MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/15 14/2492 VALG AV NYTT KONTROLLUTVALG UT VALGPERIODEN

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 14/2492 NEDLEGGELSE AV VERV - KONTROLLUTVALGET 2/15 14/2492 VALG AV NYTT KONTROLLUTVALG UT VALGPERIODEN /15 12/168 UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR 4/15 10/1593 VIDERE PROSESS I ARBEIDET MED NYTT HELSE- OG OMSORGSSENTER I ALSTAHAUG KOMMUNE 5/15 14/2287 HØRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELGELANDSSYKEHUSET 6/15 10/346 AVTALE OM LEGEVAKTSFORMIDLING 7/15 14/2437 FRILUFTSLIVETS ÅR /15 14/269 STARTLÅN OG TILSKUDD FOR VIDREFORDELING /15 15/112 ÅRSHJUL FOR POLITISK BEHANDLING AV TILSTANDSRAPPORTEN I GRUNNSKOLEN 10/15 15/111 LEKSEHJELP I SKOLEN

2 11/15 15/198 FRAMTIDIG ORGANISERING AV SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN 12/15 15/224 PRINSIPPER FOR PRISSETTING AV KULTURBADETS TILBUD OG TJENESTER 13/15 15/225 ÅPNINGSARRANGEMENT KULTURBADET SANDNESSJØEN 14/15 14/2212 DELTAKELSE I REGIONALT UNGDOMSRÅD PÅ HELGELAND 15/15 15/22 ELDRERÅDET - SUPPLERING 16/15 14/2441 FRITAK FRA VERV - FORLIKSRÅDET - FRODE HOLST Spørsmål fra Rødt vedr. TISA Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 1/15 Kommunestyret /15 Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Vangen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/2492 Arkivnr.: 033 SAK: NEDLEGGELSE AV VERV - KONTROLLUTVALGET I II III Saksdokumenter (vedlagt): Brev av fra Kontrollutvalgets medlemmer Saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 57/14 Kommunestyresak 67/14 Kommunestyresak 53/14 Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det vises til brev av fra Kontrollutvalgets faste medlemmer, hvor de trekker seg fra sine verv, med bakgrunn i kommunestyrets behandling av sak 57/14 - Kontrollutvalgets rapport Avtale om kjøp av tomtegrunn og avtale om parkering mv. Hotell Syv Søstre AS, samt kommunestyrets behandling av sak 67/14 - Avtale om kjøp av tomtegrunn og avtale om parkering mv. Hotell Syv Søstre AS. I tillegg med begrunnelsen i kommunestyrets vedtak i sak 53/14 angående bevilgning av midler til forvaltningsrevisjon nytt sykehjem. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret tar brev av fra Kontrollutvalgets faste medlemmer til etterretning. Sandnessjøen, den Kristin Vangen Formannskapssekretær 3

4 Sak 1/15 V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 4 av 67

5 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 1/15 Kommunestyret /15 Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Vangen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/2492 Arkivnr.: 033 SAK: VALG AV NYTT KONTROLLUTVALG UT VALGPERIODEN I II Saksdokumenter (vedlagt): Brev av fra Kontrollutvalgets medlemmer Kommuneloven 77 om kontrollutvalg Forskrift om kontrollutvalg Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Saken fremmes under forutsetning av at kommunestyret i sak «Nedleggelse av verv kontrollutvalget» fatter vedtak som samsvarer med ønsket fra kontrollutvalgets medlemmer. Kontrollutvalgets medlemmer har i brev av trukket seg fra sine verv. Kommunestyret må som følge av dette velge et nytt kontrollutvalg dersom kommunestyret finner at kontrollutvalget ikke kan skjøtte vervet for resten av valgperioden uten forholdsmessig vanskelighet eller belastning. Det følger av kommunelovens 14 nr. 1, bokstav a at alle som har stemmerett ved kommunestyrevalget, har plikt til å ta imot valg til de respektive utvalg, her under kontrollutvalget, som er listet opp i lovens 14, nr. 1. Den som er valgt til et slikt verv, har således en rettslig plikt til å fungere i dette for hele valgperioden og delta i alle møter så langt det ikke foreligger gyldig forfall. Etter administrasjonssjefens oppfatning kan kontrollutvalget derfor ikke ensidig trekke seg fra sine verv. Administrasjonssjefen forstår kontrollutvalgets redegjørelse som en søknad etter kommuneloven 15, nr. 2, om å få fratre for resten av valgperioden fordi kontrollutvalget ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Som følge av dette må nytt kontrollutvalg oppnevnes dersom kommunestyret finner at lovens vilkår for fritak ut valgperioden er oppfylt. 5

6 Sak 2/15 Det vises for øvrig til kommunelovens 77 nr. 3 der det fremgår at kommunestyret når som helst kan foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. Ifølge 3 i forskrift om kontrollutvalg fremgår det at ved utskifting av et eller flere medlemmer av utvalget, skal det foretas nyvalg av samtlige medlemmer i utvalget. Kontrollutvalget er et folkevalgt organ som har det løpende ansvaret for tilsyn og kontroll med den kommunale virksomhet som sitt primære ansvarsområde. Det er et spesialorgan som ikke kan tillegges andre funksjoner enn de som framgår av bestemmelsene i kommuneloven 77. Kontrollutvalget utfører sine funksjoner på kommunestyrets vegne og er underlagt dettes økonomiske og administrative styrings- og instruksjonsmyndighet. Kontrollutvalget oppnevnes i henhold til kommunelovens 77. I henhold til 2 i forskrift om kontrollutvalg skal utvalget ha minst 3 medlemmer, hvorav minst ett medlem skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Kommunestyret velger medlemmer og varamedlemmer og blant medlemmene leder og nestleder. I henhold til kommuneloven 77 nr. 2 er følgende personer utelukket fra valg til kontrollutvalget: Ordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap, medlem og varamedlem av kommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd og ansatte i kommunen. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre oppnevner flg. medlemmer og varamedlemmer til Alstahaug kontrollutvalg: Medlemmer: Varamedlemmer: Som leder velges: Som nestleder velges: Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kristin Vangen Formannskapssekretær Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 6 av 67

7 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 13/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/168 Arkivnr.: 026 SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR I II III Saksdokumenter (vedlagt): Tidsplan ny kommunestruktur Intensjonsplan ny kommunestruktur Saksdokumenter (ikke vedlagt): Rapport fra Telemarksforskning, «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» Ekspertutvalg sin sluttrapport «Kriterier for god kommunestruktur». Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Kommunestyret gjorde den i sak 42.14, følgende vedtak: 1. Alstahaug kommunestyret vedtar videre deltakelse (fase 2) i kommunestrukturprosjektet. 2. Alstahaug kommunestyre vedtar følgende handlingsplan for fase 2: a. Rådmannen utarbeider søknad til KMD om tilskudd på inntil kr for å dekke kostnader knyttet til informasjon og folkehøring. b. Felles seminar for kommunestyrerepresentanter i de deltakende kommuner i november c. Alstahaug formannskap inviterer til åpne møter i samarbeid med lokalutvalgene i perioden for å informere om kommunestrukturprosjektet og for å stimulere til debatt i forkant av kommunestyrevalget høsten

8 Sak 3/15 d. Alstahaug kommunestyre inviterer til åpent folkemøte våren 2015 hvor det sentrale tema skal være fremtidig kommunestruktur. Dette møtet forsøkes samordnet med tilsvarende møter i de andre deltakende kommunene. e. Alstahaug kommunestyre forutsetter at standardiserte faktaoppsett og spørreunder-søkelser rettet mot innbyggerne som utarbeides av departementet benyttes i høringen av innbyggerne, dette som skissert i Kommuneproposisjonen Prosessen med utredning av ny kommunestruktur er i gang jf kommunestyrets vedtak pkt 1. P.t. er pkt 2a og 2b gjennomført, og man skal nå starte prosessene i forhold til pkt c-d-e. Måten man har jobbet på etter komunestyrets vedtak er ved at rådmennene i HALD kommunene samt Vefsn har fungert som arbeidsgruppe, og ordførerne i de samme kommunene har fungert som styringsgruppe. I sitt møte den 23. januar d.å. ble styringsgruppa for kommunestrukturprosjektet enige om en intensjonsplan for det videre arbeidet med kommunestruktur. I dette dokumentet skisserer man følgende mål: Hovedmål: Etablere en livskraftig og attraktiv kommune på Helgeland. Sikre en god demokratisk styring av den nye kommunen. Sikre og videreutvikle kvalitet og tilgjengelighet i tjenestene til innbyggerne Sikre at den nye kommunen er i stand til å påta seg nye oppgaver, jfr. ekspertutvalgets sluttrapport. En viktig faktor for ny kommune vil være å få på plass en fastlandsforbindelse for Herøy og Dønna. Delmål: Styrke grunnlaget for offensiv og samordna næringsutvikling og et rikt kulturliv i hele kommunen. Styrke grunnlaget for en godt fungerende bo- og arbeidsmarkedskommune Legge til rette for bred deltakelse og involvering i det politiske arbeidet, under dette vurderes etablering av folkevalgte områdeutvalg. Styrke kompetansen i organisasjonen for å gi innbyggerne god kvalitet på tjenestene Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de ansatte. Opprettholde desentralisert tilgjengelighet på tjenestetilbudet Styrke grunnlaget for kostnadseffektive tjenester. Styringsgruppen konkluderer foreløpig med at kommunesenteret legges til Mosjøen alternativt Sandnessjøen. Til kommunesenteret legges strategisk ledelse og spisskompetanse. Drøfting / Veien videre Frem til dags dato har endring i kommunestrukturen primært vært drøftet på et helt overordnet nivå, uten at man har gått inn i reelle diskusjoner om hvordan en «ny» kommune skal kunne se ut. Slik jeg ser det vil det bli krevende å kunne gå videre i prosessen uten at vi blir mere konkret på hvordan nye strukturer skal kunne se ut. Det vil fremstå som vanskelig å engasjere til debatt blant kommunens innbyggere uten at man sier noe om hvordan man tenker seg en ny kommune. Bakgrunnen for Alstahaug kommunestyres vurdering av hva som skulle utredes har vært den rapporten Telemarksforskning har utarbeidet for oss. Denne rapporten anbefaler at HALD kommunen slås sammen til en kommune. Side 8 av 67

9 Sak 3/15 Når det nå lanseres flere alternativer en det som ble anbefalt i denne rapporten, må dette sees i det lys at regjeringen har lagt nye premisser til grunn for en fremtidig kommunestruktur i Norge, som ikke var kjent på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet. Slik Adm.sjef vurderer det bør kommunestyret nå ta stilling til følgende problemstilling før kommunen går videre i prosessen med å utrede ny kommunestruktur: 1. Vil det være aktuellt for Alstahaug kommune å utrede en ny storkommune som også innbefatter Vefsn, og med mulighet også for Grane og Hattfjelldal? Det er dette alternativet som nå jobbes med. 2. Kommunene i Sør-Helgeland ønsker også å utrede en stor kommune sør for Korgfjellet. Er dette aktuellt for Alstahaug? 3. Nesna kommune har signalisert at de ønsker å utrede en struktur som innbefatter Nesna samt HALD kommunene. Vi vil da kunne få en kystkommune som tilfredsstiller «kravet» om at en kommune bør være på minimum innbyggere. 4. Kommunestyret har lagt opp til en avgjørelse vedrørende ny kommunestruktur innen utgangen av Bør man gi seg selv muligheten for å bruke tiden frem til våren 2016 før man fatter endelig vedtak, særlig med tanke på at det er flere utredninger som pågår i andre kommuner? Som man ser av overstrående vil Alstahaug kunne vurdere flere muligheter med tanke på en ny kommunestruktur, og det er vanskelig å konkludere med hva som vil gi det beste resultatet for Alstahaug. Det som bør være førende for Alstahaug er hva som gjør oss i stand til å sikre en best mulig utvikling for kommunen og regionen vi bor i, samt hva som sikrer best mulig tjenester til våre innbyggere. I dette perspektivet må også næringslivets interesser og mulighet for utvikling vektlegges. Det man har av erfaring fra lignende prosesser er at det har vist seg krevende å få til gode prosesser der det har vært to tydelige regionssentra som skal implementeres i en enhetlig kommune. Der man har lykkes best har man gjort dette med ett tydelig og udiskutabelt regionssenter som utgangspunkt. Det vil samtidig være mulig å argumentere for både den ene og den løsningen, uten at det foreligger noe fasitsvar, men det kommunestyret må ta inn over seg er at løsningen med å bli sittende rolig å se det hele ann, kan fremstå som den dårligste løsningen. Kommunestyret må også være klar over at våre omkringliggende kommuner også har meninger om hva som vil være best for dem, og at dette også vil kunne få konsekvenser for Alstahaug kommune. Hvilke alternativer kommunen skal jobbe videre med overlates til kommunestyret å drøfte. Det anbefales som bakgrunnsinformasjon å lese regjeringens ekspertutvalg sin sluttrapport «Kriterier for god kommunestruktur». Denne rapporten kan leses på Kommunal- og moderniseringsdepartementets hjemmeside. IV Administrasjonssjefens innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar å jobbe videre med kommunestrukturprosjektet, og ser for seg følgende modell/modeller for videre utredning: 1. Side 9 av 67

10 Sak 3/15 Hvis dialogen med de øvrige kommuner på Helgeland skulle tilsi det, er kommunestyre villige til å vurdere andre løsninger. Kommunestyret åpner for om nødvendig å avvente en endelig avgjørelse om ny kommunestruktur frem til våren Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Repr. Hanne Nora Nilssen, V la fram flg. forslag: Alstahaug kommunestyre vedtar å jobbe videre med kommunestrukturprosjektet, og ser for seg følgende modeller for videre utredning: 1) HALD-kommunene 2) HALD-kommunene og Vefsn, med mulighet også for Grane og Hattfjelldal. Repr. Hanne Nora Nilssen, V ble enstemmig innvilget permisjon og fratrådte, 6 repr. tilstede. Ordfører la fram flg. endrings-/tilleggsforslag til administrasjonssjefens innstiling: Første avsnitt endres til Alstahaug kommunestyre vedtar å jobbe videre med kommunestrukturprosjektet, primært basert på HALD-kommunene. Nytt avsnitt: Kommunestyret forutsetter at det settes et arbeidsmøte vedr. kommunestruktur i nær framtid. Votering: Ordførers endrings-/tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Administrasjonssjefens innstilling med allerede vedtatt endring/tillegg, ble satt opp mot forslaget fra repr. Nilssen. Administrasjonssjefens innstilling med allerede vedtatt endring/tillegg, ble vedtatt med 6 mot 0 stemmer. Side 10 av 67

11 Sak 3/15 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar å jobbe videre med kommunestrukturprosjektet, primært basert på HALD-kommunene. Hvis dialogen med de øvrige kommuner på Helgeland skulle tilsi det, er kommunestyre villige til å vurdere andre løsninger. Kommunestyret åpner for om nødvendig å avvente en endelig avgjørelse om ny kommunestruktur frem til våren Kommunestyret forutsetter at det settes et arbeidsmøte vedr. kommunestruktur i nær framtid. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 11 av 67

12 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 37/10 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /14 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/1593 Arkivnr.: 146 SAK: VIDERE PROSESS I ARBEIDET MED NYTT HELSE- OG OMSORGSSENTER I ALSTAHAUG KOMMUNE I II III Saksdokumenter (vedlagt): Elektronisk link til Re helsehus Elektronisk link til Lyngbakken bo- og behandlingssenter Elektronisk link til beskrivelse av demenslandsby Elektronisk link til informasjon om demenslandsby Saksdokumenter (ikke vedlagt): Tidligere utredninger, program og vedtak Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Kommunestyret fattet den i sak 55/14, «2. gangs behandling, områderegulering for del av Sandnes øvre», følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret områdereguleringsplan for del av Sandnes øvre med følgende mindre vesentlig endringer som framkommer i plankart og bestemmelser, datert

13 Sak 4/15 Plankart: Ny avkjørsel f_k9 inn til boligfelt B2 Areal på boligfelt oppgis på plankartet. Bestemmelser: 3.3 Matjord endres til følgende; «Matjord som fjernes ved utbygging, skal tas vare på og brukes andre steder i planområdet, eller ved nydyrking og jordforbedring av andre områder. Ansvaret for å sikre en hensiktsmessig ivaretakelse av matjorda påligger Alstahaug kommune.» 4.2, 4.3, 4.4 rekkefølgekrav knyttet til opparbeidelse av gang- og sykkelveg skjerpes med endring av ordlyd «før ferdigattest kan utstedes» endres til «før bygninger tas i bruk.» 5.1 tilføres et nytt punkt; «Kjøreveg f_k9 er felles for eiendommene gnr.38 bnr. 910 og 911. Bakgrunnen for vedtaket antas kjent. Administrasjonen ser som følge av vedtaket det hensiktsmessig å klarere med politisk nivå videre progresjon og fremdriftsplan i arbeidet med realisering av nytt helse- og omsorgssenter. Dagens prosjekt har pågått siden 2009, med flere utredninger, forprosjekt og en kalkulering av estimert kostnad av Rambøll konsulentfirma. Det har også vært arrangert en studietur for å se på liknende prosjekter som har vært gjennomført andre steder i landet. Tiden er nå kommet for å starte en ytterligere planlegging og konkretisering basert på tidligere vurderinger av fremtidige behov innen framtidens eldreomsorg i Alstahaug kommune. Siden de første utredningene ble gjennomført har det nå gått flere år og det er blant annet innført reformer og ny lovgivning nasjonalt. Flere prosjekter rundt om i landet som er planlagt etter nye forutsetninger er nå ferdigstilt. Det anses som svært hensiktsmessig før kommunen går inn i videre detaljplanlegging å se på noen av disse prosjektene, og lære av de vurderingene som de aktuelle kommunene har gjort underveis. Noen av de mest interessante prosjektene i så måte er Re helsehus i Vestfold og Lyngbakken behandlingssenter i Skien. I Europa er den mest moderne form for demensomsorg per 2015 de såkalte "demenslandsbyene" som er bygget opp blant annet i Nederland. Hvordan demensomsorgen er bygget opp i «landsbyene» har vunnet flere internasjonale anerkjente priser. Den underliggende tanken at de individuelle behov, preferanser og levevaner skal prioriteres kontinuert inn i demenssykdommen og være med å prege den omsorgen som gis. Dette innebærer at teknologi, kompetanse og pleie er tilpasset den enkeltes behov slik at de i størst mulig grad skal kunne leve et aktivt og innholdsrikt liv i tråd med tidligere ønsker og behov. Dette er spennende tanker som det vil være interessant se om vi kan ta med inn i Alstahaugprosjektet, om enn i noe mindre skala. Da interessen for denne typen omsorg er stor i hele landet, arrangerer KS Nord- Norge en studietur til demenslandsbyen i Nederland 1-3 juni. Dette vurderes som aktuelt for en delegasjon fra Alstahaug å delta. I forbindelse med et slikt arrangement vil en også knytte kontakter med andre kommuner i Nord-Norge som arbeider med tilsvarende problemstillinger, som man kan dra veksler på i det videre arbeidet. Det anses som hensiktsmessig at både representanter fra administrasjonen og det politiske nivå deltar på ulik relevant kompetansebygging framover. Dette for å få belyst flere sider av prosjektet, og danne en felles forståelse og grunnlag for videre arbeid. Velferdsteknologi: Side 13 av 67

14 Sak 4/15 Det er knyttet store forventninger til effekter som man etter hvert kan få av ny teknologi innen flere samfunnssektorer. Særlig velferdsteknologi løftes fram som viktig, da dagens form for pleie og omsorg ikke antas å være bærekraftig i tiden framover, i en situasjon med en større andel av befolkningen som blir eldre og en mindre del av befolkningen i arbeidsfør alder. Velferdsteknologi kan inndeles i fire kategorier: Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og ha mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og motvirke ensomhet Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk lidelser, personer med behov for rehabilitering/opptrening og vedlikehold av mobilitet, løsninger for barn/unge med helsemessige utfordringer mv. Helseteknologier som muliggjør medisinsk utredning og behandling i hjemmet Velværeteknologier som bidrar til at mennesker blir mer bevisst på egen helse og avhjelper hverdagslige gjøremål uten at nedsatt helsetilstand er årsaken til bruken av teknologi. Svært lite teknologi benyttes ved institusjon i dag ut over tradisjonelle pasientvarslingsanlegg. Disse anleggene har svært begrenset funksjonalitet og har ikke ønsket brukergrensesnitt. Lyngbakken bo- og behandlingssenter i Skien har som det første sykehjemmet i Norge tatt i bruk et trådløst, mobilt sykesignalanlegg som plattform for velferdsteknologi. Mobile nettløsninger aktiveres når en beboer forlater sitt rom og som kommunikasjon med ansatte. Bruken av velferdsteknologi ved Lyngbakken bo- og behandlingssenter gjør dette til ett av de mest moderne og fremtidsrettede sykehjemmene i Norge. Velferdsteknologi er noe administrasjonen i Alstahaug mener det er viktig å se på i den videre planleggingen av nytt helse- og omsorgssenter i kommunen. Det vil derfor bli prioritert å tilegne seg særlig kunnskap på dette området i den videre fasen av prosjektet. Tomt og videre prosjektering: Det planlegges i disse dager kontakt med tomteeier for å komme til en grunnleggende forståelse for videre framdrift i saken om erverving av tomten til nytt helse- og omsorgssenter. Hvor lang tid dette vil ta er vanskelig å vurdere, men dette arbeidet vil gå parallelt med arbeidet med videre detaljplanlegging, og vil ikke forsinke prosessen nevneverdig. Kommunen må også i løpet av første halvdel av 2015 ta stilling til entrepriseform for prosjektet. Her har man gjort seg nyttige erfaringer basert på byggingen av kulturhuset, og dette sammen med erfaringsutveksling med andre aktuelle kommuner vil gi et beslutningsgrunnlag som vil bli presentert til politisk behandling i juni Tidligere utredninger og vurderinger, nye nasjonale forutsetninger og erfaringer fra studieturer og kontakt med andre sammenliknbare kommuner vil gi et utgangspunkt for en skisse til innhold i det nye helse- og omsorgssenteret i Alstahaug kommune. En detaljert beskrivelse av innhold bør tilstrebes ferdig innen høsten 2015, og det tas sikte på første politiske avklaring omkring dette i juni Prosjektet beveger seg da fra en skissefase til en forprosjektfase. Side 14 av 67

15 Sak 4/15 Politiske avklaringe r Politiske avklaringe r Endelig vedtak igangsettelse Etter endelig beskrivelse og avklaring i forhold til prosjektets innhold og rammebetingelser legges prosjektet ut på anbud etter gjeldende lov og regelverk. Det finnes ulike måter å gjøre dette på, og administrasjonen kommer tilbake med anbefalinger for dette ved senere anledning. Minimum tid på arbeid med og rundt anbudsprosessen er 4-5 måneder. Politiske prosesser: Kommunestyremøte 18. juni: avklaring om innhold i prosjektet og entrepriseform Kommunestyremøtet august/september: avklaring omkring anbudsgrunnlag Side 15 av 67

16 Sak 4/15 tidsplan og milepæler mars apr mai jun aug sept okt nov des samtaler erverving tomt x Studietur sykehjem x Studietur demenslandsby x Politisk behandling sammenfatning arbeid vår 2015 x politisk avklaring entreprise x overgang til forprosjekt x Politisk avklaring anbudsgrunnlag x anbudsutsettelse x budsjett og økonomiplan x IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre bifaller administrasjonens forelagte tids- og prosessplan for videre arbeid. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommuneoverlege Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund Ass. administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre bifaller administrasjonens forelagte tids- og prosessplan for videre arbeid. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 16 av 67

17 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 17/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/2287 Arkivnr.: H10 SAK: HØRINGSSVARN UTVIKLINGSPLAN HELGELANDSSYKEHUSET I II Saksdokumenter (vedlagt): Høringsbrev av Distribusjonsliste høringsbrev Rapporten Utviklingsplan Helgelandssykehuset HF Forslag til høringssvar Alstahaug kommune Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Helgelandssykehuset har i brev av sendt Utviklingsplan Helgelandssykehuset HF på høring med høringsfrist Vedlagt ligger forslag til høringssvar fra Alstahaug kommune. Saken I Oppdragsdokumentet 2013 fra Helse Nord RHF til Helgelandssykehuset HF het det: Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med kommunene, samt styrke forskning, fagutvikling og utdanning. I tråd med dette fikk Helgelandssykehuset følgende oppdrag fra helse Nord i april 2013: Helse Nord RHF ber Helgelandssykehuset HF konsekvensutrede hvordan helseforetaket vil påvirkes av de eksterne endringene som gjør seg gjeldende nå og fremover. Arbeidet må gi et godt beslutningsgrunnlag for fremtidig utvikling og struktur av Helgelandssykehuset i tråd med: Befolkningens behov for spesialisthelsetjenester lokalisert til Helgeland Demografisk og epidemiologisk utvikling 17

18 Sak 5/15 Faglig og teknologisk utvikling Samhandling med primærhelsetjenesten Samhandling med de andre helseforetakene i Helse Nord Helse Nord RHF s strategi om mest mulig behandling nært der pasienten bor Endringer i pasientrollen med særlig fokus på økt brukermedvirkning. Utredningen skulle utrede og beskrive minimum 3 ulike alternative modeller for organisering av spesialisthelsetjenester som ivaretar overnevnte kriterier: Fremskrive nåværende modell Utrede en modell med tre klinikker lokalisert til nåværende sykehus og et nytt sengesykehus Utrede en modell hvor man legger ned all somatisk aktivitet i nåværende sykehuslokalisasjoner og bygger et nytt sykehus. Utviklingsplanen skulle inneholde en virksomhetsmessig og bygningsmessig utviklingsplan og gi grunnlaget for videre arbeid med alternativer i en tidligfase. Den foreliggende utviklingsplanen er et grunnlagsdokument i tråd med denne veilederen og er utarbeidet av fire arbeidsgrupper i prosjektet i samarbeid med prosessrådgiver Hospitalitet as. Det har vært en styringsgruppe for prosjektet, der fire kommunale representanter har deltatt. De fire arbeidsgruppene i prosessen har vært: 1. Fremskrivning av aktivitet 2. Bygg 3. Transport 4. Stabilisering og rekruttering Alle arbeidsgruppene har hatt kommunal deltakelse. Det er gjort en kvalitativ evaluering av alternativene i forhold til: Mål for sykehusets kjernevirksomhet Mål for bygg-og eiendomsutvikling Transport Robust fagmiljø Øvrige samfunnsmessige forhold Rapporten beskriver tre ulike alternativer: Alternativ 0: Ingen endring i dagens drift Alternativ 1: Modernisering og videreføring av dagens struktur Alternativ 2: Ett sengesykehus på Helgeland med lokalmedisinsk drift i de tre eksisterende sykehusenhetene Alternativ 3: Ett felles sykehus på Helgeland med alle funksjoner knyttet til dette. Rapporten viser at alternativ 2 og 3 har klare fortrinn fremfor alternativene 1 og 0, dvs at dagens sykehusstruktur viser seg å være den klart minst bærekraftige over tid. En kvantitativ vurdering viser at: Side 18 av 67

19 Sak 5/15 0-alternativet har på kort sikt lave investeringer, høye drifts-og lønnskostnader, og på lengre sikt betydelige investeringsbehov, som medfører at alternativet samlet sett får dårligere nåverdi enn alternativ 3. Alternativer 3 har betydelig høyere og bedre nåverdi enn alternativ 1. Dette til tross for at alternativ 3 har vesentlig høyere investeringsbehov (900 MNOK), men har lavere lønnskostnader, samt inntekter ved salg av eiendom og høyere driftsgevinster. Alternativ 2 kommer dårligst ut på grunn av høyt samlet investeringsbehov og høyere driftsutgifter. Alternativ 3 krever 110 færre stillinger enn alternativene 0,1 og 2 som er beregnet å kreve omtrent like mange stillinger. På bakgrunn av en samlet vurdering av alternativene skiller alternativene 2 og 3 seg ut som de beste alternativene, og det anbefales i rapporten at begge alternativene tas med videre inn i neste fase for ytterligere utredning. Utviklingsplanen skal behandles av styret for Helgelandssykehuset Den foreliggende utredningen tar ikke stilling til lokalisering av framtidige sykehusfunksjoner. Utredningen danner imidlertid et godt grunnlag for en framtidig beslutning om lokalisering, som vil være nødvendig før man kan ta endelig stilling til alternativ 2 eller 3. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre godkjenner høringssvar vedrørende Utviklingsplan Helgelandssykehuset HF. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommuneoverlege Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund Ass. administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling vedtatt mot 1 stemme FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre godkjenner høringssvar vedrørende Utviklingsplan Helgelandssykehuset HF. Bevitnes: Kristin Vangen - Sekr. Side 19 av 67

20 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 60/10 Formannskapet /10 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/346 Arkivnr.: G21 SAK: AVTALE OM LEGEVAKTSFORMIDLING I II III Saksdokumenter (vedlagt): Avtale om legevaktsformidling Tilbud legevaktsformidling Saksdokumenter (ikke vedlagt): Helse og omsorgstjenesteloven Akuttforskriften Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Regelverk: Kommunene har i henhold til Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, «akuttforskriften», hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, ansvar for: a) etablering og drift av et fast legevaktsnummer som er betjent hele døgnet b) etablering og drift av legevaktssentral Kommunen skal ha et fast legevaktsnummer som gjelder hele døgnet. Dette skal svares på av en legevaktssentral. Denne skal dekke de funksjonskrav som er definert i akuttforskriften, og ha nødvendig utstyr funksjonsgodkjent av Helsedirektoratet, etter forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Kommunene må etter disse funksjonskravene sikre seg at legevaktssentralen har funksjonsgodkjent radiobetjeningsoverdrag (RBO) eller nødnettsbetjeningssentral (ICCS). Legevaktssentralen skal driftes hele døgnet med og være 20

21 Sak 6/15 betjent med helsepersonell som er autorisert, har nødvendig kompetanse og som kan betjene utstyret. I henhold til forskriftene skal kommunene: Ha ett dedikert legevaktsnummer kun for legevakt, med tilstrekkelig antall linjer hele døgnet. Vanlig telefonnummer til helsesenter/legekontor kan ikke benyttes til legevaktssentraltjeneste Legevaktsnummeret må bli besvart av helsepersonell som fyller kompetansekravene Publikum som ringer skal ikke møte en telefonsvarer Legevaktssentralen skal ha faste telefonlinjer koblet til betjeningsapparat hele døgnet, dvs mobiltelefon er ikke godt nok Legevaktssentralen skal kunne varsle kommunen sitt helsepersonell i vakt gjennom helseradionettet eller det nye nødnettet, hele døgnet Dersom kommunen selv ikke svarer på fast legevaktsnummer, må kommunen sikre seg svaravtale med andre hele døgnet (interkommunal legevaktssentral, privat tjeneste eller avtale med helseforetak) Bakgrunn for avtalen: Legevaktsformidling er en lovpålagt kommunal oppgave. Imidlertid har sykehuset hatt en modell med samdrift av legevaktsformidling og AMK, og tilbudt kommunene å kjøpe legevaktsformidling fra sykehuset. Alstahaug kommune har siden 2000 hatt avtale med Helgelandssykehuset om legevaktsformidling på ettermiddager og natt samt i helger og høytider. Flere kommuner på Helgeland har hatt en liknende avtale. Avtalen har vært løpende, aldri vært evaluert eller reforhandlet, og prisen har heller ikke vært justert i årene den har eksistert. Prisen var ca 40 kr /innbygger. Avtalen slik den forelå oppfyller ikke kravene etter dagens lov og forskrift. Avtalen om legevaktsformidling ble fra Helgelandssykehusets side sagt opp og gjaldt alle kommuner som hadde slike avtaler. Helgelandssykehuset ønsket da ikke å videreføre praksisen med å samarbeide med kommunene om legevaktsformidling, da sykehuset mente dette var en kommunal tjeneste kommunene hadde et selvstendig ansvar for. Rana kommune startet egen legevaktsformidling i desember 2013 for Rana og Hemnes kommuner. De øvrige kommunene fant det krevende å etablere en legevaktsformidling som tilfredsstiller krav satt til denne typen tjenester. I tillegg til eksisterende krav vil ny akuttforskrift (ventet i løpet av våren) og innfasingen av nytt nødnett kreve enda mer spesialiserte tjenester inn i systemet rundt legevaktsformidlingen. Dette vil ikke små kommuner klare å etablere alene, og det var derfor ønskelig fra kommunenes side å videreføre praksisen med samarbeid med Helgelandssykehuset om denne tjenesten. Kjøp av tjenesten hos private leverandører ble undersøkt, men dette ble raskt uaktuelt etter en faglig vurdering av kvalitet og pris. Helgelandssykehuset gikk etter dialog med kommunene med på en overgangsordning med fortsatt samarbeid om legevaktsformidling, inntil kommunene har bestemt seg for hvordan de skal håndtere oppgaven med legevaktsformidling videre, til en pris på 80 kr per innbygger. Det ble våren 2014 satt ned en arbeidsgruppe fra Helgelandssykehuset og de aktuelle kommunene med mandat å jobbe fram utkast til en framtidig samarbeidsavtale mellom Side 21 av 67

22 Sak 6/15 kommunen og Helgelandssykehuset om legevaktsformidling. Kommuneoverlege i Leirfjord Jørgen Pedersen har representert HALD-kommunene i dette arbeidet. Foreliggende avtale er resultatet av arbeidet til denne arbeidsgruppen. Avtalen fyller vilkårene som er beskrevet i forskrift. Tjenesten lokaliseres til Helgelandssykehuset HF, i første omgang er tjenesten tenkt plassert til Sandnessjøen sykehus. Avtalen fastslår at legevaktsformidling er et kommunalt ansvar. For at kommunene skal kunne utøve sitt ansvar foreslås det i avtalen å nedsette et fagråd med 4 representanter fra kommunene og tre fra sykehuset. I tillegg skal kommunene «utnevne» en lege med overordnet medisinskfaglig ansvar for legevaktsformidlingen. Denne skal innkalle fagrådet til møter minimum 2 ganger årlig. Økonomi: Kommunene bærer kostnadene med drift og investering av legevaktssentralen. Sykehuset skal ikke tjene på avtalen, men selge tjenesten til selvkost. Prisen på avtalen er derfor avhengig av hvor mange kommuner som tilslutter seg avtalen. Prisen regnes ut etter antall innbyggere per hvert år. Kostnader beregnes ut fra følgende modell: Innbyggere Pris per Totale Kostnader innbygger Dersom alle aktuelle 15 kommuner hadde tilsluttet seg denne avtalen ville folketallet vært personer, og prisen 126 kroner per innbygger. Imidlertid har Rana kommune tilbudt Lurøy, Rødøy, Træna og Nesna tjenester fra Rana legevaktssentral. Lurøy har allerede politisk vedtatt å samarbeide med Rana. Prisen på avtalen vil derfor rimeligst bli 146 kroner per innbygger. Dette gir en årlig kostnad for Alstahaug kommune på kr. I dag betaler kommunen ca for eksisterende tjeneste, så det blir en netto økning på ca kr. Hvor mange kommuner som kommer til å inngå i samarbeidsavtalen er per tiden noe uklart, men signalene er at de 12 kommunene på sør- ytre og indre Helgeland administrativt innstiller på å inngå samarbeidsavtalen med Helgelandssykehuset. Stilling som medisinsk ansvarlig lege er ikke lagt inn i avtalen, da stillingsstørrelse og organisering av denne funksjonen ennå ikke er definert. Dette dreier seg om deltidsstilling tilsvarende ca 10 % stilling, der egnet kommune er vertskommune med refusjon av lønnskostnader fra de øvrige kommunene. Side 22 av 67

23 Sak 6/15 Vurdering Underveis i prosessen med å arbeide fram en samarbeidsavtale om legevaktsformidling har det vært tett dialog med fastlegene i kommunen. Disse har framholdt behovet for tett samarbeid med legevaktsformidlingen, fordelen med lokal kjennskap til området fra operatørene, samt samspillet mellom legevaktssentralen og AMK sentralen. Fastlegene har vært samstemte i at de er fornøyd med tjenesten som leveres i dag fra legeveaktssentralen, og ønsker en avtale som bygger videre på dagens ordning. Per i dag er det en del usikkerhetsmomenter rundt framtidens akuttberedskap lokalt. Nye forskrifter ventes, nødnettet rulles ut, kommune- og sykehusstruktur diskuteres og samhandlingsreformen videreutvikles. I dette landskapet anses det svært krevende for kommunen, både faglig og økonomisk, å opprette en ny døgnkontinuerlig legevaktsformidling utenfor avtalen som foreligger. Den interkommunale legevaktsformidlingen som opprettes etter forelagte samarbeidsavtale vil, etter det sykehuset signaliserer, bli lokalisert til Sandnessjøen sykehus. Dette vil gi kommunen optimale forhold for å få til et godt samarbeid med tjenesten framover. Det eneste reelle alternativet administrasjonen ser for å løse kommunens oppgaver knyttet til legevaktssentral utover samarbeidsavtalen, er et eventuelt samarbeid med kommunesammenslutningene til Rana legevaktssentral. Det foreligger ikke tilbud fra Rana kommune til Alstahaug om dette, og et slikt alternativ vil kreve ytterligere utredning og vurdering. Per i dag vurderes dette alternativet så uferdig at det ikke kan realitetsbehandles på nåværende tidspunkt. Samarbeidsavtalen slik den foreligger har en oppsigelsestid på ett år. Det vil derfor være mulig å gjøre nye vurderinger, inngå nye avtaler med andre eller bygge opp en selvstendig struktur for legevaktsformidlingen dersom ytre rammer endres eller det er politisk ønskelig. Ved å inngå avtalen slik den foreligger, er man derfor ikke låst til å ha denne strukturen på legevaktsformidlingen i all fremtid. Konklusjon Per i dag framstår framlagte samarbeidsavtale mellom aktuelle kommuner og Helgelandssykehuset som det eneste reelle alternativet for å få løst de kommunale oppgavene kommunen er forpliktet til gjennom lovverket knyttet til legevaktsformidling. Det anbefales derfor at avtalen vedtas. Side 23 av 67

24 Sak 6/15 IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar foreliggende samarbeidsavtale om legevaktsformidling mellom Helgelandssykehuset og Alstahaug kommune. Det forutsettes at de fleste samarbeidende kommuner gjør likelydende vedtak Nødvendige mindre justeringer av avtalen delegeres til rådmannen Utgifter til legevaktsformidling og medisinsk ansvarlig lege for legevaktsformidling innarbeides i regulert budsjett og økonomiplan Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommuneoverlege Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund Ass.administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar foreliggende samarbeidsavtale om legevaktsformidling mellom Helgelandssykehuset og Alstahaug kommune. Det forutsettes at de fleste samarbeidende kommuner gjør likelydende vedtak. Nødvendige mindre justeringer av avtalen delegeres til rådmannen. Utgifter til legevaktsformidling og medisinsk ansvarlig lege for legevaktsformidling innarbeides i regulert budsjett og økonomiplan Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 24 av 67

25 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 6/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Ingunn Stemland Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/2437 Arkivnr.: G10 SAK: FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 I II Saksdokumenter (vedlagt): Brev fra Friluftsrådenes Landsforbund av 17. Oktober 2014 Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Regjeringen har bestemt at 2015 skal være «Friluftslivets År» med visjonen «Flere ut oftere!». Hovedmålet er todelt: 1. Å gi friluftsliv økt oppmerksomhet 2. Å gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Friluftslivets År skal være en stor folkelig mobilisering av frivilligheten, offentlige instanser, næringslivet og enkeltindivider. I den forbindelse er kommunen en viktig aktør. Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund har derfor invitert alle landets kommuner til å gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune». Alle kommuner som gjør vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune», kan også delta i kåringen av «Årets friluftslivskommune». Kommunestyret må gjøre nedenstående vedtak for å bli en Friluftslivets År kommune. Alle momentene må være med i vedtaket. «Alstahaug kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. 25

26 Sak 7/15 Kommunen vil: - Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År - Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid - Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring - Satse på stien som aktivitetsanlegg - Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid - Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordførerens som turleder - Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen» Alstahaug kommune er allerede godt i gang med flere av disse delmålene, blant annet i samarbeid med Helgeland Friluftsråd. Friluftsliv er også en viktig del av folkehelsesatsningen gjennom Samarbeidsavtale om Folkehelsearbeid med Nordland Fylkeskommune. Friluftslivets År i 2015 er derfor en fin anledning til å styrke og synliggjøre dette arbeidet. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar å være en Friluftslivets År kommune i Alstahaug kommunestyre vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: - Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År - Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid - Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring - Satse på stien som aktivitetsanlegg - Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid - Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordførerens som turleder - Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ingunn Stemland Folkehelsekoordinator Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommunalsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund Ass. administrasjonssjef Formannskapet den : Side 26 av 67

27 Sak 7/15 Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar å være en Friluftslivets År kommune i Alstahaug kommunestyre vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: - Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År - Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid - Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring - Satse på stien som aktivitetsanlegg - Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid - Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder - Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 27 av 67

28 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 23/14 Formannskapet /14 Kommunestyret /15 Kommunestyret Saksbehandler: Tonje Martinsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/269 Arkivnr.: 251 SAK: STARTLÅN OG TILSKUDD FOR VIDREFORDELING I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I begynnelsen av hvert år gir Husbanken kommunene anledning til å søke om nye midler til startlån og tilskudd. Vi har enda ikke mottatt søknaden fra Husbanken, men velger allikevel å søke kommunestyret om godkjenning slik at vi har dette på plass til vi skal søke Husbanken om startlånsmidler for Pr er det blitt utbetalt kr ,- i startlån, i Vi har aktive forhåndsgodkjenninger og vedtak til utbetaling på kr ,-. Vi har pr. dags dato kr ,- tilgjengelig på startlånkontoen med forhåndsgodkjenningene. Alstahaug kommune ser derfor et behov for å søke om kr ,- i startlån til videreformidling. Vi har sett at behovet for startlån er stort. Etterspørselen øker stadig, og vi har aldri utbetalt så mye startlån tidligere som vi har gjort i Årsaken til at det blir utbetalt så mye i startlån, er at boligprisene stadig øker. I tillegg har bankene satt et krav på 15% egenkapital ved kjøp av bolig. Dette gjør at mange i dag ikke har mulighet til å etablere seg. Bankene har blitt svært gode å formidle til søkere om at et startlån kan brukes som egenkapital. Kommunen har i den forbindelse innvilget startlån til mye toppfinansiering for å gi mange muigheten til å bosette seg. 28

29 Sak 8/15 Det er svært mange unge i etableringsfasen som søker startlån. Men også andre familier som har dårlig økonomi, og som ikke har mulighet for lån i ordinær bank søker startlån. Dette gjør at det innvilges mye startlån som fullfinansiering. Videre har noen fått innvilget startlån til refinansiering av gjeld, for å unngå å miste boligen. Familier med funksjonshemmede barn og enslige forsørgere er også av de som søker startlån. Vi ønsker å være med på å skape stabile bosituasjoner for blant annet unge i etableringsfasen og økonomisk vanskeligstilte. For at vi skal kunne yte den hjelp som behøves og som er ønskelig å gi for å bosette mennesker i Alstahaug kommune, er behovet for mer startlånsmidler stort. Vi søker derfor om kr ,- til viderefordeling. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar å ta imot av Husbankens startlån for videre tildeling. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Tonje Martinsen Veileder NAV Alstahaug Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Audhild Lunde Joakimsen NAV leder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 29 av 67

30 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 5/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/112 Arkivnr.: A20 SAK: ÅRSHJUL FOR POLITISK BEHANDLING AV TILSTANDSRAPPORTEN I GRUNNSKOLEN I Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til årshjul II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Opplæringsloven, kapittel 13 Tilstandsrapporten for 2014 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Kommunestyret som skoleeier har en plikt til å følge opp arbeidet som blir gjort i skolen. I dette ligger en oppfølging til at lov og forskrift blir ivaretatt, samt at skolens resultater blir fulgt opp. Konkret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret jf. opplæringsloven andre ledd Ansvarsomfang «( )Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» 30