4. FORKUNNSKAPSKRAV Bestått vg 1 og vg 2, yrkesfaglig videregående opplæring eller tilsvarende

Transkript

1 HiBu - Avd for Teknologiutdanning Forkurset til ingeniørstudiet Gjelder for studieåret Side 1/11 FENG Engelsk 0 Studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk og engelsk HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal kunne: Anvende teknisk engelsk fagspråk Bruke engelsk i formelle og uformelle situasjoner og sammenhenger Anvende korrekt møteterminologi Holde presentasjoner på engelsk Delta i møter og utøve møteledelse Redegjøre for tekniske og vitenskapelige emner på engelsk 2. INNHOLD Vi behandler blant annet disse temaene: kulturforskjeller og skikk og bruk norsk styresett og Norge i et internasjonalt perspektiv engelsk-språklige land som USA, Irland, England, Australia og Sør-Afrika globalisering og økonomi sport og arkitektur grammatiske snubletråder forretningsbrev, rapportskriving, møteledelse og telefonbruk fagrelaterte tekster innen fysikk, matematikk, kjemi, ingeniørfag, skipsfart, genetikk, teknologi, design, miljø og energi matematisk og teknisk terminologi litterære tekster 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger Gruppearbeid Prosjekt og presentasjon Samtaletrening 4. FORKUNNSKAPSKRAV Bestått vg 1 og vg 2, yrkesfaglig videregående opplæring eller tilsvarende 5. DELTAGELSE Deltakelse og kommunikasjon står sentralt. Fremmøte er obligatorisk

2 Side 2/11 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Mappevurdering. Skriftlige prøver basert på pensum. Prosjekt og muntlige presentasjoner. Minimumskrav er 3 bokstavkarakterer og 2 bestått. Standpunkt settes ut fra mappeelementer og klasseaktivitet. Avsluttende vurdering Skriftlig 3-timers eksamen, muntlig eksamen eller mappevurdering. Vurderingsuttrykk Karakterer A-F Hjelpemidler til eksamen Ordbok 7. LITTERATUR Forfatter Olav Talberg År 2009 Tittel Access English for Engineers R. Murphy English Grammar in Use Forlag Forlaget Vett og Viten Cambridge University Press ISBN nr

3 Side 3/11 FFYS Fysikk forkurs 0 Studiepoeng Norsk HØST/VÅR LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal ha grunnleggende kunnskaper innenfor emnene vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte, bevegelseslære, statikk, energi, elektrisitet, bølgefenomener og atomfysikk. De skal kjenne begrep og kunne løse enkle oppgaver innenfor disse emnene. Praktisk overføring til hverdagsfysikk og forståelse av naturfenomener er også en del av læringsmålene 2. INNHOLD Hovedemnene som tas opp er mekanikk, termofysikk, elektisitet, lys, bølger, atomfysikk og kjernefysikk. Emner under mekanikken er bevegelseslære, Newton s lover, energi, statikk og væskefysikk. Emnene er detaljert beskrevet i læreboka som er nevnt i punkt LÆRINGSAKTIVITETER Læringsaktivitetene er forelesninger i plenum og øvinger i delte grupper. I tillegg kommer 4 labøvelser og demonstrasjoner. Obligatoriske prøver og innleveringer. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Grunnleggende kunnskaper i matematikk kreves. 5. DELTAGELSE Tilstedeværelse vil bli kontrollert ved forelesninger, men brukes kun for å følge frammøtenivået. Innleveringer, laboratorieøvelser og prøver er obligatoriske. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det arrangeres 4 prøver som gir 50% av grunnlaget for sluttvurdering. Disse er obligatoriske unntatt ved avtale eller sykdom. Det arrangeres eksamen som avslutning på studieåret. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering utgjøres av prøver (50%) og eksamen (50%). Eksamen veier tyngst når det er tvil. Obligaroriske innleveringer må være gjort for å få eksamensrett. Vurderingsuttrykk Det brukes bokstavkarakterer A til F hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Godkjent kalkulator og formelsamling uten egne notater.

4 Side 4/11 7. LITTERATUR Lærebok og frivillig oppgavesamling som oppgitt under Forfatter År Tittel Forlag ISBN nr Jerstad, Sletbak, Grimnes, Auen Rom Stoff Tid Forkurs Ingeniørutdanning Cappelen DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Den detaljerte emnebeskrivelsen framgår av innholdsfortegnelse og innhold i lærebok nevnt i punkt ANNET Supplerende hjelpmidler er pc, kalkulator, formelsamling i fysikk. Det forutsettes bruk av digital læringsplattform. Informasjon, øvinger, løsninger etc legges ut på læringsplattformen, nettprogrammet Fronter.

5 Side 5/11 FMAT Matematikk 0 Studiepoeng Norsk Forkurs HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal få nødvendige kunnskaper i matematikk til å starte studier ved ingeniørutdanningen. Studentene skal utvikle ferdigheter i grunnleggende emner i matematikk og få trening i matematisk tenkemåte. 2. INNHOLD Emnet inneholder temaer som: a. Enkel aritmetikk og algebra (brøkregning, potenser, kvadratsetninger etc.) b. Løse første-, andre- og høyeregradslikninger c. Funksjonsdrøfting d. Regne med vinkler (sinus, cosinus og tangens etc.) e. Trigonometriske likninger og ulikheter f. Beregne areal, volum og overflate for 2D og 3D geometriske figurer g. Grenseverdier og kontinuitet h. Derivasjon i. Eksponential- og logaritmefunksjoner j. Enkel vektorregning k. Integrasjon l. Rekker m. Sannsynlighetsregning 3. LÆRINGSAKTIVITETER 6 timer forelesning og 4 timer regneøvelse per uke. I tillegg kommer selvstendig arbeid med faget i form av regning av oppgaver på egenhånd og lesing av pensum. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Bestått Vg 1 og Vg 2 fra yrkesfaglig studieprogram i videregående opplæring eller tilsvarende. 5. DELTAGELSE 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Mappevurdering der følgende inngår: 2x2-timers prøver i høstsemesteret. Bokstavkarakter. Heldagsprøve jul (5 timer). Bokstavkarakter. 2x2-timers prøver i vårsemesteret. Bokstavkarakter. Heldagsprøve vår (5 timer). Bokstavkarakter. Avsluttende eksamen (5 timer). Bokstavkarakter.

6 Side 6/11 5 obligatoriske Innleveringer. Godkjent/Ikke godkjent. Alle innleveringer må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen 5 timer. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A F hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Tabell; Gyldendals formelsamling i matematikk. Kalkulator med grafisk display. Det er ikke tillatt med kalkulator som kan regne symbolsk og/eller kommunisere med andre enheter. 7. PENSUM Forfatter År Tittel Forlag ISBN nr Tore Oldervoll, Odd Orskaug og Audhild Vaaje 2003 Sinus Matematikk Forkurs Cappelen DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Aritmetikk og algebra Tall- og brøkregning, faktorisering og kvadratsetningene Potenser og røtter Potenser, tall på standardform, kvadratrøtter og røtter av høyere orden Grafer og funksjoner Mengder og intervaller, rette linjer, funksjonsbegrepet og grafen til en funksjon, grafiske løsninger Ligninger og ligningssytemer Lineære ligninger, grafiske løsning, innsetningsmetoden, 2.grads ligninger, ikke-lineære ligninger, irrasjonale ligninger Polynomer og ulikheter Lineære ulikheter, rasjonale ulikheter, polynomdivisjon, rest ved divisjon, faktorisering av andregradsuttrykk, andregradsulikheter, faktorisering av polynomer Trigonometri i grader Sinus, cosinus og tangens, anvendelser, generelle vinkler, trigonometriske ligninger, eksakte verdier, trigonometriske formler, sum og differanse av vinkler Grenseverdier og asymptoter Grenseverdier og ubestemte uttrykk, uendelig som grense, grenseverdisetningene, kontinuerlige funskjoner, vertikale asymptoter, horisontale asymptoter, skrå asymptoter Derivasjon Vekstfart, derivasjon, derivasjonsregler, funksjonsdrøfting, krumning og vendepunkter, største og minste funksjonsverdi, fart og akselerasjon, sammensatte funksjoner, derivasjon av produkt og kvotient

7 Side 7/11 Geometri Prismer og sylindere, pyramider, kjegler og kuler, optimering, arealsetningen, sinussetningen, cosinussetningen, sentralvinkel og periferivinkel, absolutt vinkelmål, buelengde og sirkelsektorer Trigonometri i radianer Trigonometriske ligninger, trigonometriske andregradsligninger, sinusfunksjonen, amplitude, periode og fase, cosinusfunksjonen, tangensfunksjonen, trigonometriske ulikheter, derivasjon av trigonometriske funksjoner, drøfting av trigonometriske funksjoner Logaritmer og eksponentialfunksjoner Briggske logaritmer, ligninger og logaritmer, Euler-tallet e, naturlige logaritmer, logaritmefunksjoner, drøfting av logaritmefunksjoner, eksponentialfunksjoner, symmetri, omvendte funskjoner Vektorer Vektor og skalar, sum av vektorer, vektordifferanse, produkt av tall og vektor, regneregler for vektorer, dekomponering, skalarprodukt Vektorkoordinater i planet Vektorer på koordinatform, regning med vektorkoordinater, vektoren mellom to punkter, parallelle vektorer, areal, skalarprodukt, vinkelen mellom vektorer Vektorer i rommet Romkoordinater, vektorer i rommet, vektorkoordinater, vektorer og punkter, lengde og avstand, skalarprodukt, vektorprodukt, areal, trippelprodukt Ubestemte integraler Ubestemt integral, integralet av 1/x, integrasjon av eksponentialfunksjon, integrasjon av trigonometriske funksjoner, variabelskifte, delvis integrasjon, delbrøkoppspalting, differensialligninger Bestemte integraler Bestemt integral som grense for sum og antiderivasjon, bestemt integral og areal, samlet resultat, integrasjonsmetoder, volum, omdereiningslegemer, numerisk integrasjon Rekker Tallfølger, aritmetiske følger, geometriske følger, rekker, aritmetiske rekker, geometriske rekker, uendelige rekker Sannsynlighetsregning Mengdelære, multiplikasjonsprinsippet, sannsynlighet, hendinger, addisjonssetningen, betinget sannsynlighet, uavhengige hendinger, Bayes setning, total sannsynlighet 9. ANNET

8 Side 8/11 FNOR Norsk 0 Studiepoeng Norsk HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal skaffe seg kunnskap om hvordan språket brukes som verktøy for god kommunikasjon. Studentene skal skaffe seg kunnskap om hovedtrekkene i norsk litteratur fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. Studentene skal utvikle ferdigheter i å bruk norsk som verktøy til kommunikasjon skriftlig og muntlig i ulike sjangrer og ut fra kontekst, situasjon og mål. Studentene skal på en reflektert og begrunnet måte bruke sine kunnskaper og ferdigheter ved gjennomføringen av ulike arbeidsoppgaver, både selvstendig og som deltaker i en gruppe. 2. INNHOLD Norsk inneholder følgende delemner: Språket og kommunikasjonsprosessen: Inneholder blant annet kommunikasjonsteori og modeller, mål- og mottakeranalyse, sjangre i sakprosa og skjønnlitteratur, språkutviklingen i Norge, verktøy til skriftlig og muntlig kommunikasjon, analyse av sakprosa,skjønnlitteratur saksframstilling og argumentasjon. Skriftlig framstilling: Inneholder blant annet skriving av egne resonnerende fremstillinger, samt sakprosasjanger som referater, forretningsbrev, debattinnlegg og liknende. Muntlig framstilling: Inneholder blant annet å planlegge, strukturere og gjennomføre ulike former for muntlige presentasjoner. Litteratur: Inneholder blant å kunne analysere skjønnlitterære tekster, han kunnskap om hovedtrekk i norsk litteraturhistorie. Informasjonsinnhenting: Inneholder blant annet kunnskap om tradisjonelle og nye massemedier og kildebruk. Prosjektarbeid og samarbeid: Inneholder blant annet det å kunne samarbeide i grupper, kunnskap om prosjektarbeid og rapportskriving. Sidemål: Inneholder blant annet kunnskap om hovedtrekk i grammatikk og formverk, samt lesing av sakprosa og skjønnlitteratur på sidemål. For mer utfyllende informasjon om emnene vises til studieplanen. 3. LÆRINGSAKTIVITETER I faget er arbeidsformene: - Forelesninger - Øvingsoppgaver både skriftlige og muntlige individuelt, parvis og i grupper, med både muntlige og skriftlig fremlegging av besvarelser. - Prosjektarbeid, både i gruppe og individuelt (særemne).

9 Side 9/11 4. FORKUNNSKAPSKRAV I norsk, som generelt, bygger undervisningen på forkunnskaper i Vg 1 og Vg 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring, eller tilsvarende. 5. DELTAGELSE Det er obligatorisk deltakelse i prosjektarbeid, inkludert en veiledning i gruppe med lærer og muntlig fremføring. Det er også obligatorisk å fremføre eget særemne. Andre muntlige og samarbeidspregende aktiviteter kan også gjøres obligatoriske (blant annet rollespill). I vurderingen av skriftlige innleveringsarbeider vil det også forventes at disse til en viss grad gjenspeiler gjennomgått stoff og undervisningen som er gitt. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Elevene bygger opp en mappe med innleveringer. De siste tre årene har denne bestått av i alt 7 ulike oppgaver, som har reflektert de ulike sidene av faget: - En litterær skriveoppgave - En resonnerende skriveoppgave - En skriftlig prøve innen kommunikasjonsteori/mål- og mottakeranalyse - En samling på i alt 10 egenskrevne sakprosatekster - Et prosjektarbeid med tilhørende skriftlig rapport, muntlig fremføring og egenvurdering - Et individuelt prosjektarbeid kalt særemne innen litteratur og mediekunnskap - En femtimers heldagsprøve etter modell av sentralt gitt eksamen. Mappen er obligatorisk for å gå opp til eksamen, altså et arbeidskrav. En samlet vurdering at dette arbeidet slås sammen med eksamenskarakteren til endelig karakter. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering foretas ved en sentralt gitt, skriftlig eksamen på 5 timer. Resultatet av denne slås sammen med den samlede mappevurderingskarakteren til en endelig karakter. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Norsk ordbok. 7. LITTERATUR Terje Karlsen (2005) Kommunikasjon Målstyrt samarbeid og informasjon. Gyldendal forlag. ISBN skjønnlittære verker avtales underveis. Noe litteratur deles ut i løpet av kurset. Utover dette brukes lærestoff fra nettet

10 Side 10/11 FTEK Teknologi og samfunn 0 Studiepoeng Norsk HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskapsmål: Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om teknologiens rolle for nærings- og samfunnsutviklingen i fortid og nåtid. De skal ha kunnskap om ingeniøryrket og hvilken betydning kjemi har for teknologi og samfunn. Ferdighetsmål: Studentene skal utvikle ferdigheter i å vurdere og diskutere teknologiske produkter og prosesser, og konsekvensene av dem for samfunnet. Generelle kompetansemål: Studentene skal på en reflektert og begrunnet måte bruke sine kunnskaper og ferdigheter ved gjennomføringen av ulike arbeidsoppgaver, både selvstendig og som deltaker i en gruppe. 2. INNHOLD Faget er delt inn i fire hovedmoduler: Modul 1 Norsk Industrihistorie mm Modul 2 Kjemi Modul 3 Filosofi, etikk og vitenskapelig tenkning. Modul 4 Ingeniørens rolle og arbeidsform. Produktutvikling. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisning i faget vil foregå som en blanding av forelesning, gruppearbeid, individuelt arbeid og ekskursjoner. Det legges vekt på et mangfold av tilnærmingsmetoder til faget. Et større prosjekt inngår i modul 4 ingeniørens rolle og arbeidsform. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Generelle opptakskrav til forkurs. 5. DELTAGELSE Det vil stilles krav til obligatorisk frammøteprosent innenfor de ulike modulene. Avvik fra fremmøteplikt der det kreves kan medføre at kandidaten ikke får godkjent faget.

11 Side 11/11 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Hver modul vil ha egen evaluering som bidrar til den endelige sluttkarakter i faget. I modulene 1, 2 og 3 vil studentene bli individuelt vurdert uten ekstern sensor. Modul 4 (produktutvikling) vil evalueres av ekstern sensor i samråd med faglærer i form av en gruppepresentasjon. Avsluttende vurdering Hver modul vil telle likt (25%) av endelig sluttkarakter. Vurderingsuttrykk Vurderingen uttrykkes med bokstavkarakterer som i øvrige forkursfag. 7. LITTERATUR Pensumlitteratur avklares ved kursstart. 8. DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Pensum og emnebeskrivelse er i henhold til studieplan (januar 2009) for forkurset Fagansvarlig: Otto Waaraas