Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell

Transkript

1 Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell Vurdering av mulige konsekvenser for naturmiljø Akvaplan-niva AS Rapport:

2 Forsidebilde: Oversiktsbilde viser plassering av daganlegg i Lunckefjell og vei over Marthabreen. Kilde: SNSG.

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Vurdering av mulige konsekvenser for naturmiljø Forfatter(e) / Author(s) Anita Evenset Guttorm N. Christensen Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 5 Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Oppdragsg. referanse / Client s reference Sveinung Lystrup Thesen Sammendrag / Summary Gruvedriften i Svea Nord har en gjenstående levetid på seks til sju år fra 2010, og Store Norske Spitsbergen Grubekompani A/S (SNSG) planlegger å starte gruvedrift i Lunckefjell når driften i Svea Nord avsluttes. Ny drift i Lunckefjell vil baseres på eksisterende infrastruktur i Svea. Det må imidlertid etableres en ny vei mellom utslaget fra Svea Nord og Lunckefjell og et nytt daganlegg ved gruveinnslaget. Det vil være en viss risiko for utslipp av diesel/olje til Marthabreen fra anleggsmaskiner og lastebiler benyttes til kulltransport. Diesel/olje-søl vil kunne fryse inn i breen og noe vil kunne frigjøres med smeltevann og føres ut til Reindalen. Etter trafikk-tettheten vil være lav og mengden diesel/olje i hver maskin vil være liten vil imidlertid risikoen for søl være relatvit liten og de eventuelle konsekvensene begrenset. Naturmiljøet rundt gruveinnslaget (Marthabreen/Reindalen) vil bli eksponert for en del avrenning fra gruvedriften (driftsvann følger med kullet ut fra gruva). Vannet vil sannsynligvis inneholde noe forhøyde konsentrasjoner av metaller og polyaromatiske hydrokarboner (PAH), ved smelting kan renne av til Reindalen. PAH og metaller forligger i kullstøv er imidlertid lite biotilgjengelig og vil derfor utgjøre en liten risiko for vannlevende organismer. Driftsvann fra gruva vil bli ført i rør til Svea Nord og deretter ut i Van Mijenfjorden. Også kloakk/gråvann fra daganlegget vil føres ut til fjorden via samme rør. Dette vil være en driftssituasjon i store trekk er lik den i dag foregår ved drift i Svea Nord. Undersøkelser i Van Mijenfjorden tyder ikke på at området er vesentlig påvirket av gruvedriften, med unntak av området like utenfor Kapp Amsterdam. Det forventes derfor ikke at gruvedriften i Lunckefjell vil føre til noen forverring av miljøsituasjonen i Van Mijenfjorden. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Guttorm N. Christensen Roger Velvin 2009 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Nullalternativet OMRÅDEBESKRIVELSE Smeltevann fra Marthabreen BESKRIVELSE AV MULIGE UTSLIPP I ANLEGGSFASE OG AVSLUTNINGSFASE Anleggsfase Avslutningsfase BESKRIVELSE AV UTSLIPP I DRIFTSFASE Vann fra gruve Kjemikalier Kjemiske analyser av driftsvann/smeltevann fra Svea Nord Kloakk og gråvann Avfall Trafikk KONSEKVENSVURDERING Marthabreen/Reindalen Transport Driftsvann Kloakk og gråvann Van Mijenfjorden Driftsvann Kloakk og gråvann BEHOV FOR AVBØTENDE TILTAK OG OVERVÅKING Avbøtende tiltak Overvåking REFERANSER VEDLEGG 1 VURDERING AV KJEMIKALIER Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport

6 Forord Gruvedriften i Svea Nord har en gjenstående levetid på seks til sju år (med dagens drift), og Store Norske Spitsbergen Grubekompani A/S (SNSG) planlegger derfor å starte gruvedrift i Lunckefjell når driften i Svea Nord avsluttes. Sysselmannen på Svalbard har stilt strenge krav til konsekvensutredning før en eventuell oppstart av ny gruvedrift, og flere delutredninger er for tiden under utarbeidelse. Følgende delutredning tar for seg konsekvenser av utslipp av prosessvann fra gruve, samt kloakk- og gråvann fra en begrenset infrastruktur i Lunckefjell til Marthabreen/Reindalen eller via Svea Nord til Van Mijenfjorden. Utredningen bygger på opplysninger fra oppdragsgiver. Ulike undersøkelser gjennomført en følge av driften i Svea Nord har vært viktige inngangsdata, i tillegg til publisert litteratur angående mulige konsekvenser av ulike typer utslipp. Akvaplan-niva takker SNSG ved Sveinung Lystrup Thesen for godt samarbeid i utredningsfasen. Tromsø Guttorm N. Christensen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 Innledning I forbindelse med at Store Norske Spitsbergen Grubekompani A/S (SNSG) ønsker å starte opp kullutvinning i Lunckefjell på Svalbard, skal selskapet utarbeide en konsekvensutredning tilpasset forholdene på Svalbard. Med en årlig kullproduksjon på ca. 2 millioner tonn framover, har gruvedriften i Svea Nord en gjenstående levetid på seks til sju år fra og med På bakgrunn av dette har SNSG sett på en videre utvidelse av driften omkring et nytt kullfelt kan avløse Svea Nord når driften der blir avsluttet. Etter leteprogram for kullforekomster har SNSG kommet frem til at en ny kullgruve i Lunckefjell vil kunne avløse den nåværende driften i området. De ser for seg å kunne bruke den eksisterende infrastrukturen i Sveagruva og i Svea Nord ved drift i Lunckefjell. Nye utbygginger vil derfor begrense seg til en transportåre mellom Lunckefjellet og Svea Nord, noe nødvendigvis vil innebære en vei over Marthabreen, samt etablering av et daganlegg ved gruveinnslaget. Sysselmannen på Svalbard fastsatte et program for konsekvensutredningen av tiltaket 13. juni 2008, og flere delutredninger er for tiden under utarbeiding. Ett av temaene skal konsekvensutredes er avrenning av mulig forurenset vann. Dette omfatter utslipp av prosessvann fra gruvedriften til van Mijenfjorden og eventuelle utslipp av kloakk/gråvann fra infrastruktur planlegges etablert i Lunckefjell til Marthabreen eller til Van Mijenfjorden via Svea Nord. I tillegg skal avfallsproduksjon og avfallsbehandling vurderes. Foreliggende utredning omfatter planlagt- eller uhellsbetinget avrenning og utslipp i etableringsfasen, driftsfasen og avslutnings-/oppryddingsfasen, kjemikaliebruk under drift, samt avfallsproduksjon og behandling. Konsekvensene av planlagte og uhellsbetingede utslipp for marint liv i Van Mijenfjorden er omfattet av foreliggende rapport, mens konsekvenser for dyre- og plantelivet i influenrådet på land er behandlet i en egen rapport skrevet av Norsk institutt for naturforskning (Hagen et al. 2010). 1.1 Nullalternativet Per 1. januar 2010 utgjør SNSGs kjente kullreserver i Svea-området ca. 34 millioner tonn. Disse er fordelt på den resterende delen av Svea Nord kjerne (8,2 mill. tonn), Lunckefjell (8,2 mill. tonn), Svea Nord randsone (4 mill. tonn), Svea Øst (2,7 mill. tonn) og Ispallen (11 mill. tonn). Etter at kjerneområdet i Svea Nord er utdrevet ved utgangen av 2014, er Lunckefjell den neste ressursen selskapet kan nyttiggjøre seg i Svea-området. Årsaken til dette er, i henhold til informasjon fra SNSG, at atkomsten ut til Marthabreen gjennom en forlengelse av stollsystemet i Svea Nord må etableres nå, mens infrastruktur og maskineri er etablert i Svea Nord og innenfor holdbarheten av bergsikringen i stollsystemet. Svea Øst er uaktuell å utnytte før Lunckefjell, siden denne ressursen forutsetter videre bruk av strosseutstyret fra Lunckefjell. Geologien i Svea Øst er ikke egnet for produksjon med rom- og pilardrift. SNSGs konklusjon er at hvis Lunckefjell skal nyttiggjøres, må dette skje direkte etter at Svea Nord er utdrevet. Der det ikke gis tillatelse til drift i Lunckefjell vil heller ikke ressursene i Ispallen eller Svea Øst bli utvunnet. For Svea Øst er dette på det rene siden denne ressursen forutsetter videre bruk av strosseutstyret fra Lunckefjell. Svea Øst er en for liten ressurs til at det vil lønne seg å investere i et omfattende produksjonssystem. Når det gjelder Ispallen så forutsetter drtft der antakeligvis større investeringer enn Lunckefjell pga. lengre atkomstvei til Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport

8 kullressursen, både over land og inne i fjellet. Kjøp av produksjonsutstyr uten at dette kan brukes i samtlige av de gjenværende ressursene vil ikke være økonomisk bærekraftig. Ispallen innebærer ikke noe mindre naturinngrep enn Lunckefjell, bl.a. pga. lengre adkomstvei i dagen. Der SNSG får avslag på søknad om drift i Lunckefjell med begrunnelse i miljømessige konsekvenser, anser de det lite sannsynlig at de vil få tillatelse til drift i Ispallen. Resultatet av at Lunckefjell utgår er dermed at Svea Nord kjerneområde drives ut og at randsonen deretter produseres med rom- og pilardrift. Gjeldende produksjonsplan for kjerneområdet vil fortsatt bestå i en slik situasjon, siden dette er mest hensiktsmessig ut i fra økonomiske og bemanningsmessige hensyn. Svea Nord kjerneområde vil være utdrevet innen utgangen av De fire mill. tonn i randsonen vil deretter produseres i løpet av de påfølgende om lag fire årene. Dette scenariet innebærer at gruvedriften i Svea være slutt i 2018/2019. Avslutningen av gruvedriften vil avløses av en periode med fjerning av infrastrukturen og opprydding av området før Svea forlates endelig. Nullalternativet innebærer altså at det ikke vil bli gjennomført noen videre tiltak på Marthabreen eller i Lunckefjell. Utover prospektering (kjerneboringer og fløtsavdekkinger), har det ikke vært foretatt noen arbeider i området. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 2 Områdebeskrivelse Svea ligger innerst i Van Mijenfjorden på vestsiden av Spitsbergen. Utslipp fra gruvedrift i Lunckefjell vil kunne påvirke Van Mijenfjorden (direkte utslipp av driftsvann og kloakk til fjorden), samt Marthabreen og Reindalen (avrenning fra omlasting og transport av kull, samt eventuelle utslipp fra vei over breen). I den følgende tekst gis enkort beskrivelse av influenrådene i sjø og på land. Van Mijenfjorden er en glacial fjord på sørvest kysten av Spitsbergen, skjærer seg inn fra vest mellom Nordenskiöld Land og Nathorst Land (Figur 1). Fjorden er ca. 50 km og er avgrenset mot Bellsund i vest med to sund på 12 og 30 meters dyp på begge sider av Akseløya. Akseløya og sundene representerer en terskel mot farvannene utenfor. I selve fjorden finnes en terskel på ca. 45 meters dyp mellom Conwentzodden og Langneset. Største dyp i det ytre bassenget er målt til 112 meter, mens det indre bassenget har et maksimaldyp på 74 meter. Innerst i Van Mijenfjorden finnes den grunne Braganzavågen. Utslipp fra gruvedriften i Svea forgår i hovedsak til den indre delen av fjorden. Figur 1. Kart over Svalbard og Van Mijenfjorden (sort sirkel). På grunn av Akseløyas beliggenhet og de grunne og trange sundene rundt er vannutskiftningen mellom Bellsund og Van Mijenfjorden relativt dårlig. I begge fjordbassengene er det målt vann med temperatur på under -1 C, mens vanntemperaturen i vannmassene i Bellsund utenfor Van Mijenfjorden stort sett er positive (Schei et al. 1979). De Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport

10 lave temperaturene i Van Mijenfjorden kan være med på å gi fjorden et spesielt økosystem. Fjorden kan karakteriseres et isolert kaldtvannsbasseng påvirket av arktisk vann og med forekomst av arktiske arter (Føyn et al. 2002). Til tross for begrenset vannutskiftning over tersklene er det dokumentert at bunnvannet i begge bassenger er godt oksygenert ved vertikal omrøring og innstrømmende kystvann (Elvehøi et al. 1983). Fjorden preges av ferskvann- og partikkeltilførsel fra breene ligger inne i fjorden. Som følge av dette er sedimentasjonen høyest innerst i fjorden og avtar betydelig utover mot Bellsund. Lunckefjell ligger mellom Longyearbyen og Svea (Figur 2). Deler av fjellet ligger innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Området hvor den nye gruven planlegges har avrenning til Marthabreen, igjen drenerer til Reindalen. Marthabreen er en isbre på 18 km². Isbreen fyller dalen mellom Lunckefjellet og Skollfjellet og er 8 km. Tykkelsen til Marthabreen er på opp til 160 meter. Figur 2. Kart over Svea og Lunckefjell. Reindalen er den største dalen på Svalbard. Dalen løper 40 km fra nordøst til sørvest, og dannes av Reindalselva har sine utspring ved fjellene Glitrefjellet og Slottet, under isbreen Hellefonna. Dalen og elva munner ut på Stormyra i Kaldbukta, er en bukt i Van Mijenfjorden. Reindalen er også det største og videste av de isfrie dalførene på Sentral- Spitsbergen. Det relativt konsentrerte elveløpet gjør at store deler av dalbunnen er forholdsvis geologisk stabil og har gitt grunnlag for frodig vegetasjon, spesielt i dalførets nedre og midtre deler. En omfattende beskrivelse av influenrådet på land er gitt av Hagen et al. (2010). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 2.1 Smeltevann fra Marthabreen Som tidligere nevnt tar denne utredningen bl.a. for seg konsekvenser av utslipp av forurenset vann til Marthabreen. Metaller og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) finnes naturlig i bergforekomster også inneholder kull, og for å kunne vurdere om gruvedrift har noen effekt på vannforkomster er det viktig å kjenne til den naturlige tilstanden i området før gruvedriften starter. For å kunne vurdere om drift i Lunckefjell får noen konsekvenser for vannforekomstene i Reindalen tok SNSG en prøve av avrenning fra Marthabreen (Øvre Reindalen) i september Prøven ble analysert for en rekke forbindelser vist i Tabell 1. Smeltevannet fra breen inneholdt forhøyde nivåer av flere metaller, fosfor og spor av PAH. Som tabell 1 viser tilsvarte nivåene av flere metaller i smeltevannet tilstandsklasse V (Meget sterkt forurenset) i henhold til Statens Forurensningstilsyns (SFTs) klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997). Ved vurdering av miljøtilstand for vannforekomster i Reindalen etter oppstart av drift i Lunckefjell er det viktig å ta hensyn til at vannet i området sannsynligvis inneholder naturlig høye nivåer av bly, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink og jern. Smeltevannet inneholdt også relativt mye fosfor (Tabell 1). Sammensetningen i smeltevann bør imidlertid dokumenteres bedre gjennom analyse av flere vannprøver tatt på ulike tidspunkt gjennom året. Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport

12 Tabell 1. Resultater fra analyse av smeltevann fra Marthabreen. Grenseverdier for tilstandsklasse V i SFTs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997) er oppgitt der slike finnes. Tilstandsklasse for smeltevannet er oppgitt i parentes. Forklaring av klassegrenser for metaller er gitt under tabellen. Arsen μg/l 7,7 Enhet Smeltevann Grenseverdi kl. V - ferskvann Bly μg/l 5,3 (V) 5 Kadmium μg/l 0,05 (II) 0,4 Kobber μg/l 6,6 (V) 6 Kvikksølv μg/l 0,013 (IV) 0,02 Nikkel μg/l 9,3 (IV) 10 Sink μg/l 21 (III) 100 Jern μg/l (V) 600 Aluminium μg/l Barium μg/l 150 Beryllium μg/l < 2 Kalsium mg/l 18,8 Kobolt μg/l 4,6 Selen μg/l 0,44 Kalium mg/l 3,4 Magnesium mg/l 5,2 Mangan μg/l 241 (V) 150 Molybden μg/l 0,40 Natrium mg/l 6,4 Silisium μg/l Titan mg/l Vanadium μg/l 59 Wolfram μg/l Fosfor μg/l 161 (V) 50 Olje, C-10 C40 mg/l < 0,10 PAH (16 EPA) μg/l 0,10 Klasse 1 Ubetydelig forurenset Klasse II Moderat forurenset Klasse III Markert forurenset Klasse IV Sterkt forurenset Klasse V Meget sterkt forurenset Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 3 Beskrivelse av mulige utslipp i anleggsfase og avslutningsfase 3.1 Anleggsfase Det vil være begrensede utslipp til bre eller sjø i anleggsfasen. Ved etablering av vei, plan- og infrastruktur vil det foregå en del trafikk over Marthabreen. For en fireukerperiode i forkant av utbyggingen (om vinteren, forutsatt at utslaget fra Svea Nord er klart for gjennomferdsel) vil maskiner og dieseltanker sannsynligvis bli fraktet opp til Lunckefjell på slede. Kjøretøyene vil ha en del utslipp til luft. Utslipp til luft er tema for en annen delutredning og behandles derfor ikke i foreliggende rapport. Det vil bli lagret en del diesel ved daganlegget, og fylling av diesel vil forgå lokalt. Dette innebærer en risiko for uhell, f.eks. ved brudd på dieseltanker ved transport eller oppbevaring (for eksempel ved påkjørsel). I anleggsfasen vil 5 maskiner jobbe med etablering av vei og annen infrastruktur (gravemaskin, 2 hjullastere, 2 dumpere). Det er estimert et dieselforbruk på 50 liter/time pr. maskin. Ved bruk av 5 maskiner, gitt 2x10 timers skift gir dette et forbruk på liter per døgn (5 m³ per døgn). Anleggsperioden er estimert til 150 dager. Dette gir et totalt dieselbehov på 750 m³ i anleggsfasen. I tillegg vil det gå med ca 50 m³ til drift av aggregat for strøm til anleggsbrakke og lignende. Summert, dieselforbruk i anleggsfasen blir da 800 m 3. Maskinene vil også benytte en del olje, også kan lekke ut ved brudd på ser og lignende. Et estimat på oljeforbruk for maskinene er liter motorolje i en 150- dagersperiode (ved skift per 250 time). I tillegg kommer ca. 100 liter hydraulikkolje per maskin. Dette skiftes ikke i 150-dagersperioden. 3.2 Avslutningsfase I avslutningsfasen vil aktiviteten bli omtrent i anleggsfasen, med maskiner står for tilbakeføring av masser og nedrigging og transport av utstyr. Et drivstofforbruk i samme størrelsesorden i anleggsfasen kan derfor forventes. Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport

14 4 Beskrivelse av utslipp i driftsfase 4.1 Vann fra gruve Når den nye gruva kommer i drift vil det være behov for å transportere en del vann ut fra gruva. Vannet kommer inn i gruva, kan ha to kilder. Det ene er driftsvann, det andre er smeltevann. En viktig arbeidsmiljøfaktor i bergverksindustri er støv. For å unngå helseproblemer på grunn av innånding av støv, er tre forhold av stor betydning. Dette er god ventilasjon, bruk av støvmaske og spyling med vann (scrubber) under produksjon for å binde støvet. SNSG har estimert at det vil bli brukt ca liter vann per minutt i gruva i Lunckefjell. Vannet spyles i all hovedsak på kullet brytes, og mye av det vil derfor binde seg til kullet og kullstøvet. Erfaring fra Svea Nord tilsier driftsklarhet på 60 %, dvs. at det i gjennomsnitt vil bli brukt liter i minuttet. Det anslås at ca. en fjerdedel av dette vannet, dvs. 300 liter i minuttet, absorberes av kullet og følger dette ut av gruva. Kullet vil sannsynligvis bli transportert fra gruva til Svea Nord ved bruk av lastebiler. Ved lastebilløsning for kulltransporten, vil noe vann renne av i omlastningene (fra transportbånd ut av Lunckefjellgruva over til lastebil og deretter over på transportbånd i Svea Nord-gruva). Dette er vanskelig å anslå mengden av, men SNSG estimerer at ca. 10 % av det vannet blir med kullet ut av gruva, dvs. ca. 30 liter i minuttet, renner av til Marthabreen. Over hele året tilsvarer det maksimalt 0,02 * 106 m 3. Dette utgjør bare 0,1 % av den antatte smeltevannsmengden fra Marthabreen hvert år (Hagen 2010). Store deler av utslippsvannet vil tilføres breen i vinterhalvåret og da vil det gradvis fryse når det renner ut på den kalde breflata eller ned s breen og ikke føre til avrenning i vinterhalvåret, men smelte av i merhalvåret. I tillegg til driftsvann pumpes inn i gruva vil noe smeltevann kunne trenge inn i gruva. Dette er tidvis et problem i Svea Nord, men situasjonen i Lunckefjell er veldig annerledes enn i Svea Nord. Hovedfløtsen i Lunckefjellet ligger i en høyde på 500 til 750 meter over havet. Erfaringer fra diamantboringer viser at permafrosten strekker seg fra overflaten helt ned til hovedfløtsen i hele området hvor gruvedrift planlegges (Jochmann 2009). Lunckefjellet er dekket av mindre breer, alle har en kald basis, dvs at de er gjennomfrosset. Det finnes ingen innsjøer eller elver på Lunckefjellet. I Svea Nord, ligger under tykkere breer, er det tidvis (spesielt i mermånedene) store utfordringer knyttet til inntrenging av store mengder smeltevann fra breen. I Lunckefjellet er det ikke flytende vann i bergsonen mellom det aktive laget på overflaten ( tiner i meren) og kullfløtsen. Smeltevannet dannes på Lunckefjellet om meren er for lite til å danne store bekker, elver eller innsjøer. Smeltevannet dannes har derfor ikke energi nok til å smelte seg nedover gjennom mulige sprekkesoner og inn i en gruve. Når en kullfløts blir drevet ut vil det imidlertid dannes sprekker over det laget tidligere inneholdt kull. Bergmassene over vil etter hvert sige ned og sprekke opp. Med en fløtsmektighet av opp til 2 meter vil sprekkesonen gå ca. 20 til 50 meter oppover. Det er mulig at noen sprekker fortsetter helt opp til overflaten, spesielt i de områdene hvor overdekningen er liten, dvs. i den nordligste delen av Lunckefjellet. Her er det teoretisk mulig at smeltevann kan trenge inn i det utdrevne gruveområdet. Siden vannmengden er tilgjengelig fra overflaten er svært liten vil denne mulige vanntilførselen også være liten. Med stor sannsynlighet vil vannet fryse på veien gjennom fjellsprekker før det når selve gruva (Jochmann 2009). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 Smeltevannet trenger inn i gruva og driftsvannet vil kunne komme i kontakt med kjemikalier. Vannet ikke kommer ut med kullet, renner ut eller må pumpes ut (ca. 900 l tilført vann per minutt + eventuelt smeltevann). I henhold til dagens planer vil dette vannet bli ført i rør over breen og dreneres ut via Svea-Nord gruva, på samme måte vannet i dag transporteres ut av Svea Nord (dog i mye større mengder enn det vil bli tilfelle fra Lunckefjell). Driftsvannet (inkludert eventuelt smeltevann) vil kunne påvirke området Marthabreen, Reindalen/Reindalselva og Van Mijenfjorden. Konsekvensene av utslipp av driftsvann vil være avhengig av partikkelinnholdet i vannet og av den kjemiske sammensetningen. Vannet vil inneholde en del tungmetaller og PAH fra berggrunnen (naturlig forekommende i kullholdig berggrunn, Tabell 1) og kan også inneholde en del petroleumsprodukter og kjemikalier benyttes i gruva. 4.2 Kjemikalier Det benyttes en del kjemikalier og petroleumsprodukter i gruva. Kjemikaliene skal i prinsippet ikke komme i kontakt med vann eller lekke ut slik at de kommer ut i miljøet. Det er imidlertid vanskelig å hindre at det vil skje en og annen lekkasje fra en hydraulikkse eller lignende, slik at begrensede mengder olje og/eller kjemikalier vil kunne lekke ut og forurense driftsvannet/smeltevannet. SNSG har utarbeidet en liste viser forbruk av petroleumsprodukter og andre kjemikalier i Svea Nord (se Vedlegg 1), og det antas et tilsvarende forbruk i Lunckefjell. Ulike oljetyper (hydraulikkolje, motorolje, gearolje) benyttes i maskinene inne i gruva, samt til maskiner og kjøretøy utenfor, utgjør størsteparten av de tilførte kjemikalier. For eksempel er forbruket av hydraulikkolje på ca l/år. All olje skiftes ut transporteres til miljøstasjon i Svea og fraktes deretter til mottaksanlegg på fastlandet, så oljeforbruket sier ikke noe om hvor mye kommer ut i miljøet. Lekkasjer fra kabler og lignende på maskiner og kjøretøy kan forurense driftsvannet i gruva eller området ved transportvei, men mengdene lekker ut vil være små. Dette fordi hver maskin/hvert kjøretøy i utgangspunktet ikke inneholder store mengde olje. Andre kjemikalier benyttes er ulike typer frostvæsker, smørefett, løsemidler (white spirit, rødsprit) og lim. En oversikt over kjemikalier er gitt i Vedlegg 1. For hvert av produktene er økotoksikologiske egenskaper, samt nedbrytbarhet og potensial for bioakkumulering vurdert. Petroleumsproduktene benyttes er ikke vannløselige, har relativt lav giftighet overfor vannlevende organismer og regnes nedbrytbare, selv om nedbrytningstiden i naturen vil være. De fleste petroleumsproduktene inneholder stoffer (dvs. akkumuleres i organismer eksponeres) (Vedlegg 1). Enkelte produkter, for eksempel løsemidler regnes toksiske overfor vannlevende organismer (Vedlegg 1). Selv om de fleste av de anvendte produktene har relativt lav toksisitet skal de ikke slippes ut via kloakk eller driftsvann. Det vil derfor være viktig å ha fokus på oppsamling i forbindelse med uhell (se Vedlegg 1) for å forhindre at kjemikaliene vaskes ut med driftsvann. Videre er det viktig at bruk av kjemikalier vurderes kontinuerlig, slik at unødig bruk unngås og slik at miljøskadelige stoffer kan skiftes ut med mer miljøvennlige når slike finnes (substitusjonsplikten). Substitusjonsplikten framgår av Lov om kontroll med produkter og forbrukstjenester. Plikten er også spesielt lovfestet for Svalbard, gjennom svalbardmiljøloven 10. SNSG har en egen instruks for oppfølging av substitusjonsplikten. Instruksen bygger på lovverket og SFTs veileder til oppfølging av substitusjonsplikten. Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport

16 Systemet for gjennomføring av plikten i SNSG er det nettbaserte ECOonline. Selskapet har derigjennom et stoffkartotek med HMS-datablad for samtlige stoffer benyttes/finnes i bedriften. Alle stoffer har sikkerhetsdatablad, dvs. informasjon beskriver et stoffs egenskaper, farepotensial og hvilke tiltak det bør omgis av. Opplysningene om kjemikalier gitt i vedlegg 1 bygger i hovedsak på informasjon fra datablad. Alle nye kjemikalier eller helseskadelige produkter legges inn i ECOonline når de kjøpes inn til selskapet. Hver rekvirerende avdeling er ansvarlig gjennom avdelingsleder for å legge produktet inn lokalt under sin avdeling ved nyanskaffelse. I tillegg til å vurdere risiko/substitusjon ved anskaffelse av et nytt produkt, foretas en vurdering om substitusjon av eksisterende produkter hvert tredje år av avdelingsleder. Substitusjonsvurderingene dokumenteres i ECOonline. Risikovurdering i ECOonline baseres på skadepotensial og bruksfrekvens i avdelingen. Risikovurderingen består i å vurdere sannsynligheten for at skade kan oppstå og det mulige omfanget av den. Risikoen avhenger av hvilke helse- og miljøfarlige egenskaper produktet har, hvordan produktet brukes, hvor store mengder blir brukt og i hvilken grad bruk fører til spreding av stoffer. Vurderingen omfatter hele produktets livsløp ved produksjon, ved bruk og i avfallsfasen. Der SNSG kan nå sitt mål like godt og uten urimelig forhøyet kostnad eller ulempe med en mindre farlig kjemikalie, uten bruk av kjemikaliet eller med en annen metode, substitueres produktet Kjemiske analyser av driftsvann/smeltevann fra Svea Nord Etter Lunckefjell enda ikke er i drift er det ikke mulig å analysere driftsvann derfra. Stokkan (2007) analyserte imidlertid en del vannprøver tatt fra ulike steder i Svea Nord i 2005 og 2006 for utvalgte metaller, PAH og olje. Resultater av analyser av vannprøver tatt i utslipps- tunnelen viser moderate nivåer av tungmetaller, moderate til høye nivåer av PAH og lave nivåer av oljeforbindelser. Prøvene ble tatt etter brannen i gruva, skjedde i august 2005, i perioder hvor det ikke var drift i gruva og hvor stoffer og gasser generert av brannen og slukkingen gjorde miljøet i gruva spesielt. Resultatene fra denne undersøkelsen gir derfor meget sannsynlig data ikke er representative for en normal driftssituasjon. SNSG har også selv tatt vannprøver fra driftsvannet fra Svea Nord. Et eksempel på analyseresultater fra en slik analyse er gitt i Tabell 2. Analysen er vist i Tabell 2 er gjennomført på filtrert vann, slik at partikler og oppløst fraksjon er analysert hver for seg. Det finnes ingen klassifiseringssystemer for industrielt prosessvann, for eksempel driftsvann fra gruver. SFT har utarbeidet klassifiseringssystemer for vurdering av vannkvalitet i resipienter (ferskvann og marint) (Andersen et al. 1997; Bakke et al. 2007). Disse er utarbeidet for ufiltrert vann, og er derfor ikke mulig å benytte for en filtrert vannprøve. Vannet og partiklene fra gruva slippes imidlertid ut i sjø, og ved å sammenligne nivåene av metaller i tørrstoffet med grenseverdier for marint sediment (Bakke et al. 2007) kan man danne seg et bilde av hvor høye nivåene er (Tabell 2). Som vist i Tabell 2 tilsvarte konsentrasjonene av metaller i fast stoff tilstandsklasse I for marine sedimenter. Som tidligere nevnt fortynnes driftsvannet fra Svea Nord gjennom store deler av året kraftig en følge av stor innstrømming av smeltevann. Resultatene fra analyse av driftsvann fra Svea Nord vil således trolig ikke være representative for en normal driftssituasjon i Lunckefjell. For å få en prøve kan være representativ for den planlagte driften i Lunckefjell ble det tatt en vannprøve i tunellen hvor vannet pumpes ut av Svea Nord gruva i april Prøven ble tatt på et tidspunkt med lite eller ingen smeltevannsgjennomstrømming i gruva, slik at vannet kom ut i det aller vesentligste var driftsvann. Som tidligere nevnt vil dette være situasjonen forventes i Lunckefjell (dvs. lite innblanding av smeltevann). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 Prøven ble tatt av personell fra SNSG og analysert av Eurofins. Resultatene fra analysen er vist i Tabell 3. Denne vannprøven ble ikke filtrert før analyse, så resultatene sier noe om hva faktisk kommer ut med driftsvann/smeltevann fra gruva. Driftsvann vil fortynnes så snart den kommer ut i resipienten og klassifiseringssytemene for resipienter vil derfor være svært strenge for vurdering av nivåer i driftsvann. For å få et bilde av hvordan nivåene i driftsvann er likevel grenseverdier for tilstandsklasse V (Svært dårlig miljøtilstand) oppgitt for ferskvann og sjøvann i Tabell 3. Tilstandsklasse for ufortynnet driftsvann er oppgitt i parentes bak grenseverdien. Driftsvannet er ferskvann tar opp en del salter fra berggrunnen under prosessen, og det slippes ut i sjø. Dette er årsaken til at grenseverdier for både ferskvann og sjøvann er oppgitt. Som tabellen viser tilsvarer metallkonsentrasjonen tilstandsklasse III V for ferskvann og tilstandsklasse II IV for sjøvann. Så vidt vi kjenner til er det ikke utført analyser av vann fra Van Mijenfjorden, så det er ikke mulig å vurdere hvor raskt fortynningen skje og hva nivåene er i resipient. På grunn av stor fortynning i sjøen vil nivåene i resipient raskt fortynnes med økende avstand fra utslippspunktet. Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport

18 Tabell 2. Analyseresultater fra analyse av vannprøve fra Svea Nord (avrenning), august Venstre del av tabellen viser nivåer i partikler filtrert ut fra vannprøven, mens høyre del viser nivåer i filtrert vann. Tilstandsklasser for marine sedimenter (Bakke et al. 2007) er oppgitt i parentes bak nivå i fast stoff for stoffer der klassifiseringsgrenser eksisterer. Fast stoff Enhet Vann Enhet Tørrstoff (TS) 99,7 % - - Svovel mg/kg ts - μg/l Sink 82 (I) mg/kg ts 46 μg/l Kobber 16 (I) mg/kg ts 8,7 μg/l Krom 19 (I) mg/kg ts 0,23 μg/l Nikkel 12 (I) mg/kg ts 1,4 μg/l Bly 8,5 (I) mg/kg ts 1,2 μg/l Kadmium 0,24 (I) mg/kg ts 0,081 μg/l Kalsium 8,8 g/kg ts 13 mg/l Magnesium mg/kg ts 0,88 mg/l Mangan 303 mg/kg ts 1,7 μg/l Kalium 4,7 g/kg ts 4,3 mg/l Fosfor 0,65 g/kg ts - Kobolt 10 mg/kg ts 0,98 μg/l Aluminium mg/kg ts 180 μg/l Natrium 1,7 g/kg ts 147 mg/l Vanadium 50 mg/kg ts - Molybden 9 mg/kg ts 22 μg/l Arsen 3,3 (I) mg/kg ts 0,99 μg/l Barium 260 mg/kg ts 130 μg/l Beryllium 0,85 mg/kg ts < 0,1 μg/l Selen 1,9 mg/kg ts < 0,5 μg/l Kvikksølv < 0,05 (I) mg/kg ts < 0,1 μg/l Silisium 620 mg/kg ts μg/l Tinn 1,4 mg/kg ts < 0,1 μg/l Titan mg/kg ts < 0,05 mg/l Wolfram < 0,5 mg/kg ts 0,32 μg/l Konsentrasjonene av de ulike grunnstoffene/forbindelsene vil selvfølgelig variere over året, bl.a. avhengig av mengden smeltevann iblandes driftsvannet og kjemikaliebruk. For å kunne estimere totalt bidrag fra gruvedriften må flere vannprøver analyseres. Det er også viktig å vurdere det naturlige innholdet av ulike forbindelser i vannet renner fra Marthabreen og ut i Van Mijenfjorden (se Tabell 1). Dette vannet inneholder en del metaller, Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 forsfor og spor av PAH. Driftsvannet fra gruva noe har høyere konsentrasjoner av de fleste metaller, samt av oljeforbindelser og PAH (Tabell 3). Tabell 3. Analyseresultater fra analyse av ufiltrert vannprøve fra Svea Nord (avrenning), april Grenseverdier for tilstandsklasse V i SFTs veiledere for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997) og fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007) er oppgitt der slike finnes. Tilstandsklasse for driftsvannet er oppgitt i parentes. I kolonnen til høyre er analyseresultater fra analyse av smeltevannsprøve fra Marthabreen oppgitt. Enhet Vann, Svea Nord Grenseverdi kl. V - ferskvann Grenseverdi kl. V - sjøvann Smeltevann fra bre Arsen μg/l 5,1 85 (III) 4,7 Bly μg/l 11 5 (V) 28 (IV) 5,3 Kadmium μg/l 0,10 0,4 (III) 15 (II) 0,05 Kobber μg/l 26 6 (V) 7,7 (IV) 6,6 Krom μg/l (IV) 360 (III) Kvikksølv μg/l 0,02 0,02 (IV) 0,14 (II) 0,013 Nikkel μg/l (V) 120 (IV) 9,3 Sink μg/l (V) 60 (IV) 21 Jern μg/l Aluminium μg/l Barium μg/l Beryllium μg/l < 2,0 < 2,0 Kalsium mg/l 42 18,8 Kobolt μg/l 9,5 4,6 Selen μg/l 1,4 0,44 Kalium mg/l 12 3,4 Magnesium mg/l 9,5 5,2 Mangan μg/l Molybden μg/l 20 0,40 Natrium mg/l 440 6,4 Silisium μg/l Tinn μg/l 1,2 Titan mg/l Vanadium μg/l Wolfram μg/l Fosfor μg/l Olje, C-10 C40 mg/l 6,1 < 0,10 PAH (16 EPA) μg/l 5,9 0,10 Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport

20 4.3 Kloakk og gråvann Det planlegges et begrenset daganlegg i Lunckefjell. Infrastruktur i Svea vil bli benyttet til boligformål, kontorer mm. For kloakk vil samme system i Svea Nord bli benyttet, dvs. toaletter bruker lite vann, og er tilknyttet tanker. Tankene tømmes med jevne mellomrom av vakuumbil. SNSG estimerer at bemanningen i gruva i Lunckfjell vil være ca. 83 personer til enhver tid. Ut i fra dette har de beregnet en tank på 3 m 3, tømmes en gang hver tredje uke. Tømmingsfrekvensen er satt noe hyppigere enn i Svea Nord for å imøtekomme antatt økning i personell bruker anlegget, og for å ha en buffer for eventuell vanskelig værsituasjon over Marthabreen. Et mulig alternativ for daganlegget ved Marthabreen kan være vanlige vannklosetter tilknyttet septiktank med slamavskiller. Avrenning av forurenset vann fra slamavskilleren kan gå i breen, men vil mest sannsynlig gå i røret vannet fra gruva pumpes ut gjennom. Dette vannet skal i utgangspunktet gå ut av Svea Nord på samme måte nå. Gråvann fra utslagsvasker vil i hovedsak komme fra vask av hender og lignende. Det legges ikke opp til dusj ved Lunckefjell, da det er garderobe/dusjanlegg i Svea. Gråvann vil kunne slippes ut i breen eller knyttes til avløp for gruvevann. I tillegg vil det være behov for vann til vask av maskiner før service/reparasjoner. Dette vil omfatte gruvemaskiner er ute til service/reparasjon, maskin(er) for snørydding/vei vedlikehold over Marthabreen, samt biler benyttes til transport av kull over bre. Estimert antall anleggsmaskiner for kulltransport er 4 dumpere og 1 hjullaster for opplasting. Spillvann fra vaskehaller vil inneholde oljerester, kullstøv mm. Dette vannet vil gå fra fast spyleplass/verksted med vannoppsamling, via oljeavskiller. Utskilt olje og spillolje fra verksted skal tømmes/oppbevares i tanker vil være egnet for sikker transport til miljøstasjonen i Svea, hvor oljen oppbevares i containertanker. Tømmingen skal gjennomføres i henhold til rutiner for oljeutskillere, slik at det ikke oppstår fare for forurensing pga. overoppfylling. Oljeutskillere har nivåalarm og inspiseres i tillegg regelmessig manuelt sikkerhetsforanstalting. Det skal tas regelmessig vannprøver av avløpsvannet etter utskillingen. 4.4 Avfall Både gruvedrift og bosettingen i Svea genererer avfall, må ivaretas på en miljømessig forsvarlig måte. SNSG opplyser at de forventer at avfallsproduksjonen ved drift i Lunckefjell vil være omtrent den er ved dagens drift i Svea Nord. Aktivitetene i gruva og ved daganlegget i Lunckefjell vil være de samme de pågår i Svea Nord. Drift i Lunckefjell vil imidlernnebære en del mer lastebiltransport og lengre maskintransport. Dette vil generere noe mer bruk av olje. Til gjengjeld vil produksjonen være lavere enn den har i de siste årene i Svea Nord. Dette vil gi seg utslag i redusert avfallsproduksjon og transport i Svea. Lavere mektighet i gruva i Lunckefjell fører til mindre bolting, og dette gir bl.a. mindre farlig avfall (lim). I Tabell 4 gis en oversikt over avfallsproduksjonen i Svea de siste 5 år. I oversikten benyttes omregningsfaktor fra volum til vekt oppgitt av Statistisk sentralbyrå. Jern og stål regnes ikke avfall, siden det samles opp, selges og skipes til oppkjøpere. Farlig avfall (Tabell 5) samles opp og leveres til godkjet deponi på fastlandet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 Tabell 4. Statistikk over avfallsproduksjon i Svea (kilde: SNSG). Alle tall oppgitt i tonn. Tallene innrapportert til Sysselmannen hvert år. Husholdningsavfall Lagt på deponi Næringsavfall Lagt på deponi Trevirke Farlig avfall Totalt Rapportert Eksportert 2005 * 172 * * * ** *Til og med 2008 inngikk husholdningsavfall og trevirke i kategorien næringsavfall ** Se Tabell 5 under for levert mengde farlig avfall + spillolje for 2009 Husholdningsavfall: avfall fra messa, hybelhus, oppholdsrom osv. Næringsavfall: avfall fra gruve, verksteder, infrastruktur. Trevirke: alt rent trevirke Farlig avfall: avfall er definert farlig avfall iht. avfallsforskriften Tabell 5. Oversikt over farlig avfall, inkl. spillolje, ble levert til godkjent mottak på fastlandet i Vare Mengde (kg) Spillolje Olje fra utskiller Oljeforurenset masse (inkl. sandfang) A-B-C-væske Oljefilter Maling flytende/fast 634 Spraybokser 207 Slagg, støv, flygeaske, katalysatorer, blåsesand Uorganiske løsninger og bad Stoffer m/isosynater, spraybokser 150 Org. lab. kjemikalier Annet uspesifisert avfall 517 Til sammen Under drift av Lunckefjell vil SNSG fortsette sitt innarbeidede avfallshåndteringssystem på samme måte for Svea Nord og Svea samfunn ellers. Containere for kildesortering vil plasseres på strategiske punkter i gruva og i daganlegget. Containerne i Lunckefjell vil tømmes regelmessig, og avfallet transporteres til miljøstasjonen i Svea. Avfallet særlig farlig avfall må transporteres på en sikker måte, slik at det ikke skal oppstå fare for forurensing. Etter at avfallet er samlet inn fra de forskjellige stedene i Svea og Lunckefjell skal det fraktes til behandling på miljøstasjonen i Svea. Farlig avfall og kildesortert avfall (med unntak av trevirke kan gjenbrukes) skal sendes til mottak på fastlandet. Skrapmetall skal samles opp og sendes til fastlandet i større forsendelser. Matavfallet kan kvernes på messa skal Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport

22 fortsatt gå i avløpet sammen med kloakk. Restavfall ikke kan kildesorteres, har til nylig gått på eget deponi i Svea, men fra 2010 vil dette bli kvernet, pakket og sendt til fastlandet. En oppdatert, helhetlig avfallsplan er under utarbeidelse i SNSG og vil være ferdig innen første halvdel av Avfallsbehandlingen skal gjennomføres på en slik måte at negative effekter på ytre miljø i Svea eller omkringliggende området ikke oppstår. Rutinene legges opp ved drift i Lunckefjell synes å være gode nok til at målsettingen kan oppnås. Konsekvenser av avfallsproduksjon eller behandling er derfor ikke vurdert videre i foreliggende utredning. 4.5 Trafikk Trafikksituasjonen vil domineres av den valgte transportløsningen for kullet lastebiltransport. Ved produksjon av ca. 2 mill tonn og lastebiltransport over Marthabreen forbrukes 0,3 liter diesel pr. tonn kull, dvs at det årlige dieselforbruket er estimert til 600 m 3. I tillegg til kjøretøyene vil et forvarmingsanlegg for gruva forbruke en del diesel (aggregat ved gruva). Forvarmingsanlegg til ventilasjonen i gruva slik det er beregnet og foreslått vil ha et årlig dieselforbruk på ca. 750 m 3. Forbrenning av fossilt brensel vil føre til utslipp til luft. Luftutslipp vurderes ikke videre her etter det er tema for en egen utredning. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 5 Konsekvensvurdering 5.1 Marthabreen/Reindalen Transport Marthabreen og Reindalselva vil kunne påvirkes av utslipp fra kjøretøyer (fortrinnsvis uhellsutslipp) og av utslipp direkte fra den planlagte gruva (driftsvann) eller fra kulltransport (kullstøv og driftsvann). Det planlegges anlagt en vei over Marthabreen. I anleggsfasen vil det foregå en del transport av utstyr og diesel (tanker) over breen. Trafikken vil påvirke villmarkskvaliteten innenfor deler av et område til nå har vært motorferdselsfritt. Trafikken mellom Longyearbyen og Svea går i dag gjennom Reindalen, men det er i dag ingen trafikk over Marthabreen. Safetec har gjennomført en risikoanalyse for uhellsbetingede utslipp i forbindelse med driften i Svea (Haugen et al. 2004). De konkluderer med at det er en relativt høy risiko for små utslipp av diesel og spillolje fra lagringstanker etter noen av disse er utsatt for påkjørsler. Resultatene fra denne risikovurderingen vil være relevante i forhold til drift i Lunckefjell etter infrastrukturen i Svea vil bli benyttet ved drift i ny grave. Drift i Lunckefjell vil imidlertid også innebære etablering av et daganlegg ved gruveinnslaget. Her vil bl.a. drivstoff til kjøretøy/maskiner benyttes i gruva lagres, og eventuelle uhell vil kunne føre til utslipp til Marthabreen. Ved etablering av lagringstanker i Lunckefjell bør det derfor gjennomføres tiltak for å begrense risiko for påkjørsler og eventuelt for å begrense utslipp ved eventuell skade (for eksempel plassering i oppsamlingskar). Trafikk og transport over breen innebærer også en viss risiko for utslipp av petroleumsprodukter i forbindelse med uhell, både fra drivstofftanker og fra containere med oljeholdig avfall. Med den lave trafikktettheten påregnes må imidlertid denne risikoen sies å være lav. Olje eller diesel slippes ut på breen vil bli absorbert i snø og is og nedbrytningen vil være. I smelteperioder vil dieselen kunne frigjøres og transporteres med smeltevann. Noe av smeltevannet vil renne innover i Nordenskiöld Land nasjonalpark via Reindalselva. Her vil oljen kunne tas opp av vannlevende organismer eller tilgrise fugl og pattedyr. Konsekvenser av avrenning til Reindalen er vurdert i en egen utredning utarbeides av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Oljeholdig vann slippes ut vil i teorien også kunne forurense grunnvannet. Svalbard har imidlertid arktiske miljø med en middeltemperatur på -5 C, og relativt lite nedbør. Området har permafrost. De hydrogeologiske prosesser og mekanismer i området foregår i lag ligger over og under permafrosten. Permafrosten strekker seg fra tilnærmet 0 meter til 300 meter og begrenser infiltrasjonen mellom lagene. Dette betyr at risiko for forurensning av grunnvann er mye mindre på Svalbard enn i områder hvor det ikke er permafrost. Ved transport med lastebil vil en del kullstøv kunne legge seg på breen. Støvavsetning vil igjen kunne føre til økt smelting og derved endringer av breens overflate. Støvproblematikkene utredes av Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) (Tønnesen 2009) og belyses derfor ikke videre her. Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport

24 5.1.2 Driftsvann Kullet vil også inneholde driftsvann, og noe av dette vil lekke til bre fra kulltippen i påvente av transporten (anslått til ca. 30 l/min). Driftsvannet følger med kullet vil sannsynligvis ikke inneholde oljeprodukter eller kjemikalierester, etter kullet vil gå rett fra brytningsstedet og over på transportbånd inne i Lunckefjell-gruva. Vannet renner ut i breen vil derfor bare ha vært i kontakt med kullet. Driftsvannet vil absorberes av breen i fryseperioder, og frigjøres til Reindalselva i smelteperioder. Med smeltevannet følger mye grus og stein og finere partikler. Partikler i driftsvannet vil blande seg med disse naturlige partiklene, slik at konsentrasjonen av PAH og metaller fortynnes. Noe av det partikulære materialet vil avsettes s elveløpet, mens noe vil avsettes i elvedeltaet. Analyser av driftsvann og smeltevann fra Marthabreen viser at konsentrasjonen av metaller og PAH er en del høyere i driftsvannet enn i smeltevannet, selv om nivåene i smeltevann er mye høyere enn det vanligvis vurdres bakgrunnsnivåer i ferskvann. PAH og metaller forligger i kullstøv er imidlertid lite biotilgjengelig (NGI 2006) og vil derfor utgjøre en liten risiko for vannlevende organismer Kloakk og gråvann Vann fra septiktank for kloakk og gråvann vil sannsynligvis bli ført sammen med driftsvann fra gruve til Svea Nord, og derfra videre ut i Van Mijenfjorden. En alternativ løsning er at dette vannet slippes ut i breen. Vannet fra verksted, vaskehall og lignende går gjennom en oljeavskiller før det slippes ut og en septiktank vil holde tilbake mye av det organiske innholdet i kloakkvann. Utslipp av vann inneholder organisk karbon til breen og videre til Reindalselva vil neppe utgjøre et stort problem. Næringsstoffene vil raskt fortynnes i det næringsfattige vannet kommer fra breen og vil i liten grad endre produksjonen i elva. Hvis oljeholdig vann slippes ut vil tilsvarende problemstillinger beskrevet ovenfor for driftsvann være aktuelle. Kloakkvann og gråvann vil imidlertid utgjøre små mengder sammenlignet med driftsvann fra gruve, og den beste løsningen vil være å føre vannet til sjø sammen med driftsvannet. 5.2 Van Mijenfjorden Driftsvann Eventuelle miljømessige problemstillinger knyttet til utslipp av driftsvann til sjø kan være: Økt turbiditet (uklart/grumsete vann) vil føre til redusert lysnedtrengning Store partikkelmengde i vannmassen vil irritere gjeller hos fisk og andre dyr respirerer ved gjeller Partikler fra utslippet vil henge fast i slim og legge seg på overflaten av alger og fastsittende dyr (skjell, sjøanemoner, rur). Opphopning av uorganiske (uten næringsverdi) partikler på havbunnen vil føre til dårligere næringstilgang både for filtrerende og sedimentspisende bunndyr. Dette vil føre til utarming av faunaen og redusert biologisk mangfold. Der avgangen inneholder miljøskadelige stoffer vil disse kunne vaskes ut og medføre kontaminering av både sedimenter og marine næringskjeder. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Vannet kommer ut fra gruva vil inneholde en del kullpartikler. Noen av partiklene kan pga. sin form ha et visst skadepotensiale overfor marine organismer. Kullpartikler kan enten komme fra erodert berggrunn eller fra utvinningen i gruva. Naturlig eroderte partikler vil være avrundet i fasongen, og vil således være mindre skadelige for marine organismer såfremt tettheten ikke blir for høy. Partikler kommer fra drift på strossa kan imidlertid være skarpe og flisete. Fisk og andre vannlevende dyr puster ved hjelp av gjeller. Høye partikkelmengder kan irritere det tynne vevet gjeller består av, mens skarpkantede partikler og spikler kan punktere gjellevev. Irritasjon av gjeller fører til slimdannelse og nedsatt funksjon (Kruuse-Meyer 2006). Dette er imidlertid en effekt er dårlig undersøkt. Frittlevende organismer fisk kan unnvike områder med mye partikler. En slik tvunget forflytning (vandring) vil kunne ha en negativ påvirkning på fødetilgang (matsøk) eller vandring mot gyteplasser. Mange fastsittende alger er omgitt av et slimlag beskytter mot nedbeiting, sopp og påvekstorganismer. Dette slimlaget vil fange og holde tilbake partikler finnes i vannmassen. På grunn av isskuring og lignende er det lite alger i littoralsonen i Van Mijenfjorden, så denne problemstillingen vil være mindre viktig i dette området. På dypere vann kan tildekking være en aktuell problemstilling. I de dypere deler av vannsøylen vil fisk, reker og dyreplankton (krill, maneter) bli eksponert for partiklene. På bunnen er det bunnfauna og bunnlevende fisk vil bli eksponert. Plankton er organismer hvis egenbevegelse er ubetydelig sammenlignet med vannbevegelsen, og derfor er prisgitt de overordnede bevegelsesmønster i vannmassen. Plankton kan, i motsetning til fisk, vanskelig aktivt unnvike ugunstige miljøforhold. Er de drevet inn i et område med eksempelvis mye partikler vil de forbli eksponert for partiklene inntil disse synker ut. Det er gjennom flere studier vist at produksjonen av dyreplankton går ned når turbiditeten øker. De fleste studier er gjort i ferskvann, men prinsippene kan relativt enkelt overføres til marine forhold. Det antas imidlerkke at den fysiske tilstedeværelse av partiklene vil påvirke plankton samfunnet i Van Mijenfjorden i målbart omfang. Planktoniske organismer skades vil raskt erstattes av nye der det påvirkede området ikke er for stort. Bunnfaunaen lever av organiske partikler synker ned fra den overliggende vannsøyle. Bunndyrene mottar både organisk materiale produsert i havområdet/fjorden gjennom fotosyntesen og materiale tilføres fra land med elver, is eller utslipp (kloakk, oppdrett). Ved stor tilførsel av uorganiske partikler må bunndyrene filtrere/innta større mengder partikler med et lavere næringsinnhold, noe medfører økt energibruk til ernæring. Dette fører igjen til mindre overskudd til vekst og reproduksjon og dermed redusert mengde av bunndyr. Bunndyr er mat for bunnfisk torsk, hyse og flyndre. Færre bunndyr betyr mindre mat for disse fiskearter. Den indre delen av Van Mijenfjorden er imidlertid sterkt påvirket av partikler vaskes ut fra isbreer, og den naturlige tilførselen av uorganiske partikler er sannsynligvis mye større enn tilførselen skjer via utslipp fra gruvedriften. Undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Van Mijenfjorden viser at artsmangfoldet er redusert i de indre deler av fjorden (Trannum et al. 2003). De siste resultatene fra overvåking i Van Mijenfjorden viser at diversiteten har økt i hele området siden 2001 (Velvin et al. 2008), dvs. i samme perioden driftsvann har blitt sluppet ut fra Svea Nord. I de siste bløtbunnsundersøkelsene er artsmangfoldet meget bra utenfor Akseløya, godt for tre stasjoner midt i fjorden og mindre godt for to stasjoner utenfor utskipningskaia ved Kapp Amsterdam (Velvin et al. 2008). Det ser derfor ut til at bløtbunnsfaunaen i Van Mijenfjorden er lite påvirket av gruvevirkheten i Svea. Unntaket her er området like ved utskipningskai, er påvirket av båttrafikk, mudring, lasting av kull mm (Stokland et al. 2001; Velvin et al. 2008). Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport