ca. 85,3 % av landsgjennomsnittet. For Svelvik kommune med lave skatteinntekter er det utviklingen i skatteinntektene på landsbasis som i stor grad bestemmer inntektsnivået. Innretningen på kompensasjonsordningene gjør at en økning i Svelvik med 1,0 millioner kroner i samlede skatteinntekter kun vil gi en økning i inntektene med kr ,-. For at økte skatteinntekter skal utgjøre en reell forskjell må Svelvik kommune heve skatteinntektene til over 90 % av landsgjennomsnittet. 6

7 Eiendomsskatt Statsbudsjettet for 2012 ga kommunene anledning til å skattlegge all eiendom i kommunen, men med mulig unntak for næring. Eiendomsskatten skrives ut minimum med 2 promille av grunnlag og maksimalt 7 promille av grunnlaget. Skattøre kan maksimalt økes med 2 promille pr. år. Eiendomskatten i Svelvik kommune skrives for 2013 ut med 2 promille og gir følgende inntekter: Boliger og fritidseiendom kr ,- Næring kr ,- Rådmannen legger fortsatt til grunn at eiendomsskatten skal fjernes i 2014, men har ikke i fremlagt forslag til økonomiplan for perioden funnet rom for å fjerne den. Disponibel ramme 2013 Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er basert på 2012-priser og veksten i rammetilskudd, inntektsutjevning og skatteinntekter utgjør 6,8 millioner kroner fra 2012 til Avsetning til akkumulert underskudd fra tidligere år i budsjett 2012 var på kr ,- og det forutsettes at denne kan reduseres med 2,0 millioner kroner i Dette betyr at disponibel ramme i 2013 øker med 8,8 millioner kroner i forhold til faste priser. Disponering av økt budsjettramme 2013 Pensjonskostnader - kr ,- Pensjonsutgiftene, som belastes driftsregnskapet, har vært økende for Svelvik kommune i flere år og prognosene fra KLP tilsier en økning i utgiftene i 2013 med ca. 2,0 millioner kroner. Avvikling av stortingsvalg kr ,- Basert på tidligere års erfaring avsettes det kr ,- til gjennomføring av stortingsvalg i Ekstra klasse ved Svelvik ungdomsskole kr ,- Det ble avsatt kr ,- i budsjett 2012 for en ekstra 8-klasse ved Svelvik ungdomsskole. Helårseffekt av dette i 2013 betyr at det må avsettes ytterligere kr ,-. Fosterhjemsplasserte barn kr ,- Utdanningssektoren har betalingsansvaret for tilbud i skole til fosterhjemsplasserte barn. Dette er langsiktige plasseringer i fosterhjem som vil generere kostnader i mange år fremover og erfaringene fra 2011 og 2012 viser at budsjett for kjøp av skoleplasser i andre kommuner må økes. 7

8 Helse og sosial kr ,- Barnevernstjenesten har i dag et kostnadsnivå som gjør det sannsynlig at det må suppleringer til i løpet av I tillegg vil Samhandlingsreformen kreve nødvendige kostnadskrevende tiltak. Kr settes av til disse formål og benyttes etter interne prioriteringer. Administrasjon personalrådgiver(e), controller, rådmann, leder fellestjeneste kr ,- Etter OU-prosess i 2012 ble det besluttet å styrke personalfunksjonen med 1 årsverk og i tertialrapport 1/2012 vedtok kommunestyret opprettelse av en stilling som controller i administrasjonen som et ledd i arbeidet med å få kontroll over den økonomiske situasjonen. Rekruttering av ny rådmann vil i en overgangsperiode føre til økte lønnskostnader i administrasjonen. Til sammen forventes det at dette i 2013 vil gi økte lønnskostnader i 2013 på 1,5 millioner kroner. 8

9 Befolkningsutvikling Svelvik kommune hadde en vekst på 87 personer eller 1,3% fra 2011 til 2012, mens det for årene har vært en vekst på 115 personer eller 1,8%. Det har vært store demografiske endringer i Svelvik fra 2007 med en relativt stor nedgang i aldergruppen 0-19 år og en tilsvarende stor økning i aldersgruppen år og aldergruppen 80 år+. Aldersgruppen 0-19 år er den gruppen som gir størst uttelling i inntektssystemet og nedgangen fra 2007 med 116 personer eller 6,7% gir et årlig inntekstap på mellom 8 og 10 millioner kroner, samtidig som tjenestetilbudet i form av barnehager og skoler er opprettholdt. Aldersgruppen 67 år+ har økt kraftig fra 2007 til Den samlede veksten har vært på 145 personer eller 19,1%. Veksten er i sin helhet kommet innen aldersgruppen år, mens 9

10 det har vært relativt stabilt i aldersgruppen over 80 år. Utviklingen i aldersgruppene år medfører en økning i etterspørselen etter hjemmebaserte tjenester og vil på sikt føre til en økning i behovet for sykehjemsplasser hvis ikke de hjemmebaserte tjenestene bygges ut. For Svelvik kommune er den store utfordringen at de demografiske endringene med kraftig nedgang i de yngre aldersgruppene og en vekst i de eldre aldersgruppene fører til en relativ nedgang i overføringene fra staten gjennom inntektssystemet, mens strukturen og kostnadene på tjenestetilbudet opprettholdes. 10

11 KOSTRA-tall Svelvik kommune Alle kommuner i Norge er forpliktet til årlig å rapportere inn om sin tjenesteproduksjon og dette systemet som kalles KOSTRA (KommuneStatRapportering) gir et grunnlag for å sammenligne kostnadsnivå, dekningsgrader og effektivitet på tvers av kommuner. Selv om man skal benytte tallene med varsomhet, gir tallene en indikasjon på hvor det er muligheter for å hente ut rasjonaliseringsgevinster. Gruppe Gruppe Gruppe Utvalgte nøkkeltall, kommuner Svelvik Svelvik Svelvik Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0 2,1-0,6 2,6 2,2 1,6 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,2 1,9-0,6 2,2 2,4 2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 202,5 203, ,1 184,1 176,4 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter -1,2 2,4 1,3 21,5 22,4 22,1 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto driftsresultat for kommunesektoren anbefales å ligge på +/-3 % for at økonomien skal være bærekraftig, slik at investeringer kan delfinansieres ved hjelp av fond og uforutsette utgifter kan dekkes inn. Svelvik kommune har en langsiktig gjeld på 202,5 % av brutto driftsinntekter ved utgangen av 2011, noe som tilsvarer en netto lånegjeld pr. innbygger på kr ,-. Tilsvarende tall for referansekommunene (KOSTRA-gruppe 7) er 194,1 % eller kr ,- pr. innbygger. Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år til drift av barnehager ligger kr ,- over referansekommunene. Med 339 innbyggere i aldersgruppen 1-5 år utgjør dette 3,9 millioner kroner pr. år i merkostnader i forhold til referansegruppen. Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år ligger kr ,- over referansekommunene. Med 849 innbyggere i aldersgruppen 6-15 år utgjør dette 8,5 millioner kroner i merkostnader i forhold til referansegruppen. Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester per innbygger ligger kr. 703,- under referansegruppen og med 6581 innbyggere utgjør dette 6,5 millioner kroner. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år til barnevernstjenesten ligger kr ,- over referansegruppen og dette utgjør 7,8 millioner kroner pr. år. En usikkerhet i forhold til 2011-tallene er hvor stor andel for de enkelte kommuner som er knyttet til engangsutbetalinger som følge av kompensasjonsordningen for tidligere barnevernsbarn. Veksten i Svelvik kommune fra 2010 til 2011 var på kr ,- per innbygger 0-17 år og av dette utgjorde kompensasjonsordningen kr ,-. 11

12 Svelvik Svelvik Svelvik Gruppe Gruppe 07 Gruppe Barnehager Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 13,8 2,7 3,2 16,4 2,5 2,2 Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Andel ansatte med førskolelærerutdanning 32,6 28,9 33,7 30,4 29,3 30,1 Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 6,1 6,1 5,5 5,3 5,3 5,5 Svelvik kommunes utgifter til barnehager ligger fortsatt høyere enn referansegruppen selv om differansen har blitt mindre i 2010 og Som det fremgår av tabellen over er det i stor grad forskjellen i utgifter til lokaler som er utslagsgivende. Svelvik kommune bruker kr ,- pr. barn i kommunale barnehager til lokaler, mens referansekommunene har en årlig utgift på kr ,- pr. barn. Svelvik kommune har et leke- og oppholdsareal pr. barn som er 15 % høyere enn det referansekommunene har. Svelvik Svelvik Svelvik Gruppe Gruppe 07 Gruppe Grunnskole Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter 28, ,2 27,5 32,7 32,6 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), i prosent av samlede netto driftsutgifter 22,5 26,9 26,1 21,8 26,2 26,2 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto driftsutgifter 0,6 0,5 0,6 0,4 0,5 0,5 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), i prosent av samlede netto driftsutgifter 5,3 6,1 6,2 4,5 5,2 5,1 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter 0,4 0,4 0,4 0,7 0,8 0,8 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 98,5 100,2 99,8 97,5 97,8 97,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,4 9,9 7,5 7,9 7,4 7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 4,8 5,3 4,5 4,9 4,6 4,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 12 11,3 6,6 9,2 8,3 7,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 12,2 13,7 11,8 10,2 10,2 9,4 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 20,1 19,7 14,9 16,3 15,3 14,3 Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år ligger kr ,- over referansekommunene. Med 849 innbyggere i aldersgruppen 6-15 år utgjør dette 8,5 millioner kroner i merkostnader i forhold til referansegruppen. Av differansen på kr ,- pr. innbygger 6-15 år er kr ,- knyttet til skolelokaler og kr ,- knyttet til skolefritidsordningen. Dette er et uttrykk for at størrelsen på skolene i stor grad er kostnadsdrivende. Et annet trekk ved grunnskolen i Svelvik er at en langt større andel av elevene får spesialundervisning enn det elevene i referansekommunene får. I Svelvik var det i ,4 % av elevene som fikk spesialundervisning, mens det i referansekommunene var 7,9 %. 12

13 20,1 % av lærertimene i Svelvik blir benyttet til spesialundervisning, mens det for referansekommunene er en andel på 16,3 %. Dette betyr at andelen lærertimer til spesialundervisning ligger 23 % høyere enn hos referansekommunene. Svelvik Svelvik Svelvik Gruppe Gruppe 07 Gruppe 07 Barnevern Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, konsern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251 og 252) per barn i barnevernet, konsern Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 6,3 5,4 3,8 4,2 3,7 3,6 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 6,6 5,7 4,6 4,7 4,4 4 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 5,1 4,4 3,6 3,7 3,5 3,1 Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244), konsern Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 22,7 30,8 29,4 23,1 24,2 23,7 Andel undersøkelser som fører til tiltak (funksjon 244) 50,6 59,6 32,5 45, ,3 Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (funksjon 251), konsern Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (funksjon 252), konsern Utgiftene til barnevern har i Svelvik kommune øket kraftig de senere årene og i 2011 var utgiftene pr. innbygger 92 % høyere enn hos referansekommunene. Andel barn med undersøkelsessak 35 % høyere og andel barn med barnevernstiltak 38 % høyere enn hos referansekommunene. Lavere andel barn med undersøkelse eller tiltak enn hos referansekommunene. Lavere utgifter pr. barn i opprinnelig familie, men langt høyere utgifter pr. barn utenfor opprinnelig familie. Svelvik Svelvik Svelvik Gruppe Gruppe 07 Gruppe 07 Kommunehelse Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 3,7 4,2 3,9 4,2 4,8 4,9 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9, ,6 8,6 8,6 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,4 7,5 7,5 7,6 7,7 7,8 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,21 0,2 0,22 0,36.. 0,36 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,39 0,37 0,4 0,32.. 0,3 Årsverk leger pr 1000 plasser i institusjon 5,3 5,3 5,3 8,8.. 8,8 Årsverk fysioterapeuter pr 1000 plasser i institusjon 10,3 10,3 10,3 8,2.. 7,8 Svelvik kommune bruker færre ressurser på kommunehelsetjeneste enn referansekommunene. Netto driftsutgifter til helsestasjonstjeneste pr. innbygger 0-5 år og 0-20 år langt høyere enn hos referansekommunene, noe som kan sees som et utrykk for at nedgangen i antall barn og unge ikke er reflektert i en tilsvarende reduksjon i tjenestens omfang. Antall legetimer i institusjon 42 % lavere enn hos referansekommunene. 13

14 Svelvik Svelvik Svelvik Gruppe Gruppe 07 Gruppe Pleie og omsorg Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 25,3 30,6 29, ,9 33 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,41 0,42 0,37 0,44 0,42 0,43 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 21,2 22,1 20,6 17,7.. 17,6 Andel innbyggere år som er beboere på institusjon 1,2 1,9 0,9 1,5.. 1,8 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 16, ,6 12,7.. 12,6 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,21 0,2 0,22 0,36.. 0,36 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,39 0,37 0,4 0,32.. 0,3 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 7,4 5 4,1 8,2.. 7,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,3 3,2 2,7 4,5.. 4,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 6 5,4 4,8 9,8.. 8,6 Svelvik kommune bruker langt mindre på pleie- og omsorgstjenester enn referansekommunene. Brutto driftsutgifter pr. mottager av kommunale pleie- og omsorgstjenester var 27 % lavere i Svelvik kommune i 2011 enn hos referansekommunene. For å bringe Svelvik kommune opp på et nivå tilsvarende gjennomsnittet for referansekommunene måtte pleie- og omsorgssektoren blitt tilført 12,7 millioner kroner. Lavere andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning enn referansekommunene. Svelvik kommune hadde i 2011 en andel på 59 % av de ansatte med fagutdanning, mens tilsvarende tall for referansekommunene var på 74 %. Svelvik kommune har en høy institusjonsandel, 21,2 % i forhold til antall eldre over 80 år, mens referansekommunene har en andel på 17,7 %. Brukere utenfor institusjon får et lavere antall timer pr. uke enn gjennomsnittet for referansekommunene, 6 timer pr. uke i Svelvik kommune mot 9,8 timer i referansekommunene. KOSTRA-tallene for Svelvik indikerer at det i for stor grad satses på institusjonsbasert omsorg, mens den hjemmebaserte omsorgen er nedprioritert for å finansiere institusjonsomsorgen. 14

15 Svelvik Svelvik Svelvik Gruppe Gruppe 07 Gruppe 07 Formålsbygg Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 5,3 5,6 5,4 4,2 4,3 4,2 Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 5,1 5,6 5,4 4 4,2 4,1 Samlet areal på formålsbyggene kommunen leier i kvadratmeter per innbygger 0, ,1 0,1 0,1 Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede brutto investeringsutgifter 12,3 41,9 72,1 55,8 55,2 45,3 Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler per kvadratmeter Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år 7,3 7,1 7,2 4,3 4,3 3,9 Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år 21,5 20,9 20,9 15,6 15,8 15,4 Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Svelvik kommune har langt større arealer pr. innbygger tilgjengelig i sine formålsbygg enn det referansekommunene hadde i ,3 kvm. pr. innbygger i Svelvik tilsvarer et areal som er 26 % større enn det referansekommunene disponerer. Store arealer til relativt sett få innbyggere medfører også at avsetning til vedlikehold blir langt mindre enn det referansekommunene avsetter. Skolelokaler og barnehagelokaler er de som relativt sett er dyrest for Svelvik kommune, mens institusjonslokalene ligger langt under det referansekommunene bruker. Oppsummering KOSTRA-tallene viser gjennomgående at barne- og ungdomssektoren er sterkt prioritert i Svelvik kommune og at de demografiske endringene som har vært på 2000-tallet i liten grad har vært gjenspeilet i tildelingene til de ulike tjenesteområdene. Med en så presset økonomisk situasjon som Svelvik kommune har er det tvingende nødvendig å få utgiftene til barnevern, barnehager og skoler ned mot gjennomsnittet for referansekommunene. For barnehager og skoler er det i stor grad strukturen med mange små enheter som er kostnadsdrivende. 15

16 Forskriftsrapporter Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 Tall i 1000 kroner Midl. budsjett 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-)

17 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på områder Tall i 1000 kroner Midl. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 Områdenes driftsutgifter Rådmannsfunksjonen inkl stab Sentrale avsetninger Barnehager Berger barnehage Ebbestad Barnehage Svelvik Barnehage Tangen Barnehage Berger skole Ebbestad skole Tangen skole Tømmerås skole Svelvik ungdomsskole Familietjenesten Sosialtjenesten Svelvik sykehjem Hjemmetjenesten Kultur og publikumservice Plan bygg og forvaltning Kommunalteknisk drift VAR-området Eiendomsforvaltning Administrasjonstjenesten Folkevalgte organer Revisjon Overformynderi Kirke og trossamfunn Private barnehager Opplæringstjenester Eksterne helsetjenester Regionalt samarbeid og næringsutvikling Brann- og ulykkesberedskap Drammen IKT Felles inntekter/utgifter Finansposter Årsoppgjørsdisposisjoner Avskrivninger Pensjonsføringer Sum fordelt på områder

18 Vedlegg 2 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Midl. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 Alle tall i 1000 kroner INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Fratrekk art 690, Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert

19 Midl. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 Alle tall i 1000 kroner Fordeling på prosjekter EDB-felles Elevmaskiner Eiendomsskatt Folkevalgte PC Ny gravlund Menighetshuset - oppgradering Ballplass Tømmerås skole Lærebøker kunnskapsløftet Sikkerhetsarbeid dammer Vannfors.Hella Oppgradering nett Bil VAR-området Blindevannsverket UV anlegg Oppgradering nett Vårvn og Sverstadvn Hellumvannet Sankedammen Husvannmålere til alle BIKS Vannforsyning Web-basert kartinnsyn Parkklipper Svelvik sykehjem - oppgradering VV-bereder Tilstandsvurdering kommunale bygninger Bemannede boliger - Lille Åsgata Vekstpakke - infrastruktur Sanering nett Ødegårdsgrenda Bokerøya Sanere nett Oppgradering gatelys Internkontrollsystem Påkostninger av bygninger Bil samferdsel Berger skole Støa barnehage Asfaltering Bil eiendom Skiløyper Intern byggeledelse Trafikksikkerhetsprogram Asfaltering Ventilasjonsanlegg Ebbestad skole Adressering Strøapparat Ny skilting Oppgardering Eikdammen Varmekabler i takrenner Riving Solkroken Fossekleiva - nytt tak Fossekleiva - oppgradering Kløfta Universell utforming Traktor kantklipper Bil - park og friluft Traktor Kommunal veigrunn Snøfreser - eiendom Renholdssoner Egenkapitalinnskudd Salg av eiendom Ny avfallsåndtering, nedgravd løsning Drenering rådhuset og rehabilitering etter fuktskader Digitalisering av tegninger eiendomsmasse Renholdsmaskiner idrettshaller og ungdomsskole Brannsikring serviceboliger Eikveien Sum fordelt på prosjekter

20 Budsjettvedlegg 3 Økonomisk oversikt - Drift Midl. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER 0 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER 0 Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER 0 Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER 0 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER 0 Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

21 Budsjettvedlegg 4 Økonomisk oversikt - Investering Midl. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 Tall i 1000 kroner INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / Udisponert

22 Investeringsbudsjett Svelvik kommune er meldt inn i ROBEK-registeret og må ha Fylkesmannens godkjenning av budsjettet for En av hovedutfordringene for Svelvik kommune er en høy netto lånegjeld og dermed høye finanskostnader. Utgangspunktet for investeringsbudsjettet er at det, eksklusive vann- og avløpsinvesteringer, bør være lavere enn de årlige minsteavdragene på lånene som beløper seg til ca. 12 millioner kroner. Prosjekt Område Kommunal veigrunn Plan, bygg og forvaltning Trafikksikkerhetsprogram Plan, bygg og forvaltning Gatelys, oppgradering armaturer Tekniske tjenester, drift Asfaltering Tekniske tjenester, drift Oppgradering Eikdammen Tekniske tjenester, drift Gravemaskin 8 tonn (drift og VA) Tekniske tjenester, drift Opprustning Lallaparken og Elias Kræmmers plass Tekniske tjenester, drift Strøapparat lastebil Tekniske tjenester, drift Snøscooter friluft Tekniske tjenester, drift Berger IL, tilskudd løypemaskin Tekniske tjenester, drift Parkklipper Tekniske tjenester, drift Intern byggeledelse Eiendom Universell utforming Eiendom Påkostninger (oppgradering) av bygninger Eiendom Biler til eiendom Eiendom Renholdsmaskiner til idretshaller og ungdomsskole Eiendom Utelager ungdomsskole Eiendom Utredning - tilstandsvurdering kommunale bygninger Eiendom Berger barnehage, nytt tak, renner og nedløp Eiendom Ny avfallshåndtering, nedgravd løsning Eiendom Drenenring rådhuset og rehabilitering etter fuktskader Eiendom Digitalisering av tegninger eiendomsmassen Eiendom Bemannede boliger Lille Åsgate Eiendom Oppgradering Fossekleiva Eiendom Bil VA Vann og avløp Dam Hellumvannet Vann og avløp Dam Kløfta Vann og avløp Dam Sankedammen Vann og avløp Oppgradering nett Vann og avløp Prosjekt husvannmålere Vann og avløp Sanering nett Vann og avløp Ny bil avløpsnett Vann og avløp Kjerneinvesteringer IKT D-ikt Applikasjonsinvesteringer IKT D-ikt Egne investeringer IKT D-ikt Egenkapitalinnskudd KLP Administrasjon Egne investeringer IKT D-ikt Overrislingsanlegg Serviceboliger Eikveien Helse og sosial Sum investeringer

23 6610 Plan bygg og forvaltning Kommunal veigrunn Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Første del vedtatt av kommunestyret Prosjektperiode Prosjektmidler i prosjektperioden, Kr ,-/ år. Prosjektet består i matrikulering av umatrikulert offentlig kommunal veigrunn Drift Trafikksikkerhetsprogram Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Årlig behov som benyttes til å finansiere egenandeler, og egne prosjekt innenfor kommunens trafikksikkerhetsarbeide. I perioden er det bl.a. to viktige trafikksikkerhetsprosjekter tilknyttet gang- og sykkelveg, og et prosjekt med egenandel tilknyttet Ebbestad skole og barnehage i Prosjektliste gjennomføres iht. vedtatt Trafikksikkerhetsplan Drift Gatelys oppgradering av armatur Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Utskiftning av gamle armaturer til ny teknologi. Gir bedre lys og økt trafikksikkerhet med mindre effektforbruk. Kommunen sparer energi på tiltaket Drift Asfaltering Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Asfaltering av grusveier. Asfalterte veier trenger mindre vedlikehold og løpende drift. Aktuelle veier er Skoglyveien og parkeringsareal ved JUVE-næringspark (2013), Nordliveien/Fjordgløttveien/Fjellveien (2014). Asfaltering gjøres etter VA-tiltak i veien Drift Oppgradering Eikdammen Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Prosjekteringsmidler i Damanlegget tilhører ikke vannverksdriften og tiltak må betales utenfor selvkostregimet på VA. Dam ved Eikdammen har behov for oppgradering. Iht VTA 23

24 (vassdragteknisk ansvarlig) er det behov for 250 kr i utredning og prosjekteringskostnad. Kostnad for tiltaket estimeres til kr i Drift Gravemaskin 8 tonn (drift og VA) Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Kommunen har i dag en avtale med Menighetsrådet om felles bruk av gravemaskin (3,5 ton). Det er en utfordring med å planlegge sambruk av gravemaskin med kirken da de har et ujevnt behov samtidig som maskinen har for dårlig kapasitet for kommunens oppgaver. Det blir vanskelig å planlegge jobber, noe som gjør at effektiviteten blir dårligere. Per i dag er det ikke driftmidler til å leie maskiner for nødvendige driftsoppgaver. Det er forutsatt kjøp av brukt maskin Drift Opprustning Lallaparken og Elias Kræmmers plass Konsekvens (i kroner) Kommentarer: I ønskelisten for budsjettet fra 2008 ligger det inne opprusting av parker (Lallaparken, Åge Bryhns plass og Elias Kræmmers plass) på ,-,. Sentrumsparkene begynner å bli nedslitte og det trengs oppgraderinger på særlig skiferplasser og plantefelter. Budsjett summen er prisjustert til kr Drift Lastebil strøapparat Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Utskiftning pga alder. Brukes ved strøing og salting av veier Drift Snøscooter friluft (løypekjøring nærmiljø) Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Snøscooter som benyttes til løypekjøring ved skoler og nærmiljøanlegg der løypemaskinen ikke kan brukes. Snøscooteren benyttes også til løypekjøring tidlig på sesongen, før det er nok snø til løypemaskinen. Nåværende scooter er gammel og gir stadig større reparasjonsog vedlikeholdskostnader. 24

25 6620 Drift Berger IL tilskudd løypemaskin Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Søknad i forbindelse med spillemiddelsøknad. Utskifting av gammel løypemaskin. Foreslått som spleiselag mellom Svelvik- og Sande kommune sammen med spillemidler og egenfinansiering Drift Tiltak: Ny parkklipper Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Driftsavdelningen er avhengig av to store parkklippere. En ble byttet ut i 2012, den andre er fra 2001 med stadig økende behov for reparasjoner/vedlikehold Eiendomsforvaltning Intern byggeledelse Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Egen administrasjon synliggjøres i investeringene. Beløpet fordeles på de enkelte prosjektene inneværende år. Overføring av lønnsbudsjett fra Drift til Investering Eiendomsforvaltning Universell utforming Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Ny lovgivning på området gir økte krav til eier av offentlige bygg til å tilpasse arealene slik at samtlige innbyggere sikres adgang. Midlene er tenkt å bruke på teleslynger til hørselshemmede, rullestolsramper, automatiske døråpnere, skilting etc. Ikke behov for nye midler i Eiendomsforvaltning Påkostninger (oppgradering) av bygninger Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Kommunens bygninger har et stort behov for oppgradering. Til løpende oppgradering av bygninger er det et estimert behov på med minst kr/år. 25

26 6622 Eiendomsforvaltning Tiltak: Biler til eiendom Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Vaktmestertjenesten har i dag for få biler. Dette medfører at det blir mye bringing og henting av mannskaper og utstyr. For å effektivisere vaktmestertjenesten er det nødvendig med effektive transporter mellom kommunen bygg og anlegg. Når rett antall biler er oppnådd må det startes utbytting av de som er eldst. Derfor må dette være en fast investering for å unngå at bilene blir så gamle at driftsutgiftene blir uforholdsmessig høye Eiendomsforvaltning Tiltak: Innkjøp av renholdsmaskiner til idrettshaller og ungdomsskolen Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Kommunens idrettshaller er fullbookede og har få muligheter til renhold av hallgulv. Eksisterende maskiner går sakte, og har et dårligere arbeidsmiljø til operatørene. På ungdomsskolen er det store gulvarealer som med fordel kan rengjøres med maskiner. Dette fremmer et bedre arbeidsmiljø Eiendomsforvaltning Ungdomsskole utelager Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Til oppbevaring av kanoer og andre ting som brukes av ungdomsskolen er det ønskelig med mulighet for lagring Eiendomsforvaltning Utredning tilstandsvurdering kommunale bygninger Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Det er ikke nok ressurser innefor eiendomsforvaltningen i kommunen for å gjøre nødvendige tilstandsvurderinger i våre bygg (ref. Vurdering av den overordnede eiendomsforvaltningen Svelvik kommune August 2011 utført av Buskerud kommunerevisjon). Arbeidet er startet opp i 2012 og planlagt videreført i kommende år. 26

27 6622 Eiendomsforvaltning Berger barnehage nytt tak, renner og nedløp Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Berger barnehage har problemer med vanninntrenging og isbygging grunnet dårlig ventilert takkonstruksjon. Det er gjort flere tiltak de senere årene uten å komme til en løsning på dette. Det vurderes som nødvendig å legge et nytt ståltak, med nye takrenner og nedløp, på barnehagen for å løse problemet Eiendomsforvaltning Ny avfallshåndtering Nedgravd løsning Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Etablering av nye nedgravde løsninger i samarbeid med RfD. Tilfredsstiller krav fra forsikringsselskap ift. Brannsikkerhet, brukervennlighet og estetikk. Kommunal egeninnsats består i gravearbeider i forbindelse med montering. RfD bekoster utstyret ferdig montert Eiendomsforvaltning Rådhuset drenering rådhuset og rehabiliteringer etter fuktskader 2012 Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Rådhuset har skader på flere plasser grunnet dårlig drenering. Det har resultert i fukt og skader på gulv u-etasjens lokaler. Tiltaket innbærer utbedring av dreneringen samt rehabilitering av etasjen Eiendomsforvaltning Digitalisering av tegninger eiendomsmassen Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Det er et stort behov for kommunen å få på plass et eiendomsarkiv. Nåværende system innebærer at anleggsdokumentasjon delvis ligger ute på byggen og delvis i sentrale arkiver. For å spare lagerplass og systematisere arkivet, er det ønskelig å digitalisere dokumentasjonen. 27

28 Eiendomsforvaltning Bemannede boliger Lille Åsgate Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Utvikling av barnehagetomt. Utrednings og prosjekteringskostnad i 2013(finansiert i budsjett 2012 med kr). Utførelse i 2017(?) Eiendomsforvaltning Oppgradering Fossekleiva Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Utvikling/oppgradering av Fossekleiva museum og kultursenter iht. tidligere vedtak VAR området Bil VA Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Utskiftning av bil til kommunens rørleggere, grunnet alder VAR området Dam Hellumvannet Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Prosjekteringsmidler i Tiltak utredes av VTA. Vi avventer svar fra NVE etter reviderte flomberegninger før endelig kostnad kan beregnes VAR området Dam Kløfta Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Prosjekteringsmidler i 2012/13. Tiltak utredes av VTA. Vi avventer svar fra NVE etter reviderte flomberegninger før endelig kostnad kan beregnes. 28

29 6621 VAR området Dam Sankedammen Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Dammene i Svelvik kommune er i behov av oppgradering og vedlikehold for å bevare sikkerheten kring dem. Sankedammen har et pålegg om utbedring fra NVE. Tiltak utredes i samarbeid med felles VTA (VassdragTeknisk Ansvarlig) i regi av GVD ( Godt Vann Drammens regionen) og Norgips VAR området Oppgradering nett Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Kommunens vannledningsnett har årlig behov for å fornyes. Ca % av produsert vann lekker ut før det når abonnentene. Der er mange stålledninger som bør skiftes til plast i nær fremtid. Kostnaden for reparasjoner av vannlekkasjer er økende for hvert år. Følgende tiltak er planlagt i perioden: Nordre Brennagate (2013), Nyveien (2014), Furusvingen (2015), Søndre Brennagate (2016) 6621 VAR området Prosjekt husvannmålere Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Det er vedtatt at alle boliger i Svelvik kommune skal ha vannmålere før Prosjektet er i gang og vannmålere kjøpes inn etter hvert som pålegg om montering sendes til abonnentene VAR området Sanering nett Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Det eksisterer eiendommer som slipper ut urenset- eller gråvann ut i bekker og vassdrag. Det er planlagt prosjekter for å få flere eiendommer tilknyttet det offentlige nettet. På mange plasser i kommunen er det felles ledninger for både overvann og avløp, hvilket skaper kapasitetsproblemer på nett og renseanlegg. Dette bør saneres løpende. 29

30 6621 VAR området Ny bil avløpsnett Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Denne bilen benyttes av avløpsavdelingen. Bilen er planlagt byttet ut i Et godt vedlikehold av pumpestasjoner og avløpsnettet er avhengig av denne bilen Drammensregionen IKT Applikasjonsinvesteringer D-ikt Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Dette er hovedsakelig investering i programvare og utføres av D-ikt på oppdrag fra basisorganisasjonene Drammensregionen IKT Applikasjonsinvesteringer D-ikt Konsekvens (i kroner) Kommentarer: Dette er hovedsakelig investering i programvare og utføres av D-ikt på oppdrag fra basisorganisasjonene Drammensregionen IKT Egne investeringer D-ikt Konsekvens (i kroner) Kommentarer: For eksempel rullering av digitalt utstyr og fibertrekk. Utføres på oppdrag fra basisorganisasjon. 30

31 8810 Drammensregionen IKT Rulleringsordning pc er skole Konsekvens (i kroner) Kommentarer: PC er til alle elever i åttendeklasse og fortetting av PC er på mellomtrinnet Pensjonsføringer Egenkapitalinnskudd KLP Konsekvens (i kroner) Innbetaling av egenkapitalinnskudd til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) Brannsikring Serviceboliger Eikveien Konsekvens (i kroner)

32 Sektorbudsjetter Ved utarbeidelse av sektorenes budsjetter for 2013 og langsiktige mål og tiltak for økonomiplanperioden har utkast til samfunnsdelen av kommuneplanen brukt i prioriteringene. Svelvik kommune er i en meget vanskelig økonomisk situasjon og det er utfordrende for sektorene å forfølge de målsetningene som trekkes opp i kommuneplanens samfunnsdel, samtidig som de økonomiske rammene skal holdes. Det er trukket ut noen essensielle elementer fra kommuneplanens samfunnsdel som sektorene skal fokusere særskilt på i 2013 og som er fornuftig faglig sett, samtidig som det gir en bedret økonomisk situasjon på sikt. Sykefravær 16,0 % 14,0 % 13,2 % 13,5 % 12,0 % 10,0 % 9,1 % 11,4 % 11,7 % 11,0 % 10,1 % 9,7 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 3,2 % 5,0 % 1,6 % 2,0 % 8,0 % 7,3 % 5,9 % 5,9 % 3,2 % 3,1 % 3,2 % 2,0 % 2,1 % 2,4 % 1,5 % 1,9 % 2,1 % 1,8 % 2,3 % 1,5 % Fraværs prosent Fraværs-prosent <17 dager Fraværs-prosent >17 dager 0,0 % Svelvik kommune hadde i 2011 et sykefravær på 9,7% og hvor virksomhetene varierte fra 3,2% fravær til 13,5% fravær. Fraværet er fordelt på 2,3% korttidsfravær og 7,4% langtidsfravær. Totalt utgjorde sykefraværet 8480 arbeidsdager i 2011 eller ca. 33 årsverk. For 2011 er det satt et mål om å redusere det samlede sykefraværet i kommunen til 9 %, noe som vil utgjøre en besparelse på 2,5 årsverk. Økonomistyring Sektorenes budsjettrammer er knappe og videreføring av deflatorjusterte 2012-rammer er det som i stor grad legges til grunn. For mange virksomheter betyr dette at aktivitetsnivået i 2012 må justeres ned frem mot 2013 for at budsjettet skal balansere. Dette betyr at sektorene samlet sett må prioritere sine budsjettrammer og legge frem forslag som kan bringe budsjettet i balanse. 32

33 Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid Rådmannen vil fokusere på tidlig innsats og forebygging som hovedprinsipp for de sektorplaner og virksomhetsplaner som skal utarbeides i etterkant av kommunestyrets budsjettvedtak. Dette gjelder for alle virksomheter og sektorer og noen hovedpunkter vil være: Å hjelpe de som trenger det mest ved å styrke arbeidet for å bedre levekår og gi barn og unge en trygg oppvekst God brukerkontakt og dialog om utforming av tjenestene God tverrfaglig samhandling innad i kommunen med eksterne samarbeidspartnere. Gjennomføre samhandlingsreformen i tråd med Stortingets forutsetning ved å bygge ut tiltak og tjenester som kan forebygge helseproblemer. Brukere skal i større grad få muligheter til å få behandling lokalt uten innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Styrke det forebyggende arbeidet innen hver tjeneste og samlet for kommunen Utvikle videre folkehelsearbeidet i kommunen Organisasjonskart Rådmann Kommunalsjef utdanning Kommunalsjef helse og sosial Kommunalsjef samfunnsutvikling, kultur og tekniske tjenester Kommunalsjef økonomi, personal og interne tjenester Barnehager (57,8) Svelvik ungdomsskole (34,7) Fagstab (5,9) Pleie, omsorg og rehabilitering (80,1) Kultur (9,7) Personal (2,0) Tømmerås skole (27,06) Berger skole (13,6) Familietjenesten (44,5) NAV (4,4) Tekniske tjenester (39,0) Controller (1,0) Ebbestad skole (19,65) Tangen skole (13,5) Samfunnsutvikling (1,0) Interne tjenester (6,5) 33

34 Utdanning Kort situasjonsbeskrivelse Barnhagene og grunnskolen har de siste årene vært igjennom omfattende vurderinger, effektivisering og nedskjæringer i kommunens budsjetter. Dette samtidig som timetallene til elevene økes og i barnehagene er det gjennomført omfattende brukertilpasninger med blant annet utvidet åpningstid og ferietilbud. Skolene mener at de driftes på et minimum av ressurser i forhold til de lovpålagte oppgaver. Dette begrenser mulighetene for å gjennomføre ytterligere grep som gir de store gevinster innenfor dagens enheter og driftsrammer. Barnehage: Ni av ti ledere og styrere har godkjent utdanning, dette er bedre enn tidligere. Andelen assistenter med relevant utdanning er lav. Barnehagene har bedre plass enn de fleste, men er små målt mot de største. Bemanningen er marginalt dårligere enn før (Kommunebarometret, 2012). Alle styrerne, styrerassistenter og virksomhetsleder gjennomførte styrerutdanning våren 2012 i samarbeid med KS og Høgskolen i telemark. Skole : Svelvik har tradisjonelt ganske gode avgangskarakterer, her er nasjonale prøver og grunnskolepoeng indikatorer. For nasjonale prøver er bildet mer sprikende. På 5. trinn har elevene prestert bra over flere år helt i toppsjiktet nasjonalt. På 8. trinn er ikke resultatene tilsvarende gode. Det er mest nærliggende er å tro at prestasjonene på 8. trinn kan bli mye bedre, gitt at elevene klarer seg såpass bra på 10. trinn. Tall over gjennomføring, dvs. de som går direkte fra grunnskolen til videregående opplæring ligger på 92, 6 % (Svelvik) i Vestfold (97,1) og nasjonalt (96, 6%)(skoleporten, 2012). Arbeidet for å motvirke frafallet må starte i grunnskolen, derfor angår dette også kommunen. Her vil tidlig innsats være viktige tiltak. (Kommunebarometret, 2012) Elevundersøkelsen gir kommunen veldig gode skussmål. Trivselen er høyere enn gjennomsnittet, og det er til dels svært lite mobbing. Seks av ti ansatte i SFO har relevant utdanning, som er bra (Kommunebarometret, 2012). Voksenopplæringen ble lagt innenfor sektoren Utdanning 1. juli

35 Sykefravær Virksomhet Fraværsprosent (jan april 2012) Berger skole 12,6 % 7,2 % Berger barnehage 21,3 % 8,6 % Ebbestad skole 5,4 % 6,7 % Ebbestad 4,7 % 17,4 % barnehage Tangen skole 10,8 % 14,7 % Støa barnehage 10,4 % 11,5 % Tømmerås skole 1,0 % 8,6 % Svelvik barnehage 3,9 % 5,2 % Svelvik ungdomsskole 6,8% 5,9 % Fraværsoversikt hele året (2011) Tidlig innsats/forebygging Som landet (8,42%) ellers har man økende andel barn med behov for spesialundervisning i Svelvik (9,94%) og i denne situasjonen er det viktig å se på forebygging og tidlig innsats. Generelt ønsker man å skifte tyngden over omfanget av spesialundervisning til å bli størst på de første årstrinnene (1. 4.klasse) og ikke sent i utdanningsløpet som det er i dag (Kunnskapsdepartementet). Det er viktig slik at det blir rom for å øke rammene for tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning. Utfordringene løses ikke alene med vedtak om spesialundervisning, selv om dette forblir et viktig tiltak. Hele sektoren må satse på økt effekt av tiltak gjennom tidlig identifisering og tidlig tilrettelegging ved behov for bistand. Det krever en kompetanseheving generelt i sektoren og en bevisst holdning for at tiltakene får den effekten vi ønsker. Her kan det nevnes tiltak som spesialpedagogiske team som arbeider både i barnehage og skole. Det bør fortsatt legges vekt på tettere samarbeid med foreldre, PPT og andre hjelpeinstanser. Det er sentralt at samarbeidet starter allerede i barnehagen for så å følges opp i skolen. Arbeidet med systemtiltak bør fortsette å videreutvikles på alle nivå. Økonomistyring I Kommunestyret 18. juni 2012 sak 35/ 12 gjorde kommunestyret følgende vedtak: 1. Som skoleeier ønsker kommunestyret at det utarbeids felles mål og overordnede strategier for utvikling og styrking av Svelvik-skolen. Kommunestyret ga følgende føringer: a. Rådmannen bes starte en prosess som skal resultere i en fireårig plan med felles mål og overordnede strategier for skolene i Svelvik. b. Kommunestyret forutsetter en prosess med brev involvering av elever, foreldre, lærere, skoleledere, politikere og organisasjonene. c. Omsorg- og oppvekstutvalget skal være styringsgruppe for prosessen og oppnevner prosjektgruppe og eventuelle referansegrupper. d. Plan legges frem for endelig behandling av kommunestyret etter innstilling fra omsorgog oppvekstutvalget i desember Rådmannen bes legge fram konkrete og tallfestede forslag til innsparing og effektivisering 35

36 i Svelvik skolen ved behandling av budsjett Det forutsettes bred involvering i prosessen. Svelvik skal starte en prosess for å ivareta kommunestyrets vedtak i sak 35/12 slik det forutsettes i punkt 1. a-d. Sektoren hadde i løpet av juni møter hvor målsettingen var å involvere virksomhetslederne i forhold til innsparingstiltak i skolesektoren. I disse møtene kom det frem forslag som: Barnehage: (Salderingsforslag for barnehagene våren 2012, Konsekvensutredning basert på idemyldring i ledergruppa og i virksomheten og tilbakemelding fra barnehagen). Innledning: Utgangspunkt for tiltak i barnehagene er preget av en ganske omfattende effektivisering og brukertilpasning de siste 2 årene. Dette begrenser mulighetene for å gjennomføre ytterligere grep som gir de store gevinster innenfor dagens enheter og driftsrammer. Gjennomførte tiltak 2010 og 2011: Etablerte ca 30 nye plasser og endret driftsform ved 10 av 14 avdelinger Redusert grunnbemanning med 25% per avdeling reduksjon 3 årsverk Tiltak 1 og 2 medførte gjennomsnittlig kostnadsreduksjon per plass for alle avdelinger med ca 30% (2010) Utvidet åpningstiden med 45 min /dag. Utvidet fra til (2011) Innført matservering i alle barnehager selvkost (januar 2012) Tiltakene 3 og 4 har ikke medført reduksjon av kostnader, men har gjort barnehagene mer brukervennlige, og det synes som at antall brukere i andre kommuner er nedadgående grunnet tiltakene. Tiltakene er gjennomført innenfor bevilget ramme. Bortfall av særtilskudd til barn m/nedsatt funksjonsevne 2011 er ikke kompensert i barnehagenes budsjettramme hverken for 2011 eller 2012 (ca 1, 5 mill) Beskrivelse av mulige Nr tiltak styrer - 2 barnehager Slå sammen en stor og en liten barnehage Enhetene vil da ha en størrelse på 130 plasser (= barn avhengig av ant. deleplasser) 2. Arealeffektivisering i den enkelte barnehage Det vil bli gjennomført en gjennomgang av mulig ledige arealer i hver barnehage ut fra godkjenning og vedtatt norm for arealer (Barn pr m2) Alternative tiltak kan være stenging av ledige arealer eller inntak av flere barn (må ses i sammenheng med bemanning) Konsekvensbeskrivelse Lovmessig krav til styrer ved hver barnehage. (100% adm ved 42 barn) Tiltaket vil kreve styrerassistent ved hver barnehage Tidsbruk til avklaringer, samarbeid og koordinering vil øke. Innsparingen vil således bli minimal. Konsekvensen er ikke tilfredsstillende utredet til å gi gode tall i forhold til mulige innsparinger Barnehagenes utforming med forholdsvis store fellesarealer gjør at avstengning av rom vanskelig lar seg gjennomføre Økonomisk konsekvens beskrives ut fra øket foreldrebetaling for inntak av 4 flere barn i dagens lokaler og driftsformer. Gj.førings tidspunkt Ikke anbefalt Forventet innsparing Kr 0,- Anslag! Kr ,- 36

37 3. Færre barn m/plass i andre kommuner Beregnet kostnad 2013 er ca 1,1 mill kroner! Virksomhetsleder vil kontakte alle foresatte og kartlegge årsak til at de ønsker plass i andre kommuner, og forsøke å iverksette tiltak som gjør at de ønsker å benytte plass i egen kommune. 4. Friluftsbarnehage færre faste enheter Kan stenge avdelinger og erstatte med lavvo, MEN barnegruppa må ha en base Organisering av kontinuerlig utegruppe/uteavdeling muliggjør utvidelse innenfor eksisterende bygningsmasse. 5. Fjerning av styrkingsressurs -Frem til fjerning av særtilskudd 1. januar 2011 fikk barnehagene 10% av ordinært tilskudd til styrkingstiltak for barn med nedsatt funksjonsevne. Da tilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet fra 2011 ble det ikke kompensert i budsjettrammen. Med reduserte rammer er det ikke rom for opprettholdelse av denne ressursen. -Ressurser til barn med enkelt-vedtak etter opplæringsloven er videreført. Denne posten er mer enn doblet i løpet av 2 år. Utvidelse av åpningstid og stor grad av harmoni mellom søknader og ledig kapasitet har gitt en nedgang i antall brukere i andre kommuner. Innsparing er oppgitt i forhold til budsjettert beløp Det er ikke kalkulert innsparinger i forhold til reduksjon av dagens antall brukere i andre kommuner. Nedleggelse av enheter eller avdelinger som skal erstattes med friluftsavdelinger vil kreve en omfattende og tidkrevende prosess i forkant. Begrunnelse for dette er at driftsformen ligger så langt fra ordinær driftsform at dette ikke automatisk kan betraktes som en ordinær omdisponering av personalet innen barnehageformålet. Driftsformen er utfordrende i forhold til spesielt store snømengder og kulde. Utfordrene i forhold til samarbeid og samhandling stordriftsfordelene I et utvidelsesperspektiv kan dette være et realistisk lavkostnadstilbud å vurdere. Tiltaket er iverksatt fra 1. mai på den måten at ressursen benyttes som vikarressurs frem til 1. august, og fjernes helt etter denne dato. Tiltaket innebærer en svekkelse av mulighetene innen Intensjonsprogrammet God Oppvekst, hvor tidlig innsats er en vesentlig målsetting. Reduksjon er 360% stilling 5 mnd. virkning 2012 og 12 mnd. virkning Januar 2012 Kr ,- Kr? 5 mnd virkning: Kr mnd virkning: Kr ,- 37

38 6. Større enheter Erstatningstilbud for Bergerog Svelvik barnehager 7. Avvikle sommertilbud. Barnehagene har tidligere avviklet 4 uker sammenhengende ferie i forbindelse med 3 stengte uker på sommeren. 8. Vurdere økning av delingstallet 26/4 til 28/4 9. Vurdere virksomhetsstrukturen Barnehagene ble organisert som egen virksomhet fra 1 januar Det er ikke et ønske om endring av dette. 10 Fjerning av vikarbudsjett: iverksatt! Barnehagene er i likhet med øvrige virksomheter fratatt mulighet for vikarbruk i arbeidsgiverperioden. Må ses i et langsiktig perspektiv ikke fokus i forhold til 2013 Tiltaket med 4 uker stengt og sommertilbud ved 1 barnehage gir ingen økonomisk gevinst. Ordningen skaper mange praktiske utfordringer og uthuling av bemanning i høsthalvåret når personalet i sommertilbudet skal ta ut sin ferie. Her kan det bli en ekstrautgift. Ønskes tilbake til 3 uker stengt uten sommertilbud! Ingen konsekvens i forhold til dagens pedagognorm Pedagogisk konsekvens øket behov for organisering i smågrupper, og øket aleneansvar og merbelastning for alle arbeidstakere. Vil kreve fysiske tilrettelegginger i bl.a. garderober Foreløpig ikke konsekvensutredet godt nok! Omorganisering av administrativ ressurs vil ikke gi en økonomisk innsparing Med innførte effektiviseringstiltak/endret delingstall barn/voksen og utvidet åpningstid er vaktsystemet meget sårbart i forhold til sykdom. Korte perioder eller enkeltdager takler barnehagene allerede i dag, men sykdom for flere personer over perioder på 16 dager vil innebære en stor belastning for de ansatte. For å redusere konsekvenser og forhindre øket sykefravær vil barnehagene etterstrebe å styrke sin bemanning gjennom eksterne aktører: Praksisplasser, NAV, språkpraksis Kr 0 Kr? Kr? (ca kr /plass) Kr 0 5 md virkning Kr mnd virkning Kr

39 11 Privatisere barnehager Spørsmålet om privatisering blir reist med jevne mellomrom. For også å ha vurdert konsekvenser av dette beskrives 2 alternative muligheter. Konsekvensbeskrivelse er i forhold til dagens ramme for drift av kommunale barnehager. 12 Endret driftsform ved de siste 4 avdelingene Berger og Svelvik avdelinger for barn over 3 år. 13 Ikke inntak av nye lærlinger. Per d.d. er det 2 lærlinger i barnehagene Innsparelser beskrives for 2 alternativer: Alt. 1) Privatisering av alle barnehager: Tilskudd utbetales etter nasjonale satser = kr ,- Krever oppsigelse av ca 70 ansatte Alt. 2) Privatisering av 3 av 4 barnehager (Beholde Støa) Tilskudd utbetales etter kostnader ved Støa barnehage Grunnet høye kapitalkostnader fordelt på få plasser vil kostnad per plass øke. Krever oppsigelse av ca 50 ansatte Endring av driftsform innen barnehagenes fysiske rammer vil kreve nedleggelse av 10 plasser ved hver barnehage (20 plasser) Konsekvens av dette vil være: innsparing av 4 årsverk, barnehagene vil ikke ha kapasitet til å ta imot tilflyttinger eller ivareta barn som ikke har en rettighet, men likevel ønsker en barnehageplass. oppsigelse av 4 faste ansatte + oppsigelse av barnehageplass til mer enn 20 barn. Netto årlig kostnad for en lærling er ca Kommunen vil ikke kunne tilby lærlingeplasser til kommende fagarbeidere i Barne- og ungdomsfaget Alt 1: Merutgift på kr ,- Alt. 2: Merutgift på kr... Økning kostnad per plass: Over 3 år: kr Under 3 år: kr mnd virkning Kr mnd virkning Kr Tapt foreldrebeta ling for 20 plasser er fratrukket på begge alt. Kr 0 Budsjett 2013 Rammeoppnåelse Som tertialrapport 1 beskriver synes det som barnehagevirksomheten vil gå med et underskudd på ca 1 mill kroner i Ut fra skisserte tiltak ser det ut som at barnehagevirksomheten vil få en helårsvirkning av gjennomførte tiltak 2012 som gjør at vi i 2013 vil nå budsjettramme for

40 Skole: Salderingsforslag fra skolene der man har gjennomført interne møter og tilbakemeldinger i samarbeid med utdanningsforbundet. Virksomhet Tiltak Salderingstiltak i kroner Berger skole Ebbestad skole Svelvik ungdomsskole Ikke starte arbeid med miljøsertifisering ved ungdomsskolen. Legge ned skolebibliotekene ved Tømmerås og ungdomsskolen - Elevene får bruke folkebiblioteket, og det spares dermed på lønn og innkjøp av bøker. Fjerne time(r) til Oppfølgingstjeneste tillagt rådgiver på ungdomsskolen jmf kommunestyrevedtak (2t/u) Avslutte ordningen med gratis frukt og grønt i ungdomsskolen - Regjeringen har bevilget penger til gratis frukt- og grønt i ungdomsskolen Slå sammen fire 8.klasser til tre. Det opprettes fire 8.klasser med til sammen 97 elever fra aug 2012 ( elever ). Slås disse sammen til tre klasser neste skoleår, vil vi få elever i klassene. Dette vil føre til lavere lærer-tetthet og svært lite veiledningstid og tid til oppfølging per elev fra læreren. Legge ned Alternativ ungdomsskole kr 1t/u kr 2t/u kr kr ,- Vanskelig å tallfeste, da vi ikke vet hvilke elever som skal gå her i Ut fra tallene i 2011 og 2012 vil det ikke være en besparelse å legge ned tilbudet. Tangen skole Stenge gammel fløy Innsparing: 200m2 x 350= ,- Tømmerås skole Legge ned skolebibliotekene ved Tømmerås Stenging av base 7 konsekvensen er da at Spesialpedagogisk base («Pusterommet») må legges ned ,- Innsparingen på stenging av base 7 er beregnet til kr ,- pr. år. (230 m2 x 350,- kr 40

41 Tilbakemeldinger og innspill fra skolene til budsjett 2012 og Økonomiplan 2013: Arealeffektivisering 2012: Tiltak Konsekvensbeskrivelse Besparing SKOLE Redusere bassengets åpningstid fra 6 til 2 måneder Stenge skolerommet i Ebbestadhallen ANDRE AREALER Flytte kulturskolen til Tømmerås skole og stenge underetasjen på rådhuset Leie ut kontorplass i underetasjen på rådhuset, f eks til prestekontoret eller eksterne leietakere Stenge samfunnshuset Stenge to kirker Naturbarnehage Det vil bli gitt svømmeopplæring bare til de elever som ikke kan svømme. Det blir tettere befolket i skole-bygningen og dermed færre rom til annen organisering av undervisingen og til møter. Kulturskolen har undervisning av sine elever når den ordinære skoledagen er slutt. Dette gir en god utnyttelse av arealer. Gir besparelser på kirkens leie av kontorplass i dag, ev inntekter fra eksterne leietakere. Vurderes i andre sammenhenger kr kr kr Salderingsforslag 2013: Tiltak Konsekvensbeskrivelse Besparing Kutte lærlingeordning Virksomhetene har utgifter til dette som ikke dekkes av refusjoner, både i forhold til lønn og veiledning. Innføre leie av Gir inntekter kr kommunale bygninger til aktivitet for voksne Stenge SFO i 4 uker om sommeren De ansatte kan avvikle ferie om sommeren, og det spares vikarutgifter på bemanning og kr Bedre utnyttelse av kontorresurser Oppsigelse av lisenser til programvare Legge ned skolebibliotekene ved Tømmerås og ungdomsskolen Nedleggelse av ulike programmer renhold. Kontorkonsulentene kan utføre kontorfaglige fellesoppgaver selv om de er lokalisert til skolene. Slik overføring av oppgaver bør kunne føre til redusert bemanningsbehov på rådhuset. Vokal, LIKT, Salaby, PULS mm Elevene får bruke folkebiblioteket, og det spares dermed på lønn og innkjøp av bøker Miljøsertifisering tar mye tid Trivselslederprogrammet bundet til juni 2014? kr kr

42 Skolene har over en lang periode måttet stå i harde økonomiske prioriteringer. Som det kommer frem i virksomhetenes budsjetter er mye av kostnadene knyttet til personal og sosiale utgifter. Øvrige kostnader er bundet til utgifter til elevene, og drift av bygninger. Kommunens driftsutgifter per elev er ,- i Vestfold ,- og nasjonalt er tallet ,- Skolene har derved lite handlingsrom allerede. Små kutt lokalt er selvsagt alltid mulig, men vil ikke bidra til en vesentlig endring i kostnader og er derved ikke anbefalt. Gitt at skolestrukturen og rammene ikke endres, står man igjen med få alternativer til reell innsparing. Endring i bemanning vil være økonomisk effektivt, men gå utover kvaliteten på tilbudet til elevene og på grensen til det lovpålagte. Tabellen viser hvor mye av det totale driftsbudsjettet lønnsmidler utgjør: Skoler Sum lønn m/ sosiale utgifter Årsbudsjett (2012) (brutto) Berger skole ,2 % Ebbestad skole ,3 % Svelvik ,5 % ungdomsskole Tangen skole ,2 % Tømmerås skole ,7 % Det totale driftsbudsjettet eksklusive lønn til skolene utgjør 2,2 millioner. Lønnsutbetaling ifht, drift i % ved skolene Tjenester og kvalitet Mål og tiltak: MÅL TILTAK Generelt Gi et godt tverrfaglig tilbud til barn og unge som trenger spesiell støtte og hjelp. Arbeide forebyggende med barn og unge Sørge for at Svelvik når målene i God oppvekst programmet innen tidsfrist (2018) Samordne og tilrettelegge for fleksibel bruk av ressurser til tiltak overfor sårbare barn og unge i en sektor (oppvekstsektoren). Lage rutiner som sikrer at tiltakene overfor hjelpetrengende barn og unge er i henhold til lovverk, er effektive og forsvarlige. Evaluere plan Det du gjør, gjør det helt samarbeid om barn, unge og voksne i Svelvik Legge til rette for økt samarbeid mellom barnehagene, skolene og hjelpeinstansene PPT, helsestasjonen, barnevernet og skole- og barnehageadministrasjon. Videreutvikle samarbeidet med andre kommuner og fylkeskommunen innenfor God oppvekst - programmet. 42

43 Barnehage Opprettholde kapasiteten i barnehagetilbudet full barnehagedekning. Øke kvaliteten i barnehagene, iht. statlige forventninger og satsingsområder Lage rutiner som sikrer kommunale og private barnehager mulighet for videre drift, også etter ny finansieringsordning. Lage plan for vekst innenfor barnehage. Tenke større enheter ved vekst. Lage Strategi- og Kvalitetsplan for barnehagene. Gjennomføre kompetansehevingstiltak i barnehagene, spesielt overfor assistent-/fagarbeidergruppa. Sikre høy kompetanse på barns normalutvikling hos alle ansatte. Fokusområde 2012/2013 er Den livsviktige leken som omhandler vennskap og forebygging av mobbing. Sikre hjelpetiltak for barn Kartlegge behov og muligheter innenfor dagens rammer, m/særskilte behov jfr. målsetting om samt vurdere alternative tiltak. tidlig innsats. Aktiv bruk av andre hjelpeinstanser: PPT, barneverntjenesten, helsestasjon Skole Bidra til økt læring og utvikling blant elevene Lage Strategi og Kvalitetsplan i Svelviksskolen. Gjennomføre kompetansetiltak blant ansatte i skolen. Bruke kartleggingsverktøy som VOKAL for å få bredere oversikt og gode muligheter til å følge opp resultater, både på individ- og gruppe nivå. Satsing på lesing Ungdomsskolen i Ta i bruk elementer i Vurdering for læring Svelvik skal være på nasjonalt nivå i Lage målsettinger i strategi- og Kvalitetsplan eksamensresultater Innføring av valgfag på ungdomstrinnet som følge av Ny ved utgangen av ungdomskolemelding Motivasjon, Mestring og grunnskolen. muligheter (St. meld 22). Delta i NY GIV der elever som sliter faglig får intensivopplæring, for å tette kunnskapshull mot slutten av ungdomsskolen. Dette som et tiltak for økt gjennomføring i grunnskolen. Resultatene på nasjonale prøver for alle skolene i Svelvik skal ligge på nasjonalt nivå Lage målsettinger i Strategi og kvalitetsplan Systematisere veilednings- og dokumentasjonsarbeidet. Ta i bruk Vurdering for læring som strategi med framovermeldinger som for at å gi mestringopplevelser hos elevene. 43

44 Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn og unge skal være slik at de lærer seg å snakke, lese og skrive norsk godt nok til å få utbytte av ordinær undervisning raskest mulig. Sørge for at elevene utvikler gode sosiale relasjoner og utvikler god sosial kompetanse tilpasset sitt aldersnivå Voksenopplæringen Sørge for å imøtekomme økende behov for voksenopplæring i kommunen. Fast undervisningsrom for voksenopplæringen. Logos- sertifisering av lærer i skoleåret 2012/2013 Gi søkere til norsk- opplæring et best mulig tilbud. 2 kurs i 2013 Ivareta lovpålagt informasjonsplikt Etablere en organisering og et tilbud som sikrer god inngang og oppfølging i norsk skole. Etablere helhetlige og systematiske rutiner som gir gode muligheter for utvikling av språkferdigheter i norsk. Gjennomføre kompetanseheving innenfor feltet blant personalet som arbeider med minoritetsspråklige barn. Gjennomføre sosiale tiltak som bidrar til å nå målsettingen Følge tiltak og intensjon i skolens mobbeplan Sørge for god ledelse av elevene, både individuelt og i klasse/gruppe Opprettholde arbeidet med veileding/integrering. Delaktig i arbeidet med å tilrettelegge for et stabilt fast og godt egnet undervisningssted for voksenopplæringen i Svelvik Sørge for at ansatte i voksenopplæringen får nødvendig oppdatering i jobben sin i form av kurs etc. Voksenopplæringen har et sterkt behov for kompetanse i test-verktøy og lærer meldes opp til kurs. Vurdere jevnlig progresjon og utbytte av undervisning vi kjøper fra andre kommuner. Arrangere diverse kurs for voksne, f. eks.: datakurs for ulike grupper voksne(betalende selvfinansierende) Informere om voksnes rett til opplæring i lokale medier og brosjyremateriell. Revidering av planen for voksenopplæring ( ) Ny revidert plan for voksenopplæringen i løpet av 2013 PP-tjenesten Holde saksbehandlingstiden innenfor tidsfristen for kortest mulig 1.gangs utredning av barn og unge Tettere på for tidlig innsats øke innsatsen med henblikk på tidlig innsats/intervensjon snu graf av innsats Utvikle samarbeidet videre med PPT Gå igjennom rutiner og årshjul sånn at dette samsvarer med PPT i Drammen PP- tjenesten skal være en viktig veileder og kompetansegiver til barnehager og skoler. Hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å bedre legge for elever med særlige 44

45 Budsjett Konto Konto tekst Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett Lønn ink. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansugifter og -transaksjoner Sum driftsutgifter Salgsinntekter Andre refusjoner Refusjon sykelønn Overføringsinntekter Finansinntekter og -transaksjoner Sum driftsinntekter Sum utdanning Måltall Barnehage Måleindikator Status 2011 Måltall 2012 Måltall 2013 Antall plasser under 3 år Antall plasser over 3 år Antall belagte plasser Antall ansatte 60,8 60,8 59,2 Antall ansatte med godkjent førskoleutdanning Antall dispensasjoner fra kravet om godkjent førskoleutdanning Antall barn med enkeltvedtak - årstimer Antall barn med styrkingsressurser - årstimer Antall barn fra andre kommuner Antall barn i andre kommuner

46 Skole og SFO Resultat 2011 Måleindikator Berger Ebbestad Tangen Tømmerås Ungdomsskole Antall brukere SFO pr Antall elever Antall Elever med spesialundervisning Antall timer spesialundervisning - assistent Antall timer spesialundervisning - Pedagog ,5 79 Antall timer språklige minoriteter Antall undervisningstimer ,5* Antall årsverk SFO 2,3 2 1,5 3 Antall årsverk skole - merkantil 0,5 0,5 0,75 1 Antall årsverk skole - pedagogisk personale 9,8 9,2 18,8 25,6 Antall årsverk skole - ledelsesressurs 1 1,1 1,5 2 Antall årsverk skole - fagarbeider/assistent 1,3 1,5 4 4,3 * I tallet er det ikke inkludert timer til 5 og GNO Måltall 2012 Måleindikator Berger Ebbestad Tangen Tømmerås Ungdomsskole Antall brukere SFO Antall elever Antall Elever med spesialundervisning Antall timer spesialundervisning - assistent Antall timer spesialundervisning - Pedagog Antall timer språklige minoriteter Antall undervisningstimer Antall årsverk SFO 2,3 1,5 2,7 Antall årsverk skole - merkantil 0,5 0,5 0,8 1 Antall årsverk skole - pedagogisk personale 9,8 8,7 17,1 27,4 Antall årsverk skole - ledelsesressurs 1 1,1 1,5 2 Antall årsverk skole - fagarbeider/assistent 1,3 1,7 5,2 4,3 Måltall 2013 Måleindikator Berger Ebbestad Tangen Tømmerås Ungdomsskole Antall brukere SFO pr Antall elever Antall Elever med spesialundervisning Antall timer spesialundervisning - assistent Antall timer spesialundervisning - Pedagog Antall timer språklige minoriteter Antall undervisningstimer Antall årsverk SFO 2,3 2,3 1,5 2,7 Antall årsverk skole - merkantil 0,5 0,75 0,5 0,8 1 Antall årsverk skole - pedagogisk personale 9,8 12,3 8,7 17,1 27,4 Antall årsverk skole - ledelsesressurs 1 1,5 1,1 1,5 2 Antall årsverk skole - fagarbeider/assistent 1,3 2,8 1,7 5,2 4,3 46

47 Organisasjonskart Kommunalsjef (1,0) Virksomhetsleder barnehager (1,0) Svelvik ungdomsskole Ebbestad skole Berger skole Tømmerås skole Tangen skole PPT Voksenopplæring Svelvik barnehage (11,5) Administrasjon Ledelse 2,0 kontor 1,0 Administrasjon Ledelse 1,5 kontor 0,75 Administrasjon ledelse 1,0 kontor 0,5 Administrasjon ledelse 1,5 kontor 0,8 Administrasjon ledelse 1,1 kontor 0,5 Administrasjon (0,5) Administrasjon (0,5) Støa barnehage (17,1) Ebbestad barnehage (17,2 Berger barnehage (11,0) Undervisning 27,4 ped. pers 4,3 fagarbeider SFO 2,3 Undervisning (12,3) fagarbeider 2,8 SFO 2,3 fagarbeider 1,3 Undervisning (9,8) SFO Adm. 0,3 øvrige 2,66 Undervisning 21,8 SFO 1,5 fagarbeider 1,7 Undervisning (8,7) Svelvikteam (3,0) Undervisning (1,0) 47

48 Helse og sosial Situasjonsbeskrivelse Helse og sosialsektoren ble samlet under en kommunalsjef i januar dette år, og er satt sammen av de 4 virksomhetene Hjemmetjenesten, Svelvik sykehjem, familietjenesten og NAV-sosial. OU-prosessen i 2011/12 vurderte endringer i virksomhetsstrukturen og har endt opp med at Hjemmetjenesten og Svelvik sykehjem slås sammen til en virksomhet. Forøvrig er det noen justeringer i oppgave- og ansvarsfordeling på fagavdelingsnivået. Organiseringen vurderes ikke som hugget i stein og vil bli evaluert og justert når det er hensiktsmessig. Presentasjonen av sektoren i denne økonomiplanen er på et overordnet plan, og presenterer ikke hver virksomhet og tjeneste i detalj. Kommunebarometeret (Kommunal rapport) framstiller Helse og sosialområdet i Svelvik ( 2011) med disse stikkordene: Høy andel ufaglærte i Pleie og omsorg. Årsverk pr. mottaker er lavere en snittet. Beboere i sykehjemmet har mindre tid med lege og fysioterapeut. Ganske bra dekningsgrad av sykehjemsplasser målt mot innbyggere over 90 år. Ekstremt få enerom i sykehjem med bad og WC. Det tildeles relativt få timer hjemmesykepleie. Svelvik har en høyere vekst i de eldste aldersgruppene enn landet forøvrig. Barnevernet har en andel saker som det tar mer enn tre måneder å saksbehandle. (Bemanningen ble bedret i 2011, og det vil innvirke på resultatet i 2012). Svelvik har en høyere andel barn på tiltak enn snittet. ( kommunebarometeret understreker at det ikke er gitt hva som er bra. Lav andel kan for eks. bety svikt i tjenesten eller et godt oppvekst miljø Mange barn på tiltak kan bety det motsatte). Svelvik har middels legedekning. Dekningen av helsesøstre er over gjennomsnitt, mens dekningen av psykiatriske sykepleiere er under snittet. Det er relativt mange innleggelser i sykehus fra Svelvik, og medisinbruken mot diabetes og hjerte-/karsykdommer er høy. Svelvik bruker lite midler på forebygging. Unge sosialhjelpsmottakere går kortere tid på stønad i 2011 enn tidligere, mens de over 25 år går nesten 6 måneder i snitt på stønad før de kommer videre. Arbeidsløsheten er middels i Svelvik. De største utfordringene i helse og sosialsektoren er knyttet til: Veksten i barnevernstjenesten I helse og sosialsektoren er det barnevern som skiller seg ut som en utfordring med flere barn under omsorg og med tiltak. Grunnene til dette er kompliserte og folkehelseindikatorene gir signal om at det er et faktisk større behov for hjelp fra barnevernet i Svelvik enn i de kommunene vi sammenlikner oss med. De vedtak som er gjort i Fylkesnemnda vil ha økonomisk effekt til barna er fylt 18 (evt. 23 år). Mulighetene for å redusere utgiftene ligger derfor i et langsiktig perspektiv med forebyggende tiltak i utsatte familier. Det foregår nå utredning av et samarbeid med Sande kommune, men prosjektleder advarer mot å forvente økonomiske effekter på kort sikt. 48

49 Grunnbemanning i omsorgstjenesten og høy andel ufaglærte. KOSTRA-tallene viser at pleie og omsorgstjenestene ( sykehjem, hjemmetjenester, tjenester til funksjonshemmede) har lave enhetskostnader. Omsorgstjenestene har lav grunnbemanning og tjenestene fordeles tynt utover til brukerne. Det er grunn til å anta at dette forholdet har konsekvenser både for sykefravær og kvaliteten på tjenestene. Det vises til gjennomgangen av KOSTRA-tallene i den generelle delen av økonomiplanen. Det er gitt innspill fra sektoren om styrking av grunnbemanningen i 2013 både i hjemmesykepleien og i sykehjemmet med til sammen Tilgang på boliger / boligsosialt arbeid. Gjennom prosjektmidler til boligsosialt arbeid har NAV nå kommet i gang med å arbeide for at personer som av økonomisk eller sosiale grunner trenger hjelp til å skaffe seg bolig, har fått hjelp. Dette har i hovedsak skjedd ved å tildele Startlån. Det skal i løpet av høsten tilsettes en 50% stilling som gjeldsrådgiver, og dette tiltaket vil ytterligere styrke det gode arbeidet. Det private boligmarkedet i Svelvik er begrenset, og det er særlig vanskelig for den gruppen av mennesker som ikke har stor bo-evne. Det har ikke blitt tatt i mot nye flyktninger de to siste årene grunnet boligmangel. Det er nå i K-sak 36/12 gitt åpning for å erverve nye boliger innenfor en ramme på 10 mill. Dette gir kommunen muligheter til å komme videre i det boligsosiale arbeidet. I budsjett 2012 ble det avsatt midler til utvikling av boliger for personer med dobbeltdiagnoser på tomten som Svelvik barnehage i dag drives. Utredningene av alternative lokaler for barnehagen konkluderte med at kostnadene ville bli for høye og prosjektet ble lagt på vent. Alternative prosjekter for fremskaffelse av egnede boliger i Svelvik kommune er fortsatt presserende. Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen gir kommunen store utfordringer både faglig, økonomisk og kapasitetsmessig. Svelvik kommune har undertegnet en rekke forpliktende samarbeidsavtaler med Vestre Viken HF. Samhandlingsreformen er ennå i en tidlig fase, men etter hvert vil disse avtalene kreve av vi bidrar med personell og økonomiske midler for å realisere målsettingene i avtalene. Helse og omsorgstjenesten er ikke pr. i dag medisinskfaglig eller sykepleiefaglig godt rustet til å møte utfordringene. Svelvik kommune deltar i et samarbeidsprosjekt sammen med kommunene i Drammensregionen for å kunne møte i fellesskap de utfordringene som krever store organisasjoner. Foreløpige tall fra Helsedepartementet viser at Svelviks befolkning benytter spesialisthelsetjenesten i større grad enn andre kommuner, og i større grad enn det som overføringene fra staten har forutsatt. For 2012 ser det ut til at Svelvik kommune vil gå i minus på ca på de midlene som er tiltenkt å dekke kommunens medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Det er gitt innspill om å styrke legetjenesten i sykehjemmet fra 10 timer til 25 timer gjennom å samarbeide med Drammen og Sande. 49

50 Det er gitt innspill om å styrke grunnbemanningen i sykehjem og hjemmesykepleien med til sammen Det er gitt innspill fra sektoren om kompetansehevende tiltak ved å gi grunnutdanning til ufaglærte og ved å styrke spisskompetansen, til sammen kr Manglende kapasitet til utviklingsprosesser Det skjer i dag det mye spennende utviklingsarbeid innen helse og omsorgssektoren. Omsorgstjenesten har ikke hatt kapasitet til å delta i de prosessene som blir initiert av sentrale myndigheter. En sentral del av Samhandlingsreformen er å utvikle IKT-støtte for den samhandlingen som skal skje mellom sykehus, kommune, fastleger, og andre aktører. Det er i dag også mangler ved internkontrollen både på kvalitetsområdet og HMS-området. Sektoren har også i forbindelse med OU-prosesser, behov for ressurser til omstilling. Prosessen med å etablere et nytt Tjenestetildelingskontor har vist seg vanskelig når roller og oppgaver skal fordeles på nytt. Midler til omstilling ville sikret at viktige oppgaver ikke blir løst på en tilfredsstillende måte i en overgangsperiode. Det er gitt innspill om å styrke utviklingsarbeid med 50% stilling. Forebyggende prosesser i en trang økonomi. Samhandlingsreformens grunnide er folkehelsearbeid og forebygging. På sikt vil dette kunne gi positive økonomiske effekter. Innbyggere i Svelvik legges inn på sykehus i større grad enn gjennomsnittet. Det er særlig innenfor diagnosegruppene diabetes og hjerte-/karsykdommer at befolkningen i Svelvik er godt representert. Svelvik kommune bruker lite midler på folkehelsearbeid og forebyggende tiltak innenfor alle fagområdene. På alle fagfeltene er det viktig å sette inn hjelpetiltak på et tidligst mulig stadium, for å motvirke utvikling av uhelse. Det er gitt innspill om å etablere flere helseforebyggende tilbud til voksne og barn i Svelvik. I sammenheng med samhandlingsreformen etablere hjemmerehabilitering / frisklivtilbud. For 2013 er det kostnadsberegnet til Kr Etablere forebyggende team som skal kartlegge behov og gi informasjon til eldre over 75 år. For 2013 er det kostnadsberegnet til kr Etablere lokalt evt. samarbeide med Sande om pårørendeskole for pårørende med senil demente personer i nær familie. Etablere et overvektprosjekt for barn. Kostnad stipulert til kr Satsningsområder Sykefravær Generelt er det et høyere sykefravær i omsorgsyrkene. Omsorgsarbeidet er ofte belastende på rygg, muskler og ledd. Fraværet varierer gjennom året og er i perioder mye høyere enn gjennomsnittstallene. Fraværet i hjemmesykepleien varierte for eks. fra ca. 4 % i februar til ca. 25 % i november. Det er i all hovedsak langtidsfraværet som dominerer i hele sektoren. Det er unntaksvis at de ansatte krysser av for at fraværet skyldes forhold på arbeidsplassen. På denne bakgrunnen ser det ut til at det er et systematisk arbeid i virksomhetene for å forebygge sykdom som kan få ned fraværet. 50

51 Oversikten for 2011 viser følgende gjennomsnittstall for helse og sosial: Familietjenesten: 13.4 % Tjenesten for funksjonshemmede: 15,4 % Barnevern 6,1 % Helsesøstertjenesten 1,7 % Psykiatrisk helsetjeneste 16,4 % Svelvik sykehjem og hjemmetjenesten: 10,4 % Svelvik sykehjem: 10,6 % Hjemmesykepleien 7,2 % Fysio-ergoterapi 18,5 % Hjemmehjelp 17,4 % Sosialtjenesten 8,1 % Mål: Det er et mål for arbeidet med å redusere sykefravær i 2013 at de tjenestene som har over 10 % fravær, skal nærme seg 10%. Tidlig innsats/forebygging. I all tjenesteyting og i alle aldersgrupper må dette være en førende intensjon for hjelpeapparatet å komme tidlig inn før ting utvikler seg i for negativ retning. Det er særlig viktig innen oppvekstområdet, at skole, helsesøstertjeneste og barnevern har etablert gode rutiner for samarbeid. Mål: Ansatte i skole og barnehage skal ha kunnskap om barnevernstjenesten. Sektoren skal, sammen med skolesektoren, utarbeide gode rutiner for samarbeid med skole og barnehager om sårbare barn. Økonomistyring Grunnlaget for driften ligger i de økonomiske rammene. De fleste tjenestene i sektoren er rettighetsbasert, og kan derfor være en utfordring i en rammebasert økonomi. Det er avgjørende at sektoren har god oversikt over behovet, slik at ressursene kan prioriteres og fordeles riktig. Mål: Utvikle måleindikatorer sammen med økonomiavdelingen, som gir grunnlag for styring av ressurser og prioritering. Tjenester og kvalitet De senere årene har vært preget av trange rammer, og fokus på økonomi. Dette har gått på bekostning av å utvikle tjenestekvalitet og annen systemutvikling. Det er nå mange år siden det ble gjennomført en brukerundersøkelse i Pleie og omsorgstjenesten. Det er heller ikke arbeidet systematisk med å utarbeide kvalitetsindikatorer i sektoren. For at dette arbeidet skal kunne prioriteres, må sektoren tilføres ressurser. 51

52 Det er i det ovenstående redegjort for forslag som vil gi mulighet til et faglig utviklingsarbeid i sektoren, og det henvises til dette. Mål: Utvikle strategidokument for kvalitetsutvikling av tjenester i alle deler av sektoren. Tverrsektorielt / tverrfaglig samarbeid. Det er i dag innenfor enkelte områder, etablert samarbeid mellom sektorene, men dette kan og bør utvikles videre på alle nivå. Det er særlig viktig at det etableres gode rutiner arbeidet med sårbare barn. Det er etablert i regi av utdanningssektoren et God oppvekstgruppe. Her deltar helsestasjonen i dag, og barnevernet må inn som en fast deltaker. Mål: Etablere og videreutvikle gode samarbeidsrutiner med virksomheter i skole, barnehage og kultur om å skape trygge oppvekstvilkår for sårbare barn. Budsjett Konto Konto tekst Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett Lønn ink. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansugifter og -transaksjoner Sum driftsutgifter Salgsinntekter Andre refusjoner Refusjon sykelønn Overføringsinntekter Finansinntekter og -transaksjoner Sum driftsinntekter Sum helse og sosial

53 Måltall Måleindikator Resultat 2011 Måltall 2012 Måltall 2013 Antall deltakere Kvalifiseringsprogram (gj.snitt pr. måned) Antall deltakere Introduksjonsprogram (gj.snitt pr. måned) Antall mottakere økonomisk sosialhjelp (gj.snitt pr. måned) Gjennomsnittlig utbetaling økonomisk sosialhjelp pr. måned Gjennomsnittlig utbetaling kvalifiseringsprogram pr. måned Gjennomsnittlig utbetaling introduksjonsprogram pr. måned Mottak av flyktninger Måleindikator Resultat 2011Måltall 2012 Måltall 2013 Antall barn med barnevernstiltak Antall barn med tiltak i familien Antall barn med tiltak utenfor familien Antall forsterkede fosterhjem Antall fosterhjem Antall institusjonsplasser barnevern Antall årsverk Pris pr. forsterkede fosterhjem * Pris pr. fosterhjem Pris pr. institusjonsplass barnevern

54 Måleindikator Resultat 2011Måltall 2012 Måltall 2013 Antall brukere - kompensasjonsordning ressurskrevenende brukere Antall beboere bofellesskap Antall brukere personlig assistent Antall timer innvilget BPA Antall timer kommunal avlastning Antall timer omsorgslønn Antall uteboende som mottar tjeneste fra bofellesskap Antall brukere med Transportordning (TT-kort) Antall brukere parkeringstillatelse for forflytningshemmede Antall brukere arbeids- og aktivitetstilbud Måleindikator Resultat 2011Måltall 2012 Måltall 2013 Antall brukere 0-5 år Antall brukere 1-10 klasse Antall fullførte 2-3 årskontroller Antall fullførte 4-årskontroller Antall fullførte helsekontroller 1. klasse Antall nyfødte Vaksinasjonsdekning 98 % 98 % 98 % 54

55 Organisasjonskart Kommunalsjef (1,0) Fagstab: Kommunelege ( 0,4 ) (smittevern, miljørettet helsevern, fastlegeordning, legevakt) Tjenestetildeling ( ca. 4.0 ) (koordinering, forvaltning) Støttefunksjoner ( 1,5 ) (internkontroll, administrative applikasjoner, kvalitetsutvikling) Familietjenesten ( 44,5 ) Pleie, rehabilitering og omsorg ( 80,1 ) NAV ( 4,4 ) Psykisk helse og rus Praktisk bistand og avlastning Bofellesskap Aktivitet og fritid Hjemmesykepleie Institusjon (langtidsavdeling) Institusjon (korttidsavdeling og rehabilitering) Institusjon (kjøkken og renhold) Sosialtjeneste: Øk.sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet Boligsosialt team Barnevern Helsestasjon Fysio / ergoterapi 55

56 Samfunnsutvikling, kultur og tekniske tjenester Sektoren består av de to virksomhetene Tekniske tjenester og Kultur, og det nye området Samfunnsutvikling. Folkehelseloven er ny, og arbeidet som følger av denne skal ha et overordnet perspektiv. Folkehelsekoordineringen er nå tillagt denne sektoren. Kulturminnevern er flyttet fra tekniske tjenester til kultur for å få til en bedre kobling mot kulturaktiviteter. Å drive samfunnsutvikling innebærer et allsidig arbeid for å skape attraktive samfunn og gode levekår for befolkningen. Gjennom aktiv tilrettelegging og i samspill med næringsliv, frivillig sektor og innbyggere, kan kommunen videreutvikle gode steder og legge til rette for entreprenører og ildsjeler. Flere av målene under kapitlet om vekst og utvikling i kommuneplanens samfunnsdel vil innebære nye oppgaver for Svelvik kommune. Sektoren har et ønske om at området samfunnsutvikling skal sikre at disse målene blir fulgt opp og gjennomført. Forsatt er en del uavklart på overordnet nivå, derfor er ikke sektoren klar til å presentere mål for området ennå. Presentasjonen av kultur og tekniske tjenester følger nedenfor, med beskrivelse av områdene, status og utfordringer. For detaljerer og utdyping vises det til årsplan 2013 for sektoren, som er under utarbeiding. Virksomheten kultur har mange ulike roller og ansvarsområder som krever ulik fagkompetanse. Kulturloven (2007) sier at kommunen skal sikre at alle får anledning til å delta og oppleve kulturaktivitet. Virksomheten er inndelt i følgende fem fagområder: Kommunale folkebibliotek er lovpålagt (bibl.loven av 1985), og alle kommuner skal ha en fagutdannet biblioteksjef. Folkebibliotekene har i oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon. Det skal legges vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Svelvik folkebibliotek inngår i Vestfoldbibliotekene, et fylkeskommunalt biblioteksamarbeid om felles markedsføring, kursing og fjernlånssamarbeid. Kulturskolen: Opplæringsloven 13-6 sier at alle kommuner skal, alene eller i samarbeid med andre kommuner, ha et musikk/-kulturskoletilbud til barn og unge. Kulturskolen gir undervisningstilbud av profesjonelle utøvere til barn og unge opp til 20 år bosatt i Svelvik kommune. Tilbudet skal omfatte flere enn en kunstform å være et supplement til grunnskolens tilbud innen kulturfag. Kulturskolen samarbeider tett med det øvrige kultur- og fritidstilbudet i Svelvik. Fritidstilbud for barn og unge: gi opplevelser innen kulturlivet, der det legges til rette for utfoldelse, egenaktivitet og medbestemmelse i eget nærmiljø. Det gis tilbud om fritidsklubb med turer ut i nærmiljøet, Sommersnacks for barn og ungdom samt større arrangementer som Ungdommens kulturmønstring og Åpen Scene. Frivilligsentralen i Svelvik er en kommunalt eid sentral, organisert under virksomheten og med eget styre. Sentralen hadde i registrerte frivillige, hvorav 84 personer er aktive på regelmessig basis. Frivilligsentralen skal være en lokalt forankret møteplass, åpen og inkluderende. Frivilligsentralen skal mobilisere, initiere til og samordne frivillig virksomhet med vekt på tverrfaglig samarbeid med lag/foreninger og det offentlige. 56

57 Andre kulturaktiviteter: Tilrettelegge og samarbeide med bl.a. lag/foreninger, ildsjeler, museum og nærmiljøutvalg for å sikre at alle får anledning til å delta og oppleve kulturaktivitet. Eksempler her er Vestfoldfestspillene, Vestfoldmuseene IKS, Den kulturelle spaserstokken og 17. mai. Svelvik kommune har vedtatt i sak 44/12 en felles satsing med Sande kommune om videreutvikling av Fossekleiva kultursenter. Svelvik og Sande kommuner har også søkt om å arrangere Kunst Rett Vest kollektivutstillingen i Arbeidet starter opp i Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsingsområde, og Svelvik har en vedtatt samarbeidsavtale med Vestfold fylkeskommune. Alle elever skal gis møte med profesjonelt kulturliv og kunnskap om lokalhistorien. Kulturminnevern: (se lov av 1978 om vern av kulturminner og kulturmiljøer). Ved å fokusere på kulturarven vil vi gi bidrag til å utvikle identitetsfølelse, fellesskap og opplevelsen av lokal, regional og nasjonal tilknytning Folkehelse: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven, 2011) har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Svelvik kommune har skrevet partnerskapsavtale for folkehelse med Vestfold fylkeskommune. Status og utfordringer Kostradata kultur 2011 Svelvik 2011 Gr Vestfold 2011 Landet 2011 Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent 2,9 3,1 3,4 3,8 av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Svelvik bruker lite penger på kultur sammenlignet med andre kommuner i kostragruppe 07, andre kommuner i Vestfold og landet forøvrig. Kulturbudsjettet er på 2,9 % av kommunens totalbudsjett. Ca. 90 % av disse midlene er bundet opp i lønnsmidler. Det vil si at virksomheten har ca. 10 % til kjøp av varer og 57

58 tjenester. Det meste av disse midlene er bundet opp i bl.a. overføringer til Vestfoldmuseene IKS, avtale med Vestfoldfestspillene, kulturmidler sang/musikk og barn og unge og nærmiljømidler. Virksomheten leverer gode tjenester innenfor gitt ramme, men det er en utfordring å nå målene i Kulturloven om at kommunen skal sikre at alle får anledning til å delta og oppleve kulturaktivitet med så knappe rammer. Siden 2008 har virksomheten fått nedjustert sin ramme med ca Konsekvenser ved eventuelle ytterligere reduksjoner må synliggjøres i egen politisk sak. Kommunebarometeret (KS) peker på at besøk og utlån fra biblioteket vårt er meget lavt, og at antall elever ved kulturskolen er svært lavt, og likevel er det nesten ingen på ventelister. Virksomheten søker eksterne midler og fikk i 2012 kr.1,2 mill i støtte fra stat og fylkeskommune til følgende områder: Bekjempelse av barnefattigdom i Svelvik kommune ,- Den kulturelle skolesekken (DKS) Spillemidler overført fra fylkeskommunen ,- Frivilligsentralen, krav om 100 % daglig leder utløser ,- Den kulturelle spaserstokken, tilskudd fra staten ,- Frifondmidler barn og unge ,- LUK (Lokal samfunnsutvikling i kommunene) ,- Virksomheten Tekniske tjenester har også mange og forskjelligartede ansvarsområder, disse er inndelt i teknisk rådgivning og følgende fire hovedområder: Eiendom: Drift, renhold og vedlikehold kommunale bygg og eiendommer: Eiendom har 5,5 vaktmestere som utfører daglige drift/vedlikeholdsoppgaver ved kommunens skoler, barnehager, adm. bygg og noen tekniske anlegg bygningsareal. Det er i tillegg 1,5 stillinger som har ansvaret for vedlikehold av kommunens ca 100 boenheter. Renhold har innenfor dette området ca 20 renholdere i forskjellige stillingsstørrelser som utfører det daglige renholdet på kommunens formålsbygg (sykehjemmet har eget renholdspersonale). Drift: Samferdsel/verksted, park, skog og friluft: Samferdsel har 4 stillinger og ansvar for sommer- og vintervedlikehold av kommunale veier inklusive fortauer og g/s-veier, samt bistand internt i virksomheten ved behov. Vinterstid har disse brøyte-/strøvakt og besørger bortkjøring av snø fra sentrum når det er behov for dette. Park har 1 stilling og ansvar for vedlikehold av kommunale grøntarealer, og vedlikehold av idrettsanlegg. Bistand til friluft med løypekjøring og vedlikehold av friområder. Friluft og skog har 0,7 stilling og ansvar for vedlikehold av badeplasser, friområder og skiløypekjøring. Vann, avløp og renovasjon: Vann og avløpstjenesten har 6 ansatte som forestår drift og vedlikehold av kommunens ledningsnett, drift av Bokerøya renseanlegg samt ajourhold og fakturering av kommunale gebyrer. Kommunen kjøper vann til abonnentene fra Blindvannverket IKS (BIKS). BIKS eies av Svelvik og Sande kommune. Renovasjonstjenesten er bortsatt til det interkommunale selskapet Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). Kommunen leier ut gjenbruksstasjonen til RfD og har her noe ansvar for vedlikehold. 58

59 Plan, bygg og forvaltning: Plan bygg og forvaltning har totalt 3,5 stilling (hvorav en er vakant). Samtlige av fagavdelingens tjenesteområder er lovpålagte. Virksomheten har ansvar for planarbeid og oppfølging av planverket, byggesaker, delingssaker, konsesjoner, utslippssaker, natur og miljø, forvaltning av marka og kystsonen, reguleringsplaner, forurensningssaker og administrativt beredskapsansvar. Det samarbeides med Drammen kommune innenfor kart- og geodataoppgaver. Drammen kommune besørger oppmålingsteknisk utførelse, informasjon og kundekontakt i matrikkelsaker. Klima- og energiplanens målsettinger følges opp ved at interne virksomheter miljøsertifiseres gjennom miljøfyrtårn. Miljøsertifisering av kommunens virksomheter vil være viktig for kommunens internoppfølging av miljø og ressursbruken. Miljøfyrtårn er viktig for systematisering av krav innen arbeidsmiljøet, og vil spare både miljøet og redusere kommunens samlede driftskostnader, m.v. Virksomhetene rapporterer gjennom årsmelding og økonomiplan. Samfunnssikkerhet og beredskap: Ajourført kriseplanverk og oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap, samarbeide med alle virksomheter, DRBV, politi, IUA, Beredskapsrådet, fylkesmannen, m.v. Status og utfordringer: Eiendom: Status: Svelvik kommune har i dag en eiendomsmasse som i varierende grad er tilpasset behovet. Deler av eiendomsmassen er i en slik stand at den ikke kan sies å være tilfredsstillende. Vi har bygg som krever større og mindre investeringer hvis de skal tilfredsstille kravene i forhold til universell utforming. Skoler og barnehager er den delen av bygningsmassen som kan sies å ha best standard etter de siste års påkostninger. Likevel har fremdeles Ebbestad skole og deler av Tangen skole behov for oppgradering, samt Svelvik og Berger barnehage. Disse byggene vil i fremtiden kreve midler i millionklassen. Vaktmestertjenesten har de siste årene blitt kuttet med ca 30 %, mens bygningsmassen i samme tidsrom har økt med nesten 10 %. Dette medfører færre tjenester ut til brukerne av byggene og mindre vedlikehold i egen regi. Hovedbrannvernledelse: Hovedbrannvernleder er eiers representant ved brannsyn (iht forskift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 3.1-2), Det er i dag 16 særskilte brannobjekter i kommunen. Alle objektene har tilsyn en gang pr år. Største utfordringer: Fagområdet har alt for lite vedlikeholdsmidler i forhold til kommunens eiendomsmasse. Eiendomsmassens verdi reduseres med ca 4 millioner kroner pr år med dagens vedlikeholdsnivå. Renhold: Status: Renhold har de senere årene fått kraftige kutt i lønnsrammene og antall ansatte og vikarbruken er kraftig redusert. Dette resulterer i at vi har en minimumsløsning i forhold til forsvarlig renhold i kommunens formålsbygg, og et svært høyt sykefravær blant de ansatte. Største utfordringer: Å redusere sykefraværet. Drift: Status: Mye av løpende vedlikeholdet gjøres med egne ansatte, og noe bruk av sommervikarer. Svelvik kommune kjøper i dag inn brøytetjenesten vinterstid, men tar i hovedsak annet vedlikehold med egne mannskaper. Disse mannskapene inngår også i den tekniske vakten på VA samtidig som de har vintervedlikehold i sentrum. Flere av kommunens asfaltdekker er over 35 år gamle.. 59

60 Største utfordringer: Tiltak på kommunale veier må prioriteres høyere da det ikke er samsvar mellom tildelte midler og behov. Grusveiene bør få asfaltdekke fordi grusveier er dyrere å vedlikeholde enn asfalterte veier. Parkavdelningen mangler ressurser for et tilfredsstillende vedlikehold av kommunens parkarealer. Ved hjelp av sommervikarer klarer vi et minimum av driftoppgaver. Det må i årene fremover fokuseres på rydding/hogst i friarealer. Pr. i dag er det ikke nok personalressurser til å kunne utføre dette på en tilfredsstillende måte. Det er behov for i noen utstrekning å benytte innleid arbeidskraft, og det er følgelig behov for budsjettøkning. Vann, avløp og renovasjon Status: VAR-område drives etter selvkostprinsippet. Kommunen er for tiden med på flere prosjekter innenfor GVD (Godt Vann Drammensregionen). Disse omfatter bl.a innføring av vannmålere til alle husstandene i Svelvik kommune innen år Ledningsnettet i Svelvik er gammelt og trenger fornyelse. Største utfordringer: En stor utfordring innenfor fagområdet er å rekruttere å beholde personell. Mange av kommunens ansatte innenfor fagområdet vil pensjonere seg i løpet av få år. Det er nødvendig å styrke både kompetanse og kapasitet innefor fagområdet og administrasjonen er i kontakt med både Sande kommune og Glitrevannverket for å vurdere samarbeidsområder. Det er en stor jobb å administrere innføring av husvannmålere i kommunen. Samtlige inntekter for VA er utfakturert iht. frister % av produsert drikkevann forsvinner i lekkasjer i ledningsnettet før det når abonnentene. Ledningsnettet har mange gamle stålledninger som må byttes. På avløp må felles ledninger separeres slik at overvann ikke fyller kapasiteten på Bokerøya renseanlegg. Plan, bygg og forvaltning Status: Fagområdet administrerer lovverk og gebyrregulativ innen et bredt virkeområde. Det arbeides for å bringe frem nye aktuelle investeringsprosjekter. Plan-, bygg og forvaltning bidrar i kommuneplanarbeidet, bl.a. ved oppdatering av kartgrunnlaget til arealdelen. Staten overfører stadig mer lovbestemt ansvar for plan-, bygg- og matrikkelsaker, miljø og beredskapsansvar til kommunene, og budsjettrammene er knappe og kapasiteten liten til både daglig og langsiktig planlegging. Største utfordringer: Årlig inntreffer en rekke saker og uønskede hendelser som ikke er planlagte men som må løses, f. eks i forbindelse uhell/ulykker, ekstreme værsituasjoner/jordras, ved forskjellige tips og innspill fra befolkningen, i konfliktfylte saker og etter krav/henvendelser fra statlig nivå. Eiendomsforholdene i Svelvik er meget uensartet og har til dels store feil og mangler. Da mange reguleringsplaner og gjeldende kommuneplan nå er av eldre dato, blir mange byggesaker behandlet som dispensasjonssaker fra disse planer, dvs. før selve byggesaken vurderes. Dette medfører merarbeid og lengre behandlingstid. Innenfor hver byggesak har avdelingen som målsetting at foreliggende dokumentasjon skal holde et faglig tilfredsstillende nivå ved mottak av søknaden. Med målsettingen om å yte en god og effektiv service oppfordres utbyggere om å søke faglig bistand innledningsvis i prosessen, slik at tid og merarbeid spares for begge parter. Gebyrregulativ for saker etter matrikkelloven. Kommunen tar gebyr for oppmålingsforretning/ matrikkelføring/ utferdigelse av matrikkelbrev og annet arbeid etter matrikkelloven i henhold til regulativ fastsatt av kommunestyret. Gebyrene kan i sum ikke være høyere enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid (selvkost). 60

61 Største utfordringer: Etter nesten 2 års praktisering av loven viser selvkostberegningsmodellen for matrikkelsaker for 2010 i Svelvik/ Drammen en lav dekningsgrad. Dekningsgraden bør økes slik at Svelvik/ Drammen kommer på et gjennomsnittlig nivå i forhold til andre byer/ kommuner. Økningen bør skje i økonomiperioden , med en økning på 15% for 2012, deretter 10 % for årene 2013 og Satsingsområder Økt nærvær Vi har et varierende sykefravær i sektoren. Renhold er vår største utfordring her, naturlig nok, med et fysisk belastende yrke, stadig flere bygg og budsjettkutt. For 2011 vises følgende tall pr. virksomhet: Kultur 9.1 % (= korttidsfravær 1,5 langtidsfravær 7,6) Tekniske Tjenester 11,7 % (= korttidsfravær 1,8 langtidsfravær 9,9) Mål: redusere sykefraværet med 2 % i forhold til dagens nivå for å være med å oppfylle målsettingen om et totalnærvær på 91 %. Tidlig innsats/forebygging Veldig mye av det vi gjør i vår sektor er forebyggende, fra samfunnsplanlegging til trafikksikkerhet og rent vann, fra ferietiltak til fritidsklubbvirksomhet, god oppvekst og trygge nærmiljøer. En krone til forebygging er gjerne minst fire kroner spart til reparasjon. Mål: Bidra for vår del med tidlig innsats/forebygging innen hele vårt spekter av tjenester. Økonomistyring Uten økonomistyring har vi alle tapt. Vi er stolte over at vi klarer å styre etter rammene, på tross av mange lovkrav, store forventninger og knappe rammer. Likevel viser også dette dokumentet at vi har store utfordringer. Mål: Fortsette med god økonomistyring. Tjenester og kvalitet Å ha oversikt over hva vi gjør, hvorfor og hvordan er vesentlig. Lovkrav og vedtak er retningsgivende for hva vi skal levere, og budsjettildelingen gir rammene. Mål: Beskrive, videreutvikle og gi best mulig tjenester innen gitte rammer Tverrsektorielt/tverrfaglig samarbeid Vi har et utstrakt samarbeid med de andre sektorene/virksomhetene innen mange av våre områder, og det vil vi fortsette med etter intensjoner og mål i kommuneplanens samfunnsdel. 61

62 Mål: Bidra for vår del med å videreutvikle gode samarbeidsrutiner med de andre sektorene/virksomhetene. Øvrige mål for sektoren for 2013 er: Å implementere samfunnsdelen av kommuneplanen som overordnet styringsverktøy for kommunens langsiktige utvikling å utarbeide arealdelen av kommuneplanen å avklare forutsigbare rammer for samfunnsutviklingen i forhold til jobbing med området vekst og utvikling å bygge og samkjøre ny sektor, bl.a. ved å ha klare forventninger/mål, gi god informasjon og skape en vi-kultur. å utvikle en god årsplan for sektor for samfunnsutvikling, kultur og tekniske tjenester Kultur Målene for 2013 er: Lage en egen strategisk kulturplan som peker ut hovedutfordringer og hovedfokusområder for kulturpolitikken i kommunen de neste årene, og i tråd med kommuneplanens samfunnsdel. Ha et variert og mangfoldig frivillig kulturliv. Kommunen skal fungere som bindeleddet mellom for frivillig kulturliv, næringsliv og det offentlige kulturtilbudet. Ha et spesielt fokus på visningsarenaer i samarbeid med brukere ( kulturbygg, idrettshaller og gymnastikksaler, kirker og utearenaer). Videreføre samarbeidet med Vestfoldmuseene IKS, Berger musumsforening og Sande kommune om utviklingen i og rundt Berger og Fossekleiva. Forberedelse av Kunst Rett Vest i 2014 er også et satsingsområde. Mer detaljerte mål for hvert område legges frem i sektorens årsplan for 2013 Tekniske tjenester Målene for 2013 er: Holde tildelt budsjettramme i Det krever aktiv ledelse i virksomheten, og fullmakt til å vurdere og prioritere til mange ønsker og innspill fra brukere og publikum. Sykefraværet innen renhold skal ikke overstige 15 %. Lede og fullføre tildelte prosjekter 62

63 Utføre løpende vedlikeholds- og driftsoppgaver iht. tildelte økonomiske rammer og besluttede økonomiplaner Delta på tverrfaglige satsingsområder i samarbeide med kommunens ledelse. Innen eiendom og drift skal det systematiske vedlikeholdet videreutvikles, og vi skal ha null avvik ift branntilsyn. Innen VA og eiendom er det et hovedmål å sikre riktig inntekt, og innen VA også å tilfredsstille nye lovkrav innen ansvarsområdet. I PBF skal det jobbes videre med å få på plass gode rutiner og prosedyrer, innføring av miljøfyrtårn på Brenna, sykehjem og rådhus, og oppfølging av forvaltningsplanen for Grunnane naturreservat. Mer detaljerte mål for hvert område legges frem i sektorens årsplan for Budsjettkonsekvenser: Tidligere budsjettkutt i virksomheten Tekniske tjenester de siste fem år: Aktivitet: Sum: År: Merknad: Kutt i vaktmesterstilling stilling Kutt i overføring Tilskudd etter stillingskutt idrettssekretær idrettsrådet Kutt i overføring Foreningstilskudd idrettsrådet Kutt i overføring Drifttilskudd foreninger idrettsrådet Renhold i skoler stillinger Vikarbudsjett renhold Kutt i stilling PBF (40%) Sommerhjelp park/friluft Kutt i vaktmesterstilling stilling Kutt i vikarbudsjett Renhold Ikke finansierte budsjettposter i virksomheten tekniske tjenester I inneværende driftsbudsjett er det flere budsjettposter som ikke er finansiert men blir utført uansett, eksempel på dette er kjøp av stadig dyrere drivstoff og større maskinpark, VARgebyrer til egne eiendommer, vedlikehold etter tagging/hærverk, innlagt en halv million i kutt i forhold til arealeffektivisering, forhåndskutt for flytting av Svelvik barnehage, kompensasjon for bortfall av leieinntekter ved salg av boliger, og kompensasjon for prisstigning. Totalsummen utgjør ca 2 millioner kroner pr. år. Ønskede styrkninger i driftbudsjettet til tekniske tjenester I tillegg er det behov for å styrke virksomhetens budsjettrammer på områdene vedlikehold innen eiendom og drift, reasfaltering, kompetanseheving, alarmoverføring til 110-sentral, diverse poster på drift, og evt strømbudsjettet pga ny avtale/ny leverandør. Postene beløper seg til ca 1,4 millioner pluss usikkerhet ved prisene ift ny strømleverandør. 63

64 Budsjett Konto Konto tekst Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett Lønn ink. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansugifter og -transaksjoner Sum driftsutgifter Salgsinntekter Andre refusjoner Refusjon sykelønn Overføringsinntekter Finansinntekter og -transaksjoner Sum driftsinntekter Sum samfunnsutvikling, kultur og tekniske tjenester Organisasjonskart Kommunalsjef (1,0) Samfunnsutvikling (1,0) Kultur (0,6) Tekniske tjenester (1,0) Barn og unge (2,5) Bibliotek (1,6) Teknisk rådgivning (2,0) Plan, bygg og forvaltning (3,5) Kulturskole (1,5) Frivilligsentral (1,0) Eiendom (9,5) Vann og avløp (6,0) Andre kulturaktiviteter (2,5) Drift (5,7) Renhold (12,3) 64

65 Økonomi, personal og interne tjenester Situasjonsbeskrivelse Sektoren består av funksjoner som økonomi, innkjøp, personal, lønn, merkantile tjenester med arkiv, postmottak, sentralbord, politisk sekretariat og telefoni. I tillegg er det overordnede IKT-ansvaret i kommunen lagt til denne sektoren. Fra og med har Svelvik kommune og Sande kommune et formalisert samarbeid om leveranser av regnskaps- og lønnstjenester til de to kommunene. Ledergruppen er budsjettert under denne sektoren, men budsjettmidlene vil bli flyttet til riktig sektor fra Satsningsområder Påse at tjenesteytingen skjer innenfor de gjeldende økonomiske rammer, lover, forskrifter og reglementer, og at kommunestyrets vedtak og styringssignaler blir tatt til følge til det beste for brukerne og kommunens befolkning. besørge en stram og effektiv resultat- og økonomistyring bidra til å gi sektorene og virksomhetene nødvendig støtte og bistand innen IKT, personalforvaltning, økonomi, regnskap, lønnsarbeid øke nærværet nærværet skal være 91 % eller høyere samlet for kommunen gjennomføre trivselstiltak som en del av IA-avtalen tett oppfølging av sykemeldte og attførte HMS-arbeid skal inngå som en naturlig del av driften klare forventninger til ledere og ansatte gjennom lederavtaler og medarbeideravtaler fulldigitalisering av personalarkiv gjennomføre prosjekter med tanke på mer effektiv drift av kommunens virksomheter: o Økt grunnbemanning vs. vikarbruk o Alternativ turnus innen pleie- og omsorgssektoren o Aktiv seniorpolitkk o Redusere uønsket deltid øke innkjøpskompetansen i kommunen etablere sektoren i henhold til de linjer som OU-prosessen i 2012 trakk opp Sektoren skal yte god service til ledere, ansatte og virksomheter for å bidra til at ressursene utnyttes effektivt til det beste for innbyggerne i Svelvik kommune. 65

66 Budsjett Konto Konto tekst Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett Lønn ink. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansugifter og -transaksjoner Sum driftsutgifter Salgsinntekter Andre refusjoner Refusjon sykelønn Overføringsinntekter Finansinntekter og -transaksjoner Sum driftsinntekter Økonomi, personal og interne tjenester Merknader til driftsbudsjett Økning i lønnsbudsjett skyldes overføring av 1 årsverk fra Plan, bygg og forvaltning i for hold til post/arkiv-tjenester, utvidelse med 1 årsverk på personalsiden, styrking av økonomifunksjonen med 1 årsverk som controller og avsatte lønnsmidler for skifte av rådmann i Stor del av driftsbudsjett benyttes til å betale for fellesutgifter, slik som: Post- og banktjenester kr ,- Forsikringer kr ,- Annonsering kr ,- Konsulenttjenester kr ,- er knyttet til kommuneplan Kostnader for kjøp av tjenester fra Svelvik og Sande interkommunale lønns- og regnskapstjenester vil i 2013 bli overført fra lønn til kjøp av tjenester. Måltall Måleindikator Måltall Tiltak Sykefravær 9 % (Svelvik kommune) Aktivt IA-arbeid i hele organisasjonen Medarbeidersamtale 100 % Gjennomføring av medarbeidersamtaler og oppfølging av tiltak Journalføring inngående post 1 dag Post skal registreres og journalføres senest 1 dag etter ankomst. 66

67 Organisasjonskart Sektoren er i løpet av 2012 styrket med følgende årsverk: Controller/økonomikonsulent (vakant) Personalfunksjon styrket med 1 årsverk Leder for fellestjenestene (vakant) Fra og med 1. juli 2012 ble 3,4 årsverk overført til Sande kommune for å arbeide i det nye interkommunale samarbeidet mellom Svelvik kommune og Sande kommune som skal levere lønns- og regnskapstjenester til begge kommuner. 67

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Tiltaksspesifikasjon. 2201 - Skole Adm Tiltak: 02214002 Ungdomsskolen Utelager, 2014. Konsekvens 2014 2015 2016 2017 (i tusen kroner) 250 0 0 0

Tiltaksspesifikasjon. 2201 - Skole Adm Tiltak: 02214002 Ungdomsskolen Utelager, 2014. Konsekvens 2014 2015 2016 2017 (i tusen kroner) 250 0 0 0 Tiltaksspesifikasjon 2201 - Skole Adm Tiltak: 02214002 Ungdomsskolen Utelager, 2014 (i tusen kroner) 250 0 0 0 2201 - Skole Adm Tiltak: 02214005 Modell A - skoleutredning, 2014 (i tusen kroner) 8 000 10

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag Side 1 av 6 TABELL NR 1. OVERSIKT FORESLÅTTE DRIFTSTILTAK (1000 kr) INNSPARINGER OG NYE DRIFTSTILTAK Innsparingstiltak ØP-16 ØP-17 ØP-18 ØP-19 Bibliotekfilial Dovre nedlegges (fra 1.08.2016) -50-120 -120-120

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016 2019, BUDSJETT 2016. Pressekonferanse 03.11.15

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016 2019, BUDSJETT 2016. Pressekonferanse 03.11.15 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016 2019, BUDSJETT 2016 Pressekonferanse 03.11.15 PRESENTASJON PROSESS KOMMUNESTYRETS BESTILLING PROFIL OG PRIORITERING DRIFTSBUDSJETT INVESTERINGSBUDSJETTET PRIORITERTE PROSJEKT

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 1 Innhold: 0. KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014... 3 1. MÅL FOR RØMSKOG KOMMUNE... 3 Hovedmål:...

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 SIRDAL KOMMUNE BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 VEDTATT KOMMUNESTYRET 12.12.13 Arne Eiken 06.01.2014 1 Sirdal kommune Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 14624/2013-2013/286

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 1 Agenda TEMAER: Foreløpig årsprognose 2014 Kommunebildet 2014 Oppdrag til komiteene Oppsummering fra komitemøtene Investeringer

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer