Skien kommune Bratsberg

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Bratsberg GNR./BNR. 63/66, 63/271, 63/69, 63/22, 339, 63/714, 63/391, 63/729 Søk etter helleristninger

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 63 Bruksnummer: 22, 66, 69, 271, 339, 391, 714, 729 Tiltakshaver: Adresse: Kenneth Amundsen, Hans Olav Amundsen, Bård Zinke mfl. Navn på sak: Bratsberg Saksnummer: 07/1076 Registrering utført: Ved: Åsne Dolve Meyer og Unn Yilmaz Rapport utført: Ved: Unn Yilmaz Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering X Prøvestikking X Metallsøk Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: 42 kokegroper , , , , , flintfunn , , helleristning Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) 4 stk dateringsprøver innsendt resultatene foreligger ikke på dette tidspunktet. Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: Det ble brukt 22 dagsverk i felt og 5 dagsverk til etterarbeid. Det ble pga funnmengden brukt 1 dagsverk mer til etterarbeid enn beregnet

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 7 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Presentasjon av sjaktene med resultater Presentasjon av flintfunnene Presentasjon av skålgropa Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON Strukturliste område Strukturliste område Strukturliste område Funnliste

4 Bakgrunn og sammendrag Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for bygging av boliger. Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner like utenfor planområdet. Den regionale kulturminneforvaltningen anså det derfor som nødvendig å utføre registreringsarbeid for å avklare forholdet mellom reguleringsplanen og fredete kulturminner. Det ble lagt til sammen 52 sjakter i planområdet og søkt etter flint og helleristninger. Til sammen ble det registrert 42 kokegroper (116380, , , , , ), tre flintfunn (116424, , ) og en helleristning (116427). Reguleringsplanen er dermed i konflikt med de automatisk fredete kulturminnene. Figur 1 Lokaliseringen av planområdet i Skien kommune, Telemark fylke

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 3 for en mer detaljert inndeling. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 5 -

7 Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Ca fvt Seinneolitikum Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Ca fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Figur 3 Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling

8 Området Planområdet omfatter et langstrakt område øst for Håvundveien i Skien kommune (se Fig 4). Området skråner generelt mot øst og sør, og måler omtrent 430 x 270 m på det lengste og bredeste. Med i planområdet er både beitemark/ dyrket mark, skog og hageanlegg. Hagene ligger nordøst i planområdet, mens området i vest og sør består av beitemark på terrasser i varierende bredder og lengder, samt skråninger bevokst med trær og busker. Området avgrenses i vest av Håvundveien og Sivert Urnes Veg samt bebyggelse, i nord av bebyggelse, i øst av en grusvei og i sør av bebyggelse (se Fig 5). Figur 4 Planområdet ligger på Bratsberg i Skien kommune

9 Figur 5 Oversikt over terrenget i planområdet. TERRENGET Terrenget i planområdet kan deles inn i tre deler; vestre, midtre og sørlige (se Fig 5). Den vestre delen ligger langs Håvundveien og består av bebyggelse med store hageanlegg samt en smal stripe eng. I dette området ble kun den smale enga sjaktet

10 Den midtre delen består av en østvendt skråning med flere terrasser som blir gradvis brattere og smalere jo lenger øst en kommer. Området har vært dyrket men er nå brukt til forproduksjon og som beitemark. Skråningene mellom terrassene er bevokst med trær og busker. Den sørlige delen består også av enkelte små og smale terrasser, men er generelt mer kupert og mer skogsbevokst enn den midtre delen (se Fig 5). Dette området brukes for tiden som hestehage. Figur 6 Den lengste terrassen i den midtre delen. Figur 7 Enga som grenser til hage nord i området. Figur 8 Sjakter nord på den lengste terrassen. Figur 9 De to nordøstligste terrassene med sjakter. Figur 10 Den sørligste delen av området, hestehagen. Figur 11 Hestehagen grenser mot bebyggelse i sør

11 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere registrert flere typer automatisk fredete kulturminner fra bronsealder, jernalder og middelalder like utenfor planområdet. Se under for kart (Fig 12) og beskrivelser fra Askeladden. Figur 12 Lokaliseringen av de tidligere registrerte kulturminnene. Beskrivelse 3938: I villahave ca 15m fra bolighuset ble ved grøftegraving i 1920-årene funnet: C : 2 skjelett, en jernøks, blad av jernsaks, øvre del avet tveegget sverd. En rund eske av ben, med metallbeslag (m/sølvringer) har kommet bort. En relieffspenne ble senere også funnet her; C Oldsakene stammer trolig fra en utbrent flatmarksgrav. Orientering: 5m SV for bolighuset, 5m Ø for Håvindveien. Kilder (litteratur m.m.): UO top ark: L. Bjerkvåg: Innberetning 1951 u 63/64. UOÅ 1962 s 63. Beskrivelse 32939: På toppen av åsyggen: Rund haug, uklart markert, tydelig i terrenget. Stein i dagen. I S er ca 1m av haugens side tatt vekk ved bebyggelse. Haugen er overgrodd av gress og bringebærbusker. Et løvtre. D 9m, h 2m.<br/> Olav Thorbjørnsen opplyste at det S for haugen har vært nok en haug som ble fjernet ved bebyggelse. Her ble intet funnet.<br/> Ca 50m SV for haugen ble ved grøftegravning funnet C23972, C23973, C26566 (se u 63/64)<br/> 150m N for haugen fant Olav Thorbjørnsen et bronsekjede, et jernsverd, 2 bronsehjelmer, muligens skjoldbuler, en jernøks, et munnbitt m.m. Det ble i sin tid oppkjøpt av Abraham Hougen. Terrengbeskrivelse: Villabebyggelse langs N-S-gående åsrygg på Ø-siden av Skienselven. Vidt utsyn til alle kanter, i Ø over Gjerpendalen, i V over Skien

12 Orientering: 25m Ø for Håvundveien. Mellom eiendommen Kongshaug, 63/228 og Nordkjernen, 63/64. 10m NØ for 63/64. Beskrivelse 33323: Ruin etter privatkapell fra første halvdel av 1100-tallet, viet St.Mikael, og tilknyttet stormannsgården Bratsberg og Dags-ætten ved lendmennene Dag Eilivsson og Gregorius Dagsson. Uvanlig arkitektur med trekk fra engelskt og svenskt område, Norges eneste bevarte gravkrypt. Bygget av kalkstein brutt fra knausen kapellet står på. Restaurert. Ruinen har stort lokalt identitetsverdi, pga politisk, økonomisk og sosial historie. Terrengbeskrivelse: Parkområde i bymiljø, på toppen av Bratsberghøyda. Utsikt i alle retninger - særlig god mot V mot Skienselva. Orientering: 240 m SV for krysset Håvundvn/Bratsberggt. Kilder (litteratur m.m.): Fischer, G.: Kryptkirken på Kapitelberget. FNFMB Årbok Nygaard, E.M.: De romanske steinkirkene i Telemark. MA Oslo Ekroll, Ø.: Med kleber og kalk Stubhaug, A.; Helt skal jeg ikke dø. C.N.Schwach, hans liv og erindringer Beskrivelse 42971: Ristningsfeltet består av følgende figurer, regnet fra SSV: Skålgrop, 43cm. NØ for denne spiral, d 18cm, omgitt av 3 skålgroper og et fotsåletegn, l 9cm, rett N for disse spiral, d 20cm. Fotsåletegnet noe usikkert, ikke nevnt i Liestøls innberetning. Feltet er ikke oppmalt. Terrengbeskrivelse: Overgrodd bergknaus i NV, hellende villahave, ut mot stup. Vidt utsyn mot Ø. Orientering: 10m N for ruin av kalkovn, 200m ØNØ for Langeland Bratsberg 63/28. Kilder (litteratur m.m.): UO top ark: Liestøl: Innberetning oktober 1965, feilaktig under Langeland under Bratsberg 63/28. Beskrivelse 88221: Ristning på steinblokk. Dobble halvsirkler som stilles mot hverandre og sammenflettes slik at de danner en vertikal kjede.den er ca. 4cm lang og ca. 2,5cm bred. Har opprinnelig vært noe lenger men frostsprengning eller avslag har forkortet den. Orientering: Ved fjellfoten til Kapittelberget SSØ for Kryptkirka, ca. 0,5m fra bunnen av fjellfoten, ca. 30m N for bod i barnehagen Strategi og metode Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner fra bronsealder, jernalder og middelalder like utenfor planområdet. I tillegg har området potensial for funn fra steinalder. Strategi og metoder ble derfor tilpasset muligheten for funn i alle disse kategoriene: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Eventuelle funn blir dokumentert med digitalfoto, beskrevet og målt inn med GPS

13 Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Både positive og negative prøvestikk blir målt inn med GPS. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Søk etter helleristninger med gravemaskin går ut på å avdekke bergflater ved hjelp av bildekk. Bildekket holdes fast med klypa på gravemaskinen og dras over bergflater for å fjerne vegetasjonen. Bergflatene renses så videre for hånd med børste. Se forsidebildet samt Fig 13 og 14 for illustrasjon. Fig 13 Bildekket dras over bergflaten med klypa. Fig 14 Siste rest jord fjernes for hånd med børste. I alt 52 sjakter på mellom 3-4 meters bredde og med meters mellomrom ble så lagt ut på terrassene. Lengden på sjaktene ble tilpasset terrenget og varierte mellom ca meter. Det ble også lagt noen sjakter i skråningene mellom terrassene der hvor det lot seg gjøre. Enkelte strukturer ble snittet for å avgjøre om de skulle beholdes eller avskrives, og prøver til datering ble tatt fra ni av kokegropene samt to udefinerte strukturer. Sjakter og strukturer ble tilslutt målt inn med DGPS, og strukturene ble fotodokumentert i plan og/eller i profil der det var aktuelt. Eventuelle stolpehull i system samt snittede kokegroper ble i tillegg tegnet henholdsvis i plan og profil. Etter diskusjon med Torbjørn Landmark og Zanette Glørstad ble det besluttet å ikke snitte de strukturene som ligger like ved sikre strukturer som for eksempel kokegroper da disse uansett vil bli undersøkt ved en eventuell utgravning. Metoder og strategi for dokumentasjon og prøvetaking ble for øvrig også diskutert i felt med Zanette Glørstad den Alle strukturene som er omtalt og vist på kart er definerte strukturer eller ligger nært andre definerte strukturer som kokegroper, avskrevne strukturer er ikke innmålt eller tatt med i strukturnumrene. Områdene utenfor terrassene ble gjennomgått for å finne egnede plasser for prøvestikk, men terrenget var enten for bergete eller for bratt. Jorda på terrassene var fuktig og svært vanskelig å solde, så søk etter flint ble gjort ved å gå over jordmassene etter sjaktingen. Det hadde regnet tidligere, så eventuell flint var vasket frem i overflata av jordhaugene

14 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble foretatt av Åsne Dolve Meyer og Unn Yilmaz med sistnevnte som feltleder. Maskinfører var Torgeir Tangen Pedersen fra Arne Petter Titland AS. Det ble brukt 22 dagsverk i felt mellom Bortsett fra torsdag var været stort sett tørt og fint, og skapte ingen større problemer for arbeidet/dokumentasjonen bortsett fra at strukturene i begynnelsen av perioden tørket opp og ikke vistes så tydelig på bildene. Figur 15 Oversiktskart over sjakter og funn

15 PRESENTASJON AV SJAKTENE MED RESULTATER Arealet som ble sjaktet er delt inn i tre funnbærende områder (se Fig 16, 21, 22 og 23). På den smale enga langs Håvundveien i vest ble det lagt tre funntomme sjakter, og er derfor ikke nærmere beskrevet her. Figur 16 viser inndelingen til de tre områdene samt de åtte lokalitetene med Askeladdens ID nr. Nedenfor følger en presentasjon over hvert område med resultater. Se strukturlista for videre detaljkart over sjaktene samt ID nr til strukturer lagt inn i Askeladden. Figur 16 Oversikt over områdeinndeling og lokaliteter

16 Område 1 omfatter den nordøstligste delen av skråningen med tre lange, smale terrasser (se Fig 21). Her ble det lagt 26 sjakter fra N S på skrå på tvers over de smale terrassene. Dette var for å fange opp eventuelle spor etter bosetning som ble antatt å mest sannsynlig ha vært orientert langsmed dalen og terrassene. Der hvor det var spesielt smalt måtte sjaktene legges på langs. Det ble også lagt et par sjakter i skråningene mellom terrassene der hvor det var slakere partier for å fange opp eventuelle aktivitetsspor her. Her ligger det imidlertid mye faste bergknauser. Terrassene har sannsynligvis vært planert og jevnet ut over tid, og matjordlaget varierte mellom ca 1 0,5 m dybde i dette området. Undergrunnen varierer mellom lys, leirete silt og løs, grovgruset sandblandet masse som er vanskelig å krafse jevnt og se strukturer i. Det dukket også frem mye fast berg i sjaktene. Resultater I Område 1 ble det gjort funn i 11 av sjaktene hvor det kom frem til sammen 12 kokegroper og 14 andre strukturer. Det ble definert tre lokaliteter her: Lok 1/ ID består av tre kokegroper og tre udefinerte strukturer. Se strukturlista for detaljkart over lokaliteten med nummererte strukturer og nærmere beskrivelser. Lok 2/ ID består av tre kokegroper. Se strukturlista for detaljkart over lokaliteten med nummererte strukturer og nærmere beskrivelser. Lok 3/ ID består av en kokegrop og to udefinerte strukturer, deriblant et mørkt jordlag. Se strukturlista for detaljkart over lokaliteten med nummererte strukturer og nærmere beskrivelser. Figur 17 De første sjaktene langs den nederste terrassen. Figur 18 Mye fast berg oppover skråningene. Figur 19 Område 2, østlige terrasse med Lok 4. Figur 20 Område 2, vestlige terrasse med Lok

17 Figur 21 Oversiktskart over Område 1 (merket i blått) med tilhørende lokaliteter nr 1 3/ ID , , og funnførende sjakter nr Område 1 omfatter de tre nederste og smaleste terrassene i denne skråningen

18 Område 2 omfatter de to øverste og bredeste terrassene i skråninga som er skilt fra hverandre med en rekke med trær og et gjerde (se Fig 19, 20 og 22). Her ble det lagt 15 sjakter, igjen på skrå på tvers over terrassene. Undergrunnen har sannsynligvis også her vært planert, og i motsetning til Område 1 varierte matjordlaget mellom ca 0,5 0,2 m dybde. Spesielt øverste del av de to terrassene hadde tynt matjordlag, og her ble det ikke gjort funn. Undergrunnen er stort sett lys, leirete silt og det går en bergrygg på langs over den østlige av de to terrassene, over Lok 4. Øverst i den vestlige terrassen ble det funnet spor etter grunnmurer og oppbygde veier, og her ble det heller ikke gjort arkeologiske funn. Resultater I Område 2 ble det gjort funn i 9 av sjaktene hvor det kom frem til sammen 19 kokegroper og 13 andre strukturer. Det ble definert to lokaliteter her: Lok 4/ ID består av 13 kokegroper og seks udefinerte strukturer. Se strukturlista for detaljkart over lokaliteten med nummererte strukturer og nærmere beskrivelser. Lok 5/ ID består av seks kokegroper og syv udefinerte strukturer. Se strukturlista for detaljkart over lokaliteten med nummererte strukturer og nærmere beskrivelser. Figur 22 Oversiktskart over Område 2 (merket i blått) med tilhørende lokaliteter nr 4 5/ ID, , og funnførende sjakter nr Område 2 omfatter de to øverste og bredeste terrassene i skråningen

19 Figur 23 Oversiktskart over Område 3 (merket i blått) med tilhørende lokaliteter nr 6 8/ ID , , og funnførende sjakter nr Område 3 omfatter den sørøstligste delen av planområdet

20 Område 3 omfatter den sørligste delen av planområdet som er mer kupert og skogsbevokst enn Område 1 og 2 (se Fig 23, 24 og 25). Her ble det lagt 8 sjakter i de områdene og retningene hvor terrenget tillot sjakting, mellom skråninger og bergknauser. Matjordlaget varierer mellom ca 0,5 0,3 m dybde. Undergrunnen likner på Område 1 med en blanding av lys, leirete silt og løs, grovgruset sandblandet masse som er vanskelig å krafse jevnt. Helt nord i Område 3 var undergrunnen svært torvete og fuktig, og minnet om drenert myr. Resultater I Område 3 ble det gjort funn i seks av sjaktene hvor det kom frem til sammen 11 kokegroper og syv andre strukturer. Det ble definert tre lokaliteter her: Lok 6/ ID består av 2 kokegroper og fem udefinerte strukturer. Se strukturlista for detaljkart over lokaliteten med nummererte strukturer og nærmere beskrivelser. Lok 7/ ID består av fem kokegroper. Tre av kokegropene er skadet av moderne dreneringsgrøfter. Se strukturlista for detaljkart over lokaliteten med nummererte strukturer og nærmere beskrivelser. Lok 8/ ID består av to kokegroper og en udefinert strukturer. Se strukturlista for detaljkart over lokaliteten med nummererte strukturer og nærmere beskrivelser. Figur 24 Sjaktene i myrlendt terreng i Område 3. Figur 25 Vanskelig undergrunn i Lok 8/ ID PRESENTASJON AV FLINTFUNNENE Alle flintfunnene ligger innenfor Område 1 (se Fig 26) og er lagt inn i Askeladden som løsfunn. Se funnlista for detaljerte beskrivelser. To av funnene, et avslag (F1/ ID ) og en skraper (F2/ ID ) ligger på samme terrasse og det siste, et fragment (F3/ ID ) på en smal terrasse i skråningen over. Flinten ligger på en høyde av meter over havet. Dette tilsvarer en alder på omtrent 8500 BP/ før nåtid eller 6500 f.kr som tilsvarer den mellom-mesolittiske perioden

21 Figur 26 Oversikt over flintfunnene F 1 3/ ID , alle i Område

22 PRESENTASJON AV SKÅLGROPA Skålgropa (ID ) ligger helt sør i Område 3, bare 2 m fra plangrensen, og 8,5 m fra nærmeste hushjørne (se Fig 27 og 28). Omtrent 30 cm sør for denne ligger noe som ser ut som en påbegynt skålgrop som kun er en svak sirkulær forsenkning i bergflaten. Det ligger flere bergknauser i dette området, og alt omkring skålgropa ble avdekket. Berget er imidlertid svært porøst med kun få fine jevne flater innimellom de ujevne områdene. Det ble også avdekket flere bergflater mellom Lok 6/ ID og Lok 7/ ID , men her ble det ikke gjort noen funn. Figur 27 Lokaliseringen av skålgropa i hestehagen, helt på den sørlige grensen i Område 3. Fig 28 Skålgropa ID

23 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Registreringen påviste 42 kokegroper inkludert 8 lokaliteter (116380, , , , , ), tre flintfunn (116424, , ) og en helleristning (116427) (se Fig ) som alle er automatisk fredete kulturminner. I tillegg er det definert flere strukturer relatert til bosetning og jordbruksaktivitet som med stor sannsynlighet representerer førreformatorisk aktivitet. De enkelte strukturene omtales nærmere i den vedlagte strukturlista. Konklusjon Reguleringsplanen for Bratsberg er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Bortsett fra moderne forstyrrelser i øvre kant av Lokaliteter 4/ ID og 5/ ID i form av planering og grunnmurer/ veifundament, samt dreneringsgrøfter i Lok 7/ virker området relativt urørt og de aller fleste av de nylig påviste kulturminnene er intakte. Gjennom skriftlige kilder vet vi at den første kjente eier av Bratsberg var kong Inge (Krokrygg) Haraldssons lendemann Gregorius Dagsson (d. 1161). Tohundre år senere eide Gimsøy kloster en del av gården. Mesteparten av gården var nok på dette tidspunktet krongods og innen 1520 eide kronen gården i sin helhet. I siste del av middelalderen ble gården administrasjonssentrum, først som fogdesete og fra ca 1520 som lensherrens residens. Gjennom mengden og variasjonen funn i denne undersøkelsen ser vi at Bratsberg lenge har vært et attraktivt bosetnings- og aktivitetsområde, og kan slik bygge på de skriftlige kildene med bevist kontinuitet tilbake gjennom jernalder og bronsealder. SKIEN Feltleder Vedlegg: Liste over strukturer Funnlister (diverse jordprøver inkludert) Tegninger

24 STRUKTURLISTE OMRÅDE 1 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kart over sjakt 1 og 2 med strukturer S og 2 Oval, 80 x 40 cm. Mørk gråbrun masse med trekullfragmenter. Spiss profil, 15 cm dyp. Mulig stolpehull. 1 S 1 X Sirkulær, 25 cm diameter. Spiss profil, 15 cm dyp. Spettet mørk brun masse med trekullfragmenter og brent/ varmepåvirket leire. Lite stolpehull. 2 S 2 X

25 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Avlang, svakt krummet, 200 x 40 cm. Avrundet profil med stein i bunnen. Mørk brungrå masse med trekullfragmenter. S 3 X Kokegrop. Sirkulær, 1 m diameter. Rund bunn med tydelig kullrand, 20 cm dyp i profil. Kullprøve nr 1. ID S 4 X Kokegrop. Oval, 110 x 50 cm. Mye skjørbrent stein og kull. ID S

26 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kart over sjakt 8, Lok 1/ ID med strukturer S Kokegrop. Sirkulær, 50 cm diameter. Mye skjørbrent stein og noe kull i overflata. ID S 6 Sirkulær, 20 cm diameter. Mørkt brungrått fyll med trekullfragmenter. S

27 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kokegrop. Oval, 100 x 60 cm. Snittet da kun stein og ikke kull/ kullrand var synlig i toppen. Ca 20 cm dyp i profil. Kun kullfragmenter nederst i gropa, ingen tydelig kullrand, tettpakket med skjørbrent stein. I bunnen ligger en steinhelle. Kullprøve nr 2. ID S 8 X Oval, 90 x 70 cm. Mørk gråbrun masse med trekullfragmenter og noen få skjørbrente stein synlige. Topp av kokegrop? Ligger kun 60 cm SØ for S 8. 8 c S 9 Sirkulær, 50 cm diameter. Mørk gråbrun masse med trekullfragmenter. S

28 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kokegrop. Sirkulær, 120 cm i diameter. Skjørbrent stein synlig i N, trekullfragmenter over hele overflaten. Ligger 60 cm S for S 10. ID S 11 Kokegrop. Sirkulær, 50 cm i diameter. Skjørbrent stein og kull i mørk gråbrun masse. Ligger 110 cm SV for S 11. ID S 12 Grøft med bue/ vinkel, 350 x 50 cm lang og bred. Fortsetter under profilen. Mørkt gråbrunt fyll med trekullfragmenter cm dyp i profil, flat bunn. Mulig veggrøft. 12 S 13 X

29 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kart over sjakt 12 og 13 med strukturer S Oval, 120 x 80 cm. Mørk gråbrun masse med trekullfragmenter og noe skjørbrent stein synlig i toppen. Ca 120 cm V for S 15. S 14 Rektangulær/ oval, 130 x 90 cm. Fortsetter muligens under profilen mot NV. Mørkt gråbrunt fyll med mye brent/ varmepåvirket leire og trekullfragmenter. Orientert Ø-V. Grøft med bue/ knekk, 350 x cm lang og bred. Fortsetter under profilen. Mørkt gråbrunt fyll med litt brent leire og trekullfragmenter. I knekken ligger en samling stein. Mulig grav med fotgrøft, eventuelt veggrøft med relatert nedgravning, om de to strukturene skal tolkes i sammenheng. S

30 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kart over sjakt 14 med strukturer S Sirkulær, 60 cm diameter. Gråbrunt fyll med trekullfragmenter. Mulig stolpehull. 14 S 16 S 17 Sirkulær, 50 cm diameter. Fyll som S 16. Mulig stolpehull. Ligger 2 m NV for S 16. Kokegrop. Ujevn oval form, 100 x 70 cm. Mye kull og tydelig kullrand i overflaten. Kullprøve nr 3. ID S

31 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Sirkulær, 40 cm diameter. Spettet gråbrunt fyll med små trekullfragmenter. Mulig stolpehull. Ligger 3,5 m NØ for S S 19 Kokegrop. Sirkulær, 95 cm i diameter. Mye kull og skjørbrent stein i toppen. ID S 20 Kart over sjakt 19, Lok 2/ ID med strukturer S Kokegrop. Oval, 80 x 50 cm. Mye kull og skjørbrent stein synlig i toppen. ID S

32 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Liten kokegrop? Oval, 50 x 35 cm. Mye kull og tydelig kullrand samt skjørbrent stein i toppen. Ligger høyere enn S 21, i mørkt brunt lag ca 5 cm over den lyse undergrunnen. ID S 22 Kokegrop. Oval, 140 x 100 cm. Tydelig kullrand og fylt med skjørbrent stein. Ligger også i mørkere brunt lag over den lyse undergrunnen. Kullprøve nr 4. ID S 23 Kart over sjakt 23, Lok 3/ ID med strukturer S

33 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Mulig stolpespor. Sirkulært, ca 30 cm diameter. Mørk brunrød masse, mulig varmepåvirket leire. Ikke synlig kull. Grunnen rundt er lys brun leire/ sand. Noe rødbrent rundt strukturen. Dybden i profil er ca 17 cm. Relativt tydelig avgrenset, stein eller berg i bunnen. ID S 24 X Kokegrop. Massen er mørk humus med kull og skjørbrent stein. Gropa ligger i lys brun sand, bare 50 cm unna S 26. ID S 25 Mørkt lag med fet jord. Massen er mørk brun humus med noe kull. Ligger inntil berg i V. slutter 1 2 m fra berg i N. i et steinopptrekk i S ble det funnet kull 10 cm ned i laget. Kullaget er 10 cm dypt. Her ligger også store mengder brent leire ca 5 cm ned i laget. Kullprøve nr 5. Laget ble snittet i N. ID S 26 X

34 STRUKTURLISTE OMRÅDE 2 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kart over sjakter 29 34, Lok 4/ ID med strukturer S Bunn av kokegrop. Oval, 85 x 70 cm. Skjørbrent stein i NØ. Mørk, fet kullholdig masse. ID S

35 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Mulig stolpespor. Mørk brun masse, men meget utflytende, ingen klare grenser. Sirkulær, 35 cm diameter. Uklare grenser i snitt, ca 10 cm dyp. 29 S 28 X Oval, 150 x 90 cm. Mørk brun, fet masse. Orientering NV-SØ. Kull og brent leire synlig i profil, skarp avgrensning mellom fyllmassen og undergrunnen. Dybde 25 cm midt på profilen. 30 S 29 X Kokegrop. Sirkulær, 70 cm diameter. Skjørbrent stein langs randen, kullblandet mørk brun masse. ID S

36 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Topp kokegrop. Ujevn rektangulær form, ca 90 x 70 cm. Tydelig kullrand, brent/ varmepåvirket leire og skjørbrent stein synlig i toppen. Fyllmassen er mørk brungrå med spetter av trekull og brent leire. Kullprøve nr 6. ID S 31 Kokegrop. Oval, 100 x 70 cm. Skjørbrent stein samt trekullfragmenter synlig i toppen. Mørkt brunsvart fyll med mye trekull. ID S 32 Kokegrop. Rektangulær, 140 x 70 cm. Mørkt brungrått fyll med trekullfragmenter og skjørbrent stein. ID S

37 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Lite stolpehull. Ovalt, 21 x 16 cm. Spiss profil, 12 cm dypt. Spettet gråbrunt fyll med trekullfragmenter og brent/ varmepåvirket leire. 31 S 34 X Topp av kokegrop. Oval, 90 x 80 cm. Mørkt brungrått fyll med mye trekull, fragmentert skjørbrent stein og brent/ varmepåvirket leire. ID S 35 Kokegrop. Rektangulær, 70 x 50 cm. Mørkt brungrått fyll med mye kull og skjørbrent stein i overflata. ID S

38 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Oval, 130 x 80 cm. Mørk brungrå masse med trekullfragmenter og brent/ varmepåvirket leire. Funn av ett fragment brent bein, ca 1 x 1 cm i N ende av strukturen. Mulig ildsted/ grav? Ligger 130 cm Ø for S S 37 Kokegrop. Oval, 100 x 80 cm. Tydelig kullrand, skjørbrent stein i toppen. Kullprøve nr 7. ID S 38 S 39 Sirkulær, 50 cm diameter. Gråbrunt fyll med enkelte trekullfragmenter. Mulig stolpehull. Ikke snittet da strukturen ligger nær flere kokegroper og vil bli undersøkt ved eventuell utgraving. Kokegrop. Sirkulær, 90 cm diameter. Mye synlig kull og skjørbrent stein. ID S

39 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kokegrop. Sirkulær, 80 cm diameter. Kull og skjørbrent stein synlig i toppen. Ligger kloss inntil S 40 i Ø. ID S 41 Kokegrop. Oval, 100 x 70 cm. Kull og skjørbrent stein synlig i overflaten. Ligger ca 1 m V for S 41. ID S 42 Kokegrop. Sirkulær, 1 m diameter. Tydelig kullrand og skjørbrent stein i toppen. Ligger 2 m V for S 42. ID S

40 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Topp av kokegrop. Oval, 100 x 80 cm. Mørkt brungrått fyll med trekullfragmenter og fragmentert skjørbrent stein. ID S 44 S 45 Sirkulær, 40 cm diameter. Mørkt gråbrunt fyll med trekullfragmenter. Mulig stolpehull. Ikke snittet da strukturen ligger nær kokegrop og vil bli undersøkt ved eventuell utgraving. Ligger ca 2 m NV for S 44. Kart over sjakter 38-41/ Lok 5 ID med strukturer S

41 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Rektangulær, 60 x 40 cm. Mørkt brungrått fyll med store biter trekull. Mulig stolpehull. Ligger 1 m Ø for S S 46 Kokegrop. Sirkulær, 80 cm diameter. Tydelig kullrand og skjørbrent stein i toppen. Kullprøve nr 8. ID S 47 Oval, 140 x 80 cm. Orientert Ø-V. mørkt brungrått fyll med mye og store trekullfragmenter og brent/ varmepåvirket leire. Mulig topp av kokegrop/ ildsted? S

42 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Som S 48, orientert N-S. ligger 60 cm V for S 48 og måler 110 x 60 cm. 38 S 49 Kokegrop. Ujevn oval, 100 x 80 cm. Mørkt brungrått fyll med mye skjørbrent stein og trekull i overflata. Ligger 1 m V for S 49. ID S 50 Topp av kokegrop. Sirkulær, 80 cm diameter. Fragmenter av skjørbrent stein, brent leire og mye kull i overflata. ID S 51 Sirkulær, 50 cm diameter. Lyst gråbrunt fyll, spettet med trekullfragmenter. Spiss profil, 15 cm dyp. Mulig stolpehull. S 52 X

43 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Topp av kokegrop. Oval, 120 x 100 cm. Fragmenter av skjørbrent stein, mye trekull og litt brent leire i overflata. ID S 53 Ujevn oval, ca 100 x 80 cm. Mørkt brungrått fyll med mye trekullfragmenter spettet med lysere gråbrune partier. Ligger 1 m N for S 53. S 54 Grøft med bue, ca 5 m lang og 0,5 m bred. Mye trekull i overflata og fyllet. Uregelmessig form i profil, ca 15 cm dyp. S 55 X

44 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Sirkulær, 50 cm diameter. Lyst gråbrunt spettet fyll med trekullfragmenter. Spiss profil, ca 15 cm dyp. Mulig stolpehull. 41 S 56 X Kokegrop. Rektangulær, 120 x 80 cm. Mye kull og skjørbrent stein i overflata. Kullprøve nr 9. ID S 57 Topp av kokegrop. Rektangulær, 110 x 80 cm. Skjørbrent stein og trekullfragmenter i toppen. ID S

45 STRUKTURLISTE OMRÅDE 3 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kart over sjakter 47 52, Lok 6/ ID , Lok 7/ ID , Lok 8/ ID med strukturer S S 59 Kokegrop. Liten oval, 70 x 60 cm. Mørkt brungrått fyll med mye kull og stor skjørbrent stein. Se S 60 for bilde. ID

46 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kokegrop. Sirkulær, 120 cm diameter. Tydelig kullrand, mørkt brungrått fyll med mye kull. Stor skjørbrent stein. Bildet viser S 59 til venstre og S 60 til høyre. ID S 60 Oval, går delvis under profilen. 120 x 100 cm. Mørkt brungrått lag med store kullbiter og fragmentert skjørbrent stein. Topp av kokegrop? S 61 Sirkulær, 130 cm diameter. Mørk meget kullholdig masse. Flat profil med kullrand i bunnen, 14 cm dyp. Mulig bunn av kullgrop? Ligger ved gammel myr. Kullprøve nr 10. S 62 X

47 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kullag med ujevn form, 150 x 120 cm (går under profil). Mørkt brungrått fyll med mye kull og store kullbiter, noe fragmentert skjørbrent stein. S 63 Som S 63, ujevn form, 110 x 110 cm. Går under profilen. S 64 Som S 63 og 64. sirkulær, 80 cm diameter. Ligger delvis oppå berg. S

48 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kokegrop. Oval, 100 x 70 cm. Mørkt gråbrunt fyll med mye trekullfragmenter og skjørbrent stein i overflata. ID S 66 Topp av kokegrop. Sirkulær, 70 cm diameter. Mørkt brungrått fyll spettet med lysere brunt. Mye trekullfragmenter og skjørbrent stein i overflata. ID S 67 Kokegrop. Sirkulær, 110 cm diameter. Kuttes i S av moderne dreneringsgrøft. Mye kull og fragmentert skjørbrent stein samt noen flekker brent leire i toppen. ID S

49 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kokegrop. Sirkulær, ca 70 cm diameter. Kuttes i S av moderne dreneringsgrøft. Mye skjørbrent stein og trekullfragmenter. ID S 69 Kokegrop. Oval, 140 x 120 cm. Kuttes tvers over av moderne dreneringsgrøft. Mye kull og fragmentert skjørbrent stein i overflata. ID S 70 Sirkulær, 50 cm diameter. Mørk brungrå masse med mye trekullfragmenter. Mulig stolpehull. 50 S

50 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kokegrop. Sirkulær, 90 cm diameter. Avrundet profil, med kullrand og skjørbrent stein i bunnen, 20 cm dyp. Kullprøve nr 11. ID S 72 X Kokegrop. Sirkulær, 80 cm diameter. Kull og fragmentert skjørbrent stein i mørkt gråbrunt fyll. ID S 73 Kokegrop. Sirkulær, 100 cm diameter. Tydelig kullrand og skjørbrent stein. ID S

51 SJAKT STRNR. BESKRIVELSE SNITTET Kokegrop. Mulig dobbel. Oval, 170 x 130 cm. Mye kull og skjørbrent stein i overflata. ID S 75 Sirkulær, ca 35 cm diameter. Mørkt brunt fyll med trekullfragmenter. Ligger delvis oppå berg. Lite stolpehull? S

52 FUNNLISTE Funnr Type Antall Materiale B F K Merknader F 1/ ID Fragment 1 Flint X 1,8 x 1,5 cm F 2/ ID Skraper 1 Flint 4 x 2,6 x 1,5 cm F 3/ ID Fragment 1 Flint X X 2 x 1,4 cm F 4 Fragment 1 Bein X 0,9 x 0,7 cm B brent, F frostsprengt, K kortex 1 dateringsprøve tatt fra hver av strukturene under: Prøve nr 1: S 4, ID Prøve nr 2: S 8, ID Prøve nr 3: S 18, ID Prøve nr 4: S 23, ID Prøve nr 5: S 26, ID Prøve nr 6: S 31, ID Prøve nr 7: S 38, ID Prøve nr 8: S 47, ID Prøve nr 9: S 57, ID Prøve nr 10: S 62 (ikke i Askeladden, men anses fredet inntil dateringsresultatene foreligger). Prøve nr 11: S 72, ID Kun prøver nr 5, 8, 9 og 10 ble sendt inn for datering