Dialogkonferanse. Kjersti Kellner, seniorrådgiver Avd. Allmennhelsetjenester. Helsedirektoratet

Transkript

1 Kjersti Kellner, seniorrådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet

2 Dagen i dag Forankring av tjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Forskrift for det helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten Helsekort for gravide Nasjonal faglige retningslinjer Barselretningslinjen Svangerskapsretningslinjen hvordan avdekke vold

3 Forankring «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester» 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras.

4 Forankring fort. «Kommunehelsetjenesteloven» 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3.Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til innhold i tjenestene etter bestemmelsen her, herunder bestemmelser om kompetansekrav for ulike typer tjenester.

5 Forankring forts. «Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten» Kapitel I Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med forskriften er gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten å: a) fremme psykisk og fysisk helse b) fremme gode sosiale og miljømessige forhold c) forebygge sykdommer og skader 1-2. Virkeområde Forskriften gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid: a) innen kommunens helsestasjon for barn og ungdom, b) for gravide som går til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon c) i helse- og omsorgstjeneste i grunnskoler og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven og privatskoleloven Endret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61

6 Forankring forts. «Forskriften for helsestasjonstjenesten» Kapitel II Kommunens arbeid og virkemidler 2-1. Kommunens ansvar Kommunen skal tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom 0 20 år og tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Kommunen skal dekke alle utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten Kommunen skal sørge for å ha tilgang på nødvendig personell for de oppgavene de skal utføre, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 1 bokstav a og b, og ha en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom disse Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, med tannhelsetjenesten, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten Driften av helsestasjonsvirksomhet og helse- og omsorgstjenester i skoler kan skje ved interkommunalt samarbeid Endret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61.

7 Forankring forts. «Forskriften for helsestasjonstjenesten» 2-2. Bidrag til kommunens oversikt over helsetilstand Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom, og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon 2-3. Tilbud til gravide og til barn og ungdom 0 20 år Helsestasjonens tilbud til gravide skal omfatte: helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov opplysningsvirksomhet, samlivs- og foreldreveiledning Helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom 0-20 år skal omfatte: helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov forebyggende psykososialt arbeid opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede informasjon om og tilbud om Barnevaksinasjonsprogrammet, jf. forskrift 2. oktober 2009 nr om nasjonalt vaksinasjonsprogram.

8 Oslo,

9 Helsekort for gravide Helsekortet har en historie med å være eid av kvinnen selv, og helsepersonell på flere nivåer og steder har journalføringsplikt Fastleger og jordmødre i kommunen, leger og jordmødre på sykehus, privatpraktiserende gynekologer og jordmødre Det har vært ønske om ett elektronisk helsekort for gravide i mange år. Det har vært flere piloter og rapporter på området

10 Meld. St. 9 Én innbygger Én journal Regjerningens mål for arbeidet: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forsking

11 Elektronisk helsekort for gravide 1. januar ny «Forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter» Gir mulighet for å dele helseopplysninger (helsekortet) på tvers av nivåer og helsepersonell eid en elektronisk ID som gjør at helsepersonell identifiseres ut fra HPN og påloggingssted

12 NUIT møte den Elektronisk helsekort for gravide ble tatt inn som sak i NUIT (Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren) Temaet drøftet «helsekort for gravide og fødselsepikrise som en del av Prosjekt Videreføring Én innbygger én journal» Utrede behov, gevinster, løsningsmuligheter (målbilde) og gjennomføringsplan for nytt elektronisk helsekort for gravide. Flere aktører ønsker denne. Må sees i sammenheng med videreføring av én journal. Prioritet 2

13 Presentasjon av Helsekort for gravide

14

15

16

17

18

19 Nasjonale faglige retningslinjer

20 Nasjonale faglige retningslinjer Skal bidra til å sikre at helse- og omsorgstjenestene har: har god kvalitet gjør riktige prioriteringer ikke har uønsket variasjon i tjenestetilbudet løser samhandlingsutfordringer tilbyr helhetlige pasientforløp Er ikke rettslig bindende Faglig normerende Setter standard for faglig forsvarlig praksis Faglig forsvarlighet er forankret bl.a. i helsepersonelloven 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

21 Barselsretningslinjen

22 Stortingsmeldingens Innsatsområder En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud Et familievennlig barseltilbud Kvalitet i alle ledd Et bredt brukerperspektiv

23 Mål Lik nasjonal praksis - Skal bidra til en faglig forsvarlig barselomsorg Den skal være individuell og differensiert - Kvalitet i tjenesten Barselomsorgen skal ha lave terskler og være lett tilgjengelig Helhetlig pasientforløp - Uavhengig av om barseltiden tilbringes hjemme eller i sykehus skal tiden tilrettelegges på en forutsigbar og familievennlig måte Prioritering - tette «GAPET»

24 Oppdraget og veien videre Utarbeide sammenhengende retningslinje for svangerskapsfødsel- og barselomsorgen Utviklingsstrategi for jordmortjenesten Et trygt fødetilbud Kvalitetskrav til fødselsomsorgen Brukerundersøkelse Nasjonal faglig retningslinje for hjemmefødsel Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Revidere eksisterende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen Overtid Svangerskapsdiabetes Tidlig livsstils samtale pilot Vold og seksuelle overgrep Asymptomatisk bakteriuri E-helse herunder elektronisk helsekort for gravide Gravide i legemiddelassistert rehabilitering LAR Utvidet rekvireringsrett for hormonelle prevensjon

25

26 Utfordringer Ta hensyn til de grunnleggende forutsetningene hos den enkelte familie: INDIVIDUALISERE Tilstrekkelig kontinuitet i omsorgen og oppfølgingen Flere grupper helsepersonell Rapportering, overføring, journalsystemer

27 Betingelser Seleksjon i svangerskapsomsorgen Tydelige kvalitetskrav til barselomsorgen Personell med tilstrekkelig fagkompetanse og tid Fordeling av oppgaver og ansvar med forpliktende samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten Individtilpasset barselomsorg ved fødeinstitusjon og helsestasjon

28 Antall anbefalinger Tema Antall Familien 8 Barnet 12 Vaksiner 3 Mor 18 Totalt 41

29 Anbefalinger Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Brukererfaringer og ønsker Klinisk praksis og erfaringer Metoden Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation GRADE er benyttet på enkelte tema, dokumentasjonen i er kvalitetsvurdert i kategoriene høy, moderat, lav, svært lav kvalitet.

30 Anbefalinger Kroppskontakt med barnet - tilknytning Umiddelbart etter fødselen anbefales hudkontakt mellom mor og barn i minst én time eller til ammingen starter naturlig. Ved keisersnitt legges det til rette for hudkontakt mellom mor og barn så langt det er mulig. Kvinnen anbefales å ha mye nær-/kroppskontakt med barnet den første tiden. Dokumentasjon: Lav moderat kvalitet. Sterk anbefaling. Støtte til kvinner som ammer Det anbefales individuell støtte med ammeveiledning i tråd med Ti trinn for vellykket amming til alle kvinner som føder barn. Anbefalingen gjelder både ved opphold i sykehus og i hjemmet, særlig den første tiden etter fødselen inntil kvinnen mestrer ammingen, men også videre i ammeperioden. Dokumentasjon: Middels kvalitet. Sterk anbefaling. Samtaler etter fødselen Det foreslås at kvinner får anledning til å snakke med jordmor eller lege om sin opplevelse av fødselen (postpartumsamtale). Det anbefales ikke formell samtale etter fødselen som har som formål å forebygge psykiske plager. Dokumentasjon: Lav kvalitet. Svak/betinget anbefaling. Det foreslås én to strukturerte, individuelle samtaler under barseloppholdet før utreise fra føde- /barselavdeling. Samtalene omfatter generell informasjon om barnet, kvinnens helse og plan for oppfølgingen etter utreise fra sykehuset. Dokumentasjon: Klinisk erfaring og brukernes ønsker. Svak/betinget anbefaling.

31 Anbefalinger Utreise fra føde-/barselavdelingen Sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner. Dokumentasjon: Moderat kvalitet. Sterk anbefaling. Hjemmebesøk For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde- /barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen. For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen. Det anbefales hjemmebesøk av helsesøster til alle nyfødte. Første besøk bør gjennomføres dag etter fødselen. Utover dette foreslås det en konsultasjon / et hjemmebesøk mellom 14. og 21. døgn etter fødselen etter en individuell vurdering. Dokumentasjon: Forskrift om helsestasjon. Klinisk erfaring og brukernes ønsker. Sterk anbefaling.

32 Anbefalinger Undervisning og informasjon Informasjon om helsetilstand og -hjelp skal tilpasses mottakerens individuelle forutsetninger, blant annet kultur- og språkbakgrunn. Dersom foreldrene ikke snakker og forstår norsk, skal det anvendes tolk. Dokumentasjon: Pasient og brukerrettigheter. Klinisk erfaring og brukernes ønsker. Sterk anbefaling. Det foreslås at foreldre mottar muntlig og skriftlig informasjon om barseltiden. Det foreslås både individuelle samtaler og gruppesamtaler. Dokumentasjon: Middels - meget lav kvalitet. Svak/betinget anbefaling. Psykososial og psykologisk støtte For å forebygge depresjon anbefales individuelt tilpasset støtte fremfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak. En intensiv og fleksibel støtte, gjerne hjemmebesøk, kan trolig gi færre kvinner med depresjon. Dokumentasjon: Lav til moderat. Sterk anbefaling. Familier i en sårbar og utsatt livssituasjon Det anbefales at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og fremgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar. Dokumentasjon: Klinisk erfaring og brukernes ønsker. Sterk anbefaling.

33 Anbefalinger Pulsoksymetri Det anbefales å gjennomføre pulsoksymetri når det nyfødte barnet er 24 timer. SpO2-måling < 95 prosent bør kontrolleres etter 2 4 timer. Ved fortsatt SpO2 < 95 prosent henvises barnet til klinisk undersøkelse og oppfølging ved lege. Dokumentasjon: Systematisk oversikt. Sterk anbefaling. Vekt- og vekstutvikling hos friske nyfødte Det anbefales å følge barnets vektutvikling: måle barnets hodeomkrets, lengde og vekt ved fødselen veie barnet i løpet av levedøgn veie barnet i løpet av levedøgn Ved en vektnedgang på 10 prosent vises det til diagram i retningslinjen med forslag til tiltak. Dersom barnet ikke øker i vekt tross tiltak, skal barnet undersøkes av lege og følges opp i tråd med Medisinske kriterier. Helsepersonell anbefales å bruke vekstkurver basert på WHOs vekststandard for barn i alderen 0-5 år. Dokumentasjon: Retningslinje, Medisinske kriterier og Verdens helseorganisasjon. Sterk anbefaling. Kontroll etter fødselen Det foreslås at kvinner får tilbud om en kontroll fire-seks uker etter fødselen. Konsultasjonen er rettet inn mot kvinnens fysiske og psykiske helse og omfatter informasjon/tilbud om prevensjon. Hensikten er både å fange opp forhold som trenger oppfølging, og å støtte kvinnen. Dokumentasjon: Lav kvalitet. Svak/betinget anbefaling.

34 Svangerskapsretningslinjen hvordan avdekke vold

35 Vold i nære relasjoner WHO definerer partnervold som enhver handling som forårsaker fysisk, psykisk eller seksuell skade i et parforhold Slag, spark, trusler, nedverdigelse, ydmykelser, voldtekt eller andre seksuelle overgrep Kontrollerende adferd Isolere partner fra familie og venner, overvåke partnerens bevegelser, gi vedkommende begrenset tilgang til informasjon, assistanse og økonomiske midler.

36 Omfang av vold i nære relasjoner Omfangsundersøkelsen (NKVTS 2014) 8,2 % av kvinnene har vært utsatt for alvorlig vold fra partner 14,4 % av kvinnene har vært utsatt for mindre alvorlig vold fra partner

37 Omfang av vold i nære relasjoner forts. Prøveprosjekt om å spørre gravide om vold (NKVTS 2009) Hver fjerde kvinne har erfaring med å være utsatt for vold 4 % av kvinnene hadde blitt utsatt for fysisk vold under ett svangerskap

38 Omfang av vold i nære relasjoner forts. Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner (Vista analyse 2012) Økt behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk/fysisk helsehjelp, barnevernstiltak, krisesenter, politiressurser Kostnader er anslått til å være mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig

39 Konsekvenser ved å bli utsatt for vold Nedsatt livskvalitet, skader og død Vegring mot å føde vaginalt Ønske om keisersnitt Gravide som har vært utsatt for seksuelle overgrep opplever flere fysiske plager i svangerskapet

40 Konsekvenser ved å bli utsatt for vold forts. Erfaringer med seksuelle overgrep i barndommen kan føre til Retraumatisering i svangerskapet og Dissassosiasjon i fødsel og Posttraumatisk stress-syndrom

41 Konsekvenser ved å bli utsatt for vold forts. Ammeproblemer Depressive symptomer Påvirker kvinnens tilknytning og omsorgsevne ovenfor barnet Misbruk av medikamenter og alkohol

42 Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 ( ), Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner - Det handler om å leve; der kapittel 7.9 omhandler helse- og omsorgstjenestens avdekking av vold, blant annet mot gravide kvinner. Det går fram av meldingen at det skal innføres rutinemessige spørsmål til gravide om vold, og at dette skal beskrives i forbindelse med revisjon av Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra Handlingsplan mot vold i nære relasjoner som ble lagt fram etter Stortingets behandling av meldingen, der ett av tiltakene omhandler avdekking av vold mot gravide Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeidet parallelt med en strategi mot vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom som inneholder et tilsvarende tiltak

43 Anbefaling Det anbefales at helsepersonell som ledd i svangerskapsomsorgen stiller alle gravide spørsmål om vold, både nåværende og tidligere erfaringer. Moderat kunnskapsgrunnlag, god klinisk praksis Sterk anbefaling Det anbefales at en eller flere svangerskapskonsultasjoner settes av til samtale med kvinnen alene. God klinisk praksis Sterk anbefaling Kvinnen skal ha individuell oppfølging når vold avdekkes, og hun må få mulighet til å være med på å bestemme tiltak og hjelp. Forankret i lov/forskrift Sterk anbefaling

44 Anbefaling Det anbefales at helsepersonell ikke dokumenterer voldserfaringer i dagens helsekort for gravide. God klinisk praksis Sterk anbefaling Ved identifisert voldserfaring er det viktig at helsepersonell samarbeider tverrfaglig, særlig ved risikovurdering, sikkerhetsarbeid og ved behov for henvisning til andre instanser. God klinisk praksis Sterk anbefaling Kommunen skal sørge for at helsepersonell har nødvendig opplæring og kompetanse og kommunen har ansvar for oppfølging når vold mot gravide avdekkes. Forankret i lov/forskrift Sterk anbefaling Kvinnen bør spørres flere ganger gjennom svangerskapet ved tilstander assosiert med vold i nære relasjoner. Svakt kunnskapsgrunnlag Betinget anbefaling

45 Flytskjema Spørsmål: Erfaring med vold Ja Nei Usikker Tiltak: Tiltak: Tiltak: Tiltak: Oppfølgingssamtaler. Eventuell drøfting med kollegaer og annet fagpersonell Vurdere nødvendige samarbeidspartnere og henvisningsmuligheter Avvergelsesplikt Barnevern Politi Krisenseter Spør igjen senere i svangerskapet

46 Implementere/Iverksette Ansvaret for å iverksette retningslinjene er de regionale helseforetakene og den kommunale helseog omsorgstjenesten Tilrettelegging og organisering er et ledelsesansvar Det skal være reelle muligheter for helsepersonellet i tjenesten å følge anbefalingene og drive en faglig forsvarlig praksis

47 Take home message Kommunene har ett «sørge-for» ansvar for alle Ansvar for svangerskaps- og barselsomsorgstjenester Sørge for å ha tilgang på nødvendig personell for de oppgavene de skal utføre Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende men setter standard for en faglig forsvarlig tjeneste den kommunale helse- og omsorgstjenesten må til enhver tid være faglig forsvarlig Barselsretningslinjen har som mål å gi ett helhetlig pasientforløp og tette gapet mellom svangerskap- fødselbarsel primær og spesialisthelsetjenesten Vold i nære relasjoner skjer i alle lag - selv på beste vest og mot gravide «Du ser det ikke før du tror det» (tidl. Barneminister Inga Marthe Thorkildsen)