Utredning Overordnet avløpsløsning for redusert utslipp til Ydstebøhavn

Transkript

1 Utredning Overordnet avløpsløsning for redusert utslipp til Ydstebøhavn Generelt / Formål IVAR på vegne av Kvitsøy kommune gjennomfører i dette dokumentet en mulighetsstudie med kostnadsoverslag for å se på muligheten for tilrettelegging for framtidig spillvannssanering i Ydstebøhavn. Hovedformålet med studien er å se om kostnadsmessige gunstige metoder og anleggsendringer kan benyttes for å oppnå reduksjon av spillvannsutslipp til sjø i havneområdet i forbindelse med utbygging av vei, vann og avløp i området. Hensikten er å benytte den planlagte fortetting og utbygging i området og de øvrige av deler av Ydstebøhavn til å legge til rette for en framtidig langsiktig sanering av eksisterende spillvannsutslipp i samme område. Mulighetsstudien legger til grunn en god dialog med Melinggården eiendom AS som utbygger av Melinggården boligfelt. Slik dialog er opprettet med positiv innstilling for å se på løsninger. 1

2 Dagens situasjon Kvitsøy kommune og Ydstebøhavn har i dag krav til 20% redusering av suspendert stoff (SS), for rensing av små spillvannsutslipp til sjø i Ydstebøhavn. I praksis innebærer dette kravet en 3 kammers slamavskiller, med 4,0m 3 lagringsvolum, som tømmes hvert annet år pr. bolig. Utløpet fra slamavskilleren skal føres «dykket» til sjø. Kommunen har ikke et ajourført VA-kart som synliggjør eksisterende utslipp i området. For Kvitsøy antas alle boliger og fritidsboliger å ha innlagt vann- og avløp. 2 6 personekvivalenter (pe) regnes som normalt utslipp av spillvann for boliger / boenheter, avhengig om det gjelder fra leiligheter eller boliger. Fritidsboliger beregnes normalt for halvparten av en bolig. Ydstebøhavn er i denne studien å regne fra «Neset» til Grøningen, inkludert Rossøy. Området antas å ha mellom 250 og 300 boenheter fordelt på boliger, leiligheter, boliger brukt som fritidsbolig og rene fritidsboliger m.m.. Dagens bygningsmasse i området er en blanding av boliger og fritidsboliger. Det anses realistisk å legge til grunn et snitt på 3 pe pr. boenhet. Legges 3 pe/boenhet til grunn gir dette et samlet spillvannsutslipp til sjø på mellom pe I tillegg ligger innenfor «utslippsområdet» ulike kommunale institusjonsbygg og næringsbygg i form av : Trafikkstasjonen 5 ansatte Kombisenteret 8 leiligheter 5 ansatte Butikk 2 ansatte Kommunehuset 8 ansatte Hummermuseet, 1 ansatte Kommunale omsorgsboliger, 4 leiligheter Servicebygg for båthavn og noen mindre private foretak. 3 ansatte Samlet antas utslippene fra de ulike kommunale institusjonsbygg og næringsbygg til å utgjøre en belastning på ca. 100 pe. Noe mindre jordbruksavrenning antas også å være tilstede. Totalt antas belastningen til sjø innenfor området å ligge på pe. 2

3 Kommuneplanens framtidige påvirkning på utslipp til sjø Planlagt utbygging gjeldende kommuneplanperiode Det er fortiden under prosjektering / klart for bygging innenfor området : - Grøningen B2 6 nye boliger og 4 fritidsboliger ca. 30 pe - Melinggården boligfelt, utvikling av 1250m 2 butikkareal, 16 leiligheter og 44 boliger. ca 275 pe - Håland B boenheter. ca 30 pe - Felt B1 (Meling) boenheter ca. 55 pe - Ydstebøhavn. Årlig boligfortetting, ombygging av sjøhus/ fritidsboliger igangsatte bygg på ca 5 boenheter/ fritidsboliger i området fra Binholmen til Grøningen inkl Rossøy Totalt gir dette en planlagt tilleggsbelastning innenfor perioden på anslagsvis ca. 60 pe 480 pe. Utsnitt gjeldende kommuneplan. Oversikt økt planlagt boligbygging i Ydstebøhavn i gjeldende kommuneplanperiode 3

4 Mål for folketallsutvikling: Det skal tilrettelegges for at flere skal kunne bo og arbeide i Kvitsøy, og at flere av lokalsamfunnets bolighus skal kunne tas i bruk som permanente boliger. Det skal tilrettelegges for etablering av nye boligområder slik at innbyggertallet kan bli rundt 700 innen år En netto tilflytning og omgjøring av boligmassen boliger benyttet som fritidsboliger vil kunne medføre at gjennomsnittlig pe økes fra 3 til 5. Dette tilsier at dagens spillvannsutslipp til sjø kan framskrives til å ligge mellom pe ved utgangen av kommuneplanperioden 4

5 Muligheter for reduksjon av spillvannsutslipp i Ydstebøhavn Ses Kvitsøy kommunes planer for Ydstebøhavn i sammenheng, det vil si trafikksikkerhetsplantiltak, kommuneplan, reguleringsplaner m.m. samlet, blir tiltaksområdet relativt omfattende. Ideelt sett kan det samtidig etableres spillvannstraséer som del av de planlagte tiltakene. Skissert mulig samlet hovedsaneringsområde av spillvannutslipp til Ydstebøhavn Oppsettet vist nedenfor, illustrerer hvordan en framtidig separert spillvannsutbygging kan etableres som en integrert del av allerede planlagte tiltak. 5

6 Skissert mulig samlet hovedspillvannsavløpsløsning Ydstebøhavn 6

7 Forslag til separert avløpsløsning med framtidige tilkoplingsmuligheter Som vist med grønt på planen nedenfor vil VA-anlegget for Melinggården boligfelt kunne legge til rette som en hovedfordeling, for en samlet helhetlig spillvannsløsning i Ydstebøhavn. Forutsetningen for å gjennomføre en slik løsning er at det etableres et spesifikt og helhetlig oppsamlingspunkt i området. Skissert mulig hovedavløpsløsning Melinggården 7

8 Hvor skal utslippet fra Ydstebøhavn tas inn og videreføres? Mulighetstudien ser i utgangspunktet 2 hovedløsninger for framtidig spillvannshåndtering i Ydstebøhavn. 1. Forlenging av eksisterende hovedutslippsledning i Ydstebøhavn. Konsekvenser av en slik løsning vil være blant annet: En forlenget utslippsledning vil redusere miljøbelastningen i havneområdet ved at alle nye og eksisterende tilknytninger på utslippsledningen flyttes ut av området. En forlenget utslippsledning vil ikke kunne ta inn lavereliggende private utslipp uten at det kreves «privat» pumping. En forlenget utslippsledning krever at et separert spillvannsanlegg må legges «høyt» i terrenget for å sikre slamavskillere mot sjøvannsinntrenging. En forlenget utslippsledning medfører etablering av nye slamavskillere og en utvidelse av driftsordningen med kommunal slamtømming. 2. Pumping av spillvann fra eksisterende og nye abonnenter til et felles behandlingsanlegg bort fra havnebassenget Ydstebøhavn. Konsekvenser av en slik løsning vil være blant annet: Kostnader med drift av pumpestasjon og et felles avløpsanlegg øker noe. Gir mulighet for en mer fleksibel framtidig sanering av området ettersom høyden på avløpet styres av pumpestasjonen og ikke havnivået. Slipper etablering av nye private og kommunal slamavskillere i utbyggingsområdet. Forenkler administrasjonen av utslipps- og tilknytningsbehandling for den enkelte utbygger. Gir muligheter for rene separatanlegg, som gir anledning til fordrøying av overvann i åpne damanlegg Reduserer luktproblematikk. Når det gjelder plassering av pumpestasjoner anses 3 hovedalternativer å framstå som mest anvendelige: 1. «Hålandstraen». Plasseringen gjør at hovedtyngden av framtidig og eksisterende bebyggelse for Ydstebøhavn kan føres hit med selvfall. Plasseringen legger godt til rette for en utbyggingstakt av området i samsvar med kommuneplanen. Det er allerede etablert utslippsledning til sjø for nødoverløp. Kommunen eier grunn tilgjengelig areal i området, samt at infrastrukturen EL/IT og service er bra. Flere alternative pumpeledningstraséer. «Hålandsveita» kan tilkoples spillvannsanlegget. 8

9 2. «Banken». Plasseringen gjør at hovedtyngden av framtidig og eksisterende bebyggelse for Ydstebøhavn kan føres hit med selvfall. Plasseringen legger godt til rette for en utbyggingstakt av området i samsvar med kommuneplanen. Plasseringen tilsier at det blir vanskelig å etablere nødoverløp til sjø. Plasseringen legger godt til rette for pumping til Hålandsvika og Kvitsøy skole Kommunen eier grunn / tilgjengelig areal for pumpestasjon og pumpeledning i området, samt at tilgang til EL/IT og service er bra. Flere alternative pumpeledningstraséer. «Hålandsveita» kan tilkoples spillvannsanlegget. 3. «Skjerastraen». Plasseringen gjør at hovedtyngden av framtidig og eksisterende bebyggelse for Ydstebøhavn kan føres hit med selvfall. Plasseringen legger relativt godt til rette for en utbyggingstakt av området i samsvar med kommuneplanen. Det er må etablerer nødoverløp til sjø. Kommunen eier tilgjengelig areal i området, samt at infrastrukturen EL/IT og service er bra. Flere alternative pumpeledningstraséer. «Hålandsveita» kan tilkoples spillvannsanlegget. På de neste sidene er 11 forslag til avløpstraséer satt opp. Alle forslagene unntatt forslag 7 forutsetter etablering av ny spillvannspumpestasjon. Alle forslagene unntatt forslag 7 forutsetter at det ikke etableres nye slamavskillere i tilknytning til nye boliger 9

10 11 mulige føringsveien for spillvannsutslipp. 10

11 Grov vurdering av konsekvenser og kostnader av de ulike forslagene til videreføring av spillvannsutslipp ( se kost/ nytte matrise i eget oppsett) Forslag 1 : Pumpeløsning fra Hålandstraen til Kvitsøy skole Forslaget baseres på å snu alt spillvann i området til å føres til en felles pumpekum beliggende i «Hålandstraen». Spillvannet pumpes derfra over til kommunens avløpsanlegg ved Kvitsøy skole. Derfra vil avløpet gå til behandlingsanlegget i Vollsøy. Anleggslengde ca 700 meter. Anslagsvis kostnad inklusiv pumpestasjon ca 2,7 3,5 millioner eks mva. Ulemper : Etablering av pumpestasjon og pumpeledning må gjøres samtidig med utbygging av det nye boligfeltet. Etableringen av anlegget krever en del aktivitet i trafikkareal på land. Fordeler: Etableringen av anlegget legger godt til rette for framtidig sanering av spillvannsutslipp fra Hålandstraen, Skjerastraen, Haganes og Neset, Håland m.fl. Store deler utbyggingen kan gjøres som del av VVA-opparbeidelsen av Melinggården boligfelt. (kostnadsbesparende) 11

12 Forslag 2 : Pumpeløsning fra Hålandstraen til sjø ved Ydstebø Forslaget baseres på å snu alt spillvann i området til å føres til en felles pumpekum beliggende i «Hålandstraen». Spillvannet pumpes derfra over til kommunens ny slamavskiller på Ydstebø. Derfra vil avløpet gå sjø i ny utslippsledning. Anleggslengde på land ca 700 meter. Kostnad inklusiv pumpestasjon, ny slamavskiller og utslippsledningen til sjø mellom 6,0-7,5 millioner eks mva. Ulemper : Etablering av pumpestasjon og pumpeledning må gjøres samtidig med utbygging av det nye boligfeltet. Etableringen av anlegget krever mye aktivitet i trafikkareal på land. Fordeler: Etableringen av pumpeanlegget kan ses i sammenheng med trafikksikkerhetsplanens forutsetninger for miljøgate i Ydstebøhavn og gi en samlet anleggbesparelse Etableringen av anlegget vil legge godt til rette for opprydding av utslipp i den «gamle bebyggelsen» i Ydstebøhavn. Etableringen av anlegget vil gjøre at ny bebyggelse på Ydstebø får et bedre, mer framtidsrettet og mer forutsigbart VA-anlegg. Etableringen av anlegget legger godt til rette for framtidig sanering av spillvannsutslipp fra Hålandstraen, Skjerastraen, Haganes og Neset, Håland m.fl. 12

13 Forslag 3 : Pumpeløsning fra Hålandstraen til Naustvollvågen via sjø Forslaget baseres på å snu alt spillvann i området til å føres til en felles pumpekum beliggende i «Hålandstraen». Spillvannet pumpes derfra over til kommunens avløpsanlegg i Naustvollvågen. Derfra vil avløpet gå til behandlingsanlegget i Vollsøy. Det er tilstrekkelig kapasitet i kommunens ledningsnett til å etablere pumpeløsningen. Anleggslengde ca 1000 meter. Antatt kostnad inklusiv pumpestasjon ca 2,3 3,0 millioner eks mva. Ulemper : Etablering av pumpestasjon og pumpeledning må gjøres samtidig med utbygging av det nye boligfeltet. Etableringen kan medføre konflikter med eksisterende anlegg i sjø mye aktivitet på land. Fordeler: Etableringen av anlegget legger godt til rette for framtidig sanering av spillvannsutslipp fra Hålandstraen, Skjerastraen, Haganes og Neset, Håland m.fl. Spillvannsutslippet fra de kommunale slamavskillerne på Haganes kan tilknyttes pumpeledningen. (Dette krever i såfall egen pumpestasjon.) Anleggsarbeidene krever lite aktivitet i trafikkareal på land 13

14 Forslag 4 : Pumpeløsning fra Hålandstraen til Naustvollvågen via land Forslaget baseres på å snu alt spillvann i området til å føres til en felles pumpekum beliggende i «Hålandstraen». Spillvannet pumpes derfra over til kommunens avløpsanlegg i Nausvollvågen. Derfra vil avløpet gå til behandlingsanlegget i Vollsøy. Anleggslengde ca 700 meter. Antatt kostnad inklusiv pumpestasjon ca 6,2 8,0 millioner eks mva. Ulemper : Etablering av pumpestasjon og pumpeledning må gjøres samtidig med utbygging av det nye boligfeltet. Etableringen av anlegget krever mye aktivitet i trafikkareal på land. Fordeler: Etableringen av pumpeanlegget kan ses i sammenheng med trafikksikkerhetsplanens forutsetninger for tiltak i deler av Skjeraveien / fv 552 og gi en samlet anleggsbesparelse Etableringen av anlegget legger godt til rette for framtidig sanering av spillvannsutslipp fra Hålandstraen, Skjerastraen, Haganes og Neset, Håland m.fl. 14

15 Forslag 5 : Alt. Pumpeløsning fra Hålandstraen til «fotballbanen Forslaget baseres på å snu alt spillvann fra området til å føres til en felles pumpekum beliggende i «Hålandstraen». Spillvannet pumpes derfra over til kommunens avløpsanlegg i Nausvollvågen. Derfra vil avløpet gå til behandlingsanlegget i Vollsøy.. Anleggslengde ca meter. Antatt kostnad inklusiv pumpestasjon ca 4,8 6,0 millioner eks mva. Ulemper : Etablering av pumpestasjon og pumpeledning må gjøres samtidig med utbygging av det nye boligfeltet. Etableringen av anlegget krever en del aktivitet i trafikkareal på land. Fordeler: Etableringen av pumpeanlegget kan ses i sammenheng med trafikksikkerhetsplanens forutsetninger for tiltak i deler av Skjeraveien / fv 552 og gi en samlet anleggsbesparelse Etableringen av anlegget legger godt til rette for framtidig sanering av spillvannsutslipp fra Hålandstraen, Skjerastraen, Haganes og Neset, Håland m.fl. 15

16 Forslag 6 : Pumpeløsning fra Banken til Hålandsvika Forslaget baseres på å snu alt spillvann i området til å føres til en felles pumpekum beliggende ved «Banken». Spillvannet pumpes derfra over til en ny slamavskiller ved Hålandsvika. Derfra vil avløpet gå til sjø i en ny utslippsledning. Anleggslengde totalt ca meter. Antatt kostnad inklusiv pumpestasjon ca 3,0 4,0 millioner eks mva. Ulemper : Etablering av pumpestasjon og pumpeledning må gjøres samtidig med utbygging av det nye boligfeltet. Tiltaket krever etablering av driftsintesivt slambehandlingsanlegg. Tiltaket krever etablering av kostnadskrevende slambehandlingsanlegg. Det må etableres ny utslippsledning til og i sjø i Hålandsvika. Etablering av tilkomstvei og slambehandlingsanlegget må kontraktfestes med grunneier Fordeler: Nytt separat VA- anlegg kan anlegges samtidig for kommunehuset og bebyggelsen i kommunehusveien. Etableringen av anlegget legger godt til rette for framtidig sanering av spillvannsutslipp fra Hålandstraen, Skjerastraen, Haganes og Neset, Håland m.fl. Anleggsarbeidene krever lite aktivitet i trafikkareal på land 16

17 Forslag 7 : Forlenget utslippsledning fra Hålandstraen i Ydstebøhavn Forslaget baseres på å forlenge den eksisterende utslippsledningen i Hålandstraen i havnebassenget i Ydstebøhavn til sjø. Spillvannsledningen forutsettes å måtte hentes ved de nye omsorgsboligene på oversiden av Skjeraveien / Fv 552. Derfra vil avløpet gå til sjø i en ny utslippsledning anleagt med utløp sør for Grøningen. Anleggslengde totalt ca meter. Antatt kostnad inklusiv arbeider på land ca 1,8 2,5 millioner eks mva. Ulemper : Anleget gir liten fleksibilitet for framtidig utbygging / fortetting Alle nye og eksisterende tilknytninger krever egne slamavskillere / kommunale slamavskillere. Etableringen av anlegget krever en del kostnadskrevende aktivitet på land. Alle nye utslipp i Skjerastraen må ha egen kommunal / privat slamavskiller Det nye boligfeltet må etableres med ny utslippsledning til sjø i Skjerastraen. Etableringen av anlegget vil i liten grad kunne sanere en del eksisterende utslipp i Ydstebøhavn Lang utslippsledning med lite fall medfører stor risiko for tilstopping og funksjonssvikt. Fordeler: Utslippssaneringen må ikke gjøres samtidig med utbygging av nye boligfelt Utslipp fra Hålandsstraen fra «Hålandsveita» og «Breieveita» vil bli ført bort fra «indre havn» Anleggsarbeidene krever lite aktivitet i trafikkareal på land 17

18 Forslag 8 : Pumpeløsning fra Skjerastraen til Kvitsøy skole Forslaget baseres på å snu alt spillvann i området til å føres til en felles pumpekum beliggende i Skjerastraen». Spillvannet pumpes derfra over til kommunens avløpsanlegg ved Kvitsøy skole. Derfra vil avløpet gå til behandlingsanlegget i Vollsøy. Det er tilstrekkelig kapasitet i kommunens ledningsnett ved skolen til å etablere pumpeløsningen. Anleggslengde ca meter. Kostnad inklusiv pumpestasjon ca 2,5 3,0 millioner eks mva. Ulemper : Etablering av pumpestasjon og pumpeledning må gjøres samtidig med utbygging av det nye boligfeltet. Etableringen av anlegget krever en del aktivitet i trafikkareal på land. Fordeler: Etableringen av anlegget legger godt til rette for framtidig sanering av spillvannsutslipp fra Hålandstraen, Skjerastraen, Haganes og Neset, Håland m.fl. Store deler utbyggingen kan gjøres som del av VVA-opparbeidelsen av Melinggården boligfelt. (kostnadsbesparende) 18

19 Forslag 9 : Pumpeløsning fra Skjerastraen til Naustvollvågen via sjø Forslaget baseres på å snu alt spillvann i området til å føres til en felles pumpekum beliggende i Skjerastraen». Spillvannet pumpes derfra over til kommunens avløpsanlegg Naustvollvågen. Derfra vil avløpet gå til behandlingsanlegget i Vollsøy. Det er tilstrekkelig kapasitet i kommunens ledningsnett til å etablere pumpeløsningen. Anleggslengde ca meter. Kostnad inklusiv pumpestasjon ca 2,2 3,0 millioner eks mva. Ulemper : Etablering av pumpestasjon og pumpeledning må gjøres samtidig med utbygging av det nye boligfeltet. Etableringen kan medføre konflikter med eksisterende anlegg i sjø mye aktivitet på land. Fordeler: Etableringen av anlegget legger godt til rette for framtidig sanering av spillvannsutslipp fra Hålandstraen, Skjerastraen, Haganes og Neset, Håland m.fl. Spillvannsutslippet fra de kommunale slamavskillerne på Haganes kan tilknyttes pumpeledningen. (Dette krever i såfall egen pumpestasjon.) Anleggsarbeidene krever lite aktivitet i trafikkareal på land 19

20 Forslag 10 : Pumpeløsning fra Skjerastraen til Fotballbanen via land Forslaget baseres på å snu alt spillvann i området til å føres til en felles pumpekum beliggende i Skjerastraen». Spillvannet pumpes derfra over til kommunens avløpsanlegg Naustvollvågen. Derfra vil avløpet gå til behandlingsanlegget i Vollsøy. Det er tilstrekkelig kapasitet i kommunens ledningsnett til å etablere pumpeløsningen. Anleggslengde ca meter. Kostnad inklusiv pumpestasjon ca 2,3 3,0 millioner eks mva. Ulemper : Etablering av pumpestasjon og pumpeledning må gjøres samtidig med utbygging av det nye boligfeltet. Fordeler: Etableringen av anlegget legger godt til rette for framtidig sanering av spillvannsutslipp fra Hålandstraen, Skjerastraen, Haganes og Neset, Håland m.fl. Etableringen av anlegget krever lite aktivitet i trafikkareal på land. 20

21 Forslag 11 : Pumpeløsning fra Banken til Kvitsøy skole Forslaget baseres på å snu alt spillvann i området til å føres til en felles pumpekum beliggende ved «Banken». Spillvannet pumpes derfra over til kommunens avløpsanlegg ved Kvitsøy skole. Derfra vil avløpet gå til behandlingsanlegget i Vollsøy. Det er tilstrekkelig kapasitet i kommunens ledningsnett til å etablere pumpeløsningen. Anleggslengde ca meter. Kostnad inklusiv pumpestasjon ca 2,2 3 millioner eks mva. Ulemper : Etablering av pumpestasjon og pumpeledning må gjøres samtidig med utbygging av det nye boligfeltet. Etableringen av anlegget krever en del aktivitet i trafikkareal på land. Fordeler: Etableringen av anlegget legger godt til rette for framtidig sanering av spillvannsutslipp fra Hålandstraen, Skjerastraen, Haganes og Neset, Håland m.fl. 21

22 Hvorfor pumpestasjon? Landskapet i Ydstebøhavn varierer mye i høyde og har mye lavtliggende boligareal hvor terrengnivået varierer helt ned mot kote +1,2 til + 1,7. Disse lavtliggende områdene omfatter både eksisterende og planlagt bebyggelse. Hovedbegrunnelsen for en spillvannspumpeløsning er at en pumpestasjon gir fleksibilitet tilnærmet ubegrenset når det gjelder å kunne hente inn avløpsvann uavhengig av bygghøyde og havnivå. Problemet med sjøvann i slamavskillere er at det : Ødelegger for slamavskillingen og gjør at utslippet av spillvann går mer eller mindre urenset til sjø. Ødelegger sedimenteringsprosessen / setter i gang uønskede kjemiske prosesser som medfører mye ubehagelig lukt / stank som er vanskelig å rense / filtrere bort i bebyggelsen Medfører driftsproblemer og tilstopping av utslippsanlegget. Store deler av den eksisterende bebyggelsen i Ydstebøhavn ligger i dag med golvhøyder fra kote +1,5 til +2,5 meter. I dag er gjeldende beredskapshøyde for Kvitsøy kote +2,35. Beredskapshøyden gjør at nye slamavskillere med utløp til sjø må legges tilsvarende høyt i terrenget. Det er i tillegg et kommunalt normkrav til selvfall og selvrens av kommunaltekniske spillvannsanlegg. Krav til selvfall er 1:60 og minimum selvrensingskrav i spillvannsledninger er 5 promille. Det er i tillegg krav til tilbakeslagssikring mellom kommunalt avløpsanlegg og laveste golvhøyde i boliger / bygg med 90 cm. Alle disse kravene gjør at byggehøyder som reguleringsplanene for Ydstebøhavn angir, ned til minste tillatte golvhøyde på + 2,35 eller + 2,5 ikke kan etterkommes dersom slamavskillere skal benyttes. Når terrenget i området er tilsvarende lavt, kote +1,2 til + 1,7, Medfører kravene til overhøyder og selvfall at utbyggere får store kostnader med terrengoppfylling. Reguleringsplanene setter krav til bevaring av det naturlige landskapet og tilpassing mellom ulike reguleringsformål for at siktsoner ivaretas, universelle krav til stigningsforhold og trinnfrihet m.m.. Når spillvannsløsninger blir retningsgivender er pumpeløsninger den eneste fullgode løsningen for å beholde fleksibiliteten, og en oppfølging av planforutsetninger. 22

23 Oppsummering mulighetsstudie avløpssanering Ydstebøhavn For å kunne si noe om eksakt utslippssituasjon i Ydstebøhavn må det gjøres et omfattende arbeid ute i felten. Hvor den enkelte boligeier må beskrive hvor de enkelte private spillvannsanleggene ligger og hvem som er tilkoplet eventuelle fellesløsninger. I gjeldende kommuneplan legges til grunn en utstrakt boligbygging nord og øst for Ydstebøhavn. Alle disse områdene har i dag avrenning til Hålandstraen og Skjerastraen. Reguleringsplanen for Melinggården tilsier minst 44 eneboliger, 16 leiligheter og 1250 m2 butikkareal. I tillegg kommer utviklingen av felt B1 som ikke er definert med antall. Reguleringsplanen for Ydstebøhavn legger til grunn en del fortetting av eksisterende boligområder på Neset, Hålandsstraen, Ydstebøstraen, Ydstebø og Håland Kommuneplanen tilsier utover dette en fortetting av felt B5 på Håland, og i forlengelsen av Lauritz Haalandsvei. I tillegg kommer ombygging av eksisterende sjøhus til bruk som bolig og fritidsbolig. Samlet vil dette kunne gi, som vist i denne studien, en dobling til tripling av dagens spillvannsutslipp i indre havnebasseng. Størst utslipp vil forekomme i sommerferien og høytider. Etablering av avløpspumpestasjon, eller på annen måte sanering av dagens- og framtidige spillvannsutslipp, vil ut fra denne studien anslagsvis måtte koste et minimum av 2,5 millioner kroner. En pumpestasjon eller forlenget utslippsledning vil alene anslagsvis koste ca 1,0 millioner kroner eks mva, ferdig operativ. I tillegg kommer kostnadene med separering av spillvann og videreføring til endelig behandling, anslagsvis 1,0 1,5 millioner kroner for den rimeligste løsningen skissert her. Kvitsøy har i dag kun helhetlig separat spillvannsbehandling i boligfeltene Vollsøy, Naustvollvågen og deler av boligfeltene på Haganeset og Langøy. I forbindelse med etablering av Kvitsøy Aktivitetshall i 2010 ble skolen, bedehuset, barnehagen og brannstasjonen tilkoplet pumpestasjonen i Naustvollvågen. Som det viser av denne studien kan en mer helhetlig tenkning gi en vesentlig enklere mulighet til framtidig å sanere eksisterende utslipp med betydelig gevinst. Fordelen er at det samtidig vil gi den enkelte innbygger / boligeier en helhetlig saneringsmulighet for avløp som i dag har en dårlig løsning. Noe som videre vil kunne gi kommunen en enklere administrasjon av avløpshåndteringen. I dag er normen i kommunenorge, at helhetlige vann- og avløpsløsninger er basert på kommunal drift ved utvikling av gode bosetninger. «Plug and Play» løsninger er for et standardkrav å regne. «Plug and Play» i denne sammenhengen er å forstå som at utbyggere, private og profesjonelle, forventer at kommunen har lagt til rette for enkle preaksepterte tilknytningsløsninger inne på den enkelte eiendom. Preaksepterte løsning vil være å forstå som ferdig etablert, separat avløpsanlegg, hvor alt overvann og dreneringsvann kan urenset sendes til sjø, fordrøyningsanlegg m.m.. Spillvann hentes tilsvarende i eget selvfallsrør og videreføres til et offentlig eiet behandlingsanlegg. Den enkelte utbygger forholder seg da kun til kommunen gjennom selve tilknytningen. 23

24 Tiltak Antatt eksister. abonnent. tilknyttet i traséen + 10 Planlagt tilknytn. abonnent. i traséen (10 år) + 10 Kost- / nytte overslag avløpssanering Ydstebøhavn mulig Pered 3 pe / bolig Etabl PS 1. Pumpeløsning fra Hålandstraen til Kvitsøy skole mill 2. Pumpeløsning fra Hålandstraen til Ydstebø mill 3. Pumpeløsning fra Hålandstraen til Naustvollvågen via sjø 4. Pumpeløsning fra Hålandstraen til Naustvollvågen via land 5. Pumpeløsning fra Hålandstraen til fotballbanen mill 6. Pumpeløsning fra Banken til Hålandsvika mill 7. Forlenget utslippsledning fra RS Anleggs bidrag PL i grøft 1500 kr/m 350m PL trase i terreng Kryssin g av veier, reasfalt. m.m RS Sjøledn. (Ø160) 1000 kr/m PL trasé i gate Sum Usikker 25% Kostnad 2500 kr/m 6000 kr/m Etableringskostnader 350m m mill mill m m m m m m m m Hålandstraen i Ydstebøhavn Pumpeløsning fra 150m 350m Skjerastraen til Kvitsøy skole mill Pumpeløsning fra Skjerastraen til Naustvollvågen via sjø 10. Pumpeløsning fra Skjerastraen til fotballbanen via land mill mill 11. Pumpeløsning fra Banken til Kvitsøy skole mill 100m m m m