Om lært hjelpeløshet på MALKA212 H-05

Transkript

1 Sammendrag Om lært hjelpeløshet på MALKA212 H-05 Erik Arntzen HiAk Sammendrag fortsetter I 1967 fant Overmier og Seligman at hunder som ble eksponert for uunngåelige elektriske støt og som det heller ikke gikk an å flykte fra i en situasjon, senere ikke lærte å flykte fra eller unngå elektriske støt i en annen situasjon der dette var mulig. Seligman og Maier (1967) demonstrerte at dette var en effekt av at de ikke kunne kontrollere de elektriske støtene, og mer generelt at lært hjelpeløshet ikke kommer av traume i seg selv. Lært hjelpeløshet har vært brukt som modell for depresjon. Atferden til de hundene som ble utsatt for unngåelige støt synes å være lik med hva mange arter gjør når de blir utsatt for ukontrollbarhet. Per så var det 2411 treff med lært hjelpeløshet som søkeord i PsycLit databasen. Sentrale begreper: kontrollerbarhet og forutsigbarhet. I tillegg er også mestring vesentlig. Prosedyrene for å undersøke lært hjelpeløshet har grovt sett bestått i å presentere en aversiv stimulus som ikke kan bli terminert eller unngått. Resultatene har vist at dette kan forstyrre et individs påfølgende læring i å terminere eller unngå aversive stimuli. Begrepet lært hjelpeløshet eller håpløshet ble først framsatt av Richter (1957), Cofer og Appley ( 1964) og Lefcourt (1966). Hjemmesider

2 Fra hjemmesidene In early 1965, Martin E. P. Seligman and his collegues, while studying the relationship between fear and learning, accidentally discovered an unexpected phenomenon while doing experiments on dogs using Pavlovian (classical conditioning). As you may observe in yourselves or a dog, when you are presented with food, you have a tendency to salivate. Pavlov discovered that if a ringing bell or tone is repeatedly paired with this presentation of food, the dog salivates. Later, all you have to do is ring the bell and the dog salivates. However, in Seligman's experiment, instead of pairing the tone with food, he paired it with a harmless shock, restraining the dog in a hammock during the learning phase. The idea, then, was that after the dog learned this, the dog would feel fear on the presentation of a tone, and would then run away or do some other behavior. Forts. Next, they put the conditioned dog into a shuttlebox, which consists of a low fence dividing the box into two compartments. The dog can easily see over the fence, and jump over if it wishes. So they rang the bell. Surprisingly, nothing happened! (They were expecting the dog to jump over the fence.) Then, they decided to shock the conditioned dog, and again nothing happened! The dog just pathetically laid there! Hey, what's going! When they put a normal dog into the shuttlebox, who never experienced inescapable shock, the dog, as expected, immediately jumped over the fence to the other side. Apparently, what the conditioned dog learned in the hammock, was that trying to escape from the shocks is futile. This dog learned to be helpless! This result was opposite to that predicted by B.F. Skinner's behaviorism, which argued that the dog must have been given a positive reward (like a yummy dog biscuit) to just lie there. (In order to salvage their position, they even went so far as to suggest that the cessation of pain acted as the reward for the dog to sit, but this was not a very good argument. One could alternately argue that when the shock went on while the dog was sitting, it was being punished for sitting. Reminds me of that old joke, "Q: Why did the man pound his thumb with a hammer? A: Because it felt so good to stop.) These observations started a scientific revolution resulting in the displacement of behaviorism by cognitive psychology. What you are thinking, determines your behavior (not only the visible rewards or punishments). Negativ forsterkning Det er atferd som øker i frekvens når den etterfølges av at en stimulus blir fjernet. På samme måte som positiv forsterkning øker denne frekvensen av atferd og den er benevnt som negative fordi den involverer fjerning To typer: Flukt Responsen framkommer i nærvær av den aversive stimulusen og derav fjerner denne Atferd fjerner stimulusen fra situasjonen Unngåelse Responsen forhindrer den aversive stimulusen Atferd gjør at hendelsen unngås. Postponement og deletion prosedyrer

3 Ytterpunkter langs et kontinuum Diskriminert avoidance Avoidance paradox Murray Sidman (1989) Successful avoidance meant that something the shock did not happen, but how could something that did not happen be a reinforcer? Sidman (1953) To klokker styrer formidlingen av elektrisk støt En klokke tiden mellom støtene SS intervall En klokke tiden mellom respons og støt RS intervall Støt kan unngåes fullstendig ved avoidance responser Støtene er også av så kort varighet at det ikke er mulig med noe fluktrespons.

4 Spaktrykking hos en rotte i en Sidman avoidance prosedyre Sentrale forsøk Solomon og Wynne (1953). "Traumatic avoidance learning: acquisition in normal dogs" Psychological Monographs Seligman & Maier (1967) Dette har blitt påvist i en rekke andre eksperimenter og har også blitt dokumentert hos en rekke andre organismer (Jackson et al., 1980; Baker, 1967; Glaser & Weiss, 1976a; 1976b; Maier, 1970; Maier et al., 1973; Maier & Seligman, 1976; Maier et al., 1969; Overmier & Seligman, 1967; Seligman & Maier, 1967). Med mennesker se for eksempel Hiroto og Seligman (1975). Solomon and Wynne (1953) og the Shuttle Box Experiment Solomon og Wynne (1953) og the Shuttle Box Experiment Shuttle box består av: 2 rom atskilt av et hinder Hundene kunne fritt bevege seg mellom rommene Atskilte lys Metallgulv som gjør det mulig å presentere støt Eksperimentell økt 10 forsøk på hver Hunden blir plassert i et av rommene i shuttle box n Etter en stund gikk lyset av i det rommet dyret var, mens i det andre rommet blir lyset værende på 10 sekunder, så mottar dyret et støt gjennom gulvet inntil dyret hopper over hinderet Målte latenstid, hvor lang tid tok det fra lyset gikk av til hunden hoppet over hinderet Resultater: Flukt først: De første responsene var vanligvis lengre enn 10 sekunder. Dette betyr at hunden mottok støt og så flyktet Unngåelsesrespons: Grovt sett så er det slik etter den femte responsen så var latenstiden kortere enn 10 sekunder. Dette betød at hundene ikke mottok støt.

5 Spørsmål som Seligman og medarbeidere stilte seg Apparaturen brukt i de opprinnelige forsøkene Normalt så hopper hunder over hindringen og det skjer raskere og raskere i løpet av økten Hvilken effekt vil lyden (nå en CS for frykt) ha på dyrets atferd? Vil hunden hoppe over hindringen når den hører lyden? Først Overmier og Seligman (1967) og så Seligman og Maier (1969). Shuttle box Pavlov harness

6 Tre grupper: 1. Flukt gruppe 2. Yoked gruppe 3. Naive (kontroll) Triadic design Pretraining: hunder i spent fast i en sele og deretter presentasjoner av støt Testfase: Hunden plasseres på en side av en shuttle box. Deretter presenterer en tone og deretter gir støt i den siden av buret hvor dyret befant seg. Fra Seligman og Maier (1967) Resultater Seligman og Maier (1967) Varighet Learned Helplessness Seligman (1975) writes: dog s first reaction to shock in the shuttle box were much the same: It ran around frantically for about thirty seconds. But then it stopped moving; to our surprise, it lay down and quietly whined. After one minute of this we turned the shock off; the dog had failed to cross the barrier and had not escaped from the shock. On the next trial, the dog did it again; at first it struggled a bit and then, after a few seconds, it seemed to give up and accept the shock passively. On all succeeding trials, the dog failed to escape.

7 Oppsummert resultater Fra Seligman og Maier (1967) Gruppe Snitt latenstid % av forsøksdyrene som feilet Snitt av antall mislykkede forsøk Escape Normal kontroll Yoked Response contingency Generalitet Seligman og medarbeidere mener at hva som læres er ukontrollerbarhet og vil kunne ha konsekvenser for en rekke typer av atferd (Maier & Seligman, 1976). Senere også i forhold til en rekke forskjellige stimuli og arter, fisk (Padilla et al., 1970), katter (Masserman, 1943), kakerlakker (Horridge, 1962) og mennesker (Hiroto, 1974).

8 Aggressive behavior Hiroto (1974) College students Høy lyd Tilsvarende oppsett som skissert av Seligman og medarbeidere Hånd two way shuttelbox Resultater i samsvar med dyreforsøk Hiroto & Seligman (1975) Triadisk design Kontrollebare forhold i pretreatment Ukontrollerbare forhold i pretreatment Ingen pretreatment Oppgavene her ble variert, i form av at de ble gitt en instrumentell oppgave og en kognitiv oppgave Testfase Resultatene repliserte tidligere resultater med dyr Hiroto and Seligman (1975) Andre betingelser i dette forsøket: * Pretreatment 1) Kontrollerbar lyd betingelse gruppe 2) Ikke-kontrollerbar lyd betingelse gruppe 3) Kontrollgruppe * Testbetingelse: Målpersonene ble presentert for en apparatur hvor de kunne bevege en spak som vil kunne stoppe støyen dersom de brukte den på riktig måte. * Resultatene viste at de som hadde vært gjennom ukontrollbare lyd betingelse mye dårligere enn personer i de to andre gruppene.

9 I følge Seligman og medarbeidere: Cognition and helplessness expectancy of independence is an internal state of the organism that is broadly transferred Hiroto & Seligman, 1975, p. 311 Seligmans forklaring Tre komponenter i forhold til lært hjelpeløshet: 1) Motivasjonell Målpersonen mister motivasjon til både å forsøke og kontrollere hendelser i miljøet 2) Kognitiv Svekkelse i læring av erfaring Dersom læring tidligere ikke har hatt noen innflytelse på miljøet, så skjer læringen saktere 3) Emosjonell Responser hos dyr innebefatter magesår hos rotter, økning av blodtrykk hos mennesker og sykdom hos aper Ulike teoretiske forklaringer Uunngåelige elektriske støt forårsaker immobilitet og at dette forhindrer læring Lengre varighet av støtene skulle forårsake større immobilitet og mer svekkelse av flukt og unngåelseslæring enn støt av kort varighet. Dette er underbygget av empiri med rotter (Crowell & Anderson, 1981; Glazer & Weiss, 1976) og mus (Anisman et al., 1978). Immobiliteten i seg selv direkte reduserer ubehaget ved det elektriske støtet.

10 Anvendelse av lært hjelpeløshet Etter at de opprinnelige lært hjelpeløshets eksperimentene ble publisert så har fenomenet blitt anvendt i forhold til ulike områder av menneskelig atferd, som for eksempel (1) depresjon (Seligman, 1975; Seligman, 1976); (2) eldre på gamlehjem (Langer & Rodin, 1976); (3) vold i heimen og forhold preget av mishandling; og (4) narkotika misbruk og avhengighet. DSM IV Major Depressive Episode A. Five (or more) of the following symptoms have been present during the same 2-week period and represent a change from previous functioning; at least one of the symptoms is either (1) depressed mood or (2) loss of interest or pleasure. Note: Do note include symptoms that are clearly due to a general medical condition, or mood-incongruent delusions or hallucinations. (1) depressed mood most of the day, nearly every day, as indicated by either subjective report (e.g., feels sad or empty) or observation made by others (e.g., appears tearful). Note: In children and adolescents, can be irritable mood. (2) markedly diminished interest or pleasure in all, or almost all, activities most of the day, nearly every day (as indicated by either subjective account or observation made by others) (3) significant weight loss when not dieting or weight gain (e.g., a change of more than 5% of body weight in a month), or decrease or increase in appetite nearly every day. Note: In children, consider failure to make expected weight gains. (4) insomnia or hypersomnia nearly every day (5) psychomotor agitation or retardation nearly every day (observable by others, not merely subjective feelings of restlessness or being slowed down) (6) fatigue or loss of energy nearly every day (7) feelings of worthlessness or excessive or inappropriate guilt (which may be delusional) nearly every day (not merely self-reproach or guilt about being sick) (8) diminished ability to think or concentrate, or indecisiveness, nearly every day (either by subjective account or as observed by others) (9) recurrent thoughts of death (not just fear of dying), recurrent suicidal ideation without a specific plan, or a suicide attempt or a specific plan for committing suicide Hjelpeløshet og Depresjon Seligman (1975) argumenterte for at forskningen på lært hjelpeløshet la grunnen for en modell for klinisk depresjon. Forskjeller mellom arter Kurering Forts B. The symptoms do not meet criteria for a Mixed Episode. C. The symptoms cause clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning. D. The symptoms are not due to the direct physiological effects of a substance (e.g., a drug of abuse, a medication) or a general medical condition (e.g., hypothyroidism). E. The symptoms are not better accounted for by Bereavement, i.e., after the loss of a loved one, the symptoms persist for longer than 2 months or are characterized by marked functional impairment, morbid preoccupation with worthlessness, suicidal ideation, psychotic symptoms, or psychomotor retardation.

11 Single Episode Major Depressive Disorder A. Presence of a single Major Depressive Episode B. The Major Depressive Episode is not better accounted for by Schizoaffective Disorder and is not superimposed on Schizophrenia, Schizophreniform Disorder, Delusional Disorder, or Psychotic Disorder Not Otherwise Specified. C. There has never been a Manic Episode, a Mixed Episode, or a Hypomanic Episode. Note: This exclusion does not apply if all the manic-like, mixed-like, or hypomanic-like episodes are substance or treatment induced or are due to the direct physiological effects of a general medical condition. Recurrent A. Presence of two or more Major Depressive Episodes. Note: To be considered separate episodes, there must be an interval of at least 2 consecutive months in which criteria are not met for a Major Depressive Episode. B. The Major Depressive Episodes are not better accounted for by Schizoaffective Disorder and are not superimposed on Schizophrenia, Schizophreniform Disorder, Delusional Disorder, or Psychotic Disorder Not Otherwise Specified. C. There has never been a Manic Episode, a Mixed Episode, or a Hypomanic Episode. Note: This exclusion does not apply if all the manic-like, mixed-like, or hypomanic-like episodes are substance or treatment induced or are due to the direct physiological effects or a general medical condition. Specify (for current or most recent episode): Severity/Psychotic/Remission Specifiers Chronic With Catatonic Features With Atypical Features With Postpartum Onset Specify Longitudinal Course Specifiers (With and Without Interepisode Recovery) With Seasonal Pattern Weiss et al. (1975) Det viser seg samtidig at NA nivået i hjernen blir redusert kort tid etter ikke-unngåelige støt, og nivået øker etter 48 timer. Dette har blitt knyttet sammen med funn som viste at Seligmans hunder ikke framviste hjelpeløshet etter 48 timer.

12 Attribusjon og forklaringsstil Abramson, Seligman og Teasdale (1979) reformulerte den lært hjelpeløshetsmodell. Nå ble social cognitive brukt framfor en atferdsmessig tilnærming. Poenget var at når mennesker som er utsatt for nonkontingens så spør man hvorfor. Ulike folk gir forskjellige attribusjoner (forklaringer). Påfølgende grader av hjelpeløshet avhenger av de attribusjoner som gjøres. Her er det snakk om tre dimensjoner: Globalitet: Er det slik at hjelpeløshet generaliseres til alle situasjoner? Kronisk: Varer hjelpelsøhet over tid er det stabilt? Internalitet: Internale attribusjoner til svikt/feil leder til lavere selvfølelse Virkemidler som ikke involverer medikamentell behandling Plasser målpersonen i en situasjon hvor å gjøre feil ikke er mulig. Jf. If helpless dogs are guided across the barrier on enough trials, they will eventually start making responses on their own. Forhindring: Immunisering Seligman and Maier (1967) Attributional Style Questionnaire (ASQ) er utarbeidet for å kartlegge folks attribusjonsstil. Folk som karakteristisk gjør globale, kroniske og inernale attribusjoner i forhold til nonkontingens er i fare for å etablere hjelpeløshet eller depresjon. For eksempel jeg er dum som en respons på dårlig utførelse på eksamen. Konklusjon Martin Seligman er ansvarlig for the Learned Helplessness theory som har hatt en markant innflytelse på psykologisk forskning i forhold til depresjon på. Seligman oppdaget hjelpeløshet ved en tilfeldighet når han studerte effektene av uunngåelige elektriske støt og unngåelseslæring hos hunder. Seligman studerte atferden hos ca.150 hunder mellom 1965 og Omtrent 100 av disse ble hjelpeløse etter at de fikk uunngåelige elektriske støt. De andre ble fullstendig normale og lærte og unngå støtene i en avoidance learning test. Det var ikke noen mellomting enten lærte de å unngå eller så mottok de passivt støtene. Videre så var det slik at 5% av de naive hundene som aldri hadde blitt eksponert for uunngåelige elektriske støt, framviste hjelpeløshet når de første gang ble eksponert for støt i en operant læringssituasjon. Kjernen i the Learned Helplessness theory er antagelsen om at alle dyr, mennesker inkludert, som blir utsatt for hendelser som er ukontrollerbare kan ha alvorlige konsekvenser i andre situasjoner (Seligman,1992). En gruppe av hunder som ble gitt 10 flukt forsøk i shuttle box før de ble gitt uungåelig støt. Når de ble testet I shuttle box etterfulgt av disse uunngåelige støtene oppførte de seg som de aldri hadde blitt utsatt for støt. Anvendelse: Gjør de første kravene til en atferd (på et kurs, utanning, test osv) slik at man lykkes før mulighetene for feil.